Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,901 to 11,950 of 16,171
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11901 | Melva Boe skrev: Our special cousin Linda Brown passed away at 3:00 am this morning. She has been a special person to so many people. Jesus welcomed her home with open arms and the words "well done, thou good and faithful servant. Et par dager senere skrev hun videre: A sad farewell to cousin Linda Brown who passed away early Friday morning. Visitation and prayer service at Hanson Runsvold FH Fargo Friday Nov 8 @ 5:00--7:00 with prayer service at 7:00. Funeral at Olivet Lutheran Church Fargo Saturday Nov 9 @ 2:00. Pray for her family and friends as they will certainly miss this special lady. | Brown, Linda (I10276)
|
| 11902 | Melvin ble innkalt til tjeneste i februar 1942. Etter endt opplæring ble han sendt til militærbasen Fort William McKinley utenfor Manila på Filippinene som radiooperatør og navigatør på rekognoseringsfly. I oktober 1943 fikk foreldrene beskjed om at flyet hans var blitt borte under et rekognoseringsoppdrag. Det var søkt etter flyet, men ikke funnet noen spor. Melvin var - missing in action - og dermed trolig død. Likevel ble han ikke erklært død før så sent som i 1946, og da kunne endelig familien arrangere en minnestund for han. | Bertheussen, Melvin Arnold (I20437)
|
| 11903 | Melvin Olaf Skrogstad, 82, Fargo, died Thursday, June 3, 2004, in his home. Mr. Skrogstad was born April 3, 1922, near Milton, N.D., where he grew up and attended school. On Oct. 19, 1947, he married Mary Stabo. They farmed for several years near Milton and Osnabrock, N.D. In 1963, they moved to Mapleton, N.D., and then to Fargo in 1965. He was a contractor in Fargo for 25 years and a veteran of World War II. He is survived by his wife; three sons, Jeff (Peggy), Burnsville, Minn., Will (Dawn) and Mike, both Minnetonka, Minn.; four daughters, Janet (Murray) Serfling, Huron, S.D., Maggie (Lyle) Heinle, Tower City, N.D., Barb (Jeff) Perreault, Alexandria, Minn., Julie (Cameron) Merkel, Harwood, N.D.; 16 grandchildren; and two great-grandchildren. Visitation: Sunday from 4 to 6 in Hanson-Runsvold Funerl Home, Fargo. Funeral: Monday at 2 in Peace Lutheran Church, Fargo. Burial: Riverside Cemetery, Fargo. | Skrogstad, Melvin Olaf (I8427)
|
| 11904 | Memorial Park Cemetery. | Skrogstad, Helen "Widness" (I8422)
|
| 11905 | Memorial Park Cemetery. | Widness, Joseph (I10300)
|
| 11906 | Menes en som jobber i tinngruve eller en som arbeider med tinn (tinn smed). | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 11907 | Mens Far dro på sløydkurs til Trondheim, løste Far inn fiolinen til Fritjof. Dette gjorde Fritjof så bitter, at han senere, 17 år gammel, tok fiolinen med seg og reiste til Amerika. De snakket aldri sammen med hverandre igjen, men han skrev brev til Mor etter at Far var død. Ugift arbeider (alder 16 år) dro fra Kristiania med skipet Angelo (agent Elster) med reisemål Iowa. Fritjof tjente penger til sin første hest ved å spille fiolin. | Sværen, Frithjof (Fritjof) "Svaren" (I239)
|
| 11908 | Mens Niels jobber for Gelertsen får han innbydelse til Julius Nicolai Jacobsens bryllup på Odals Verk 16.september 1858. Ved denne anledning skriver Jacobsen til sin forlovede Olivia Jonsdatter: "Forleden dag bad jeg Gelertsen om at Hiorth maatte faae reise til vort Bryllup, da han er min ældste Bekjent her, saa jeg antager han kommer fra, omendskjønt de har det meget travelt nu." Barn: 1. Andreas Julius. 2. Axel, f.21.januar 1860, d.10.juli 1933 Gift med Fanny Burman (1861-1916). 3. Johan Fredrik, f.15.februar 1861, d.28.desember 1929. Gift med Anna Bing (1865-1950). 4. Julius Alexander, f.1.februar 1863, d.9.april 1916 5. Gunda, f.1864, d.1935. Gift med Julius Christian Juel (1853-1930). 6. Oliver, f.1865. d.1896. 7. Hilda, f.26.februar 1865, d.12.oktober 1913. 8. Anna, f.1867, d.1953. 9. Eivind, f.1876, d.1943. | Family: Julius Nicolai Jacobsen / Olivia Jonsdatter Bredesen, "Jacobsen" (F3454)
|
| 11909 | Mens og Halfvor Ounum - Gurj Holens | Monsdatter Aunum, Ingeborg "Bonæs" (I6429)
|
| 11910 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
|
| 11911 | Mentz Christophersøn (Darre), borgermester Christopher Bjørnssøns eldre sønn og stamfar for de fleste nålevende ættelinjer, var født i Trondhjem 30.sept. 1598. I følge eldre opptegnelser ble han i juli 1611 satt i Odense latinskole, hvorfra han i 1618 deponerte til universitetet i Kjøbenhavn. I en alder av 23 år ble han i oktober 1621 konrektor ved sin fødeby, Trondhjems Katedralskole. Han er dennes skole første konrektor (medrektor), en stilling som da ble opprettet. I 1625 ble han tillike notarius capituli. Han tok magistergraden 24. mars 1627. Mag. Mentz's skoletjeneste varte bare til 1629, da han ble utnevnt til residerende kapellan ved Vor Frue Kirke i Trondhjem. Allerede 1630 ble han sogneprest til Domkirken og stiftsprost, og i dette embedet ble han til sin død i desember 1657. Stiftsprost, mag. Mentz Christophersøn Darre var en meget markant personlighet i den nordenfjeldske geistlighet i etterreformatorisk tid. ved siden av prestegjerningen utfoldet han en omfattende sosial-veldedig virksomhet, og på visse områder er han en pioner her til lands. Portrettet av han, som nå eies av Trondhjem Katedralskole, viser oss en sjelden imposant skikkelse, typisk for renessansens tidsalder som han levde i. Han var åpenbart en romslig personlighet, både som skikkelse og i sin virksomhet på det sosiale livs område. I 1651 opprettet han det såkalte LEGATUMMENTZIANUM med den etter datidens pengeforhold meget anseelige kapital, 600 rdlr. in specie. Det fortelles at han stiftet legatet i anledning av et rikt sildefiske, hvorav det tilfalt ham 600 rdlr i tiende. Legatet ble sjenket Københavns universitet. Avrentene skulle professorene han en fjerdedel for sin uleilighet med forvaltningen av pengene. Resten skulle utdeles til to studenter fra Trondhjems by ellerlen; de skulle ha 13 1/2 daler hver og kunne beholde stipendiet i tre år. Legatet ble, etter det norske universitet ble opprettet, overført til dette og kalles nå det DARRESKE LEGAT. Det bestyres av Oslo Universitet, som nå utnevner stipendiatene. Sammen med den danske lensherre i Trondhjem, Oluf Parsberg til jernet, stiftet mag. Mentz i 1635 drengehuset for DE OMLØBENDE POSEPILTER i Trondjemn. Denne stiftelse, som senere ble kalt Waisenhuset, var den første i sitt slag i vårt land. Mag. Mentz fungerte lenge frivillig som forstander forstiftelsen. I Trondhjems Waisenhus's historie har derfor mag. Mentz Christophersøn Darres navn en ærefull plass. Det kan også nevnes at han var en av de første som skjenket St. Jørgens Stiftelse i Trondhjem et legat; denne stiftelsen har til formål å hjelpe eldre, nødlidende mennesker med husvær og forpleining. Ved gavebrev av 18. juni 1644 ga mag. Mentz 1 Spand jordegods til Domkirken i Trondhjem; gavebrevet finnes i det norske Riksarkiv. Mag. Mentz's forfatterskap omfatter en avhandling i gresk språkvitenskap; i trykken foreligger dessuten tre likprekener som han holdt over kjente trønderske borgere. I manuskript etterlot han seg et Diarum, dagbok, over merkelige begivenheter m. v. som inntraff i Trondhjems stift på hans tid. Manuskskriptet som er bevart under Mentzeri Journal, er nyttet som kilde bl. a til Erlandsens biografiske verk om geistligheten i Trondhjems stift. Mag. Mentz var som nevnt økonomisk meget velsituert. Det vitner bl.a de mange veldedige donasjoner om som han ga til forskjellige formål; derepresenterte etter forholdene i tiden betydelige kapitaler. Det viser seg at han eide flere verdifulle eiendommer i Trondhjems by. En del av disse eiendommene har han som nevnt sannsynligvis fått i arv etter faren og morfaren, men det kan ikke ettervises lenger. Som sogneprest til Domkirken tillå det ham en embedsresidens like ved kirken, øverst på østsiden av den nåværende Munkegate. Det var opprinnelig en av de gamle kannikeboligene som etter reformasjonene ble henlagt til de nye geistlige embeder. Mag. Mentz synes imidlertid ikke å ha bodd her, i hvertfall i den senere tid av sitt liv. Til privatbolig hadde han da sin egen eiendom, som etter byens gamle regulering, før bybrannen i 1681, lå på det nordøstre hjørnet av Bredgaten (byens gamle hovedgate) og Vår Frue strete. Her bodde hans enke, Maren Schjelderup, i mange år inntil hun etter nevnte bybrann ved skjøte av 6. sept 1681 solgte eiendommen til ammunisjons- og proviantforvalter Anders Clausen Klingenberg. I skjøtet som ble lest på Trondhjems byting 22. september samme år, nevnes hennes øde tomt beliggende på hjørnet ved forrige Bredgate, med påstående kjeller, stenmuret hus og kakkelovner. Ved reguleringen etter bybrannen ble eiendommen liggende til nåv. Kongens gate og utgjør nå en del av matr. nr. 3, Frimurerlosjens eiendom. På sydsiden av byens nåv. torv eiet av mag. Mentz en have eller humlehave som det het i datiden; denne eiendommen omtales lenge som Hr. Mentzishave. I den vestlige del av byområdet, som ennå for en stor del besto av åkerland og eng, sees hr. Mentz å ha eiet i alt syv kornløkker (denne delen av byenheter fremdeles Løkkan rep. Hospitalsløkkene; Trondhjems Hospital bygslet bort løkkene som såkalt arvefeste). Mag. Mentz døde i sept. 1657. Danmark - Norge lå da i krig med Sverige, og Trondhjems by og len ble ved freden i Roskilde et halvt år senere avstått til Sverige. Mentz møtte , som en av representantene for geistligheten nordenfjells, på stændermøtet som holdtes i Trondhjem i mai 1657, like før krigen med Sverige ble erklært. Hans underskrift finnes derfor på erklæringen som de geistlige representantene ga fra møtet. Krigen og gjenerobringen etterpå av byen og stiftet rammet Trondhjem hardt. Her må nok årsaken søkes til at det delvis gikk økonomisk tilbake med flere av byens familier etter denne tid, forhold som synes å ha gjort seg gjeldende også i Mentz Christophersøns nærmeste familie. Mag. Mentz ble 25. aug. 1631 kirkelig trolovet , og 1632 gift med Maren Schjelderup, født i København 1610 og død i Trondhjem 1683 (begravet 11.januar s. å.). Hun var datter av biskop i Trondhjem, mag. Peder Schjelderup og 1. hustru, Anna Nielsdatter. Biskop Peder Schjelderup er stamfar for en vidt forgrenet norsk slekt Schjelderup. Av mag. Mentz' og hustru Maren Schjelderups barn kjennes 12 av navn; der er mulig at det har vært flere. Både på manns- og kvinnesiden har mag.Mentz tallrik etterslekt. Kilde: Fra Skjeldestad, A. F. Darre-ætti. | Christophersen Darre, Mentz (I8094)
|
| 11912 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5381)
|
| 11913 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21962)
|
| 11914 | Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim. Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn. Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold. Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del. I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284. Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim. Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel. L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier: Dette er visselig ikke rigtig. I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei. I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger. Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649. Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet. Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet. Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus. Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig. Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning. Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente. Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal. I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag. Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok: Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris. Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler. Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre. Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet. Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal. | Tønnesen Balchenborg, Lambert Antoni (I1914)
|
| 11915 | Merovech (latin: Meroveus eller Merovius, fransk: Mérovée) er den legendariske grunnleggeren av merovingerdynastiet til frankerkongene. Han var de saliske frankernes konge i årene etter 450. Ingen samtidige kilder fins om ham, og der er lite informasjon om ham i senere frankisk historie. Gregorius av Tours nevner ham som en mulig sønn av Clodio. Ifølge legenden ble Merovech unnfanget da Clodios kone traff på en Quinotaur, et sjømonster som kunne forandre form, mens hun svømte. Denne legenden ble fortalt av Fredegar i det 7.århundre, og kan ha vært kjent tidligere. Merovech skal ha ledet frankerne i slaget ved Chalons i 451. Merovech er far til Childerik I som etterfulgte ham. | av Franken, Merovech (I11977)
|
| 11916 | Messe De Mariage, St. Jean Baptiste De La Salle. Louis og Lisbeth ble først viet borgelig, som skikken er i Frankrike, 22.april 1950. Deretter var de Messe de Mariage, som Louis' mor Therese skrev, i kirken St. Jean Baptiste de la Salle den 27.april. Louis' søster Blanche var brudepike. | Family: Louis Christopher Gauthier / Elisabeth Marie Francoise Therese Telchilde Omon, "Gauthier" (F631)
|
| 11917 | Mester i sæbefabrik Frantz Gauer er nevnt som ugift under folketellingen i 1875. | Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
|
| 11918 | Mester Nils Simonssøn innviet kapellet i Idd omkring 1630. Den 27.mai 1632 var han atter på visitas i kirken i Halden. Han forekommer 1604 som student og 1608 som respondens ved en disputas, som professor Hans Jensen Alanus holdt ved universitetet. Deretter reiste han utenlands. I 1609 var han således i Wittenberg. I 1612 tok han magistergraden i København og ble samme år sogneprest i Køge. I 1616 ble han sogneprest i Helsingør, hvor han kun ble en kort tid, da han allerede 6.juni 1617 ble utnevnt til biskop i Oslo. Her utfylte han sin plass godt, var ivrig for ungdommens undervisning og for sedelig orden og gjorde seg så yndet i stiftet, at han i motsetning til sin formann Niels Clausen Senning ble kalt den gode bisp. I 1636 innviet han gymnasiet i Christiania og søkte å skaffe dyktige lærere hit. | Simonsen Glostrup, Niels (I7357)
|
| 11919 | Mette Marie Mogensen ble gift 2.gang med landfysikus i Aalborg Anton Fredrik Sundt. Hun var bror til Niels Mogensen, gift med Philip Ernsts avdøde kones søster Gristille Matheson. | Family: Philip Ernst Mohrsen / Mette Marie Mogensdatter, "Mohrsen" (F1488)
|
| 11920 | Mette Susannes far var prest. | Pedersdatter Surland, Mette Susanne "Nyhus" (I13090)
|
| 11921 | Michael (Hungarian: Mihály; after 960–995 or c.997) was a member of the House of Árpád, a younger son of Taksony, Grand Prince of the Hungarians. Most details of his life are uncertain. Almost all kings of Hungary after 1046 descended from him. According to the Hungarian historian, György Györffy, Michael received a ducatus or duchy from his brother, Grand Prince Géza. Slovak historians specify that he administered the Duchy of Nitra between around 971 and 997. However, neither of these theories have universally been accepted by historians. Anonymus, the unknown author of the late 12th-century Gesta Hungarorum narrates that Michael's father, Taksony took his wife from the land of the Cumans. However, the lands which were dominated by the Cumans at Anonymus's time had been controlled by the Pechenegs up until the 1050s. Accordingly, Györffy proposes that Taksony's wife was the daughter of a Pecheneg tribal leader. Other historians, including Zoltán Kordé and Gyula Kristó, say that Anonymous's report may refer either to her Khazar or to her Volga Bulgarian origin. Michael was Taksony's younger son. Györffy writes that he was still a minor when he was baptized around 972. He received baptism together with his elder brother, Géza, who succeeded their father as Grand Prince around that time. Michael was named after the Archangel Michael. According to Györffy, the frequent use of the name - Béla - by his descendants – 4 kings and 2 dukes from the House of Árpád bore this name – implies that it was Michael's original pagan name. He also writes that the - a - ending of his name excludes that it was borrowed from a Slavic language, because - a - is a feminine ending in these languages. Instead he proposes, that the name derived from the Turkic bojla title. According to Györffy, Michael was a close ally of his brother, since there is no proof that their relationship was ever tense. Therefore, Györffy continues, Géza - probably gave one of the ducatus - in the Principality of Hungary to Michael, although there is no record of these events. According to Steinhübel, Michael received the - Duchy of Nitra - around 971. His colleague, Ján Luka?ka, adds that it was Michael who broke the resistance of the native nobles in this duchy. Michael's fate is unknown; Györffy proposes that he either died before his brother (who died in 997) or renounced of his duchy in favor of Géza's son, Stephen, without resistance. On the other hand, Steinhübel writes that Michael was murdered in 995, an action for which his brother Géza was probably responsible. Luka?ka likewise says that Michael was killed, apparently, on the orders of Géza. Finally, Vladimír Segeš also says that Géza had Michael murdered, according to him between 976 and 978, but he writes that Michael was succeeded by his own son, Ladislas the Bald. The name of Michael's two sons, Vazul (Basil) and Ladislas have been preserved. According to Györffy, it is probable that Michael's wife was related to Samuel of Bulgaria, because the names of his both sons were popular among Orthodox rulers, including the members of the Cometopuli family.[18] Györffy adds that Michael married his Bulgarian wife when he came of age around 980. | av Ungarn, Michael (I3735)
|
| 11922 | Michael er en ugift logerende departementskopist. Han er født 1823 i Hemnes sogn i Nordland. | Brinchmann, Michael Christopher Bernhoft (I6239)
|
| 11923 | Michael er fortsatt ugift, og han står nevnt som forhenværende konglig Fulmægtig, som lever af sin Pension. | Brinchmann, Michael Christopher Bernhoft (I6239)
|
| 11924 | Michael Stub etterfulgte Hans Petersen Arentz som sokneprest til Statsbygda, og giftet seg også med sin forgjengers enke, Susanna Schreuder. Presten hadde i de tider avgjørende innflytelse på almuens opplysning, både i åndelig og bokelig henseende. Arentz ettermann, Michael Stub skriver herom i 1743 i innberetning til København blant annet: Indvaanerne her ere temmelig fredsommelige, faa eller ingen Processer føres mellem Bønder, ey heller ere de opsætsige imod Øvrigheden, naar man undtager, at de endnu ej har faaet ind i Hovedet med gode at ville contribuere noget til det høy fornødne Skolevæsen, hvortil dog deres Fattigdom erstørste Aarsag... Hvad deres Tilstand i det aandelige angaaer, da ere der kuns ganske faa, som jo ere boglærde. Den største Deel har og Bibler, Postiller, Psalmeboger etc. i deres Huuse. De besøge og flittig Kirken, endskiønt deres Kirkevei er besværlig baade tillands og Vands. Man maa dog i alt dette, Desværre !tilstaae, at mange er vankundige, som man idelig har arbeyde nok med. Det tørre og skadelige Opus Operatum, der er ligefrem Mennesket med fød, er haardt at udrydde, og ganske faa vide, hvad det er at tiene Gud i Aand og Sandhed. Vi sukke dagligen derover og hiertelig ønske, at der dog kunde engang udfindes tilstrekkelig middel til Skolevæsenets rette etablissement,uden hvilket vi komme ingen Vey med de vankundige især paa disse Steder, som ligge saa adspredte. | Hansen Stub, Michael (I1873)
|
| 11925 | Michael tok over gården Settem etter at moren døde på Åsgård i 1671. I skiftet etter Michael i 1697 var gården med påstående hus og sagbruk utlagt til kjøpmann Erik Mosberg i lille-Fosen, for hans krav i boet på 210 riksdaler, som - Mikkel - i 1692 hadde lånt av han. Til husene på gården var også medreknet 2 kakkelovner, som var en rik eiendel på en gård på denne tiden. Hustru Margrete Hansdatter Holm. Datter af Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander. Rimeligvis opkaldt efter Hans Holms første hustru Margrete. | Sebastiansen Withe, Michael (I1970)
|
| 11926 | Michel Asbjørnsen på Bakke var 76 år gammel da han døde. | Asbiørnsen Breum, Michel "Øje" / "Bakka" (I319)
|
| 11927 | Michel var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5.juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim. Hendis Fader war Dend Erlige fromme, Dog nu Sal: Mand Michel Adrianssøn, fordum Borger udj Bergen, Barnfød udj Trundhiem, Huis fader war Adri(an) Rochertssøn, som war Borgemester udj Trun(dhiem). | Adriansen Falkener, Michael (Michel) (I2063)
|
| 11928 | Middelskoleeksamen i 1899. | Brekke, Sara Sophie (I457)
|
| 11929 | Midlene etter Ole Svendsen ble delt mellom 3 helsøstre og halvsøsteren Sigri Narvesdatter. | Svendsen Nerløs, Ole (I24291)
|
| 11930 | Mikkel Poulsen Erlien var en yngre bror av Sigrid og Ingrid Poulsdatter, som ble gift med Annes onkler, Ole og Hans. | Family: Mikkel Paulsen Erlien, "Paulson" / Anne (Anna) Sivertsdatter Skrogstad, "Paulson" (F1365)
|
| 11931 | Mikkelengen. | Olsen, Johan (I10560)
|
| 11932 | Mikkelmess: Copuleret Jon Olsen og Eli Ellingsdatter. Jon Olsen var også skiløper, som broren Lars, da han sto brudgom til sin Eli. Jon hadde 7 søsken og Eli, hvis mor het Gollaug Jørgensdatter, hadde 9. Eli var den yngste i sin søskenflokk. Selv fikk Jon og Eli 7 barn: 1. Ole Jonsen Moe, født i 1788, ble gift med Gjertru Andersdatter fra gården Lillebudal. 2. Elling Jonsen, født 1791, som ble gift i 1827 med Gjertru Olsdatter Bruaplassen. Først var disse husmannsfolk på Moaløkken under Sørgården noen år.Der satte Elling opp ildhus og fjøs, til et par kuer og en liten saueflokk. Han brøt også opp en åkerlapp. Med vandriften til broren på Sørgården, Ole Jonsen, ble det etterhvert også verre for husmannsfolket. Dermed dro disse til Innherred. Deres 2 sønner, Jon og Ole, fulgte med. 3. Kjersti, som ble født 1793, døde 32 år gammel. 4. Gudlaug ble født 1796, og er nevnt som tjeneste pike 1825. Tvillingene (5 og 6) Erik og Marit ble født 1799. 5. Erik Jonsen ble gift med Berit Jonsdatter fra Digre i Singsås, hvor de bodde til de i 1842 flyttet til Sletne i Selbu. Daer han kalt Erik Jonsen Gullsetvelten. 6. Marit ble gift med husmann og snarefanger Jon Estensen. De bodde i Digresve i Singsås, hvor hun døde 32 år gammel i barneseng. 7. Jon Jonsen, født 1801, var ugift i 1825. Jon Olsen døde på Sørgården på Moen i Budalen i 1833. Enken Eli Ellingsdatter døde 6 år senere, i 1839. | Family: Jon (Joen) Olsen Krigsvold, "Moen" / Eli Ellingsdatter Solem, "Moen" (F708)
|
| 11933 | Mikkelsmess 1816 ble firmenningene, soldat Ole fra Sør-Moen og Gjertru fra Nordistu på Lillebudal viet i Budal kirke. Ole Jonsen Moe ble født 1786, eller 1788, på gården Sør-Moen i Budalen. Han var eldstemann av en søskenflokk på syv. Han vokste opp på farsgården, hvor han lærte å bli bonde. Faren var Jon Olsen og moren Eli Ellingsdatter. Gjertru Andersdatter var født 1796 av foreldrene Anders Larsen og Margrethe Pedersdatter, som var bønder på Nordistu. Hun var yngst av deres 2 døtre. De var 4-menninger gjennom at deres fedre var 3-menninger, Oles farmor og Gjertrus farfar var kusine og fetter og ved at deres mødre igjen, Marit og Gjertru, trolig var søstre. På Sør-Moen ble følgende barn blitt født: 1. Eli, født 1816. Hun giftet seg Olsok 1837 med Nils Pedersen Øien, og de fikk åtte barn sammen. De var husmannsfolk på Bjerkåsøyen, som de tok over med feste og svarsel: Tre dager engrydding i Håvolla og en uke i slåtten. Rett til kvist og forkrøblede trær, et par kuer og et halvt dussin sauer som kunne følge med gårdens kreaturer til seters. De fleste deres 8 barn dro langt avsted når de flyttet ut. Eli ble alene tilslutt. Noen almisser var det til jul og påske, ellers var det når noen av barna en sjelden gang vendte hjem. En lørdag i mai 1885 møtte husmannsenken Eli på Fattigkommisjonsmøte på Enodden med jordverten Peder Pedersen Bjerkenås, som påtok seg forsørgelsen av Eli for hennes livstid. Hun måtte love at oppføre seg pent og lydig som et andet hustyende. Eli døde en høstdag i 1906, 89 år gammel, på Bjerkenås. Som et minne etter henne står Eli-huset i nordkant av gårdshuset i Bjerkenås. 2. Jon Olsen ble 1818. Han fulgte med foreldrene til Selbu. Senere flyttet han til Stjørdalen. 3. Margrethe, født 1820, ble gift med tremenningen Ole Sivertsen Storbekken, Krigsvoll. De står nevnt som husløse fattigfolk, inderster, stadig på flyttefot. 4. Gudlaug, født 1823. Hun ble gift først med Peder Larsen Dahl, som hun fikk 7 barn med. De er nevnt som husmannsfolk på Dahl under Nord-Enlid. Peder døde 1865, og Gudlaug giftet seg deretter med Ole Arntsen. De fikk et barn. Gudlaug døde før 1890. 5. Anders Olsen ble født 1826. Han ble gift med Marit Larsdatter Enmoen. Anders var Overjeger (sersjantgrad) i Holtålske Kompani, og tok senere eksamen på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble nummer 8 av de 21 som besto eksamen i april 1850, med hovedkarakter 194. Marit hadde 2 uekte barn fra før giftemålet med Anders. De 2 fikk også flere barn sammen. Sammen med Marit var han bonde på Enmoen, men de satt ikke som husbondfolk der lenge. I 1865 blir gården skjøtet bort, men de drev enda gården en stund til den nye husbond hadde satt bo. Begge disse ble riktig gamle, Anders ble 82 år, mens Marit ble 89 år. 6. Kjersti, født 1829. Hun fulgte med foreldrene til Selbu, og deretter til Strinda. 7. Ola Olsen, født 1831, fulgte også med foreldrene slik som sin ovennevnte søster. Han var gift og hadde følgende barn: Gusta Jensine, gift med Johan Loholt, Anna, gift Ophaug, Gustav. 8. Lars Olsen, født 1834. Som ovenfor. 9. Peder Olsen Moe, født 1837, også som ovenfor. Peder døde på hospitalet i Kongensgate i Trondheim. Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter står oppførte som brukere av Sletne 1838-1843. Her ble deres datter Karen født. 10. Karen, født 9.mai 1840. Gift med sjøfarende Fredrik Christian Lorentzen. | Family: Ole Jonsen Sørmoen, "Moe" / Gjertrud (Giertru) Andersdatter Lillebudal, "Moe" (F305)
|
| 11934 | Mills and Mills Memorial Park. | Svaren, Harold (I16696)
|
| 11935 | Milton Lutheran Church. | Family: Howard O. Skrogstad / Mabel Flom, "Skrogstad" (F3672)
|
| 11936 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 11937 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 11938 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 11939 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
| 11940 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Brinchmann, Ragnhild "Brinchmann-Hansen" (I393)
|
| 11941 | Mine kjære børn! Sandt at sige, har jeg idag ingenlunde tid til aat skrive brev, da jeg desværre ikke har fåt fra mig den kjedsommelige årsberetning, men da ingen at dagene i den nu påbegyndte uge – takket være de velsignede 2-3 bryllupper, sandsynligvis vil vise sig bedre skikket og da udeblivelse af mit ugebrev kunde befrugtes at blive misforstået, vil jeg alligevel berette eder, både at jeg suo tempore har fåt Chrs brev af 6te og Hannas af 9de, og at alt her er i vanlig tilstand, hos R. & L. f.ex. alt vel. Dette sidste kan jeg jo aldrig med rette sige om mig selv, der aldrig er frisk, men jeg er nu bleven så vant til at lide dels af bronkit og dels af svindelhed, at jeg får vænne mig til at betragte denne tilstand som vanlig for mit vedkommende. Hos Christopher og Erika var jo gudskelov alt vel uden indskrænkning, ja skal jeg slutte noget af den omstendighed, at han atter så snart har seet sig istand til at skrive brev, så må jeg jo tro, at det står ganske extra godt til i Frstad. Hannas brev var jo også forsåvidt godt, som det meldte, at Knuds ialfald var bleven rekonvalescent, og at alt andet var vel. Fra eller om Ludvigs indeholdtes der intet andet end lovtaler om liden Alexanders mageløse fremskridt; om Hennys forkjølelse og Ludvigs egen tilstand stod derimod denne gang intet, uagtet i, begge familier, ellers i regelen er så snille i hvert af eders resp. breve at medtage ialfald en kort bulletin- hver også om den anden familie; en beretning om Ludvig selv vilde navnlig denne gang vært mig så meget kjærkomnere, som svigerinde Annas beskrivelse af hans udseende ikke huede mig – og det så meget mindre, som han, da jeg selv sidst var sammen med ham, forekom også mig at have et vist om ikke sygeligt, så dog mindre kraftigt udseende. Jeg skulde derfor inderlig ønske, at du, Ludvig, hvis du føler dig uvel, snarest konsulerer og lystrer lægen, navnlig hvis denne er af den mening, at overanstrengelse i arbejde bærer nogen skyld. Til Chr.: Det fornøjer mig, at mit geburtsdagstelegram til Hiorths den 1ste blev gjort til gjenstand for en toast ved middagen; hils Hiorts, store og små (ja der er jo i grunden kun 1 liden, og selv han er ikke liden, altså kunde dette - og små - gjerne være sparet) tak for den hyldest. Hvis fotografigruppen er blevet heldigt, vil ikke da du Chr. med refusjon af dens kostende sende mig et exemplar, jeg har sådan lyst til at kunne ved et billede fuldstændiggjøre minderne af de uforglemmelige dage der i mai. Nu blir det altså for sent at skrive til Coudrio i Norge, men når jeg blir kvit min årsberetning, skal han ikke være sikker (dvs. securus) for en epistel til Acron. Erika kommer sig også på piano, ser jeg; bravo! Beklageligt nok ser jeg, at i ikke har fåt det tilstrekkelige vinterforråd af saltet sop; forhåbentlig vil dog dette uheld ikke medføre nogen sultefodring. Gratuler Erika med kåben, for hvilken jo Hanna har en andel i æren. Til Hanna og andre, som vil læse det; foruden min tak for din, som sagt, nokså tilfredsstillende beretning om Knud, sender jeg dig en do for din & Andersens prompte og i alle dele vellykkede udførelse at min skekommisjon; de (skeerne) er nu, forsynede med et visitkort, i sikker forvaring hos Ragnhild, der i længere tid har været optagen af meddelaktighed i alskens ståk på Blåsenborg; hun skaffer grønne tepper til portièrer (skolens) hun skaffer flag (Olafs og Assis), hun binder kranse og krans (dekorations- og brude-), hun farer som en vind gjennem gaderne, sent og tidlig, i solskin og i uvejr, for at ordne snart dit og snart dat, hun skriver episkalaurier til alle 3 bryllupperne, - ja hvad gjør ikke hun? mens jeg indskrænker mig til at bede dig og Andersen sende mig 2 skeer; men så har hun heller ikke årsberetning at skrive om en døende. Monogrammerne var jo allerkjæreste uagtet de led af den almindelige fordel, ikke at være overvættes tydbare, Gratulerer barna med fuglen, uagtet det nok kunde være morsomt at vide om det er en kanari- eller ankvam anden slags fugl. Håber, at Ludvigs nu er vel installerede i en bolig, med hvis tilbyttelse de vil finde sig i alle dele vel tilfredse. Her formelig hersker et frygteligt vejr med sneslud og storm (af middels styrke) – ja det ser dårligt ud med bryllupsvejr til imorgen. Igår havde jeg først visit f Leth senior, med hvem jeg havde en interessant samtale om Grips forhold som lehn til erkebispen i Nidaros, da jeg fik besøg af Anna Br. & Louise Rønneberg, der var kommen herop for at interviewe moderen, og så flyttede Leth og jeg hele Grip ind i spisestuen, hvor vi ved et glas vin fik anledning til at beundre svigerindes veltalenhed. Da jeg idag kom bort til Louise på min vanlige formiddagsvisit, traf jeg der på N. Leth, der var kommen som gesandt fra Justine for at formå Louise til ved deres vielse at spille Mendelsohns bryllupsmarsch på orglet. Louise var vaturligvis ræd for både at støde organisten og for ikke at kunne klare pedalen, men hørtes og syntes forøvrigt blidelig smigren ved den rørende appel til hendes mesterskab udi nævnte musikstykke. Nej, nu får jeg veritablement slutte; adjø da allesammen og værer kjærligst hilsede fra R. & L. og eders trofaste fader A.Brinchmann Hils alle Hiorths! | Brinchmann, Louise "Bjørset" (I394)
|
| 11942 | Minnelunden | Hansen, Ranveig "Lødøen" (I2684)
|
| 11943 | Minneord i VG 21.oktober 2018, av Roar Hagen: Minneord om Joachim Rønneberg: Helt mot sin vilje. Joachim Rønneberg er død, 99 år gammel. En av de aller siste heltene fra kampen mot nazismen er ikke lenger blant oss. Vi har gruet oss, men denne dagen måtte jo komme. Hans liv skulle for alltid bli preget av overfallet på Norge 9 april 1940. Hans generasjon ungdom ble utfordret av hendelser som må ha vært sjokkerende sterke. Norge var okkupert, og hver og en måtte foreta sine egne valg. For de fleste må det ha virket håpløst å ta kampen opp mot verdens mest moderne militærmakt, men ikke for alle. Vi som vokste opp på Sunnmøre i etterkrigstiden visste tidlig hvem Joachim Rønneberg var. I alle fall stemmen. Fra studio til NRK Møre og Romsdal lød den konsise og fullstendig usentimentale, men samtidig varme, stemmen til Joachim Rønneberg ut i de tusen stuer. Jeg vil nesten si at denne stemmen var med å prege vår oppfatning av hva radio skulle være, og hva som høvde seg. For meg er stemmen til Rønneberg noe alle radiostemmer blir målt mot. Hans bakgrunn var Rønneberg-slekta i Ålesund. Navnet Rønneberg stammer egentlig fra Røyneberg i Sola. Det ble sagt at da Cristoffer Rønneberg kom til Sunnmøre og giftet seg inn på slutten av syttenhundretallet, var han blakk som en kirkerotte, men døde som Sunnmøres rikeste mann. Familien spilte en sentral rolle i selve fremveksten av byen Ålesund som skulle komme til å bli så dominerende i fiskeeksport og handel. Selve ikonet, jugendhuset kalt Rønneberg-villaen, gikk dessverre tapt da fremskrittet, historieløsheten og brutalismen sprengte Rønneberghaugen og Fuglefjellet i lufta på syttitallet for å erstatte det med et funksjonalistisk rådhus. I likhet med så mange andre byer sprengte de styrende den gangen en del av sin historie i lufta. Før krigen reiste byungdommen fra Ålesund med rutebåt til Standal i helgene for deretter å bære skiutstyret til fots til Ålesund Skiklubbs hytte, Standalhytta. Den eksisterer den dag i dag. I hjertet av Sunnmørsalpene, like under Kolåstinden, lærte de seg å mestre naturen under alle forhold. Så skaffet Joachim Rønneberg seg også etter hvert egen hytte i området, og vi unge ble klar over at midt iblant oss vandret en lys levende krigshelt som så ut som storebroren til Clint Eastwood. Vi hadde alle veldig respekt for ham. Den alpine erfaringen må ha vært av største betydning under prøvelsene i den norske fjellheimen. Rønneberg kunne helt sikkert valgt forretninger og relativ trygghet heller enn å sette over havet for å melde seg til tjeneste i kampen mot den totalitære dumheten kalt nazismen. Denne ideologien fikk aldri noe fotfeste av betydning på Sunnmøre, og vi kan undres hvorfor. Personlig tror jeg forklaringen er at denne totalitære galskapen overhodet ikke passer inn i sunnmøringens tankesett, som er typisk individualistisk, haugiansk og ganske så klasseløst. Nazisme blir for dumt rett og slett. Det ikoniske fotografiet av nazipresten i Hjørundfjord kyrkje sier alt. Presten snakker til den ene tilhøreren. Når det iblant fremsettes påstander om at Norge er skyldig i deportasjonen av jødene, føler jeg meg ikke truffet. Politiet i Ålesund var så fremmede for nazismen at de måtte utskiftes med ufaglærte utenfra. Det er på denne bakgrunn ikke tilfeldig at Ålesund fikk en så sentral plass i den illegale overfarten til Skottland og Shetland som organiserte transport av nordmenn over havet. Dette er grundig og godt dokumentert av den andre store sunnmøringen i norsk motstandskamp, Ragnar Ulstein. Både Rønneberg og Ulstein har lagt ned et imponerende arbeid for å holde krigshistorien levende. Ikke som heltedyrkelse, men som humanistisk opplysning og bevisstgjøring om hva friheten betyr, og hva den koster. Jeg traff Rønneberg noen ganger. Det var umulig ikke å bli grepet av hans integritet og sindige beretning om krigen. Han virket oppriktig glad for at det ikke gikk liv under den spektakulære sabotasjeaksjonen på Rjukan, som han ledet bare 23 år gammel. For oss i Verdens Gang, motstandsbevegelsens egen avis, står navnet hans skrevet med gullskrift. Det gjør han også i norsk historie. Hans innsats bidrar til at vår krigshistorie står seg. Jeg var i 2010 så heldig å få være med Joachim Rønneberg og en liten eksklusiv gruppe krigshelter til Windsor, hvor de skulle møte dronning Elizabeth II og delta på et seminar med norske og britiske historikere. På en militær airfield nord for London skulle de norske matches av samme antall britiske helter, med like mange medaljer. Jeg spurte en av dem hvordan han ble pilot: Jeg var navigatør. Piloten ble skutt bak spakene. Jeg fjernet den døde kroppen og tok spakene selv. Slik ble jeg en pilot. Rønneberg lyttet uanfektet til historien. Han kjente seg formodentlig igjen i hvordan skjebnen grep inn i livene til hans generasjon unge menn på det mest dramatiske vis. Hans innsats i de senere tiår er nesten like viktig som innsatsen under krigen. Utallige unge mennesker har fått høre om hva friheten koster, betydningen av et sterkt forsvar og hva som står på spill. Han fremhevet ikke seg selv som helt, snarere tvert imot. Må Joachim Rønneberg aldri bli glemt. | Rønneberg, Joachim Holmboe (I7330)
|
| 11944 | Minnesmerke over Hagbart Brinchmann er reist ved Vanndamman i Kristiansund. Vanndamman er en samling av flere vanndammer som ligger i Kristiansund. Tidligere ble de brukt som vannforsyning, men i dag er området brukt som turområde i de høyest beliggende områdene på Kirkelandet. Kristiansund fikk store problemer med vannforsyningen da byen vokste sterkt på 1800-tallet. Brann- og veiinspektør Peder Rosentræder planla og oppførte en dam som lå like ovenfor Roligheten. Fra denne dammen førte en vannledning i uthulte trestokker ned til en vannpost nær den senere Øverparken. Men demningen brast, og vannet fosset ned Langveien. De som fikk skikk på byens vannforsyning var først ingeniør Hagbart Brinchmann og senere stadsingeniør Carl G. Bäckstrøm. Rundt de dengang så nakne knausene på Vardefjellet ble det anlagt et sinnrikt - takrenneanlegg - for å samle vann. Anlegget ble tatt ut av drift i 1908 og omgjort til friområde, Kringsjå, med renneanleggene som spaserveier. Her kan du se de 3 store dammene. Svanedammen er den eldste av dammene i det gamle vannverksystemet. Den brukes i dag som tilholdssted for fugler av mange arter. | Brinchmann, Hagbart (I489)
|
| 11945 | Minnesmerket over eidsvollmannen Richard Floer er reist på graven hans på nedre kirkegård ved Røros kirke. Herredsstyret på Røros vedtok 24.januar 1914 å reise et minnesmerke over Richard Floer, og minnesmerket ble avduket under jubileumsfeiringen 17,mai 1914. Lærer Anders Rasmussen Prytz holdt avdukingstalen, og formann i 17.mai-komiteenHenrik Grønn overleverte minnesstenen til Røros kommune. Richards sønnesønn, Henrich Christian Floer (1852-1922) takket på vegne av familien. Inskripsjonen er som følger: Eidsvoldmanden Richard Floer født paa Kvikne 11/4 1767 død paa Røros 28/8 1822. Reist 17de mai 1914 av Røros indvaanere. På Kvikne er det også reist et minnesmerke for å hedre Richard Floer. 1 1924 ble det reist ved fødestedet Grøntvedt, men i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014 ble minnessteinen flyttet til avkjøringen ved riksvei 3 ved gangbroen til Vollan. | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 11946 | Minnestund for Merlin Skrogstad torsdag 28.mars 2019 hos Dighton Funeral Home, Owasso, Oklahoma. Begravet ved Duncan Municipal Cemetery. OBITUARY: Merlin - Jim - H. Skrogstad FEBRUARY 17, 1943 – MARCH 24, 2019. Merlin H. - Jim - Skrogstad, 76, died on Sunday, March 24, 2019 in Owasso, Oklahoma after a courageous battle with several serious illnesses. Jim was born February 17, 1943, in Grafton, North Dakota, the son of Howard and Mabel (Flom) Skrogstad. Jim (known as Mernie when he was up North) was devoted to family and from a young age worked alongside his family on their farm, near Milton, ND. He had fond memories and loved to tell stories of his boyhood on the farm. In 1964, Jim was inducted to the U.S. Army and in 1966 was transferred to the Ft. Sill Army Base in Oklahoma. While living in Oklahoma he met and married Jone Elizabeth Lee [Duke] and was blessed with two bonus children, Rosemarie and Sandra. They were married for 49 years at Jone’s passing in 2015. In addition to working for the Civil Service until retirement, Jim was part owner of The Grill Restaurant in Duncan, Oklahoma. He had many hobbies throughout the years which included repairing televisions and also CB and Ham radios, skeet shooting, photography and screen printing clothing. During his retirement years, he owned a used car dealership that put to use all the cars he would buy at auction and repair. He finally realized his dream to become a pilot of small airplanes and also rebuilt several of those that he sold. His last project was restoring two antique tractors. Jim is survived by his daughters, Rosemarie [Lee] Dyke (Dan) of Tulsa, OK and Sandra (Lee) Warner (Randy) of Moore, OK; sister Melva (Skrogstad) Boe (Ellerd); grandchildren Randilyn Warner Walker (Leander), Ryan Dyke (Kristina) and Alan Dyke (Alissa); great grandchildren Ella Grace Walker, Crystal Durocher, Devin Durocher, Aaron Dyke and Raegan Dyke; and many nieces and nephews. He is preceded in death by his wife, Jone Elizabeth Skrogstad (Duke) and his sisters Eunice Duden (Skrogstad) and Sharon Sprague (Skrogstad). Services are at Dighton-Moore Funeral Service, 116 North Main St., Owasso, Oklahoma. A private interment will be held at Duncan Municipal Cemetery in Duncan, Oklahoma. In lieu of flowers, memorial donations can be made in his name to Seasons Hospice, 6532 E. 71st Street, Ste 101, Tulsa, OK 74133 or Porta Caeli Hospice House, 2440 N. Harvard, Tulsa, OK 74115. Honorary Pallbearers: Randy Warner, Dan Dyke, Brian Duden, Ross Boe, Leander Walker, Ryan Dyke, Alan Dyke, Christi Brose, Jeremy Sprague, Lisa Arneson and Brenda Bachman. Kilde: https://www.dignitymemorial.com/obituaries/edmond-ok/merlin-skrogstad-8226614 | Skrogstad, Merlin Harold (I10216)
|
| 11947 | Minst 3 barn. | Family: Hans Poulsen Resen / Anna Mortensdatter Lund, "Resen" (F3353)
|
| 11948 | Minst 3 døtre. | Family: Jon Sværen / Bjørg Lovise Taraldsen, "Sværen" (F6567)
|
| 11949 | Minst 4 barn. | Family: Johannes Aas / Asbjørg Ragnhilda Brandsegg, "Aas" (F5417)
|
| 11950 | Minst en Tausan er inngiftet i Godtzen-familien, nemlig Mette Madsdatter Tausan 1625-1671 gift 1646 med sogneprest i Skjold, Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen, dvs. deres datter Christine 1647-1666 ble gift 1664 med magistrat og prost i Stavanger, Jens Søfrensen Godtzen 1637-1713. 2 barn før hun døde ung. | Family: Søfren Hegelund Frantzen Brunsteen / Mette Madsdatter Tausan, "Brunsteen" (F5491)
|