Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Brunhilda (Brunehaut) av Austrasia

Female Abt 0543 - Abt 0613  (70 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Brunhilda (Brunehaut) av Austrasia 
    Birth Abt 0543  [1
    • Hun var antagelig født rundt 543 i Toledo, den vestgotiske hovedstaden. Hun var datter av vestgotiske kong Atanagild og dronning Ingund, og var yngst av hans 2 døtre.

      Hun var bare 11 år gammel da hennes far ble konge i 554 og ble oppfostret i Toledo som ariansk kristen.

      Hun blir også kalt Brunilda, Brunichildis, Brunechildis, Brunichild, Brunechilde, Brunichilda, Brunhild, Brunhilde, Brünnhilde, Brünhild, Brynhild eller Brynhildr.
      [1]
    Gender Female 
    Event-Misc Aft 0599  [1
    • Brunhilda holdt seg ved hoffet til hennes eldste barnebarn, Teodebert, men i 599 sendte han henne i eksil.

      Hun ble funnet nær Arcis i Champagne av en bonde som førte henne til Teoderik. Bonden ble belønnet med bispedømmet Auxerre.
      Teoderik ønsket henne velkommet og satte seg villig inn under hennes innflytelse. Hun var klar for en hevnaktig krig med Teodebert, og snart var brødrene i krig.

      Det var på dette tidspunktet at Brunhilda begynte å vise den hensynsløsheten som førte til hennes særdeles voldelig død.

      Brunhilda tok seg først Protadius som elsker, og i ønsket om å skaffe ham et høyt embete, konspirerte hun for å få Bertoald, rikshovmesteren, drept.

      I 604 overbeviste hun Teoderik om å sende Bertoald for å inspisere den kongelige villae langs Seinen.
      Klotar var antagelig advart av Brunhildas menn på hennes kommando og sendte sin egen rikshovmester Landrik (som ironisk nok var en tidligere elsker av Fredegund) for å møte Bertoald som bare hadde en liten kontingent med menn med seg. Han ble omringet og drept. Protadius ble umiddelbart innsatt i hans sted.

      Brunhilda og Protadius overtalte snart Teoderik om å gjenoppta krigen med Teodebert, men rikshovmesteren ble myrdet av sine krigere som ikke ønsket å kjempe for å tilfredsstille dronningens ego. Mannen som beordret henrettelsen av Protadius, hertug Uncelen, ble senere arrestert av Brunhilda, torturert og henrettet.

      Han var ikke det første hertugofferet for dronningens hevn.

      Det var også under disse senere regentskapene at Desiderius, biskop av Vienne (senere sankt Didier) offentlig anklaget henne for incest og grusomhet. Desiderius gjorde henne til slutt rasende med en tydelig adressert renhetspreken i 612 foran henne og Teoderik. Hun leiet 3 attentatsmenn til å myrde ham i landsbyen som nå kalles Saint-Didier-sur-Chalaronne.

      I slaget ved Tolbiac samme år, beseiret og fanget Teoderik Teodebert som dronningen nå hevdet var sønnen til en skomaker, og førte ham og hans kongelige eiendeler til sin Brunhilda, som fikk plassert ham i et kloster. Hun fikk ham antagelig myrdet sammen med sin sønn Merovech for å la Teoderik etterfølge ham på begge troner uhindret.

      Teoderik etterfulgte Teodebert, men døde av dysenteri i sin austrasiske hovedstad Metz sent i 613.

      Brunhilda satte i gang byggingen av flere kirker og klosteret til St.Vincent i Laon (grunnlagt i 580).
      Hun får også æren for å ha grunnlagt borgen Bruniquel og å ha lagt nytt dekke på en romervei nær Alligny-en-Morvan, hvor navnet på en nærliggende høyde, Terreau Bruneau, er antatt å stamme fra henne.
      Delen av Mauves-sur-Loire kjent som la Fontaine Bruneau er oppkalt etter Brunhilda som kan ha kjølt seg ned med kildens vann da hun led av heteslag.

      Etterfølgeren til Teoderik 2 var hans uekte sønn Sigibert, et barn. Hovmesteren i Austrasia, Warnakar, fryktet at han i sin unge alder ville falle under innflytelsen til sin oldemor og førte ham fremfor en nasjonal forsamling, hvor han ble utropt av adelsmennene som satte ham til konge over begge kongedømmene til hans far. Men han kunne ikke holdes utenfor hendene til Brunhilda.
      Dermed ble hun regent over frankerne for siste gang i sitt lange liv, denne gang for sitt oldebarn.

      Men Warnakar og Rado, hovmesteren i Burgund, sammen med Pipin av Landen og sankt Arnulf, biskop av Metz, forlot Brunhildas og den unge kongens sak og sluttet seg til Klotar og lovet å ikke gjøre motstand til forsvar for dronningregenten og anerkjenne Klotar som den rettmessige regenten og vergen til Sigibert.

      Brunhilda, sammen med Sigibert, møtte Klotars armé ved Aisne, men hertugene forrådte henne igjen. Patrisieren Aletheus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte henne, og hun og hennes konge måtte flykte.
      De kom så langt som til Orbe i håp om å skaffe hjelp fra de germanske stammene, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Den unge kongen og hans bror Corbo ble drept.

      Dermed endte den lange og blodige feiden mellom Austrasia og Neustria, og de 2 kongedømmene ble gjenforent.
      Klotar hadde dermed kontroll over hele riket til frankerne. Han anklaget Brunhilda for 10 frankiske kongers og mange kirkemenns død, inkludert Desiderius.

      Ifølge Liber Historiae Francorum:

      Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

      En legende sier at hun ble dratt av en vill mare ned romerveien La Chaussée Brunehaut ved Abbeville. [1]
    Death Abt 0613  [1
    • Brunhilda ble torturert i strekkbenk i 3 dager før hun ble revet i stykker mellom 4 hester.

      Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

      Brunhilda ble gravlagt i Abbaye de St.Martin ved Autun, som hun grunnla i 602. På stedet hvor biskopen av Tours hadde kuttet ned et bjørketre, som ble tilbedt av hedenske tilbedere.

      Klosteret ble ødelagt i 1793 og Brunhildas sarkofag er nå i Musée Lapidaire i Avignon. [1]
    Person ID I12060  My Genealogy
    Last Modified 16 Nov 2016 

    Father Atanagild av Hispania   d. Abt 0567 
    Relationship Birth 
    Mother Goiswinta 
    Relationship Birth 
    Marriage Bef 0534  [1
    Family ID F4804  Group Sheet  |  Family Chart

    Family 1 Sigebert av Austrasia, "Sigebert 1",   b. Abt 0535, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike Find all individuals with events at this locationd. Abt 0575, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike Find all individuals with events at this location (Age 40 years) 
    Marriage Abt 0567  [1
    • Sigibert hadde sendt en utsending til Toledo nedlesset med gaver. Hun sluttet seg til ham i Metz. Da hun giftet seg, gav hun avkall på arianismen og konverterte til ortodoks katolisisme.

      Ifølge Gregorius av Tours, var Sigiberts ekteskap med en vestgotisk prinsesse en kritikk av sine brødres valg av koner.
      Istedet for å gifte seg med vanlige mennesker og promiskuøse kvinner, skaffet Sigibert seg en kvinne med utdannelse og moral.
      I respons til Sigiberts edle ekteskap, sendte hans bror kong Chilperik av Soissons etter Brunhildas søster Galswintha i Hispania.

      Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund, myrdet Brunhildas søster Galswintha i en konspirasjon, innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg. Han giftet seg så med Fredegund.

      Brunhilda avskydde Fredegund for hennes søsters død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig.
      Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene.

      Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet.
      Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem.

      Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai.
      Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn.

      Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette.

      Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius). Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen. [1]
    Children 
     1. Childebert 2 av Austrasia,   b. Between 0567 and 0570   d. Abt 0595 (Age 28 years)
     2. Ingund av Austrasia,   b. Between 0567 and 0570  [Birth]
     3. Clodosind,   b. Between 0567 and 0570
    Family ID F4776  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 16 Nov 2016 

    Family 2 Merovech   d. Abt 0578 
    Marriage Aft 0575  Rouen, Haute-Normandie, Frankrike Find all individuals with events at this location  [1
    • Etter å ha gått mot sin fars direkte ordre, reiste Merovech, sønn av Chilperik til Rouen med unnskyldning om å besøke sin mor, forelsket han seg i enken Brunhilda.

      Biskop Praetextatus viet dem for å forhindre en skandale, selv om ekteskapet var mot vanlig lov, som Gregorius er rask med å bemerke, siden hun var hans tante.

      Chilperik beleiret dem raskt i kirken til sankt Martin ved murene. Til slutt inngikk han fred med dem, men han tok Merovech med seg til Soissons.

      I et forsøk på å annullere ekteskapet, fikk Chilperik Merovech klippet og sendt til klosteret i Le Mans for å bli prest.

      Merovech flyktet i asyl i Sankt Martin i Tours, Gregorius sin kirke (som dermed er et øyevitne til disse hendelsene), og senere Champagne.

      Han returnerte til slutt til Tours i 578 hvor hans far fant ham og drepte ham. [1]
    Family ID F4803  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 15 Nov 2016 

  • Sources 
    1. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.