Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 16,501 to 16,550 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 16501 | Woodlawn Cemetery | Skrogstad, Alice Agnes "Hanson" (I3016)
|
| 16502 | Woodlawn Cemetery | Hanson, Bernard M. (I10191)
|
| 16503 | Worm studerte mange steder i Europa (Tyskland, Schweitz, Italia, Frankrike og Holland). Han ble professor i pedagogikk ved Københavns Universitet i 1613, og siden professor også i gresk, fysik og medisin. Han var livlege for kong Christian 4. frem til dennes død i 1648. Worm var en stor samler både av faktiske gjenstander, men også av informasjon om funn og monumenter. I 1622-1626 fikk han arrangert utsendelsen av et kongelig sirkulære, som påla alle presteskaper å innsende rapport om runestein, gravplasser eller andre historiske rester fra deres sogne. Han sendte samtidig ut tegnere til ulike deler av Danmark-Norge som skulle supplere den skriftlige informasjon. Spesielt viktig var den norske teolog Skonvig. All denne informasjon ble gitt ut av Worm i 6-binds verket Monumenta Danica i 1643, hvor han grunnlegger nordisk runeforskning. Museum Wormianum: Worm skapte også et museum, Museum Wormianum, som er avbildet i katalogen fra museet utgitt kort tid etter Worms død. Innsamlingen til dette er senest begynt i 1623. Gjenstandene ble oppbevart i Worms hjem, men han brukte dem også i undervisningen på universitetet. Som illustrasjonen fra katalogen viser var det samlet gjenstander av alle typer. Her finnes oldsaker blandet inn mellom andre typer gjenstander. Blant ulike steiner av merkelige former som Worm kaller - Tordensteiner - finner man for eksempel våre dagers steinøkser. Alle disse tordensteiner mente Worm var oppstått ved lynnedslag som i forbindelse med steindannende safter i jorden skapte slike stein. Enkelte slike steiner kunne også være metallvåpen som fordi de hadde ligget lenge i jorden var blitt til stein. Etter Worms død overtok kong Frederik 3. samlingen som ble installert i en ny bygning hvor samlingen ble åpnet i 1680 under navnet det Kongelige kunstkammer. Dette skulle være en sentral samling i København til ut på 1800-tallet, hvor det Oldnordiske Museum, det senere danske Nationalmuseum, etterhvert overtok de forhistoriske gjenstander. Litteraturhenvisninger: Klindt-Jensen, O. 1975. A History of Scandinavian Archaeology. Thames and Hudson. Svestad, A. 1995. Oldsakenes orden. Om tilkomsten av arkeologi. Universitetsforlaget. Worssae, J.J.A. 1934. En Oldgranskers Erindringer. Gyldendal. Worms norske runekalender er beskrevet i hans bok Fasti Danici (ed. 2, 1643), berører også primstaver, folkelig tidsregning og merkedagstradisjon. Worms norske runekalender er i dag tapt, da det ved gjentatte søk i danske museer, ikke har vært mulig å oppspore den. Runekalenderen er, i følge Worm, ristet på et stykke bein som antakelig er kjevebeinet på en større fisk. Andre forslag som har kommet fram gjennom tidene, etter å ha studert Worms tegning, er at beinet kan være kjevebeinet fra en nise eller en underkjeve av en middelstor tannhval, for eks. en spekkhogger, men beinet er tilskjært. Den 10.mai 1619 nevnes det at Decanus D.Oluf Worm creerede 15 Magistre fra universitetet. Hentet fra H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660. | Worm, Ole (I1893)
|
| 16504 | Wormsgau | Capet, Robert (I6600)
|
| 16505 | www.erikgjerdrum.no | Source (S698)
|
| 16506 | www.espenberg.me espenbe@gmail.com | Source (S714)
|
| 16507 | Wyllem Coucheron hadde, før han dro til Norge, tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I 1645 var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i Nederland, og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i 1647. Det vestindiske kompani eksisterte i perioden 1621 til 1791. De drev med kolonisering, handel, erobring, ja, en form for legalisert sjørøveri. De hadde blant annet 5 kontorer i Nederland. Det nederlandske Vestindiske kompani (nederlandsk: West-Indische Compagnie, forkortet WIC) var et handelskompani av nederlandske kjøpmenn som 3.juni 1621 fikk innvilget monopol på handel i vesten av De forente Nederlandene. Området der WIC kunne operere besto av Vest-Afrika (området mellom Krepsens vendekrets og Kapp det gode håp) og Amerika, som omfattet Stillehavet og den østlige delen av Ny-Guinea. Det tiltenkte formålet med handelsmonopolet var å fjerne konkurranse mellom de mange handelspostene som var etablert av kjøpmennene. Kompaniet bidro sterkt til den nederlandske koloniseringen av Amerika. WIC var organisert på samme måte som Det nederlandske Ostindiske kompani, som hadde handelsmonopol for Asia fra 1602, bortsett fra at WIC ikke hadde hadde tillatelse til å utføre militære operasjoner uten den nederlandske regjeringens samtykke. Kilde: Repertorium van Nederlandse kaartmakers 1500-1900: Coucheron, Willem, Tekenaar. In dienst van de WIC (1647). Coucheron, Willem. Draughtsman. In the service of the Dutch West India Company (WIC) in 1647. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 16508 | Xnia, thorsd. 19 s. 89. Kjære Christopher og Erika! Hermed papas brev. Fra Hanna og mig sendes vor bedste tak for den ære i viser os ved at bede os til faddere. Vi agter at reise, og kommer sandsynligvis Hanna lørdag aften, jeg søndag formiddag. Jeg må reise op igjen om natten, da jeg ei kan forsømme skolen. Men never mind. Fra Henny og Knud hilses også og takkes dig og fru Hj. for venlig indbydelse; men Knud kan ikke bede sig fri skolen og synes da, at det blir noget stridt at læse en fmd. efter nattereise, hvor meget lyst han end kunde have. Og Henny takker også, men synes ikke, hun godt kan lade den ustyrlige Alex. blive alene med pigen sålænge; vi har jo bare en pige. Efter fælens lang forhandling iaften besluttede da familien at sende Hanna og mig som repræsentanter. Vi må få høre nærmere fra dig lige før, for at være sikre på, at det blir af; hører du intet mer fra os, kommer vi, henholds. in lørdag aft. og søndag fm. Træt efter siste feiring; bryllupet velykket, ligeså Brekkes andendagsbryllup med fin supé for 25 igår aftes. Vedlagt god sang af Knud. Henny hilser hjertligst. Bed Erika at stelle istand hendes lånte barnetøi, for at jeg kan bringe det med mig hjem, NB. hvis hun har brugt det da. Surt veir idag. Glæder mig til mødet. Hils nu Erika og - Lissemor - samt alle H.s med tak for venlig indbydelse. Jeg formoder, toiletter er kjole og sort slips? Alt vel i begge leire. Eders Ludvig. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 16509 | Xnia, thorsd. 19 s. 89. Kjære Christopher og Erika! Hermed papas brev. Fra Hanna og mig sendes vor bedste tak for den ære i viser os ved at bede os til faddere. Vi agter at reise, og kommer sandsynligvis Hanna lørdag aften, jeg søndag formiddag. Jeg må reise op igjen om natten, da jeg ei kan forsømme skolen. Men never mind. Fra Henny og Knud hilses også og takkes dig og fru Hj. for venlig indbydelse; men Knud kan ikke bede sig fri skolen og synes da, at det blir noget stridt at læse en fmd. efter nattereise, hvor meget lyst han end kunde have. Og Henny takker også, men synes ikke, hun godt kan lade den ustyrlige Alex. blive alene med pigen sålænge; vi har jo bare en pige. Efter fælens lang forhandling iaften besluttede da familien at sende Hanna og mig som repræsentanter. Vi må få høre nærmere fra dig lige før, for at være sikre på, at det blir af; hører du intet mer fra os, kommer vi, henholds. in lørdag aft. og søndag fm. Træt efter siste feiring; bryllupet velykket, ligeså Brekkes andendagsbryllup med fin supé for 25 igår aftes. Vedlagt god sang af Knud. Henny hilser hjertligst. Bed Erika at stelle istand hendes lånte barnetøi, for at jeg kan bringe det med mig hjem, NB. hvis hun har brugt det da. Surt veir idag. Glæder mig til mødet. Hils nu Erika og - Lissemor - samt alle H.s med tak for venlig indbydelse. Jeg formoder, toiletter er kjole og sort slips? Alt vel i begge leire. Eders Ludvig. | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
| 16510 | Xnia, thorsd. 19 s. 89. Kjære Christopher og Erika! Hermed papas brev. Fra Hanna og mig sendes vor bedste tak for den ære i viser os ved at bede os til faddere. Vi agter at reise, og kommer sandsynligvis Hanna lørdag aften, jeg søndag formiddag. Jeg må reise op igjen om natten, da jeg ei kan forsømme skolen. Men never mind. Fra Henny og Knud hilses også og takkes dig og fru Hj. for venlig indbydelse; men Knud kan ikke bede sig fri skolen og synes da, at det blir noget stridt at læse en fmd. efter nattereise, hvor meget lyst han end kunde have. Og Henny takker også, men synes ikke, hun godt kan lade den ustyrlige Alex. blive alene med pigen sålænge; vi har jo bare en pige. Efter fælens lang forhandling iaften besluttede da familien at sende Hanna og mig som repræsentanter. Vi må få høre nærmere fra dig lige før, for at være sikre på, at det blir af; hører du intet mer fra os, kommer vi, henholds. in lørdag aft. og søndag fm. Træt efter siste feiring; bryllupet velykket, ligeså Brekkes andendagsbryllup med fin supé for 25 igår aftes. Vedlagt god sang af Knud. Henny hilser hjertligst. Bed Erika at stelle istand hendes lånte barnetøi, for at jeg kan bringe det med mig hjem, NB. hvis hun har brugt det da. Surt veir idag. Glæder mig til mødet. Hils nu Erika og - Lissemor - samt alle H.s med tak for venlig indbydelse. Jeg formoder, toiletter er kjole og sort slips? Alt vel i begge leire. Eders Ludvig. | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 16511 | Xnia. 8 sept. 88. Kj. C. og E.! Alt vel her. Vi er alle friske, både hos Brekkes og hos os. Lilleegut voxer og trives. Henny og jeg har begge havet et slemt anfald kolerine, men det gikk da over, uden at vi forsømte voere pligter. Vi skal jo snart (midt i okt.) flytte, og er nu begynt at tænke derpå. Har tilbragt en hyggelig aften hos Jeruls (?), samt efter invitation hos Rønnebergs, sammen med Brekkes og nogle andre. A. Hammer ved i vel blev gift den 6. Augusta Lutsberg var her en liden visit en dag. Dobbelt bryllup hos Leths omkr 18de okt. Glem ei at lede efter kniptangen. Månedslov på mandag. Reiser i den anl. ud til Lian på mandag sammen med en del kolleger for at spille kegler. Har bestilt os ny sovesofa, samt chiffonière og kaminestol. Har foreløpig inten extra arbeid. 37 ugl. Timer. Trives godt derved. Vil intet gjøre for at få mer foreløpig. I dag kom endelig fru Arntzen og Helene hjem til den lykkelige Sophus, hvis geb. Dag det også i dag er. Har så vidt hilst på onkel F. Brekkes og vi sees ofte, dog langt fra daglig. Mødte i dag B. Smith og frue; ?? skal vist opereres for svulst. Lad os snart høre, hvordan i lever. Håber alt vel. Hils alle Hiorths. Henny hilser. Har netop iaften postesenal?? visit af vore etagefæller, frkn ??. Eders hengivne I hast! L. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 16512 | Yngste sønn til Berteus Johan Olsen og Berthe Øiensdatter. | Bertheussen, Anton Edvard (I20381)
|
| 16513 | Yngvar het kong Øysteins sønn; han ble så konge over Sveavelde. Han var en stor hærmann og lå mye ute på hærskip, for Svearike var den gang svært utsatt for herjinger både av daner og av folk i austerveg. Kong Yngvar sluttet fred med danene og tok så til å herje i austerveg. En sommer hadde han en hær ute og seilte til Estland og herjet der om sommeren; der det heter Stein. Da kom esterne innenfra landet med en stor hær, og det ble slag; landhæren var så svær at svearne ikke kunne stå imot; da falt kong Yngvar, og folket hans flyktet; han ble hauglagt der like ved sjøen, det er i Adalsysla (Øsel), på fastlandet. Svearne seilte hjem etter denne useier. Fra Ynglingesagaen: 32. Yngvar heitte son hans Øystein, som daa vart konge yvi Sviavelde. Han var ein stor hermann og var tidt ute paa herskip, for di at Sviarike hadde vori mykje ute for her-flokkar, baade av danir og folk fraa Austerveg. Kong Yngvar gjorde fred med danine og tok daa til aa herja i Austerveg. Ein sumar hadde han ein her ute og fór til Eistland og herja der um sumaren ein staden som heiter Stein. Daa kom estane ned med ein stor her og heldt slag med han. Landsheren var so drjug, at sviane fekk ikkje verja seg; daa fall kong Yngvar, og heren hans flydde. Han er hauglagd der tett attmed sjøen i Adalsysla (103).Sviane fór heim etter dette tape. So segjer Tjodolv: Kunnugt var de, at konung Yngvar for Sysla-folke stupa laut. Heren fraa Estland ved havsens hjarta (104) den ljosleitte hovdingen i hel drap. Auster-have havgudens kvæde syng ved haugen aat sviakongen. Forklaringer: (103) Adalsysla (hovudsysla) var lande austanfor øyi Øsel (Eysysla); baae tilsaman, eller heile Estland, var kalla Sysla. (104) Havsens hjarta er utlagt aa tyda de same som stein, og Snorre hev teki de som namn paa ein stad i Estland, Stein. | Øysteinsen, Yngvar (I3758)
|
| 16514 | Yngve og Alv var Alreks sønner, de fikk deretter kongedømmet i Svitjod. Yngve var en stor hærmann og alltid seiersæl, vakker, kunne mange idretter, sterk og kvass i strid, gavmild på gods og alltid glad; for alt dette ble han vidspurt og vennesæl. Kong Alv, hans bror, satt hjemme i landet og var ikke på hærtog; de kalte ham Elvse, han var fåmælt, maktsyk og uvennlig. Hans mor het Dageid, datter til kong Dag den mektige, som daglingene er ættet fra. Kong Alv hadde ei kone som het Bera, hun var vakrere enn andre kvinner, storslått og gladlynt. Så var det en høst at Yngve Alreksson kom til Uppsala fra viking igjen, og det ble gjort stor stas på ham. Han satt gjerne lenge og drakk om kvelden, kong Alv gikk oftest tidlig til sengs. Dronning Bera satt ofte oppe om kvelden, og hun og Yngve satt og fjaset med hverandre. Alv snakket mange ganger til henne om dette, og bad hun skulle gå og legge seg før, han ville ikke ligge våken og vente på henne, sa han. Hun svarte ham og sa at den kvinne kunne være glad som fikk Yngve til mann og ikke Alv; han ble svært sint, for hun sa dette flere ganger. En kveld kom Alv inn i hallen mens Yngve og Bera satt i høgsetet og talte med hverandre. Yngve hadde sverdet liggende over knærne. Folk var svært drukne og la ikke merke til at kongen kom inn. Kong Alv gikk til høgsetet, drog sverdet fram av kappa og stakk det gjennom Yngve, broren. Yngve sprang opp, drog sverdet og hogg Alv banehogg, og de falt begge 2 døde på golvet. Alv og Yngve ble hauglagt på Fyrisvollene. Fra Ynglingesagaen: 21. Yngve og Alv var sønine hans Alrek, som deretter vart kongar i Svitjod. Yngve var ein stor hermann og ovende sigersæl, væn og ein stor itrottsmann, sterk og djerv i slage, raust paa handi (71) og gladværug. Av alt dette vart han namnkjend og vensæl. Kong Alv, bror hans, sat heime og var ikkje paa herferd; han vart kalla Elfse og var tagall og raadrikin (72) og grettin. Mor hans heitte Dageid, dotter til kong Dag den megtuge, som Doglingane er ætta fraa. Kong Alv hadde ei kone, som heitte Bera, ei væn kvinne, mykje fyri seg og gladværug. Ein haust var Yngve Alreksson komin fraa vikingferd til Uppsalir og var daa oversleg namngjetin. Han sat jamt lengi uppe ved drykken um kveldane, men kong Alv gjekk tidt og lagde seg tidleg. Dronning Bera sat tidt uppe um kveldane, og ho og Yngve svalla med kvarandre. Alv rødde ofte um dette, og bad ho ganga og leggja seg tidlegare, og sagde at han vilde ikkje vaka etter henne. Ho svara og sagde, at den kona var sæl, som heller var gift med Yngve enn med Alv. De vart han fælt vond for, daa ho tidt sagde dette. Ein kveld gjekk Alv inn i halli, medan han Yngve og ho Bera sat i høgsæte og svalla. Yngve hadde eit sverd yvi knéi; alle folk var ovende drukne og gav ikkje gaum etter, at kongen kom inn. Kong Alv gjekk til høgsæte og drog eit sverd fram undan kappa og stakk igjenom Yngve, bror sin. Yngve spratt upp og drog sverde og hogg Alv banehogg, og dei fall baae tvo daude paa golve. Alv og Yngve vart hauglagde paa Fyrisvollane. So segjer Tjodolv: Daud laut han liggja, drepin av Alv, herren som vaktar paa heilagdomen (73), daa kongen ovundsjuk mot Yngve fór, og med blodut sverd til bane stakk han. Harmelegt var de, at hovdingar djerve dronningi skulde til draap eggja, daa bror gav bror banehogg, aabruige, i utrengsmaal. Forklaringer: (71) Gjevmild. (72) Myndug, som gjerne vil raada. (73) Kongane var tempel-eigarar og vart difor kalla dei som vaktar heilagdomen (vé-stall). | Alreksen, Alv (I8313)
|
| 16515 | Yngve og Alv var Alreks sønner, de fikk deretter kongedømmet i Svitjod. Yngve var en stor hærmann og alltid seiersæl, vakker, kunne mange idretter, sterk og kvass i strid, gavmild på gods og alltid glad; for alt dette ble han vidspurt og vennesæl. Kong Alv, hans bror, satt hjemme i landet og var ikke på hærtog; de kalte ham Elvse, han var fåmælt, maktsyk og uvennlig. Hans mor het Dageid, datter til kong Dag den mektige, som daglingene er ættet fra. Kong Alv hadde ei kone som het Bera, hun var vakrere enn andre kvinner, storslått og gladlynt. Så var det en høst at Yngve Alreksson kom til Uppsala fra viking igjen, og det ble gjort stor stas på ham. Han satt gjerne lenge og drakk om kvelden, kong Alv gikk oftest tidlig til sengs. Dronning Bera satt ofte oppe om kvelden, og hun og Yngve satt og fjaset med hverandre. Alv snakket mange ganger til henne om dette, og bad hun skulle gå og legge seg før, han ville ikke ligge våken og vente på henne, sa han. Hun svarte ham og sa at den kvinne kunne være glad som fikk Yngve til mann og ikke Alv; han ble svært sint, for hun sa dette flere ganger. En kveld kom Alv inn i hallen mens Yngve og Bera satt i høgsetet og talte med hverandre. Yngve hadde sverdet liggende over knærne. Folk var svært drukne og la ikke merke til at kongen kom inn. Kong Alv gikk til høgsetet, drog sverdet fram av kappa og stakk det gjennom Yngve, broren. Yngve sprang opp, drog sverdet og hogg Alv banehogg, og de falt begge 2 døde på golvet. Alv og Yngve ble hauglagt på Fyrisvollene. Fra Ynglingesagaen: 21. Yngve og Alv var sønine hans Alrek, som deretter vart kongar i Svitjod. Yngve var ein stor hermann og ovende sigersæl, væn og ein stor itrottsmann, sterk og djerv i slage, raust paa handi (71) og gladværug. Av alt dette vart han namnkjend og vensæl. Kong Alv, bror hans, sat heime og var ikkje paa herferd; han vart kalla Elfse og var tagall og raadrikin (72) og grettin. Mor hans heitte Dageid, dotter til kong Dag den megtuge, som Doglingane er ætta fraa. Kong Alv hadde ei kone, som heitte Bera, ei væn kvinne, mykje fyri seg og gladværug. Ein haust var Yngve Alreksson komin fraa vikingferd til Uppsalir og var daa oversleg namngjetin. Han sat jamt lengi uppe ved drykken um kveldane, men kong Alv gjekk tidt og lagde seg tidleg. Dronning Bera sat tidt uppe um kveldane, og ho og Yngve svalla med kvarandre. Alv rødde ofte um dette, og bad ho ganga og leggja seg tidlegare, og sagde at han vilde ikkje vaka etter henne. Ho svara og sagde, at den kona var sæl, som heller var gift med Yngve enn med Alv. De vart han fælt vond for, daa ho tidt sagde dette. Ein kveld gjekk Alv inn i halli, medan han Yngve og ho Bera sat i høgsæte og svalla. Yngve hadde eit sverd yvi knéi; alle folk var ovende drukne og gav ikkje gaum etter, at kongen kom inn. Kong Alv gjekk til høgsæte og drog eit sverd fram undan kappa og stakk igjenom Yngve, bror sin. Yngve spratt upp og drog sverde og hogg Alv banehogg, og dei fall baae tvo daude paa golve. Alv og Yngve vart hauglagde paa Fyrisvollane. So segjer Tjodolv: Daud laut han liggja, drepin av Alv, herren som vaktar paa heilagdomen (73), daa kongen ovundsjuk mot Yngve fór, og med blodut sverd til bane stakk han. Harmelegt var de, at hovdingar djerve dronningi skulde til draap eggja, daa bror gav bror banehogg, aabruige, i utrengsmaal. Forklaringer: (71) Gjevmild. (72) Myndug, som gjerne vil raada. (73) Kongane var tempel-eigarar og vart difor kalla dei som vaktar heilagdomen (vé-stall). | Alreksen, Yngve (I4611)
|
| 16516 | Ytre Hernes. | Moltzow, Jochum (I12968)
|
| 16517 | Ytre Holmedal. Begravet i Dale 7.mai. | Fredriksen Arentz, Hans (I8197)
|
| 16518 | Zakarias ble klokker og kirkesanger etter faren i 1796. | Isachsen Høyem, Zakarias (I1588)
|
| 16519 | Zion Lutheran Cemetery. | Linge, Ruth "Hoiness" (I367)
|
| 16520 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I48)
|
| 16521 | Åbo, dvs arrendator med juridisk besittningsrätt inkluderande rätt att gården gick i arv. | Carlsson, Jan "Hälltorp" / "Finth" / "Dingelsundet" (I217)
|
| 16522 | Åbonden Lars Larsson i Fanvik døde av Warsot 70 år gammel. | Larsson, Lars "Gunnerud"/"Fantviken" (I195)
|
| 16523 | Åby. | Eliasdatter Staavi, Birthe "Aabye" (I11846)
|
| 16524 | Åby. | Jokumsdatter Aabye, Kari (I11848)
|
| 16525 | Åby. | Jokumsdatter Aabye, Kirsti (I11849)
|
| 16526 | Åby. | Jokumsdatter Aabye, Kirsti (I11849)
|
| 16527 | Åby. | Jokumsen Aabye, Elias (I11850)
|
| 16528 | Åby. | Jokumsdatter Aabye, Kirsti (I11851)
|
| 16529 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1078)
|
| 16530 | Åge Frisak skrev 4.juni: Spesiell start på bursdag med natt på Tønsberg sykehus hvor far ble operert for sprekk på aorta i magen på mandag. På sin 90 års dag. Hadde fin feiring for han på søndag. Tilstanden hans er stabil, men venter spent på om nyrefunksjonen kommer igang. Senere: Far døde i dag med sine nærmeste rundt seg. Rolig død. Fars yngste søster døde på datteren sin fødselsdag, og far på min. Hans Frisak skrev samme dag: Dagen etter bursdagsfeiringen av far med hele familien, ble han dårlig og kjørt til sykehus i Tønsberg. Han hadde en lekkasje i hovedpulsåren og ble operert på mandag. Operasjonen gikk fint, men det er stor operasjon og det skal mye til å få en gammel kropp til å virke igjen selv om han er sterk og sunn. Det er kritisk, men han er stabil i påvente at nyrene skal starte opp igjen. Han er bevisst og klar, men kan ikke snakke på grunn av respirator. Hele familien var her i går og Åge var her sammen med mor i natt og jeg er her på sykehuset nå i dag. Vi krysser fingrene, men er realister. Senere: Far døde i dag etter et langt og godt liv. Vi var sammen med ham da han døde. Veldig trist, men vi er takknemlig for alt vi hadde sammen. | Frisak, Henrik (I1077)
|
| 16531 | Åge Frisak skrev på sin facebook-side 15.november 2018 omkring kl.18.30: Mor døde i dag etter kort sykdom med sine nærmeste rundt seg. Lungebetennelse som hun blei for tøff for henne. Hans Frisak skrev på sin facebook-side 16.november 2018: Mor døde i går 93 år gammel etter et kort sykeleie med de nærmeste hos seg. Trist, men hun har hatt et langt og godt liv og vi er takknemlige for alt hun har gjort for oss. Hun var krystallklar til det siste og som æresmedlem talte hun i Kvinneners Læseforning som feiret 120 års jubileum for tre uker siden. Vi vil savne henne. | Kristensen, Ragnhild "Frisak" (I1079)
|
| 16532 | Åge Ramberg ble innvalgt på Stortinget fra Vestfold i 1973. Stortingsrepresentant, 1973–1977, 1977-1981, 1985-1989. Stortingskomitéer: 1973 – 1977 medlem i Sosialkomitéen. 1973 – 1977 varamedlem i Den forberedende fullmaktskomitéen. 1977 – 1981 formann i Administrasjonskomiteen. 1985 – 1989 medlem i Forsvarskomitéen. 1985 – 1989 sekretær i Kontrollkomitéen. Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling 1985–1989. | Ramberg, Åge (I14264)
|
| 16533 | Åjet, Leikanger? | Nilsen Sværen, Tor "Nelson" (I1771)
|
| 16534 | Åmot Vestre. | Larsen Østby, Knut (I12160)
|
| 16535 | Året 1824 er siste året murermesteren Pehr Lundberg, 57 år, er nevnt. Han er da - hyresfolk - i Gamle Bys Roten. Også dette året er han nevnt boende alene. Hustruen Chrustina Olsson og deres syke datter Helena Fredrika er nevnt et annet sted i Gamle Bys Roten som - hyresfolk. | Lundberg, Pehr (Peter) (I16508)
|
| 16536 | Året etter at Cornelia ble enke fikk hun den 30.mai 1785 plass i det Thomas Angells Stiftelse tilhørende Kloster, hvor hun oppholdt seg til sin død 29.januar 1823. Hun var i sine siste år blind. Cornelia var ved sin død 93 år. | Klingenberg, Cornelia Susanne "Dons" (I2110)
|
| 16537 | Året etter at Halvor døde ble Visetgården delt. Anna og eldstedatteren overtok Øverhaugen, som var en tidligere husmannsplass under Viset. | Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
|
| 16538 | Året etter Eriks død giftet Berit seg med Bersvend Ellingsen Hage (1748-1834). Berit døde allerede året etter dette giftemålet, og Bersvend giftet seg i 1785 med Kari Eriksdatter Presthus (1757-1837). | Family: Erik Olsen Støver / Berit Hansdatter Reiten, "Støver" (F5094)
|
| 16539 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18174)
|
| 16540 | Årnes. | Gulbrandsdatter Børsonstua, Anna Gunhild (I15502)
|
| 16541 | Årsrud nordre. | Mortensen Torp, Ole "Skillingstad" (I15452)
|
| 16542 | Årsrud nordre. | Olsen Torp, Morten (I15455)
|
| 16543 | Årstallet for Inge den eldres død og når han fratrådte tronen er svært uklare. Kildene nevner alt fra 1103 til 1118, og det er heller ikke sikkert at de 2 hendelsene inntraff samtidig. Hervarars sagaen forteller at: Inge styrte riket til sin dødsdag og ble sottedød. Han skal ha blitt gravlagt på Hångers ødekirkegård, men en gang før år 1234 ble levningene flyttet til Varnhems klosterkirke hvor han skal ligge under en umerket stein i midtgangen. I kirken finnes det en stein med inskripsjonen som Johan 3 av Sverige skal ha latt sette opp. Steinen forteller at Inge skal ha blitt drept av dansker i Skåne i år 1064. Den ansvarlige for steinen, Rasmus Ludvigsson, virker å ha fått sin informasjon direkte fra Lilla rimkrøniken som ikke stemmer spesielt godt overens med andre kilder. Det handler antagelig om en sammenblanding med en annen svensk eller vestgøtisk konge eller høvding. | Steinkjellson av Sverige, Inge "Inge 1" (I3401)
|
| 16544 | Årstallet for stiftelsen av klosteret er ikke kjent, men det må ha vært før 1230. Skules halvsøster Sigrid ble den første abbedisse på Reinskloster. I 1226 lå hertug Skule farlig syk i Nidaros, og i den forbindelse må han ha gitt et løfte. Han ga i hvert fall Rein, sin farsarv, til et kloster. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Dette førte til et bittert uvennskap mellom de to mennene. I 1239 reiste hertug Skule opprørsfanen mot kong Håkon Håkonsson, og etter å ha tapt slaget i Oslo i 1240 måtte Skule søke tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros. Åsulv og hans birkebeinere satte ild på klosteret, og drepte deretter Skule og følget hans da han forsøkte å berge seg ut. Dette var å betrakte som en helligbrøde, og Åsulv måtte ut på pilegrimsferd. Det er uvisst hvilken ordenstilhørighet klosteret har hatt, men man antar at det har vært en augustinerstiftelse for fornemme kvinner. Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av Trondheimsfjorden. | Bårdsdatter på Rein, Sigrid (I3608)
|
| 16545 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 16546 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1271)
|
| 16547 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 16548 | Åse Larsdatter fra Nes Ø. var 61 år og 2 måneder gammel da hun døde. | Larsdatter Nes, Åse (I6867)
|
| 16549 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Åse Marie Johnsen, "Haugnæss" (F6706)
|
| 16550 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|