Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 16,101 to 16,150 of 16,597
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
16101 | Ved 19-tiden lørdag hendte en akeulykke ved Munkvold på Byåsen. En kjelke med 3 gutter kolliderte med en privatbil under broen hvor Gråkallbanen passerer over veien. Guttene blev kastet av og han som satt midterst på kjelken, Bror William Rode, blev så stygt skadet at han måtte kjøres til Sykehuset. Det viste sig at foten var brukket på to steder. | Rode, Bror William (I23123)
|
16102 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21193)
|
16103 | Ved 22 års alder flytter Beritte Annette Tollefsen, datter av skredder Tollefsen, fra Holmestrand til Fredriksværn. | Tollefsen, Beritte Annette (Berthe Anette) "Wurschmidt" / "Larsen" (I6714)
|
16104 | Ved 6-7 årsalderen fikk Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik igjen for å bo hos dem. | Lorentzen, Erna "Søgård" / "Berg" (I730)
|
16105 | Ved A.J.Coucherons skifte står dette: Marte Pauline gift med Presten Hr. Paul Qvist i Indmarken. | Qvist, Paul (I12830)
|
16106 | Ved Anne Sommer Smestads død 1792 ble Erboe sittende i uskiftet bo i henhold til kongebrev av 6.juli s. år (kgl. bevilling for Hr. Henrich Jørgen Erboe og hustroe Anne Sommer Smilstad!). Da han 2 år senere aktet å inngå nytt ekteskap ble det nødvendig for ham å skifte med sine 5 døtre. Samfrendeskiftet ble avholdt 4.mars 1794. Registreringen som i sin helhet er kortfattet, gir en enkel oversikt over boets aktiva: Gaarden i Langesund med jordvei... 1200 riksdaler. Briggskibet ANNE & DOROTHEA 3300 riksdaler. Innboe af sølv, husgeraad etc. 1700 riksdaler. Krambodvarer 500 riksdaler. Sjøbodvarer af korn m.m. 200 riksdaler. Trelast 100 riksdaler. Tilgodehavender og udestaaende fordringer 3000 riksdaler. Boets sammenlagte inntekt andro til 10.000 riksdaler. Det var ingen gjeld slik at Erboe som enkemann tilkom det halve og hans døtre 1000 riksdaler hver i morsarv. | Halvorsdatter Smestad, Anne Sommer "Erboe" (I11857)
|
16107 | Ved arveskifte etter Ingeborg i 1773 var formuen 112 daler, og det var ikke så rent lite. | Jonsdatter, Ingeborg (I8337)
|
16108 | Ved barnas dåp kalles Ingeborg Catharina vekselvis Erboe og Sommer. | Family: Johannes Helgesen Strøm / Ingeborg Catharina Sommer Halvorsdatter Bestum, "Strøm" (F4747)
|
16109 | Ved begravelsen i Christiania blev der ringet med alle domkirkens klokker. Begravelsen kostede 200 daler. | Poulsdatter Rødder, Agnete Elisabeth "Brinchmann" (I1512)
|
16110 | Ved begravelsen i Vår Frelsers kirke i Kristiania er hun nevnt 91,5 år gammel ved sin død (dvs. født ca.1776). Bostedsadressen er oppgitt å være Brogaden 7. Dødsårsak: Contusio ceribri, en ulykkeshendelse. Den 24. januar 1868 kastet en gammel dame seg ut av vinduet sitt i andre etasje fra en bygård i Storgata i Drøbak. Hun døde dagen etter. Kvinnen var 97 år. Kvinnen som er omtalt var mor til Lensmann Hiorth og navnet var Maren Louise Hiorth, født Brodersen. Hvorfor den etter datidens meget aldrende kvinnen kastet seg ut av vinduet står det ikke noe om i hennes slektningers historiske skriv. Men det står at hun hadde vært utilregnelig i flere år. Hun hadde også overlevd sin noe yngre mann med 24 år. | Brodersen, Maren Louise "Hjorth" (I7322)
|
16111 | Ved Bestalling af 11 Mai 1748 nød han tillige Succession paa Lervigens kald, hvilket han det følgende Aar erholdt ved den da indtrufne Vacance. | Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
|
16112 | Ved bisettelsen var statsmaktene representert ved stortingspresidenten, statsministeren og høyesterettsjustitiarius. Statsminister Gunnar Knudsen og stiftamtmann Otto Blehr var marskalker. Kamptiden var over. Gina Krog ble som første kvinne gravlagt på statens regning, ved Vår frelsers gravlund i Oslo. | Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
|
16113 | Ved Båtmannsskatten 1636-1637 eier Rolf Ølstad 1 skippund salt i Haug og Ski, 2 1/2 lispund salt i Groøen og 2 1/2 lispund salt i Joensteigen. | Andersen Syltingli, Rolf "Ølstad" (I10943)
|
16114 | Ved Båtmannsskatten 1641-1642 eier Rolf Ølstad 1/2 skippund salt i Ski, 15 lispund salt i Haug, 2 1/2 lispund salt i Groøen og 2 1/2 lispund salt i Joensteigen. | Andersen Syltingli, Rolf "Ølstad" (I10943)
|
16115 | Ved datteren Kirsten Margits dåp 1.november 1891 var adressen Sandgaden 89. | Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
|
16116 | Ved datteren Lovise Christine Bernhoft Brinkmanns dåp 17.desember 1826 i Nykirken i Bergen, er faren Hans Brinkmann nevnt som Lieutenant og Toldbetjent. | Brinchmann, Hans (I1559)
|
16117 | Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også. Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider. Fra adresseboken 1904, 1905, 1906. | Zinow, August (I61)
|
16118 | Ved død nevnt som 29 år gammel dragon. | Jacobsen Schøyen, Carl (I7596)
|
16119 | Ved død oppgitt alder til å være 24 år og 9 uker gammel. | Pedersdatter, Eli "Ildjernet" (I11011)
|
16120 | Ved død står fødselsår oppgitt å være 1821, og fødested Mundal. | Johannesdatter Bøyum, Brita (I13360)
|
16121 | Ved ein kongeleg resolusjon den 23. oktober 1875 vart det avgjort at ei folketeljing skulle haldast den 3. januar det f?lgjande ?ret. Ein valde datoen med omsyn til teljarane og det faktum at alle som hadde vore p? reise i forbindelse med h?gtida ville mest sannsynleg vere tilbake i sine heimar. Det nye med denne teljinga var at dei skreiv inn samtlege personar, men med ein kommentar for dei som ikkje var heimeh?rande i hushaldet. No skulle ogs? sj?farande takast med. I motsetnad til 1865-teljinga der ein opererte med kommunane som teljingseiningar, gjekk ein tilbake til den gamle ordninga med prestegjelda som vidare vart delte inn i teljekretsar. I 1875 er f?dsels?ret oppgitt. | Source (S68)
|
16122 | Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset. Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9. Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder. Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste. Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige. Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært. Bygningen er fredet. | Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
|
16123 | Ved Ellas død står det at de ikke var viet katolsk, selv om Ella var døpt katolsk, og at Børnene opdrages i den protestantiske kirke. | Family: Carl Mathias Hiorth / Ella Fernanda Albertine Normann, "Hiorth" (F35)
|
16124 | Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania. Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
16125 | Ved et fakultet som i lange tider bare hadde 2 ansatte lærere, måtte han også forelese i alle fag. Etter hvert konsentrerte han seg særlig om statsrett og strafferett. Senere foreleste Steenbuch over den samtidige Karl von Rottecks naturrett, som var den tyske radikale liberalismens fremste uttrykk. I sin allmenne rettsforståelse viser dette også til den spenning som ifølge Rune Slagstad fantes mellom - normativitet og positivitet - hos Steenbuch. Og så vel intellektuelt som politisk kom han på tvers av den nye - intelligenskretsen - rundt Anton Martin Schweigaard og Frederik Stang, som begge kom inn som lærere ved Det juridiske fakultet etter 1830. | Steenbuch, Hendrich Lauridtz Nicolay (I2352)
|
16126 | Ved farens ansettelse som sogneprest i Frederiksborg, ble Jens satt i København skole, hvorfra han ble dimitert i 1622. | Pedersen Schjelderup, Jens (I1889)
|
16127 | Ved farens skifte 11.august 1693 står Christen nevnt som 24 år gammel (f.1669). Christen var 35 år gammel under Manntallet i 1701 (f.1666). | Sigrfredsen Mosserød, Christen (I6844)
|
16128 | Ved feltsykehus i Korea årene 1952-1953. Koreamedaljen med Røde Kors hederstegn. Lege ved Sophies Minde i Oslo 1955-1958. Studieopphold i Sverige, Danmark og i London. Spesialist i ortopedisk kirurgi. | Lystad, Hjalmar Michael (I14749)
|
16129 | Ved fetellingen i 1657-1658 var dette registrert i Hesledalen: 1 hest, 6 kuer og 7 sauer. Skatten for hesten og kuene var 56 skilling, og for sauene 7 skilling. Det må være Jesper Hesledalen som betaler denne feskatten med 63 skilling. Han er fra samme tid nevnt i skattelistene som eier av hele skylden, 1 tønne. Det heter i 1661 at lensherren hadde kjøpt retten til hogst av tømmer til sagene sine i Hesladalsskogen, og at Jesper var en fattig mann. Ved folketellingen i 1664 er Jesper 56 år og sønnen Nils er 20 år. Han er ofte nevnt i tingbøkene i 1660- og 1670-årene som lagrettemann. I 1665 førte han en sak om Bondal mot Hølje Midsund, fra Sundbygda i Kviteseid, og den saken vant Jesper. I 1676 bodde han ennå på Hesledalen, og ble saksøkt av en Skiensmann for gjeld på 24 riksdaler, men navnet var Jesper Flåten. Jesper Hesledalen sa da ifra om at han aldri hadde bodd på Flåten, og aldri hadde vært skyldig denne gjelden. Det må ha vært Jesper Stivi sin gjeld fra den tiden han bodde på Flåten. Han var død i den største fattigdom. En hører ikke mer om Jesper Hesledalen. I 1682 er Torkild Halvorsen Håve blitt eier. | Nilsen Hesledalen, Jesper "Bondal" (I18304)
|
16130 | Ved fogdens manntall 1664 er Opsider Sølffue Moensdatter Ehn Enche. Bruger ald gaarden. Gården er Moszerøed øde gaarde i Sandeherridt sogn og tinglag i Brunlaug Lehn. Skyld er 1 pund smør. | Moensdatter Mosserød, Sølffue (I6861)
|
16131 | Ved folketellinga i 1900 bor ugifte Strikerske Ragna Rennemo (f.1883) sammen med sin mor enke Mary Rennemo (f.1841) og bror ugifte Skræddersvend Reidar Rennemo (f.1880) i Østersunds Gade. | Rennesmo, Ragna Fredrikke "Lorentzen" (I77)
|
16132 | Ved folketellingen 1801 finner vi dem bosatt i Vestre Qvarteer, gaard nr.274: Lars Jacobsen er 45 år og Anna Margaretha er 43 år. Alle (alle beboerne i gården) paa byens almindelige fattig huus og lever af fattigcassen ... Hos seg hadde de Anna Margarethas brordatter Else Nielsdatter 9 år. | Jacobsen Oxhud, Lars "Høvig" (I11688)
|
16133 | Ved folketellingen 1801 finner vi familien bosatt ved Munkedammen i Aker. Anders Gundersen er reist til København på arbeide, og hjemme er Anne Jacobsdatter med barna Kistine, Jacob og Bente Sophia. | Gundersen, Anders (I11693)
|
16134 | Ved folketellingen 1801 finner vi Jacob Larsen som 3.familie på Høvik, han lever av sine midler og hjemme er datteren Johanne. | Larsen Oxhud, Jacob "Oxhoved" (I11581)
|
16135 | Ved folketellingen 24.februar 1801 finner vi i alt 11 personer i Erboes husstand i Langesund. Henrick Erboe og Gunild Maria Aschildsen, hennes barn Lars og Mette Marie Bourly, videre fellesbarna Jørgen Johan, Jean Bourly, Henrick Andreas og Anne Sommer. I tillegg holdt huset 3 tjenestepiker. Forståelig nok må det ha vært rikelig med plass i hjemmet. En branntaksforretning i 1805 gir en god oversikt over eiendommens bygninger og bekvemmeligheter, matrikkelnr. 4 i Langesund: Våningshus og hovedbygning én etasje, tømmerbygget med bordkledning og rødt stentak, 21,5 x 15,5 alen, bestående av forstue med kjøkken, skorsten og bakerovn, 6 rom og 2 kvistværelser ovenpå, samt under huset 2 kjellere. Med bygningens 5 dobbelte kakkelovner og 12 fag vinduer ble det hele vurdert til.. 900 riksdaler. På søndre side en 1-etasjes tømret bygning, innholdende matbod, fehus og abtritt (avtrede) møkkabinge 16 x 8,5 alen, tegltekt. Foran bygningen et utskott med høytrever og derved en dobbelt port ... 100 riksdaler. På nordre side en 1-etasjes tømret bygning, tegltekt, 11 1/2 x 8 1/2 alen, hvoruti bryggerhus med skorsten og innmurt bryggepanne og foøvrig et kammers med kakkelovn. Utenfor et brendeskjul av bindingsverk, hvorved av stolper og bordkledning tilføyet et svin- og kullhus samt et lite plankeverk med en bro og dobbelt port... 200 riksdaler. Stakittverk om hagen... 30 riksdaler. En 3-etasjes sjøbod mot vannet, tømret og tegltekt, 14,5 x 9,5 alen, innholdende 6 rom... 200 riksdaler. Til sjøboden tilføyet en bindingsverks materialbod, tegltekt, 12 x 10,5 alen... 40 riksdaler. Den samlede takst lød på 1.500 riksdaler, hvilket var en stigning med 300 riksdaler siden skiftet i 1794. Alle bygninger var som nevnt tømret og belagt med rød teglsten. Etter sin manns død lot Gunild Maria Aschildsen eiendommen 6.juni 1823 selge ved auksjon til Just Wright for 855 speciedaler. Gunild Maria Erboe døde i Langesund 10.juli 1832, og med hennes sorti var familien Erboes historie et avsluttet kapittel i ladestedet. Heretter er slektens representanter å finne i Porsgrunn og Skien, i Arendal og på Modum. | Erboe, Henrick (I11858)
|
16136 | Ved folketellingen i 1664 er Siur Gynnild 28 år. Da er det 1 Husfolk og 1 tjenestefolk på Borstu. Siur er bruker også ved matrikuleringen i 1667. Kongen er eier. | Joensen Gynnild, Siur (Sifwer) "Gynell" (I2464)
|
16137 | Ved folketellingen i 1801 er matrikkel 240 og 243 registrert som egne matrikler. Under matrikkel 243 finner vi i 1801 disse personene: Hans Peter Bay Huusbonde, 48, I første ægteskab Told betient. Henrica Christiana Bay, Hans kone, 35, I første ægteskab. Erica Wilhelmine Bay, Deres datter, 11 år. Sophie Hedevig Bay, Deres datter, 8 år. Christian Bay, Deres søn, 3 år. Johanne Cathrine_petronelle Bay, Mandens broderdatte, 12 år. Anne Maria Ellefsdtr, Tienestepige, 18 år, Ugift. | Bay, Hans Peter (I1213)
|
16138 | Ved folketellingen i 1815 er Ole d.y. ført opp som 16 år gammel sønn av enkemann og gårdmann Esten Arntsen i Utistu på Nordre Solberg og hans kone i 2.ekteskap, Maren Olsdatter Solberg (1765-1813). Ved folketellingen i 1825 er Ole d.y. notert som 26 år gammel glassmester og bodde da i Nordstu på Nord-Solberg. En Sirri Jonsd på 29 år og hennes datter, Olaug Olsdatter Uægte, på 1 år er også registrert der. Trolig var Siri Jonsdatter Berg(rønning) tjenstepike på Nord-Solberg på 1820-tallet. Så ble det Frillebarn. Datteren Olaug var født i Soknedal 28.september 1824, døpt 10.oktober (klokkerbok for Soknedal 1816-1892), Uægtefødt. Faren er innført i klokkerboka som Ole Estensen Solberg, Glasmester, Ungkarl og Soldat. Moren er Siri Jond. Berg, Pige, nevnt ovenfor. Olaug flyttet som ung trolig tilbake til Soknedal, etter at hun først ble med da faren og stemoren flyttet til Trondheim, for hun ble konfirmert 15 år gammel i Soknedal i 1840. I 1859 ble hun gift med Bent Sivertsen Vagnild (1823-1910), og de ble bønder i nye Sørstu i Stensås (iflg. bygdeboken). Olaug døde i 1893. Siri, mor til Olaug, levde 1803-1893. Hun var gift med Ingebrigt Bersvendsen Solberg, Høyem (1811-1871). Som 77 år gammel enke utvandret hun i 1880 til USA, til Eau Claire, Wisconsin, der et stort antall soknedalinger slo seg ned. Når det gjelder den framtidige kona til Ole d.y., er hun registrert i folketellingen i 1825 under gården Nyhuus, som Sirri Olsd., 18 år gammel datter av gårdmann Ole Taralsen og Gunil Jensd. | Estensen Solberg, Ole (I22230)
|
16139 | Ved folketellingen i 1815 var nok Ole d.e. i tjeneste på en gård utenom hjemgården, slik kravet var for unge ugifte. Han er registrert under Nordre Solberg ved folketellingen i 1825, som 33 år gammel skredder, og sønn av gård- og enkemann Esten Arntsen Solberg i hans 1.ekteskap med Siri Nielsdatter Hov (1751-1798). De bodde i Utistu. Vedr. datteren Klara, født 4.januar 1823, døpt 19.januar. Ole d.e. ble ikke gift med Klaras mor. Mange kvinner hadde morens navn, Siri Arentsdatter Lien, men hun var iflg. bygdeboken fra en husmannsplass på Kåsen og ble i 1829 gift med Sivert Sivertsen Halset (født 1789). De skal ha flyttet til Verdal. Mor og datter hører under gården Lien i folketellingen i 1825, men Klara ble konfirmert Bakke kirke 29.april 1838, så hun må tidlig ha flyttet hjemmefra. Folketellinger der viser at hun var Handlerske på Bakklandet, og døde som ugift 16.mai 1895. Da var hun Væverske og fhv. Husholdningshandlerske og Gaardejerske i Øvre Baklandet 19, iflg. begge kirkebøkene for Bakke. Dvs. at det var Klara som nå ble eier av det huset der Ole d.y's familie bodde til rundt 1878, da de flyttet til Nedre Møllenbergs gate. I alle hus var det svært mange leietakere. | Estensen Solberg, Ole (I13844)
|
16140 | Ved folketellingen i 1900 bodde han hjemme hos foreldrene i Akersbakken 27, og var ugift. | Bassøe, Thormod (I1007)
|
16141 | Ved folketellingen i 1900 var det registrert på gården: Andreas, selveid gårdbruker, og hans kone Berthea f.1877 fra Holden. De hadde sønnen Einar f.16.august 1900. Dessuten er Inger Ellefsen f.1841 på Lunde registrert på gården. Hun lever af sine midler. | Ellefsen Gulseth, Andreas (I7414)
|
16142 | Ved folketellingen i Brønnøy i 1910 er Kasapara nevnt som ugift datter til Fisker og Gaardmand på Mosheim Hartvik Hansen (f.10.september 1876) på Lyngøen og hans hustru Aarsella Eilertsen (f.21.juni 1879). Hun står nevnt som født på Brønnøy 16.mai 1904. | Lyngøy, Kaspara Olinda (I15086)
|
16143 | Ved gavebrev av 2.juli 1802 skjenket Dorthea Jacobsdatter og Erik Engelsen 40 riksdaler til datteren Elen Elisabeth som vederlag og farsarv etter Jens Jahnsen. | Jensdatter, Elen Elisabeth (I11589)
|
16144 | Ved hennes død fikk ektemannen Fredrik 10.april bevilling for å sitte i uskiftet bo. | Holberg, Cathrine Frederikke "Arentz" (I8196)
|
16145 | Ved Jacob Smestads død i 1728 var ekteparet bosatt i Kristiania. | Hellesen, Peder (I11853)
|
16146 | Ved Jens Paulssøn Woxens død i 1690, beholdt enken, Randi Larsdatter en halvdel i gården, men den andre ble del mellom noen av barna. Randi døde i 1701 og hennes halvpart ble delt mellom arvingene. Det var den eldste sønnen til Jens og Randi, Christen Jenssøn, som hadde overtatt bruken av gården alt ved morfaren Lars Jonssøns død, men han eide ikke selv noe i gården. Etter Christens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Hans enke, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. I 1727 hadde 2 sønner løst ut alle medarvinger og satt med hver sin halvpart, Lars Christenssøn med Østre Woxen og Carl Christenssøn med Vestre Woxen. | Jensen Grav, Christen "Woxen" (I15804)
|
16147 | Ved Jordeboka 1616 - 1617 bor Søren som leilending på Syltingli. Søren Syltingli betalte holding av Syltingli i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621, 1623/1624, 1629/1630 og 1632/1633. | Rødby, Søren "Syltingli" (I10968)
|
16148 | Ved konfirmasjonen var Andreas den eneste av konfirmantene som fikk karakteren Udmerket i Kundskab, udmerket i Forhold. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
16149 | Ved kongehyllingen 1591 ble han den 13.april nevnt blant rådmennene som - Christiern Tranne - sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. | Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
|
16150 | Ved Kongelig resolusjon 6.juni 1861 ble Lorentz ansatt ved Kristiania tollsted som overtollbetjent. Her ble han til han søkte avskjed 26.juli 1883, og den 1.oktober fikk avskjed i nåde. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|