Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,301 to 14,350 of 16,171

#	Notes	Linked to
14301	Som enke fikk hun ifølge en kontrakt a 1803 en pensjon på 100 riksdaler - dansk Courant - årlig, som - erlagdes - av hennes svoger J.M. Lysholm.	Jørgensdatter Bernhoft, Martha Angell "Lysholm" (I2801)
14302	Som enke giftet Gro seg på nytt med Laurits Nilsen Holst, som holdt til på Stord i Hordaland.	Family: Laurits Nilsen Holst / Gro Jonsdatter Dall (F4633)
14303	Som enke satt Anne igjen med 6 eller 7 barn.	Family: Elias Hansen Fiigenschow / Anne Christensdatter Bloch, "Fiigenschow" / "Løfberg" (F3220)
14304	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17826)
14305	Som faddere står kun foreldrene nevnt.	Finth, Anna-Britta "Duhme" (I114)
14306	Som flere av sine søsken ble Lars med sine foreldre på deres flyttelass. Først til Selbu, senere til Strinda.	Olsen Moe, Lars (I1194)
14307	Som foreldre står nevnt i kirkeboka som Anders Larsen og Gollaug Jørgensdatter Lillebudal.	Andersen Lillebudal, Jørgen (I1429)
14308	Som foreldre til Anne Jonsdatter har jeg ført opp Lisbeth Hansdatter Holen f. omkr. 1718 Holen, Rakkestad, gr.l i Rokke kirke 8.mai 1789. Lisbeth ble gift i Rakkestad 17.juli 1742 med Jon Pedersen Medbøe f. omkr. 1718 Øymark? (sønn av en Peder Sørensen og Ellen Eriksdatter?) Vet noen noe om hans foreldre? Jon ble gr.l i Rokke kirke 2.juli 1787. Trolovet 6 juni viet 17 juni 1742 i Rakkestad: Joen Pedersen af Øymark med Lisbeth Hansdatter. Cau. Hans Hansen Kiølen og Lars Hansen Sandbæk. Kavringsmennene er hennes brødre. De kommer fra Holen i Rakkestad. Joen Pedersen er fra Øymark, Lisbeth Hansdatter er fra Holen i Rakkestad. Forloverene er hennes brødre (Kiølen ligger i Rokke, Berg). Lisbeth Hansdatter døde 1789, 71 år og Joen Pedersen døde 1787, 69 år. De bodde på Medbøe. Annes søster, Eli Joensdatter. Hun er gift med Jens Olsen Huseby Østre.	Jonsdatter Medbøe, Anne (I11171)
14309	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22013)
14310	Som Haandværker er Johan Eriksen registrert som innflytter til Botne fra Våle sammen med sin hustru Rise Marie Amundsdatter. Hun er registrert som - Med sin Mand.	Eriksen Jonsrød, Johan "Borge" (I156)
14311	Som havde med Mag: Mons, siden Sogne-Præst til Domkirken i Throndhiem, en Dotter: Elen Havde til ægte Hr. Hans i Ravund, Niels Grams Søn, som var Jørgen Grams Broder.	Family: Hans Nielsen Berg / Margaretha Lauritsdatter Blix (F1616)
14312	Som Inger Margaretas far var Otto Hansøn nevnt. Mor var Sogneprestens datter. Faddere var mormor Inger Worm, sal M Joris Schieldrups, Anna Hansdat, H Otto AscheWolds hustru, Christense Ottisdat, Conrectors Hustru, Woirs E W Bischop M Niels Enewoldsøn Randulf, H Laugmand Jens Toller.	Ottosdatter Schreuder, Inger Margrethe "Ruus" (I2538)
14313	Som jente tjente Ane Lovise noen år hos jekteier m.m. Sivert Malmo i Steinkjer, og hun hadde da en datter med Ole Hirsch. Datteren het Ragna Bergitte, f.1868, som også vokste opp på Frydenberg.	Zacariassdatter Vibe, Ane Lovise (I2255)
14314	Som kjøpmann registreres Fredrik Zinow stadig på reise mellom Horten og Kristiania. I avisene holdes det oversikt over hvilket skip, ankomst og avreisedato, samt bosted under oppholdet i hovedstaden. Fra Christiania Intelligenssedler og Morgenbladet, lørdag 1.september 1855: F.Zinow fra Horten er nevnt blant Anmeldte Reisende den 31te August. I Hoteller og Restaurationer er han nevnt som boende hos Madame Norberg. Fra Morgenbladet, tirsdag 7.august 1856: Under Anmeldte Reisende. Den 6te August, står Zinow fra Horten oppført som boende i Hotel de Copenhague. Hotellet lå i Øvre Vognmannsgate. Returen til Horten står nevnt i Christiania-Posten, tirsdag 5. og fredag 8.august, og i Morgenbladet samme fredag: Blant Passagerer, afgaaede med Dampskibet Lindesnæs den 7de August til Horten står F. Zinow nevnt. Fra Morgenbladet, søndag 16.november 1856: Under Anmeldte Reisende. Den 15de November, står Zinow fra Horten oppført i Hotel de Copenhague. Fra Moss Tilskuer, onsdag 11.februar 1857: Som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 7de til 10de Februar, står blant annet Zinow fra Horten. Fra Morgenbladet, søndag 7.juni 1857: Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende den 6te Juni, i Hotel de Copenhague. Fra Moss Tilskuer, onsdag 24.juni 1857: Handlende F. Zinow fra Horten er registrert som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 20de til 23de Juni. Fra Christiania-Posten, søndag 11.oktober 1857: F. Zinow fra Horten er nevnt under Anmeldte Reisende den 9de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, som boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Dagen etter, i Christiania Intelligentssedler, står F. Zinow fra Horten under Anmeldte Reisende den 10de Oktober. I Hoteller og Restaurationer er han derimot nevnt som boende på Hotel d'Angleterre. Dette hotellet lå i Rådhusgaten 26. Fra Christiania-Posten, tirsdag 20.oktober 1857: Under Passagerer, ank. med Dampskibet Christiania d. 19de Oktober, står Zinow fra Horten. Fra Morgenbladet, onsdag 21.april 1858: Blant Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 20de April til Horten er Zinow nevnt. Fra Christiania-Posten, onsdag 2.juni 1858: Zinow fra Horten står oppført blant Anmeldte Reisende den 1ste Juni. I Hoteller og Restaurationer, denne gangen boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Fra Morgenbladet 11.oktober 1858: Horten den 7de Oktober... ...Følgende have erhvervet Handels-Borgerskab her til Stedet: ...Johan Adolph Frederik Zinow... Fra Morgenbladet, tirsdag 12.april 1859: Zinow fra Horten er registrert blant Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te April 1859. Fra Morgenbladet, torsdag 23.juni 1859: Zinow med Datter fra Horten under Anmeldte Reisende. Den 21de Juni, boende i Hotel Copenhagen. Fra Morgenbladet, lørdag 20.august 1859: Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 18de August, er Zinow fra Horten nevnt. Foreningen for Blinde innhentet bidrag fra hele landet i 1859. De samlet inn vel 2.736 speciedaler og 77 skilling. I fortegnelsen over de til 6.september 1859 tegnede bidrag står handelsborger F. Zinow nevnt med 60 skilling, sammen med en mengde andre bidragsytere under Horten og Borre i Nordre Jarlsbergs Provsti. Fra Aftenbladet, tirsdag 25.oktober 1859: Under Anmeldte Reisende. Den 25de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague i Kristiania. Fra Christiania-Posten, mandag 21.november 1859: Igjen står Zinow fra Horten nevnt under Anmeldte Reisende. I Hoteller og Restauratione. Den 21de November, som boende i Hotel de Copenhague. Fra Christiania-Posten, tirsdag 24.april 1860: Zinow er nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken d. 24de April til Horten. Fra Morgenbladet, tirsdag 4.september 1860: Zinow er blant Passagerer med Dampskipet Viken, ankomne til Christiania den 2den Septbr. fra Horten. I Christiania Intelligenssedler, onsdag 5.september, er Zinow fra Horten også registrert som boende I Hoteller og Restaurationer, i Hotel de Kopenhague. Fra Aftenbladet, mandag 10.desember 1860: Kjøbmand Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende. Den 10de December. Bosted er igjen i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, onsdag 6.mars 1861: Blant Anmeldte Reisende. Den 6te Marts, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, lørdag 13.april 1861: Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 12te April, er Zinow fra Horten nevnt. Bosted nevnes også som Hotel d'Angleterre i Aftenposten samme dag. Fra Aftenposten, tirsdag 30.april 1861: Under Anmeldte Reisende. Den 30te April, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Fra Christiania-Posten, fredag 10.mai 1861: Denne gangen er Zinow nevnt blant Passagerer, ank. med Dampskibet Kronpr. Louise den 10de Mai, som reisende fra Horten. Fra Aftenposten, torsdag 16.mai 1861: Blant Anmeldte Reisende. Den 16de Mai, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Fra Aftenbladet, fredag 31.mai: Kjøbm. Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende. Den 30te Mai, i Hotel de Copenhagen. Fra Morgenbladet, lørdag 13.juli 1861: Som Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te Juli fra Horten står Zinow nevnt. Fra Aftenposten, tirsdag 16.juli 1861: Nok en reise til Kristiania for Kjøbmand Zinow fra Horten som står blant Anmeldte Reisende. Den 16de Juli, boende i Hotel Copenhagen. Fra Morgenbladet, tirsdag 30.juli 1861: Nå blant Passagerer med Dampskibet Lindesnæs, ankomne til Christiania den 28de Juli, er Zinow fra Horten nevnt. Fra Aftenposten, fredag 28.oktober, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler, lørdag 19.oktober 1861: Under Anmeldte Reisende. Den 18de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhagen). Fra Aftenposten, tirsdag 29.oktober 1861: Som Anmeldte Reisende. Den 29de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Dagen etter, i Morgenbladet nevnes han som reisende til Horten under Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 29de Oktbr. Fra Morgenbladet, søndag 1.desember 1861: Igjen er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen under Anmeldte Reisende. Den 30te November. Fra Morgenbladet, søndag 5.januar 1862: Allerede tidlig i det nye året er han ute i forretninger, og står oppført blant Anmeldte Reisende. Den 4de Januar, Zinow fra Horten, boende i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, torsdag 10.april 1862: Under Anmeldte Reisende. Den 10de April, er Kjøpmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, tirsdag 29.april 1862: Under Anmeldte Reisende. Den 29de April, nevnes Kjøpm. Zinow fra Horten i Hotel de Copenhague. I samme avis er han også registrert blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Christiania den 29de April til Horten. Fra Aftenbladet, fredag 30.mai 1862: Nå nevnes Zinow under Passagerer ankomne med Dampskibet Kronpr. Louise den 30te Mai fra Horten. Påfølgende mandag står Kjøbmand Zinow også nevnt under Anmeldte Reisende Den 31te Mai i Christiania Intelligenssedler. Fra Christiania-Posten, tirsdag 17.juni 1862: Kjøbm. Zinow er oppført som Reisende, anmeldte den 17de Juni - i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, onsdag 23.juli 1862: Under Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen. Fra Morgenbladet, søndag 10.august, og Christiania Intelligenssedler, mandag 11.august 1862: Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 9de August boende i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhague). Fra Morgenbladet, fredag 14.november 1862: Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 13de November i Hotel de Copenhagen. Fra Morgenbladet, torsdag 9.april 1863: Kjøbm. Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 8de April i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, tirsdag 2.juni 1863: Blant Passasgerer med Dampskibet Christiania, ankomne til Christiania den 31te Mai, er Zinow fra Horten. Fra Morgenbladet, onsdag 22.juli 1863: Under Anmeldte Reisende. Den 21te Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, onsdag 2.september 1863: Tidlig høst dette året nevnes Zinow fra Horten blant Anmeldte Reisende. Den 1te September. Bosted Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, tirsdag 20.oktober 1863: Igjen blant Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Zinow fra Horten, og igjen i Hotel de Copenhague. Fra Christiania Dagblad, torsdag 3.desember 1863: Kjøbmand Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende, den 3die Decbr., boende i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, mandag 19.april 1864: Zinow fra Horten er blant Passagerer, ankomne med Dampskibet Viken den 18de April til hovedstaden. Allerede dagen etter i Aftenbladet er han nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken 19de April til Horten. Fra Morgenbladet, tirsdag 26.april 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 25de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, mandag 27.juni 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juni, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, mandag 27.juli 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juli, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet og Aftenbladet, mandag 22.august 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 22de August, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, tirsdag 6.september 1864: Som Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 6te September, til Horten, er Zinow oppført. Fra Morgenbladet, torsdag 20.oktober 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, tirsdag 1.november 1864: Som Anmeldte Reisende. Den 31te Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. I listen over ladestedet Hortens handelsborgere i 1865 er er F. Zinow nevnt. Fra Morgenbladet, søndag 23.juli 1865: Som Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Morgenbladet, torsdag 5.oktober 1865: Som Anmeldte Reisende. Den 4de Oktober, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Fra Aftenbladet, torsdag 19.april 1866: Som Anmeldte Reisende. Den 21de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Han er også nevnt i Morgenbladet, lørdag 21.april, som Anmeldt Reisende. Den 20de April. Fra Morgenbladet, mandag 23.april 1866: Horten, den 12te April. Skatteligningen for 1866 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn; som Byskat er udlignet 3.870 Spd. 77 Sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 3.221 Spd. 44 sk, Fattigskat 3.184 Spd. 42 sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 2.895 Spd. 101 sk, Feierskatten er 360 Spd. 92 sk, Byskatten er beregnet efter 2.1 sk. pr. skatbar Daler og Fattigskatten efter 1.9. Vi meddele her en Fortegnelse over de Skatteydere, der ere lignede efter en Indtægt af 1.000 Spd. og derover. De største Skatteydere ere: Her står Pastor Bonnevie øverst på skattelisten med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 70 Spd. 44 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. På samme nivå ligger også nummer 2 på listen, Pastor Sverdup med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 71 Spd. 108 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. Litt lenger nede på samme liste står også Kjøbmand Zinow med Formue på 4.000 Spd, Indtægt 1.200 Spd, Byskat 23 Spd. 13 sk. og Fattigskat 18 Spd. 65 sk. Fra Aftenbladet, fredag 1.juni 1866: Som Anmeldte Reisende. Den 31te Mai - 1ste Juni, er Zinow fra Horten nevnt i Christiania Hotel. Fra Morgenbladet, søndag 29.mars 1868: Horten, den 8de Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.512 Spd. 116 sk, Formueskat 3.512 Spd. 119 sk, Feierskat 361 Spd. 85 1/2 sk. og Bygningsskat 110 Spd. 87, tilsammen som Byskat 4.298 Spd. 47 1/2 sk. og Fattigskat 4.875 Spd. 72 1/2 sk, af hvilken Sidste paa Indtægt 4.562 Spd. 73 1/2 sk. og Formue 312 Spd. 119 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.1. sk. for Byskat og 2.75 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de største Skatteyderes Navne: Igjen finner vi på toppen en Pastor, denne gang ved navn Sverdrup, med Formue på 50.000 Spd., Indtægt 2.500 Spd, og Skatbar Indtægt 2.420 Spd. Pastor Bonnevie har Formue på 31.000 Spd., Indtægt 1.550 Spd, og Skatbar Indtægt 1.430 Spd. Handelsborger Zinow står oppført med Formue på 7.000 Spd., Indtægt 1.350 Spd, og Skatbar Indtægt 1.195 Spd. litt lenger ned på listen. Fra Morgenbladet, torsdag 1.april 1869: Horten, den 11te Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.458 Spd. 30 1/2 sk, Formueskat 256 Spd. 24 sk, Feierskat 360 Spd. 15 1/2 og Bygningsskat 140 Spd. 108 sk, tils. som Byskat 4.215 Spd. 58 sk. og Fattigskat 3.909 Spd. 2 1/2 sk, af hvilken sidste paa Indtægt 3.652 Spd. 98 1/2 sk. og Formue 256 Spd. 24 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.25 sk. for Byskat og 2.4 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de Skatteyderes Navne, der have en antagen Indtægt af 600 Spd. Pastor Bonnevie er blant toppnavnene med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd., sammen med Proprietær Gløersen med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd. Vår egen Handelsborger Zinow står oppført med Antatt Formue 7.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.045 Spd. Byskat 27 Spd. Fattigskat 24 Spd. Fra Morgenbladet, søndag 5.juli 1874: Som Anmeldte Reisende. Den 4de Juli, er F. Zinow fra Horten nevnt i Borge Hansens Hotel. Fra Hortens Avis, lørdag 11.mars 1876: Likningsprotokollen er utlagt til ettersyn i avisen. Blant de største i byen er nevnt Enkefru Bonnevie med Formue 27.000 Spd. Nær. 1.350 Spd. Skatteklasse 1. Fattigskat 32 Spd. Byskat 28 Spd., Komdtpt. Lysholm med Formue 27.000 Spd. Nær. 2.900 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 75 Spd. Byskat 66 Spd. og Kommnd. H. Smith med Formue 26.000 Spd. Nær. 5.300 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 128 Spd. Byskat 120 Spd. Kjøbmand Zinow står nevnt med med Formue 6.000 Spd. Nær. 800 Spd. Skatteklasse 2. Fattigskat 17 Spd. Byskat 19 Spd. I skatteklasse 2 tilhører han dem som har 1 eller 2 å forsørge. Jo høyere skatteklasse, jo flere å forsørge. Fra Hortens Avis, onsdag 7.mars 1877: På ny blir likningsprotokollen utlagt, og nevnes i avisen. Igjen er Handelsborger Zinow liknet i skatteklasse 2 (etter vilkår nevnt under fjoråret), med Antagen Formue Kr.26.000/24.000, Antagen Indtægt Kr.3.200/3.050, Skatbar Indtægt Kr.2.552/2.402, Byskat Kr.80 og 73 Øre, Fattigskat Kr.72 og 5 Øre. Fra Hortens Avis, onsdag 22.august 1877: Annonsering: En Portomonais hvori en 5 Kroneseddel og nogle Smaapenge tabtes Tirsdag Formiddag paa Veien fra Dampskibsbryggen til Kjøbmand Zinow; hvor den redelige Finder bedes godhedsfuldt at indlevere samme mod Findeløn. Fra Gjengangeren, søndag 13.januar 1878: Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen: - Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot. - God Fedsild hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, Hortens og Aasgaardstrands Blad, torsdag 17., søndag 20. og mandag 21.januar, samt søndag 10. og mandag 11.februar 1878: Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen: - Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot. - God Fedsild hos F. Zinow. - Smør efter Qvalitet billig hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, søndag 3.mars 1878: Flere annonser av Fredrik Zinow: - Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow. - Delikatesse-Anschovis i Blikdaaser a 20 sk hos F. Zinow. - Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, mandag 4.mars 1878: Annonse av Fredrik Zinow: - Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, søndag 10., mandag 11. og torsdag 14.mars 1878: Et par annonser av Fredrik Zinow: - Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow. - Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, torsdag 16. og søndag 19.mai 1878: Auktions-Plakat: Onsdagen den 19de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden paa og over Gaarden No. 6 a i vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Oblig. af 20 thl. 27 Januar 1877, oprindelig stor 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og paa Grund af mislig Betaling af Afdrag og Renter forfalden til Betaling. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 14de Mai 1878. H. B. Nilsen. Fra Gjengangeren, søndag 26. og torsdag 30.mai, samt torsdag 6.juni 1878: Flere annonser av Fredrik Zinow: - Flæskeryg & Faarekjød hos F. Zinow. - Æg a 1 kr. Sneset ankommen til F. Zinow. - Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow. - Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, torsdag 13.juni 1878: Et par annonser av Fredrik Zinow: - Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow. - Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow. Fra Dagsposten Trondheim, onsdag 16.oktober 1878. Under anmeldte reisende står kjøbmand Zinow registrert som boende på hotel d'Angleterre. Fra Gjengangeren, lørdag 14., søndag 22. og søndag 29.desember 1878: Flere annonser av Fredrik Zinow: - Keiserolie a 12 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Petroleum a 10 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Skotsk Parafin a 8 1/2 Sk. pr. Do., Stearinlys a 16 Sk. Pakke hos F. Zinow. - Caffe, The, Raffinade, Candis, Havanna, Ris, Sago, Hel-Gryn, Erter, store og smaa, Brune Bønner, Hvedemel, Rugmel, Potetesmel, Svedsker, Rosiner, Corinther, Smør, Smult, Flesk, Fleskeryg, Islandsk Faarekjød, m.m.m. billigst mulig hos F. Zinow. - Flere Sorter Røgetobak og Cigarer hos F. Zinow. - Norsk Schwetzerost a 9 Sk. pr. Mk. hos F. Zinow. - Humle hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, søndag 9. og torsdag 20.mars 1879: Et par annonser av Fredrik Zinow: - Keiserolie ægte, ikke Petroleum a 32 Øre pr. 5 Pot. - Petroleum ægte, 31 Øre pr. 5 Pot af den gamle gode, ligesaa drøi og ligesaa klarbrændende som Keiseroøie, hos F. Zinow. Fra Gjengangeren, lørdag 17.mai 1879: Horten. Skatteligningen for 1879 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Vi indtage en Fortegnelse over de af Ladestedets Skatteydere, hvis samlede Kommuneskat er over 40 Kroner, iberegnet Feierskat og Bynæringsskat. Ialt er der udlignet i Fattigskat Kr. 18.757,62, Byskat 26.572,17, Formueskat 10.520,10, Feierskat 2.100,52, Bygningsskat 255,05, antagen Indtægt 1.916.466/1.900.496, antagen Formue 2.104.200/2.102.600 Taxt paa faste Eiendomme Kr. 2.724.378. Blant de største skatteyterne er Handelsborger F. Zinow oppført med Formue Kr.36.000, Indtægt Kr.4.200, Byskat Kr.111 og Fattigskat Kr.81. På topp hva gjelder formue er Kommandør Smith, Kommandør Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 og et par Gaardbrugere Braarud med Kr.90.000 hver seg. Fra Gjengangeren, onsdag 21., 22. og 25.mai, samt 8.juni 1879: Auktions-Plakat: Mandagen den 23de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden No. 6 A ved vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Obligation af 20de, thl. 27de Januar 1877, stor oprindelig 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og, som misligholdt, forfalden til Betaling. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 17de Mai 1879. H. B. Nilsen. Fra Hortens Avis, onsdag 2. og torsdag 5.juli, samt også i Gjengangeren, onsdag 9.juli 1879: Den første Auktions-Plakat: Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten med tilhørende Tomt, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 26 thl. 27 Mai 1876, oprindelig stor 6.000 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879. H. B. Nilsen. Den andre Auktions-Plakat: Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.4 1/2 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 13 ved østre Braarudgade paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 5 April thl. 19 Juni 1877, oprindelig stor 1.678 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879. H. B. Nilsen. Denne siste auksjonsplakaten står også i Gjengangeren, torsdag 3.juli. Fra Gjengangeren, onsdag 13., 14. og 17.august 1879: Den første Auktions-Plakat: Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.3, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879. H. B. Nilsen. Den andre Auktions-Plakat: Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.4, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard M-No. 13 ved Østre Braarudgade paa Horten. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879. H. B. Nilsen. Fra Gjengangeren, torsdag 11.september 1879: Auktions-Plakat: Thorsdagen den 25de September førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 3die Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard Matr.-No. 20 ved Storgaden paa Horten. Paa Anledning bemærkes, at Approbation vil blive meddelt paa Stedet. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 6te Septbr. 1879. H. B. Nilsen. Fra Hortens Avis, lørdag 20. og mandag 22.september, og i Gjengangeren, lørdag 20. og onsdag 24.september 1879: Auktions-Plakat: Lørdagen den 25de Oktober førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden Matr.-No. 27 ved Ollebakgaden paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Skomager N.E. Dahls Obligation af 12te thl. 26de Februar 1870, stor 120 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes. Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 18de September 1879. H. B. Nilsen. Fra Hortens Avis, onsdag 12.mai 1880: Af den til Eftersyn udlagte Utskrift af Skatteligning for d. A. sees, at den samlede Taxtverdi eller Assuransesum for Husebygninger i Ladestedet er 3.089.838 Kroner, den samlede antagne Formue 2.478.200 og den hele antagne Indtægt 1.694.150 Kroner af hvilken sidste 884.250 Kr. er skatbar for Byskat og 878.834 Kroner for Fattigskat. Den samlede Byskat, inclusive Formueskat og Feierskat, Kr. 18.815,78. Skatteøren for Byskat er 2.6 og for Fattigskat 2.0 Øre. Fortegnelse over de største Skatteydere med 2.000 Kroners Indtægt og derover hidsættes efter Ligningsprotokollen. På denne listen står Handelsborger Zinow med Antagen Formue Kr.3.600, Antagen Indtægt Kr.4.000, Byskat Kr.101,27 og Fattigskat Kr.68,64. Blant de største formuene på stedet er igjen Kommandør H. Smith, Kommandørkaptein D. Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 hver, og Gaardbrugerne Chr. og Ole Braarud med Kr.90.000 hver. Fra Aftenposten, fredag 12., lørdag 13. og mandag 15.november, samt i Morgenbladet søndag 14., tirsdag 16. og onsdag 17.november 1880: Handelsbekvemmelighed paa Horten. Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handelsbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs samt store Pakboder og Vedskure. Man henvender sig til Emilie Zinow.	Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
14315	Som konge av England etterfulgte Adalstein sin halvbror Ethelweard (904-924). Ethelweard døde i Oxford etter bare å ha vært konge i 16 dager. Det har blitt spekulert om Ethelweard ble drept etter ordre fra Adalstein. Uansett ble Adalstein konge den 17.juli 924. Adalsteins mor het Egwina og var først kjent som ei fattig datter av en gjeter. Edvard den eldre ble forelsket i henne. Det ble derfor stilt spørsmåltegn om Adalstein rettslig kunne bli konge ettersom han ikke var blitt født innenfor ekteskap, og tillegg var morens ætt ikke god nok. Seinere ble moren skildret som - ei dame av adelsslekt. Tok Skottland og Wales 933, slo vikingene ved Brunanborg 937 og gjorde seg til herre over Danelagen. Fosterfar til Håkon den gode. Adalstein er ofte sett på som den første rettslige kongen av hele England. Han hadde militær framgang, og vant slag både over engelske rivaler og mot vikinger utenfra. Området han styrte ble utvidet til deler av Wales og Cornwall. Den største seieren kom i slaget mot vikingene ved Brunanburh i 937, og gjorde seg til herre over Danelagen. Selv om Adalstein gikk inn i flere allianser knyttet til familien, giftet han seg aldri og fikk ingen barn. Adalstein var derimot fosterfar til Håkon den gode, også kalt Håkon Adalsteinsfostre, av Norge. Kong Håkon fikk en kristen oppdragelse av sin formynder, og forsøkte forgjeves å innføre kristendommen i Norge. I de norske kongesagene, Heimskringla, ble Adalstein omtalt som kong Adalstein. På Erik Werenskiolds tegning har kong Harald Hårfagres hirdmand Hauk Håbrog nettopp satt den unge Håkon på kong Adalsteins kne. Egil Skallagrimson og broren Tololv var leiesoldater i Adalsteins tjeneste. Da Torolv falt i et slag ble Egil svært morsk, forteller Egils saga, og den engelske kongen måtte blidgjøre ham med flere gylne gaver, foruten 2 kister med sølv som erstatning for brorens død. En søster av Adalstein ble i 926 giftet bort til Sigtrygg Caech, en norrøn-gælisk konge av Jorvik.	av England, Adalstein (Athelstan) (I4907)
14316	Som mester begynte han først i farens gård i Kongens gate, deretter flyttet han i egen gård i Broveiten. I en skatteliste for 1763 er Andreas og kona Maren anført Andreas, kone og dreng til Stjørdalen.	Andersen Møller, Andreas (I2239)
14317	Som odelsgutt var det Ole som i 1830 fikk tinglyst skjøte på farsgården Sørgården på Moen for 100 speciedaler. Både Ole og Gjertru hadde vokset opp i nødsårene i begynnelsen på 1800-tallet, og hadde begge hatt følelse av fattigdom og trengsel. Bedre skulle det ikke bli. De på Sørgården var med i de fleste tildelinger som Fattigkommisjonen rådet med. Ole Jonsen kom i gjeld. Det var stort hushold og uvisse avlinger. Gjertru var ikke blant dem som hadde hell med seg i fjøset. En gang under våren kreperte 2 melkekyr som ble fraktet innpå frosne myrkjøler og der ble de fortært av sultne rovdyr. Det ble at Ole måtte avstå fra gården. Den 5.desember 1838 ble skjøte tinglyst fra Ole Jonsen til nabosønnene fra Kjønnsås, Ole og Lars Mathiassønner, for 600 speciedaler. Her fulgte også anpart i kirka. Ole og Gjertru Sør-Moe flyttet så med barna til Selbu, der de omsider fikk tak i gården Sletnan (bygsel eller kjøp er uvisst).	Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
14318	Som Peter selv skrev i sin Bibel: ...Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard. Selv om det var vanlig at kapellanen ble gift med sokneprestens datter, som en forutsetning for ansettelsen, kom trolovelsen/bryllupet i tilfellet mellom Peter og Sara her så raskt, at det er grunn til å anta at Peter har vært kjent med prestefamilien på Malmanger prestegård fra før.	Family: Peter Henrichsen Arentz / Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz" (F1111)
14319	Som salmaker i far og sønn-bedriften Åhlberg fikk Alf kr.10,- per uke i lønn, med egen kost, losji og klær. Dette syntes han fungerte bra, da han på den tiden bodde hjemme hos sin mor og far. De bodde i en enkel (Alfs egne ord om leiligheten var simpel) leilighet på 2 rom og kjøkken på Persaunet. Lønnsøkning fikk Alf etter hvert, etter uker og måneders venting, på ca.50 øre per uke.	Møller, Alf Osvald (I34)
14320	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Francois Jean Gauthier / Living (F632)
14321	Som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 5 uker reiste han rundt og studerte produksjon av rullende materiell.	Heiberg, Eivind (I6740)
14322	Som tømmerfogd etter 1786 hadde Rosenberg i lønn 225-250 riksdaler årlig.	Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
14323	Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi. Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud). Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.	Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
14324	Som ung vaktmann på Munkholmen fikk han som personleg gåve av Peter Griffenfeldt, då denne slapp or fangenskapet i 1698, hans grevelege kårde, eit verdfullt erveminne som pastor S. M. Willman. Kristiansund. nu har i eige. Han ætter både på fars- og morssida frå denne Peder Willman. Likeins sokneprest Høyseth. Bud.	Hansen Villman, Peder (I1788)
14325	Som ungt Menneske var han paa Amtkontoret paa Alten Gaard i Finmarken under Amtmand Fjeldsted (1772—1778, den senere Stiftamtmand i Trondhjem frå 1786—1795). Innrullert i København 9.august 1783 som 1 Supercargo på det private skipet Lucia Emerentse 1783-1786. Utnevnt i 1790 til Postmester i Trondhjem. Han bodde på nordøstre hjørne av krysset mellom Søndre gt. og Krambuveita. Etter brannen i 1841 kom Thomas Angells gt. og Cicignons plass der den delen av Krambuveita var. Adressen er nå Thomas Angellsgt. 8. Postmesterembetet må ha vært et attraktivt embete. Søkerne til stillingen tilbyr og må betale forgjengerens underslag... Johan Henrik Lorentzen måtte i 1790 betale vel 4.360 riksdaler for å overta embetet etter Hans Barchman Alstrup. Av summen var 1.270 riksdaler kassamangelen, og resten var en bot. Dorthealyst (gnr 95/7, ligger mellom Oslovegen og Bøckmans veg): I 1798 blev av Stavne utskilt en parsell som Stavnes daværende eier solgte til postmester i Trondhjem Johan Henrik Lorentzen. Denne parsell blev i 1801 særskilt skyldsatt for 12 marklag under navnet Dorthea, formodentlig oppkalt efter Lorentzens hustru Anne Dorthea, f. Bernhoft, datter av presten Anders Bernhoft i Meldalen. Lorentzen døde i 1798. Hans enke tilkjøpte i 1812 en parsell på 8 marklag av Hoem. Hun døde først i 1849, altså 51 år efter sin mann. Hennes arvinger solgte i 1870 Dorthealyst til Andreas Jenssen Haga. Kilder: http://www.tfb.no/db/personalhistorie/3_7_20070227_220633.pdf Strinda Historielag - WikiStrinda. Trondheim postkontor - fra år til år. Kay Larsens Dansk Ostindiske Personalia og Data/ Dansk Demografisk Database.	Lorentzen, Johan Hendrich (Johan Henrik) (I14825)
14326	Som utdannelse, er også yrkesvalget til Blanche forklart og beskrevet i flere av morens brev. Den 13.januar 1958 begynte Blanche på en post hos en kirurg på en klinikk i La Varenne, øst for Paris. Denne posten beholdt hun ikke så lenge. Hun hadde sagt opp når moren skrev 22.mai samme år, og fortalte at sluttdato var satt til 15.juni. Nå begynte Blanche på en annen kirurgisk klinikk i Enhien-les-Bains nord for Paris (oppstart 16-17.juni). Når moren Therese skrev 18.desember, hadde Blanche sluttet her også. Hun spesialiserte seg nå på bedøvning på en klinikk i Chaumont, hvor hun har vært siden 23.november. I oktober 1960 skrev Therese igjen og fortalte at Blanche skulle begynne i ny stilling fra 1.desember. Oktober 1963: Blanche jobber på hospitalet i Troyes. Desember 1968: Blanche arbeider som anesthesiste ved hospitalet i Troyes.	Gauthier, Blanche Erika "Skauge" (I1027)
14327	Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler. Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler. Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være. - Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger. Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter. Andre kilder: Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
14328	Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler. Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler. Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være. - Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger. Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter, og ved skjøte 5.mai 1740 solgte han gården til oppsitteren Jon Paulsen Hauger. Andre kilder: Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.	Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
14329	Som vanlig med eldre mennesker som har en alvorlig sykdom som gjør dem svake mot slutten, fikk også Ruth lungebetennelse. Denne lungebetennelsen greide ikke kroppen å hjelpe henne igjennom, og hun døde av hjertesvikt. Selve utløsende dødsårsak var derfor lungebetennelse, men selve grunnen til hennes sviktende helse var mangeårige angina-plager, og tøffe år med lungeemfysem hennes siste leveår. Hun døde 01.59 natt til 28.august. Datteren Ruth Eva var hos henne da hun sovnet inn. Fra dødsannonsen i Aftenposten 30.august 1984: Min kjære hustru, vår umistelige mamma, svigermor og snille farmor, mormor og søster Ruth Skøien f.Lorentzen sovnet stille inn idag. Oslo, 28.august 1984. Einar. William, Berit. Ruth Eva. Tor Kristian, Anders og Kjersti. Aasta og Ingeleiv. Øvrige familie. Bisettes i Østre krematorium, store kapell, mandag 3.september kl. 10.00	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
14330	Som vitenskapelig assistent fra 1936 og høyskolestipendiat ved NTH i de neste 5 årene arbeidet han med eksperimentell atom- og kjernefysikk, og sammen med bl.a. Harald Wergeland og Njål Hole fullførte han 1937 byggingen av Norges første Van de Graaff-akselerator. Med denne produserte han, for første gang i Skandinavia, atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet. Ved hjelp av en spenning på 600.000 volt ble protoner akselerert til høye hastigheter og slynget mot atomkjernene i en materialprøve. Protonene ble fanget inn i atomkjernene, som derved ble tilført energi. Denne energien kvittet de seg med ved å sende ut gammastråling. Den utsendte strålingen var spesielt stor ved bestemte protonenergier. Dette kalles resonansinnfanging av protoner i atomkjerner, og Tangen gjorde banebrytende studier av dette fenomenet. I de neste årene ble maskinen utvidet, bl.a. med nytt måleutstyr, og var et presisjonsanlegg som gjorde det mulig å utføre målinger av meget høy kvalitet.	Tangen, Roald (I23233)
14331	Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svein skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge. De skånske bønder sluttet seg straks til Svein og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. På landstinget ble både kong Harald Hardråde av Norge og Svein kåret til Danmarks konger. Kong Harald Hardråde var derimot meget misfornøyd med ordningen og gjorde hærtokt mot Danmark og herjet blant annet Hedeby som blir ødelagt ved brann. Svein Estridsson flykter derimot aldri mer fra Danmark. Svein beholdt deretter tronen så lenge han levde. Våren 1062 ble Slaget ved Niså utkjempet, ved elven Nissans munning i nærheten av Halmstad i Sverige. Svein hadde klart å mønstre en flåte på 300 skip, dobbelt så mange som Harald Hardrådes flåte. Overlegenheten i styrke hjalp likevel ikke – den danske opprøreren var ikke av samme klasse og støpning som den slu og harde norske krigerkongen. I følge Snorre Sturlason gikk Harald Hardråde av seieren, og han trodde at Svein var blant de falne, men denne hadde klart å ta seg i land og ble tatt hånd om av en bonde ved navn Karl. Svein som ikke ble gjenkjent ble budt på mat og da de satt til bords talte han om at danskene hadde tapt kampen til sjøs. Da sa bondens hustru: Ille har vi stelt oss til med kongen vår, han er både halt og feig! Svein svarte da: Feig er han ikke, men han er ikke seierrik. Historien om bonden er nok en fiktiv dramatisering av Snorre, men har en interessant detalj: bondekvinnens påstand om at kongen er halt. Først i 1064 sluttet de stridende fred ved at kong Harald oppga sine krav på Danmark. Harald Hardråde vender seg deretter mot England, men dør i slaget ved Stamford Bridge. Med trusselen fra Norge unna og med Danmark i ryggen vendte også Svein Estridsson sin oppmerksomhet mot England, som hans onkel Knut hadde vært konge av, og forsøkte å gjøre krav på den engelske kronen. Han allierte seg med Edgar Ætheling da han forsøkte å gjenerobre England fra - Vilhelm Bastarden - også kalt for Vilhelm Erobreren. Etter å ha erobret den plagete byen York aksepterte Svein betaling fra Vilhelm for å forlate England. Med pengene deserterte han Edgar som dro i eksil i Skottland. Den anglesaksiske England var da helt og holdent blitt normannisk. Forholdet mellom Danmark og Sverige synes å ha vært godt. I kampene mot Norge fikk Svein stadig svensk støtte. Det finnes også opplysninger om at en grensesetting mellom begge rikene kom i stand. Det skal ha vært Svein og den svenske kongen Emund den gamle som kom overens om dette. Seks menn fra begge land skal ha gått gjennom villmarken i grenseområdene og reist 6 grensesteiner. Senere forskning har derimot betvilt på disse nedtegnelsene. Det kan neppe ha vært nødvendig å stake ut en grense på denne tid da bebyggelsen i Skåne, Småland og Västergötland ble skilt med utstrakt villmark. Svein bygget opp et solid grunnlag for den danske kongsmakten, blant annet i et nært samarbeid med kirken og korresponderte med Den hellige stol. Akkurat som den senere Olav Kyrre av Norge synes det som om Svein var i stand til å lese og skrive, og han er selv kilde for mye av vår kunnskap om Danmark på 800- og 900-tallet ved å fortelle om historien til sine forfedre til historikeren Adam av Bremen en gang rundt år 1070. Adam skriver at han ble - meget vennlig mottatt - ved sitt besøk. Framfor alt fremholder han Sveins interesse for kristendommens utbredelse og påpeker at misjonen blant Nordens folk fikk gjennom kong Sveins medvirkning en betydelig større og lykkeligere framgang. Kongen sendte sine egne klerker for preke i hele Sverige og i nordmennenes land samt på øyene i denne delen av verden. Svein Estridsson organiserte Danmark, som på dette tidspunkt omfattet Jylland, Slesvig, Fyn, Sjælland, Øyene, Skåne og Helland. Danske historikere betrakter ham som den danske konge som brakte Danmark fra vikingtiden og inn i middelalderen. Svein ønsket et godt forhold til kirken. Han forsøkte å få sin oldefar Harald Blåtann helgenkåret og sendte sin sønn Magnus til Roma for å få ham salvet og innviet som tronfølger, men til hans skuffelse døde sønnen på reisen. Svein ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Svein ønsket en nasjonal kirke som var uavhengig av det tyske erkebispesete i Hamburg-Bremen. I 1073 ble pave Gregor 7. utnevnt og denne søkte allierte mot den tysk-romerske keiser, blant for å begrense dennes muligheter til å utnevne geistlige i sine embeter. Paven var derfor imøtekommende for Sveins ønsker, men den danske kongen dør før det hans planer ble realisert. Dødsfallet skjedde den 28. april 1076. Svein gravlegges i Roskilde domkirke. I Roskildekrøniken fra 1130-tallet står det at Svein Estridsson avlet sønner og døtre med adskillige kvinner. Han hadde giftet seg med svenskekongen Anund Jakobs datter Gunhild Anundsdatter, men slektskapet mellom ekteparet var så nært at det var imot kirkens regler. Hamburgs erkebiskop Adalbert krevde skilsmisse, hvilket Svein måtte gå med på, og holdt seg deretter med den ene elskerinnen etter den andre i løpet av resten av sitt liv. Med disse fikk han rundt 19 barn, kanskje flere, både sønner og døtre, og for de fleste er moren ukjent. Hele 5 av sønnene rakk å bli konger av Danmark: Harald Hen, Knut den hellige, Olav Hunger, Erik Eiegod og Nils. Enda en sønn, Svend Korsfarer var stort ry for sin modige kamp mot tyrkerne på det første korstog. Han var også gift med norske Gunnhild Sveinsdatter, datter av Ladejarlen Svein Håkonsson. Sveins ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift 3 ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons rettmessige dronning. Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d.e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svein synes ikke å ha etterlatt seg - ekte - sønner. Kilder: Wikipedia - Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963) og Bind 3 (1969). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 8 (1936), side 445 og 458, Bind 23 (1942), side 194-197. Snorre Sturlasson: Olav den helligs saga, avsnitt 134, 148. Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22-25, 29-36. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 18-22, 26-30, 34-35, 41, 49-53, 58, 61-63, 69-71, 74, 78, 101. Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga,avsnitt 5. Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20, 24. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 503. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.	Ulvsen av Danmark, Svein (Svend) "Svein 2 Estridsson" (I4411)
14332	Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes. Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618. Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.	Tønnesen Balchenborg, Lambert Antoni (I1914)
14333	Sommeren 1733 var Gulbrand Dragon, og bodde da på Bollerud.	Andersen Hjellum, Gulbrand "Ingeborgrud" (I15574)
14334	Sommeren 1842 reiste Alexander Brinchmann fra Stavanger lærde skole til universitetet i Kristiania, hvor han tok eksamen artium i august 1842. Sommeren 1843 tok han eksamen i philologico-philosophicum med karakteren laudabilis. Han bestemte seg for det philologiske studium, både fordi han var særdeles interessert i språk, og som han skrev i - Inbydelsesskrift til den offentlige Examen i Juni og Juli 1862 ved Middel- og Realskolen i Molde - for at det: ...aabnede mig - Udsigt til ved Intægt af Privatinformationer at lette mine Forældre, der havde en talrig Børneflok at forsørge, Byrden af mit Underhold ved Universitetet. Alexander tok filologisk embetseksamen med karakter laudabilis i 1849 med latin, fransk og tysk som fag, samme året (8.juni) som han ble konstituert som adjunkt ved sin gamle skole i hjembyen. Alexander skrev i boken om sin hustru: ...i de 8 Aar, hvori jeg fra 1841 til 1849 var fraværende fra Hjemmet... Candidat i juni 1849.. Han hadde vært aktiv utenom sine studier, som skulle i sin tid komme til å prege hans virksomhet som skole- og opplysningsmann: - I Studentersamfunnet, hvor han var styremedlem en tid. - I Studentsangforeningen. Han sa ikke nei til å delta i det - glade - studenterliv. - I studentenes våpenøvelsesforening.	Brinchmann, Alexander (I32)
14335	Sommeren 1896 var han 1 måned i Tyskland, vesentlig på fottur gjennom Thüringen med en avstikker til Nürnberg.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
14336	Sommeren 1942 ble Johan Holtsmark utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo etter å ha vært professor ved NTH i 18 år. Hans tidligere studenter Roald Tangen og Helmut Ormestad fulgte med da Holtsmark flyttet til Oslo. De hadde med seg komplett utstyr til et kjernefysisk og et akustisk laboratorium. Men krigen forsinket oppbyggingen av laboratoriene. Fra universitetet ble stengt høsten 1943 til august 1944 var Roald Tangen fange på Grini.	Tangen, Roald (I23233)
14337	Son of Dietrich 1 and Geva of Friesland.	av Vest Friesland, Dietrich "Dietrich 2" (I14925)
14338	Son of George W Jackson 1875 and Flora E.	Jackson, Bert C. (I14161)
14339	Son till Mogens Olofsson Kyrkoherde i Rödön under åren 1544-1557 och dess hustru Gudlög Jonsdotter. Kilder: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ Roger de Robelins bok Skanke ätten s.327. Härnösand Sift Herdaminne del 3 s.209, av Leronad Bygdén.	Mogensen Blix, Lauritz (I8962)
14340	Son: Louis 3 King of France was born in 863 in Compiegne, Oise, France and died on 5 Aug 882 in Saint-Denis, France. He married 108. Ermentrude Princess of West Franks was born about 870 in Roches, France. Their daughter Cunigunde was born about 890 in Luxembourg, Belgium.	Family: Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" / Ansgarde av Burgund (F2629)
14341	Son: Louis 4 King of France was born in 921 in Laon, Aisne, France and died on 10 Sep 954 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France. Louis married Gerberga, Lady of Saxony, daughter of Henry 1 The Fowler, Duke of Saxony, King of Germany and Saint Matilda, Countess of Ringelheim, Queen of the Germans, on 25 Apr 940 in Laon, Aisne, France. Gerberga was born in 914 in Nordhausen, Saxony, Prussia and died on 5 May 984 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France. Their children: 1. Mathilde Princess of France was born in 943 in Laon, Aisne, France and died on 26 Nov 991. 2. Charles Carolingian, Duke of Upper Lorainne was born in 953 in Laon, Aisne, France and died on 21 May 993 in Kerker, Orleans, France.	Family: Karl (Charles) av Frankrike, "Karl 3" / Aelgifu av Wessex (F3150)
14342	Son: Arnulf The Great was born about 961 in Gand, Flandre Oriental, Belgium and died on 18 Sep 993. Arnulf married Luitgard (born 962 in Bruxelles, Brabant, Belgium and died on 14 May 1005). Her parents was Sigefroi of Luxembourg (born about 922 in Bruxelles, Brabant, Belgium and died on 15 Aug 998) and Hedwig (de Cleves), daughter of Count Eberhard 4 d'Alsace. Hedwig was born about 934 in Metz, Moselle, Lorraine, France and died on 13 Dec 992 in Luxembourg, Belgium.	Family: Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" / Hildegard av Flandern (F4829)
14343	Son: Gilbert Crispin de Brienne, Count of Brionne was born in 1007 in Normandy, France and died on 24 Nov 1040 in Echauffey Bridge, Normandy, France.	Family: Gottfried (Godfrey) av Brienne / Hawise av Guisnes (F4831)
14344	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6151)
14345	Sophia of Pomerania-Stolp (1435 - 24 August 1497), was a Duchess of Pomerania by birth, and married to Eric 2, Duke of Pomerania. Sophia was the daughter of Bogislaw 9, Duke of Pomerania and Maria of Masovia. In 1446, her father died and was succeeded by his cousin, Eric of Pomerania, former King of Denmark, Norway and Sweden. Sophia became the heir of Eric of Pomerania's private fortune. In 1451, Sophia was married to Eric of Pomerania-Wolgast, making her spouse the heir of Eric of Pomerania's territories, while Sophia remained the heir of Eric of Pomerania's private fortune. At the death of Eric of Pomerania in 1459, Sophia's husband united Pomerania through the inheritance of Pomerania-Stolp and Pomerania-Rügenwalde by his marriage, while Sophia became the sole possessor of the vast fortune brought by Eric of Pomerania from his former kingdoms's in Scandinavia, as well as the one he had acquired by his piracy activity on Gotland. As Eric refused to allow Sophia any of the political power over the territories he acquired through her, which she felt she was entitled to, the couple separated. Sophia moved to Rügenwalde Castle with her children and her lover, Hans of Maszerski. In 1470, she refused to finance her husband's war with Brandenburg. She was widowed in 1474. According to an old legend, she was to have poisoned her sons Wratislaw and Casimir, but when she tried to the same with her son Bogislaw with a poisoned sandwich, he was warned by his jester. The sandwich was given to a dog, who died, after which Sophia was to have fled to Danzig.	Family: Erich av Pommern-Wolgast, "Erich 2" / Sophia av Pommern-Stolp (F4938)
14346	Sophie nevnes som 85 år gammel i 1968. Hun giftet seg aldri.	Brekke, Sara Sophie (I457)
14347	Sophie of Pomerania-Stettin (c.?1460 – 26 April 1504, Wismar), was Duchess of Mecklenburg by marriage from 1478 to 1504. She was the daughter of Eric 2 of Pomerania-Wolgast (d 1474) and his wife Sophia of Pomerania-Stolp (d 1497). Her brother was Bogislaw 10 (1454-1523), who ruled the country for almost fifty years as a unified territory. Under Bogislaw 10, Pomerania experienced a golden age: Szczecin was made the residence in 1491, the ducal administration was organised in a chancery, a well-regulated tax collection was introduced and peace and stability were maintained. For political reasons, the Duchy of Mecklenburg was anxious to see a merger with the House of Pomerania. Sophie of Pomerania was the fiancee of Duke John 5 of Mecklenburg, the brother of her later husband Magnus 2 of Mecklenburg. After John's death, Sophie went into a convent, and vowed of perpetual chastity. But Magnus 2 was very attached to securing the border with Pomerania and therefore interested in a marriage with Sophie. He asked several priests for advice on how to set aside the vow, but this was in vain. He married Sophie on 29 May 1478 anyway, against the ecclesiastical laws. The pope did not sentence Magnus for this transgression; instead he awarded him the Golden Rose of Virtue, the highest ecclesiastical honors. On 3 April 1486 Sophie finally got dispensation from her vow, on the condition she provide 3 poor people annually with white woolen clothes in memory of the Virgin Mary. Like her daughter Anna of Mecklenburg-Schwerin over 2 decades later, Sophie insisted on being buried far from home. Whereas all her relatives on the Mecklenburg side, including her husband, had been buried in Doberan Abbey, she chose the Dominican monastery in Wismar as the final resting place. Sophie's funeral was the first of the ducal house in Wismar and - apart from her sister Margaret, the widow of Balthasar, on 27 March 1526 - also the last. The bronze grave slab with the life-sized image of the Duchess resting on a Pomegranate blanket, first covered her tomb at the main altar of the church of the Black Monastery in Wismar until 1880. It was then moved to St. Mary's Church, also in Wismar, and after its destruction to the northern side chapel of the Nikolai Church, also in Wismar.	Family: Magnus av Mecklenburg, "Magnus 2" / Sophie av Pommern (F4937)
14348	Sophie og Anders ble kjent da han gikk underoffiserskolen i Trondheim. Hun arbeidet da hos Lorck etter at moren var død. De to fikk 2 barn.	Family: Anders Knudsen Beø / Sophie Catrine Høyem (F833)
14349	Sophie var stor, kraftig og arbeidsfør, men allikevel stille og sjenert. Hun brukte aldri for mange ord.	Høyem, Sophie Catrine (I1453)
14350	Sophus og Karen fikk i alt 7 barn.	Family: Johan Sophus Munch Lorentzen, "Sofus" / Karen Margrete Øverby (Bye), "Lorentzen" (F308)