Living married Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1989; Dramaturg, teatersjef, kritiker og forfatter.

Notes:

Occupation:
Rønneberg ble ansatt som litterær konsulent ved Nationaltheatret i 1930, var konstituert teatersjef fra 1933 til 1934 og senere dramaturg ved teatret. Han oversatte og tilrettela også en rekke skuespill.

I flere år var Rønneberg Aftenpostens teateranmelder. Han anmeldte også Fjernsynsteatret 10 første år.

Rønneberg skrev Nationaltheatrets historie i to bind, til 50-årsjubiléet i 1949 og 75-årsjubiléet i 1974. Hans 50-årsberetning er tilegnet Nationaltheatrets store stjerne Johanne Dybwad.

Fra Sunnmørsposten:

Fra handel til teater Anton Johan Rønneberg (1902-1989) forlot hjembyen Ålesund som 18-åring i 1920, for å bli teateranmelder og dramaturg i hovedstaden. Bildet er fra perioden 1930–35.

Jeg ser for meg morfar som en litt ensom og engstelig gutt i Ålesund.
Også morfar Anton Rønneberg er med i Cecilie Engers boksuksess Mors gaver.

Boka lå sannsynligvis under mange juletrær i år, for den har siden utgivelsen i oktober fått et opplag på hele 80.000 bøker.

Forfatter Cecilie Enger mottok før jul Bokhandlerprisen for Mors gaver. Med utgangspunkt i moren Ruths detaljerte julegavelister gjennom 40 år, forteller Enger om familien, og om hvordan det er å miste sin mor til Alzheimer.

Kunstnerpar.

Den første listen er fra julen 1963, det året Cecilie Enger blir født. Øverst på gavelistene står alltid besteforeldrene:

Opphøyde, originale, kunstnere. Ruth og Anton, et begrep. De var som guder for sine to barn. (...) Mormor og morfar hadde kjent mennesker som jeg leste om i skolebøkene, skriver Enger.

Mormor Ruth Krekling var bildekunstner. Morfar Anton Rønneberg var yngste og tiende barn av grosserer Joachim Holmboe Rønneberg fra Ålesund. Attpåklatten Anton forlot Ålesund som 18-åring i 1920, for å studere - det lite handelsvennlige faget historie - og bli teaterkritiker og dramaturg i Oslo.

Han hadde studert med Nordahl Grieg, og ekteparet Ruth og Anton ble diktet inn i Griegs skuespill Vår ære og vår makt.

Anton Rønneberg var litterær konsulent ved Nationaltheatret fra 1930, konstituert teatersjef samme sted fra 1933 til 1934 og senere dramaturg ved teatret. Han var også teateranmelder i Aftenposten i mange år, og han skrev Nationaltheatrets historie i to bind, til 50-årsjubiléet i 1949 og 75-årsjubiléet i 1974.

Vekk fra Ålesund.

Da Anton Rønneberg var 11 år i Ålesund, skrev han en tegneserie om en mann ved navn Ola som lengter bort, til hovedstaden.

Morfars hovedperson reiser fra Ålesund for å få tilgang til det han savner, skriver Enger i Mors gaver.

Om oppveksten i Ålesund står det:

Han sa det ikke, men jeg så for meg morfar som en litt ensom og engstelig gutt i Ålesund, omgitt av horder med ville storebrødre, gamle slektninger, lange kjoler, og en usynlig mor som alltid var i et annet rom.

Han besøkte bare hjembyen et par ganger senere i livet, men historiene fra barndommen i Ålesund var alltid nærværende, forteller Enger.

Med sin langsomme og rustne ålesundsrøst snakket han om den fremmede barndommen i herskapshuset Korsen. Boligen (...) var så stor at man aldri rakk å bli kjent i alle værelsene, eller med alle hushjelpene og barnepikene. (...) Morfar var alltid liten og astmatisk, der han vandret i gangene med en flat lue på hodet. Han ga inntrykk av at det var en av søstrene hans som sto for oppdragelsen.

I 1924 fikk Anton jobb som teateranmelder i Norges kommunistblad. Hans far i Ålesund opprettet da en postboksadresse under falskt navn for å få tilsendt avisa sønnen skrev i.

I 1989 blir Anton påkjørt av en ansatt ved den tyske ambassaden, og dør senere av skadene.

Kilder:
Publikasjoner av Anton Rønneberg i BIBSYS
Teater hjemme og ute : Artikler i utvalg. Oslo : Aschehoug , 1945, 518 sider.
Skuespillerinnen Tore Segelcke Oslo : Aschehoug 1946, 142 sider.
Nationaltheatret gjennom femti år Oslo : Gyldendal 1949 – 514 sider.
Ti års fjernsynsteater Oslo : Aschehoug 1971 – 182 sider ISBN 82-03-04489-1.
Nationaltheatret 1949-1974 Oslo : Gyldendal [1] , 1974 – 338 sider ISBN 82-05-06253-6.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 8.mai 1989:

Vår inderlig kjære Anton J. Rønneberg døde idag, nær 87 år gammel.
Oslo, 7.mai 1989.

Maja Lise, Arne og Ruth.
Barnebarn og oldebarn.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.mai 1989:

Vår inderlig kjære Anton Rønneberg døde idag, nær 87 år gammel.
Oslo, 7.mai 1989.

Maja Lise, Arne og Ruth.
Marite, Elisabeth, Pernille og Johan Anton.
Elling, Cecilie og Anne Johanne.

Svigerbarnebarn og oldebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, fredag 19.mai kl.12.00.

Den 8.mai står det i en artikkel i Aftenposten:

Anton J. Rønneberg er død.
Teatermennesket Anton J. Rønneberg er død, nær 86 år gammel. Han ble kjørt ned ved Volvat i Oslo for drøyt to uker siden, og døde på Ullevål sykehus igår.
Rønneberg var sjef ved Nationaltheatret, og fungerte også efterat han ble pensjonist som teatrets litterære konsulent. Han skrev flere bøker, bl.a. Nationaltheatrets historie i to bind.
Anton J. Rønneberg var også i en årrekke knyttet til Aftenposten som anmelder for teater, radio- og TV-teater.
Rønneberg var cand. mag., og ble for noen år siden tildelt St.Olavs Orden.

Anton married Ruth Krefting, "Rønneberg" on 23 May 1929. Ruth was born on 22 Sep 1900 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 19 Dec 1987 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1987, Oslo, Norge; Kunstmaler og hørespillforfatter.

Notes:

Birth:
Datter av Annette Marie Hægstad og Axel K. Krefting.

Occupation:
Krefting var elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Halfdan Strøm. Hun malte særlig landskap og interiører.

Krefting er representert i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet i Oslo med Hvitt hus, Moret (1938).

Hun debuterte som hørespillforfatter med Blått lys i 1957 og skrev en biografi om skuespilleren Aase Bye i (1963).

Liv og virksomhet:

Ruth Krefting har en solid kunstnerisk utdannelse. Blant hennes lærere var det særlig Leon Aurdal som fikk stor betydning for hennes utvikling som kunstner.

Hun debuterte på Høstutstillingen allerede i 1921, og hadde sin første separatutstilling i Drammen i 1926.

K. har arbeidet i mange teknikker, først og fremst med oljemaleri, men også glassmosaikk, gouache, tegning og litografi.
K. har malt landskaper, portretter og figurbilder, men hennes viktigste motiv har vært interiører. Landskapsmotivene viser inntrykk fra hennes mange reiser, men det norske landskap syns å stå hennes hjerte nærmest. Interiørene er ofte norske bondestuer eller kjøkken med en enkel oppstilling av bord, stol og andre gjenstander, gjerne mot et vindu. Hun har også malt mange kirkeinteriører. Her følger hun i Harriet Backers fotspor, men gir motivene sin personlige tolkning.

K. deler sin manns interesse for teater, og har malt flere skuespillerportretter. I slutten av 40-årene tilegnet hun seg gjennom kontakt med Leon Aurdal, Georg Jacobsens komposisjonssystem. Hun søkte deretter en mer bevisst konstruktiv oppbygning av billedflaten for å oppnå større sammenheng og fasthet og mer dekorativ virkning. Fargebruken kan være dels naturalistisk, dels impresjonistisk, og kan ha en tendens til å falle fra hverandre i lokalfarger. Særlig i de større bildene kan fargen virke noe tørr og tett. I sine beste arbeider når hun fine og ekte maleriske resultater, som i Kjøkkeninteriør (1955). Her er det lys, luft og romfølelse, formidlet både gjennom fargene og gjennom formenes forhold til hverandre. I landskapene brukes ofte trær til å stramme opp komposisjonen. De fungerer også som ornamentale, dekorative elementer, f.eks. Vår i Frognerparken (1957) og Klosteret i St. Paul, Provence (1952). Både i landskaper og interiører utviklet hun etter hvert en lettere og friere, mer impresjonistisk form. I gouachene, men spesielt i glassmosaikkbildene, er fargeholdningen en annen enn i maleriene. Her betones det dekorative i sterke farger. Hennes kunstneriske evner og engasjement har også gitt seg utslag i litterære arbeider, som hørespill, reisebrev til Dagbladet og en biografi om skuespillerinnen Aase Bye.

Utdannelse:

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania aftenskole 1914–16, dagskole 1916–18, aftenskole 1918–19, under Olaf Willums 1924–26; Statens Kunstakademi, Kristiania under Chr. Krohg og Halfdan Strøm 1918–21; elev av Leon Aurdal før og under 2. verdenskrig.

Stipender, reiser og utenlandsopphold:

Finnes legat 1925–26;
Unge Kunstneres Samfunn stipend;
Statens kunstnerstipend 1935 og -53;
Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1979;
Studiereiser til Dresden 1922;
Frankrike 1927, -31, 1936–39;
Italia 1928, -35, -62;
Spania 1954;
flere reiser til Hellas.

Stillinger, medlemskap og verv:

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre;
Medlem Oslo Bildende Kunstnere,
styremedlem i flere perioder;
medlem Bildende Kunstnerinners Forening, formann 1946–65;
medlem Landsforeningen Norske Malere og Unge Kunstneres Samfunn;
medlem representantskapet i Oslo Kunstforening i flere år.

Priser, premier og utmerkelser:

1. premie i konkurranse om kunst i sykehusene 1963 (Blå gardin og grønn undulat, litografi);
3. premie i konkurranse om kunstneriske julekort 1949.

Offentlige arbeider:

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Kalkbrudd (1936), Det Kgl. Slott, Oslo
Kranselag på Stortingstilbygget (1955?), Stortinget, Oslo
Det forjettede land (glassmosaikk, 1973), Askertun
Fra skyggen ut i lyset (1968), Ragna Ringdals hjem, Oslo
Pietá (1969–70), Ullern kapell, bildet er bestemt for den nye kirken for Skøyen Vest. Portretter i Det norske teatret, Oslo (Mally Haaland, 1927)
ABC-Teatret, Oslo (Ella Hval som Feriekolonigutten, 1932)
Nationaltheatret, Oslo (Tore Segelcke som Nora, 1936 og Anton Rønneberg, 1975)
Teatermuseum i Oslo (Tore Segelcke som Nora, 1936 og J. P. Bull, 1955)
Televerkets festtelegram LX 14 (Interiør fra Fiskum gamle kirke)
Nasjonalgalleriet, Oslo
Trøndelag Kunstgalleri
Drammens Kunstforening Faste Galleri
Tromsø Kunstforening Faste Galleri
Oslo kommunes kunstsamlinger
Ålesund, Fredrikstad, Kristiansund, Sandnes og Flekkefjord kunstforeninger
Utstillinger
Separatutstillinger
Drammens Kunstforening, 1926
Drammens Kunstforening, 1940
Drammens Kunstforening, 1966
Oslo Kunstforening, 1927
Trondheim Kunstforening, 1930
Trondheim Kunstforening, 1936
Trondheim Kunstforening, 1958
Kunstnerforbundet, Oslo, 1932
Kunstnerforbundet, Oslo, 1940
Kunstnerforbundet, Oslo, 1950
Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
Kunstnerforbundet, Oslo, 1957
Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
Kunstnerforbundet, Oslo, 1974
Bergens Kunstforening, 1958
Kollektivutstillinger
Høstutstillingen, 1921
Høstutstillingen, 1923-1927
Høstutstillingen, 1930-1931
Høstutstillingen, 1933
Høstutstillingen, 1935
Høstutstillingen, 1937-1938
Høstutstillingen, 1945-1948
Høstutstillingen, 1952-1956
Høstutstillingen, 1961-1962
Sørlandsutstilling, 1969-1971
Sørlandsutstilling, 1973-1978
Landsutstilling Trondheim, 1930
Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
Bildende kunstnerinners utstilling, Blomqvists Kunsthandel Oslo, 1932
Riga, 1934
Verdensutstillingen i Paris, 1937
Jub.utstilling, Bergens Kunstforening, 1938
Utstilling av kvinnelige kunstnere, Norske Kvinners Nasjonalråd og International Council of Women, New York, 1939
Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
Vårutstilling Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
Kunstnerportretter, Oslo Kunstforening, 1946
Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
Nordiska konstnärinnor, Stockholm, 1948
Julekortkonkurranse, premierte utkast, Kunstnerforbundet, Oslo, 1949

Unge Kunstneres Samfunn jub.utstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1957
Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969

Portretter:

Byste i gips utført av Gunnar Janson gjengitt i strektegning i Tidens Tegn 5.10.1921

Eget forfatterskap:

Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 04.06.1954
Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 22.06.1954
Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 13.02.1957
Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 12.07.1958
Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 18.04.1962
3 hørespill, oppført i Radioteatret, Norsk rikskringkasting og utgitt som stensiltrykk: Blått lys, Oslo, 1957
En klar dag, Oslo, 1960
Sand og spindelvev, Oslo, 1962
biografien Skuespillerinnen Aase Bye, Oslo, 1963

Kilde:
https://nkl.snl.no/Ruth_Krefting
Samleren, København, 1927, s. 104s. 84s. 182
Under Dusken, Trondheim våren 1930 s. 84, våren, 1936, s. 53
Ord och bildt, Stockholm, 1945, s. 173 (ill.)
Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 88, pl. 115
Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1947-1948, s. 143 (ill.)
Julehelg, 1948, s. 34 (ill.)
Kunsten idag, 1948, hefte 7, s. 34–35
Refsum,T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 147
Rønneberg, A ., Nationaltheatret gjennom femti år, Oslo, 1949, , s. 440 (ill.)
Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, s. 38, 63 (ill.), 257
Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 198
Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 141 (ill.)
Østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 381 (ill.)
Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 287
Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo, Oslo, 1969, s. 17, 45
Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 98, 216
Ytreberg, N.A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register s. 783
Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–1974, Oslo, 1974, s. 23 (ill.)
Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 311
Hvem er hvem?, Oslo, 1979, s. 360
Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 282
Aviser: Verdens Gang, 07.06.1919
Tidens Tegn, 23.10.1920
Dagbladet, 04.10.1921
Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 21.04.1922-08.04.1922
Morgenbladet, 16.01.1927
Thiis, H., i Nationen, 21.11.1927
Haug, K., i Aftenposten, 06.10.1932
Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 11.10.1932
Oslo Illustrerte, 12.10.1932, (ill.)
Tidens Tegnt, 13.10.1932
Dagbladet, 08.01.1940, (ill.)
Wiloch, S., i Aftenposten, 12.01.1940, (aftennr.)
Nationen, 18.01.1940
Stenstadvold, H., i Aftenposten, 07.02.1951
Michelet, J.F., i Verdens Gang, 12.02.1951
Mæhle, O., i Dagbladet, 18.09.1957
Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 24.09.1957
Morgenavisen, 21.03.1958, (ill.)
Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 27.03.1958, (ill.)
Adresseavisen, 19.05.1958, (ill.)
Refsum, J., i Arbeider-Avisa, 19.05.1958
Berg, S.B., i Stavanger Aftenblad, 18.02.1961
Riis, H., i Rogalands Avis, 18.02.1961
Alsvik, H., i Drammens Tidende/Buskeruds Blad, 12.11.1966
Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 01.06.1974
Dahr, E.B., i Aftenposten, 20.09.1980

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 21.desember 1987:

Min elskede Ruth, vår kjære Molle malerinnen Ruth Krefting. Sovnet stille inn inatt.
Oslo, 19.desember 1987.

Anton Rønneberg.
Maja Lise, Arne og Ruth.
Barnebarn og oldebarn.