Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,951 to 14,000 of 16,171

#	Notes	Linked to
13951	Sankt Guntram var konge av Burgund fra 561 til 592. Han var den tredje eldste sønnen (nest eldste overlevende) av Klotar 1 og Ingunda. Da hans far døde (561) ble han konge av en fjerdedel av kongedømmet til frankerne og gjorde Orléans til sin hovedstad. Han hadde noe av den broderlige kjærligheten som hans brødre manglet og den ledende krønikeskriveren i perioden, Gregorius av Tours, kalte ham ofte den gode kong Guntram, slik han ordlegger seg her, hvor Gregorius diskuterer skjebnen til Guntrams 3 ekteskap: Den gode kong Guntram tok seg først konkubinen Veneranda, en slave som tilhørte en av hans folk, som han fikk sønnen Gundobad med. Senere giftet han seg med Marcatrude, datter til Magnar, og sendte sin sønn Gundobad til Orléans. Men etter at hun fikk en sønn, ble Marcatrude sjalu og sørget for at Gundobad døde. Hun sendte gift, sier de, og forgiftet hans drikke. Da han døde, mistet hun sin sønn gjennom Guds dom og hun hadde påført seg kongens hat, ble avvist av ham og døde ikke lenge etterpå. Etter henne tok han Austerchild, også kalt Bobilla. Han fikk 2 sønner med henne, der den eldste ble kalt Klotar og den yngste het Clodomer. Som det impliseres ovenfor, hadde Guntram en periode med utskeielser. Han angret til slutt dypt sine synder i sitt tidligere liv og brukte sine siste år i å gjøre bot for dem, både for seg selv og for sin nasjon. Han fastet, ba, gråt og tilbød seg til Gud. Gjennom balansen av sitt blomstrende styre forsøkte han å styre gjennom kristne prinsipper. Ifølge Gregorius var han de undertryktes beskytter, pleiet de syke og kjærlig far for sine undersåtter. Han var rundhåndet med sin formue, særlig i tider preget av pest og hungersnød. Han utøvet lovene strengt og rettferdig uten å ta hensyn til rang, men var alltid klar til å tilgi brudd mot ham selv, inkludert 2 attentatsforsøk. Guntram bygget og utvidet mange kirker og klostre. Gregorius av Tours forteller om mange mirakler som kongen utførte, noen av dem skal han selv ha bevitnet. Hans eldre bror Charibert 1 døde i 567 og hans områder (kongedømmet Paris) ble delt mellom de gjenlevende brødrene: Guntram, Sigibert 1 og Chilperik 1. De delte hans rike og gikk i starten med på å ha Paris i felleseie. Chariberts enke, Teodechild, forslo giftemål med Guntram som den eldste gjenværende broren, selv om et konsil holdt i Paris så nylig som 557 forbød slike tradisjoner som incestiøse. Guntram bestemte seg for å huse henne mer sikkert, men uvillig, i et nonnekloster i Arles. Han ble involvert i en borgerkrig med sin bror Sigibert 1 av Austrasia i 573, og i 575 ba han om hjelp fra deres bror Chilperik 1 av Soissons. Han reverterte sin lojalitet senere på grunn av Chilperiks karakter, dersom vi kan legge til grunn Gregorius sin fordømmelse, og Chilperik trakk seg tilbake. Han forble deretter en alliert av Sigibert og hans kone og sønner til han døde. Da Sigibert ble myrdet senere det året (575), invaderte Chilperik kongedømmet, men Guntram sendte sin general Mummolus (alltid Guntrams hovedvåpen, for han var den største generalen i Gallia på den tiden) for å fjerne ham, og Mummolus beseiret Chilperiks general Desiderius, og styrkene til Neustria trakk seg tilbake fra Austrasia. Klotar og Clodomer, hans 2 gjenværende barn, døde i 577 av dysenteri og han adopterte Childebert 2, hans nevø og Sigiberts sønn, som sin sønn og arving. Guntram reddet hans kongedømme 2 år tidligere. Men Childebert var ikke alltid lojal mot sin onkel. I 581 tok Chilperik mange av Guntrams byer og i 583 allierte han seg med Childebert og angrep Guntram. Denne gangen sluttet Guntram fred med Chilperik, noe som fikk Childebert til å trekke seg tilbake. Han hevnet seg på Childeberts illojalitet ved å invadere hans land og erobre Tours og Poitiers i 584, men han måtte dra tilbake for å delta i dåpen til Klotar 2, hans andre nevø, som nå styrte Neustria. Den skulle ha funnet sted på sankt Martins festdag i Orleans, 4.juli, men den skjedde ikke og Guntram vendte seg for å invadere Septimania. Det ble snart sluttet fred. En Gundowald hevdet i 584 eller 585 å være den uekte sønnen til Klotar 1 og proklamerte seg selv konge, og tok noen større byer i det sørlige Gallia, som Poitiers og Toulouse som tilhørte Guntram. Guntram marsjerte mot ham. Han kalte ham ingenting mer enn en møllers sønn ved navn Ballomer. Gundowald flyktet til Comminges og Guntrams hær satte ned dit for å beleire festningen. De kunne ikke ta den, men trengte heller ikke ta den. Gundowalds tilhengere overgav ham og han ble henrettet. Fredegund forsøkte å drepe ham i 587, men mislyktes. Han fortsatte, 28.november, til Trier for å inngå en avtale med Childebert, Brunhilda, hans svigerinne, Sigiberts kone, viss alliert han alltid hadde vært, Clodosind, Childeberts søster, Faileuba, Childeberts dronning, Magnerik, biskop av Trier og Agerik, biskop av Verdun. Denne ble kalt for Andelot-avtalen og den varte til Guntram døde. Han rykket en siste gang frem mot Septimania i 589, men forgjeves. Han kjempet mot barbarerne som herjet kongedømmet og slo ned et opprør ledet av sin niese, Basina ved nonneklosteret i Poitevin med hjelp av mange av hans biskoper (590). Han døde i Chalon-sur-Saône i 592, og hans kongedømme gikk videre til hans adopterte sønn Childebert 2. Han ble gravlagt i kirken til Sankt Marcellus som han grunnla i Chalon. Nesten umiddelbart ble Guntram utropt til helgen av sine undersåtter og hans festdag blir feiret av den katolske kirke 28.mars. Hugenottene, som spredte hans aske i det 16.århundre, lot bare hans hodeskalle bli liggende urørt i deres raseri. Den blir nå oppbevart der i en sølveske.	av Burgund, Guntram (I12027)
13952	Sankt Olai Kirke. Peders dåp er på begynnelsen av året 1751, under Opslag 168, trolig Dom. 3tia p. Epiphanias (= 3.søndag etter Kristi Åpenbarelse), hvis det øverst på siden står Søndagen derefter, for på siden foran står det tydelig Dom. 2 p. Epiphanias. Prestens anmerking, 13 Uger fortillig, kan være prestens måte å påpeke at Mette kom for tidlig i barselseng ift vielsen.	Madsen Lyche, Peder (I15672)
13953	Sara Maria Brochmann var først gift med Eilert Eilertsen på Lambertseter, som døde i 1827.	Family: Carl Carlsen Schøyen / Sara Marie Brochmann, "Ellertsen"/"Schøyen" (F3463)
13954	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1349)
13955	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6837)
13956	Saugene	Jonsen Taasen, Jon (I7594)
13957	Saugene	Jonsen Taasen, Jon (I7594)
13958	Saugene	Jonsen Taasen, Johan Jørgen (I7595)
13959	Saugene	Jonsen Taasen, Johan Jørgen (I7595)
13960	Saugene.	Jonsen Taasen, Jon (I7591)
13961	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24684)
13962	Schlanstedt (i Harz-fjellene), Tyskland	Arentsehe, Peter (I8304)
13963	Schrøder begravet i Nykirchen i det syndre hiørne i kaarset.	Hansen Schreuder, Otto (I1871)
13964	Schweder eide denne tomta fra 1792, og fikk den utvidet. Fra 1799 eies denne tomta av Tollef Flotten.	Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
13965	Se artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift 1979, J Kobro: Norges Læger 1800-1908 1. Bind Kristiania 1908. ..Fredrik Hoffmann, følgendes søn, er f i Norderhov 27 desember 1827, cand med decbr 1857, praktiserte de følgende aar dels i Molde, dels i Aalesund, intil han 24 oktober 1863 blev utnævnt til distriktslæge i Steigen. Allerede i 1865 tok han afsked fra det embede og nedsatte sig i Aalesund, hvor han var by og sygehuslæge, og hvor han døde 10 mai 1887 af tuberculosis plum. Hans enke Karen Marie Bøe d. i Kristiania 14 april 1908, 70 aar gammel. 3 børn alle døde af tuberkolose. Ålesund ansetter Doktor Fredrik Christian Steenbuch Hoffmann (sønn av Fredrik Hoffmann), f.27.desember 1827 i Norderhov. Han ble cand.med. i desember 1857, praktiserte de følgende år dels i Molde, dels i Ålesund, inntil han 24.oktober 1863 ble utnevnt til distriktslege i Steigen. Allerede i 1865 tok han avsked fra det embede og bosatte seg i Ålesund, hvor han ble tilsatt som by- og sykehuslege. Her praktiserte han til han døde 10.mai 1887 av tuberkolose. Hans enke Karen - Marie - Bøe døde i Kristiania 14.april 1908, 70 år gammel. De hadde 3 barn som alle døde av tuberkolose. En fjerde sønn levde opp og ble også lege, og dertil praktiserende noen år i Ålesund: Jacob Ludvig Hoffmann f.8.februar 1795, cand.med. i 1820, ble distriktslege på Sunnmøre med bolig i Ålesund i 1825 forflyttet til Ringerike og Hallingdals distrikt og i 1837 til distriktslege i ved Reknes hospital i Molde. I 1863 tok han avskjed, og 7.februar 1869 døde han i København. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del1.html	Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
13966	Se opp! for ønske- repriser i Oppegård Kavalkaden Se opp for Oppegårdrevyen! Høstens oppsetting er en jubileumsrevy etter de første revysprell på scenen i Grendehuset for 20 år siden. av Ole Endresen Vi har holdt ut hele tiden, sier Bjørn Berentsen, en av initiativtakerne for 20 år siden og revysjef gjennom mange oppsettinger. Sammen med flere andre har han vært med på hver eneste revy. Fordi det er en jubileumsrevy, er det også en revykavalkade med høydepunkter fra samtlige revyer. Problemet har vært å plukke ut det beste, for her er det mye å ta av, skyter Torbjørn Kjærnsmo inn. Han er årets revysjef, som forrige gang, og har vært med like lenge som Bjørn Berentsen. Kjærnsmo erden eneste som har stått på scenen i alle år, mens de andre veteranene har hatt vekslende roller i ensemblet. Vi har da skrevet en del nytt, fastslår Sidsel Sundbø, også hun fast inventar i ensemblet gjennom 20 år og flittig bidragsyter både når det gjelder tekst og scene. Hvis du lurer på hvorfor vi er med på dette år etter år, skal du få svaret: Det sosiale miljøet og vennskapet. Vi sitter midt i revygjengen i Oppegård en drøy måned før det er premiére på jubileumsrevyen Se Opp! egård. Verken kostymer, sminke eller musikk erpå plass. Skjønt, når Berit Reitan sitter bak pianoet, er det alltid musikk så det holder. Hun er også en av dem som har vært med i 20 år. Den siste i veterangjengen er Kari Larsen. På den andre siden av pianoet står datteren Åse Reitan og øver inn en sang under kyndig veiledning av hjelpeinstruktør Siw Christiansen. Resten av ensemblet sitter ved et langbord og diskuterer kostymer, hvilke tekster som er bra, hva som bør forandres siden det er 16 år siden sangen ble fremført. Og alt annet som som gjør at det også denne gang blir revy. Det hele blir overvåket og godt tatt vare på av Hanne Engebretsen. Hun er instruktør, bosatt i Son og var tidligere teaterinstruktør for Follo-kommunene underlagt Akershus teaterverksted. Nå jobber hun frilans og Oppegårdrevyen er hennes første revyprosjekt på halvannen år, hovedsakelig fordi hun har nedkommet i perioden. Hva slags revy er jubileumsrevyen i Oppegård? En reise i tid og rom, smiler instruktøren over den høytidelige karakteristikken. Jeg er imponert over tekstmaterialet, organisasjonen og spillegleden. Det spretter opp med talenter og tablåene er godt fordelt på sketsjer og sanger. Min jobb blir å få det så bra som mulig på den lille scenen. Jeg vil si at revyen først og fremst er underholdning, kommer det fra Sidsel Sundbø. Og så er den allmenn. Hvis du skjønner språket, kan du være fra hvor som helst i verden, mener Bjørn Berentsen. Ikke glem å få med at vi har lange revytradisjoner i denne delen av kommunen. Det startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men da på et annet sted enn Grendehuset. På midten av århundret ble revylivet sparket i gang igjen, mens den moderne Oppegårdrevyen startet i 1983, presiserer Torbjørn Kjærnsmo. Hvordan er det med rekrutteringen til revymiljøet i Oppegård? Vi jobber fælt med saken, men det går tregt, mener Sidsel Sundbø. Blant de ni som står på scenen er Anders Lyseggen det eneste nye ansiktet. Også i orkesteret og i staben forøvrig går den trofaste gjengen igjen. Det er fordi vi har det så gøy sammen. Men skriv at vi ønsker kontakt med nye og yngre krefter som har lyst til å være med i Oppegårdrevyen, sier Sidsel Sundbø. 1. november går teppet opp for jubileumsrevyen i Oppegård. Se Opp! egård spilles på Grendehuset 10 ganger fram til lørdag 15.november. Årets Oppegårdrevy er satt sammen av - the best of - fra tidligere revyer, foruten 10 nyskrevne tablåer, til sammen 237 numre. De tidligere revyene er: På perrongen (1983), Opp det går (1984), Take off (1985), Vel bekomme (1986), I syd og gammen (1987), Revy åttiny (1989), Revy light (1990), Det er herdet er (1991), Show-i-nisme (1992), Ti på Toppegård (1993), På'n igjen (1995), Elleville Vellet (1997), Rett i fletta (1998), Up & Go (2001). Det er med gode revynumre som med god vin og ost. De blir ofte bedre med tiden. Oppegårdrevyen har en dyktig kjellermester, som har sørget for lagringen av det beste gjennom 20 år. REVY anmeldt av OLE ENDRESEN I år er det 20 år siden Oppegårdrevyen så dagens lys i moderne form. Denne anledningen benytter ensemblet til å hente fram noe av det beste som har vært vist på scenen i Oppegård Syd gjennom årene, iblandet en del nyskrevet. Resultatet er 'Se Opp!(egård)' med premiére i Oppegård grendehus lørdag.La det være sagt med en gang: Det er gjensynet med høydepunktene som bærer revyen, iblandet vassekte spilleglede og mye scenesjarm. Noe av det gamle skulle ha forblitt på lageret. Det er rimelig at en jubileumsrevy er litt nostalgisk i formen, både på egne vegne, nærmiljøet og i en litt større sammenheng. Slik starter revyen, nokså traust, mens det tar helt av midt i første akt med besøket hos fotografen. Kameramannen (Ole-Bjørn Wiborg), konsentrerer seg om en vakker modell (Ingebjørg Haave Jensen) på den ene siden av forhenget, mens bondegubben på den andre siden (Anders Lyseggen) tror det er han som blir gjenstand for oppmerksomheten. Gladkurset for hengehoder er også en oppkvikker for lattermusklene, som eldregospelen er det og Bryllupstalen med masse forviklinger fordi bestefar(Bjørn Berentsen) ikke klarer å holde navn og kjærester fra hverandre. Kavalkaden fra Elvis Cafè med potpurri over en rekke Elvis-låter er tidløs og fengende. Det er også 'Noen som passer for meg' med sitt velbrukte tema, men sårt og fint framført av Åse Reitan Zinow. Høydepunktet er likevel en av årets tekster med Kvart-kongelige Marius i hovedrollen, eller stesønnen til Kompis. Med det nye persongalleriet som er tilført kongefamilien de siste årene har Marius nok å ta av, og gjør det til gangs. Sidsel Sundbø er skreddersydd i Marius-rollen. Hun har mye av barnet i seg. Jubileumsrevyen scorer stort på spilleglede, som det ofte heter i omtaler av litt blodfattige lokalrevyer. Men den har mye mer. Aktørene utstråler trygghet på seg selv og hverandre. Og er helt upåvirket av at de ikke har stort mer boltreplass enn på et middels stort baderom etter husbankstandard. Selv om det er et godt voksent ensemble som viser seg fram, er sammensetningen og kjemien god. Her er noen komiske talenter (Anders Lyseggen, Sidsel Sundbø, Raymond Hicks), noen med flott stemmeprakt (Åse Reitan Zinow, Elisabeth Bøvold, Bjørn Berentsen), et par divaer (Ingeborg Haave Jensen, Elisabeth Bøvold), mange helter, noen med sterk innlevelsesevne, men alle med publikumsappell. Instruktøren, Hanne Engebretsen har visst å utnytte alle disse egenskapene på beste måte. Det er imponerende at revygjengen i Oppegård har holdt det gående med forestillinger nesten hvert år gjennom 20 år. Halvparten har vært med fra starten og de andre har også lang fartstid. Det er likevel ingen navlebeskuende jubileumsrevy. Selv folk fra Kolbotn og enda lenger borte fra vil ha glede av å oppleve tablåer som for det meste har allmenn interesse. Et par av numrene kunne med hell ha forblitt på lageret, som Gjersjøen rundt og Oppegård i staver, begge i for sterk grad preget av tidens tann, mens den ferske Kondomeri burde få en stor dose viagra-tilsetting. Bandet trenger ingen tilsetting, snarere tvert i mot er det lurt å justere ned lyden på bassen. Men ellers swinger det kraftig og godt av kvintetten som frister tilværelsen bakerst og øverst på scenen. En bønn til Oppegårdrevyen: La dere aldri friste av tilbud om å spille i Kulturhuset på Kolbotn når det står ferdig. Oppegårdrevyen hører hjemme i Grendehuset. Det oser revyatmosfære av veggene.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
13967	Se under Digre i Singsåsboka s.178-181.	Jensen Digre, Hans (I1797)
13968	Sebastian skal være født i London i september 1591, og så flyttet han til Norge for å drive trelasthandel (som faren, Georg) omkring 1610 (ifølge Kåre Hasselberg, Simonsen Genealogy). Til Nordmøre skal Sebastian ha kommet omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre. Han var bosatt i Åsgård fra 1617. Gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Når Sebastian reiste til Norge, så har nok dette stått mer i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærlighet. Nettopp i denne - hollendertida - var det penger å gjøre her til lands i trelasthandel, og mange utlendinger slo seg ned i Norge utetter 1600-tallet. Sebastian skal ha vært av engelsk landadel. På en altertavle som han skal ha gitt Stangvik kirke etter at han kom til Åsgård, sies det at våpenmerket hans sto innskåret 2 hvite duer og en bikube (Hans Hyldbakk). Den 15.januar 1619 fikk Sebastian Withe på Asphaug i Rindalen av Claus Daae bevilling til å drive en sag på Settem i Nordmøre mot 10 dalers avgift. I 1639 fikk han ved - Mageskifte - Settem mot odelsgården Nedal i Kvernes.	Withe, Sebastian (I1916)
13969	Segl fra et skiftebrev d. 23. apr. 1453	Nielsen Barfod, Albert "af Alsted" (I15693)
13970	Segl fra et tingsvidnebrev d. 15. mar 1494	Jensen Barfod, Knud (I15687)
13971	Segl fra mageskiftebrev d. 30. sep. 1486	Albertsen Barfod, Jens (I15690)
13972	Seiling var en populær aktivitet som Erika mestret godt. Hun fikk sin opplæring av sin far sammen med sine to brødre Nils og Carl.	Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
13973	Seilstrup.	Christensen Stagsted, Peder (I13528)
13974	Seilte fra Bergen til Vardø 29.mars 1571 ifølge Absalon Beyers dagbok.	Olufsen Koch, Jens (I6970)
13975	Seilte fra Bremen med Kaiser Wilhelm II, og ankom New York 8.desember.	Grootman, Paul Emil (I10143)
13976	Seilte fra Hamburg 25.oktober 1906 med dampbåten Kaiserin Auguste Victoria, og ankom New York 4.november.	Grootman, Louis Johan Karl Friderich (I10142)
13977	Seine-Maritime.	av Normandie, Richard (Curthose) "Richard 3" (I12215)
13978	Sejlstrup kirke.	Family: Niels Jensen / Dorthe Pedersdatter Stagsted (F5266)
13979	Sekondløytnant 1704, premierløytnant 1711 i Sundalske kompani, avskjed 4.mars 1737 etter 45 års tjeneste. 3.mai 1732 fikk han kongeskjøte på 1 øre 10 marklag i Hoås og 2 øre 12 marklag i Giechting (Gikling) i Sunndalen.	Clausen Parelius, Andreas (I15360)
13980	Sekretær Thomas Prom Fearnley giftet seg med Esther Charlotte van Severen (f.1895) i Domkirken i 1917. Hun var hjemmehørende på Baklandet.	Family: Thomas Prom Fearnley / (F5738)
13981	Seks sønner og en datter.	Family: Henrik Gertsen Miltzow / Kristense Madsdatter, "Miltzow" (F1507)
13982	SEKUNDANTEN spiller en stor rolle for de fleste store prestasjoner på skøytebanen. KARL BRECHAN er en av dem som blir stående i historien , særlig på grunn av Hjallis og hans prestasjoner selvfølgelig, særlig for hans direkte påvirkning av to verdensrekorder minst! Men Brechan var også en stor pådriver for talentene i Trondheim etter krigen, særlig dem som var fra hans egen klubb, Falken naturlig nok. Den første sesongen for klubben og Trondheim ble ikke av de beste, for i 1946 ville ikke isen legge seg i trøndernes hovedstad. Men Karl Brechan fikk medhold i sitt krav til styret om å send løpere til andre baner for istrening hvis isen nok en gang skulle bli borte i Trondheim. Dermed kunne talentene dra til Dombås, Oppdal og endog Røros når regnet tok overhånd i Trondheim. Og allerede i 1947 kom resultatene for dem som etterhvert skulle bli kjent som Falken-Trioen, mange mente at de like gjerne kunne kalles Brechan-Trioen, for som skøyteleder i Falken var han pådriver til utforming av trioens karriere. Allerede i 1947 kom resultater: Henry Wahl vant NM, Hjallis vant jr.NM og Sverre Farstad ble nr. 2 i VM og nr. 3 i EM. og beste nordmann i begge disse mesterskapene. Og historien videre for trioen bør være kjent nok her i Forumet. Bildet her viser den kjente sekundant og hans elev Hjalmar Andersen. Det antydes at bildet kan være fra Hjallis eneste verdensrekord på 5.000 meter . Den eneste verdensrekorden han satt på hjemmebane, altså i Trondheim og det skjedde den 13 januar i 1951, et kveldstevne på en lørdag med mest lokale løpere og et publikum på kun 1500 ca. Det var jo Kornel Pajors notering fra EM i 1949 som ennå sto seg, 8.13.5. Og Karl Brechan følte på is og værforhold som alltid og de to parhestene ble enige om å sekundere etter ikke mindre enn Pajors rekord. Noe som bare de to skulle vite om. For isen var glimrende kunne Brechan fastslå selv om ingen hadde prøvd den ennå! Først ved passering 3000 meter ble det opplyst i høyttalerne av speaker at Hjallis lå én foran Pajors verdensrekord. Og de ca 1500 lagde en lavine av heiarop derfra og inn og fikk valuta for pengene: 8.07.3! Trondheims is slo Davos ble det sagt. Men rekorden var et samspill mellom løper med en enorm styrke og finslepet stil, og allerede da hadde han lært å la Brechan avgjøre skjemaet. Sa denne at han skulle gå for v.rekord, ja, så gjorde Hjallis det. Det gjorde han også året etter på Hamar da han gikk på 16.32.6 , en legendarisk tid. Bare det at han selv ante ingenting om tiden, han visste han gikk godt, regnet etter Brechans sekundering at han gikk noe ala rekorden han nettopp hadde satt på Gjøvik . For han så ikke at Brechan måtte bruke alle fingrene under sekunderingen, i den lave, skarpe kveldsolen fikk han det til bli litt under 16.50, men da han fikk vite tiden 16.32.6, trodde han først at dette måtte være en spøk. Uansett visste han på Brechan og publikums språk at han hadde slått Gjøvik-tiden. dermed hadde han fulgt ordren Brechan hadde gitt ham: Sett ny verdensrekord ! På grunnlag av sekundantens kjennskap til sin løper og isens kvalitet.	Brechan, Karl Margido (I22608)
13983	Selger Nedre stubberød videre til engelskmannen sir Hyde Parker i 1837 for 700 speciedaler.	Gulbrandsen Rosenberg, Johan Friderich (Fredrik) (I3821)
13984	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I3889)
13985	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I961)
13986	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I959)
13987	Selv om Klodvig 4 blir kalt - frankernes konge - var han i virkeligheten en marionett, en roi fainéant (gjør-ingenting-konge) under Pipin av Herstal, rikshovmester i Austrasia. Han overtok tronen da han var 9 år gammel, og døde da han bare var 13 år.	av Franken, Klodvig "Klodvig 4" (I12066)
13988	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18340)
13989	Selv om sønnene Lars og Karelius sto som eiere av gården, er det Erik og Anne som sto oppført som gårdbrukere på Presthus under folketellingen i 1875. Da bor også sønnen til Lars' nevø Peder, Martin Karelius Hugaas, hos dem som tyende.	Erichsen Solberg, Erik "Presthus" (I1448)
13990	Selveier på Klevstad (Kløvstad) Sandvollan fra ca.1723 til 1739 - gnr 207/1 Inderøy. Fredrik var eier og oppsitter på gården Klefstad i 1727, men han solgte den til stesønnen sin Gunnar Paulsen i 1737. Gunnar døde kort tid etter, og Fredrik kjøpte hele gården i 1740. Korporal (1740).	Chlementsen Hø, Fredrik Kristian "Dahl" / "Klefstad" (I3790)
13991	Selvigstranden, Hurum. Død 65 år gammel.	Adamsen Villingstad, Michel "Auke" (I10932)
13992	Selvmord. Fra dødsannonsen i Vårt Land, torsdag 11.oktober 2007: Vår inderleg kjære, umissande og livsglade Jon Hals f.26.juni 1983 forlet oss brått i dag. Elnesvågen, 9.oktober 2007. Sigrid Tone og Hallvard (foreldre). Mari H (kjæreste). Einar. Ingrid, Tor Arne. Hallvard og Elisabeth (onkelborn). Anna, Ingrid og Jon (besteforeldre). Familien elles. Herren gav, Herren tok, Herrens namn vil vi lova. Alle som vil delta i gravferda er velkomne til Myrbostad kyrkje tysdag 16.oktober kl.13.00. Jon fortente blomster, men like kjært er ei minnegåve til hjelpearbeid i Mongolia.	Hals, Jon (I22201)
13993	Sem kirkegård.	Rasmussen, Thoralf (I108)
13994	Semeleng?	Amundsen Holter, Oluf (I15624)
13995	Semplass.	Larsdatter, Marit "Vådal" (I16175)
13996	Senere ble Ammerud helsesenter døpt om til Grorud helsesenter.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13997	Senere bodde hun i Menominee, Michigan, rett over elva for Marinette, Wisconsin.	Syvertsen, Sigrid (I2986)
13998	Senere på Mundheim.	Olsdatter, Anna "Røyrvik" (I292)
13999	Senere på året 1914 flyttet Carl Schwensen Aaser til Kristiania og ble assistent ved Veterinærinstituttet der. Han arbeidet seg opp og ble avdelingssjef ved instituttet i 1917.	Aaser, Carl Schwensen (I17820)
14000	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F772)