Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 14,551 to 14,600 of 16,154

      «Prev «1 ... 288 289 290 291 292 293 294 295 296 ... 324» Next»

 #   Notes   Linked to 
14551 Svein og Liv bodde på Nedre-Tho, til hun arvet Myljom-Særsland av sin far. De flyttet til Særsland på slutten av 1740-årene, mens Sveins sønn Ola fra 1.ekteskapet overtok Nedre Tho.

Barna tok over driften av både Nedre-Tho og Myljom-Særsland etter hvert, men Liv og Svein eide Myljom-Særsland frem til 1772. Da ble gården taksert til 180 riksdaler. Nettoformuen ble satt til 205 riksdaler, og gjelden var på 20 riksdaler. Med i taksten var 3 kyr og 6 sauer.

Det var vel tanken at eldstesønnen deres Halvor skulle ta over Myljom-Særsland. I mange år brukte han og kona Anne både Myljom-Tho og Særsland.
Så døde halvbroren Ola på Nedre-Tho og Halvor overtok og flyttet til denne gården. Halvors eldste sønn Harald fikk Myljom-Tho.
Dermed ble det Liv og Sveins Ola som overtok Myljom-Særsland. 
Halvorsen Toe, Sven "Tou" / "Særsland" (I18170)
 
14552 Svein var bruker av Nedre-Tho fra omkring 1717, og eier fra 1727. Han og faren brukte gården sammen i flere år.

Det ble skiftet etter Sveins første kone Ragnhild i 1726. Formuen i boet etter henne var på 91 riksdaler 8 skilling, og boet var gjeldsfritt.
Buskapen som var med på skiftet var:
7 kyr til 26 riksdaler, 2 vetrungskviger, 2 kalver, 7 sauer og 7 lam. Hest ble delt med Sveins far.
Blant løsøret var dette draktsølvet:
4 par gylla livspenner til 6 riksdaler, 2 takkesøljer, 2 sporesøljer, 1 par kåpespenne, 1 festering og 1 sølvlekkje med nål.
Blant gangklærne var en stakk i svart vadmel med sølvmaljer til 6 riksdaler.

Svein satt med hele Nedre-Tho fra 1738 til 1748, som siste bruker av hele gården. Gården ble delt når sønnene skulle overta etter Svein. Det ble da delt i 2 jevnstore bruk, Ola fikk Nedre-Tho og Halvor fikk Myljom-Tho.

Den andre kona til Svein arvet Myljom-Særsland da hennes far døde, og de 2 flyttet dit i 1748.

Da sønnen Ola døde fikk halvbroren Halvor Myljom-Tho, mens Olas datter etter hvert overtok Nedre-Tho. 
Halvorsen Toe, Sven "Tou" / "Særsland" (I18170)
 
14553 Svein var ganske sikkert involvert i hærtokt mot England i årene 1003–1005, 1006–1007 og 1009–1012, som en følge av massakrene på Sankt Brictiusdagen (13.november) i England hvor alle danske og norrøne innbyggere i Nord-England ble mishandlet og drept i følge krønikene til John av Wallingford.
Det er antatt at Svein Tjugeskjegg hadde en personlig interesse i hærtoktene ettersom Gunhild, hans egen søster, var et av de mange ofrene. Massakrene var en storstilt etnisk utrenskning av dansker og norrøne bosettere i England og var initiert av den engelske kongen Ethelred den rådville.
Svein krevde Danegeld, en massiv skatt, og i 1013 ledet han personlig en mektig flåte av dansker og nordmenn i en storstilt invasjon av England. Sammen med ham var Eirik Håkonsson fra Norge.

Laud-krøniken slår fast at før august måned kom kong Svein med hans flåte til Sandwich. Han dro svært hurtig til munning av Humber i East Anglia og deretter oppover Trent til han kom til Gainsborough. Uhtred jarl og alle northumbrianere bøyde seg raskt for ham, noe alt folk i Lindsey gjorde, deretter alt folk i de fem Boroughene. Han tok gisler i hvert shire (område). Da han forsto at alt folk hadde underkastet seg for ham, krevde han at hans styrker skulle bli gitt proviant og hester. Han dro deretter sørover med mesteparten av invasjonsstyrken mens noen av dem, sammen med gislene ble sammen med hans sønn Knut. Etter han dro over Watling Street dro de opp til Oxford, og byborgerne bøyde seg for ham og ga ham gisler. Derfra red de mot Winchester, og folket der gjorde det samme, deretter østover til London.

I London synes Svein å ha blitt møtt med motstand. Innbyggerne hadde brent ned alle broene over elven Thames.

Sangen London Bridge is falling down som blir sunget den dag i dag er et minne om denne hendelsen.

Svein led store tap da han forsøkte å komme seg over elven, og han måtte trekke seg tilbake. Krøniken forteller at kong Svein dro derfra til Wallingford, over Thames til Bath, og ble værende der med hærstyrken. Ealdorman Aethelmaer kom og de vestlige thegnene (høvdingene) med ham. De bøyde seg alle for Svein og ga ham gisler.

London hadde klart å stå imot Sveins angrep, men byen var nå alene, isolert i en nasjon som hadde overgitt seg. Svein Tjugeskjegg ble akseptert som konge over England etter at Ethelred 2 flyktet til Normandie på slutten av 1013. Med tillatelse fra Witenagemot, rådet for de vise menn, underkastet London seg og overga byen til Svein, og han ble erklært som konge på første juledag.

Svein hadde sitt hovedkvarter i Gainsborough i Lincolnshire og begynte å organisere sitt store kongedømme. Han rakk å gjøre Eirik Håkonsson til jarl over Northumbria før han døde den 3.februar 1014 i grevskapet Lincoln etter å ha styrt England i kun 5 uker, angivelig av slag.

I Danmark ble han etterfulgt av sin eldste sønn Harald Sveinsson. Den danske hæren erklærte at hans yngre sønn Knut var den nye kongen av England, men både flåten og Knut selv dro tilbake til Danmark og Ethelred kom tilbake fra Normandie og gjenopptok styringen ved å erklære for sine landsmenn at alt var tilgitt. Sveins sønn, Knut, ble nødt til å gjenerobre England for å kunne fortsette farens verk. 
Haraldsen, Svein "Otto 1" (I4453)
 
14554 Svein var velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland.

Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.

Svein blir i år 1042 med kong Magnus på hærtog mot venderne sør i Østersjøen. De jevner med jorda den beryktede Jomsborg på øya Wolin ved munningen av Oder. Kong Magnus erobret borgen, og mye av folket i Vendland ga seg under den norske kongen.
Året etter utkjempet kong Magnus det berømte slaget på Lyrskoghede og satte med det en stopper for vendernes herjinger mot vest og nord.

Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:

22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han talte også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.

Etter at Sveins lojalitet mot Magnus opphører lar han seg velge til Danmarks konge ved tinget i Viborg. Kong Magnus kom da fra Norge og drev opprøreren fra landet og på flukt til Sverige hvor Svein gjorde stadige forsøk på å ta Danmark. Krigen raste i flere år inntil Harald Hardråde kom tilbake fra Konstantinopel, rik på gull, og en farlig motstander.

Harald Hardråde allierte seg i Sverige med Svein Estridsson og sammen herjet de rundt i Danmark inntil kong Magnus tilbød sin onkel halve riket mot fred. Harald får det som han vil og overgir Svein til seg selv som da blir isolert.
Svein går på et tungt nederlag til sjøs, men Magnus forfølger ham over Sjælland. Ulykken skjer da Magnus rider omkull og blir dødelig såret. På sitt dødsleie i 1047 ble det sagt at Magnus hadde erklært at Svein skulle arve Danmark. 
Ulvsen av Danmark, Svein (Svend) "Svein 2 Estridsson" (I4411)
 
14555 Sveio Gautesen Dall, Jon "til Sveio" (I2868)
 
14556 Sveits? Getz, Johan Bernhardus Nepomoc (I16619)
 
14557 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18745)
 
14558 Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.

Etternavnet Estridsson er svært uvanlig da det er et metronymikon, det vil si navn etter moren.

Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark.

Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i 12 år.

Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. 
Ulvsen av Danmark, Svein (Svend) "Svein 2 Estridsson" (I4411)
 
14559 Svend arvet etter sin far: Jar, Rugland, Avløs, Ballerud og Ekeberg, og ble siden eier av Skoklefald, Sandaker og Rud på Nesodden.

Var senere gårdbruker også på Vold i Bærum. 
Paulsen Wold, Svend "Jahr" (I24744)
 
14560 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Svend Paulsen Wold, "Jahr" / Living (F9787)
 
14561 Svend Hage og Giertrud Rognæs Olsdatter Bonæs, Giertrud (I6457)
 
14562 Svend Larssen Stor-Budal døde før 1720, og enken Kirsti satt da - forarmet - igjen i Sørstuen. Slik står hun beskrevet når det er krav om krigsskatt etter Armfeldttoget. Men i kvernskatten utreder hun med 6 skilling.

I fogderiets matrikkel i 1723 er gården beskrevet på følgende måte:

Er middelmådig letvunden, er frostlendig marchejord, uviss til korn. Utsæd: 1 tøndebygg. Det høstes
35 læs høe. Det er 2 hester, 7 mjølkkyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 3 gjeit på gården.
Det var seter i - heimrøst - og for engløkke i almenning 12 skilling årlig til futen.
Flomkvern sto i Nordstuen, så på helt bar bakke satt ikke enken Kirsti i Sørstuen.
 
Larsen Storbudal, Svend (I1823)
 
14563 Svend og Berit overtok Sørstuen på Storebudal, og under deres tid var det god drift og stort krøtterhold.

I 1801 er sønnen Lars Svensen husbonde og gaardbeboer på Storbudal. Hans kone er Kiersten Pedersdatter, 26 år, og deres barn er Berit, 6 år, Guru, 4 år, og Marit 1 år. Svend, 66 år, og Berit, 60 år, er nevnt på gården som huusbondens fader og moder.

Tre sønner og en datter tok arv etter dem, da de begge døde som kårfolk i 1805.  
Larsen Storbudal, Svend (I1628)
 
14564 Svend og Marthe bodde på Hov den 2.november 1698 da skifte etter Marthes bror Amund Knudsen Sem ble holdt på Hov. Som arvinger nevnes avdødes søsken, blant annet Marthe Knudsdatter, født 1677 og gift med Svend Hoff.

Det var skifte etter Bård Lauritsen på Hov den 9.april 1698, og Svend må ha overtatt bruken av den halvdelen av Hov på dette tidspunktet. Som bruker av den andre halve delen finner en senere Thomas Olsen Hoff, som var gift med Baard Lauritsens datter Magnhild.

I 1711 var det 16 mennesker som bodde og betalte skoskatt på Hov.

Brukerne i 1715 heter fortsatt Thomas og Svend. Førstnevnte var gift med Magnhild Larsdatter (Bårdsdatter skal det vel være?) og døde uten barn. Svend fra Øvre Næss ble da bruker alene på Hov.

I 1715 ble Thomas og Svend meldt av Iver Bratberg for brøtehogst og barkflåing. Dommen gikk ut på at Hov og Bratberg hadde like rett i sameieskogen syd for Vismunda.

Odelsskjøte fikk Svend p? Hov omkring 1720, og ble da selveier.

Matrikkelen i 1723 forteller at Hov hadde 2 oppsittere, eier 8 huder og 10 skinn i gården. Biri kirke eier 4 skinn og Nils Melby 2 skinn. Gården før p? 36 kuer, 7 hester og 40 sauer. Det er nevnt tilstrekkelig med skog, seter og en husmann. 
Thorsen Nøss, Svend (I9368)
 
14565 Svend Olaf, født i Domsognet, er bosatt i Sandgata 65 når han ble konfirmert i Vår Frue kirke.

Han er vaksinert mot kopper 10.september 1873, og hans kristendomskunnskap er God.

Foreldre er Sømand Frederik Christian Lorentzen og kone Karen. 
Lorentzen, Svend Olaf (I503)
 
14566 Svend Oscar druknet på hjemreise fra byen Vordinborg i Danmark med skonnerten - Valhalla - ført av kaptein Rachstang, skriver Adresseavisa. Lorentzen, Svend Oscar (I6064)
 
14567 Svend overtok farsgården samme året som han giftet seg, dvs 1739. Han døde i 1763, og i 1769 overtok eldstesønnen Clemet gården. Han selger den til Markus Hansen Sigtun i 1770. Clemetsen Østby, Svend "Langli" (I24975)
 
14568 Svend Thorsen Hov var antagelig også beslektet med lensmann Laurits Melby (1603-1677).

Av domsavsigelsen i en odelssak som Svend Hov og Elling Nøss hadde anlagt mot lensmann Nils Melby i 1727 om Wang Ødegård heter det:

Citanterne Svend Hofs Fader og Elling Nosses hustrues Fader-Fader, Tor Jensen med Søster Gurj Jensdatters Mand Iver Tømbt, og Moder Aase Larsdatter, har tid og anden oppebaaret adskillige Penge Summer og Undsetning af deres Blods Forvandte, Contra Citantens Forfader Lars Melbye efter Pantebrevers formeld af 29 Martj 1641 - 3 October 1645 - 3 Septemberg 1657 og 8 Ap. 1662, huorefter hand, og hans Arvinge dog ike anderledes end et brugelig Pant for Summernis Rendte, dog imod Skatternes tilsvar og Ødegaardens Forbedring ved Skadesløs udløsning. 
Thorsen Nøss, Svend (I9368)
 
14569 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I10854)
 
14570 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I636)
 
14571 Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet 15 år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.
Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav 1 av Kiev, storfyrste av Novgorod.

At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren.
Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes.
Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger:

Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England.
Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus.

I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så:

Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.

Slik talte hun lenge og klokt...

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. 
Family: Olav Haraldsen av Norge, "Olav 2" / Estrid (Astrid) Olofsdatter av Sverige, "av Norge" (F1894)
 
14572 Sverke bygslet 1 spann i 1632 som faren hans lot han ta over.

Tiende for Bjørnøya i 1640, og bygslet resten av Bjørnøya ca.1650.

Tienden i 1650 var på 7 skjepper bygg, 16 skjepper havre, og dertil for Bjørnøya 2,5 skjepper havre.

I 1655 var tienden på 8,5 skjepper bygg og 27 skjepper havre.

Feskatten i 1657 ble betalt for 4 hester, 21 kyr og 18 sauer.

Sønnen Mads bygslet 1 spann som Sverke lot han få i 1663. Da er det rytterkvarter på gården, men mellom 1685 og 1689 er dette tatt bort og gården er atter tildelt soldatlegdene.

Tienden i 1665 var på 2 tønner 1 skjeppe bygg og 6 tønner 1 skjeppe havre.

I 1669 er det et forslag om en landskyld på 2 spann 18 marklag, leidang på 5 ort, tiende på 2 tønner bygg og 4 tønner havre, og småtiende på 2 ort 16 skilling.
Gården hadde den gangen tømmerskog.

I 1670 ble Sverke stemnt for skyld til bispen.

Sverke er nevnt som lagrettemann i 1671.

Sverke var bruker også i 1672. 
Olsen Ertzgaard, Sverke (I4077)
 
14573 Sverre døde stille og rolig fra familien i sitt hjem på Nordre Hallsetveg 88 B på Byåsen. Dødsårsaken var alderdom/lungebetennelse. Lorentzen, Sverre (I72)
 
14574 Sverre Hugaas satt bl.a. i det første styret i I.L.Malms turngruppe.

Kilde:
IL Malm 100 år 1893-1993, Bernt Gøran Lund, 1993. 
Hugaas, Sverre Arnold (I2527)
 
14575 Sverre Ingmar var uekte barn av Karl Julius Hansen og enke Inga Marie Zinow. Hansen, Sverre Ingmar (I450)
 
14576 Sverre Kongshavn tok examen artium i 1945 og handelsgymnasium i 1946.

Han var kontormann 1946–1949, sekretær i Nordland Unge Høyre i 1949, sekretær for Høyres stortingsgruppe 1950–1952, fylkessekretær i Nordland Høyre 1952–1954 og sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe 1954–1961.

I Trio Fabrikker A/S var han direktørens sekretær i 1961, assisterende direktør i 1962 og administrerende direktør fra 1963.

Kongshavn var også formann i Industridepartementets konfeksjonsutvalg i 1970 og Statens representant og styreformann i Persilfabrikken A/S 1967–1968.

Kongshavn var medlem av Oslo Høyres hovedstyre og arbeidsutvalg 1964–1967, medlem av Oslo bystyre 1964–1967, statssekretær i Industridepartementet under Per Bortens regjering 1970–1971 og formann i Høyres distriktspolitiske utvalg 1971–1972.

Medlemsopplysninger:

Rekkefølge på opplysninger:
1) År 2) Utvalg 3) Funksjon 4) Verv 5) Oppnevningsmåte 6) Stilling

1980 - Utvalget for Eksportfremmende tiltak - Leder - Av departement - Administrerende Direktør.

1980 - Eksportfremmende tiltak - Utredninger, lovforberedelser m.v. - Vanlig medlem - Av departement - Administrerende Direktør.

1981 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm.Direktør.

1981 - Utvalget for Eksportfremmende tiltak - Lede - Av departement - Administrerende Direktør.

1981 - Internasjonalisering av norsk næringsliv - Utredninger, lovforberedelser m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm. Direktør.

1982 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Administrerende.

1983 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm. Direktør.

1984 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm. Direktør.

1984 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Adm. Direktør.

1985 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm. Direktør.

1985 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Adm. Direktør.

1986 - Norges Eksportråd - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Vanlig medlem - I statsråd - Adm. Direktør.

1986 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Adm. Direktør.

1987 - Styret for Stiftelsen Norsk instutt for markedsforskning - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - Av departement - Direktør.

1987 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Direktør.

1988 - Styret for Stiftelsen Norsk instutt for markedsforskning - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - Av departement - Direktør.

1988 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Direktør.

1989 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder -I statsråd - Direktør.

1990 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Direktør.

1991 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Direktør.

1992 - Sentralstyret for Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) - Styre, institusjonstilknyttet råd m.v. - Leder - I statsråd - Direktør.

Kilde:
Forvalningsdatabasen: http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/person/5694. 
Kongshavn, Sverre (I15862)
 
14577 Sverre Munthe
Haraldsvei 9
1450 Nesoddtangen
Tlf.: 90 12 55 54 
Source (S909)
 
14578 Sverre Munthe
Haraldsvei 9
1450 Nesoddtangen
Tlf.: 90 12 55 54 
Source (S910)
 
14579 Sverre Munthe
Haraldsvei 9
1450 Nesoddtangen
Tlf.: 90 12 55 54 
Source (S911)
 
14580 Sverre Munthe
Haraldsvei 9
1450 Nesoddtangen
Tlf.: 90 12 55 54 
Source (S912)
 
14581 Sverre og Hildur gikk i samme klasse på skolen, og begge bodde på Selsbak. Hildur pleide å komme til dem for å spørre om å få hjelpe fru Lorentzen.

Først var det Sverres bror Arthur som Hildur falt for, men han var syk og skulle dø. Arthur ba derfor sin bror Sverre om å ta seg av Hildur. Hun var jo litt - tatljat - og alene. 
Family: Sverre Lorentzen / Hildur Olea Sandmo, "Lorentzen" (F73)
 
14582 Sverre og Hildur gikk i samme klasse på skolen, og begge bodde på Selsbak. Hildur pleide å komme til Mor, Klara Lorentzen, for å spørre om å få hjelpe fru Lorentzen.

Først var det Sverres bror Arthur som Hildur falt for, men han var syk og skulle dø. Arthur ba derfor sin bror Sverre om å ta seg av Hildur. Hun var jo litt - tatljat - og alene. 
Family: Paul Arthur Lorentzen / Hildur Olea Sandmo, "Lorentzen" (F72)
 
14583 Sverres dag
Rognheim den 22 marts

Kjære Rutha mi,

Her er nydelig veir, fint solskin!

Ja nu maa jeg takk dig for Kjolen og alt du kan tro jeg blev fin, Ragnhild hentet den og jeg prøvet den i gaaraftes og den blev sid saa vi maatte legge de op, og idag har jeg pyntet mig med den og dem pyntet mig paa haaret som nu vokser fint ijen. Kjolen er saa god og ha på, og den er saa varm og god
nu maa du takk William og Ruth Eva for at dem er saa snild mod mig

jeg ventet brev fra Aasta men jeg for nok imorgen

her er alt bra saanær som med Ingeleiv hun er nu ikke her hun stræver nu med at faa ut Oskar med familie
dem skal nu ha Barnedaab Langfredag hos Fossum, og nu venter hun en herre fra sørlandet han skal komme til helgen ogsaa venter hun Anny Mary fra Sverige, bare tulatt

er du bra frisk ijen, dem siger at du er daarlig, nu maa du slutte og sy mere tenk paa at du har hus og barn som maa ha hjelp vær endelig forsiktig, aa hvor jeg har faat se dig ennu en gang min egen kjære Ruth

vi skal ha fremmede idag paa Sverres 55te aarige dag alt er bra han ligger nu og skal sove for han har vært paa vakt inat

kjærlig hilsen fra alle din mor

hils dine smaa og Einar

skal si fra mor at buksene var fine, litt vid men vi syr bare et legg
mamma og pappa hilser dere 
Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
 
14584 Svigerdatteren Elly Eide fortalte at Kirsten spiste ofte, men veldig lite om gangen. Hun spiste som en fugl, beskrev hun. Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
 
14585 Svigerdatteren Elly Eide hadde sine tanker og betraktninger om sin svigermor. Hun sa at Kirsten kanskje var litt stolt, og ville være en fin dame, kanskje bedre enn andre - en liten frue. Hun ble glad når hun fikk nye klær og pynteting.

Kirsten hadde liten omgangskrets, mye fordi hun hadde så mange barn å ta vare på. 
Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
 
14586 Svigerfaren Nils Eriksen overdro i 1799 både gården Vist og gården Brækka til Lars Grande.

Lars hadde kommet som bygsler til Brækka fra Røra. Han var bare trolovet til Kiersten da. De gifter seg like etter, og i folketellingen i 1801 er de oppført som brukerfolk på Brechen i Sparbu prestegjeld:

Huusbonde, Dragon og gaardbeboer Lars Pedersen, 25 år, og Hans kone Kjersten Nielsdatter, 21 år. Begge i 1ste egteskab. 
Pedersen Grande, Lars "Brechen" / "Wist" / "Bragstad" (I3795)
 
14587 Svigerfaren sokneprest til Gloppen Absalon Absalonsen Beyer overga ifølge kongelig tillatelse av 1.august 1622 en del av sitt Kall til sin kapellan og senere etterfølger Jørgen Abelsen. Abelsen, Jørgen (I3228)
 
14588 Svigerfaren, Halvor Anderssøn Grefsen, arvet 5.april 1663 halvparten av sin fars del i Nes. Året etter fikk han den andre halvparten av farens del av sin bror Laurits Stubberud.

Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn.

Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.

Anders Grefsen og hustru Johanne solgte 7 lispund i Nes til sin eldste sønn Torsten ved skjøte 1.september 1728. Ved skjøte 3.september samme året kjøpte Torsten også 8 lispund i gården, som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol, av Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blinderen, som hadde kjøpt Akers kirke og tilhørende gods av Kronen 2.august 1723. 
Torstensen Grefsen, Anders (I11582)
 
14589 Svigerinnen Charlotte Iversen (enke og fattiglem) losjerer og Othilie C.Jensen er pleiedatter, f.1863 i Kristiania. Gulbrandsen Tandberg, Christopher (I11900)
 
14590 Svigerinnen leide 2 attentatmenn som drepte Sigibert ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius). av Austrasia, Sigebert "Sigebert 1" (I11972)
 
14591 Svigermor og enke Ingebirg Marie bor sammen med datteren Antonia Nilsine Marie og hennes ektemann Lauritz Elfred Hoff i Akebergveien 60. Hansen, Ingeborg Marie "Tjomsaas" (I2681)
 
14592 Svigersønnen Alexander Brinchmann beskriver begivenheten da den nye legefamilien flyttet til Molde:

Byen var dengang endnu ubetydeligere end den nu er og Antallet af de saakaldte - conditionerede - Familier meget mindre end for Nærværende. En ny Embedsmands Tilflyttelse med sin Familie var en Begivenhed, som vakte ikke ringe Opmærksomhed;
Rygtet om den nye Læges Ankomst gik som en Løbeild gjennem Byen, og i de første Dage samledes udenfor hans Bolig, saavelsom naar Familiens Medlemmer viste sig ude, Flokke av Nysgjerrige, som brændte af Begjærlighet efter at se og kunne fortælle Andre, hvorledes de Fremmede saae ud, hvor mange og hvilke de vare o.s.v.
Blandt disse Selystne var det da navnlig en heel Deel Smaagutter, hvilket i dette Tilfælde var saa meget naturligere, som de snart havde udforsket, at Doctoren medbragte 5 Sønner. Med disse sluttede jeg og mine Brødre snart et Venskab, der med Aarene tiltog i Styrke og Inderlighed...
Dr. Hoffmann, som ved sin Hidkomst leiede Bolig i den da saakaldte Hagerupgaard, nu eiet og beboet av Kjøbmand G.S. Krogh, Matr.No. 105...  
Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
 
14593 Svinevoldstuen er også plassen nevnt som. Amundsdatter, Rise Marie "Borge" (I157)
 
14594 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I17481)
 
14595 Sværenfamilie:

Våningshuset på gnr. 25.001.

Bak fv. Andrina Sværen, Bjørg Sværen, Sigvor Sværen, Tor Sværen, Karl Sværen.

Framme ser me Petra og Turid Sværen.

Repro/datareg: Sep.91/jan.92, Fylkesarkivet (SFF) v/RAL og THE. 
Family: Karl Persen Farnes, "Sværen" / Andrine (Andrina) Sværen (F1808)
 
14596 Swabia av Austrasia, Audea (Aldane) (I6554)
 
14597 Swabia. av av Swabia, Gerberga "av Henneberg" (I3704)
 
14598 Sygrid Gunarsdotter er nevnt ca.1548 i en slektstavle som hustru til Svale Jonsson, og datter av Gunnar Cane og Gyrid.

Kilde:
NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157. 
Gunnarsdatter Kane, Sigrid (I3444)
 
14599 Sykdommen som Pete fikk i 1951 tvang han til å slutte og arbeide hos Donnelley i 1957. Petersen, Lawrence Armand (I1325)
 
14600 Sykehjemmet ble nedlagt i 2001, og Elly ble flyttet til sykehjem på Buran. Beske, Elly Meta Charlotte "Eide" (I642)
 

      «Prev «1 ... 288 289 290 291 292 293 294 295 296 ... 324» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.