Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Oma, Omastrand, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Bodil Ørjansdatter Oma
2. Torbjørn Ørjansen Oma

Other Events and Attributes:

• Residence: 1578, Oma, Omastrand, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Torkjell married Synneva Ivarsdatter Dall, "Oma" before 1578. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1603, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 1618, Oma, Omastrand, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Ivar married Herborg Torbjørnsdatter, "Dall". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner.
• Residence: 1512, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Dahl.
• Residence: 1520, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Occupation:
Gaute Ivarsson i Valen (Valo) er nevnt som myndig allerede 1512. Han nevnes som væpner i litteraturen, men belegg ikke kjent.

Fra Vår felles slektshistorie, kapittel 2: Slede/Dall-greina (etter Velde, Næss, Stene, Huitfeldt-Kaas, Sollied, Kleppe, Bakkevig, Løberg, Vigerust, Rostrup og Kolltveit).

Slede-Dall-slekta er på mange måter blitt typisk for det som skjedde med den delen av de gamle norske ættene som gradvis forsvant ut av den norske adelen i perioden etter Svartedauden.
Mer eller mindre frivillig skjedde det en degradering fra adel til det vi kan kalle det øverste laget i bondestanden, Norges sunkne adelsslekter, ifølge Nicolai Stene (Slekten Dall til Frang, NST bd 3, 1931).

Forklaringen på degraderingen var nok først og fremst at det økonomiske grunnlaget ikke strakk til, og at enkelte av slektenes medlemmer også inngikk ufrie giftemål, som ikke var akseptable og standsmessige nok.

Typisk er kanskje Gaute Ivarsson (Valen). På det meste disponerte han jordegods til en verdi av minst 100 lauper smør. Noe av dette måtte han gi fra seg i et forlik i 1550, i forbindelse med et arveoppgjør som det hadde blitt en del krangel om.
Resten, fortsatt mer enn 50 lauper, ble etter hans død først fordelt på 4 barn (eller 7 barn, avhengig av hvilken historiker man velger å tro på), og deretter på minst 19 barnebarn (jfr. Lars Løberg: En sosio-demografisk krise - slekten Dall i 4 generasjoner, NST bd 37, hefte 2, 1997).
Det er klart at det blir vanskelig å opprettholde en standsmessig, adelig livsstil når oppstykkingen av jorda får et slikt omfang.

Gautes 3 sønner var adelige, ihvertfall 3 av sønnesønnene pretenderte adelsskap, men av oldebarna var det bare Gudrun Kristoffersdatter Grønn som pretenderte å opprettholde noe formelt adelsskap (Løberg).

Langt på vei de fleste av Dall-slektas medlemmer var på 1600-tallet ukvalifiserte på grunn av ufrie gifter i 3.generasjon.

Residence:
Han er nevnt 1512, 1524 og 1533.

Faren Ivar tihørte adelen og var død før 1504, men må ha vært i live omkring 1480 og i 1487, så det er tenkelig at Gaute er født imellom disse årene.

Residence:
Eide 1512 hele Fresvik men var i økonomiske vansker og solgte til sin svoger Hans Kruckow d.y. til Kroken og frænke Synva hele Njøs kirkesogn i Leikanger og 9 lauper av Fresvik
Se Diplomatarium Norvegicum bnd IV s.778, solgte mye jordegods; i Njøs kirkesogn på Syrstrond og 9 lauper i Fresvik til slektninger Kruckow i Kroken.

1524:
Dal ætta fikk tilbake Njøs og Fresvik og mere til da Kruckow døde barnløs.
Da påtaler Gaute Ivarsson og vinner tilbake ovennevnte Sunnivas gods (Riksråds dom av 2.september 1524, DN I nr.1068).

Sunniva, Herborg Torbjørnsdatters niese, var enke etter Hans Kruckow, som nevnes 1505-1516, og som død i 1520.
Hun ble sinnsyk, og Gaute Ivarsson ble - som hindis neste verge - pålagt å ta henne i forvaring.
Sunniva døde barnløs omkring 1522 som den siste av sin slekt, satte dermed i gang en serie med rettstvister om fordelingen av arven.

I 1524 var han i sak med Oluf Mikkelsen om arv etter Sunniva.

Tore H. Vigerust skriver om Valen:

Men hovedbølet Valen kom ikke fra Gautes far. Som Asgaut Steinnes har påvist (NST VIII 1941-42, s.351-352) ble Gaute Ivarsson og hans medarvinger omkring 1525-1532 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnssons ætt (JF sist Lars Løberg NST XXXVI 1998, s.143-157).

Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård. Gaute må dermed, som Steinnes mener, ha blitt leilending på gården inntil sin død omkring 1550, da bruken av gården gikk over til de Matssønners ætt.

Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-1532, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods, som nevnt ovenfor.

Gaute Ivarsson nevnes - i Valen - omkring 1520-1530-årene.