Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,951 to 16,000 of 16,597

#	Notes	Linked to
15951	Ursulas første ektemann, Ratsherr in Köln Heinrich von Linner/Lynner, døde i 1529. Heinrich von Linner ecame a Cologne citizen 1517, and was an active councillor and municipal officer, living in the parish of St.Laurenz. His first wife was Hilwich (Heilwigis). Daughter Sevis married to the jurist Conrad von Betzdorf. Kilde: Confabulations. Cologne Life and Humanism in Hermann Schotten's Confabulationes tironum litterariorum, Cologne 1525.	Family: Heinrich von Broich, "Betzdorf" / Ursula von Breinich, "von Broich" / "von Linner" (F1122)
15952	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5907)
15953	Usikker på dette notatet: Alberts kone døde av lungebetennelse, etter 4 dagers sykdom. Hun etterlot seg Albert og 4 små barn, den yngste var 2 måneder gammel. Begravelsen var 7.september.	Alstad, Lina Johnsen "Lorentzen" (I7687)
15954	Usikkert ekteskap	Family: Einar Bernhoft, "Marcusen?" / Mette Eriksdatter Bjørnehode (F1004)
15955	Usikkert opphav, men det som er sikkert er at det er spekulasjoner om link til en far som var innblandet i motstanden mot Skottetoget ved Kringen: H.P.S. Krag, prest i Vågå 1820-1845 har skrevet ned endel sagn om skottetoget, nedtegnelsene er datert august 1835, og ble utgitt i 1905 under tittelen Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringelen den 26de August 1612. Der står det følgende: Fra en af de Fanger, som skal have været Kardemager, og som her i Landet blev gift, nedstammer en Familie med Tilnavnet Matheson, hvoraf der endnu leve flere i Trondhjems Stift. I et hefte skrevet til et slektsstevne i 1960 er det sitert fra et hefte som finnes på Trondheims Stiftsarkiv følgende: Jacob Matheson kom med Sinclair fra Scotland, var sersjant og undkom fra Masakren ved Kringen og flyktet til Hundorp i Gudbrandsdalen, hvor han blev skjult av foged Lars Grans datter, som han siden blev gift med. Men var Lars Gram med ved Kringen? Han var ikke blant dem som fikk honnør for innsatsen etterpå, han var heller ikke blant dem som ble invitert til Herredagen for å fortelle om hendelsene. Kildene er NRR og Norske herredags dombøger (Tore H. Vigerust). Far? Lars Gunnarsen (ca.1570-ca.1657) fra Hågå i Dovre? Lendsmann og leder i skotteslaget i 1612. Om dette er riktig var hennes bror Gunnar/Gunder Larsen som drev gården Lannem på Dovre (ca.1600-1660), og hun var tante til hans datter Aagot Gundersdatter Lannem. Far? Lars Madsen (død 1631). Fogd i Gudbrandsdalen. Sikkert er det imidlertid at en av sønnene til Mads Gram var den så ofte omtalte foged Lars Gram eller Lauritz Gram, hvilket hans segl og signatur antyder. Han bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612. Lauritz Gram skal ha vært fogd i Fron 1608-1613 og 1619, og ha bodd på Skaaden, Nord-Fron, senere Forr og Steig (hvor han døde?). Han var visstnok kirkeverge i Sødorp (Nord-Fron) 1606-1607. Han var bror av sognepresten i Øyer, Peder Madssøn Gram som i 1584 ble skadet til døde i et bryllup på Høvren av den danske underoffiser Hans Bastiansen Stabell (funnet død i Sverige i august 1585). Han skal i 1561 ha vært ridefogd hos Peter Bild. Det antas at fogeden Lars Gram døde i 1631. Han var gift med Birgitte Jensdatter og hadde mange barn, blant andre sønnene Nils, Mads og Jens. Farfar? Mads Nilssøn Gram. Død 1601, juleaften. Mads Gram, eller Mads Nilssøn Gram som han en sjelden gang ble kalt, var rektor ved Katedralskolen i Oslo, senere sogneprest i Fron og prost i Gudbrandsdalen. Gift med Birgitte Østensdatter. Mulig at Mads Grams far var Niels Simonssøn Gram (1495-1561) som var sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark. Oldefar? Niels Simonsen (Gram). Født 1495. Død 1561. Sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark. Kilder: H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s.128. Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951).	Larsdatter Gram, NN (I2545)
15956	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8151)
15957	Utdannelse fra universitetet i Aalborg.	Frantzen Cudrio, Frantz (I3328)
15958	Utdannelse i språk og handelskunnskap i Osnabruck. Drev kjøbmannsforretning, sin svigerfars garveriforretning.	Heyerdahl, Niels Roth (I6987)
15959	Utdannelse i tekstilindustriens høyere fagskole i Tyskland 1912-1913. Disponent i Volsdalens Reberbane, Ålesund siden 1916 (Carl E.Rønneberg & Sønner). Formann i Ålesund Vel 1922-1936. Formann i Ålesund Høyre 1916-1924, medl.av bystyret, Ålesund 1924-1945. Formann i Borgund formannskap 1946-1952. Formann i Selskabet for Ålesund Bys Velside 1922. Var en aktiv amatørfotograf og hans samling Aalesund-bilder omkring 1915 ble presentert i Sunnmørspostens faste spalte For noen tiår siden.	Rønneberg, Alf (I6180)
15960	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22359)
15961	Utdannelse: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, diplom i keramikk 1978. Stipender, reiser og utenlandsopphold: Opphold Cotignac, Provence, Frankrike 1979; Studiereiser India, Nepal, Pakistan, Afghanistan, Iran, Israel, Tyrkia, Hellas og Italia 1973–74; England 1976; Italia 1977. Stillinger, medlemskap og verv: Medlem Norske kunsthåndverkere. Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Kunstindustrimuseet i Oslo Norsk kulturråd Utstillinger Ikke Angitt Gall. Hylla, Basarhallene, Oslo, 1982 Separatutstillinger Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1981	von Hanno, Mette "Siem" (I14460)
15962	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1271)
15963	Utdannelse: T.heim Handelsgymn. 1937, Univ. Berlin 1937, Univ. Grenoble 1939, st. 1943. Markeds-føringsstud. London 1947-1948, bedr.økon. st. Brussel 1949-1950. Adm. forskn.fonds Solstrand-kurs 1965. Yrke: Eneinnehaver firma Andr. L. Rus siden 1960. Styremedl. Glassmestrenes Landsfor. 1962-1968, T.heim Kunstfor. 1957-1962, Bergens Privatbank 1955-1965, E. C. Dahls bryggeri siden 1966. Styreform. Bygningsglassgross. Landsfor. siden 1969. Medl. repr.sk. Nordenfj. Dampskibsselskab siden 1953. M. Stb. B. E. O.	Rus, Andreas Lilje (I15284)
15964	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I804)
15965	Utdannelse: Teknisk aftenskole, Oslo elementærtekniske skole. Verv etc: Formann i foreningen i Sulitjelma 1926-1936. Utsendt til en rekke landsmøter. Diverse styremedlem blant annet i likningsnemda og herredsstyret. Bibliotekar i Sulitjelma folkebibliotek i 22 år. FJELLVEIEN, av stasjonsmester Thorvald Hugaas (Tidligere publisert i CU-pressen) (Redigert av Wenche Spjelkavik): Jeg vil gå tilbake til 1903 og se på forholdene den gang - særlig vinterstid. Jernbanen var en tertiærbane, som med sitt lette materiell ikke kunne holde det gående om vinteren. Når isen la seg på vannene og malmtransporten stoppet i desember, ble trafikken lagt om til hestetrafikk, såfremt det var snø nok. Jernbanen snødde igjen, og trafikken ble lagt over fjellveien fra Sjønstå til Fossen dam. Derfra kjørte man langs jernbanelinjen forbi Osbakk og videre over bukten til Hellarmo. Det var totalt en strekning på 13 km, den ble inndelt i 5 roder med en mann på hver rode, som skulle passe veien og holde snø og skavler borte. Av og til måtte det også ekstrahjelp til. Far var baneformann og hadde tilsyn med fjellveien om vinteren, og det ble mange basketak i storm og uvær. Trafikken fra Finneid til Sjønstå ble avviklet med hester -vesentlig fra Vatnbygd, Solvik og Engan. De kjørte bare til Sjønstå. Fra Sjønstå ble det kjørt med to hester fra Fjeld, fire fra Stormo, to fra Tveråmo og fire fra Sjønstå, av og til også med hester fra Laxå. Verket hadde også en hest på Sjønstå om vinteren. Det måtte være flere hester i kjøringen over fjellet enn på isen, da lassene her var mindre. I godt vær og føre kunne lassene bli fra 500 til 700 kilo. Betalingen oppover var kr 0,70 pr. hundre kilo og nedover kr 0,50. Det var mest unggutter som kjørte. Lassene besto av matvarer, kjøtt og fisk samt utstyr for gruvedriften m. m. Nedover var det kobber. Kobberbarrene var 25-30 kilo den gang. Kobberpartiet for hver dag ble likt fordelt på antall hester. Det ble som regel små lass på 200 til 400 kilo. Hestene kjørte fra Sjønstå i 7-8 tiden. Første stykke langs elven var flatt, men opp over Trolldalen var det en lang og tung stigning. Kjørerne var utstyrt med en tykk stav med flat, skarp pigg. Med denne stoppet de lasset når hestene skulle hvile. Slik gikk det opp bakkene 60-70 meter og så hvil. Det gikk ikke fort, men skulle det bli daglønn, måtte man laste så mye som hesten på noen måte kunne klare. Var føret dårlig og sledestålet iset, måtte man stadig legge et spett under for å rense isen bort. Kommet opp Trolldalen, ble det flatt og fint innover til Tveråmo, men her begynner oppstigningen til fjellet. Veien går gjennom en stor sving, Krubbå, og videre opp rundt Snøveiberget (Sneaberget; av snett = skrått), hvor veien ligger høyt over Tverelven. Her er det smalt og bratt, og i Snøveiberget renner det ofte vann over veien og lager en farlig is, slik at det måtte hugges spor for sledemeien før man kunne kjøre over dette partiet. Jeg var slemt ute her en gang. Ole Olsen Fjeld, som hadde hest og kjørte for verket, ble syk, og jeg som hadde drevet og kjørt en del på gården, skulle kjøre for ham. Jeg var glad i hester. Hoppen og jeg kjente hverandre så det skulle nok gå. Det var sist i mars, godt vær, men litt kaldt. Kramkaren Hammarin (Anders Andersson Hammarin f. 1843 d. 1915) skulle bli med meg nedover. Vi surret skreppa på lasset, 400 kg kobber, og dro avgårde, men vi gruet for Snøveiberget da vi visste det var farlig der, og så tidlig på dagen regnet vi ikke med at det var blitt hugget spor. Vi kjørte fint nedover fjellet, men da vi kom til høyden ved Snøveiberget, stoppet vi og gikk nedover for å se hvordan det så ut. Jo, isen gikk skrått over veien, og her var intet som stoppet. Alle stabbesteinene var under isen. Jeg husker at jeg sa til Hammarin: Vi losser lasset her. Med tom slede kommer vi oss over. Nei, jag har en god piggstav. Den setter jag for meien, sa Hammarin. Men det holdt på å bli vår siste tur. Da sleden var forbi staven, begynte den å rase i vei, slo benene unna Hammarin, og jeg så ham seile utfor, 60-70 meter og rulle som en tønne helt ned på elvisen. Selv kastet jeg meg på lasset, ga hesten et slag med tømmen og svingte den mot fjellet. Sleden rutsjet. Halvparten av den var ute i luften til den stoppet mot en stabbestein på nedsiden av isensvullen. Så fikk jeg den på veien igjen. Hammarin hadde ikke skadet seg og kom krabbende opp. Er det bra med deg? sa jeg. Ja, men er det bra med deg? Jo, det svir litt i en fot, men det er nok ikke noe å bry seg om. Jeg kledde av foten, og like under kneet var det et sår på 12-13 cm, men det blødde ikke. Det måste du til läkaren med, sa Hammarin. Vi kjørte til Tveråmo og losset og kjørte tilbake igjen. På Fjeld fikk jeg stelt meg litt og fikk med en som kusk, og kom meg til dr. Barth, som sydde igjen såret, og så nedover igjen. Jeg lå på Fjeld i 4 uker før jeg kom meg hjem. Hadde vi ikke hatt en så god og klok hest, kunne det blitt en stor tragedie. Kanskje vi slapp billig fra det. Heldigvis hørte slike hendelser til sjeldenhetene. Vi skal igjen følge kjørerne oppover fjellet - med stadige hvilepauser hele formiddagen - til de passerer Storsnøskavlen og kommer opp i mot Barfjellet. Dette er en fjellrygg som går fra Skoffeldalen og rett syd mot Langvannselven. I stygt vær - særlig i østavind - kunne det være vanskelig å ta seg frem. På Barfjellet hendte det at hest og lass ble kastet av veien. Storsnøskavlen ligger like nedenfor og er en fryktelig sperre på veien. Skavlen kostet meget arbeid da den kunne bli syv - åtte meter. Men herfra og innover tok kjørerne plass på lasset og kjørte i lett lende til ovenfor Fjeldgårdene der veien går i fall ned mot Fossen dam. På strekningen fra Fjeld er der et par meget farlige snøskredfar, og det var ikke sjelden at det kunne stå om liv. Likeså i Foslia hvor det er meget farlig for ras (stein og is) og hvor en av verkets fineste hester satte livet til da en stor isklump slo foten av hesten så den måtte avlives på stedet. Fremme på Hellarmo fikk hestene sin havrepose og kjørerne sin kaffe og medbrakte mat på jernbanens venteværelse. Ja, dette var i store trekk den viktigste trafikken, men det var også annen trafikk. Posten ble kjørt med hest fra verket. Den gikk direkte til Sjønstå hvor privat kjører overtok. Dag som natt kunne turen gå alt etter Saltensbåtens ankomst til Finneid. Postkjøreren hadde mang en strid jobb, ofte om natten i stygt vær. Han var også utstyrt med våpen. Der var ingen offentlig kommunikasjon for publikum, men en del private skysskarer kjørte på bestilling. På Langvannsisen gikk fem hester to turer hver dag. De tok jo større lass og klarte som regel å holde unna for hestene over fjellet. Doktorskyss og verkets skyss utførtes med verkeshester. Verket hadde ca. 60 hester. Dette skulle gi et inntrykk av Sulitjelmas kommunikasjoner den gang. Om AS Sulitjelmabanen: Gruveselskapet ble i 1933 omdannet til et norsk selskap, AS Sulitjelma Gruber, og kort tid etter ble spørsmålet om en bedre forbindelse til Finneid tatt opp. Høsten 1934 foreslo stasjonsmester på Furulund, Thorvald Hugaas, at befolkningen i Sulitjelma burde gjøre noe for å skaffe stedet en bedre forbindelse med omverdenen. Han skrev en artikkel om saken i en av lokalavisene, og innkalte selv til et folkemøte 27.januar 1935. Det var stor interesse for saken, og møtet nedsatte en komite med stasjonsmester Thorvald Hugaas som formann. Det vanskelige terrenget ved Øvrevann gjorde utbygging av jernbanen så dyrt at gruveselskapet alene ikke kunne greie den utgiften inne konsensjonstidens utløp i 1983. De utrygge og farlige transportveiene gjorde at Sulitjelmas innbyggere enkelte dager høst-vår var helt avskåret fra omverdenen. Baneforlengelse eller veiforbindelse til Finneid ble derfor et folkekrav fra Sulitjelmas innbyggere. En betenkning fra komiteen (Sulitjelmas kommunikasjonskomite) ble i 1935 sendt til Fauske herredsstyre. De anmodet Stortinget om en bevilgning til planlegging og kostnadsberegning av baneforlengelse og veiforbindelse til Finneid. Arbeidsdepartementet var velvillig stemt og sendte sine ingeniører for å stikke banen. Det gikk likevel lang tid før prosjektet ble realisert. Først i 1956 kunne trafikantene si farvel til båtene for godt. Senere, i 1965, går de nye eierne for gruveselskapet inn for å erstatte jernbane med vei, og i juli 1972 går siste toget på Sulitjelmabanen. Tre uker senere åpner den nye riksveien.	Hugaas, Peder Thorvald Waldemar (I2520)
15966	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2739)
15967	Utdannet ved Tekniska Skolan i Stockholm 1923-1925. Senere fulgte Konstakademien i Stockholm.	Wahlblom, Helge Georg (I16879)
15968	Utdanning/erfaring: Formgivingsfag (gk). Frisørfag (vk1). 2 års lærlingetid før Salong Karma. På Salong Karma i 2001. Elin skriver selv: Jobbet her på Salong Karma siden 2001. Koser meg veldig når jeg får være kreativ med klipp og farger/striper. Faglig kompetanse innen hårerstatning, Hairtalk Extensions og ContactSkin. Engasjert i stort sett alt og alle, og er glad i høy trivselsfaktor her på salongen.	Holm, Elin (I8327)
15969	Utdeling av kollekt til ofre av bybrannen i Skien 1768: Anno 1778 den 30de May var Hans Høy Velbaarenhed Hr Camer Herre og Stifttamtmand de Levetzau forsamlet paa Snibetorp Gaden i Scheen, udj Hr Bentzens Logemente med Hr Laugmand og Borgemæster Hagerup, den Constit. Byefoged Procurator Rougtved, de 2de Byens Representanter Hr. Søren Zacariassen og Hr Didrich v: Cappelen, samt de 2de tiltagne Borgere Kiøbmanden Hr. Elias Winter og Hr. Peter Böyesen, for i følge det Høy Kongl: Rescript af... at bestemme Mundten hvorpaa den af hans Maystt: allernaadigst Scheens afbrendte Bye forundte Collect skulle uddeles, saa snart som den i Cassen er indkommen, Og blev da besluttet for det 1ste: At i Følge den Kongl: Befaling af 15de April s.a: skulle forud af Collectens heele Beløb udtages forlods de 600 Rdr som vare bestemte til Gotgiørelse for de Huus-Eyerne som vare nødsagde til at bortgive endten endeel eller deres hele Tomt til Gadernes Udvidelse, efter den af den dertil udsendte Commission vedtagne Beslutning. For det 2det: At saafremt Collecten i Skeen beløber sig til 10.000 Rdr eller derunder, gotgiøres Saugbrugs-Eyerne, som de der eftter samtlige forsamledes Formeening have i henseende til deres u-assurerede Saug-Brug og Eyen-dele lidt den største Skade, Een Tiende Deel af deres lidte skade Taxeret for 21100 Rdr, i følge den over samme holdte Taxations Forretning, men skulle Collecten overgaae foranførte 10000 Rdr, nyder de gotgiort indtil Een Femte Part af deres Skade verd som foran ført, eller Proportionalt i Forhold af det som udkommer. For det 3die: Til Langefos Broens Opbyggelse, som er een betydelig Udgiftt for Byen, bliver henlagt den Suma af Tre Hundrede Rdr, af hvilken Byen for den bekostning som den giør paa sin Halve Part, tillægges 200 Rdr, og Hr Camer herre Adeler, som Eyer af Giemsøe Closter for den halve Part han tilkommer deraf at istandholde, 100 Rdr For det 4de: Blev alle Byens Brand lidte Jndbyggere, efter forhen skede Jndkoldelse ved Trome-slaug, frem kaldede for at opgive deres erlidte Skade, da de og selv eller ved andre, nogle Mundtlig og de fleste skriftlig, tilkiendegav det tab de ved Branden have lidt, hvilket opgivende af foran nævnte forhen lede blev taget under Overveyning og dereftter anseet Tabet for enhver af Løsøre-Effecter, som følger: Huus-ernes Nr 39, Caspar Cudrio Md: Bendeke. Hvad enhver er anført at have tabt i Løsøre og Vahre 400 og 300.	Fransen Cudrio, Caspar (I714)
15970	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6981)
15971	Utdrag av skifte i 1776 etter Johannes Josvasøn Høvig (død 1774) - far til Anne Maria Johannesdatter Høvig (1748-etter 1822). Ældste søn Hans Johannessøn gl. 25 Aar, yngste søn Gabriel Johannesen gl. 17 aar, ældste Datter Anne Maria Johannesdatter, er nu gift med Hans Olsen Baadstøe. Yngste datter Abigael Johannesdatter gl. 23 Aar og i pigestand. Hans Olsen Follestad og Anne Maria Johannesdatter Høvig gifter seg 28. mars 1776. Vitne Adam Follestad. Paret får sine første barn under Baadstøe, og det hele ender med at han henger seg i Kristiania i 1796.	Josvasen Høvig, Johannes (I10999)
15972	Utdrag av Stodboka, ifølge Willy Møller: En fremragende møbelsnekker i Steinkjer var Fredrik Christian Møller. Han var født i Trondheim 1837 og døde i Steinkjer 1906. Familien er opprinnelig fra Slesvig Holstein. Fredrik Christians oldefar var kunstdreier i København, men hans far var født i Trondheim, hvor han ble baker. I den egenskap kom Fredrik Christians far også til Steinkjer. Da var Fredrik Christian 3 år gammel. En hel del vakre møbler i Steinkjer og tilgrensende bygder vitner om Fredrik Christian Møllers store dyktighet i sitt fag.	Møller, Fredrik Christian (I1236)
15973	Utdrag fra Adresseavisa: ... Bente Aune fikk framføre All that jazz fra musikalen Chicago med fullt band og dansere... Bente Aune (63) fra Trondheim fikk en drømmedag på scenen i Kvelden er din på TV2... I påskeaftens program av Kvelden er din på TV2 er hun imidlertid tilbake i manesjen. Det var barnebarnet Malin (16), som nå har en egen musikkarriere etter at hun vant MGP Junior i 2005, som fikk ideen om å melde på mormor...	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
15974	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
15975	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6063)
15976	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6062)
15977	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I874)
15978	Utdrag fra attesten: ...Gunvor Aune har vært ansatt ved AOF's avdelingskontor, Trondheim fra 1.april 1980 til 31.august 1982. Hun har i den tid hun har arbeidet hos oss hatt ansvaret for alle kontorrutiner, samt ansvaret for AOF's regnskapskontor. ...Gunvor Aune har utført sitt arbeide til vår fulle tilfredshet.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
15979	Utdrag fra attesten: Fru Aune har arbeidet med regnskap, losformidling, telefontjeneste og forøvrig vanlig kontorarbeid. Hun har utført alt sitt arbeid til vår fulle tilfredshet, og vi kan således anbefale henne som en dyktig, pålitelig, ansvarsbevisst og omgjengelig medarbeider.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
15980	Utdrag fra bl.a. Arbeider-Avisa, Dagsavisa og Adresseavisa juni og juli 1947: 30.juni: ...påkjørt ved Midtsannan i dag. Telegrafist Atle Aune sto for perrongkanten og ble truffet av lokomotivet Kl.8.47 i morges ble jernbanetelegrafist Atle Aune påkjørt av toget til Stjørdal inne på Midtsannan... 1.juli: ...Vi får opplyst fra Trondheim sykehus i formiddag at jernbanetelegrafist Atle Aune som ble påkjørt av toget inne på Midtsannan i går, fortsatt er meget dårlig... ...Jernbanetelegrafist Atle Aune påkjørt av toget og alvorlig kvestet. Banesporet ligger bare et skritt fra stasjonsdøra... 2.juli: ...Den påkjørte fra Midtsandan. Ved henvendelse til Sykehuset får vi opplyst, at Atle Aune, som ble påkjørt av toget på Midtsandan forleden, i går var litt bedre, men ellers er det... ...Den skadede fra Midtsand er bedre. Helt til i går ettermiddag var tilstanden uforandret for Atle Aune som ble livsfarlig skadet ved Midtsand stasjon mandag morgen. Men i går kveld meldte sykehuset... ...Jernbanetelegrafist Atle Aune på Midtsannan stasjon ble mandag morgen påkjørt av et tog fra Trondheim til Stjørdal og skadd... 3.juli: Togulykken ved Midtsand. Atle Aune, som forleden dag ble alvorlig skadet ved en togulykke i nærheten av Midtsand stasjon, var i går i bedring.	Aune, Atle (I839)
15981	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15982	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15983	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15984	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15985	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15986	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15987	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15988	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
15989	Utdrag fra brevet: Sverre skriver blant annet at datteren Erna har vært og pyntet bestemors grav (dvs Karen Lorentzens grav) på Lademoen på bestemors 95-årsdag 9.mai. Han skriver også at han anbefaler dem (søsteren Ruth og mannen Einar Zinow) å kjøpe en bil når de returnerer hjem fra Amerika. Han tilbyr seg å ordne kjøpet for dem - kan få brukte pene vogne til 3-400 kroner - skriver han.	Lorentzen, Sverre (I72)
15990	Utdrag fra diverse omtaler i media: Lokalavisen Oppegård 14.februar 2008: ...Berit Reitan spiller, forsamlingen synger... Kolbotn Pensjonistforening... Østlandets Blad (ØB) 23.oktober 2008: ...Sang hører med og som vanlig med Berit Reitan ved pianoet med assistanse av Helge Fjeld på mandolin... ØB 26.februar 2009: ...så har vi Berit Reitan som spiller til sangglade medlemmer... ØB 26.mars 2009: ...og med Berit Reitan som musikalsk underholder blir det fest... Lokalavisen Oppegård 24.september 2009: ...Berit Reitan tok som vanlig plass ved pianoet, og snart lød Pensjonistenes velkomstsang ut i sommerkvelden... ØB 30.mars 2010: ...vi startet som vanlig med sang. Allsang og med Berit Reitan ved pianoet blir det alltid liv i forsamlingen... ØB 11.mai 2010: ...Myrvoll pensjonistforening har medlemsmøte på Fjelltun... og Berit Reitan vil underholde med musikalsk gjettelek... ØB 29.september 2010: ...og etter at Berit Reitan og Helge Fjell ga oss tonene til glade høstsanger (allsang er noe vi liker)... ØB 28.oktober 2010: ...ønsket som vanlig alle velkommen, og vår eminente pianist og gledesspreder, Berit Reitan, satte oss igang med Pensjonistsangen. Den fungerer alltid som en god start på møtene... ØB 27.januar 2011: ...så slo Berit Reitan an på pianoet og lystige toner satte humør i forsamlingen... ØB 24.februar 2011: ...Vår uunnværlige musiker Berit Reitan fikk stemningen opp med muntre melodier til en sangglad forsamling... ØB 24.august 2011: ...gjennom hele kvelden hadde vi som vanlig (vi er heldige) Berit Reitan ved pianoet, og sangglede pensjonister fikk mange muligheter til allsang... ØB 11.oktober 2011: ...som vanlig var det allsang med vår Berit Reitan ved pianoet. Det skaper glede og samhold i flokken... Lokalavisen Oppegård 13.oktober 2011: ...allsangen på Kolbotn Eldresenter. Berit Reitan er den selvfølgelige akkompagnatør ved klaveret... ØB 27.oktober 2011: ...og for å få alle spleiset godt sammen, ble det allsang ledet av vår Berit Reitan... ØB 8.mars 2012: ...ønsket alle velkommen, og vi startet med allsang ledet av Berit Reitan ved pianoet... ØB 3.mai 2012: ...som vanlig startet vi opp med allsang med Berit Reitan ved pianoet. Så var vi igang... ØB 4.juli 2012: ...St.Hans-feiring på Toppenhaug eldresenter lørdag 23.juni... Berit Reitan var som vanlig på plass ved pianoet, og alle var med og sang til kjente gamle sanger... ØB 20.september 2012: ...Program mandag 1.oktober Kolben kulturhus sal 1. Åpning ved eldrerådets leder Arne Sørli. Allsang, Berit Reitan spiller... Oppegård Avis 29.august 2013: ...allsang i Kolbotn Eldresenter. Da synger vi kjente og kjære sanger, fra skolesangboken, gamle revyviser, Alf Prøysen, Evert Taube, Otto Nielsen, Halvdan Sivertsen og mange flere. Berit Reitan er vår faste pianist... ØB 15.oktober 2013: ...Berit Reitan trakterte som vanlig tangentene på førsteklasses vis under allsangen...	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
15991	Utdrag fra dødsannonsen i BT 17.mars 1959: Vår kjære bror, svoger og onkel Erik Marius Vibe døde stille i dag, Fyllingen, Bergen 14.3.1959. Bisettes i Solheim kapell torsdag 19.mars kl.12.15.	Vibe, Erik Marius (I13910)
15992	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6062)
15993	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Torgrim Halvorsen Lie, "Nisi" / Living (F7292)
15994	Utdrag fra nekrologen i Aftenposten 30.mai 1997 fra Frøydis Langmark, på vegne av Kreftregisterets ansatte: Vår medarbeider og venn, Alf Erling Rønneberg, er død. Han døde 5.mai, 43 år gammel. Midt i livet, 38 år gammel, i full gang med doktorgradsarbeidet om kreft og dødelighet i aluminiumsindustrien, og full av livsglede over p ha møtt den store kjærligheten i Ingunn, også medarbeider ved Kreftregisteret, ble han i 1992 rammet av en kreftsykdom. Det var endog en så sjelden form at han var den ene av to i Norge under 40 år som fikk slik kreft det året. Som forsker ved Kreftregisteret hadde han full oversikt over dette, så vel som de statistiske prognosene. Seksti sjeler ved Kreftregisteret har siden fulgt Alf i håp og beundring. Vitenskapelige artikler er det blitt - og en rekke andre faglig krevende aktiviteter. I tillegg publiserte han to bøker om fluefiske: Fluefiske i skogens stille vann - er kan hende en slags sportsfiskerbok, men i tillegg noe mye mye mer. Alfs erfaringer som politisk bevisst, som tenkende og følende menneske og som far, mann og medmenneske, gjør denne boken til en juvel. Hans totale virke ved vårt institutt bar også i høy grad preg av den sjelelige dynamikk som nødvendigvis må være til stede i en personlighet som både er uvanlig rikt intellektuelt begavet og har et intenst følelsesregister. Alf var stridende og dyptborende og kunne derved både skremme og imponere. Han var tolerant, beskjeden og krevende! Forsker og kunstner. Han ville forstå og vite, men med intellektuell ironi favne mysteriet, huldrene i naturen, tilfeldighetenes spill. Vi fikk de siste fem årene være vitne til hvordan Alf mestret en tilværelse i logos og kaos... Alf sa selv at de siste fem årene hadde vært de rikeste i hans liv! Og vi vet at hans liv som far til den praktfulle nå 20 år gamle Tora og som sønn, bror og aktiv forsker og yrkeshygieniker på ingen måte manglet lykke. Men at Ingunn og hennes barn Jørgen og Kine ga Alf nye lykkedimensjoner, det er sikkert. Og at han stortrivdes med sin forskning og nærheten med kollegene, i sær i avdelingen for forskning om yrkesbetinget kreft, og ikke minst med veileder og leder Aage Andersen, er det ingen tvil om... Det kan ha vært tilfeldig at kreftprosessen startet, mer vet vi ikke om den sak. Det var ikke tilfeldig at vi blant de tallrike søkerne ansatte den strukturerte og skarpsnodde forskeren Alf Erling Rønneberg. Gjennom de muligheter og hindringer som sprang ut av disse hendelser, gjennom logos og kaos, ga Alf oss vitenskapelige analyser på høyt nivå, litterære perler og spennende filosofisk diskus. En sjelsstyrke vi hadde vanskelig for å fatte var mulig, utfoldet seg foran være øyne. Kampen på det konkrete plan ble tapt, og det er smertefullt. Men ydmyk innsikt oppsto i oss ved å følge hans lidelse, kamp og sjelelige seire. Vi takker for at han slik preget våre liv. Avdelingsoverlege Sverre Langård ved Senter for yrkes- og miljømedisin på Rikshospitalet skrev i en nekrolog i Aftenposten mandag 26.mai 1997 blant annet: Med Alf Erling Rønnebergs tidlige bortgang den 5.mai, 43 år gammel, er en av landets fineste kreftforskere gått bort. Som nyutdannet cand. real. begynte han tidlig i 1980-årene sin karriere som yrkeshygieniker ved tidligere Standard Telefon og Kabel i Oslo. Litt senere initierte han en studie av sykdommer og krefthyppighet blant personer som hadde arbeidet lenge i kabelproduksjon. Resultatene publiserte han i krevende, vitenskapelige tidsskrifter. Fra første stund i dette arbeidet avdekket Alf en helt spesiell innsikt i forståelsen av sammenhengene mellom langvarig påvirkning av skadelige stoffer og utvikling av kreft. Uten bakgrunn som lege eller biolog, som er et fortrinn i slik forskning, utviklet han raskt en helt spesiell evne og innsikt i de kompliserte epidemiologiske mekanismene som er til stede når det er lang tid mellom skadelig påvirkning og utvikling av kreft. Han bidro i utviklingen av analysemåter for slike langtidssammenhenger, som også er av stor betydning i forebyggelse av kreft. Arbeidene han offentliggjorde fra denne studien, bidro mye til en positiv utvikling av norsk yrkesmedisinsk forskning i 1980-årene. I 1989 valgte Kreftregisteret ham til å gjennomføre en krevende epidemiologisk studie av krefthyppighet blant arbeidere i norsk aluminiumindustri. Valget viste seg å være heldig. Han gjennomførte - helt frem til tre uker før sin død - denne omfattende studien på en uvanlig ryddig måte som har avfødt respekt blant forskere i mange land. Sammen med sine stimulerende medarbeidere ved Kreftregisteret publiserte han sine forbilledlige arbeider i avanserte internasjonale tidsskrifter. Studien er svært omfattende og må ansees som den mest avanserte epidemiologiske kreftstudien som er gjennomført blant norske industriarbeidere... Takket være sitt ukuelige pågangsmot klarte han likevel, mellom krevende behandlinger ved Radiumhospitalet og Ski sykehus, nesten å fullføre sitt doktorarbeid. Styrke til å kjempe mot sykdommen fikk han i stor monn fra sin kone, Ingunn, sin datter og gjennom sin hobby som fluefisker... Han vant nye og gode venner og utviklet hobbyen til en livsstil. Han holdt mange foredrag og kåserier og ga ut bøker om denne kunsten... Alfs renhårighet som medmenneske og forsker var en egenskap ved ham som vi satte svært høyt. Den absolutte integritet som preget hans vitenskapelige åndsverk vil bli stående som rettesnor for leger og andre som i fremtiden på ny vil bidra til å bygge opp forskning og forebyggelse innen yrkes- og miljømedisin i vårt land. Alf rakk i sitt korte liv å yte mye til det norske og internasjonale fellesskap, men hadde så uendelig mye mer å gi oss. Med ham er en god venn og familiemann gått bort.	Rønneberg, Alf Erling (I16959)
15995	Utdrag fra Opland Arbeiderblad, lørdag 18.januar 1947: To landssvikersker for Toten herredsrett. Toten herredsrett har behandlet landssviksak mot Nelly Andrea Nygaard, Billitt og Inga Blikseth, Kapp. Tiltalte nr.1 var ved forelegg utferdiget av politimesteren i Vadsø forelagt en bot til statskassen på kr.500, samt begrenset rettighetstap i 10 år... ...Grunnlaget for forelegget var for tilt. nr.1, Nygaard, at hun var medlem av NS fra 1.februar 1942 til frigjøringa... ...Nelly Andrea Nygaard ble idømt en bot til statskassen på kr.500, samt begrenset rettighetstap i 10 år.	Bertheussen, Nelly Andrea "Nygaard" (I20424)
15996	Utdrag fra PERSILFABRIKKEN av Kjell Henriksen (Publisert 29. november 2013): Den nye vaskemetode med det selvvirkende vaskemiddel Persil forenkler vasken til det mindst mulige og sparer tid, arbeide og brændsel og skaaner tøiet. Tænk bare paa den gammeldagse vaskemetode, dens slit og stræv med sæpe, børste og vaskebræt og flere gangers koking! Den var opslitende for husmoren og ødelæggende for tøiet. For at faa tøiet blændende hvitt og rent, behøver De nu bare at op- løse en pakke Persil i koldt vand, lægge vasketøiet i denne opløsning og koke det ett kvarter. Tøiet er da ferdig til at skylles. Vasken gaar som en lek, naar man bruker Persil. Pris for stor pakke 50 øre, min- dre pakke 35 øre. Faaes kun i originalpakker, aldrig i løs vekt. Annonser som ovenstående kunne forbrukerne finne hyppig i dags- og ukepresse i perioden 1920 til 1930, da firmaet Henkel & Cie. A. G., Düsseldorf, solgte sine produkter i Norge ved egne reisende. Fra 1924 opprettet den tyske bedriften et agentur i Oslo, som i 1930 gikk over til et aksjeselskap, A/S Henkel, med en aksjekapital på 50.000 kroner. Av denne aksje- kapitalen tilhørte 98% Henkel & Co. A/S i København, som igjen var et datterselskap av det tyske hovedselskapet. Firmaets produkter var Persil, Henko og Ata, samt et produkt for oppvask og rengjøring, IMI. I lengre tid hadde bedriften planer om et norsk fabrikkanlegg, idet hovedmengden av leverte produkter ble produsert i København. Ved kongelig resolusjon av 23. desember 1937 fikk A/S Henkel konsesjon for fremstilling av vaskemidler i Moss... ...Byggingen av fabrikken i Værftsgaten fant sted 1938/39... ...Bedriften på Jeløy forandret navn til Persilfabrikken A/S... Krigsårene: Persilfabrikken fikk egentlig en produksjonsbegrensning i konsesjonsbetingelsene, der myndighetenes godkjennelse måtte innhentes for en produksjon større enn 1.200 tonn. Imidlertid var bedriften bygget for en maksimal produksjon av ca. 6.000 tonn, med mulighet for å øke kapasiteten til ca. 10.000 tonn. I 1939 var det totale norske forbruk ca. 6.700 tonn, som var nær en fordobling i løpet av fem år. Denne produksjonsbegrensningen ble tatt bort under krigen etter påtrykk fra tyskerne. Samtidig førte råstoffmangel til at grønnsåpe ikke lenger var å få, og produksjonen ved Persilfabrikken nådde allerede i 1941 over 7.000 tonn vaskepulver. At bedriften i praksis var eller i det minste ble betraktet som tysk, førte til at noen mosseborgere allerede tidlig i krigsårene dannet en liten gruppe for å få de utenlandske aksjene over på norske hender. Persil var en stor og viktig skatteyter for kommunen, selv om 10% av inntekten ble beskattet i hjemkommunen Oslo. Gruppen mente at salget kunne svikte på grunn av bedriftens tyske tilknytning med derav følgende nedgang i skatteinntekter. Gruppen besto av Henry Jacobsen, som etter krigen ble ordfører, h.r. advokat Jens Fr. Galtung, sorenskriver Tarald Lundevall og ing. Robert Rafn. Av hensyn til kommunens behov for skatteinntekter, lovet lokale kapitaleiere å stille nødvendige midler til rådighet. Imidlertid fant gruppen det nødvendig å vente på krigens slutt. Under forvaltning: I en utredning høsten 1945 tok sorenskriver Lundevall for seg den juridiske situasjon for Persilfabrikken. Hans konklusjon var at hverken de allierte eller de norske myndigheter hadde rett til å konfiskere bedriften eller innsette forvalter for Persil, basert på firmaets sveitsiske hovedeierskap. I oktober var så Galtung og Stensby i Stockholm, der de møtte lederen for det sveitsiske selskapet. To måneder senere hadde advokat Galtung på vegne av de lokale interessentene oppnådd kontrakt med UMA om kjøp av bedriften. Det viste seg imidlertid raskt at statlige organer så annerledes på eierforholdene enn Galtung og hans klienter. Allerede før tyskerne forlot Norge i 1945, opprettet norske myndigheter ved en provisorisk anordning av 9.mars Direktoratet for fiendtlig eiendom. Direktoratet fikk vidtgående fullmakter til å forvalte det som etter loven var å betrakte som fiendtlig eiendom. Ved årsskiftet 1945/46 mente direktoratet å ha tilstrekkelig informasjon til å fastslå at aksjene i Persil var tyskeide. Den 21.januar 1946 bestemte Direktoratet at Persilfabrikken A/S skulle settes under forvaltning som fiendtlig eiendom. De aksjene som var på norske hender, betraktet Direktoratet som tysk kontrollert, og det overtok dermed forvaltningen av samtlige aksjer i selskapet. Fra sveitsisk hold kom straks protester, som Utenriksdepartementet avviste. Kort tid etter ble det danske firma Henkel & Co. i København satt under administrasjon av danske myndigheter etter loven om firmaer med tysk kapital. Også for den danske bedriften gikk protestene ut på at eierskapet var av sveitsisk opprinnelse. I Persilfabrikken i Moss ble direktør og styre suspendert, og Direktoratet for fiendtlig eiendom innsatte kaptein Knut Henrik Holtermann som ny leder. Som ny styreformann fikk bedriften høyesterettsadvokat Erik T. Poulsson, direktoratets leder. På det tidspunktet hadde ca. 100 arbeidere og funksjonærer sitt daglige virke ved fabrikken. Det viktigste for administrasjonen den første tiden, var å holde fabrikken i best mulig stand. Allerede høsten 1946 avholdt ledelsen takst over bedriftens eiendeler; det var naturlig nok meningen å avhende Persil når tiden var inne... ...Høsten 1947 gjorde Direktoratet klart for salg. Selve avgjørelsen med hensyn til salget lå i siste instans hos Stortinget etter innstilling fra Handelsdepartementet. Det var flere mulige kjøpere; bl. a. var Lilleborg en av interessentene. Lilleborg og datterselskapet A/S Lade Fabrikker i Trondheim dekket sammen med Persilfabrikken i Moss en vesentlig del av det norske forbruket. Her kunne det med andre ord være rasjonaliseringsgevinster å hente. Også grossister innen kolonial-, kortvare- og fargehandlerbransjen meldte seg som kjøpere, det samme gjorde Felleskontoret for Landbrukets økonomiske organisasjoner. Men departementet festet seg ved to hovedgrupperinger, der den ene var De norske Sæpefabrikanters Forening (eller rettere en gruppe på 27 av medlemsbedriftene) og den andre Norges Kooperative Landsforening (NKL). ...den 27.november 1947 vedtok så formannskapet følgende enstemmige uttalelse: Moss formannskap henstiller til Stortinget ved avgjørelsen av spørsmålet om salg av Persilfabrikken i Moss å ta sterkt i betraktning hvilken betydning bedriften har for Moss kommune. En effektiv uttnyttelse av Persilfabrikken betyr meget for kommunen i skattemessig henseende. Men hertil kommer at det ville være ønskelig at bedriften gis slike arbeidsvilkår at den økonomisk sett kan makte å opprettholde og utvikle sin stilling som en i sosial henseende mønsterverdig bedrift. Formannskapet finner å burde henlede oppmerksomheten på at der på initiativ av byens nuværende ordfører allerede under krigen ble arbeidet for å få brakt fabrik- ken over på norske hender og å få berget bedriften for Moss by. I stortingsproposisjon nr. 169 av 14. november 1947 konkluderte statsråd Lars Evensen med at Handelsdepartementet har funnet... å foreslå at Persilfabrikken overdras til Norges Kooperative Landsforening under forutsetning av at denne forenings såpepulver- produksjon i Stavanger (ca. 1.200 tonn årlig) blir nedlagt... Direktoratet for fiendtlig eiendom (i kontraktsforslaget kalt Curator) og NKL underskrev en avtale av samme dato, der prisen for selskapets 2.000 aksjer ble satt til 1.250.000 kroner. I kjøpet inn- gikk matrikkelnummer 7 i Værftsgaten i henhold til tinglyst skjøte av 5. februar 1938. Maskiner, verktøy, biler og varmerker medfulgte, det samme gjorde rettigheter til utnyttelse av enkelte patenter. Rå- vare- og ferdigvarelager til innkjøps- eller produksjonspriser kom derimot i tillegg til avtalt salgssum. I stortingsproposisjon nr. 169 av 14.november 1947 konkluderte statsråd Lars Evensen med at Handelsdepartementet har funnet... å foreslå at Persilfabrikken overdras til Norges Kooperative Landsforening under forutsetning av at denne forenings såpepulverproduksjon i Stavanger (ca. 1.200 tonn årlig) blir nedlagt... Direktoratet for fiendtlig eiendom (i kontraktsforslaget kalt Curator) og NKL underskrev en avtale av samme dato, der prisen for selskapets 2.000 aksjer ble satt til 1.250.000 kroner. I kjøpet inngikk matrikkelnummer 7 i Værftsgaten i henhold til tinglyst skjøte av 5. februar 1938. Maskiner, verktøy, biler og varmerker medfulgte, det samme gjorde rettigheter til utnyttelse av enkelte patenter. Råvare- og ferdigvarelager til innkjøps- eller produksjonspriser kom derimot i tillegg til avtalt salgssum. ...Smått om senn utvidet Persil bygningsmassen. I årene etter krigen og frem mot 1962 skjedde større og mindre utvidelser, bl. a. med en påbygget fjerdeetasje i 1955, et nytt lager- og ekspedisjonsbygg i 1960/61 osv. I 1967 besto fabrikken av en samlet grunnflate på ca. 5.000 kvm, samt ytterligere lagerplasser etc. på ca. 2.900 kvm. Firmaet eide også en tomt i Vålerveien. Totalt var 130 personer ansatt ved bedriften, 90 i Moss og 40 ved hovedkontoret i Oslo. I alle disse årene hadde Lilleborg vært konkurrent. Lilleborg Fabrikker, opprettet 1897 som en fortsettelse av firmaet P. W. W. Kildal & Co, gikk sammen med De-No-Fa (De Norske Fabriker, opprettet 1912) til A/S Denofa og Lilleborg Fabriker i 1959. Og det var nettopp dette selskapet som for å styrke norsk vaskemiddelindustris konkurranseevne overfor internasjonale konserner, og for å oppnå den rasjonalisering og effektivisering som de fremtidige konkurranseforhold vil nødvendiggjøre... gikk inn i forhandlinger med eierne av Persil med sikte på overtagelse... ...De private aksjonærene kom frem til enighet om salg ved en avtale datert 18.august 1967. I den garanterte kjøper bl.a. at Persil skulle bestå som eget selskap, og at de ansatte enten beholdt sine stillinger i Moss eller ble tilbudt tilsvarende stillinger innen Denofa-Lilleborg... ...Bakgrunnen for salget av Persilfabrikken til Denofa-Lilleborg var å styrke norske produsenter av vaskemidler mot de utenlandske giganter som var på vei inn i det norske marked. Konkurransen ble allikevel for hard, og i en omorganiseringsplan presentert for de ansatte i september 1978, varslet konsernet mulig nedleggelse av fabrikken i Moss... ...De ansatte mobiliserte mot nedleggelse. Nedsatte arbeidstakergrupper gjennomgikk bed-riftsledelsens forslag. I løpet av prosessen fikk alle ansatte, ca. 80 personer, en avtale med bedriften om garanti for jobb enten i Oslo eller Fredrikstad. Men for Persilfabrikken A/S i Moss var det for sent det hele endte med overføring av produksjonen til Oslo i begynnelsen av 1980-årene. Kilde: Moss historielag (http://www.mosshistorielag.no/artikler-samla-fra-strandsittaren/321-persilfabrikken).	Holtermann, Knut-Henrik (I12262)
15997	Utdrag fra Samhold-Velgeren, torsdag 16.januar 1947: To foreleggssaker ved Toten herredsrett. 500 og 200 kr. i bot. 500 kroner i bot ble Gunvor Nygaard, Bilitt, idømt i Toten herredsrett i går, Walborg Lundbæk, Oslo, fikk en bot på 200 kr. Begge fikk begrenset rettighetstap i 10 år. Gunvor Nygaard var blitt forelagt begrenset rettighetstap samt å tåle inndragning av ulovlig vinning ved sin stilling som kontordame ved NS fylkeskontor i Vadsø satt til kr.2.700... ...Begge hadde nektet å vedta forelegget. Tiltalte nr.1 har vært medlem av NSUF og var bl.a. lagfører for jentehirden i Kirkenes. Hun var NS-medlem fra 1944... Utdrag fra Samhold (Gjøvik) samme dag: ...Inndragningen sløyfet for den enes vedkommende... ...Herredsretten som ble ledet av hjelpedommer Schanke, fant det riktig å sløyfe inndragningen av 2.700 kr. for Gunvor Nygaard som isteden ble idømt en bot på 500 kr... ...Rettighetstapet ble opprettholdt for begges vedkommende.	Nygaard, Gunvor Laurense "Myhre" (I20427)
15998	Utdrag fra sønnen Anders' likvers til moren: Sørgelig Cypresseblomster udstrød over sin kjære Moder Hæderbaarne og Gugfrygtige Matrone Anna Andersdatter Bernhoft, salig Hr. Peder Ditlevsens, der hendes Legeme udi Røros Kirke blev nedsat... ...Hæderlig stammende var den Gud hengivne Matrone, Hæderlig Ægteskabs Kaar nød og var Manden en Krone Blandt det kvindelig Kjøn Maria og Martha paaslægtet, med Arbeid og Bøn mod Laster hun troligen fægted, Hendes daglige Drift var Dyden hun idelig øvet...	Andersdatter Bernhoft, Anne (I1719)
15999	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
16000	Utdrag fra Østlandets Blad 19.mai 2008: ...øve inn årets program, og da er alt klart på selve nasjonaldagen. På triangel fant vi Berit Reitan som var med allerede da orkesteret ble stiftet i - ca.1950 - som det står på stortrommen... Fra Østlandets Blad 2.oktober 2010: ...Berit Reitan, for anledningen på triangel, er orkesterets administrator...	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)