Other Events and Attributes:

• Education: 1590, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland
• Education: 23 Aug 1593, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Tok magistergraden ved universitetet i Rostock.
• Occupation: 1594, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rektor ved Bergen skole.
• Occupation: 1597, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Jon kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund.

Education:
Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus ble promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden.

Occupation:
Skolen lå under kirken.

Giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen.

Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der.

Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

I 1596 ble Jon stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling.
Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev:

Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han (eleven) søker andre skoler.

Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet.
I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde:

slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang (hærverk) i Bispens Residens i hans Fraværelse.

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig,

og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk.

Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene.

Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sokneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen - Jonas Magni – islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham:

Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort 3 kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel.

Den 4.august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans.
På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om - Utro-Malene - som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr.
Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var - en slem Quinde - og han - en moralsk slet Mand.

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt:

Mogens ble sokneprest i Luster.
Theophilus ble sokneprest i Egersund.
Zacharias ble sokneprest i Seljord.
Hans ble kapellan i Bergen.

Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.

Occupation:
Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishanling og utroskap.

Den 11.september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore.

To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen.

Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss.

Herr Jon ble stevnet for hele 3 forbrytelser:

1. Ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for.
2. Forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for.
3. Voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru.

Dr.Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse.

Presten påkjærte avgjørelsen til Christian 4, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken.

Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging.

Died:
Henrettet ved halshugging.

I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham.

Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet.

Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København.

Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet.

Jon ble anklaget for:

1: Ulovlig handel og ærekrenkelser av futen Jacob Andersen (Foss) som selv ble avrettet 1623.

2: Vanstyre og forsømmelser i embetet.

3: Ekteskapsbrudd og vold mot sin hustru.

På det første punktet ble han dømt til 1.000 Riksdaler i bøter, på det andre punktet ble han frikjent.
Det ble verre med det tredje punktet der 2 kvinner i bygden anga ham.

Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618-1619.

Jon married Magdalena Andersdatter Foss, "Schancke" in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Magdalena (daughter of Anders Hansen Foss and Marie (Marine) Robertsdatter Geizpuscher, "Foss") was born before 1574 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Mogens Jonsen Schancke was born about 1600 in Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died in 1675.
2. Zacharias Jonsen Schancke was born on 04 Oct 1601 in Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died on 22 Jan 1689 in Seljord, Telemark, Norge.
3. Theophilius Jonsen Schancke was born about 1605 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 08 Dec 1663 in Egersund, Rogaland, Norge.
4. Christense Jonsdatter Schancke was born about 1605; died before 1623.
5. Karen Jonsdatter Schancke was born about 1605.
6. Hans Jonsen Schancke was born about 1605; died in 1620.
7. Anders Jonsen Schancke was born about 1606.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Jämtlands län, Sverige; Bonde.

Notes:

Birth:
Circa 1520 i Faxnälden, Näskott, Jämtland.

Occupation:
Bonde Mogens Jonsson, sønn til bonde Joen Olofsen og Marit Olofsdatter, i Faxnälden ved Östersund. Død 1580.

Joen var født ca.1510 i Faxnälden, og døde i 1567 samme sted. Barn:

Mogens, Nils og Olof (gift med datter av Mogens Blix).

Mogens married Elisabeth Eriksdatter Skancke before 1568. Elisabeth (daughter of Erik Jenson, "Skancke") was born about 1520 in Jämtlands län, Sverige; died after 1570 in Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Sunne

Died:
Fäxnalden, Näskott sokn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1546, Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; Væpner, domsmann og sigillvitne.

Notes:

Occupation:
Han giftet seg før 1529 (hustruen levde dette året), og hans hovedgård Hov i Häckås arvet han etter sin far.

Bostedet i 1546 var hans gård i Vinälven.

Ørjan er beskrevet som epiteten god mann, dannemann, beskjeden mann, hederlig mann, ærlig og välbördig mann (1529, 1530).

Yrjan i Hof nevnes første gang i 1498 i et domsbrev utfärdat Berg.

Ingemund og Olof Ingemundssønner i Loke selger 1523 en søsterdel av Gillsta i Häckås til Ørjan Karlsson for 10 mark.

Faren, Karl Ørjanssons kusiners menn, Jens Kettilson i Bjärme og Anders Kettilsson i Billstad medga at de hadde kommet overens med Ørjan om - bytte mellom Billestad og Hof - hvoretter de skulle ha halvdelen i Merle og halvdelen i Ålberg, som allerede hadde kommet i deres besettelse.

Ørjan erkjente i 1526 at han av Sven i Heglid hadde mottatt en hest for sin odelsrett i Heglid, Sunne.

Domsmann 1520, 1526, sigillvitne 1527, 1528, 1529.

Ørjan var ofte betrodd som vitne hvilket framgår av et 50-talls dokumenter.

Den norske stattholderen Vincent Lunge (som ble drept i 1536), skrev til - ærlig och välbördig man - Ørjan Karlsson på Hov, den 2.august 1529, og berømte hans måte å forholde seg til erkebiskop Olofs forsøk på å tvinge Vincent Lunge til å overgi länet.
Videre takker han for en god forpleining, og alt godt som senest ble vist han da han sist var i Jämtland, hvorpå Vincent vil være Ørjan og hans barn takknemlig.

I et brev av 9.april 1530 benevner Vincent Lunge Ørjan som - Kiere lören Karlson Swogher och syndherligh godhe wen.

Våpen:

Enligt sigill 1509 och 1526 förde han i en sköld en bepansrad skank med sporre och omskriften.

Ørjan Karlsson syntes å ha hatt flere barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1524, Sunne, Värmlands län, Sverige; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Billistad.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1440, Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige

Notes:

Residence:
Karl Ørjansson fikk som gave av faren i 1470 halve Hov og halvparten av de gårder og fisken m.m., som hørte dertil, samt retten til å bruke andre halvparten under farens levetid.

Karl er nevnt - beskedelicom manne - 1475 og 1477.

Han ble etter sin død beskyldt for å være en horesønn, men Gunnar Heliesson, Per Bertilsson og Henrick Hielth vitnet den 17.september 1485 at - Karl Öryensson - var - skilgitten fredison - dvs. ektefødt.

Karl Ørjanssons sete var gården Hov i Häckås.

Han kjøpte i 1475 av Lindorm Nilsson 2 systergårder i Gildestad i Häckås for 8 jämska mark, som tilhørte Lindorms hustru Karin og Kristin Jacobsdøtre.

I 1477 kjøpte han av sin stemor fru Margareta Jensdotter hennes morgengave i Gillsta og Lofdeberg i Häckås.

Karl Ørjansson eide også jord i Billsta i Häckås.

Våpen:

Enligt fragment av hans gravsten en bepansrad skank med sporre och till hjälmprydnad 3 (påfågels-)fjädrar.

Han var gift med en hustru som døde før 1488, som sannsynligvis var datter av Peder Olofsson, lagmann i Jämtland 1439-1474.
Han er identisk med den Peder Olofsson som vitnet for - Karl Yrianssons skilgithen (ektefødte) barn - for lagmansretten i Trondheim 1488, der hustru Birgitta Pedersdatter i Västerhus klaget på at hun og hennes medinteressenter ikke hadde fått fullt farsarv på begge sidene i Hov.
Saken ble dømt av erkebiskopen selv, Gaute Ivarsen, lagmannen Erik Amundsen og fem rådmenn i Trondheim 1488.

Karl married NN Pedersdatter before 1470. NN (daughter of Peder Olofson) died before 1488. [Group Sheet] [Family Chart]

Jens married Ingrid Jensdatter Skancke before 1500. Ingrid (daughter of Jens Karlson Skancke and Catharina Wibjørnsdatter) was born in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; died about 1560 in Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Bjärme.