Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,901 to 12,950 of 16,171
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12901 | Oleander Memorial Gardens. | Bassøe, Erling "Bassoe" (I1014)
|
| 12902 | Oleander Memorial Gardens. | Clare, Marion Violet "Bassoe" (I15295)
|
| 12903 | Oles datter? Dom: Invoc. begravet Marit Olsdatter Krigsvold 12 år gammel. | Erichsen Krigsvold, Ole "Moen" (I1471)
|
| 12904 | Oles enke Birthe Bastiansdatter giftet seg på nytt den 12.juni 1746 med Dragon Hans Pedersen fra Røyken. De fikk barna: 1. Karen Hansdatter, dpt. 15.mars 1747. 2. Ole Hansen, dpt. 10.mai 1753. 3. Ingeborg Hansdatter, dpt. 6.mai 1757, begr. mai 1757. | Family: Hans Pedersen / Berthe Bastiansdatter, "Ildjernet" (F4528)
|
| 12905 | Oles far Arne, hadde tatt over gården etter sin far igjen det året Ole ble født. Folketallet i 1701 er 5 husfolk. I listen over skoskatten i 1711 er Ole Haugen enkemann med 4 barn. Krigsskatt 1712: 2/3 riksdaler. Dagskatt 1713: 72 skilling. Armfeldtsoldatene tok godt for seg da de kom innom Nordistu høsten 1718. På vårtinget i mars året etter la Ole fram tapstallene: 2 tønner bygg - 4 riksdaler 2 ort 8 lass høy - 4 riksdaler 3 voksne kyr - 10 riksdaler 2 ort 2 1/2 våg kjøtt - 1 riksdaler 2 ort matvarer - 1 riksdaler 2 ort. Skadetaksten kom på 22 riksdaler. Husdyr på gården i 1723: 2 hester, 6+3 kyr og ungdyr, og 6 sauer. Samme året er utsæden: 2 1/2 tønne bygg og 20 lass høy. Om gården står det i matrikkelen dette året: Skoug til huusfornødenhed. Sætter og boemarch nogenledes i hiemrøst. Flom qvern 6 skill. Er lætvunden ligger udj Baglje er styggen mislig til korn, behielper sig med mose og Lyng - Riis til qvægets foring. Tiende 1723: 3/4 tønne bygg, 24 skålpund ost. I penger 1 riksdaler 2 ort 6 skilling. | Arensen Haugen, Olle (I13145)
|
| 12906 | Oles far, Christopher Nielsen, var født i byen Tøndern i Schleswig. Han ble toller og fogd på Nordmøre. Christopher Nielsen, Kong. Mayts: Fouget ofver Foesen Len. Oles mor var Karen Olsdatter. | Christophersen Tønder, Ole (I8727)
|
| 12907 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18633)
|
| 12908 | Oline Johnsen, 15 Aar, ble konfirmert 17.april 1831 til karakteren Meget godt. Vaksinert av brigadelegen 24.februar 1819. | Olsdatter Johnsen, Oline "Cudrio" (I499)
|
| 12909 | Olivia Hoff er nevnt i et brev fra Erika i 1955. Hun feiret sin 88-årsdag 2.mars dette året. Svigerdatter Erika skrev i februar 1956 at - farmor - falt ut av senga natt til 4.juledag. Hun holdt senga til nyttårsaften. Hun hadde da nokså vondt i benet, så sønnen Haakon tok med et transportabelt røntgenapparat fra sykehuset, og fikk konstatert at hun hadde brukket lårhalsen. Da ble hun kjørt til Rikshospitalet. Men hvordan hun hadde kunnet ligge en uke uten å vise mer tegn til smerte enn hun gjorde, sån som vi hufset med hende når hun ble stelt, er en gåte, skrev Erika. | Hoff, Olivia Jensine "Reitan" (I437)
|
| 12910 | Olle Bergh står for koppskatten i 1645. Denne forteller noe om de voksne på gården, som hver får punge ut med 8 skilling: Olle Bergh og Hans Høstrue, Effuind ibm, Giertrud ibm, Ragnhild ibm. Gården er vurdert som fullgård. I 1650 er gården kommet i kongens eie. Kvegskatten 1657, Olle Berrig: 2 1/2 daler 1 ort 9 skilling. Da er det nevnt 31 hester, kyr og ungdyr på gården, samt 17 sauer og svin. I 1664 er det 2 husfolk og 1 tjener på gården. Leidang 1/2 riksdaler, halvbygg 3 tønner. Småtiende 1 1/2 ort. Arbeidspenge 1 ort. Fór 1/2 quern 6 skilling. I 1665 er det registrering av manntallet på Berg: Opsiddere: Oluff Lendsmand, 56 år. Bruksskyld 1 spann 1/2 øre. Erick, 56 år, samme. Sønn: Haldor Olsen, 19 år. I manntallet 1666 i Dalernes provsti, under Størens Præstegield i Soknedalens sokn, finner vi gården Berg nevnt blant - fulde gaarder - 2 spann 1 øre. Her sitter - opsidderne - Oluff og Erick, begge 57 år gamle, med 1 spann 1/2 øre hver i bruksskyld. Deres sønner nevnes som: Ole Olsen, 11 år, Elling Olsen, 8 år, Hjens Ericksen, 11 år, Bersuend Ericksen, 8 år, Arn Ericksen, 4 år. Lensmann Ole Berrig (overtok etter nabo Jens på Nedre Berg) var formann i nemnda som reviderte matrikkelen for bygda 1667. Han ga en slik konklusjon: Disze forschreffne Gaarder og Iorder, ere aff Osz wnderbeseiglede Effter COMM. Beseet och Befaren, och saaledes for Rett Befunden, som forbemelter, efftersom Gaardene J forrige Thider for dyre Lagt, erre de nu formedels Befunden Ringe Wilchor ey Beder eragtet det Bekiende wj med WoriszWndertrøgte Zignetter. Matrikkel: 1667. Berrig, Rytteraadsæde, Olle til Kongen 1 spand. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Brændefang. | Haldorsen Berg, Olle "Berrig" (I2468)
|
| 12911 | Olle ble født i 1693 som sønn av nyrydningsmann og brukeren av gården Bjerkenås i Budalen, Peder Erichsen Birchenaas. Det var først Erich, Olles eldre bror, som overtok som leilending på Bjerkenås etter faren, men etterhvert ble det Olle som overtok. I Olles tid ble rådmann Hornemann bygselrådig etter Morten Wiumbs død i 1724. Olle Pedersen Birchenaas ble ingen gammel mann. Han gikk bort før 1754, for han er ikke nevnt som gravlagt på den nye kirkegården på Enodden. | Pedersen Bjerkenaas, Olle (Ole) "Birkaasen" (I1641)
|
| 12912 | Olle Ellefsen hadde bygselen for Lillebudal fra 1720-årene og fram til sin død en gang før 1740. Han betaler, som en av de få i bygda, krigsskatt på 48 skilling i 1720. I 1723 er Lillebudal vurdert middelmådig lettvunden og uviss til korn. Er marchejord og såer for forets skyld. Utsæd 1/2 tønne bygg. Høeavling 24 læs. Det er hest, 7 kuer, 5 sauer og 5 geiter på gården. Etter Olles død, overtok søsteren Gjertru gården Lillebudal sammen med sin mann, Anders Larssen. | Ellefsen Lillebudal, Olle (I2364)
|
| 12913 | Olle og Gerd Hägglöf tok til seg Erna Lorentzens lille jente Gunvor en stund (1944). | Family: Olle Georg Hägglöf / Gerd Eide, "Hägglöf" (F365)
|
| 12914 | Olle Pedersen og Else Birchenaas fikk flere barn sammen: Peder Olsen Birchenaas, født i 1715, ble gift 2 ganger. Siste gang med Sirri Olsdatter. De var bønder på Bjerkenås. Ingebrigt, født i 1717, ble den første klokker i Budalen. Han hadde næringsvett, og som eldre var han så godt situeret at han lånte ut penning. Han døde i 1799. | Family: Olle (Ole) Pedersen Bjerkenaas, "Birkaasen" / Else, "Bjerkenaas" (F875)
|
| 12915 | Olle Pedersen, som hadde bygselen p? Lillebudal i 1701. | Pedersen Lillebudal, Olle (I2455)
|
| 12916 | Oloug Olsdatter Solberg var 37 år ved sin død. | Olsdatter Berg, Olaug (Oloug) "Solberg" (I1549)
|
| 12917 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17302)
|
| 12918 | Oluf Ellingss. Berig og Maritte Jensd. Gynnild. | Family: Ole (Oluf) Ellingsen Berg / Marit Jensdatter Gynnild, "Berg" (F886)
|
| 12919 | Oluf er nevnt med bosted på Kopsland i skattelistene for årene før og etter 1600. I 1593-1594 betalte Oluf bygningsskatt til Akershus slott med 39 skilling, som var skatten for halvgården Kopsland. Biskop- og Olufsskatt med 2 skinn og saltskatt til Langesund saltverk med 12 skilling. I 1631 betaler Oluf skatten både for Kopsland og Kåli. Ved skiftet etter faren til Åse, Tor Torgeirsen Enggrav, i 1635, arvet Åse 1 tønne skyld i Kopsland. Familien bodde en stund på Kopsland, før de returnerte og Oluf overtok farsgården Kåli i 1620-årene. Sønnen Ingebrikt overtok på Kopsland etter faren. | Nilsen Kåli, Oluf "Kopsland" (I18362)
|
| 12920 | Oluf er notert i 1499, da han blir ilagt en bot på 30 lodd sølv for drapet på futen Lasse Skjold. Det ble da opplyst at Oluf Amundson Holter hadde vært med på oppstanden mot futen Lasse Skjold helt fra begynnelsen. | Amundsen Holter, Oluf (I15624)
|
| 12921 | Oluf flyttet fra Soknedal. | Olsen Dragset, Oluf (I13125)
|
| 12922 | Oluf fratrådte sitt embede som fogd før 1633, og i 1665 bodde han 74 år gammel på Lurø gård. Kilde: Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.91. | Jensen Mechlenborg, Oluf (I11445)
|
| 12923 | Oluf Haagensen fikk skjøte på Nordre Avelsgård av William Wessel 20.mars 1737. Leidang 1746 var 2 ort 20 skilling. Sønnen Haagen ble neste bruker. | Haagensen Leerfald, Oluf "Avelsgaard" (I19749)
|
| 12924 | Oluf Lauritsen Holck (født omkr. 1541, død 26. november 1606) var lagmann i Fredrikstad fra 1600 til 1606. Holck var sønn av borgermester i Tønsberg ca.1547–1555, Laurits Olufsen Holck (ca.1510–1587), og Anne Pakke. En bror av Oluf Lauritsen var lagmann i Tønsberg, Jørgen Lauritsen. Søsteren Randi Lauritsdatter var gift med borgermester i Tønsberg, senere lagmann på Agdesiden 1599–1604, Niels Lauritsen. Niels og Randi hadde 2 sønner, Ivar Nielsen og Laurits Nielsen som etterfulgte hverandre som borgermestre i Tønsberg. Laurits Holcks datter Maren Lauritsdatter ble gift med Jon Kristensen, borgermester i Tønsberg, død 1601. Oluf Holck var født ca.1541 og døde 26.november 1606. Han var gift med Ingeborg Haraldsdatter. Hun hadde en bror som het Hans Haraldsen. Hans Haraldsen var rådmann i Fredrikstad. Han nevnes i 1609 og 1611. I 1611 nevnes han i en arvesak der han opptrer "paa hans Søstriis wegner". Ordet er rettet fra "høstruffuis". Denne saken angikk Oluf Holcks arvinger. Det er mest rimelig at det i dette tilfelle bare er tale om Ingeborg Haraldsdatter, ett av mulige flere søsken, siden hun var Holcks enke. Saken begynte ved Oslo lagting i 1609. Morten Skjelderup på vegne av konene til Peder Skjelderup (predikant i København) og Daniels Jørgensen (prest i Hjelmeland) og Truls Pedersen på vegne av sin kone Marit Iversdatter stevnet borgermester i Tønsberg Jon Holck for retten, Jon Holck på sin egen og rådmann Truls Pedersen i Tønsberg og Peder Vermundsen, prest i Sande på deres koners vegne, for noen testamentgaver de skulle være tilfalt i Oluf Holcks testamente. Gavene hadde Oluf Holcks enke Ingeborg Haraldsdatter – som var blitt gift med lagmann Jens Nilsen "hoess sig Indehollendis". Ingeborg Haraldsdatter ble altså som enke gift med neste lagmann, Jens Nilsen. Sønn og søsken (?): Jon Holck, borgermester i Tønsberg. To arvinger nevnt i 1611 i tillegg til Jon Holck. Disse er kanskje Oluf Holcks søstre. Karin Lauritsdatter g.m. Truls Pedersen, rådmann i Tønsberg. Ragnhild Lauritsdatter g.m. Peder Vermundsen, sokneprest til Sande. Randi Lauritsdatter (1540–1597) var gift med lagmann i Agder Nils Lauritsen. I 1609 ble det på lagtinget behandlet en sak om bygsel av "Hallerød" som Oluf Holck bygslet, men som Jon Holck hadde overtatt på skifte. Det var Peder Vermundsen som stevnet saken inn for retten, men den ble utsatt. At det var nært slektsskap mellom disse personene, fremgår også av at Truls Pedersen og Peder Vermundsen stevnet Otte Bilde for gjeld i 1609. Kilder: Norske Rigs-Registranter, bd. III, s.607. Diplom Bispestolen 2.10. 1599, nevnt i Langes embetskalender i Riksarkivet. Han var i retten og dømte i oktober, se Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.143. Konens navn og barnene fremgår av sak om testamentsdisposisjoner i Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s.134, 1609. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.146. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.68, nevnt 1609. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.146. Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s.133f. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.145. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.97. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.96. | Lauritsen Holck, Oluf (I2561)
|
| 12925 | Oluf Mathinus Olsenc, født 5.april 1861 i Hemnes, Helgeland. Opholdssted Bodø. Assuranceagent. 5.februar 1900 i St.Johs.. Kilde: Den norske store landsloge med Trondhjems provincialloge : portrætter med biografiske Oplysninger, av Anders Aannerud, 1915. | Olsen, Oluf Marthinus (I20813)
|
| 12926 | Oluf Nielson Åhs greide å rømme fra tjenesten i svenske oberst Anders Munks kompani før overfarten over Østersjøen senhøstes 1658, og kom hjem til Aasen og tok over som bruker av farsgården. Han var bruker enda i 1690, men falt nok fra ikke så lenge etter dette. Hustruen Anne Olsdatter giftet seg igjen med Endre Olsen Gullvåg etter at Ole døde. Med Ole hadde hun sønnen Ole Olsen, født 1663, som overtok farsgården da stefaren Endre døde i 1709. | Nielsen Aasen, Ole (Oluf) "Åhs" (I1656)
|
| 12927 | Oluf Pedersen? Gift med Ingrid Lauritsdatter? Flyttet til Tømt på Brandbu? | Lauritsen Melby, Oluf (Olluff) (I9450)
|
| 12928 | Oluf Pederson Polsnesse 59 år. | Pedersen Polsnesse, Oluf (I20852)
|
| 12929 | Oluf Thorstensen Nøttestad, den største bondegodseieren i Stange, var i 1591 delegert til kongehyldningen sammen med lensmannen Hans Hoberg og Michel Finnsen på Sålerud. Oluf og ovennevnte Michel er medutstedere av en vidisse datert Hamar 18.februar 1602. Fra 1612 er brukerne nevnt i skattelistene, og inntil 1624 nevnes Oluf som odelsbonde på Nøttestad. Han skatter av følgende gods: Nøttestad 3 skippund, Hestehagen (Nordsveen) 2 huder, Gunnerud 1 hud, Sande i Løten 1/2 skippund, Fjetrebekken 1 hud, Kvernstø i Vik 2 huder, Noss i Snertingdalen 2 huder, Nordby i Trysil 1 hud, Rud 1 hud, Trundgård i Åsnes 1/2 skippund og Østby i Stange 1/4 skippund. I 1624 er det siste gangen Oluf nevnes, og fra 1625 er det sønnen Torsten som har overtatt farsgården. | Thorstensen Nøttestad, Oluf (I19969)
|
| 12930 | Oluf, eller Ole, overtok Øvre Berg da hans foreldre brøt opp og flyttet til Borstu på Rogstad i Støren først på 1700-tallet. På Øvre Berg var det i 1701 5 husfolk og 1 tjener. I 1712 betaler Olle Berg 1 riksdaler 3 ort 77 skilling i krigsskatt. Dagskatten året etter var 1 ort. Armfeldtsoldatene tok godt for seg på Øvre Berg da de kom i 1718. Skadetaksten i 1719 kom opp i 39 riksdaler 1 ort registrert slik: 1 skiut (merr) 6 riksdaler1 ort, Slede, reip og greie 1 riksdaler, 6 tønner bygg 15 riksdaler, 2 1/2 vog kjøtt 2 riksdaler 2 ort, 3 kyr 10 riksdaler 2 ort, 4 lass høy 2 riksdaler, Matskap 1 riksdaler, 1 feld 1 riksdaler. I 1723 var det 3 hester, 10 kuer og 5 ungdyr, samt 10 sauer på gården. Samme året var avlingen: 3 tønner bygg, 3 tønner blandkorn og 50 lass høy. I matrikkelen står det: No 343 Dragongard. Noget lidt Skoug til huus for nødenhed. Sætter udj fieldet til Renneboe, qvern 6 skilling. Maadelig tungvunden, ligger udj Sollje. Er Kornviss. Nogenledes til Engs. Skyld: 1 spand 12 mkl. Ole Ellingsen Berg møtte opp i skifte etter moren Ragnhild i Støren i 1732. Han kom i stedet for faren Elling som ikke kunne møte p.g.a. formedest alderdom og medfølgende skrøbeligheder. Skoleskatten i 1741 var for Øvre Berg på 8 skilling. | Ellingsen Berg, Ole (Oluf) (I1690)
|
| 12931 | Oluff og Marte hadde 2 sønner i 1665 som var soldater, Ole 24 år og Lars 21 år. | Family: Oluff Andersen Hegge / Marte Larsdatter, "Hegge" (F4043)
|
| 12932 | Olve studerte informasjon og samfunnskontakt, og organisasjon og ledelse. Han var leder i Studentenes Landsforbund 1998-2000- Studentenes Landsforbund, forkortet StL, er Norges største studentorganisasjon og representerer 100 000 studenter ved 30 høgere utdanningsinstitusjoner. StL er partipolitisk uavhengig og ivaretar og fremmer studentenes økonomiske, faglige, kulturelle, sosiale og demokratiske interesser. StL ble stiftet i mai 1996 gjennom en sammenslåing av Høgskolestudentenes Landsforbund (HSL), Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS) og Landslaget for Norges Sykepleierstudenter (LNS). Fra 1. juli 1999 ble Landslaget for Norges Lærerstudenter (LNL) og Barnevern-, Sosionom-, og Vernepleierstudentene en del av StL. Høgskolestudentorganisasjonene var nå samlet til én sterk organisasjon. | Møller, Olve Klevmo (I59)
|
| 12933 | Om Agdenes festning: Agdenes festning er et tidligere festningsanlegg ved utløpet av Trondheimsfjorden til sikring av innløpet til Trondheim. Opprinnelig ble det kalt Agdenes befestninger, og senere Gruppe Agdenes. Festningen var opprinnelig underlagt Festnings- og bergartilleriet og bestod innledningsvis av de tre fortene Hysnes og Brettingen på fjordens østside, samt Hambåra på vestsiden. Første byggetrinn foregikk fra 1896 til 1900, altså under den store norske rustningsperioden før unionsoppløsningen. Første bestykning kom på plass allerede i 1897. Så tidlig som 1814 ble det anlagt et batteri ved Agdenes, men området har vært av stor militærstrategisk betydning også lenge før dette. For eksempel skal Håkon 4. Håkonsson, som var konge på 1200-tallet, ha anlagt et virke på Agdeneset. Da det nye Kystartilleriet ble opprettet i 1899, inngikk Agdenes befestninger som 1 av 5 bataljoner der. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble festningen et særlig sentralt anlegg, og fikk blant annet underlagt seg De stjør- og verdalske befestninger da disse sto ferdig 1910 og 1911. I likhet med øvrige operative kystfestninger var Agdenes nøytralitetsvakt 1914–1918. Som følge av en reorganisering av Kystartilleriet i 1937 endret anlegget navn fra Agdenes befestninger til Agdenes festning. I 1939 ble festningen påny satt opp som nøytralitetsvakt. Etablissementet var i 1940 bare satt opp med ca.1/4 av full krigsstyrke. Tyske sjøstridskrefter forserte festningen natten 8.–9.april. Hysnes fort angrep en tysk jager og skjøt senere ned angripende fly, men festningen som sådan ble erobret etter kortvarig kamp noen timer senere. Okkupasjonsmakten overtok alle fortene i festningen og bygde dem ut. Tilbake på norske hender ble festningsanleggene kraftig utbygd og modernisert i flere omganger: i siste halvdel av 1960-årene, i 1970-årene, i 1980-årene samt stedvis betydelig ombygget 1992–1994. Etter en lang tid med oppbygging ble det en relativt brå slutt for anleggene som operative kystbefestninger. Sørviknes ble utrangert i 1997 og våpensystemet der demontert, mens Hysnes og Brettingen ble nedlagt som fort i 1998. I 2003 ble Brettingen utrangert. Kråkvåg fort, som hadde ligget i såkalt møllpose fra 2001, ble, sammen med de andre moderne kystfestningene, vedtatt endelig utfaset i 2006. | Eide, Johan Finn (I604)
|
| 12934 | Om begravelsen til Berit Marie Reitan: Tid og sted for seremonien 6.oktober 2020 10:30 Greverud kirke. Like kjært som blomster er en gave til Grendehuset Vellet, Oppegård. Begravet på gravstedet til sine foreldre og bror på Kolbotn. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 12935 | Om bildet skriver Alexander: Dette Aar har jeg at takke for at jeg endnu har et synligt Billede af Marenjohanne: vistnok havde hun i Christiania som ung Pige ladet seg daguerrotypere; men, hvad enten det nu var hendes eller Daguerrotypistens Skyld, Billedet var og er temmelig mislykket. I 1858 blev hun igjen daguerrotyperet paa een Plade med mig og Smaapigerne, og dette Billede af hende er det bedste, som nu haves... | Family: Alexander Brinchmann / Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann" (F38)
|
| 12936 | Om Buåsen står det i Bygdeboka for Sparbu og Ogndal at Buåsen opprinnelig var en husmannsplass, visstnok anlagt omkring 1785, i den sørlige utkant av Oppemvaldet, ved grensen mot Valstad og Holtan. Om navnet kommer av verbet - bu - eller om det hadde stått eller sto ei høybu eller fiskebu her da plassen ble anlagt er ikke godt å si. Plassen blir av og til kalt Storbuåsen, og det tyder på at det er et hus som har skapt navnet. På Oppemvaldet var det 3 husmannsplasser i 1801, alle oppført under nordre gården. Den første husmannen på Buåsen, eller Storbuåsen, var Søren Rasmussen, født 1760. Hans kone het Kassi Andersdatter, født i 1754 og døde i 1818. Begges fødested er ukjent. Under folketellingen i 1801 er ekteparet Søren og Kassi, begge i sitt første ekteskap, nevnt med barna Rasmus, Karie og Ragnil. I 1819 giftet enkemann Søren seg igjen med Karen Olsdatter Landstad. Uoverensstemmelser mellom Søren og oppsitteren Roald Oppem - i henseende til de mellem dem gjensidige pligter - havnet i forlikskommisjonen den 2.februar 1821. Der godtok Søren å betale 6 speciedaler årlig i avgift for plassen, og dertil 12 arbeidsdager - mod at nyde i dagløn for hver dag i slotaanden 12 skilling og for de øvrige arbeidsdage 8 skilling og iøvrigt arbeide hos gårdmannen frem for nogen anden, for dagpænge efter gangbar pris. Et eksempel på stavnsbånd. Søren og Karen flyttet etter hvert til en husmannsplass under Barkald. | Rasmussen Oppem, Søren "Barkhaldsplass" (I14041)
|
| 12937 | Om Carl Johan Edvard Hellström skrives det: Han var musikk-, og på de senere dager bankdirektør. Han var sønn til en gjestgiver i Bondbyn. Denne vakre og staselige mann eide sjeldne og uvanlige selskapsgaver: musikerte, skrev vers og tilfeldighetsdramatikk og spilte alltid førsteelsker på den tidens ofte forekommende selskapsspetakkel. Han minnet om Gösta Berling i væremåte og i sine fakter: elsket av kvinnene, begavet, nytningslysten, somme tider glad og somme tider melankolsk. I egenskap av klokker burde han holdt seg mer til presteskapet, men han foretrakk de rike bergsmennene og borgerne med deres - förödande storkalas. Han spilte fiolin bedre enn piano og orgel. I samspill med Ervalls andrefiolin og Stackerndarens klarinett - flödade valser och polketter - av hans egen opprinnelse fram på gjestebudene. Hellström lot iblant de andre ta seg av dansemusikken, og ga seg hen i dansen, alltid først bedt opp i - damenes dans. Men, dette dionysiske liv var dyrt, og han skaffet seg etterhvert gjeld i byen og i landsförsamlingen, og han hadde dessuten familie og forsørge. Dermed ble hans affärsställning undergrävd. Hans intensive oppfinnerevne, og de beundrende kompanjongenes ukritiske anbefalinger, skaffet han merkelig nok stilling som direktør i Örebro länshypotekforening. Det måtte gå galt, og Hellström lot sine venner kausjonere for ulike lånetransaksjoner for å dekke gjelden. Dessuten lykkes det for den nye direktøren å lette en smule på kirkekassen. I 1865 ble det konkurs, og auksjon ble holdt på Hellströms eiendom, Heleneberg ved Lindesberg. Fengsel truet, men han unnslapp såvidt fordi han var så kjent. Han levde ennå videre noen år, til en kraftig lungebetennelse tok livet av han i 53 års alder. | Hellström, Carl Johan Edvard (I178)
|
| 12938 | Om Conrad Nicolay Schwach (1793-1860), en venn av soknepresten i Arendal: Conrad Schwach er kanskje mest kjent for sin usedvanlig åpenhjertige selvbiografi Erindringer af mit Liv 1790-1830. Erindringene er en av svært få kjente førstehåndsskildringer av livet i Norge før, under og etter 1814. Conrad Schwach var et vidunderbarn som tidlig lærte å lese og skrive både norsk og latin. Han tilhørte det siste kullet av norske elever som måtte reise til København for å avlegge eksamen artium. Han oppnådde å bli beste student i 1812. Schwach begynte å studere medisin. På grunn av morens død måtte han forlate København. Han oppgav medisinstudiet og skiftet over til jusstudiet ved det nyopprettede norske universitetet. Schwach opparbeidet seg aldri noen sterk interesse for jussen. En rik onkel støttet Schwach økonomisk slik at han kunne boltre seg i hovedstadens fornøyelsesliv. Han ble aktiv i Kristianias teater- og musikkliv. Det var på denne tiden han utgav noen dikt som ble stemplet som utuktige og i strid med bluferdighetslovene. Han klarte å unngå straffeforfølgelse, tok juridisk embetseksamen i 1818 og begynte å arbeide på et advokatkontor i Kristiania. Gjennom sitt private og offentlige virke skildret Schwach mennesker fra alle samfunnslag, men det er særlig borgerskapet som blir avkledd. Mange blir stemplet som ubegavete, forfyllede, illeluktende og latterlige. Både kvinner og menn blir skildret for deres tilbøyeligheter til erotiske utskeielser og drikkfeldighet. I Schwachs verden er fyll, hor, festing og fråtseri en del av den daglige orden i Norge. Hvis en legger til grunn at Schwachs beskrivelser er representativ for tilstanden i Norge, vil en lettere forstå hvorfor religiøs vekkelse og moralsk opprustning fikk så sterk gjennomslag senere i århundret. Schwach foretrakk å leve i - Usædelighed - i Kristiania framfor å gifte seg. Han var ofte i pengeknipe ettersom han festet, drakk og forførte fruentimmer. Da han endelig valgte å gifte seg, flyttet han til Arendal for å bli sakfører. Det var for utrygt å forbli i Kristiania. Schwach mente at Arendal hadde en en hæslig Kirke. Han bedømte sognepresten, Johan Ernst Gunnerus Krog, som en ubegavet predikant og yderst svag i Pennen. Men, skriver Schwach, han hadde et godt hode. Han stod høyt i kurs hos allmuen som måtte ta til takke med maadelige Prekener. En dag ble Krog irettesatt av biskop Munch. Krog bruste da opp og skrev et slett og høyst upassende svar. Han viste det til Schwach som øyeblikkelig innså at et slikt brev ville skape store problemer for Krog. Schwach avfattet et alvorlig og skarpt tilsvar som ikke ville føre til ubehageligheter for Krog. Dette gledet Krog og etter dette rådførte han seg ofte med Schwach. Schwach skriver dessuten at han heretter ofret 3 Daler til kirken hver jul og pinse. Schwach og Krog ble gode venner, ikke minst takket være at presten også var en venn av bordet og selskapslivets gleder. Kilder: Conrad N. Schwach. Erindringer af mit liv, 1790-1830. Ka forlag 2008. Redigert av Arild Stubhaug og Kamilla Aslaksen. Arild Stubhaug: Schwach og Arendal, i Sånn var det, Arendal historielag, årbok nr. 10, 2004. Norsk biografisk leksikon. | Krog, Johan Ernst Gunnerus (I11620)
|
| 12939 | Om dette er rette Hedevig Høyem, så utvandret hun til Amerika med dampskipet Hero, med reisemål Minneapolis i Minnesota. Billetten står at er betalt i Amerika. Hun står registrert som 40 år gammel ugift arbeiderske med bosted i Trondheim. | Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
|
| 12940 | Om dette er rette Rolf fra folketellingen i 1910: Rolf er registrert født i Vikna 20.september 1909. Foreldre var handelsmann, gårdbruker og fisker Gustav og hustru Petrine Horseng. | Horseng, Rolf Normann "Middelbo" (I7623)
|
| 12941 | Om dette er rette Sverre Ingmar Hansen. I adressebøkene står han nevnt som Hansen, Sv. I. | Hansen, Sverre Ingmar (I450)
|
| 12942 | Om Disen: Gårdsnavnet er sammensatt av dis (gudinne) og vin. Gården nevnes allerede i middelalderen. Ifølge biskop Eysteins jordebok eide Oslo Bispestol i 1396 hele 9 hæfsældebol i gården. Også i de eldste jordebøker far 1550-årene føres Disen opp som tilhørende Bispestolen, likeså i 1599. I 1617 sies gården å være tillagt Lagstolen i Oslo, skylden var 2 skippund tunge. Ved kongelig skjøte 14.november 1668 ble Disen kjøpt av Ole og Paul Torstenssønner Arneberg, som solgte gården igjen til assessor Anders Simonssøn ved skjøte 11.januar 1669. Ved makeskifte 1.februar 1689 overdro Anders Simonssøn 1/2 skippund i Disen til oppsitteren Hans Halvorsen Disen mot 1 fjerding i Voksen og 1 ort i Stubberud. Skiftet må visstnok senere være omgjort. Gården tilfalt etter Anders Simonssøns død i 1696 svigersønnen, toller i Drammen Henrik Lachmann, som døde i 1707. Enken etter Henrik Lachmann, og Anders Simonssøns datter, Dorothea Andersdatter beholdt parten til sin død i 1740. Henrik og Dorotheas datter, Inger Catharina Lachmann (enke etter toller i Drammen Amund Solberg) solgte sin morsarv, bl.a. 1/4 av Disen, ved skjøte 13.mars 1748 til sin bror lagmann Andreas Lachmann, som selv hadde arvet halvparten av gården. Han ervervet også siste 1/4 av Disen av søstersønnen, justisråd Paul Lachmann Vogt, ved skjøte 17.mai 1748, og eide dermed hele Disen. | Halvorsen Diesen, Hans (I24778)
|
| 12943 | Om Emil Kristian står det at han er ugift fyrbøter, som er innvilget permisjon i 1 år. Bostedsadressen hans var Trondheim, og oppgitt årsak for å emigrere var bedre fortjeneste. Han reiste med Bergensfjord med destinasjon New York. | Hugaas, Emil Kristian (I5763)
|
| 12944 | Om forfatterskapet: Bøker: Gogo. En berättelse om ett lyckligt barn i naturen, med tegninger av Einar Forseth. Utgitt 1940. Gogo i storskogen, med tegninger av Einar Forseth. Utgitt 1941. Barnen på Skansen, med tegninger av G. Brusewitz. Utgitt 1943. | Grahn-Möller, Fredrik (I22293)
|
| 12945 | Om gårdsdriften på Snilstveit får vi vite at gården fødde 2 hester, 24 storfe og 20 smålog, og at de høstet 21 tønner havre. I fortegnelsene over fadderne til Peter og Sara's barn, kan vi få et inntrykk av den posisjonen de hadde i Kvinnherad. Foruten medlemmer av Saras familie og Peters familie (hans mor i 1668, søster Berithe samme år, søster Anne i 1671, og omegnens geistlige (presten Abraham Jørgensen fra Tysnes, sokneprest Rasmus Pedersen fra Strandebarm) og medlemmer av disses familie, finner vi i 1666 kirkepatronen, baron Ludvig Rosenkrantz på Rosendal, fogd over Søndfjordlen Jørgen Pedersen i 1670, fru Karen Mowat, Elisabeth Galtung, dronningens forvalter over Halsnøy kloster og Hardanger, Johan Frimann, byskriveren i Bergen, Thomas Christensen, samt baron Rosenkrantz' fullmektig Michel Pedersen. | Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
|
| 12946 | Om hans første år som prest kan det siteres hva Peter Henrichsen Arentz selv skrev i Kvinnherad eldste bevarte kirkebok. Den var opprinnelig hans egen eiendom, og han innleder den da også med inskripsjonen: Hic liber meus est / qvi rapit fur est / si liliget christum / non rapit ostum / si qvis furetur / In tubus linguis pendetur / Petia dedit Petris Petio sic nomiePetrus / Petrus Hendricij meæ... 1661 den 14 martii blev jeg ordineret i Bergens Domkirke til det hæderlige prekeembede, nemlig at være den hederlige Mand hr Ottis (Otto Jonassen) medtjener til Askevold, hvilket jeg med Guds naade forrettet i 3 aar og 13 uker. Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard. | Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
|
| 12947 | Om hans Liv og Levnet se Dr. Ludvig Daae's skrift Om Mag. Gert Henrikssøn Miltzow - Sognepræst til Voss, Chria. 1885 (Særtryk af Historisk Tidsskrift, 2 rk., 5. bd.). Mag. Gerhard Henrichsen Milzov, f. 1629, 16 Febr., succederede sin Fader som Sognepræst til Woss 1666, da han havde væred Faderens Capellan i 8 Aar, blev Provst 1669, døde 1688. Gift 1668, 17 Junii med Susanna Schielderup. Jeg veed ey om de har havd flere end 2 Børn (Giessing nævner Margrete og Jens Milzov). | Hendriksen Miltzow, Gerdt (Gert / Gerhard) (I15349)
|
| 12948 | Om Holmen i Aker: Svigerfaren, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt i Holmen. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund. Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Treubler. Treubler fikk også kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen. Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler. Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake. Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd. Ved skjøte 17.oktober 1749 overdro Even halvparten av gården til sin eldste sønn Hans. Den andre halvparten beholdt Even selv til sin død i 1756, og enken Marte Hansdatter satt så med denne halvparten inntil hun døde i 1766. I 1756 var det 6 hester, 25-30 kuer, småfe, 2 husmannsplasser og 2 små kvernbruk på Holmen. Hans Evensen døde allerede i 1761, og i skiftet 6.mars det året ble hans halvpart i gården delt mellom hans enke Karen Jonsdatter (1 1/3 lispund), sønnen Even (8 2/3 lispund) og døtrene Marte (gift med Preben von Ahnen) og Karen (gift med bakermester i Kristiania Fredrik Schultz) som hver fikk 5 lispund. Ved skiftet etter enken Marte Hansdatter (Hans Evensens mor) 20.juni 1766 ble Hans Evensens 3 barn eiere av hennes halvpart i gården, sønnen Even fikk 10 lispund, døtrene fikk hver seg 5 lispund. Det ble til slutt sønnen Even Hansen som ved skjøte 21.mai 1781 endelig ble eier av hele gården. | Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
|
| 12949 | Om Ildjernet: Ildjernet er en øy i Oslofjorden med en slik form at den kan sammenliknes med et ildjern/ildstål. Etter enevoldmaktens innførelse i 1660 ble kanslerembedet opphevet og prostigodset tatt i besittelse av kronen, som solgte det til en trelasthandler i Kristiania, rådmann Niels Toller. Det var deretter i hans families eie, generalene Hausmann og Titzler og madame Cicignon, inntil det solgtes til de boende bøndene på stedet. I manntallet i 1665 nevnes Ildjernet som - en Øe, som intet dyrkes - den hadde heller ingen skyld eller matrikkelnummer. I matrikkelen i 1723 nevnes den ikke. Jordbruket på Ildjernet har hatt mindre betydning. Av større betydning var fiskeriene og handelsvirksomheten. Det var i sin tid gjestgiverier, også kalt øltapperier, med dagsreisers mellomrom på Nesodden. Blant dem var Ildjernet. Allerede Haakon 5. ga disse rett til å selge hjemmebrygget øl, og ganske visst også hjemmebrent eller innført brennevin. Byprivilegium av 1662 forbød dem å brenne brennevin for salg. Med den forandrede brennevinslovgivning i 1845 forsvant gjestgiveriene. Det oppsto senere delvis i deres sted ølutsalg. Det kalles i tollrullene delvis for Ladested, hvor hollenderne tok inn sitt trelast. Handelen med trelast ble frigitt i 1443. Da fikk hollenderne privilegium på fritt å handle med og kjøpe inn trelast direkte fra bøndene i Norge. Den største utførsel fra Nesodden gikk over ladestedene Grisebo og Ildjernet. I 1662 fikk byborgerne enerett til handel med trelast med utlendinger. I 1668 fikk disse også enerett til å foredle trelasten ved sagbruk. Disse privilegiene vakte sterk misnøye og bøndene søkte mange steder å hevde sine rettigheter. Det fortelles om bøter for - dulgt - utførsel av trelast fra blant annet Ildjernet. I begynnelsen av 1700-årene bodde Gabrielsbrødrene Adam og Ole der og drev handelsvirksomhet. Ole må ha vært handelsmann på Ildjernet allerede 1688. Han blir i 1704 stevnet av rådmann Jens Nilsen på Bragernes for 12 tønner norsk salt som han - Ole Illjernet - hadde mottatt fra han for omtrent 16 år siden. Saltet var bestemt for en kjøpmann fra Rostock, men da skipet ikke kom, og Ole ikke hadde hørt mer fra Jens Nilsen, var salttønnene blitt stående. Av skiftene fremgår det at det var vanlig at handelsmannen på Ildjernet opptrådte som kreditor. I 1723 fikk de en skarp irettesettelse for ulovelig tømmerhandel med danske skuter, som hadde brakt korn til Kristiania. Sønnen til Adam, Mathias (som en tid kalte seg Berner) og hans enke drev forretningen videre, i hvert fall til 1778. | Gabrielsen Villingstad, Adam "Ildjernet" / "Berent" (I10902)
|
| 12950 | Om Ingeleiv skriver mor Klara at alt er bra: ..lille Annymarry er nu her.. hun er saa snild naar hun er hos os, hun er stor og tyk som et lite fjeld.. | Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
|