Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 29 May 1942, Oslo, Norge; Vaksinasjon.
• Education: Dec 1944, Oslo, Norge; Engelsborg søndagsskole til april 1945.
• Event-Misc: Bef 1945; Søskenbarna Ruth Eva og Ole Martin.
• Event-Misc: Abt Oct 1945, Vrena, Nyköping, Södermanlands län, Sverige; Sendt til Sverige gjennom Föreningen Rädda barnen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos mormor Klara Lorentzen.
• Education: 1948, Majorstua skole, Oslo, Norge; Barneskole.
• Anecdote: Abt 1949, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bilder fra Rognheim-tiden.
• Anecdote2: Aft 1948, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva spilte fiolin i strykeorkesteret Veslefrikk i flere år.
• Event-Misc: Aft 1948, Majorstua, Oslo, Norge; Historier barndommen fra Sorgenfrigata.
• Event-Misc2: Bef 1950, Sollihøgda, Hole, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: Abt 1950, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Sverre og Hildur Lorentzen på Byåsen.
• Education: 1953, Majorstua, Oslo, Norge; Søndagsskole hos Frelsesarmeen, kompani Fremtid.
• Anecdote: 6 Feb 1953, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Mormor Klara skriver til sitt barnebarn Ruth Eva i Oslo.
• Anecdote21: 24 Jun 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Collien Scotty.
• Event-Misc: Abt Nov 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva svarer på egne spørsmål i minnebok.
• Anecdote21: Abt 14 Dec 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Siameserkatten Seretete av Samarang, kalt Tete.
• Event-Misc: 26 May 1955, København, Sjælland, Danmark; På tur med strykeorkesteret.
• Event-Misc: 9 Jun 1955, Hillerød, Sjælland, Danmark; På klassetur til Sjælland, og bl.a. København.
• Illness: 26 Jun 1955, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva fikk Røde hunder denne dagen.
• Event-Misc: Dec 1955, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Evas gaveliste til jul.
• Confirmation: 13 May 1956, Fagerborg kirke, Oslo, Norge
• Education: 1957, Hartvig-Nissen skole, Oslo, Norge; Realskole.
• Event-Misc: 31 Dec 1957, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Education: 1958, Oslo kommunale handelsskole, Norge; Handelsskole i 1 år.
• Event-Misc: 14 Mar 1958, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Occupation: 16 Jul 1959, Oslo, Norge; Kontordame i Pallas Norsk forsikringsselskap A/S.
• Event-Misc: 27 Jul 1959, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Event-Misc: Abt Jul 1960, Voss, Hordaland, Vestland, Norge; Sommerbesøk hos Møllers på Voss.
• Occupation: 1 Feb 1961, Majorstua, Oslo, Norge; Kontordame og stenograf i Volvo-forretning A/S Leif Mathiesen.
• Occupation: Bef 1962, Oslo, Norge; Kontordame i Pallas Norsk forsikringsselskap A/S.
• Occupation: 1962, Majorstua, Oslo, Norge; Kontordame og stenograf i Volvo-forretning A/S Leif Mathiesen.
• Illness: 14 Feb 1962, Oslo, Norge; Synsundersøkelse.
• Anecdote: Abt 1 Jan 1963, Majorstua, Oslo, Norge; Skostørrelse 35,5-36 ifølge hennes 7.sans.
• Event-Misc: 21 Jul 1963, Italia; Ruth Eva og venninnen Inger-Ann på Italiaferie.
• Event-Misc: 28 Sep 1963, Oslo, Norge; Forlover for venninnen Wenche Knudsen når hun giftet seg med Jan Clasen.
• Event-Misc: Mar 1964, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge; Påskeskitur.
• Residence: Sep 1964, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29.
• Event-Misc: 8 Jan 1966, Fagerborg kirke, Oslo, Norge; Forlover for bestevenninnen Inger Ann Schjønning Larsen.
• Anecdote: 22 Jan 1968, Majorstua, Oslo, Norge; Brannen i leiligheten.
• Residence: Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr.342.
• Event-Misc: 24 Apr 1968, Stamford, Connecticut, USA; Reisen til USA for å treffe kjæresten Carl's familie.
• Occupation: 14 Oct 1968, Oslo, Norge; Kontordame i Fides finansieringsselskap.
• Anecdote2: Aft 1968, Oslo, Norge; Syklubb.
• Occupation: 1 Jul 1969, Rødtvet, Oslo, Norge; Kontordame, Volkswagen-forretning Harald A. Møller Nord.
• Event-Misc: Abt 1970, Oslo, Norge; Gudmor for Karin Bergitte Tobiassen.
• Occupation: 3 May 1971, Tøyen, Oslo, Norge; Kontordame EA Rosengrens AS i Økernveien 9 (Tøyen-torvet).
• Event-Misc: Jul 1971, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Hyttebesøk hos Ruth og Einar i Sande.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1973.
• Event-Misc: 16 Aug 1974, Palma, Mallorca, Spania; Syden ferie i 15 dager. Bodde i Palma Nova.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; På besøk der Oskar og Klara Lorentzen bodde i begynnelsen av 1920-årene.
• Event-Misc: 17 Dec 1977, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Feiring av mor Ruths 75-årsdag.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Melhus.
• Occupation: 18 Aug 1980, Tøyen, Oslo, Norge; Kontordame på bokettersynsavdelingen ved Oslo likningskontor.
• Occupation: 1 Nov 1980, Ammerud, Oslo, Norge; Kontordame, senere 1.sekretær ved Ammerud / Grorud helsesenter.
• Event-Misc: 1982, Horten, Vestfold, Norge; Bilkjøp, Opel Ascona.
• Event-Misc: Bef 28 Aug 1984, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Mamma Ruths siste tur til hytta i Sande var i august.
• Residence: Abt 1985, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Overtok hytta etter foreldrene.
• Occupation: 08 May 1985, Ammerud, Oslo, Norge; Kontorfullmektig ved Ammerud / Grorud helsesenter.
• Event-Misc: 30 May 1985, Horten, Vestfold, Norge; Ny bil, Opel Kadett 1.6S GL, rød.
• Occupation: 1 Oct 1986, Grorud, Oslo, Norge; Sekretær for Drange spedisjon i noen måneder, under permisjon fra Ammerud helsesenter.
• Anecdote21: 1988, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Hunnkatten Oscar.
• Residence: May 1990, Lillestrøm, Akershus, Norge; Romeriksgata 61. Telefonnummer 06-817867.
• Anecdote2: Aft May 1990, Lillestrøm, Akershus, Norge; Interesse for maling.
• Event-Misc: 22 Sep 1991; Gudmor for Andreas Gunkel (sønn til kollega Bente og Steve Gunkel).
• Event-Misc: Jul 1993, Verran, Nord-Trøndelag, Norge; Besøk hos Erna og Karl Berg i Verrabotn.
• Occupation: 16 May 1994, Sinsen, Østre Aker, Oslo, Norge; 1.sekretær ved Sinsen helsesenter.
• Occupation: 12 Apr 1999, Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen, Lørenskog, Akershus, Norge; Sekretær 1 ved Voksenhabiliteringen.
• Residence: 15 Jun 1999, Stalsberg, Rælingen, Akershus, Norge; Kamphusveien 2 B. Overtok 20.mai, men flyttet først 15.juni.
• Anecdote21: 22 Jun 1999, Stalsberg, Rælingen, Akershus, Norge; Clara, en langhåret dvergdachs.
• Event-Misc: 10 Sep 2004, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Begravelsen til en av bestevenninnene, Anne Grete Roaldsand.
• Retired: 18 Aug 2007, Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen, Lørenskog, Akershus, Norge; Gikk av på AFP (avtalefestet pensjonsordning).
• Residence: 16 Nov 2007, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Parkveien 42.
• Illness: Abt 2008; Diabetes 2.
• Anecdote: Abt Apr 2008, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Besøksvenn for Gressvik Røde kors.
• Anecdote: 13 Jul 2008, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Høyde 1,627 meter.
• Anecdote: 25 Jan 2009, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Dachshunden Theva.
• Event-Misc: 23 Jun 2011, Fredrikstad, Østfold, Norge; Bilkjøp, Ford Fiesta.
• Event-Misc: 13 Mar 2012, Nydalen, Oslo, Norge; Med Bente Aune på Kvelden er din på TV2.
• Event-Misc: 27 Jun 2014, Fredrikstad, Østfold, Norge; Bilkjøp, Ford Fiesta.
• Illness: Abt 2017; Øyesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD).

Notes:

Christened:
Ruth Eva fortalte at hennes mor ville først at hun skulle hete Inga-Lill, etter sin farmor Inga Zinow, men far ville ikke det. Han ville at hun skulle ha navnet Ruth, og da ville mor at hun også skulle ha navnet Eva etter sin far Einar. Dermed ble de enige om å kalle sin datter Ruth Eva.

To bilder tatt foran kirken:
1. Sverre og Hildur Lorentzen, Einar og Ruth med dåpsbarnet sitt, Kirsten og Johan Eide, og mormor Klara Lorentzen.
2. Sverre og Hildur Lorentzen, Ruth med lille Ruth Eva, Kirsten og Johan Eide, og ukjent mann.

Birth:
Født på Selsbakeggen i Karlsson-huset.

Event-Misc:
Vaksinasjonsattest:

Ruth Eva Zinow født den 27/3 1941 i Strinda, er den 29.mai 1942 av undertegnede innpodet med vaksinelymfe.
Ved ettersyn den 5/6 1942 viser det seg at innpodningen har slått an.

Oslo den 5/6 1942.
Odd Sundt.

Event-Misc:
Ruth Eva fortalte at hun var veldig glad i sin eldre fetter Ole Marin. Da hun var liten lot hun han ikke gå noe sted uten at hun hang rundt han. Ikke engang på do fikk han gå i fred. Nei, da sto hun utenfor den lukkede og låste døren på trappen og skrek: Ule Martin går på do, og jeg får ikke være med!

Event-Misc:
Etter krigen ble både William og Ruth Eva sendt til Sverige for - å fetes opp - gjennom Föreningen Rädda barnen / Foreningen Norden. Begge ble plassert hos - fosterfamilier - i Vrena i Nyköpings kommun.

William ble plassert hos Tekla og Einar Åberg i Solhaga, mens Ruth Eva ble plassert hos Linnea og Sven Andersson i Solliden.

Oppholdet var på 5 måneder. De kom hjem 12.mars 1946.

I mars/april 2021 skrev Siv Johansson, datter til Linnea og Sven om sine minner fra Ruth Evas opphold og kontakt videre i livet:

Hej Tor Kristian!
Jag minns en del av vintern 1945 när Rut Eva och William var hos min och vår grannes familj för att få leva lite gott i Sverige några månader. Jag var ensambarn och Rut Eva var som en lillasyster. Hon var så söt och glad och omtyckt av alla. Det var så härligt att få skämma bort henne litet. Mina föräldrar var världens finaste människor. Jag vet inte om Rut Eva hade några minnen från den här tiden, hon var ju så ung och jag vet aldrig att jag frågade henne om det. Vår familj fick en fin brevkontakt med dina morföräldrar.

Efter freden blev vi inbjudna till Oslo och då vi hade möjlighet att åka, tackade vi gärna ja. Den 11 augusti (samma dag som Hirochimabomben föll) for vi med tåg från Vrena via Charlottenberg till Oslo. Jag var bara 10 år men minns det nästan som idag. Vilket äventyr! Jag satt som klistrad vid kupèfönstret.
I Oslo blev vi så varmt välkomnade. Sen följde en vecka som jag minns nästan dag för dag. Vi fick nog se allt vad Oslo hade att erbjuda: Holmenkollen med Frognesätern, Frogneparken, Akers brygga, Kongen och Dronningen, Karl-Johan och mera. Jag blev helt förälskad i Oslo och Norge och det var säkert grunden till att min man Hans och jag med eller utan barn tillbringat många, många semestrar i ert vackra land i de flesta fall med husvagn. Två gånger har vi kommit från Sverige via Riksgränsen och flyttat oss söderut den ena gången via Lofoten och runt södra kusten. Ja det finns så många minnen...

Jag blev så glad när jag såg att ni hade er hytte kvar. Vi har ju fått besöka den, första gången tillsammans med min mamma och pappa och våra två äldsta barn, som då var små och senaste gången tror jag var 1986 då vi då vi hade vår lillpojke Jan, född 1972 med. Utsikten från hyttan glömmer man aldrig. 1986 tror jag var sista gången jag träffade Rut Eva.

Vi hade nog brevkontakt en tid efter men sedan kunde jag inte få tag i henne. Jag trodde jag hade alla brev kvar men kan inte finna dem. Dom borde finnas eftersom jag sparar allt.
Minns du när du var på besök i Sverige? Jag har bilder från 1978...


.
Brev fra Linnea Andersson, datert Vrena 11.mars 1946:

Kära Ruth Einar o William

Nu måste jag skriva och tacka får en hel del, dom fina bilderna som jag tycker är så roligt att vi fick, så brevet med pengarna, å inte minst får brevet där vi fick veta att barnen var lyckligt framme. Ja, kära Ruth jag förstår att det var fest när dom kom men dom var väl trötta efter en så lång resa, ja du må tro att jag längtar efter att få krama om henne ett tag, här var fårskräckligt tyst o tomt första dagarna nu börjar man vänja sig med det. så har jag min telefon där det alldrig är tyst o lungt.
Jag tjänstgör nu så jag får just inte skriva ifred. Så får jag tacka så hjärtligt får en härlig midda du skall tro vad vi undrade när vi fick adresskortet, vad du kunde ha hittat på att sända. Jag har aldldrig ätit vildfågel förut men jag tyckte det var riktigt gott. Hjärtligt tack.
Vi har nästan sommar här nu all snö är så gott som borta, idag har varit strålande sol. Sven o jag har gått en tur, i natt var vi på femtioårskalas, vi kom hem kl. fyra på morron så jag känner mig faktiskt lite trött, men vi hade mycke roligt, å det fanns mycke god mat o nubben.
Siv hälsar så mycke, hon låg hos tant Tekla i natt när vi var borta. Siv har varit sjuk några dagar legat i feber, men på tirsdag begynner hon på skolan igen.
Det var roligt att du tyckte om det Rut-Eva hade med sig. Jag har beställt en serie av bilderna, dem får Rut-Eva i födelsedagspresent men jag har intee fått den ännu, så den kanske inte hinner fram till födelsedagen, den var ju den 27/3 vill jag minnas.
Jag är alldeles ensam hemma, Sven o Siv är hos Tekla o Einar. Walborg är ledig hela dagen.
Nu har jag talat om litet av varje, så nu skall jag sluta med de allra hjärtligsaste hälsningar til Eder alla från oss alla, o kläm om lilla Rut-Eva ordentligt från oss o mest fråm mig.

Eder Linnea.

-

Linnea skrev også til Ruth Eva samme dato:

Min käraste lilla Rut-Eva.

Nu måste jag skriva o riktigt hjärtligt gratulera dig på 5 årsdagen, o vad mamma din i Sverige längtar efter att få klämma om dig riktigt och få en riktigt stor kläm av dig, jag ser dig så väl när du stod i fönsteret på toget. Hur du såg på mig, du var så allvarsam å så söt, jo kära lilla Rut Eva jag kan inte låta bli att gråta när jag tänker på dig, hoppas jag får träffa dig i sommar.
Jag skall hälsa dig så mycke från Berit o Marianne dom är ute och leker, tant Ingrid farbror Gösta, Bernt, tant Elna o farbror Johansson & många flera frågar efter dig o hälsar dig så mycke.
Å pappa Sven & Siv hälsar o gratulerar så hjärtligt på födelsedagen. Siv tycker nog det är så tomt efter dig, hon har ingen att krama om, ingen att slåss o träta med, kommer du ihåg hur ni bråkade ibland när du fick göra odygd för Siv o hon blev arg på dig. Jag undrar så mycke vad du gör om dagarna nu har du väl riktigt tittat över dina dockor och andra leksaker, och så klipper du väl och ritar, som du gjorde så mycke här, jag undrar så om dina lekkamerater fårstår vad du säger du talade ju bara Svenska.
Ja, lilla Rut Eva nu skall du må så gott å hadet så trevligt på födelsedagen, du sjakk väl ha dina kamrater hos dig, om det inte var så långt skulle jag också komma.
Skriv snart o rita något vackert åt mig.

Hjärtliga hälsningar och många, många klämmar från Mamma din i Sverige.

Education:
18.desember 1951 står det om Ruth Eva:
Orden: Godt
Oppførsel: Meget godt
Meget flink i regning og norsk.
I de øvrige fag er hun også meget flink.
Signert: Wenche Hinze.

Gruppebilde fra 4-5.klasse:
Ruth Eva nummer 3 fra venstre bakerste rekke.
Venninnen Inger Ann nummer 2 fra venstre i neste rekke.

Event-Misc:
Det var på gaten utenfor hjemmet i Sorgenfrigata 29B som Ruth Eva traff Inger Ann Schjønning Larsen, som skulle bli hennes beste venninne gjennom barneårene, ungdomsårene og hele voksenlivet.

En gang mens de var barn hendte det at de fant på å fylle en plastpose med vann for å kaste den fra vinduet oppe i leiligheten ned mot folk som gikk på gaten nedenfor. Meningen var å treffe foran personen som gikk på gaten, men uheldigvis traff de personen midt i hodet. Ruth Eva fortalte at hun møtte en sint mor etterpå som ga henne en - ørtæv - mens Inger Ann bare fikk - små irettesettende ord - fra sin mor.

Event-Misc2:
Ruth Eva med sin barndomsvenninne fra Sorgenfrigata Inger Ann Larsen. Her fra en tur til Sollihøgda og Kongens utsikt.

Education:
Fra Ruth Evas Kompanikort 1953:

Juniorsersjantmajor var Liv Lundby.

Ruth Eva har fått stjerne i boken for tilstedeværelse den første og andre søndag i januar. Resten er tomt.
Ukebidrag andre søndag i januar var 17 kroner.

Anecdote:
Rognheim den 6/2 53

Kjære lille ven!

ja du er snild som skriver til mig
ja du er Ruth nummer 2 for mamma
vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven,

hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner

jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig,

jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige

her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene,
den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig,
de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv
ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der,
idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen

ja hils nu alle fra mig og alle
lev vel kjære lille Rut Eva
hils mama hilsen fra mor

Hils William fra mormor

hils mamma med morsdagen. mor

Anecdote21:
Ruth Eva fikk Scotty 24.juni 1954.

Scotty ble bare 7 måneder gammel. Den 21.september 1954 klokka 23.15 ble den påkjørt av en bil i Schultzgate-Schöningsgate.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 13-årige Ruth Eva på noen av spørsmålene:

Glad i? Mor, far og William
Min hobby? Tegne
Vil bli? Husmor
Favorittfilmstjerne? Tony Curtis, Rex Barker, Doris Day, Jane Russel, Jeanne Crain, Janet Leight, Cornel Wilde, Fernando Lamaz
Har husdyr? Fisker og 2 fugler, 1 hund, men den ble påkjørt
Livrett? Kjøtt
Beste film? Det er så mange, så jeg kan ikke huske det beste
Beste gave? Kjæramikkhund, skøyter. Ski, fuglene, hund. Fikk til jul 1953 (ikke Scotty)
Beste sted i verden? Trøndelag
Beste ukeblad? Verden rundt, Allers
Søstre og brødre? Bror William på 15 1/2 år

Anecdote21:
Tete ble født 15.mars 1954 ifølge Ruth Evas 7de sans fra 1955 (notert ned 1-årsdagen til Tete).

Tete ble kjøpt for 75 kroner på en utstilling i Håndverkeren i Oslo i desember 1954.

Allerede 21.februar 1955 hadde Tete bitt Dick, undulaten til Ruth Eva, og Dick måtte avlives 25.februar. Dick hadde de hatt i over 5 år.

Tete døde av røykforgiftning i brannen i Sorgenfrigata i 1968. Da hadde hun først varslet sin familie ved å kaste seg på døra, så de våknet av dunkingen og oppdaget at det brant.

Event-Misc:
I Ruth Evas 7.sans står dette nevnt på gavelisten til hennes nærmeste:

Til paps:
Lommetørkle eller sokker. Såpe.

Til mams:
Runde øredobber eller nett, strømper (nylon). Underbokser størrelse 44. Drops.

Til William:
Slips eller en tenner. Kam. Ring.

Til Tete:
Kurv, kam, børste.

Andre ting:
Drops, strømper, badedrakt, smykker, lebestift.

Confirmation:
Hennes bestevenninne Inger-Ann Schjønning Larsen ble konfirmert samtidig.

Hilsen til konfirmanten per telegram:

Fra Oslo:
Tillykke med dagen. Knut (Lorentzen).
Konfirmant og foreldre gratuleres hjerteligst. Olga og Arthur Høglund.
Hjertelig tillykke med dagen. Hilsen Gaarders.
Gratulerer. Tillykke med dagen. Thordis og Gustav Brauk.
De hjerteligste gratulasjoner og beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Solveig og Kåre Gundersen.
Gratulerer med dagen. L. Christensen.
Konfirmanten gratuleres. Turid Holmen.
Konfirmant og foreldre gratuleres på høitidsdagen. Hilsen Hilma Hagle.
Til lykke med dagen. Hilsen Cleo Løvik.
Tillykke med dagen og framtida. Thore og Tove.
Gratulerer med konfirmasjonen. Signe Skullerud.
Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Larsen.
Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Løken.

Fra Trondheim:
Tillyke med dagen. Magnhild og Ivar (Andersen).
Tillykke med dagen. Hilsen Arvid, Ellen og Otto (Olsen).
Gratulerer hjerteligst. Aasta og Olaf (Fossum).

Fra Selsbakk:
Hjertelig til lykke med dagen. Familien (Sverre) Lorentzen.
Gratulerer hjerteligst med konfirmsjonsdagen. Alfrida (Häss).

Fra Heimdal:
Tillykke med dagen og framtia. Familien Finn Eide.

Fra Marnardal:
Eva liten, Eva stor, Eva barnet til far og mor.
Eva voksen, Eva moden, Eva varmer ved hjerteroten. Hilsen Tante Aasta, onkel Atle, Halvard (Aune).
Gratulerer med dagen. Familien Jørgensen.

Fra Årdalstangen:
Tillukke med dagen. Helsing familien Jørgensen.

Hilsen til konfirmanten på kort:

De beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Inger-Ann, Aagot og Arne (Schønning-Larssen).
Med de beste ønsker for dagen og fremtiden. Klarissa og Waldemar Schønning-Larssen.
Hjertelig lykkeønsking. Ada og Kjell Bergersen, Halfrid Kristoffersen.
De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Valens, Eilert Sundts gate 13.
Med de beste ønsker for dagen Ruth Eva. Hilsen Bjørg og Grethe.
Hjertelig tillykke med konfirmasjonsdagen 13/5-1956. Familien Nossum.
Hjertelig gratulasjon og alle gode ønsker fra Ann og Hans.
Tillykke med dagen. Hilsen Signe og Otto (Røsæg).
Tillykke med dagen. Tante Kirsten (Eide), Klaus (Haugnæss).
De beste ønsker for konfirmanten. Ellen Christensen.
Gratulerer med dagen. Fra Liv og Paul (Bones), Gerd og Atle (Aune), Ole og Gunvor (Aune), alle barna.
Hjertelig tillykke med dagen. Aagot (Lorentzen) og Rigmor (Hegle).
Hjertelig tillykke med din konfirmasjonsdag. Hilsen Ingeleiv og John (Olsen).
Hjertelig tillykke med konfirmationen. Jørgen og Ellinor (Dehn).
Tillykke med dagen 13.5.1956. Åsta og Olav Fossum, Einar Eide Fossum, Arne (Fossum), Selsbakk.
Hjertelig gratulasjon. Lida og Gunnar Christensen, Dalsveien 13, Smestad.
Gratulere med konfirmasjonsdagen. Åsta Scherven.
Vi ønsker deg hell og lykke for dagen og fremtiden. Hjertelig hilsen familien Frantssen.
De beste ønsker for dagen og fremtiden. Jørgine og Roald Kvam, Sorgenfrigata 29.
De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Familien Finsand, Schønings gate 9.
Motta de hjerteligste gratulasjoner i anledning dagen. Astri Nåstad.

Education:
Bilde:
Ruth Eva i midten, i rutete kjole, til høyre for lærer Skaar.
Venninnen Wenche (senere gift Clasen) lengst til venstre.

Event-Misc:
Julaften 1957 fikk Ruth Eva en dagbok av sin mor Ruth. Hun skrev ikke så mye i den, men her er det hun skrev:

31.desember 1957, tirsdag:

Mams, paps og jeg var hjemme. William var på en kaffé.
Inger-Ann kom på rømmegrøt og fenalær. Herr & fru Nielsen kom på kaffe. Vi spilte alle unntatt pappa - Vi spør. Det var morsomt.
Grete-mor kom opp etterat klokka var 12.
Kl.1 gikk de hjem alle sammen.
Kl.12 ropte vi - godt nyttår - ut gjennom vinduet. Det var lyst hos fru Fjeld, men ingen var ute.
Fenalåret & rømmegrøten var godt. Vi må ha det flere ganger.
Tete blei redd da det begynte å smelle ute kl.12. Det var veldig kaldt igår.

1.januar 1958, onsdag:

Vi våknet kl. 1/2 11. Mor og jeg spurte William om han kunne kjøpe billetter på Saga til oss, men han blei sint. Så blei paps sint og fikk stumtjenerperiode igjen.
Da William kom hjem fra kino kl.1 hadde han alikevell kjøpt billetter til oss.
Det nye året begyner fint!
Paps er så (sur) stum som det går an å bli. Tete ligger å sover ved ovnen.

4.januar:

Jeg sto opp kl. 1/2 9 for å gå ned til - Erling Pedersen - og kjøpe en bluse til mor. Vi kjøpte en kåpe til meg igår. Den er blålilla og innsvinget. Skreiv brev til Helge & Eivind.
Om kvelden kom Tor Ekeberg til oss og vi spilte - Vi spør. Han gikk heim kl.11.
Paps er like stum. Han spør ikke hva kåpa kostet eller hvem som har betalt den.
Tete er like tynn ennu.

5.januar:

William tur med Tor E. Paps er like stum. Det er ikke sne ute.

6.januar:

Sto opp kl.9. Skulle på skolen kl.9.40. Tok trikken ned til - Frank - og gikk derfra, da det var trikkestans. Det er fullt av sne allesteder.
Elsa kom til oss om kvelden. Hun snakket hele tiden. Heldigvis gikk hun kl.9 (21).
Wenche var med meg hjem. Vi spilte plater.
Tetes patter er røde idag. Kanskje?

9.januar:

Paps er fremdeles sint (stum). Mor og jeg gikk på kino og så: Tammy. Det var godt.
Når vi kom heim blei far litt mere snakkete. Vi la oss kl.10.
Tete er fremdeles det samme med. Det er nok ingenting der.

11.januar:

Var i fødselsdagsselskap til Liv Thrane. Wenche var der også. Solveig skulle ha vært der, men hun skyldte på at moren hadde hodepine.
Vi kom kl.7.15. Fikk pølser med lomper og is først, så gikk vi inn i stuen og pratet. Der fikk vi frukt med sjokoladekake. Klokka 11.15 kom foreldrene heim og vi gikk like etterpå.
Jeg kom heim kl.12.30. Mor og far var hos Malvik. De kom heim kl.2.
William hadde Tore E. + Berit + 1 jente heime på pølser og lomper. De hadde vasket opp etter seg. Vi hadde det alle sammen hyggelig.

Event-Misc:
Sist Ruth Eva skrev i dagboken var 11.januar. Nå er det 14.mars og hun skriver:

Wenche og jeg var ute med Helge + en venn idag kl.6 - 1/ 12. Helge var 17 år idag.

15.mars 1958. Lørdag:

Idag er det TT fødselsdag. Hun er 4 år. Var ikke på skolen idag. Lille Sverre var her fra klokka 8.
Jeg gjorde rent mens mor og lille Sverre gikk i byen.
TT har sløyfe på seg (rød), og hun leker med ei skinnfille jeg har fått av fru Arnesen.
Det er 50 km i dag.

Occupation:
Attesten fra Pallas, datert 28.januar 1961:

Frk. Ruth-Eva Skøien. født 27.3.1941. har vært ansatt i vårt selskap siden 16.7.1959.

Hun har i denne tid arbeidet i vår havariavdeling, vesentlig med reassuransebehandling av skader.
I denne forbindelse har hun utført forskjellig art kontorarbeide herunder stenografering og skriving av brev.

Frk. Skøien har vært lett å samarbeide med og har utført sitt arbeide til vår fulle tilfredshet.

Hun forlater sin stilling efter eget ønske.

Event-Misc:
Sist hun skrev i dagboken var 15.mars 1958, så den ble ikke brukt så ofte. Datoen er 27.juli 1959 og Ruth Eva skriver:

Var på jobben idag. Kjøpte avisen med onkel Atles dødsfall i. Han døde den 24. kl. 1/2 2 om dagen. er så ondt og tenke på at vi aldri skal få se ham igjen.
Paps fikk pustevanskeligheter idag. Han skulle ha arbeidet overtid, men han orket ikke.
Idag skrev jeg på maskin og stenograferte for Kristensen. Det var heldigvis ikke så langt et brev.
Sender penger til tante Aasta idag. Vi skal ned på stasjonen og sende det.

Occupation:
Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua.

Annonsen Ruth Eva søkte på lød som følger:

Kontordame - Stenograf
Vi søker til vårt kontor ung, kvikk kontordame med norsk stenografi. Hyggelige arbeidsforhold i moderne lokaler.
Fri annenhver lørdag.

Her ble Ruth Eva kjent med sin venninne Anne Grethe Mathiesen (senere gift med Jan Harald Roaldsand) (f.29.september 1941, d.3.september 2004).

Occupation:
Etter vel et år hos Leif Mathiesen fikk hun tilbud om jobb igjen på Pallas. De tilbød henne mye mer i lønn, derfor takket hun ja til dette tilbudet.

Vel tilbake hos Pallas trivdes hun ikke. Hun fikk ikke egen plass, ei heller egen skrivemaskin, men måtte være avhengig av å låne dette av en annen kontordame. Dette gikk ikke i lengden.
Da Leif Mathiesen ville ha henne tilbake igjen, var det ikke vanskelig å takke ja til dette tilbudet.

Occupation:
Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua.

Ruth Eva fikk tilbud om å komme tilbake igjen til Leif Mathiesen i sin andre periode i Pallas. De tilbød henne mer i lønn, og hun takket ja til dette tilbudet.

Nå ble Ruth Eva hos Leif Mathiesen fram til det ble bestemt av Volvo i Sverige at Isberg skulle være Volvo-forhandler i Oslo, ikke Leif Mathiesen. Grunnen var at Leif Mathiesen ikke hadde verksted i Oslo.
Dette var i 1968-69. Da hadde Ruth Eva og familien måttet flytte til Ammerud grunnet brann i leiligheten i Sorgenfrigata 29. Hun fikk tilbud om jobb i Isberg's, men takket nei til dette fordi det var så dårlig med bussforbindelse fra Ammerud og over til Alnabru, der Isberg's hadde sine kontorer.

Illness:
På en brilleseddel datert 14.februar 1962 fra Dr. Med. Bjørn Foss, spesialist i øyensykdommer, i Bogstadveien er resultatet skrevet fra synsundersøkelsen:

Både høyre og venstre øye ble målt til: Sph +0,75

Event-Misc:
Ifølge Ruth Evas 7.sans 1963 så reiste hun og Inger Ann til Italia søndag 21.juli. Onsdag 31.juli har hun notert:

Piero Sopelo,
Via Tiro 16,
Lido, Venezia.

Mulig dette er italieneren hun nevner i postkortene sine.

Streken som markerer ferien slutter onsdag 14.august.

Event-Misc:
Ruth Eva var venninnens forlover da hun giftet seg med Jan Clasen.

Residence:
Ruth Eva og Torger flyttet inn i en leilighet i Sorgenfrigata 29. De leide leiligheten til frøken Scherven, som hadde kommet på sykehjem.

Ruth Eva har notert ned regnskap trolig omkring 1965:
Husleie 250,-. Mat 400,- m.m.

Event-Misc:
Ruth Eva var bestevenninnens forlover da hun giftet seg med Trygve Linell. Vielsen sto i Fagerborg kirke kl.17, deretter var det bryllupsfest på Grotten restaurant kl.18.

Anecdote:
I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen.

Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant.

Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen.
I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp.
Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata.

Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant.
Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også.
Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine.
Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde.

Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene.
Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet.
Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke.

Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29.
Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene.

Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29.

I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.

.
Ruth Evas skadeliste til forsikringsselskapet:

Tor Kristian:

1 dukke gummi m/kjole: 25,-
apekatt: 3,50
3 små bjørner à 1,80
2 små troll à 5,-
1 VW-buss: 10,-
1 VW- m/batteri: 20,-
40 små biler à 2,50
1 blåse: 10,-
4 sangbøker à 10,-
2 busser à 5,-
Sykkel ? fixes-beholdes ?
Stor traktor 18,-
1 tegnebrett: 14,75
1 veske - blå: 8,-
4 baller à 4,-
1 tog litet: 15,-
1 tog stort: 8,-
Smp hus: 2,50
Doktor sett: 8,50
garasje
race-bil: 15,-
2 plastikk-lastebiler à 7,50
1 politibil: 15,-
1 hare i skumgummi: 8,-
bokstav-sett i farver
5 biler à 5,-
2 skjerf à 12,-
Barnegrøt 4 pk tils. 15,-
1 sana-sol: 11,-
1 plastikk-vaskefat: 6,- (senere strøket over)
briller-sol TK 20,-
Ski (delvis ødelagt) 35,-
1 påskekjylling: 4,50 (senere strøket over).

Klær Tor Kristian:

7 steel-longs à 18,-
9 korte underbukser à 5,50
bleier (div.): 70,- (strøket over og satt kr.50,-)
4 korte underbukser m/plastikk inni à 6,-
mokasiner 25,- (strøket over og satt kr.20,50)
9 nattdrakter à 16,-
1 boble-bukse: 40,-
1 boble-dress 117,-
2 luer à 20,-
Ull-bukse strikket 40,-
tøfler: 16,-
turnsko: 15,-
barnestol: 40,-
4 frotte håndklær à 6,-
potte-stol: ca. kr.50,-
plastikkfat: 6,-
Turkis genser: 75,-
2 sølv skjeer TK à 40,-
1 par sokker: 8,-
2 par tykke strikkede sokker à 15,-
2 par sommersokker à 8,-
2 par bukseseler à 8,-
1 par gå-seler 12,20
Blå treningsoverall 36,-
1 pk plastikkbukser 3,-
3 par votter à 6,-
1 par Pol-votter: 21,-
Sko-støvletter m såler 85,-
brun ytterbukse m/for 33,50
2 Mølni bleieholdere à 5,90
2 Mølni bleiepakker à 7,25
2 nye hele bleiebukser à 1,75
V-genser blå, strikket: 30,-
ransel: 16,-
1 dongery-bukse: 25,- ?
3 skjorter à 15,-
1 genser ny-strikket: 50,-
1 smekke plastikk: 5,50
1 smekke stor: 9,-
Rød høyhalset genser: 20,-
Silulen barnesalve: 23,-
4 Vaskekluter à 3,-
2 smekker frotte à 10,-
2 stk. undertrøye m/kort arm à 6,60
7 stk. undertrøye m/lang arm à 8,35
7 stk underbukser m/lange ben à 10,90
Veske til barnehaven: 15,-
4 Overaller à 20,-
børste: 5,-
kam: 3,-
Stort håndkle: 25,-
2 kopper: 8,- 2,- = 10,-
Helt barnesett: 18,-
Stelle-madrass: 10,- (strøket over og satt kr.8,-)
Hostesaft: 4,-
tabletter: 3,-
Nesedråper: 5,-
Matboks: 5,-
tannbørste: 2,50
1 pk bomull: 2,50
1 fl pyrisept: 4,-

Ruth Eva:

kam: 3,-
Stor flaske hårlakk: 14,60
liten fl. lakk: 14,50
div. neglelakk: 18,- (strøket over og satt kr.15,-)
brettbånd: 18,-
Gullring m/perle: 150,-
Gull øreringer m/perle: 285,-
2 kasseroller: 36,-
3 tannbørster à 4,90
Mum: 8,50
Vaskekluter (5,-) m/håndkle (15,-): 20,-
Vaske-børste: 20,-
Reiseradio: 550,-
Hofteholder: 50,-
Strømper: 12,-
1 fl. leggevann: 12,50
Hårnåler 1 pose: 30,-
Hårtørrer: 170,-
Kåpe m/safirmink krave: 850,-
Duffel-coat: 200,-
Skjerf: 15,-
Lue: 53,-
Hansker skinn tykke: 65,-
Hansker skinn tynne: 60,-
Støvletter sorte: 200,-
Støvletter lave: 130,-
Dragt grønn: 300,-
1 skjerf i mink: 150,-
Bilde m/ramme: 9,-
Gardiner røde 2,60x4: 275,-
Gardiner hvite: 98,-
Bilder 30x2,10,-: 63,-
1 vase: 15,-
1 pk. tusj-farger: 5,-
Symaskin Singer m/bord: 2.455,-
Skjørt: 59,-
Underskjørt: 25,-
Vask av tøy som var i kokern: 10,-
Strikkepinner: 14 lange div. 4 forskj. (5 stk.)
2 store til å la maskene være på, 6 div. rundpinner (x2): 52,-
1 tepperenser: 30,-
1 friser-cap: 6,-
1 dørmatte- kokus: 20,-
Grå kardigan-jakke: 30,-
1 grønn hatt m/skinntust: 85,-
Plastikkbag til ulltøy: 15,-
Paraply, sammenleggbar: 99,-
Anorakk: 80,-
Skotsk folleskjørt: 130,-
1 skinnveske (velbrukt gammel): 35,-
3 garn-nøster à 5,50
Beholder garn - røkskadet: 30,-
Silkestoff til Tete: 40,-
Morgenkåpe blå: 80,-
1 blått forkle - lang arm: 45,-
1 rød ull-kjole: 190,-
1 skinnveske - Gaza: 100,-
1 nett i voksduk: 15,-
1 kurv Tete: 25,-
1 pute: 10,-

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Event-Misc:
Stempel i pass 24.april 1968 først fra Fornebu, Oslo lufthavn, deretter samme dato U.S. Immigration New York.

Ruth Eva skrev hjem fra 900 Hope Street i Stamford:

26.april 1968:

Hun har kommet frem og har såvidt fått sett seg en tur i byen. Hun forteller at hun også har vasket rundt i huset .

...må vel det for det er ikke akkurat det reneste huset. Fingermarks over alt...

Carl møtte henne på flyplassen med 5 nydelige store roser, og de har vært ute og spist middag ute på byen.
Senere en dag skal de til New York og ta sight-seeing rundt omkring.

Hun er ikke så imponert over Carl. Blant annet skal de ha kjørt forbi barna hans,

...og da han ropte sprang de bare sin vei som om de var redde...

Hun avslutter med:

...Det skal bli noen lange 3-uker!

30.april 1968:

Hun og Carl har vært og besøkt broren hans. Ellers er hun og Bobbie ute og shopper og ser seg rundt omkring. Hun er ikke så fornøyd med Carl:

...Carl arbeider mye. Han har vist ikke tenkt å ta så mye fri. Røyke gjør han hele tiden...

Ankomst Fornebu, Oslo lufthavn (ifølge stempel i pass) 15.mai 1968.

Occupation:
Økonomisjefen i Leif Mathiesen tipset henne om at Fides trengte folk, og at hun burde ta kontakt med dem.
De hadde først kontorer i Møllergata.

Hun står registrert som kontordame hos Fides A/S i adresseboka for 1970-1971.

Anecdote2:
Syklubb sammen med bl.a. Wenche, Turid og Rigmor.

Occupation:
Da hun så Harald A. Møller søke etter kontordame til forretningen sin på Rødtvet, grep hun sjansen og søkte jobben.
Ruth Eva trivdes ikke med å jobbe i byen. Reiseveien var tungvint, dessuten trivdes hun med å jobbe i bilforretning.

Hun står nevnt som sekretær her i adresseboka i 1975/1976.

Event-Misc:
Karin var datter til naboer i 1.etasje i Ammerudveien 70.

Occupation:
Rosengrens drev med salg av safer og bankbokser og lå på Tøyensenteret. Det var salgssjefen på Harald A. Møller som tipset Ruth Eva om jobben på Rosengrens.

Den 10.desember 1975 skriver sjefen Georg Smitt bl.a. dette til Ruth Eva:

...jeg setter stor pris på deg og fordi du alltid bidrar til å gjøre det hyggelig... For meg er du en meget verdifull medarbeider og jeg vil derfor gjerne at du skal trives i vår lille organisasjon. Du utfører ditt arbeide raskt og effektivt til min fulle tilfredsstillelse.

Fra 29. til 31.mars 1976 var Rosengrens på salgskonferanse, Oslo - Nykroppa - Malung). Salgskonferansens sekretær var Ruth Eva.
Mandag 29. var de på hotel Viking i Oslo. Program for dagen var presentasjon av konsernet og produktprogrammet.
Tirsdag 30. dro de fra hotel Viking til Esso Motor hotel på Filipstad. Her var det presentasjon og gjennomgang av Nykroppa-verken, og gjennomgang av Foto-Alarm.
Onsdag 31. dro de til Skinnargården hotel i Malung. En presentasjon og fabrikkomvisning på Malung-verken sto på onsdagens program. På kvelden var det selskapelig samvær.
Torsdag 1.april var det hjemreise via Kongsvinger.

Telefonnummer 673592 (i 1977).

Lønninger 1979:
15.august: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-.
25.september: Brutto kr.5.825,-. Brutto kr.3.700,-.
25.oktober: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-.

Lønninger 1980:
Februar: Netto kr.3.998,80
25,mars: Brutto kr.5825,-. Netto kr.3.800,-.
25.april: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.800,-.

Event-Misc:
Bodde på hotel Villamar. Pris for tur med 15 dages opphold i Palma kostet kr.5.340,- for de 4 Ammerudfolkene, Ruth og EInar, Ruth Eva og Tor Kristian.

Fra et postkort skrevet av Ruth Eva til kollegaene sine i E.A. Rosengrens i Oslo 20.august 1974:

Hei!
Ja, her er det varmt. Oppholder oss mest i bassenget. Inatt regnet det, men det var bra. Mor & Tor Kristian tar svømmetimer, og det går fremover. Igår var vi på sight-seeing inn til byen. Hotellet & leiligheten er bra, men vi er for det meste på balkongen og pjoltrer.

En hilsen til dere alle fra Ruth Eva.

Occupation:
Hun søkte og fikk jobben på likningskontoret. Her var hun ikke lenge, fordi hun synes det var en ukultur der med å snoke i naboenes økonomi. Dessuten opplevde hun at flere kollegaer sov på jobben. Dette likte ikke Ruth Eva.

Occupation:
Broren William tipset henne om stillingsannonsen fra Ammerud helsesenter. Hun søkte og fikk jobben.

Arbeidsgiver var offisielt Oslo Helseråd, St.Olavs plass 5.

Per mars 1983 var Ruth Evas månedlige bruttolønn kr.7.438,75 og nettolønn kr.5.569,75.

Senere skiftet helsesenteret navn til Grorud helsesenter.

Residence:
Fra Tønsbergs Blad, onsdag 12.februar 1986:

Gnr.140 bnr.100 fra Einar Skøien til Ruth Eva Zinow - hus for kr.150.000,- + festerett.

Occupation:
Senere ble Ammerud helsesenter døpt om til Grorud helsesenter.

Event-Misc:
Kostet kr.100.700,-. Kjøpt hos Nylens Auto i Horten.

Anecdote21:
Oscar var en katt som ble funnet på gata i Oslo, og som Ruth Eva fikk etter hvert.

Oscar fikk kreft i pattene og ble avlivet 16.juni 1999.

Residence:
Husleie i 1991, 1992 og til juni 1993 var kr.800,- per måned. Fra Juli 1993 var den kr.1.000,- per måned (notert til og med desember 1994).

Fra tiden omkring salget. Tor Kristian skrev i dagboken:

April 1999:

...I disse dager har vi så vidt begynt å titte på hus, Åse, jeg og farmor. Det vi har sett etter er en bolig hvor vi har muligheter for to separate leiligheter. Det hele startet med at vi fikk en takst/prisoverslag for de to leilighetene våre i Vittenbergveien og Romeriksgata, og med et overslag på ca. 900.000 for hver, så vi en mulighet vi ikke visste var der egentlig.
Lån i banken på evt. Restbeløp var heller ikke noe problem...

Mai 1999:

...Både vi og farmor hadde visninger i helga (8-9.mai). Det kom 5 stykker til oss, og 10 til farmor i løpet av lørdag og søndag. Ikke så altfor mange...
Tirsdag 11. var leiligheten til farmor solgt. Høyeste bud kom på 900.000,-. Det var bra. Hun ga jo ca. 500.000,- for leiligheten i sin tid...

Juni 1999:

...Tirsdag 15. var det nøkkeloverrekkelse i Vittenbergveien og i Romeriksgata...

Anecdote2:
Malte steiner, postkasser og trevarer med forskjellige dyremotiver, blomster og troll.

Residence:
Ruth Eva bodde i 2.etasje i Kamphusveien 2 B. Sønnen Tor Kristian med sin familie bodde i 1.etasje.

Utdrag fra Tor Kristians dagbok i tiden omkring overtakelsen av huset:

April 1999:

...Torsdag 22. dro vi (Åse og Tor Kristian) tilfeldigvis til Strømmen for å se på et par hus. Det ene lå i Kamphusveien, og det skulle egentlig ikke være visning der før på lørdag, men allikevel var det endel folk som så på dette huset samtidig med oss.
Det var en to-mannsbolig fra 1950-årene, nesten 1,3 mål tomt, hvor innerste delen av tomta kun var en dyp, dyp dal, med MASSE trær. Det var som en urskog. Magne var med Åse og meg, og han hadde mye moro med å løpe rundt og rundt omkring i huset.
Vi falt litt for huset, og sa til megler at vi ville kontaktes hvis det kom inn bud.
Farmor fikk se bilde/prospekt av huset denne ettermiddagen, og sa at det så greit ut.
Så ble det fredags morgen, og jeg hadde ikke vært lenge på jobb, før megler ringte og sa han hadde fått inn et så høyt bud (høyere enn prisantydningen ca. 1,680 mill.), at selger kunne akseptere dette. Budgiver hadde satt frist litt utpå fredagen, og selger var villig til å få det avgjort idag. Oj!
Men, vi var med, og snart var vi bare tre stykker som bød på huset, oss, naboen til huset (Kolbjørn Berglund) og en utenlandsk familie. Det endte med at vi fikk det endelige tilslaget på 1,860 mill. Så da ble vi huseiere! Oj, oj, oj oj...
...Tirsdag 27. var vi i møte med Sparebanken NOR i Strømmen for å skrive under lånesøknadene etc., og torsdag var det kontraktsunderskrivelse med NOR eiendom og selger. Så var det gjort. Overtakelsen ble avtalt til torsdag 20.mai, rett før pinse...

Anecdote21:
Ruth Eva fikk Clara 22.juni 1999. Døde etter gjentatte krefttilfeller 13.februar 2011.

Event-Misc:
En veldig god venninne av Ruth Eva, Anne Grete Roaldsand døde i september. Hun dro til Ålesund for å være med på begravelsen hennes som var 10.september.

Residence:
Da sønnen Tor Kristian med sin familie kjøpte hus på Gressvik i Fredrikstad, ble det laget en egen leilighet til Ruth Eva i deres hus i Parkveien. De solgte hele huset i Kamphusveien på Strømmen, og flyttet nedover til Gressvik alle sammen helt på slutten av 2007.

Illness:
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca. 70 %) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Anecdote:
Fra Fredrikstad Blad 16.april og i Demokraten 21.april 2008. Også i Fredrikstad Blad 20.februar, i Demokraten 23.februar 2009:

Besøkstjenesten - Nye Medlemmer: Bl.a. Ruth Eva Zinow.

Anecdote:
Theva (oppkalt etter Ruth Eva, som tvillingene Helene og Oliver sa navnet hennes) var datteren til Ruth Evas dachshund Clara.

Event-Misc:
Utdrag fra Adresseavisa:

... Bente Aune fikk framføre All that jazz fra musikalen Chicago med fullt band og dansere... Bente Aune (63) fra Trondheim fikk en drømmedag på scenen i Kvelden er din på TV2...

I påskeaftens program av Kvelden er din på TV2 er hun imidlertid tilbake i manesjen. Det var barnebarnet Malin (16), som nå har en egen musikkarriere etter at hun vant MGP Junior i 2005, som fikk ideen om å melde på mormor...

Illness:
Kort om AMD:

I den vestlige verden er AMD vanligste årsak til synstap. Hver 10. person over 70 år er praktisk blinde (mistet skarpsynet) av AMD, også kalt forkalkninger.
Skarpsynet svekkes. Sidesynet fungerer oftest fint. Finnes i tørr og våt type, den sistnevnte er det som rammet Ruth Eva.
Våt AMD kan behandles ved å sette sprøyter i øyet (i Ruth Evas tilfelle) eller laser kombinert med medisiner.

Mer om AMD:

Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. AMD er også omtalt som forkalkning på øyet – men dette er misvisende, siden øyesykdommen ikke har noen ting med forkalkninger å gjøre.

AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Det finnes 2 typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er den vanligste. Mer enn hver 10.person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.

Den tørre typen utgjør 90 prosent. Tørr AMD medfører en langsom, lokal nedbrytning av netthinnen, slik at synet gradvis blir dårligere. Øyelegen undersøker med en rekke metoder og kan blant annet se fettopphopninger og områder på netthinnen der de større, dyptliggende blodårer synes godt fordi netthinnen er nedbrutt. Det er ingen synsfunksjon i disse ødelagte områdene.
Tørr AMD merkes ved dårligere skarpsyn og fargesyn, og at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning (lysoverfølsomhet). Det kan også være tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskelig å lese og å kjenne igjen ansikter.

Den våte typen utgjør de resterende 10 prosent av AMD og er mer alvorlig. Sykdommen utvikles raskt. Den våte varianten er lumsk og kan føre til betydelig synstap på bare 3 uker.
I likhet med tørr AMD avleires fettstoffer i netthinnen. I tillegg dannes nye blodårer i årehinnen (korioidal karnydannelse, CNV). Disse nye blodårene kan lekke slik at væske og proteiner siver ut og samles bak netthinnen. De skjøre blodårene kan også medføre blødninger i netthinnen. Tørr AMD kan utvikle seg til å bli våt AMD.
I tillegg til symptomene for tørr AMD, oppleves gjerne rette linjer og kanter som krokete eller bølgete ved våt AMD. 10 prosent av de tørre tilfellene går over i den våte.

AMD er den hyppigste årsaken til tap av skarpsynet i den vestlige verden. Selv om man med AMD sjelden blir fullstendig blind, kan tap av skarpsyn være en så sterk synshemning at man nærmest fungerer som blind.

AMD er en kronisk sykdom; verken tørr eller våt AMD er det i dag mulig å bli kvitt.
Det finnes ingen behandling for tørr AMD. Pasienter som har forstadier til tørr AMD behandles med kosttilskudd av antioksidanter, sink og kobber for å minske sannsynligheten for å utvikle AMD.
Våt AMD behandles ved injeksjoner med veksthemmere i øyet, medikamenter som hemmer nydannelse av blodkar og lekkasje fra disse, såkalte VEGF-hemmere, og kan både bedre synet og hindre forverring.
Medikamentene injiseres i selve øyet med en tynn nål og lokalbedøvelse. For mange vil behandlingen medføre at de beholder eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Behandlingen gjentas med individuelle intervaller, gjerne mellom hver 4. til 12. uke, og kan vare livet ut.
Det er viktig å komme raskt i gang med behandlingen etter oppstart av symptomer.

Det siste 10-året har slik våt AMD-behandling blitt svært vanlig, og utføres ved alle landets øyeavdelinger. Det benyttes 3 ulike VEGF-hemmere:
ranibizumab (Lucentis), bevacizumab (Avastin) og aflibercept (Eylea).

De såkalte AREDS-studiene har vist at risikoen for forverring av AMD hos enkelte risikopasienter kan reduseres noe ved å innta en spesiell kombinasjon av vitaminer og mineraler. Denne kombinasjonen av kosttilskudd er imidlertid ikke godkjent i Norge, og dermed ikke kommersielt tilgjengelig. Basert på kunnskap om ernæring, bør imidlertid AMD-pasienter tilstrebe et sunt kosthold, rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter. Tobakk er også en risikofaktor for AMD, og alle pasienter med sykdommen bør slutte å røyke.

Arvelighet, forebygging og risiko:
Det er svært viktig å få sjekket øynene regelmessig når man har passert 60 år. Desto tidligere diagnosen stilles, desto bedre muligheter til å hindre videre forløp av sykdommen og begrense synstapet, har en eventuell behandling.

Sterkt lys kan påvirke netthinnen og gi AMD. Unngå sollys ved å beskytte øynene med solbriller. Studier tyder på at blått lys er skadelig, så da kan man beskytte øyene med glass med gul eller oransje farge.

For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for AMD. Forskning viser at risikoen for å få AMD reduseres med 30 prosent ved å ta ulike vitaminer hver dag. Det er: vitamin C 500 mg, vitamin E 400 mg, betakaroten 15 mg, sink 80 mg, kopper 2 mg.
Denne behandlingen er viktig for personer med AMD, men bør uansett diskuteres med lege, da enkelte pasientgrupper må utelukke ett eller flere av disse medikamentene.

Flere mindre undersøkelser indikerer at luteintilskudd (antioksidant) kan ha en positiv effekt. Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, er viktig for forebygging av sykdommen, mens røyking og høyt blodtrykk gir økt risiko. Arvelighet ser ut til å være en faktor i utviklingen av AMD.

Det kan være vanskelig å få aksept i omgivelsene for at man har sterkt nedsatt syn som følge av AMD. Det er ikke synlig at man har et synstap. Det er gjerne de mest hverdagslige gjøremål som blir vanskelige å utføre for personer med AMD.
For mange er tapet av lesesynet hardt å forsone seg med, eller at det blir vanskelig å helle kaffe i koppen, for ikke å snakke om problemet med å kjenne igjen folk. Lysømfintlighet er et annet typisk problem for denne gruppen.

Mennesker med AMD blir gjerne fortalt at de ikke kommer til å bli blinde, men i virkeligheten opplever de synstapet så graverende og konsekvensene i dagliglivet så omfattende, at de blir praktisk blinde.

Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttig for deg som har AMD, er svaksyntoptikk (lupe), lese-TV, talende klokke og kjøkkenvekt, lydbøker, hvit stokk og filter briller som hjelper mot lysømfintlighet og øker kontrast.

Mange svaksynte og blinde oppgir at smarttelefonen er det viktigste hjelpemiddelet de har. Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er AMD den tredje vanligste årsaken til synstap i verden, og den vanligste årsaken i industrialiserte land.

Kilde:

Norges Blindeforbund
http://www.sansetap.no/diagnoser-og-tilstander/syn/macula-degenerasjon/

Buried:
.
Savnet etter sin farmor var stort for Helene, og hun skrev våren 2021 følgende:

Det stikker i brystet. Ikke sånn nå-skal-jeg-dø-stikk. Mer et lengsel-stikk.

Jeg sitter og skuer utover her jeg sitter, akkurat som hun ville ha gjort. Farmor, altså. Det er egentlig ikke noe spesielt jeg ser på, det er bare en slags takknemlighets-skuing. Takknemlig for at jeg sitter her. Takknemlig for hytta. Takknemlig for familien min, både det som er igjen av den og for de som jeg fikk æren av å kjenne. Takknemlig for sommer og blomster. Markjordbær og lange kvelder. Solbrenthet og saltvann i munnen. Sola som varmer i ansiktet.

Jeg flytter blikket opp mot den. Den skuer utover oss, kanskje på samme måte som jeg skuer på den. En sky er på vei i bane mellom den og meg. Jeg lener meg fremover i stolen jeg sitter på for å få et bedre blikk.
Det hender jeg ser nøyere på skyene, der de ligger og flyter på himmelen. Som maneter i havoverflaten. Øynene leter febrilsk på de fem skyene jeg får øye på, inkludert den som snart vil skygge for de varme solstrålene. Jeg lener meg tilbake og tar meg selv i det. Skyene var kun noen skyer i dag også.

Det er litt artig det der. Hvordan håp noen ganger vinner over ren og skjær fornuftighet. Hvordan lengsel vinner over logisk tankegang. Hvor febrilsk og desperat man blir i jakten på noe annet enn sannheten.

Når jeg dør, kommer jeg til å sitte på en sky og se ned på dere, sa hun alltid. Det var standard. Se ned på oss fra en sky. Sitte og skue ned på oss. Jeg sukker lett og tar en slurk av vannglasset som står på bordet.

Vel, etter månedsvis med sky-titting har jeg ikke enda fått øye på noe annet skyer, og atter skyer. Noen fugler her og der. Og sola. Men ikke et tegn til deg. Å, min kjære farmor. Du skulle bare visst.

Died:
Døde hjemme i sin egen stue i Parkveien 42. Dødsårsak var hjertestans. Trolig skjedde dette fort og uten smerter.

Ruth Eva ble funnet av sin sønn liggende død på stuegulvet sitt omtrent kl.17.23, og hun døde kanskje mellom 30-60 minutter før dette. Ambulanse ble tilkalt og gjenoppliving ble forsøkt, men det var ikke noe liv.

Siste aktivitet fra henne på hennes facebook-side kl.10.23 den 1.oktober var en deling av en artikkel om hvordan overleve et hjerteinfarkt når du er alene...

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Ruth married Living [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Rosenhoff skole, Kristiania, Oslo, Norge; Barneskole.
• Confirmation: 13 May 1917, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef Dec 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Læregutt hos Instrumentmaker Krogh i Solligt.2 III etg.
• Milit-Beg: 16 Jan 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Jegerkorpset II Bataljon.
• Anecdote: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra broren Karl til Einar.
• Emigration: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Avreise fra Kristiania til lykkelandet, Amerika.
• Residence: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10.
• Immigration: 03 Dec 1923, Ellis Island, New York, USA; Ankomsten til Amerika.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fabrikkarbeider.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3721 W.Fullerton Ave, Jefferson township.
• Occupation: Abt Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør, tjener og oppasser for herskap som han og Ruth tjente hos.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago Township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave., som var Mrs. R.R. Donnelley's bostedsadresse.
• Residence: Bef Jul 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3206 Armitage Avenue.
• Event-Misc: 4 Jul 1932, Illinois, USA; På tur på River Crow.
• Residence: Dec 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2544 North Harding Ave c/o Lorentzen Gjellem.
• Residence: Jun 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road, Lakeview township.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør og tjener for et herskap i byen.
• Residence: Dec 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 734 Westminister Ave, Lake Forest.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.
• Residence: Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1242 Astor Street c/o Dr.William Nicolay Senn, North Chicago township.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Hymans.
• Residence: 01 Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3431 Nabansia Ave.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Mrs. J.Simpson.
• Residence: 09 Jun 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; 375 Sheridan Road, Glencoe, herskapets landsted utenfor byen.
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Residence: Jul 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch street.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hjem til Norge for godt.
• Residence: Aft 10 Oct 1936, Oslo, Norge; Fjellgata 15, i kjellerleilighet.
• Occupation: Bef May 1939, Oslo, Norge; Korttidsjobb som sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Occupation: Aft 1941, Oslo, Norge; Arbeider, og vaktmester i Helgesens gate.
• Occupation: 1942, Årdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Veiarbeider i Årdal.
• Residence: Aft May 1943, Oslo, Norge; Helgesens gate 76 C, kjellerleilighet.
• Occupation: Bef 12 Mar 1945, Oslo, Norge; Sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Residence: Aft 08 May 1945, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29, 2.etasje.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Zinow til Skøien.
• Occupation: 16 Apr 1946, Oslo, Norge; Vaktmann, deretter oppsynsmann på kaien for Moore & McCormack A/S.
• Event-Misc: 1 Jan 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Einar skriver i barnas minnebok.
• Occupation: 5 May 1958, Oslo, Norge; Kontrollør Tally & Vakt, Prinsensgate.
• Residence: 1959, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Feriestedet, påbegynt høsten 1959.
• Occupation: 11 Sep 1961, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmester og lagerekspeditør ved NEBB - Norsk Elektrisk Brown Boveri.
• Residence: 28 Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr. 342.
• Event-Misc: 20 Feb 1971, Oslo, Norge; Ny bil Volvo 142/124 90 HK, farge: Turkis. Kr.35.220,-.
• Occupation: Aft 29 Sep 1972, Kaldbakken, Oslo, Norge; Bud for Merkur Boktrykkeri.
• Event-Misc: 25 Jul 1977, Tyskland; Bussferie Rhindalen og Moseldalen for Ammerudfolket.
• Illness: Abt 1980; Diabetes 2.
• Event-Misc: 8 Mar 1985, Tenerife, Spania; Ferietur med hyttenabo Øivind Teien.
• Illness: Abt Jul 1988, Oslo, Norge; Hjerteinfarkt.

Notes:

Christened:
Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306:

Foreldre:
August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6.

Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe.

Education:
Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen:

Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.

Confirmation:
Står i konfirmasjonsbibelen:
Einar Sinaav.

Nevnes i kirkeboka at han har fått koppervaksine av Berner 25.februar 1905.

Milit-Beg:
Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow:

Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr.125.

Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922):

Karstadgata 10, 3.etg.

Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt:

Stridende.

Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg.2.

Fra legebedømmelsen:

Høide: 168 cm.

Paategninger:

Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923.
Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden.
Akershus Krigskommissariat 5/9-23.
Signert.

Anecdote:
I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars.

Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner.

Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.


Emigration:
Einar reiste over fra Kristiania til Chicago, hvor han hadde sin bror, Karl Zinow, som skulle hjelpe han i gang over there.

I Kristiania var det ikke jobber å oppdrive for Einar.

I et brev fra Karl datert 16.oktober 1923, følger det at Einar har kr. 400,- i restskatt. Pris for reisen til Amerika var:
Båtbillett $143 og landgang $25. I tillegg skulle den amerikanske konsul ha kr. 75,- eller 80,-.
Støtte for disse opplysninger gis også av emigrantprotokollen.
Her ble det nevnt at Einar arbeidet som ugift kjører, bodde i Karlstadgata 10 i tredje etasje, og som merknad sto det:
utvandrer av Akershus med hensikt bedre fortjeneste. Agent for reisen var Henriksen.

Stempel i passet fra det amerikanske konsulatet 19.november 1923.

Kilde:
Billett fra S/S Stavangerfjord, Den Norske Amerikalinje:
Kristiania - New York - Chicago.
Avreise 23.november 1923.
Pass Einar Zinow.

Stavangerfjord var i mange år ett av Den Norske Amerikalinjens viktigste emigrantskip. Hver gang Den Norsk Amerikalinjens skip skulle seile til Amerika samlet det seg store menneskemengder i i tillegg til de som skulle ønske slekt og venner en god reise.
Skipet ble bygget i Liverpool og var ferdig i 1917.
Mellom 1918 og 1964 fraktet Stavangerfjord 800.000 passasjerer. Flesteparten var skandinaver. Dette var en dramatisk periode som omfattet masseutvandring, to verdenskriger og starten på jetalderen.

Kilde:
Roy Everson, Budstikken, mai 2000.

Det er beskrevet i Dagbladet en avgang fra Kristiania med Stavangerfjord 11.januar 1919. Denne sier kanskje litt om det liv og røre som var rundt bryggene omkring amerikabåtene:

Efterat de mange, lange ventende store oversjøiske og andre dampskibe fra utlandet endelig kom hertil utover november maaned,.... ...nu durer og surrer dampwincher og spil og elektriske kraner atter med liv og lystighet langs alle brygger. Ti en række store dampskibe fra utlandet ligger atter her inde for aa losse og laste, og flere er i vente. Og trods det væmmelige veir med søle og den slags har mann maattet drive losningen med al mulig kraft, saa bryggerne nu ligge fuldpakket med vældige varehauger. Men væk maa de, for aa skaffe plass for nye varehauger, trods det med det nuværende føre falder baade tungt og sent aa faa kjørt varehaugene bort.
Nede ved Amerikabryggen laa - Stavangerfjord - idagmorges færdig til aa dra av sted kl.11 paa sin næste Atlanterhavstur med ca. 250 passagerer om bord, mens dens vældige Amerikalast ligge opstablet paa bryggen...

Residence:
Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen.

Immigration:
Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania.

Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge.

Residence:
Einar bodde her alene og leide rom her.
Registrert som Boarder.

A boarder was someone who rented a room in a house and was given board, usually a light meal included.

Household registred:

Magda Berg, Head, 45, Norway.
Howard S Berg, Son, 13, Illinois.
Frank A Berg, Son, 9, Illinois.
Einar Zinow, Boarder, 27, Norway.
Magnus Ericksen, Boarder, 44, Norway.
Harold E Swensen, Boarder, 27, Norway.

Occupation:
Einar og hans kjære Ruth jobbet mye sammen for herskapsfolk i Chicago. Ruth som Maid, dvs kokkerske og hushjelp, mens Einar nevnes som oppasser, sjåfør og tjener.

Einar har skrevet selv: Driving for Miss Donnelly 1931:

Lørdag 24.juni: 5 miles for Mrs. E., blouses.
Mandag 26.juni: 2 miles tok Miss R. to Mr. D.
Fredag 30.juni: 2 miles erraved for Mrs. Erdman.
Samme dag: 2 trips 3 miles for Miss Donnelly, dinner.

Lørdag 1.juli: for Mrs. E., shoe & brush.
Søndag 2.juli: 2 miles tok Anna to station.
Mandag 3.juli: 2 miles tok Miss Miller home.
Samme dag: 2 miles tok Mrs. E. to lunch.
Samme dag: Evening: 2 miles tok Mr. - Mrs. E. to station.
Tirsdag 4.juli: 2 miles tok Emma to station.

Total 23 miles.
Got 30 cent from Miss D.

Mye av det de tjente ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også til egen sparing ble sendt hjem via hennes far Oskar Lorentzen, som satte pengene i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk til sammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933.

Residence:
Denne adressen er beskrevet som en Apartment building.

Occupation:
Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør.

Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten.
Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Residence:
Lake Forest is a city located in Lake County, Illinois, United States, and is one of the most affluent communities in the United States, and ranked within the top three communities of the Central United States along with Winnetka, Illinois and Wayzata, Minnesota.

The population was 20,059 at the 2000 census.

The city is south of Waukegan, Illinois, on the shore of Lake Michigan, and is a part of the Chicago metropolitan area and the affluent North Shore.

Lake Forest was founded around its college and laid out as a town in 1857 as a stop for travelers making their way south to Chicago.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.

Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.

Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Occupation:
Igjen var Ruth hushjelp (maid), og Einar sjåfør, denne gang arbeidet de for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Residence:
På denne adressen bodde Ruth og Einar fram til 1.august 1936.

I 1934 betaler de $5 per måned i husleie for denne 5-roms leiligheten i 3.etasje.

Dollarkursen 9.september 1935 blir oppgitt til å være kr. 4,-.

Occupation:
Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road.

For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935.

Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid.

Residence:
Denne adressen står også på et postkort datert 11.desember 1934.

Emigration:
Så reiste Ruth og Einar hjem til Norge for godt.

De reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober.

Einar Zinow i Hommelvik sender fra Forretningsbanken i Trondheim den 15.oktober 1936 en brevlig remisse:
- på $ 200 til fru Augusta A. Petersen, 5105 Oakdale ave, Chicago, Ill.
- på $ 26 til fru Esther Christensen, 3236 Hirsch St., Chicago, Ill.
via Pioner Bank, Crawford & North ave, Chicago, Ill.

Residence:
I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av.

Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten.

Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene.

I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel.

Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.

Occupation:
Arbeidskraft var flaskehalsen i tysk rustningsøkonomi i hele Europa, og naziregimet brukte stadig mer tvang fra 1941.
I Norge ble det utstrakt tvangsarbeid fordi tvangsmobilisering av nordmenn til arbeidstjeneste var mislykket. Løsningen var utenlandske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Under krigen ble Einar sendt til Vestlandet for å arbeide for tyskerne med veibyggingen til Årdal.
Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre).

Einar ble meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Norge slapp på mange måter lettere fra krigsårene enn andre okkuperte land – fattigere og nedslitt, men likevel med en orden i finanslivet og økonomien som muliggjorde at gjenoppbyggingen kunne skje raskere enn i andre okkuperte land og uten store politiske rystelser. Da okkupasjonsregnskapet ble gjort opp, ble det på kapital- og kreditsiden blitt regnet med den styrking av infrastrukturen som hadde funnet sted: det var bygget 422 km ny jernbane, 511 km var bygget om fra smalspor til hovedspor, 277 km var elektrifisert, Nordlandsbanen var bygget til Rognan og Sørlandsbanen var ferdig – hertil kommer veiarbeider blant annet til Kirkenes, flyplasser, festningsanlegg, industriutvikling i Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya, Eitrheim, Tyin, Tysse, Mår osv.

I 1940 hadde Årdal eit av landets største kraftverk, bygd på eit svært mektig vassfall. Då tyskarane invaderte Noreg, var dei på jakt etter det kostbare metallet aluminium til krigsflya sine. Då dei oppdaga Årdal, vart den vesle bygda nøkkelpunktet i planane deira. Dei ville byggje ein oksydfabrikk for 50 000 tonn og eit aluminiumsverk for 24 000 tonn i året. Forhandlingane gjekk raskt, og i oktober 1941 selde Norsk Hydro Tyin-kraftstasjonen og alt dei eigde i Årdal, til det tyske aluminiumselskapet Nordag (Nordische Aluminium Aktiengesellschaft).

Skipinga av Nordag var eit ledd i nazistane sine planar for industriutbygging i det stortyske riket og kom i stand på initiativ frå Hermann Göring. Herman Göring var ansvarleg for gjennomføringa av den tyske fireårsplanen (militær opprustning i Tyskland), og han var dessutan øvste leiar for det tyske flyvåpenet. Nordag vart oppretta for å utnytte norsk vasskraft og norske aluminiumsressursar til fordel for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet hadde eit stort behov for lettmetall, og det tyske Luftfahrtsministerium stod for størstedelen av kapitalen i det nystarta selskapet.

Nordag sine planar i Noreg møtte motstand i den norske NS-regjeringa og Terboven ønskte heller ikkje å sette til sides norsk konsesjonslovgivning. 3. mai 1941 vart difor A/S Nordag etablert som eit norsk dotterselskap av det tyske Nordische Aluminium A/G. Det norske Nordag (A/S Nordag) var fullstendig dominert av det tyske Nordag, som kort tid etter skifta namn til Hansa Leichtmetall, ettersom det tyske selskapet fortsatt satt med heile aksjekapitalen. Etter ordre frå Göring skulle det nystarta A/S Nordag prioritere utbygging av anlegga i Glomfjord, Tyssedal, Herøya, Sauda og Tyin/Årdal.

Ein av grunnane til at Årdal vart prioritert var at utbygginga av Tyin-fallene allereie var godt i gang. A/S Nordag sine planar for Årdal var å ferdigstille Tyin kraftverk og bygge oksidfabrikk på Årdalstangen og elektrolyseanlegg for råaluminium i Veshagen i Øvre Årdal. Alle tre anlegga skulle stå ferdig våren 1942. I 1941 kjøpte A/S Nordag Tyin-fallene av Hydro for 17,5 millionar kroner, og tidleg på vinteren same året tok bygginga til.

Årdal vart omdanna til den største anleggsplassen i Noreg. Det vart laga tunnelar og vegar, blant anna mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, slik at transporten vart betre organisert. Tyskarane bygde ein bombesikker kraftstasjon inne i fjellet, men frå lufta såg Årdal allereie bomba ut, og vart difor aldri eit mål for engelskmennene.

Aktivitetsnivået toppa seg fram mot sommaren 1942. Talet på tilsette ved anlegga hadde då auka frå nokre få hundre til nærare 5000 arbeidarar og funksjonærar. Nokre sivile tyskarar og danskar jobba ved anlegga, men det store fleirtalet var nordmenn.

Men framdrifta gjekk likevel seinare enn planlagt. Effektiviteten låg berre på 30-40% av det tyskarane var vande med frå heimlandet. Ein av grunnane til dette var at nordmennene heldt tempoet nede, slik at tyskarane ikkje kunne nytte det eksklusive metallet i krigen.

Occupation:
Einar Zinow var meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Residence:
Einar fikk jobb som vaktmester i en gård i Helgesens gate i 1943. Der bodde det tyske offiserer. Med jobben fulgte det en leilighet, som familien flyttet inn i, vekk fra den kummerlige kjellerleiligheten i Fjellgata 15.

Einar hadde ikke noe krav på seg å måtte være medlem i Nasjonal Samling (NS) for å få jobben, og det ble han da heller aldri. Det sto Ruth hardt på. Da fikk de heller bli boende i Fjellgata 15.

I Helgesens gate bodde familien fra mellom mai og desember 1943 fram til og med 1945, da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate.

Einars søstre, Ragnhild og Astrid, satte ut et rykte om at Einar hadde blitt nazist, noe som ikke var tilfelle. Dette gjorde at Einar og Ruth ikke hadde noe mer omgang med Einars søstre og deres familier i årene som fulgte.

Residence:
Da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate etter krigens slutt, fant de en ledig leilighet i Sorgenfrigata 29 på ca.40 kvadratmeter med 2 rom og kjøkken og dumpedo i trappoppgangen.

Ruth Eva fortalte at hun husket en fæl lukt i gården når septikkbilen kom og skrapte møkka fra 1.etasje, særlig ille luktet det i varmen om sommeren.

Einar og Ruth sov i dobbeltseng, mens William og Ruth Eva sov i barnesenger, senere jernsenger, som senere ble brukt som køyesenger på hytta i Sande. Deretter sov de 2 på sovesofa i stua. William terget Ruth Eva slik at far Einar sov sammen med William til slutt, mens Ruth Eva flyttet inn til mor Ruth.

Når de hadde overnattingsgjester, så sov de på stua.

Alle måltider ble inntatt ved kjøkkenbordet.

Telegram til Einars bursdag 21.oktober 1945 er skrevet til Sorgenfrigata 29 II.

I adresseboka for Oslo fra 1946 er Einar Skøien registrert boende i Sorgenfrigata 29, 2.etasje.

Han jobber i 1946 som vaktmann i Maritime.
Han jobber i 1947, 1948 og 1949 i American Scantic Line.
I 1955, 1960/1961 og i 1965/1966 er han registrert som kontrollør i American Scantic Line.

Einar hjalp til med plenklipp o.l. i Sorgenfrigata når vaktmesteren hadde ferie.

I julen 1963 fikk familien sin første TV.

Naboer i Sorgenfrigata 29:

Jørgine og Roald Kvam.
Familien Gerhardt Nielsen.

.
Denne leiegården ble byggemeldt i 1896 på en tomt utskilt fra Majorstuveien 49 ved den tyske arkitekt Rudolf Haeselich for tømmermester Strand. Gården er en hjørnebygning bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og som mange av gårdene langs denne delen av Sorgenfrigaten har huset en sammensatt bygningskropp. Her domineres fasadene mot Sorgenfrigaten og Hammerstadsgate av brede, langt fremskutte risalitter, som gir det brukne hjørnet med dets små balkonger en særegen, tilbaketrukket rolle. Fasadene er meget beskjedent ornamentert, og kan ha vært noe rikere utsmykket opprinnelig. Gården fremstår i dag i et sparsomt, senklassisistisk uttrykk. Det var et av arkitektens siste arbeider før hans død.

Gårdens eier ved århundreskiftet var fru Hilda Hille. Hun var enke og pensjonist, og bodde i en av gårdens leiligheter med sine barn. Ved folketellingen 1900 hadde huset 37 beboere fordelt på 11 leiligheter. Blant enkens leieboere på den tiden var frihandler Barbro Bjørnsen, brødkjører Ole Ingvaldsen, postekspeditør Christian Levanger og tømmermester Karl Pettersen.

Name:
Grunnet at Einar ikke fikk jobb etter krigen, da folk på grunn av etternavnet trodde han var tyskættet, tok Einar morens pikenavn til nytt slektsnavn, Skøien.

Søknad ble sendt 19.november 1945, mens innvilgningen er datert 15.mars 1946.

Dette er påført kirkeboka (Paulus menighet) sammen med dåpsopplysningene.

Fra Norsk Lysningsblad 21.mars 1946:

Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for Einar Zinow, Sorgenfrigt. 29, Oslo, til å anta navnet Skøien som slektsnavn.

Occupation:
Vaktmann (Maritime), står det i adresseboken fra 1946, og i attesten hans fra Moore & McCormack A/S.

Han fikk lønnsøkning fra 1.januar 1948:

Effective from January 1st 1948. your salary per month will be:
Base pay: 500,- + 60% index: 300,-. Gross pay: Kr. 800,-.
Moore & McCormack A/S.

Fra Einars pass datert 30.september 1949:
Stilling: Kontrollør.

Einar jobbet på brygga i Oslo for Moore & McCormack A/S og var med å ta imot båtene bl.a. med papirer. Her møtte han og ble venner med herr Aas. Herr og fru Aas ble gode venner av Einar og Ruth, og de var flere ganger på besøk på hytta deres i Sandefjord.

.
The Moore-McCormack Lines was a series of companies operating as shipping lines, operated by the Moore-McCormack Company, Incorporated later Moore-McCormack Lines, Incorporated and simply Mooremack, founded in 1913 in New York City.

The aftermath of the war had Mooremack owning 41 ships and in 1946 76 chartered ships from the US Maritime Commission.

Fra Timeline finner vi bl.a. disse med ankomster i Oslo:

4.april 1946:
Several Mooremack vessels have been assigned to transport United States citizens stranded abroad and foreign nationalists waiting under the immigration quota system. On outbound voyages, the vessels will carry replacement troops and civilian passengers. Passage will be restricted to necessary passengers, most of whom probably will be businessmen.
The ships involved are the S.S. Argentina which leaves on April 13 to Southampton; Marine Tiger and Robin Line leave on April 17 to Cape Town, South Africa, and the Marine Lynx leaves from San Francisco to Australia and New Zealand. On April 18 the Marine Flasher will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg. On April 20, the Uruguay and Marine Perch will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg.

22.november 1946:
The Mormacmail left on her maiden voyage to Oslo, Copenhagen, Goeteborg, Stockholm, Malmo, Helsinki and Gdynia. Captain Thor Sorenson will command the vessel which is the fifth of a group of seven C-3 type ships to be built for the company. She is assigned to the American Scantic Line service which provides eight sailings a month to Scandinavian and Baltic ports.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene:

Glad i? Min kone
Min hobby? Øvrevoll
Vil bli? Direktør
Favorittfilmstjerne? Jane Russel
Har husdyr? Fisker og fugler
Livrett? Kjød i mørke
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Hansker fått julen 1953
Beste sted i verden? Oslo
Beste ukeblad? Alle kvinner
Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år)

Occupation:
Einar jobbet som kontrollør for Tally & Vakt på brygga i Oslo fram til 7.september 1961.

Lønn ved fratredelsen var kr. 4,94 pr.time.

Residence:
Høsten 1959 var Ruth, Einar og Ruth Eva på besøk hos Petter og Bjørg Nordahl på deres hytte i Sande. Mens de var der spurte Ruth om det ikke var flere tomter i nærheten som skulle bygsles bort, og det var det. En helg senere dro den lille familien Skøien ut igjen til Sande og ble vist tomtene av bonden Ove Flågan på Gyltesø gård. Der bestemte de seg for å bygsle tomten de senere kalte Furulund.

Det ble inngått avtale om bygsling av tomta Furulund mellom Ruth og Einar og bonden på Gyltesø, Ove Flågan, høsten 1959. Avtalen ble gjort for 100 år, og bygslingsbeløpet var på 100 kroner i året.

Fra Ove Flågan til Einar Skøien på Furulund i 99 år mot årlig avgift 100 kr. (Avisen Fremtiden 24.oktober 1961).

Vinteren som kom fikk de hjelp til å få kjørt opp materialer med hest av Dyrdal, som hadde et lite småbruk like ovenfor Gyltesø gård. Dette måtte gjøres om vinteren, mens det var snø, så hesten kunne dra materialene opp fra hovedveien og et stykke opp mot hyttetomten. Likevel ble det et godt stykke til de selv måtte bære de tunge materialene. Terrenget var bratt og materialene var tunge, så de holdt på å bære materialer hele den påfølgende sommeren.

Einar kjente en mann som var kyndig og som hjalp dem å sette opp reisverket til hovedhytta. Mens dette pågikk fikk de bo på hytta til Petter og Bjørg Nordahl i nærheten. Da reisverket sto ferdig, bestemte Ruth likeså godt at de skulle sette opp reisverk til et anneks også med det samme.

Trolig startet byggingen av hytta tidlig våren 1960, da William i et brev fra Gaza nevner dette:

10.juni 1960:

Hallo alle tre!
Takk for brevet jeg fikk i dag. Det var fint å høre dere har begynt å bygge på hytta, skulle ønske jeg kunne vært hjemme å hjelpt dere. Dere som hvet ossen tomta er kan sette navn på den...

Til hyttebyggingen fikk Einar tak i materialer gjennom jobben sin som vaktmann på brygga i Oslo. Han fikk - dønners - tunge planker/bord som ble brukt som balast på båtene. Disse ble til solide reisverk på begge hyttene. Materialer fra pakker med biler og bildeler ble brukt som ytterpanel på hyttene.

Da han begynte på NEBB fikk han tak i en prøveproduksjon av bølgeplater i metall, som ikke rustet og som ble for dyrt til å masseprodusere, som nå ble brukt som takplater på hyttene.

Occupation:
Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der.

Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B.

Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon:

Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon.
For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest.

Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB.

Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.

.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Året etter etablerte Frognerkilens Fabrik seg på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Dette var starten på et stort industrieventyr.
Fabrikken ble i 1906 et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri, og skiftet navn til Norsk Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannktraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen. Gjennom ulike oppkjøp, samarbeid og felles eierskap i Brown Boveri-systemet og svenske ASEA inngikk NEBB etter hvert i en stort konsern som omfattet det meste av norsk elektroteknisk inndustri. I 1988 ble alt samlet under ABB, og produksjonen ble samlet på ABBs hovedanlegg på Slependen.
Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstadsbygninger i rød tegl som opprinnelig var haller for Skabo Vognfabrikk.

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Occupation:
Etter at Einar ble pensjonist fra jobben på NEBB tok det ikke lang tid før han kjedet seg.
Etter circa 1/2 år begynte han å jobbe som bud for Merkur Boktrykkeri. Han jobbet ca. 2-4 timer hver dag for dem, og gikk med brev, dokumenter og pakker til diverse adresser i Oslo for dem.

Dette gjorde han i over 10 år, fram til han fikk slag sent i 1980-årene, og måtte slutte av helsemessige årsaker.

Utdrag fra et kort fra A.S. Merkur-Trykk 10.august 1989:

Kjære Einar Skøien!

Vi sender deg en hilsen med takk for alle de fine årene vi har hatt sammen...
Vi håper du blir så kjekk at du får lyst på en tur til oss igjen, men inntil videre sier vi fortsatt god bedring.

Med hilsen Åse Lund-Isaksen.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Vi var på bursdagsbesøk hos William og Berit på Abildsø, ikke så lenge etter at B-pappa hadde fått vite at han hadde sukkersyke. Tante Berit hadde laget en egen diabetikerkake til han, og den spiste han av. Men, etterpå så forsynte han seg likeså godt av sjokoladen som sto på bordet. Vi andre reagerte selvsagt, og Berit lurte på hvorfor hun hadde tatt seg ekstrajobben med å lage egen kake til han.

.
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca.70%) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Sommeren 1988 fikk jeg telefon fra mamma på jobben, Heigar & co. Bestepappa hadde kommet innom mamma på hennes jobb kl.14.00, etter at han hadde sluttet på sin jobb. Han hadde fortalt henne at han ikke følte seg så bra, og ville gå til sengs for en stund. Mamma ble mistenksom og spurte han ut.

Det kom frem at han kjente smerter i brystet og nedover venstrearmen. Han hadde kjent det fra morgenen av, men han måtte jo fullføre arbeidsdagen sin, med å gå budrunde i Oslo.
Han hadde fullført arbeidsdagen, men var betydelig redusert da han kom hjem. Mamma snakket med legen på Ammerud helsesenter og sa at Bestepappa måtte på sykehus. Han ble deretter sendt ned til Aker sykehus.

B-pappa ble sykemeldt en tid, men det viste seg snart at han ikke var i stand til å arbeide mer, noe han selv hadde håpet å kunne gjøre. Det var liksom ikke noe fullverdig liv for han å bare gå hjemme. Det å ha et arbeid å gå til, og kunne heve lønn, var sentralt i livet hans.

Einar fikk betydelig dårligere helse etter at han sluttet å arbeide. Han ble uvirksom, og brukte det meste av dagen til enten å se på TV fra godstolen sin i stuen (også prøvebildet!), eller å høre på radio mens han lå i sengen. Resultatet av lite mosjon og bevegelse var at han ble dårligere til bens, og måtte bruke stokk, og han fikk problemer med balansen.

Tiden fremover ble preget av at B-pappa ble mer sliten og distre. Han gadd oftere og oftere ikke å stå opp av sengen sin, og hvis han så gjorde, hendte det ofte at han sto opp på gal tid av døgnet. Dette krevde mye tålmodighet og krefter av mamma.

På hytta ramlet han og slo seg i ansiktet og brakk/skadet noen fingre, så de måtte ha legebesøk der ute. Han så meget forslått ut etter dette.

Buried:
Gravsted: Alfaset kirkegård i Oslo, sammen med hustru Ruth.

Under bisettelsen, som fant sted på Ammerudhjemmet, var det først orgelsolo, Air av Bach, deretter sang forsamlingen Kjærlighet fra Gud, Deg være ære og Så ta da mine hender før minnehøytideligheten ble avsluttet med orgelsolo Mot kveld av Agathe Backer Grøndal.

Urnenedsettelsen var 7.mai 1990.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.januar 1990:

Vår kjære pappa, svigerfar, farfar, bestepappa og oldefar Einar Skøien sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.januar 1990.

William, Berit.
Ruth Eva.

Kjersti, Anders.
Tor Kristian og Anne.

Finn Harald.

Øvrige familie.

Bisettes fra kapellet på Ammerudhjemmet fredag 2.februar kl.9.45.

Einar married Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" on 24 Jul 1932 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Ruth (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 17 Dec 1902 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 26 Jul 1903 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 28 Aug 1984 in Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; was cremated on 03 Sep 1984 in Østre krematorium, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Byåsen skole, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Barneskole.
• Residence: Bef Sep 1910, Halsetmoen, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 23 Sep 1914, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vaksinasjon.
• Education: Abt Oct 1916, Singsaker skole, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth gikk siste året på barneskole på Singsaker.
• Residence: Abt May 1917, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Haugan.
• Event-Misc: Abt 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Noen tidlige bilder.
• Confirmation: 29 Sep 1918, Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1919, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; En nydelig samling på Midtsand.
• Event-Misc: 1919, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Lorentzen på besøk hos slektninger i Soknedal.
• Event-Misc: Abt Apr 1919, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeleiv og Ruth sammen med venner.
• Event-Misc: Bef 1920; Lorentzen/Eide samling trolig før 1920.
• Occupation: Abt 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hushjelp og barnepike.
• Event-Misc: Abt Apr 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth sammen med venner.
• Event-Misc: Abt May 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzens samlet i pinsen.
• Residence: Aft Apr 1920, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin nevø Atle Røysing Aune.
• Residence: Abt 1923, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Leide hus av Gellein på Gammellina.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Illness: Bef Sep 1923, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trakk alle tennene. Herfra var det gebiss.
• Residence: Abt Sep 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1928, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk Lorentzens i forbindelse med Ruths avreise til Amerika.
• Emigration: 15 Apr 1928, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisemål: Chicago.
• Immigration: Bef 17 May 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth ankom Amerika før 17.mai.
• Event-Misc: 17 May 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Den 17.mai 1928 er Ruth sammen med venninner hos fotograf i Chicago.
• Occupation: Abt Jun 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Event-Misc: 29 Jul 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth Lorentzen og Aasta Loholt på tur med venner.
• Event-Misc: 5 Aug 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth Lorentzen og Ingrid Loholt på tur med venner.
• Residence: Bef Nov 1928, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road.
• Residence: Bef Dec 1928, Winnetka, Cook, Illinois, USA; 352 Ridge Avenue.
• Event-Misc: 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth med slekt og venner.
• Anecdote: 1 Feb 1929, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Postkort til søsteren Ruth i Chicago.
• Event-Misc: Aug 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth og søstrene Loholt (Ingrid og Aasta).
• Residence: Bef Nov 1929, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road.
• Event-Misc: 19 Jun 1930, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk i gamlelandet.
• Event-Misc: Abt Dec 1930, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth er på besøk i gamlelandet i julen.
• Event-Misc: 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth og søstrene Loholt (Ingrid og Aasta).
• Event-Misc: Bef 16 Apr 1931, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk i gamlelandet.
• Occupation: 09 Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave var Mrs. R.R. Donnelley sin bostedsadresse.
• Anecdote: Jul 1932, Lake Forest, Lake, Illinois, USA; Brev fra Ruth til sine foreldre i gamlelandet.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid) og kokk.
• Event-Misc: 3 Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth fikk sertifikat for bil.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Anecdote: 29 Aug 1934, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Karl Kristian til søsteren Ruth Zinow i Chicago.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hushjelp (maid).
• Event-Misc: 1935, Illinois, USA; Bilder fra Fox River.
• Anecdote: 22 Nov 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; Brev fra Ruth til foreldrene i Hommelvik.
• Anecdote2: Bef 1936; Interesse for håndarbeid (sy, strikke, hekle).
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Lorentzen-Loholt samling, trolig 17.mai 1936.
• Anecdote: 6 Aug 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra niesen Ruth og hennes mor Härdis Lorentzen.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Returen til gamlelandet (denne gang for godt).
• Event-Misc: 1937, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth på besøk hos familie, slekt og venner.
• Illness: Jun 1939, Oslo, Norge; Migreneanfall.
• Event-Misc: Aft 9 Apr 1940, Oslo, Norge; Historier fra krigen.
• Event-Misc: Aft 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen/Eide samling trolig etter 1940.
• Event-Misc: Bef 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; En liten historie fra krigen...
• Event-Misc: Bef 1945, Oslo, Norge; Flere historier fra okkupasjonsårene.
• Event-Misc: 27 May 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Da Karl Kristian kom hjem fra Sachsenhausen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På tur med søsteren Kirsten Eide.
• Occupation: Abt 1946, Oslo, Norge; Hjemmeværende husmor, og hushjelp for andre familier.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Slektsnavnsendring fra Zinow til Skøien.
• Event-Misc: 5 Jul 1948, Oslo, Norge; Ruths pass utskrevet 5.juli 1948.
• Event-Misc: Abt Jul 1951, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Siste gang søsteren Ruth så sin bror Karl.
• Event-Misc: 30 Jul 1951, Oslo, Norge; Ruth Skøien og Aasta Christensen på Oslotur.
• Event-Misc: 17 Dec 1952, Oslo, Norge; Annonsering av Ruths 50-årsdag i Aftenposten.
• Event-Misc: Aft 1952, Marnardal, Vest-Agder, Norge; Ruth på besøk hos sin søster Aasta.
• Event-Misc: Abt Nov 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth skriver i barnas minnebok.
• Event-Misc: Dec 1954, Oslo, Norge; Siameserkatten Seretete av Samarang, kalt Tete.
• Occupation: Bef 1955, Oslo, Norge; Sydde vesker for Brødrene Ljungberg.
• Event-Misc: 1955, Fredrikstad, Østfold, Norge; Ruth i Fredrikstad i forbindelse med en katteutstilling.
• Event-Misc: Bef 1957; Søstrene Ruth og Kirsten hos fotograf.
• Event-Misc: 1962, Oslo, Norge; Ruth hos fotograf.
• Event-Misc: 17 Dec 1962, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Ruths 60-årsdag.
• Event-Misc2: Abt May 1966, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Øistein og Margot på besøk hos Skøiens på Furulund.
• Event-Misc: 6 Oct 1966, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: Bef 1968, Oslo, Norge; Ruth og venninnen Aagot Schønning Larsen i Sorgenfrigaten.
• Event-Misc: Abt Jul 1968, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff hjemme hos Sverre og Hildur på Byåsen.
• Event-Misc: Jun 1969, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Trondheimsbesøk på Furulund av Ingeleiv og John Arne.
• Event-Misc: 8 Aug 1969, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth på Amerika-besøk.
• Event-Misc: Bef 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Loholt og Lorentzen-søstre samlet.
• Event-Misc: Apr 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff i forbindelse med Ingeleivs 70-årsdag.
• Event-Misc: Jun 1970, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Åsta og Kirsten med sin tante Ruth på besøk fra Oslo.
• Event-Misc: 19 Aug 1970, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ruth på Amerika-besøk.
• Event-Misc: Apr 1971, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth sammen med bror Ragnar og hans datter Birgit.
• Event-Misc: Apr 1971, Heimdal, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tante Ruth på besøk hos Elly og Finn Eide.
• Event-Misc: Jul 1971, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Hyttebesøk hos Ruth og Einar i Sande.
• Event-Misc: 17 Dec 1972, Oslo, Norge; Annonsering 16.desember i Aftenposten av Ruths 70-årsdag.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Aasta i Fjøsmesterveien 1 A.
• Event-Misc: 1974, Ammerud, Oslo, Norge; Sydde bærevesker og håndklær til kjøkkenet.
• Event-Misc: Abt Jul 1975, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Trondheimsbesøk i Sande.
• Event-Misc: Apr 1976, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Påskeferien 1976.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; På besøk der Oskar og Klara Lorentzen bodde i begynnelsen av 1920-årene.
• Event-Misc: Aug 1976, Verran, Nord-Trøndelag, Norge; På besøk hos Erna Berg i Verrabotn.
• Event-Misc: 25 Oct 1977, Oslo, Norge; Ruths nye identitetskort hos Postverket.
• Event-Misc: Abt Jul 1978, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Aasta og Ruth på besøk hos sin svigerinne Hildur.
• Illness: Bef 1979, Oslo, Norge; Kreft i tynntarmen.
• Illness: 1979, Oslo, Norge; Lungeemfysem.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1979.
• Event-Misc: Abt Jul 1980, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På farmor Karen Lorentzens gravsted på Lademoen.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1982.
• Event-Misc: 17 Dec 1982, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ruth på sin 80-årsdag.
• Event-Misc: Oct 1983, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff hjemme hos Ragnar Lorentzen.
• Event-Misc: Jul 1984, Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; Besøk av bestevenninne Gjertrud Øien.
• Event-Misc: 30 Jul 1984, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Ruths siste tur til hytta i Sande.
• Event-Misc: 27 Aug 1984, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ruths siste døgn.

Notes:

Birth:
Personnummer: 170202-40056

Christened:
Faddere for lille Ruth var:
Kontorist Anders Rogne og Martha Rogne, samt konduktør Ole Olsen.
Foreldrenes bostedssadresse var Vestre jernbanegade 23.

Familiebilde fra Ruths dåpsdag i Bergen 1903:
Paul Arthur, Kirsten, Far Oskar, Karl Kristian.
Aasta, Mor Klara, lille Ruth, Ingeleiv, Ragnar, Sverre.

Kilde:
SSB s. 6995, nr. 85, folkemengdens bevegelse pk. 14/1903.

Education:
Ruth gikk på Byåsen skole og fikk mange venner i årene der. En venninne betydde mye og knyttet et meget nært bånd til Ruth. Det var Gjertrud Hollum.

Ruth begynte først på skolen når hun var 8 år. Hun ville ikke begynne da hun var 7 år, for hun ville vente på de 1 år yngre venninnene sine Gjertrud Hollum, Alfrida Hess og Louise Okkenhaug.
Ruth gikk på Byåsen skole i 1 år, deretter sendte foreldrene henne til Ila skole isteden, fordi de syntes Byåsen skole lå så langt unna. Faren, Oskar Lorentzen, måtte betale for Ruth på Ila skole, men det ville ikke Ruth ha noe av. Hun ville tilbake til Byåsen skole og venninnene sine, så derfor ble det bare 1 år på Ila skole før hun var tilbake på Byåsen skole igjen. Her gikk Ruth til og med 6.klasse.

Gjertrud fortalte om sitt førsteinntrykk av Ruth. Hun var jo alldeles kortklipt som en guttunge når hun kom til Selsbakk med familien sin. Gjertrud syntes det var rart med unger som måtte klippe av seg håret.

Gjertrud var så lang og tynn, og - gutoingan var så troillat - de sto bare og puffet Gjertrud over ende, men Ruth gikk imellom.

En gang var de 2 bestevenninnene uvenner. Men, det ble for - langsomt - for Gjertrud, så hun gikk til Ruth og sa at hun ikke ville at de skulle være uvenner mer. Ruth knakk da sammen og lo og gråt om hverandre. Så glad var hun også for at de skulle bli venner igjen. Siden den gangen var de aldri mer uvenner.

Gjertrud var en meget rolig også som barn, mens Ruth i den andre ytterlighet, kunne være både snarsint og langsint. Men, Gjertrud påpekte at Ruth var en meget snill jente, omtenksom og god venninne. Som alle de andre jentene, sa Gjertrud, at også Ruth var alminnelig flink på skolen.
Lærerne gjorde forskjell på hvordan de behandlet ungene på skolen. På den ene siden hadde de ungene til storbøndene, mens Ruth og venninnene tilhørte almuen/fattigfolket på Selsbakk. Vi var bare rampen vi, fortalte Gjertrud, unger til vanlige, fattige arbeidsfolk.

På skolen gikk de annenhver dag, og på vinteren brukte de ski eller kjelke til og fra skolen.
Det var en vintermorgen at det var Ruth som skulle være hjemme, mens Ingeleiv skulle på skolen. Da Ingeleiv skulle gå hjemmefra, tyvlånte hun kjelken til Ruth, og det likte Ruth dårlig. Når hun så at kjelken var borte, ante hun hvem som hadde tyvlånt den. Ruth kledde på seg og gikk hele den lange veien opp til Byåsen skole. Ganske riktig, der sto kjelken opp mot skoleveggen. Hun tok så kjelken og skulle til å dra hjemover med den, da hun fikk se at i skolevinduet sto Ingeleiv forskrekket og så på at hun dro av gårde hjem igjen med kjelken.

Fra Byaasens skole og krets, utgitt i 1988, fortalt av Gjertrud Øien (altså samme Gjertrud som over):

En skoledag i 1911 - Skoleveien gikk fra Magasinet, ovenfor Gammellina, over den daværende jernbanelinja (som ble nedlagt i 1918), og opp til den første svingen ovenfor jernbanelinjen som den ligger i dag. Det gikk en snarvei rett oppover jordene, forbi husmannsplassen Fuggelsangen, der Hallset skole ligger i dag.
Fra 1913 var Gudrun Veiseth lærerinne på Byåsen skole. Hun var streng, men rettferdig og tålte ikke sladder. Da måtte hele klassen stå og synge sladresangen, mens sladrehanken satt på pulten og vel hadde mest lyst til å forsvinne igjennom gulvet.
De strevde med bibelhistorie, katekismus, forklaring og salmevers. Alt skulle læres på rams, og på kommando skulle leksen lires av elevene, som de kanskje hadde forstått svært lite av. I friminuttene lekte særlig jentene balleker m.m. Både guttene og jentene var med på - fisken i fatet - hvor de minste og letteste måtte være fisk.

1.lærer 1902 til 1927 på Byåsen skole var Olaus Jonsen Aalmo. Han var streng. Fra 1907 var også Arnt Bonesvoll lærer der.

Om Byåsen skole står det i bygdeboken at skolebygningen i 1890 var i en så elendig forfatning at den dette året ble satt i stand og utvidet med et ekstra klasserom, som senere ble omdannet til lærerinnebolig. Skolebygningen var i 2 etasjer, men boligdelen i 2.etasje. Den neste skolebygningen fikk Byåsen skole i 1909, med 4 klasserom. Den kostet kr.7.700,- å oppføre.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Halsetmoen:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 10
Matrikkel nr. 18

Den 31.mars 1909 selger banemester/-vokter Andreas Skjetne eiendommen Halsetmoen til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 4.600,-. Tinglyst 3.april samme år.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Johan Lorentzen og Peer Tangen for kr. 2.400,-. Datert 31.mars 1909 og tinglyst 3.april samme år. Avløst 24.september 1913.

Erklæring hvorved Oskar Lorentzen som eier av denne eiendom vedtar forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til at anbringe et ... i jernbanens gjærde ved ... 554.59. Datert 25.september, tinglyst 8.oktober 1910.

Obligasjon fra overkonduktør Oskar Lorentzen til Tønset Sparebank for kr. 2.000,-. Datert 12.september og tinglyst 24.september 1913. Avløst 1.august 1916.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for 700 Kroner, datert 28.oktober, tinglyst 2.november 1915. Avløst 1.august 1916.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Ludvig Kroglund for kr. 10.200,-. Datert 15.juli, tinglyst 1.august 1916. Iøvrig paa vilkaar opsat i kjøpekontrakt av 12.juli 1916.

.
Familien bor på Halsetmoen da sønnen Sverre blir konfirmert på Byåsen 25.september 1910.

Fra Folketelling 1910 for 1660 Strinda herred, Halsetmoen i Byaasen tellingkrets, Strinden prestegjeld og herred:

Overkonduktør jernb. Oskar Lorentzen, f.23.februar 1865 i Trondhjem.
Forregaaendes hustru Klara Lorentzen, f.11.juni 1864 i Strinden.

Barn:

Kjørergut Sverre Lorentzen, f.22.mars 1896 på Hamar.

Ragnar Lorentzen, 10.desember 1898 på Hamar.

Aasta Lorentzen, f.16.februar 1899 i Bergen.

Rut Lorentzen, f.19.desember 1902 i Bergen.

.
Datteren Ruth fortalte historier fra denne tiden de bodde i dette huset:

De hadde 7 mål jord, og husdyr som en ku, høner og griser.

Hver lørdag hadde de huset fullt av gjester. De som ikke fikk soveplass i huset, lå på låven.

Det var en gang at Oskar og broren Fredrik skulle ta seg en tur til Leirfossen en søndag formiddag. Hvem møtte de ikke på turen, om ikke de 2 grisene til Oskar og Klara, som hadde gått seg en liten tur på egenhånd.

Ruth fortalte at Mor var snillheten selv, og det var Far også. Men, Far var litt snarsint av seg, og tålte ikke mye sprell fra barna. Samme inntrykket hadde Ruths venninne Gjertrud Hollum også. Hun sa at Klara var en meget snill dame. Oskar var også snill, men han var også snarsint og streng. Som Ruth uttrykte det:

Far tålte itj at oingan sa no.

En gang sloss døtrene Aasta og Ingeleiv om en strikkepinne, og fektet med den. Far kom for å gripe tak i dem, men de bare gled unna. Så fikk han tak i forkleet til Ingeleiv, men hun skyndet seg da å ta opp knappen bak, vrengte av seg forkleet og sprang nedover veien, vekk fra huset og en forfjamset Far.
Dermed slapp hun juling den kvelden, sa Ruth.

Ruth fortalte også om en gang Far sto på stigen og malte huset hvitt. Far sto på stabburstrappen og rørte i malingen. Ruth som var nysgjerrig, hang over kanten på malingspannet og så på, mens hun blåste med - nermunnen - opp i nesen. Plutselig begynte hun å blø neseblod, rett opp i malingspannet med den hvite malingen. Hun ble forskrekket, og Far ble forskrekket, og Far ble sint - vart forbainna - og løp etter Ruth, som forsvant så fort benene kunne klare - nedover bakkan.

Det var også en gang at de var alene hjemme; Aasta, Ingeleiv, Ragnar og Ruth. De hadde vært oppe på loftet og hentet et stort speil ned til soverommet. De la speilet oppe i sengn. Nå sto de rundt sengen og de veddet, og sa at de skulle se hvem som turte å hoppe opp i speilglasset først. Den som gjorde det var minstejenta Ruth. Glasset knuste. Da Far kom hjem senere og så hva som hadde skjedd, trodde han det var Ingeleiv som hadde gjort det, og hun fikk juling.

Til jul fikk alle ungene nøtter og en halv appelsin hver dag. Dette husket Ruth godt og sa de var så glade for dette og koste seg.

Education:
Familien solgte Halsetmoen på Selsbakk og flyttet til villa Bakkehelll på Tyholt i Blusevolllsbakken ovenfor Singsaker skole. Ruth gikk derfor siste året av barneskolen der. Men, Ruth lengtet tilbake til Selsbak. Tiden der var en lykkelig tid i livet hennes, og hun trivdes så godt på Selsbakk. Der hadde hun venninner fra hun var liten, og noen av disse vennskapene holdt livet ut.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Haugan:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 13
Matrikkel nr. 18.

Skjøte fra Randi Haugan til Oskar Lorentzen på bruket for kr. 5.000,-. Datert 19.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Panteobligasjon fra Oskar Lorentzen til Randi Haugan for kr. 1.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 29.mai 1917. Avløst 27.mai 1919.

Skifteattest anm. at Randi Haugan hersitter i uskiftet bo etter avdøde mann Gunnerius Haugan. Datert 11.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 3.500,-. Datert 20.august, tinglyst 21(?).august 1917. Avløst 3.desember 1918.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Melhus Sparebank for kr. 7.500 med 3 parts prioritet og opsjonsrett etter kr. 1.200,- til Realkreditbanken (?) og kr. 1.000 til Randi Haugan. Datert 21.november, tinglyst 3.desember 1918.

Notater:
Banken hvorved frafaldes pant i parcellerne br.nr 31 og 32, dat. 19, tingl. 22/7 19.
Banken hvorved viker prioritet til fordel for et laan i Statsbanenes pensjonskasse stort 12.000 kr, d. 28/9 1920.

Skylddelingsforretninger hvorved er fraskilt parcell:
Bergheim, b.nr. 31 av skyld mark 0,11
Lunden, b.nr. 32 av skyld mark 0,05
Datert 26.november, tinglyst 3.desember 1918.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til vognvisitør Ole Hognes (?) for 18.000 kr. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Obligasjon fra Ole Hognes til Oskar Lorentzen for kr. 7.800,-. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel, som den gang var aldersgrensen.

Oskar Lorentzen solgte sin eiendom Haugan ved Selsbak til hr. vognvisitør Ole Hogness, ble det annonsert i Trondhjems Adresseavis 4.mai 1920.

Dette gamle Haugan-huset lå ganske langt inn på Selsbak. Senere har Ruth Eva og Tor Kristian kjørt bort til dette huset som da var gult, og med litt spist tak.

Confirmation:
Samtidig med Ruth ble mange av hennes venninner også konfirmert i Byaasen sogn. Vi nevner Lovise Okkenhaug, Alfrida Hess og Gjertrud Hollum.

Sistnevnte var nok hennes beste venninne. Ruth fortalte mang en gang at hun ventet 1 år med å stå konfirmant fordi hun ville konfirmeres sammen med bestevenninnen Gjertrud.

Selve konfirmasjonen ble holdt i Havstein kirke, men de gikk for presten på Lade kirke, fortalte Ruth.

Selskap holdt 6,oktober? Det er datoen på gratulasjonskortene.

Event-Misc:
Ruth fortalte at broren Ragnar tok med seg søstrene sine, Aasta, Ingeleiv og Ruth, når det var dans på lokalet. Der danset de pols, reinlender, vals osv.

Gjertrud, Ruths venninne gjennom barneårene og livet ut, fortalte at de 2 ikke var så mye sammen daglig i de siste ungdomsårene. Familien til Ruth flyttet så ofte, og da de flyttet til Tønsberg i 1920 så var det vanskelig å treffes. De holdt likevel kontakt med hverandre via brevveksling, og Ruth kom jo alltid innom Selsbak og venninnene sine når hun var i Trondheim på besøk.

Alltid når Ruth var i Trondheim, så var hun innom venninnene sine også, ikke bare familien og slekten. Dette var også tilfelle når Ruth senere flyttet til Chicago for noen år. Når hun var hjemme i gamlelandet besøkte hun også venninnene sine - Gjertrud, Alfrida og Louise.

Gjertrud fortalte at Ruth ikke hadde tid til å være med venninnene sine så mye på dans - hu hadd' itj tia til å verra me på dains, hu - Ruth skulle bare dra rundt son au-pair og stelle for og hjelpe til rundt omkring. Ruth hadde flere voksne søsken som da hadde småbarn som de trengte hjelp til å få passet.

Occupation:
Ruth jobbet gjennom sine ungdomsår, fram til hun reiste til Amerika, som barnepike for barna til sin eldre bror Karl Kristian og hans kone Aagot, dvs. at hun passet sin nevø Knut og sin niese Turid.

Passet som ble utskrevet i Trondheim 17.februar 1928 sier yrke: Hushjelp (maid).

Ruth var også en tid hushjelp og barnepike hos kaptein Dorsruds familie, som vi leser av søsteren Aastas brev datert 30.desember 1935:

Like før jul døde kaptein Dorsrud. De du var hos. Hun sitter nu igjen med 3 barn 2 gutter og en pike. De holder nu i Oslo.

Residence:
Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sine siste gamle dager her.

I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345:

Skjøte fra Svend Svendsen og Marie Svendsen til Oskar Lorentzen for kr.14.800,-. Datert 28.september, tinglyst 1.oktober 1920.

Fra folketellingen 1.desember 1920 på Nøtterøy i Jarlsberg fogderi, tellingskrets Foynland på Bjørnebu gårdsnummer 15, bruksnummer 6. Beboere:

Pensjonist, Fhv. Konduktør ved jernbanen, Oskar Lorentsen, født 23.februar 1865 i Trondhjem.
Hustru og husmor Klara Lorentsen, født 11.juni 1864 i Strinda.

Ugift datter Aasta Lorentzen, født 16.februar 1899 i Bergen. Husarbeide hjemme.

Ugift datter Ruth Lorentzen, født 17.desember 1902 i Bergen. Husarbeide i hjemmet.

Pleiedatter Aasta Bergliot Eide, født 28.juni 1916 i Trondhjem.

Pleiedatter Erna Lorentsen, født 6.januar 1919 i Strinda.

-

Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen.

Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit.
En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye.

Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget.
Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du?

Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det.

Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne.

I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde.
Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før.
Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet.

Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord.
Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund.

Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922.

I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345:

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Chr. Grøndahl for kr.11.500,-. Datert 12.april, tinglyst 1.mai 1923.

Residence:
Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk.

Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.

Residence:
De kjøpte de villa Utsikten på Midtsand og bodde der ca. 1 år, før de igjen solgte og kjøpte Villa Fagerli i Hommelvik.

Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Lillesanden:
G.nr. 44 Utsikten 1
B.nr. 13

Skjøte fra Olaf Kvitsand til Oskar Lorentzen for kr. 12.000,-. Datert 1.august, tinglyst 7.august 1923.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 9.000,-. Datert 2.august, tinglyst 7.augist 1923. 1.prioritet.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Avlyst 28.februar 1930.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 2.500,-. Datert 2.august, tinglyst 7.august 1923.
Prioritet med opprykksrett etter kr. 9.000,- til Strindens sparebank.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Annet notat: Utgår her.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Karl Stav for kr. 14.500,-. Datert 30.august, tinglyst 26.september 1924.

.
Det var i denne tiden på Midtsand hvor Ruth begynte å få lysten på å dra til Amerika.

Hver helg var det mange som kom på besøk til villa Utsikten, og mange lå over også. Ruth ryddet som regel opp etter gjestene. Barn skulle klippes og det ble satt igjen tøy som skulle fikses på.

Ruth fortalte at hun før hver jul, så satt hun hjemme hos broren Karl Kristian og hans Aagot og klipte og sydde til barna, samt at hun var barnepike for dem.

Til slutt gikk hun lei, og tanken om å reise til slektningene hun hadde i Amerika meldte seg. Hun hadde jo både onkel og tanter med deres familier som allerede bodde i Chicago.

I et brev datert 13.april 1924 fra Svanhild Andersen (postet fra Staten Island, New York) skriver hun:

Kjæreste Ruth!

Tusin tak for brevet som jeg motok torsdag, ser derav at du har Amerikalyst, det var en stor overraskelse, det var en ting jeg aldrig hadde tenkt.
Det motte bli rigti morro om du vilde komme hit over. Du behøver ikke at sørge for plas for de er de i masse vis av. Det er ingen sak at faa plas bare en har andeledning til at komme hit over. Haaper at du gjør alvor av at komme. Jeg fortalte det til di her og du skulde bare ha hørt hvad guttene sa, di vilde alle være med for at ta i mot dig...

Haaper du vil bestemme dig til at komme, du behøver ikke at bekymmere dig for plass, for di kan du faa i masvis av. Skriv og si hvad tid du kommer, jeg vil komme og møte dig...

Hjertelig hilsen din Svanhild.

Illness:
I et brev datert 3.september 1923 skriver Ruths gode venninne Alfrida:

...Hører at du har trækt tænder, jeg skal gjøre det samme, men når det blir det vet jeg ikke. Synes det er så vemmelig og gå tandløs...

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Grønberg:
G.nr. 48 Fagerli
B.nr. 16

Skjøte fra Karl Olsen til Oskar Lorentzen for kr. 11.000,-. Datert 5.februar, tinglyst 24.februar 1925.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 6.500,-. Datert 20.februar, tinglyst 24.februar.
Kr. 2.500,- ble slettet 31.oktober 1938.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til overkonduktør Karl Lorentzen for kr. 2.800,-. Datert 19.oktober, tinglyst 8.desember 1925. Avløst 21.juni 1927.

Oskar døde 28.oktober 1936. Notert i panteregisteret:
Klara Lorentzen sitter i uskifte efter sin avdøde mann Oscar Lorentzen.

Skjøte fra Klara Lorentzen til Thomas Buaas f.22.mai 1909 for kr. 5.750,-. Datert 15.oktober, grbf. 24.november 1938.

.
I Hommelvik hadde de det godt. Ruth beskrev hagen deres der som et sted med masse blomster, flotte hekker, epletrær, ripsbusker, solbærbusker, og med benker og bord i hagen hvor de drakk kaffe på ettermiddagene.
Godt naboskap var det også i Solihaugs, Røsægs m.fl.

Ruth fortalte at Oskar pleide å stå på verandaen hver lørdag ettermiddag og speide nedover mot veien og stasjonen: Kjem det itt'no besøk den her helga? Joda, som regel kom det besøk, masse besøk. Ruth fortalte at de ofte hadde mange på besøk samtidig, opp til 15-20 personer. Huset var fullt, men de hadde det veldig koselig, mimret Ruth.
Da ble det dekket langbord med mat som de hadde handlet inn for helgen. Gjestene var ofte så mange at de sov på - flatsenga - rundt omkring i huset.

Ruth fikk jobben med å rydde opp etter de besøkende. Når de var der så fikk Ruth også oppgaven med å klippe barna på håret, det skulle sys og fikses på klær. Alle satte satte igjen tøy som skulle fikses på.

Ved 6-7 årsalderen fikk datterdatteren Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik for å bo hos dem.

.
Kortspill var en aktivitet som var populær i Lorentzen-familien.

Oskars barnebarn, Finn Eide, fortalte en gang da han og Far (Oskar ble bare kalt for Far, også av barnebarna) spilte Casino. Det var stor stas å spille med Far, for kortspill var forholdsvis alvorlige greier for Lorentzens.

Finn var ikke gamle karen, og til overmål hadde han fått en fingerbøl med dram av Far. Finn følte seg stor.
Så hendte det at Finn satt i hell, og vant. Dessuten ble han litt overmodig i lykkerusen.
Far derimot likte ikke å tape, og ble muttere og muttere.
Så oppdaget Finn at Mor ga han kvikke øyekast og hint om at burde være litt forsiktig i hellet. Dermed begynte Finn å tape med vilje.
Dette oppdaget Far, og ble irritert. Han, Finn, skulle ikke behøve å gjøre seg til for å tape, nei. Dette gikk på æren løs for Far Lorentzen.

På bildet ser vi Sverre og Ragnar sammen med Oskar (mulig det er Karl Kr. som sitter med ryggen til) spiller kort.

Emigration:
Kvittering fra Cunard Line vedrørende utreisen er pålydende kr.582,- som fuld passagerfrakt til Chicago Ill. Datert Trondhjem den 12.april 1928. For S/S Lucania med avgang fra byen 15.april.

I Digitalarkivet er ugifte hushjelp Ruth Lorentzen registrert som emigrant med reisedato 14.april 1928. Reisemålet var Amerika, nærmere bestemt Chicago, hvor hun hadde slektninger som ventet på henne. Formålet med reisen ble opplyst var arbeid.
Hun reiste med Cunardlinjen via Bergen, og hadde betalt kontant (cash) for billetten over.
Hennes bopel i gamlelandet står nevnt som Malvik, dvs hos foreldrene i Villa Fagerli i Hommelvik.

Reisetillatelse: pass Uttrøndelag pkm 17.februar 1928.

Beskrivelse av henne i passet (utstedt 17.februar 1928 i Trondhjem):
Høide 161 cm, smalt ovalt ansikt og øiefarve brun.

Via England? Stempel i pass per 19.april 1928.

Båten gikk til New York, deretter tok hun tog til Chicago, fortalte hun selv om turen.

Niesen Erna Lorentzen (gift Berg) fortalte at mor Klara og far Oskar hørte på radiosendingen fra når Amerikabåten gikk fra norsk jord. Da fikk de høre en radiohilsen til dem fra datteren Ruth, og etterpå ble Fedrelandssalmen spilt. Far Oskar gråt.

Ruth fortalte selv:
Da hun reiste fra Norge til Amerika hadde hun nydelig langt rødt hår. Som oftest var dette knyttet sammen i en kjempelang flette.
Da hun kom til Chicago klippet hun håret kort, til stor sorg for hennes foreldre i gamlelandet. Men, hun tok vare på fletta si, og den var siden med henne dit hun flyttet.

På bildet ser vi Ruth med sitt lange hår bak til venstre. Ved siden av henne står søsteren Ingeleiv.
På benken foran sitter hennes foreldre Oskar og Klara, samt hennes svigerinne Aagot Lorentzen.

Ruth reiste fra Trondheim til Chicago for å komme seg bort fra barnepass og mas hjemme i gamlelandet. Hun var blitt lei av dette. Dessuten lokket onkler og tanter med jobbmuligheter i det store og spennende Amerika. Dermed ble beslutningen tatt, og Ruth reiste over dit med båt for å søke lykken der, og for å treffe sine nære slektninger i Chicago.

I Chicago ble Ruth møtt på stasjonen av kusinen Aasta Christensen (født Loholt) og ektemannen hennes, Christ. De dro hjem til Aasta og Christ., hvor hun fikk servert salt kjøtt, flesk og ertesuppe. De skulle overraske Ruth med norsk mat.

Hun ble et par dager hos Aasta, som arbeidet på et hotel. Deretter flyttet hun til sin tante Laura.

Occupation:
Ruth bodde hos sin tante Laura Larsen til å begynne med en stund. hjalp Ruth i gang med å søke etter arbeid.

I den norsk/svensk/dansk-språklige avisen Scandinavian så de annonse på en ledig jobb, som tante Laura ringte på. Der passet det fint, for fruen som hadde annonsert, skulle kjøre den andre hushjelpen som sluttet inn til Chicago.
Dermed ble det slik at hun hentet Ruth før hun slapp av den avtroppende hushjelpen.
Den avtroppende hushjelpen var en Solveig, som kom fra Skien, og hun og Ruth ble gode venninner.

Ruth arbeidet for denne fruen i circa 1 år. I fritiden var hun mye sammen med Solveig. Det var gjennom Solveig at Ruth møtte sin kommende ektemann Einar Zinow fra Oslo.

Event-Misc:
Ruth reiser hjem til gamlelandet i slutten av juni for å besøke sine foreldre og søsken, men hun var også på Selsbakk for å hilse på bestevenninnene Alfrida og Gjertrud.

Stempel i pass, Nidaros 7.juli 1930.

Event-Misc:
Ruth var en tur hjem til gamlelandet for å besøke familien sin våren 1931. Da var hun på rundtur rundt i Trøndelag for å treffe alle sammen. Både hos søsteren Aasta og familien på Agle, hos søsteren Kirsten og familien i Trondheim osv, og selvfølgelig hos foreldrene sine i Hommelvik.

Hun returnerte fra Norge med S/S Bergensfjord, Den Norske Amerikalinje fra Oslo til New York:

Avgang 16.april 1931 i lugar 43, køie A

Kilde:
Billetten fra S/S Bergensfjord.

Occupation:
Ruth arbeidet som hushjelp og kokkerske hos flere herskapsfamilier i Chicago i løpet av den tiden hun (og Einar) var i Amerika. Hun fikk gode skussmål for sine matlagingskunnskaper.

I denne tiden førte Ruth nøye ned hvor hun (og Einar) arbeidet (for hvem og adresser), hva de tjente og hvilke utgifter de hadde. Dette kan sees av regnskapsbøkene hun førte:

Ruth startet hos Mrs. R.R.Donnelly 9.juni 1931 med $18 i uka. Lønnen steg til $19 i uka fra 23.juni, og til $19,50 i uka fra 28.september 1931.

Så arbeidet Ruth hos Miss Donnelly (datter?) fra 16.oktober 1931 med $17 i uka.

Lønna fra 25.februar 1932 er på $16 i uka og fra 9.mars 1933 $14 i uka.

Ruth ser ut til å ha hatt bijobber også:
For Mrs. Erdmann, Mrs. Cock, Mrs. Rysdorp og Hateley.

Inkomst 1931: $551,50.
Utbetalt: $477,34.

Inkomst 1932: $832.
Utbetalt: $741,49.

I brev av 24.august 1932 blir kursen på dollar oppgitt til kr. 3,78.

Mye (penger og gaver) ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også egen sparing ble sendt hjem via far Oskar Lorentzen, som satte dette i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk tilsammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933. Da var Ruth var maid og kokkerske, Einar var sjåfør, Driving for Miss Donnelly, tjener og oppasser.

Mye penger ble sendt hjem til Norge fra Ruth (og Einar), nevnt blant annet:

-til Ruths mor og fra 1-2 ganger per måned.
-til søster Aasta, blant annet til baby Liv Ruth august 1931.
-til søster Ingeleiv, og hennes døtre Ellen og Anny-Mary, 2-3 ganger i året.
-til søster Kirsten og hennes familie, blant annet til datteren Clary.
-til bror Ragnar og hustru Härdis.
-til bror Sverre og hustru Hildur, og til datteren Erna.
-til bror Karl Kristian og hustru Aagot, og deres barn Knut.
-til venninnen Gjertrud.
-til egen sparing, som Ruths far satte i banken for dem.

Residence:
Fra Lake Forest begynner Ruth på sitt brev til foreldrene sine i Hommelvik. Brevet er påbegynt 2.juli 1932. Her står det bl.a.:

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3.. Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem. Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen..
Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den..

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet..

Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av..

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme..

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner Ruth på sitt brev til foreldrene sine i Hommelvik. Brevet er påbegynt 2.juli 1932. Her står det bl.a.:

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3.. Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem. Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen..
Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den..

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet..

Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av..

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme..

Occupation:
Ruth arbeidet som hushjelp (maid) og kokkerske, og Einar som sjåfør for Mr. & Mrs. Dallstream til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

I sluttattesten får både Ruth og Einar et meget godt skussmål:

To Whom it may Concern.
Einar Zinow and his wife, Ruth, were in my employ during the months of September, October + part of November 1933 performing the services usually performed by a couple in a small household.
Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently. Ruth is a good cook and an usually good maid. Both are honest.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Det var nok tøft likevel å få seg fast jobb med god og stabil inntekt. I Ruths regnskapsbøker står det - out of work between - fra 15.januar 1933 til 27.januar 1934.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokkerske, Einar var sjåfør for Dr. William Nicolay Senn. Dette engasjementet varte til juni 1934.

Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i 5 måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.
Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Event-Misc:
Fra sertifikatet:

Ruth Zinow
c/o Dr. William Nicolay Senn
1242 Astor Street
Chicago
Illinois

Biltype: Chrysler 1927 Coach 21,6 hestekrefter.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid), og Einar var sjåfør for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

I denne tiden sender Ruth en del ting til familien i Norge, blant annet kjoletøi, kjoler, tøi til fruene, bukser, penger og dragt til guttene.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Deretter er det notert i Ruths regnskapsbøker - out of work - fra 15.august til 1.oktober 1934.


Anecdote:
P.t. Hommelvik 29/8-34.

Kjære søster og Svoger.

Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?).
av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent....
Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou
Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port.

Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl.
vor adresse: Skyåsveien no 1
Strinda
Norge

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J. Simpson, 275 Sheridan Road.
For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J. Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935. Her er de ansatt frem til 1.august 1936.

Her jobbet de 2 også på herskapets landsted i Glencoe, et sted hvor de trivdes meget godt og fortalte mye om i ettertid.

I oktober 1935 får de 2 brev fra Ruths far Oskar Lorentzen:

Mor Klara og barnebarnet Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme i Villa Fagerli:

Jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord. Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt:
Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig. Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte..
Han signerer med Far.

Fra regnskapsbøkene til Ruth:

Income per august er $100. Av dette sendte Ruth hjem $40,40. Deres utgifter var i samme måned på $48,54.

September: Income $100, utgifter $95,80.
Oktober: Income $100, utgifter $88,70, og $10 sendt hjem.
November: Income $100, utgifter $90, og $15 sendt hjem.
Desember: Income $100, utgifter $75.

Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Ruth fortalte om en gang de var på landstedet til herskapet, og at de når de fikk beskjed om at herskapet skulle komme dit, hadde kjøpt inn mat til dem for helgen. Da det viste seg at herskapet likevel ikke kom, ba Einar og Ruth inn venner isteden til landstedet på et kjempeflott middagsselskap.

I perioder kunne Ruth og Einar være alene på landstedet, i påvente at herskapet skulle komme dit i helgene, vekk fra jobb og ansvar i storbyen Chicago. Det var stas å ha landstedet for seg selv, og de koste seg og nøt dagene alene.

Anecdote2:
Ruths hobby, som til dels også var noe hun gjorde i arbeidet sitt, var å sy, strikke og hekle.

Anecdote:
I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon:

Kjære dere!

Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma.

Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig.

Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der.
Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap.

Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett.
Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone.
Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme.
Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun.
Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame.
Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake.

Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på.

Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk.
Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager.

En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær.

Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem.

Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover.

Tusen helsinga frå Ruth.

Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth:

Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe.
En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før.
Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting.

H.L.

Emigration:
At Ruth og Einar skulle flytte hjem igjen til Norge, var planlagt i lang tid.
I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik.
Hjemreisen ble framskyndet da de to fikk telegram fra hjemlandet om at Ruths far, Oskar Lorentzen lå for døden, og ønsket å se sin kjære datter før han døde.

Ruth og Einar reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober (stempel i pass).

Da de 2 ankom Oslo, på vei nordover mot Trondheim, var hele Zinow-familien samlet hjemme hos Fredrikke, Einars søster, og mannen hennes Karl Hansen.

Deretter bar det opp til Trøndelag. Stempel i pass, Hommelvik 23.oktober.

Da de ankom Trondheim hadde Ruths nevø Oscar Eide skrevet et dikt til henne:

I 1930 du reiste derhen. Nu har du atter kommet hjem.
Vi har dig nu atter i Norge igjen. Vi hilser dig velkommen til dit barndomshjem.
Nu du til Fagerli vil fare, vi ber da Gud dig bevare.

De ankom villa Fagerli i Hommelvik - ått'daga - før Oskar Lorentzen døde hjemme i sin seng, tirsdag den 27.oktober, 71,5 år gammel. Ruth sa senere at faren - hadd' logge å venta på mæ. Stadig den siste tiden hadde han spurt: Er dere sikre på at dere har sendt bud på Ruth?

Etter at far Oskar Lorentzen var død, reiste Einar sørover til Oslo for å ordne leilighet til dem, mens Ruth ble igjen en tid i Trøndelag. Hun måtte ordne en del omkring begravelsen og arven.

Illness:
Ruth fikk også erfare hvordan hennes far, Oskar Lorentzen, hadde hatt det med migrene. Bare - trevekka - etter at hun fødte sønnen William fikk Ruth migrene for første gang.

Siden skulle denne sykdommen følge henne livet ut.

Event-Misc:
Da tyskerne kom til Norge tidlig om morgenen 9.april 1940, var Ruth og Einar, som de fleste andre norske borgere, totalt uvitende om dette før de hørte de tyske flyene som tordnet inn over Oslo. Ruth fortalte at hun satt i kjøkkenvinduet med William på fanget, og så opp mot himmelen der de tyske flyene passerte over dem.

Dette hendte mens Ruth gikk gravid med Ruth Eva. Det var krig og Norge var okkupert av tyskerne. Ruth ramlet, og så kom det en hjelpsom arm imot henne som ville dra henne opp igjen. Da hun fikk se armen og uniformen på den, så skal hun ha sagt - Ha dæ bort ditt hælvetes tysk-svin - og slått han på fingrene. Det skal ha vært en tysk offiser, en feltprest, som prøvde å hjelpe henne.

Event-Misc:
Det er blitt fortalt flere historier om tiden i Oslo under okkupasjonsårene. Ruth likte ikke de tyske okkupantene og var ikke redd for å gi uttrykk for det alltid. Det var farlig å si negative ting om dem og om de norske nazistene så barna hørte det, og det kunne blitt skjebnesvangert:

En gang de kjørte med trikken i Oslo, Ruth og sønnen William, så kom det noen norske NS-folk på trikken i uniform. Da sa William høyt: Er det tysker-jævla, mamma? Ruth hysjet på William og var redd for at NS-folkene hørte dette. Men, det gikk bra.
Slik fortalte Ruth selv historien.

Hennes søster Aasta fortalte den på denne måten:
De var på kafe i Trondheim, Aasta, Ruth og William. På et bord ved siden av dem satt det noen tyskere eller NS-folk. William hadde da sagt høyt og tydelig: Er det der tyskerjævlan, mamma? Ruth hadde da svart, til søsteren Aastas store forferdelse: Ja, det er tyskerjævla.
Heldigvis skjedde det ikke noe fra tyskernes side.

Ruth fortalte også om en gang hun og venninnen Signe Røsæg var ute og trillet William i vogn. Da de holdt på å krysse gaten, skar det plutselig en tysk offisersbil i full fart rundt svingen, som holdt på å kjøre på dem. Ruth ble redd og sint, knyttet neven, huttet i luften, og ropte noe amerikanske gloser etter bilen med de tyske offiserene i. Bilen stoppet, offiserene gikk ut, og de så tilbake mot Ruth og barnevognen. Da ble Ruth redd og fortsatte videre så raskt hun bare kunne vekk fra bilen. Offiserene bare ristet på hodet, gikk inn i bilen igjen og kjørte vekk. Heldigvis!

Under krigen var det rasjonering og derfor dårlig tilgang på mat og råvarer til å lage mat med. Ruth dro rundt omkring med William i vogna, på de ulike stoppestedene for båten til øyene i Oslofjorden. Hun gikk også rundt på gårder i omegn omkring Oslo for å kjøpe og bytte til seg mat/råvarer mot penger og håndarbeid hun kunne tilby tilbake. Blant annet kjøpte hun og sydde om silkestrimler til undertøy, som hun igjen solgte eller brukte som byttemiddel for å få tak i mat.

Da Einar arbeidet i Årdal, bodde han på en gård, og derfra sendte han mat og annet han kunne skaffe til familien sin.

Ofte sendte Ruth både mat/råvarer (eksempelvis smør, plommer og epler) og diverse håndarbeid og klær nordover til familie og slekt i Trøndelag, for å hjelpe dem som best hun kunne. I Trondheim ventet de på pakkene fra Ruth, og når en pakke kom ble det fest.
Dette ble det satt stor pris på, og mange fortalte nettopp om denne gavmildheten og generøsiteten til Ruth i årene etter okkupasjonen.
Ruth selv sa: Æ va jo hjæm bare med de små oingan så vi greid oss.

Selv om det var krig og nød i landet, prøvde Ruth å reise til familien sin i Trondheim når anledningen bød seg. Moren og søsknene hennes sto henne meget nært, og det var derfor viktig for Ruth å treffe dem og hjelpe dem i dagliglivet.

Når hennes bror, Karl Kristian, ble arrestert for motstandsarbeid mot okkupantene var hun også veldig bekymret for hans skjebne. Hun holdt kontakt med hans nærmeste familie, og fikk opplysninger om hvor han satt fengslet, blant annet på Falstad. Deretter fikk hun også beskjed om at han var blitt sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, Sachsenhausen. Da prøvde hun å sende pakker med mat, tobakk og nødvendige ting til han der, for de norske fangene fikk lov til å motta dette hjemmefra.

Utenfor leiligheten hadde de kaniner i bur, men de ble stjålet fra dem før de fikk slaktet dem til mat.
En gris hadde de også i kjelleren, husket Ruth Eva. Særlig var det skrikene til grisen da den ble slaktet som hadde satt seg fast i hukommelsen.

Det hendte også en gang at det ble stjålet epler fra dem som de hadde lagret i kjelleren. Ruth fortalte at hun hadde tittet ut av vinduet deres, og sett en mann som spiste på et rødt eple. Da hadde hun tenkt: Er det flere enn meg som har fått tak i epler? Nei, det var nok bare tyven hun hadde sett.

Datteren Ruth Eva fortalte at hun husket at når flyalarmen gikk, måtte de skyndte seg ned i kjelleren.

Event-Misc:
Datteren til Härdis og Ragnar, Birgit, fotalte en historie fra okkupasjonen hvor familien plutselig fikk besøk av en tysk soldat på dørstokken deres. Härdis åpnet døren da han banket på, og han spurte så etter frøken Lorentzen (det vil si en av døtrene i huset, Ruth eller Birgit). Härdis ville ha han vekk, og forsto kanskje at her var det noe, og ba han følge med henne til Selsbakkeggen. Hun pekte på et hus og sa at der bodde frøken Lorentzen, og gikk sin vei. Tyskeren banket på døren til huset, og den som åpnet døren var Härdis' svigerinne Ruth Zinow (tidligere frøken Lorentzen som ugift). Denne Ruth, som bare var på besøk fra Oslo, ville ikke ha noe med tyskeren å gjøre og jaget han vekk.

Event-Misc:
Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag?

Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland.

Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.

Occupation:
Etter krigens slutt, og etter at familien hadde flyttet til Sorgenfrigata, fikk Ruth arbeidsoppdrag som hushjelp og kokkerske for noen finere amerikanske familier i Oslo. Ved siden av å være husmor i sin egen husholdning, laget hun også mat for disse familiene og serverte i selskaper. Hun hjalp også til med annet husarbeide, barnepass, sying m.m.

Familier hun arbeidet for kan nevnes:

Fra omkring 1946-1947, familien O'Donnell. Direktøren for Moore-McCormack-rederiet, hvor Einar arbeidet, het Frank O'Donnell. Han var amerikansk, og bodde med kone og 4 døtre (Sandra, Jean, Kathrine og Maureen) i et stort gammelt tømmerhus i Fritjof Nansens vei 1 på Lysaker. Her begynte Ruth å arbeide med rengjøring, barnepass, diverse husarbeid og med matlaging og servering i store selskaper. Dette helt fram til O'Donnells flyttet til Stockholm noen år senere. Siden flyttet de tilbake til Amerika. Ruth Eva var innom og besøkte dem der når hun var der i 1968.

Ruth begynte først å jobbe for en onkel av Gunnar Christensen som bodde et kvartal lenger ned i Sorgenfrigata, omkring 1947-1948. Hun drev med søm, husarbeid, rengjøring, matlaging og servering i selskaper. De hadde hadde også en voksen datter som Ruth hjalp til hos også. Dette var fra omkring 1949-1950.

Gjennom disse ble hun kjent med faren til Gunnar Christensen, og begynte å jobbe for dem på Smestad fast 1-2 ganger i uken. Mye de samme oppgavene som for Christensen-familien i Sorgenfrigata, i tillegg til å passe huset deres når de var bortreist.
Dette pågikk så lenge foreldrene til Gunnar Christensen levde. Mor Christensen var russisk er det blitt fortalt.

Etter at foreldrene døde, solgte Gunnar Christensen huset på Smestad. Gunnar dro til Amerika, der han giftet seg med sin Betty (født i Chicago). Da de kom hjem til Norge igjen, fikk Ruth arbeid for dem i deres leilighet på Majorstua (Hoffsveien). Det ble både husarbeid og barnepass, og datteren Ruth Eva var også med som barnepike for Christensen-barna, John Gunnar (Tøffi), Mette og Anne (kalt Ann).

Senere flyttet denne familien Christensen til Melkeveien 21 på Vettakollen, men Ruth fortsatte å ta arbeidsoppdrag for dem i mange år til, helt fram til slutten av 1970-tallet.
Ruth laget i stand store middager til deres selskaper, sydde for dem og passet barna, ja, det var ikke mye hun ikke gjorde i huset deres. Det var mang en sommeruke som familien Skøien nærmest bodde på Vettakollen, mens Christensens var på en av sine reiser til Amerika. Av Christensen-barna ble Ruth kalt - mamma Skøien - mens Einar ble kalt - pappa Skøien. De satte stor pris på den arbeidsomme familien Skøien.

Datteren Ruth Eva også etter hvert med på flere av arbeidsoppdragene, ikke bare som barnepike, men hjalp til med servering i selskapene. Ruth Eva ble godt kjent med flere av familiene som Ruth jobbet for.

Mang en gang ble Anne Christensen med til hytta i Sande, som Ruth og Einar bygde i 1961-1962.

Siste gangen Ruth og Ruth Eva serverte i et selskap hos Christensens på Vettakollen, kalte Gunnar de 2 inn til selskapet. Blant sine venner som satt rundt middagsbordet, holdt han en pen tale for Ruth - mamma Skøien - og takket for alt hun hadde gjort for familien i mange år.

Hver jul kom Gunnar Christensen til familien Skøien med julegaver, ikke bare til Einar, Ruth og Ruth Eva, men også til Ruth Evas sønn, Tor Kristian.

Ved bisettelsen av Ruth 3.september 1984, lå det en bårebukett fra familien Christensen. Det var et nydelig hjerte av gule og hvite blomster, og på sløyfen sto det: Takk for alt mamma Skøien.

Name:
Einar fikk ikke jobb etter krigen, fordi folk trodde han var tysk. Derfor søkte familien om å å ta Skøien til slektsnavn.

Skøien var Einars mor sitt pikenavn, selv om navnet da ble skrevet mer som Schøyen.

Event-Misc:
Opplysninger fra passet:

Stilling: Husmor.
Høyde: Under middels.
Øynenes farge: Brune.
Særlige kjennetegn: Litet arr under nesen, høyre side.

Event-Misc:
Det var på Byåsen stasjon på Gråkallbanen som søsteren Ruth så sin bror Karl for siste gang. Hun fortalte senere at hun hadde sett han når han gikk og trillet barnevogna for sin datter Tordun,

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Ruth på noen av spørsmålene:

Glad i? Pappa, Ruth Eva og William og hele min familie
Min hobby? Alt mulig
Vil bli? Danserinne
Favorittfilmstjerne? Fernando Lamas
Har husdyr? Ja, 2 selskapspapegøyer
Venn/venninne? Alfrida Hess
Livrett? Kylling
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Pappa i 1932
Beste sted i verden? Trondheim
Beste ukeblad? Illustrert
Søstre og brødre? 3 søstre (Kirste, 62- Aasta, 55- Ingeleiv, 54 år), 3 brødre (Sverre, 58- Ragnar, 56 år) (Bror Karl Kristian var død)

Event-Misc:
Siameserkatten Tete ble kjøpt for 75 kroner på en utstilling i Håndverkeren i Oslo i desember 1954.

Tete døde av røykforgiftning i brannen i Sorgenfrigata i 1968. Da hadde hun først varslet sin familie ved å kaste seg på døra, så de våknet av dunkingen og oppdaget at det brant.

Occupation:
Ruth sydde vesker for Brødrene Ljungberg. Denne jobben fikk hun gjennom sin venninne Signe Røsæg. Gjennom denne jobben fikk Ruth plager med smerter i skuldrene, da det var tunge materialer å jobbe med når hun sydde.

Nevnt i adresseboka i 1955, 1960/1961 og i 1965/1966.

Event-Misc:
Avreise med fly fra Fornebu 8.august. Retur til Fornebu 31.august.

Event-Misc:
Fly fra Fornebu til Flesland 19.august, deretter til Montreal og så til Chicago.

Hun besøkte slekt og venner, blant annet Leif og Margaret Larsen i Chicago.

Ruth skulle også hjelpe sin slektning Aasta Christensen å returnere til Norge. Bodde hos E. C3217 W. Beach Avenue, Chicago.

Oppholdet varte nesten 1 måned denne gangen, og var hjemme i Oslo 18.september.

Event-Misc:
Ruth var veldig kjær i Trondheim, ja Trøndelag i sin helhet. Hun nynnet stadig på trønderske viser hun hadde kjær, og de kom ofte frem når hun var på vei nordover til familien sin.

Her gjengis noen store favoritter:

Trondhjæm, Trondhjæm

Æ e født i Trondhjæm uti Sanden
Og siden har æ bodd der aill mi ti,
At Trondhjæm e en by som ingen annen,
Det trur æ ganske trygt at æ kan si.

Æ e så grænselaust taknæmli'
Forde at æ e fødd i slik en by,
Der e no alt så koseli og hjæmli,
Der som den ligg der trøgt og godt i ly.

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
At æ koinne finn på nokka slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga mæ,
E de' som æ ha læst et dekt!

Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
Du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
Ka som heinne einn,
Aildri reise æ fra dæ igjæn!

Nei, bætterdø, æ tar den første båten
Å sjer å kom mæ hjæm så fort æ kainn.
Æ længte jo så æ e reint på gråten,
Å ka æ gjør, så e de' likedan!
Æ e så gla i aillt som e der hjæmme
Fra Ilevollen og til Lade gård:
Og Elsterparken kainn æ aildri glæmme
Den va' jo ailti' leikeplassen vår!

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
At æ koinne finn på nokka slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga mæ,
E de' som æ ha læst et dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
Du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
Ka som heinne einn,
Aildri reise æ fra dæ igjæn!

-

Nidelven

Nidelven stile, og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer
Drømmer om henne jeg hadde så kjær
Nu er det bare minner

Den gamle bybro er lykkens portal
Sammen vi seiler i stjerners korall

Nidelven, stille og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer

Langt i det fjerne, bak fjellene blå
Ligger et sted jeg har kjær
Dit mine tanker og drømmer vil gå
Alltid du er meg så nær

Nidelven stile, og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer
Drømmer om henne jeg hadde så kjær
Nu er det bare minner

Den gamle bybro er lykkens protal
Sammen vi seiler i stjerners korall

Nidelven, stille og vakker du er
Her hvor jeg går å drømmer

-

Husker du dengang i måneskinn

Husker du dengang i måneskinn
at bladene skjelvende drysset?
Rødmende strøk de ditt lubne kinn!
Var det av angst kun for skogens vind,
eller fordi jeg tok deg inn
varmt og ditt øyepar kysset?

Tåreblankt smilte du mot meg øm.
Var det da bare en drøm?
Jeg vet det ikke mere, du dåret helt mitt sinn!
Men hjertet bever ennu hver kveld i måneskinn.

Husker du alt hva du den gang sa
med leben så ømt til mitt øre?
Måneskinnshvisk , ja, hvor kom du fra?
Var det ei hjertet som talte da,
fikk jeg ei heller ditt eget ja, - kunne så feil jeg da høre?
Rødmende sto du i løvets dryss, møttes vi ikke i kyss?

Husker du ikke ditt hjertes slag,
er dine minner da fløyne?
Hvirvlet de bort alt den neste dag,
liksom bladhengets viltre jag
bare det blæste et høstelig drag? Var det kun måneskinnsløgne?
Lo dine leber av fryd på skrømt, har jeg så grusomt da drømt?

Event-Misc:
Ruth sydde vesker (handlevesker) og hånklær med oppheng til å henge på f.eks. komfyrhåndtaket på kjøkkenet. Dette hadde hun med seg til alle hun besøkte som gaver.

I et brev datert 21.november 1974 skriver hennes søster Aasta Aune:

...Hører du syr vesker. Er det bærenett så vil jeg ha to kjøpe likeså skulle jeg hatt 2 eller fire håndkler som du syr til å tørke av hendene...

Illness:
Ruth ble operert for på Aker sykehus i Oslo og ble helt frisk. De fjernet tynntarmen, og operasjonen var vellykket. Hun fikk aldri kreft igjen.

Illness:
Dette året begynte Ruth å gå merkbart ned i vekt. Hosten for å få opp slim av lungene førte ofte til at maten også kom opp. Kreftene forsvant gradvis, som kiloene.

Ifølge legen hennes Astrid Lian utviklet hun også bulemi som følge av emfysemen og hostingen.

Den 2.april 1980 sendte datteren Ruth Eva, på vegne av sin syke mor, avgårde en søknad til Televerket i Oslo Teledistrikt om å få telefon hjemme. Den søknaden ble godtatt og det ble kort tid etter telefon på familien som bodde i Ammerudveien 70. Telefonnummeret var 16 32 31.

Når vi kom til 1984, året hun døde, hadde hun mistet over 30 kilo. Alt som var igjen av Ruth var bare skinn og bein. At hun levde så lenge med denne sykdommen skyldtes ene og alene hennes utrolige viljestyrke.

Event-Misc:
Fortalt av barnebarnet Tor Kristian:

Sommeren 1984 dro mamma og jeg til Trondheim på en ukes ferie. Dette likte mormor dårlig, da hun var innlagt på sosialmedisinsk avdeling på Akers sykehus, og kunne ikke være med på turen. Hun følte at vi forlot henne, og lot henne ligge igjen der alene. Det var sårt å forlate henne, men vi trengte et lite avbrudd i hverdagsproblemene, og få besøkt kjære slektninger i Trondheim.
Men, under vårt opphold i Trondheim lyktes vi i å overtale mormors gamle barndomsvenninne, Gjertrud Øien, til å være med oss sørover til Oslo. Dermed ble det et hjertelig, siste gjensyn, og en stor overraskelse for mormor å få treffe Gjertrud igjen. Det betydde mye for henne.
Alt i alt kom det mye glede ut av Trondheimsturen vår, og det var så utrolig godt å se gleden mormor følte over å få se og treffe sin aller beste venninne igjen.

Event-Misc:
Ruth ble hentet på Aker sykehus 27.juli av Ruth Eva og Tor Kristian. Mandag 30.juli dro de ut til hytta, og var der frem til 12.august.

På hytta ble det besøk av William og Berit & co. 31.juli, og Eilif og Synøve Gundersen 11.august.

Den 13.august måtte Ruth tilbake på sykehuset (Aker). Der var hun noen dager frem til 21.august, da hun kom hjem til Ammerud igjen.

Event-Misc:
Barnebarnet Tor Kristian forteller:

Natten før mormor døde ble jeg vekket av at mamma kjeftet på mormor fordi hun hadde tisset på seg i sengen. Jeg ble veldig sint på mamma på grunn av dette, for mormor var jo veldig renslig av seg. Hun ville for enhver pris gå på do selv.

For å hjelpe og bistå mormor hadde mamma for lengst byttet sengeplass med bestepappa ved siden av mormor.

Denne natten hadde mamma blitt vekket av mormor flere ganger fordi mormor ville ha hjelp til å gå på do, men hver gang endte det opp med at hun ikke greide å gjøre noe der. Mamma var sliten, trøtt og fortvilet, så hun var nok mer enn unnskyldt når hun nå ble sint egentlig.

Jeg ba mamma gå vekk, for så å hjelpe mormor selv på do. Det var en trist mormor jeg hjaøp på do. Hun var veldig lei seg for at mamma var sint, men jeg sa til henne at vi jo bare var så veldig glade i henne, og ønsket å hjelpe henne. Det hadde bare blitt litt for mye for mamma. Det skjønte hun godt.
Jeg husker at jeg satt på kne foran henne inne på do, holdt henne oppe, mens hun satt der naken, tynn og avkreftet, og prøvde å gjøre sitt fornødne. Det er et bilde jeg aldri kommer til å glemme. På en måte var det et så vakkert minne av henne, denne stolte, iherdige og elskverdige mormoren som hadde gjort alt for meg og for oss. Denne gangen var det min tur å hjelpe henne, være tilstede og trøste henne, fortelle henne hvor glade vi var i henne. Hvor hun prøvde å holde verdigheten, alltid, selv så avkreftet hun hadde blitt. I mine øyne greide hun dette med glans.

Mandag 28.august var det min første dag som student på Blindern, universitetet i Oslo. Jeg var i gang med de forberedende studiene til Examen Philosophicum. Da jeg kom hjem etter endt dag på Blindern, var også bestepappa kommet hjem fra jobb. Mormor lå i sengen sin og ba meg gå ned på nærbutikken, Olimb's matsenter, for å handle noe vi trengte til middag.

Jeg var ikke borte så lenge, men mens jeg var ute og handlet hadde mamma også kommet hjem fra jobb, mormor hadde begynt å føle seg dårligere og fått pustevansker. Mamma hadde ringt etter ambulanse, og i leiligheten var det oppjaget stemning. Inne fra soverommet hvor mormor la i sengen sin, var det en stram lukt av slim, slik lukt som det var fra det slimet som mormor pleide å hoste opp fra lungene sine. Vi ringte til onkel William og informerte han om situasjonen.

Jeg gikk inn til mormor før ambulansen kom. Hun var svak, men fortsatt bevisst når jeg satt ved sengen hos henne. Hun prøvde anstrengt å si noe til meg, men det var ikke lett å forstå det hun prøvde å si til meg. Jeg hadde veldig vondt av henne, der hun lå, sliten og avkreftet, og nesten forgjeves prøvde å gjøre seg forstått.

Jeg har det for meg at hun prøvde å si noe som - Takk for alt dere har gjort for meg - eller noe liknende. Jeg fortalte henne også om hvor mye hun hadde betydd for meg og oss. Hun forsto nok at tiden var kommet for å forlate oss. Det var den siste samtalen jeg hadde med min kjære mormor, for da kom ambulansefolkene like etter.

Mamma og jeg kjørte straks etter ambulansen til Aker sykehus. Jeg husker det var mye trafikk og kø inn mot Sinsenkrysset, som vi måtte igjennom for å komme til sykehuset. Vi kjørte med nødlys på og tutet for å kunne komme oss raskere igjennom køen. Jeg husker ikke om det hjalp noe særlig.

Da vi kom fram til sykehuset var ikke lenger mormor ved bevissthet. Det var et styr med leger og sykepleiere omkring oss, og vi ble henvist til et venterom for pårørende. Vi ble fortalt nå, etter at de hadde undersøkt henne, at mormor var så svak at hun nok ikke kom til å leve natten over. Dette kunne jeg ikke fatte. Det hele var så uvirkelig. Mormor med sin sterke vilje til å leve, og hun var jo akkurat her hvor de hadde ekspertise til å få henne opp igjen. Min fasade utad viste nok at jeg liksom aksepterte at hun skulle dø. men inne i meg rådet kaos og fornektelse. Min mormor var jo det kjæreste og nærmeste jeg hadde, og jeg var jo så uendelig glad i henne. Det var utenkelig å skulle miste henne.

Jeg tok på meg jobben med å ringe øvrig familie og nærmeste slektninger. Mamma var sønderknust, og hadde nok med å være sammen med mormor i hennes siste stund. Jeg ringte onkel William, og sa det som vi hadde fått vite av legene. Mormor ville dø snart, så de måtte komme til Aker sykehus de også. Deretter ringte jeg kjære tante Aasta i Trondheim.

William, Berit, Anders og Kjersti kom til sykehuset. Ventetiden ble lang, og rapportene fra leger og sykepleiere var uforandret. Vi visste ingenting om hvor lang tid det kunne ta før noe endret seg. Akkurat i disse dagene var det klubbmesterskap i tennis på Abildsø, så William og jeg dro for å spille kampene våre denne ettermiddagen. Det var merkelig, men vi dro tilbake igjen til sykehuset så fort vi kunne.

Situasjonen til mormor var uforandret da jeg kom tilbake. Hun lå fortsatt ubevisst på overvåkningen med diverse apparater tilsluttet seg. Jeg syntes ikke jeg hadde fått sagt ordentlig adjø til henne, ei heller fått fortalt hvor mye hun betydde for meg og hvor glad jeg var i henne. Alene gikk jeg inn til henne for å si det som jeg følte så mye for å si til henne. Selv om hun ikke var ved bevissthet, så hadde jeg hørt at en likevel kunne høre og oppfatte hva som ble sagt rundt seg, derfor ville jeg prøve. Jeg begynte, men ble raskt avbrutt av en lege som kom inn i rommet, og jeg gjennomførte ikke, jeg var redd jeg ville virke for dum på legen. Det hele endte med at jeg gikk tilbake til venterommet uten å få sagt noe mer. Jeg angret dypt på dette siden, at jeg ikke gjennomførte det jeg ville si til henne.

Natten nærmet seg, og William og co. dro hjem til seg. Mamma og jeg ble enige om at jeg og bestepappa skulle dra hjem vi også. Jeg hadde ny skoledag på universitetet dagen etter, og bestepappa trengte også å få seg litt søvn. Mamma ble igjen alene hos mormor, og skulle ringe oss om noe skjedde.

Ved 2-tiden på natten ringte hun til oss og fortalte at mormor var død. Jeg tok bilen og kjørte ned til Aker sykehus for å være sammen med mamma. Min kjæreste mormor var død, uten at jeg hadde fått tatt ordentlig farvel med henne.

Died:
Som vanlig med eldre mennesker som har en alvorlig sykdom som gjør dem svake mot slutten, fikk også Ruth lungebetennelse. Denne lungebetennelsen greide ikke kroppen å hjelpe henne igjennom, og hun døde av hjertesvikt.
Selve utløsende dødsårsak var derfor lungebetennelse, men selve grunnen til hennes sviktende helse var mangeårige angina-plager, og tøffe år med lungeemfysem hennes siste leveår.

Hun døde 01.59 natt til 28.august. Datteren Ruth Eva var hos henne da hun sovnet inn.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 30.august 1984:

Min kjære hustru, vår umistelige mamma, svigermor og snille farmor, mormor og søster Ruth Skøien f.Lorentzen sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.august 1984.

Einar.
William, Berit.
Ruth Eva.
Tor Kristian, Anders og Kjersti.
Aasta og Ingeleiv.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, store kapell, mandag 3.september kl. 10.00

Buried:
Ruth ble bisatt fra Østre krematorium kl.10.00.
Til hennes bisettelse kom søsteren Aasta med sin sønn Halvard fra Trondheim, samt nevøen Finn Eide fra Heimdal og niesen Birgit Børmark fra Melhus. Nevøen Per Arne Johnsen kom fra Kristiansand, og hennes beste venninne gjennom livet, Gjertrud Øien, kom fra Selsbakk.
Etter bisettelsen var det minnestund hjemme i leiligheten på Ammerud, og det ble servert smørbrød fra Christiania Dampkjøkken, kaffe og kaker.

Ruths siste hvilested ble så på Alfaset gravlund på Alnabru i Oslo, hvor urnenedsettelsen fant sted 5.oktober 1984.

Notes:

Married:
Vielsesannonsen lød slik:

Egteskap indgaaes i Chicago søndag 24. mel. frk. Ruth L. og Einar Z. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Fra Dagsposten fredag 22.juli 1932:

Chicago søndag 24de ds. mellem frk. Ruth Lorentzen, Trondhjem, datter av overkonduktør Oscar Lorentzen og frue, født Hugaas, og Einar Zinow, Oslo, begge for tiden Chicago. Bryllupet feires i 3206 Armitage Avenue, Chicago, Illinois.

Bryllupsgaven fra Ruths mor og far i Hommelvik, var at de fikk hver sin sølvskje som var kjøpt av far hos gullsmed Morken i Trondheim.

Event-Misc:
Venninnen Solveig skulle ha med seg Ruth på kino.

Solveigs date het Harold og han skulle ha med seg en date til Ruth også. Han som egentlig var tiltenkt som Ruths date kunne ikke komme, dermed ble det den arbeidsledige Einar Zinow som kom isteden.

Ruth og Einar fikk etter hvert fast følge, og senere også arbeid på samme sted.

Kan denne venninnen på bildene være den Solveig som Ruth møtte tidlig i oppholdet i Chicago, og som introduserte henne til Einar?

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner datteren Ruth på sitt brev 2.juli 1932 til foreldrene sine i Hommelvik. Hun har store nyheter til dem, da hun skal gifte seg.

Brevet begynner hun med:

Kjæreste mor og far! Mange, mange tusend tak for deres kjære og lange brev, som jeg fant da jeg kom hjem fra Chicago i går-kvell. Kl var 1/4 over 12 da jeg kom hjem og den var nesten et da jeg var færdig med å lese brevet.

Ser at du havde et meget stort selskap, og at du fik meget pent. Tenker nok at du var bra utkjørt da de siste gjester reiste, og dertil da den turen til Lisbetsæter, håper nu at dere har reist indover til Aasta, så dere kan få hvile dere ut, og dertil spare lit. Jeg glæder mig til å få bildene dere tok på turen dere havde.

Mor, vil du være så snill å få tag i adr til Karen eller Laffen i New-York, tante Laura her vil ha den, da hun ville skrive til dem. Ingen av os her har demmes adr, så få den hos Marie, og send den til mig eller Laura strakst. Lauras adr er: 4342 Parker ave. Chicago Ill. USA.

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3. Hun har nu taget og flyttet op i andre etage i det huset hun eier, og Georg bor i første. Hun bor nu der sammen med Cora og hendes datter Patricia. Så det skal nu bli koseligere å gå over til hende nu, end da hun bodde sammen med Georg og Clara, det var da bestandig så mange folk rundt og vi kunne ikke snakke norsk som vi ville.

Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem.
Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen.
Efterpå pakket jeg en pakke til dere, men jeg fik den ikke helt færdig, så jeg vil gjøre den færdig og sende den juli den 24 herfra. Det er noe småtteri av gammelt som jeg har fåt tak i. Den herre hatten er nesten nye, så hvis dere får den renset og opperset, da blir den fin så at noen kan bruke den. De andre to dame hattene kan du gi til Kirsten, har desverre ikke flere å sende. Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den. Få Sverre til å gjøre istand lenken - eller få ham til å sette et helt nyt håndtak på den, å lime tøiet til ordentlig. De hvite silkestrømpene som er i pakken, vil bli all-right til Clara som confirmant, det er et par av dem som er ny, bare vasket en gang. Og hvis jeg finder noe mere som kan brukes til confirmanten så skal jeg sette hendes navn på å sende det i pakken, så kan du gjemme det til hun trenger det.

(Clara er Sverres datter)

Jeg fik av Earl, den chaufføren hvor jeg arbeidet i fjor en tyk vinterfrakke, som jeg vil få renset og muligens istandgjort. Den blir passende til Sverre, så jeg vil sende den senere i en pakke for sig selv, da den er så tung.

Så skriver Ruth videre i brevet, lørdag 9.juli:

Fik igår brev fra Hildur å Sverre så jeg ser at dem er bare bra. og idag fik jeg atter et brev fra dere hvorfor jeg takker så meget. Ser at alt jeg har sendt dere hittil er kommet vel frem, å at du fik dine penge akurat i rette tid. Jeg skjemtes neste av å sende den forrige pk da det var så meget skrot i den. Og hvad tenkte dere da dere fant den corsetten i to dele? Det var ikke min, det var en som kokken har ødelagt i sinne, så da jeg fant den i avfals kassen, så kan dere tro at jeg var ikke sen om å plukke den op. Den kan brukes tenkte jeg.

Havde brev fra Aasta og ser til min glæde at hun var vilt begeistret for det jeg sendte, og jeg venter nu spendt på å få bilde av lille Tuppa.

(Et ophold på 4 dage)

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet.

Dere ser det er 4 dages ophold i dette brev - jeg har da virkelig skrevet i mellemtiden, men har revet det istykker igjen. Jeg har forsøkt å skrevet til dere, for å forklare dere at vi - Zinow og jeg endelig er kommet til den avgjørende - bestemmelse om at nu gifter vi os.
Jeg er aldeles utkjørt bare av å skrive om det. Jeg har skrevet ut minst 5-6 slike ark og revet istykkert efter hvert. Jeg kan ikke forklare dere hvor fryktelig jeg synes det er, at jeg ikke har noen av mine egne her hos mig, på min største dag i mit liv.
For os norsker er det en stor dag, men her i landet er det ingenting. Her må man ha masse penge skal man holde et ordentligth bryllup. Zinow og jeg venter med å (holde bryllupet) til vi kommer hjem til dere, men gifter os nu. Jeg bryr mig ikke om å fortelle noen av familien her, det betyr jo intet for dem alikevel. Dem får vite det engang ved leilighet. Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av. Jeg synes det bedste er mor å far, at vi kan likesågodt gifte os, som å gå slik, for går vi lengere sammen (vi har da gåt så å sige ifølge i snart 4 år) end vi har gjort uten at det blir noen forandring, så blir det intet av med denne fyren hellere.
Jeg får ikke til å spare noe alt mens vi går slik, for som jeg sa så mange gange hjemme, så tror jeg ikke at jeg er gift før jeg går ut av kirkedøren. så efter jeg eller vi blir gift, vil jeg få mere interesse til å spare.

Alikevel - dere to, mor å far vil jeg aldrig glemme, det blir som det har været, der kan ingen ektemann blande sig ind å sige nei. Der kommer han til-kort. Når jeg er egen og trollet, da skyller jeg på det røde håret, og siger, at jeg kan ikke noen råd for det. Nok om det.

Kjære mor å far - bli ikke sint på mig fordi om jeg tar dette skrit nu, jeg kunde da ha ventet til vi kom os hjem, men til den tid er det ikke sikkert hvem av os som lever. På denne måten så kan da dere føle dere sikre for mig, dere kan være aldeles tryg for at Zinow vil ta vare på mig - dere vet da at jeg er aldrig ute alene, altid ifølge med ham.
Jeg vil selvfølgelig fortsette å arbeide som jeg har gjort helt til vi skal reise hjem, og da håper at jeg slipper å reise hit igjen, at Zinow kan få sig noe å gjøre hjemme.
Jeg er fryktelig bedrøvet over at dere ikke får dette brev før vi blir gift så dere kunde bedre følge med os i tankene. Jeg vil sende telegram i forveien, når jeg er aldeles sikker på at det blir noe av det, så hvis dere ikke får noe telegram da er jeg endnu fri som fugl i luften. Men hvis dere har fåt telegram før dette brev, da håper jeg at dere sender Aasta og alle mine andre søskende bud, så dem ihvertfall kan sende mig - et telegr. eller en hilsen så jeg ser dem husker mig.

Nei mor å far - jeg kan ikke gifte mig her, så langt borte fra dere alle - jeg kan ikke -
Dere må unskylle mig mor å far, men hver gang jeg begynder å skrive om dette, så synes jeg at det er en umulighet at jeg skal være her og alene.
Så bry dere ikke om mig - hvis det blir har dere hørt fra mig før dere mottar dette.

Jeg vil da bli lykkelig med Zinow, han er så omsorgsfull og vil mig bare godt. Det er bare jeg som har slike rare tanker, at kanske jeg skal vente, å slik går alle mine bedste år. Så vær gla mor å far at jeg endelig har fundet en havn - kanske det er den rette - vi får håpe det er.

Vi vil nu begge spare det bedste vi kan for å komme os hjem å holde ettebrøllop. Håper at dere begge er friske å i bra humør, Det blir inga Ruth i hvit kjole å grønt slør, som far bestandig har snakket om. Zinow sender antagelig brev. Han hilser hjerteligst.

Skal - skal ikke - skal

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme.

Igår spanderte jeg på mig en ny kjole, hvit med lyseblå pynt, 2 par sko, jeg havde ingen som var gode nok til å på den store dag. Vi vil tage noen bilder den dagen så dere kan se hvordan vi ser ut.

Er Jan hjemme nu, og har han været og hilst på dere. Det er noe jeg ville bede dere om å sende med til mig, og det er om dere vil kjøpe for denne daler. Ja først må dere spørge Jan om han vil tage det med til mig. Få tag i en solid eske - kanske en blikeske og få dern fylt med confekt, slike gode fylt med cognak - whisky - rum, og vedsidenav 4 plater malta. Hvis dere synes at dette blir for tungt for Jan, så er det ikke vert at dere har det bryderiet. da tar dere å deler daleren mellem dere.

Ja, nu må jeg virkelig til å slutte dette brev, for ellers blir det aldrig sent. Håper at dere alle er bra friske, å ikke blir altfor utmaset av å lese dette brev. Håper dere finder ut av denne labyrint, det er avsluttet å begynt så mange gange at jeg vet det ikke selv. Håper at jeg endnu får noen brev med mit gamle navn. Dere må hilse alle mine og alle kjendte fra mig. Mest er dere to, det kjæreste for mig her i verden - Zinow kommer som nr 2. Hilset fra deres egen datter Ruth.

Til opplysning giftet Ruth Lorentzen og Einar Zinow seg i Chicago den 24.juli 1932. Bilder ble tatt og sendt hjem.

Anecdote:
Et 4 siders langt brev går fra Hommelvik til Chicago i begynnelsen av august 1932. Ruth og Einar har nettopp giftet seg i Chicago 24.juli.

Mandag den 1te August 1932

Kjæreste Rutha og Einar!

Nu maa jeg takke for eders siste brev som vi motok fredags kveld den 29de og da har jeg netop sent brev til eder.

Lørdags kveld kom Jan, Vera og Elsa utover en tur og sat og pratet en god stund, de var en hyggelig mand, og han bad mig bare være rolig for dig, Ruth for han forsikret at du har faat en god støtte i Einar, han sa at Einar var en kjæk og snild mand, og nu Rutha maa du bare være glad og lykkelig for at du har faat en god mand og du maa være snild og taalmodig mot ham, for som du nu vet saa har han nu bare dig at ha hygge av, Kjære vær snild og lykkelig begge to, gud velsigne eder.

Jeg og Far bestemte os paa at sende dig den Sofaputen jeg fik hos Nikka, men naar vi nu har sovet paa den tanke, saa kom vi til de resultat at vi synes den kan ligge rolig her til du kommer hjem saa skal du ha den,
saa reiste Far til byen idag, og kom nu netop hjem ijen og har da været hos Gulsmed Morken og kjøbt eder hver sin spiseskje saa i faar begynde med, og saa har han hvert indom hos Paulsen og kjøbt pent træk til Puten som vi skal trække utenpaa den saa den skal være like pen til du kommer hjem, Far siger at de skal være rynket kappe paa trækket, Vera skal sy det,

nu maa dere ikke forsmaa denne lille Erindring om eders store dag, ja og nu skal jeg sige dig Ruth, at du nu herefter er skyldfri med Far han siger at du skal ikke føle dig som at du skylder ham noe mere, og dertil maa vi takke for alt de du har sendt og hjulpet os med, saa nu maa du bare se til at hjelpe dig selv og forsøk at spare lidt til eders tur hjemover "du vet vi venter",

og du spørger mig om du er skyldig noget hos Frk Melby med de er du ikke, ikke en øre, foresten har hun nu sluttet - Concurs - og nogen anden gjeld vet ikke jeg om andet end som du vet hos Arntzen og de er som du vet Kr 50.00, jeg var jo ind der og betalte renter
ja dette maa du ikke tenke paa vi skal da ialfald passe de,

ogsaa snakker du om Clara om Klær, du for sende lidt som du kan
baade Kirsten og jeg synes at vi maa kjøbe færdige Kjoler da de blir likesaa billig som at kjøbe tøi
Kaabe maa vi ogsaa kjøbe færdig da de blir baade billigere og penere,
hun skal faa sko hos Ragnar, og di andre vil ogsaa hjelpe til med lidt til hende,
jeg tenker at skaffe til lit til maten kjøt og Colonial saa vi skal da ordne de saa godt vi kan,
Sverre begynder nu og bli urolig, han tror at alt blir forsent, Confirmation skal være den 5te oktober og de er endnu god tid,

nu sitter Reidar her og snaker Poletik med far saa jeg blir saa forstyrret at at jeg maa vist slutte en stund
nu skal han paa St og hente en stor kande med tjeræ til far, for nu skal Sverre hit og smøre take til en forandring,

Hos Sverre er alt bra dem er friske og alle ongene ser saa friske ut, Erna er den tynneste af dem alle, men hun blir saa lang,

sist i denne maaned reiser vi til Aasta en tur og skal være nogle dage,
Ellen er fremdeles hos Aasta jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte,
der er ongene friske og kjække, jeg sente pakke inover idag med Rabarbra og lidt Blomster og en plate Chokolade til ongene

- Klara legger til i margen:

fotografiene fra Lisbetsæter skal Kirsten sende jeg har ikke faat nogen

Kirsten og Gusta er nu inne hos Petra skal ogsaa til Aasta en tur,

jeg ser af dit brev at du sender pakke til mig ijen, ja du vet at de er bra for mig men jeg er ræd for at de blir saa kosbart for dig saa nu maa du slutte at sende noe mere,

Nu maa du Einar ha tusind tak for dit kjære brev som vi motog, de var et brev som gjorde saa inderlig godt
tak skal du ha, for at du er snild med Rutha - vor - ja unskyld mig nu er hun jo din og ikke vor lenger, enskjønt hun var jo de beste vi havde, hun var jo den yngste, og kjælebarnet vort, ja tak da for alt du gjør mot hende, lever jeg til dere kommer hjem skal jeg gjengjelde dig min kjære Einar, jeg mistet min kjære Arthur og nu for du være i hans plats i mit hjerte ja lev nu vel begge to og ha de nu godt
far reiser herfra torsdag i næste uke altsaa den 11te August og han lovet at ringe dere op først han kom frem, saa dere for da høre fra os

til Laura skal jeg skrive først jeg kommer mig til byen saa jeg faar i Adresse til Olaf og Karen, hvis du træffer hende saa hils fra os,

kjærligst hilset dere to fra mor, far og Erna

lille Marion gratulerer og ønsker eder hjemme snart, hun sitter og venter (anmerkning: Marion var dukken til Ruth)

- Erna legger til i margen:

En kjærlig hilsen fra Erna hils onkel Einar og dig

Anecdote:
Endelig har Klara og Oskar mottatt både brev og bilder fra bryllupet til Ruth og Einar i Chicago.

Onsdag den 24de August 1932

Kjære dere begge to!

Tusind tak for brevet med billederne og pengene som vi fik igaar, du kan tro at de blev glæde at faa se eder i eders brudedragt di var rigtig pene og jeg synes at de var pent av Aasta og Crist at dem gjorde de hyggelig for eder paa eders hædersdag
jeg skal skrive til Aasta, og takke hende men du maa da nu imidlertid hilse dem og takke hende for al hendes hygge mot eder,

Her er de nu bare surt og kolt regn nat og dag, vi stræver nu med bærene men de regner saa de er saa vont og faa dem plukket, ja jeg for min del er da snart færdig, men dem skal jo ha hver sit i byen og paa Selsbak og Aasta maa ogsaa ha lidt vi bytter med hende med Rips og Solbær i multer og bring,
alt er bra derinne, fik brev fra hende igaaraftes

jeg tar en tur ind til byen idag saa Kirsten faar se billederne, nu er dem jo samlet i byen ijen da skolen nu er begynt, Kirsten har nu bare Oskar og Bjørg som gaar paa skolen, paa Byaasen er ikke skolen begynt endnu
her begynder dem den første September, jeg er saa glad for at de er Ernas siste aar, vi vil at hun skal Confirmeres til næste høst, hun er nu saa stor og er rigtig flink i huset,

min bror Johan var her nu i helgen kom lørdag og reiste søndagskveld han var aldeles overgit over at Erna var saa flink, ja du vet da vorledes Johan aper folk saa du skjønner selv hvor vi laa over, og jeg er da lidet istand at gjøre noget de blir bare om formiddagen med maten, naar middagen er over saa orker jeg ikke mere den dag. Kræfterne er slut

Far har vært lidt daarlig men er nu bedre de var nok Indfluensa, foresten er ikke far saa stærk som vi tror, han falder snart sammen, ja vi faar da haabe at vi faar leve og være bra til dere kommer hjem,

nu hører jeg at Sverre har faat brev om at du sender kjole, saa slipper han at sørge for de mere
sko har hun faat hos Ragnar, men saa maa dem kjøbe et par laksko til selve dagen for dem hun fik hos Ragnar var med gummisaaler saa de var da mere som spasersko, du vet hun maa da være som di andre, vi vil ikke saare hende, hun er flink og snild Sverres trøst.

Du maa hilse alle disse medtjenere fra os og hilse dem tusind tak for alt dem har gjort hygge for eder i anledning eders store dag, ja hils dem da fra mor, jeg maatte bare har naad dem og faat takke dem alle,

Idag kommer sikkert Jan til Chikago ijen, og da faar du hilsener fra os, de var en kjæk mand,

Nu for jeg fortsætte brevet, nu har vi spist middag, ekstra god Uer og risensuppe og har hvilt en stund, saa jeg er nu lidt roligere i sindet,

jeg blev saa opskaket imorges da jeg fik Telegrammet at jeg var saa rar i formiddag, jeg undres saa paa alt dette jeg tenker om du er sluttet i platsen og er flyttet til Einar eller om dere skal være fremdeles paa hver sin plats, og nu er jeg saa ræd for at dere ikke kommer eder hjem kjære dere begge gjør alt hvad i kan for at komme hjem,
vi troede begge to da vi fik telegrammet at dere var paa veien hjem men desværre de var ikke saa vel, ja vi for da være taalmodig og vente til i kommer, jeg skriver nu saameget at jeg glemmer de viktigste at takke for de siste brevet vi fik fra eder med en Daler i som jeg nu takker eder for

vi var da hos Aasta og har da netop faat indbydelseskortet til brylluppet saa vi maatte reise fik da ikke tid til at skrive og takke, men Aasta lovet mig at skrive for mig, saa nu har dere nok faat brev fra hende,
vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille.
Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere

vi venter nu brev fra dig ikveld og vi reiser til byen fredagsmorgen for at faa sendt en hilsen til dig paa eders store dag, en brylluppsgave skal eder ha men vi vil vente til eder er her hjemme hos os,

Er du sluttet i platsen og flyttet til Einar er er du der du har været skriv nu om dette saa vi faar høre hvorledes du har de,

jeg maa nu slutte da jeg nu ikke orker mere denne gang, for nu vente paa brev saa skal jeg skrive mere, nu maa du hilse alle derover fra os og en kjærlig hilsen fra far og mor og Erna hun har gledet sig saa paa dit Bryllup her, men nu er de strandet, ja ja de for da være de samme bare nu alt blir bra,
Kjærlig hilsen mor

Hilses fra Solihaug og gratulerer, dette var overaskelse for alle,

- Far Oskar har også hengt seg på gratulasjonene til de nygifte Ruth og Einar, og skriver:

Hallo Ruth og Einar - Min hjerteligste hilsen og gratulation med ønske om et lyst og lykkeligt samliv. Håper nu De kommer snart hjem - friske og kjække - så ordner nok alt seg, - hjemmet her står ferdig for Dere. En hjertlig hilsen fra Deres Far.

- Mor skriver til slutt:

hilses fra mor og Erna

Event-Misc:
Valders is a village in Manitowoc County, Wisconsin, United States.

The village is known within the state for its dolomitic limestone quarry, which produces rock. harbor rock, gravel, and a very hard and weather resistant type of marble. The dolomitic limestone is Silurian aged Niagaran Dolomite. Glacial sediments overlying the bedrock in the area consist of a pebbly and cobbly, sandy, silty glacial till known as the Valders Member of the Kewaunee Formation. The Valders Member was named after the village and the type section was described along the eastern side of the present day quarry.

Valders was settled in the 1850s by immigrants from the Valdres mountainous region of Norway. The largest town in Valdres is Fagernes, but many immigrants arriving in Wisconsin came from the valleys of Vestre Slidre and Øystre Slidre, when hunger (sult) in these rocky hillside farms was far from unheard of. Valders did not really develop as a village until the arrival of the railroad in 1896, the traditional year of its founding.

Population in 1930 was 504.

Event-Misc2:
Ruth og Einar tok disse bildene på vei til Harbour Springs, Michigan.

Harbor Springs is a city in Emmet County in the U.S. state of Michigan. The population was 1,567 at the 2000 census.
Harbor Springs is in a sheltered bay on the north shore of the Little Traverse Bay on Lake Michigan. The Little Traverse Lighthouse is a historic lighthouse on the Harbor Point peninsula that forms the natural harbor there. M-119 connects with US 31 seven mile east and south at Bay View, with Petoskey just five miles away on the south side of the harbor.

Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Anecdote:
Onsdag den 19de februar 1936

Kjære Ruth og Einar!

Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen,

vi er begge to fordærvet af gigt
far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter,

ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne,

ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt,
ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge,
Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis,
men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle,

Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der,

i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt,

Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide
Solihaug guttene er saa snille mot os

Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt,
foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem,

Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende.

nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger,

Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev
jeg vil haabe at de er brev til os idag
sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart,

De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet,
ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem,

Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive
eders mor

Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore
vi skriver til Laura og Gusta idag

- Far legger til i brevet:

Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr.
Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok.
Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag.
Hilsen til Dig og Einar fra Far.

Hommelvik 24de Febr: 36.

- Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago:

Hallo Rutta Putta!

Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt.
Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag.

Masse hilsen fra oss alle Aasta.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Glencoe 6.mars 1936:

Kjæreste mor, far å Erna!

Jeg må nu tage mig sammen å få til et brev til dere, dere begynder vel å undres på om hvorfor jeg ikke skriver, det er bare lysten som mangler. Det er nu gåt lang over fars gebursdag, da dere sist havde brev fra mig. Jeg har nu havt brev både ifra Aasta, Sverre, Kirsten å Ragnars, dem blev vel skræmte da dem leste at jeg skulle berserker gang når jeg engang kan komme os hjem.
Ja, hvordan havde dere det på fars dag den 23de feb. Ser av Sverres brev at han skulle indover til dere. Håper dere havde en hyggelig dag

Ruth fortsetter så videre den 8.mars:

Stakkars dere det bliver lengere å lengere at vente for dere på brev ifra mig. Folkene kom hit ut lørdag å stod over til i går, så det blev ingen skrivning av denne helg. Jeg vil nu allikevel tage mig sammen nu å få dette færdig, så dere får det engang.
Hvde brev ifra Sverre som sakt før, ser at alt står bra til med alle hans, men at det er lite arbeide at få for Hedevik å Clara, Clara blev jo færdig i den plass hun havde nu, håper endelig at hun får sig en nogenlunde bra plass igjen snart, hun er da så hendig til alt.
Ser mor at du fik din daler akurat til Morsdagen, så da vet jeg at den kom vel med. Hører at dere havde en hyggelig dag, å at det kom endel av dem i byen. Du må ikke anstrenge dig for mye med å sitte å strikke, sørg bare for at far har nok, så kan resten av dem sørge for sig selv. Men jeg vet da hvordan det er når dem kommer rundt, vi kan ikke holde bak.

Ser at Kirsten er i bedring å at humøret er lysere, men en kan blive ut av humør av mindre gjenvordiheter end hva hun har mottet igjennemgå i de siste to år. Enda bra at Eide har nogenlunde bra arbeide, så hun slipper at tenke på indkomme. Det er ondt at tenke på at Finn har til at gå å slenge i sine bedste år. Håper at Gerda bliver helt bra.

Ser at onkel Martin havde sin 74de års dag, jeg har ikke skrevet til dem på så lenge, det er så ondt at skrive da jeg intet har å legge inni for dem. Som dere vet så forsøker vi jo at få sammen så meget som mulig til vi skal hjem. av hva vi har tilbake æfter å ha sendt hjem går vel med. Vi har taget ut frakke $ 30.00 for Zinow som vi betaler $ 5.00 måneden for, lit i banken her å husleie å div småtteri. Siste onsdag var Aasta med mig ned i byen å jeg tok ut vinterkåpe å reisedragt til mig. Det er meget billigere at kjøpe nu end å vente til begyndelsen av vinteren. Jeg betalte ned $ 10.00 å skal betale resten de neste to måneder. Så de neste 2 måneder kan vi ikke sende mere end $ 35.00, men vi vil gjøre bedre efter may. Denne måned fik vi ikke mere end Kr 3.92 for daleren, vi håper at det går op til Kr 4.00 til vi sender neste gang. Zinow har også taget ut en smoking for andledningen. Vi skjelver nu i sinn og skinn til vi har fåt alt dette betalt. Det vil da ikke blive så hart å få til det andre vi trenger, da dem ikke vil koste så meget. Kåpen min er selvfølgelig brun som alle de andre jeg har havt, men reisedragten er grøn spraglet.

Tilbake til onkel Martin å Johanne det var da fælt at onkel skulle falde å ødelegge ryggen sin, det er rart, at det er aldrig en ulykke som kommer alene, men en to tre i gangen. Håper Johanne å Martin er bedre nu, du må gå dit å hilse dem så meget ifra os. Håper endelig å få se dem enda en gang.

Så Marta Haug fik en søn tilslut allikevel, det er vel stas der kan jeg tenke, ja Gudrun er vel stor å voksen dame nu for lenge siden, så hun må vel hjelpe til hjemme nu. Ja, hils dem å gratulere dem med familieforøkelsen.
Ja, det blir vel ikke så mye birkeved at legge i ovnen for Aasta å Atle når dem kommer til byen igjen. Stakkars ongene som ikke mere kan springe rundt som dem selv vil. Ser at eller alt er bra hos alle sammen, hils dem alle fra mig.

Må takke far mange gange for de gode råd han skrev til os, Zinow er så begeistret hver gang at far sender noen ord.
Hos alle i familien her er det bare bra vi var hos Laura forrige søndagskvell, hun bad mig hilse dere, hun havde fåt brev ifra dig mor.

Jeg vil nu avslutte dette så det blir sendt i morgen, for ellers blir det altfor lenge imellem hvert brev fra os.
Hils alle kjendte ifra os. Det er antagelig brev til mig hos Aasta i morgen, så jeg får høre nyt.
Vær endelig forsigtige så intet hender dere før vi kommer os hjem.
Hils alle mine.

Mest er dere to kjæreste hilset ifra deres egen datter Ruth.
Zinow sender sin bedste hilsen.

Anecdote:
Tirsdag den 5te mai

Kjæreste Ruth og Einar!

ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle...

...og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer

ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel...

Søsteren Aasta har lagt ved en lapp hun har fått fra moren som også omtaler Ruth og Einars sparing:

Kjære Aasta og eder alle

Tak for sist, her er alt bra
Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra...

Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

onsdag den 17de Juni 1936.

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt,

igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden,

Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven,

Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag

reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen,
Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar
dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren
hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til,

Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag
Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake
Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag,

Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil,

Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre.

Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe
Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink,

alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra,

Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme
de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive,

ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen
bare vi alle for leve,

jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn

ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

- Tillegg i margen som Klara skriver:

hils Aasta

Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936:

Hallo Ruth og Einar!

Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren.

Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta.

Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.


Ernas brev til tante Ruth 17.juni 1936:

Kjære tante Ruth og onkel!

Takk for hilsenen i mors brev. det er lenge siden jeg skrev til dig nu, men når mor skriver så skriver hun om alt så jeg ikke har noget at skrive om.

Jeg ser av mors brev at du undres på hvad slags kar det er jeg har fått tak i, jo det er en bra gutt å han har fast arbeide å han er snild, mor liker han så godt. Han er ikke så ung akurat han er 23 år så han er ingen guttunge
Neste gang jeg skriver skal du få fotografi av oss begge.

Lev nu vel, å hils onkel
Hilsen Erna.

Anecdote:
Härdis skriver til sin svigerinne Ruthemor i Chicago 16.mai, og takker for brev og innholdsrik pakke familien har fått av henne. Pakken inneholdt blant annet kjoletøy og underkjole til lille-Ruths konfirmasjon.

Härdis forteller at hun er aktiv i politikken. Det var for Arbeiderpartiet hun og Ragnar var aktive for.
Jeg steker hvalbiff til middag. Proletar middag som hr Snobbesen Eide i sin tid kalte det. Ja, for vort vedkomne er det jo helt i stilen da.

Härdis forteller at lille-Ruth skal konfirmeres dette året, søndag 28.juni, og takker meget for Ruths bidrag til lille-Ruths kjole.
Lille Thore, som bor hos Ragnar og Härdis, har også fått en drakt i pakken av Ruth, og Härdis skriver at Thores mor Tordis takker Ruth så mye for at hun husket gutten hennes.

Härdis beskriver også en side ved sin svigerinne Ruth når hun beskriver sin egen datter lille-Ruth:

Hun minder om dig når hun gir sig til å pusse og pynte sig når hun skal ut. Jeg har aldrig vært omhyggelig slik, men Ruth er som dig. Jeg er viss på du hadde kjendt dig igjen om du fik iakta henne.

Om Sverre og Hildur sine døtre, Hedvig, Klara, Grete og Erna, forteller Härdis at de er flinke og flittige til å stelle i huset. Hus skriver at de pikene som mor Klara Lorentzen har hatt under behandling blir flinke til å stelle hus.

Om Ingeleiv forteller Härdis at hun har flyttet til Byåsen.

Anecdote:
Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik.

Fredag den 17de Juli 1936

Kjære Ruth og Einar!

Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken,
alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt,

Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her
Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd,
Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske,

Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen
Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna
hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte,
du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn,

jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa,

Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle

jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager,
du maa takke Laura fra mig for de hun sente os,

kjærlig hilsen mor

Oskars brev til datteren Ruth i Chicago:

Hallo Ruth og Einar!

Ja - de tilsendte penge er modtat og plasert i Banken, - beløpet er er nu 1739 - sytten hundrede ni og tredve kroner.
De kviteringer De får - når De sender - har De vel opbevart så De kan se om det stemmer. Det mangler nu 261 kroner på 2000,- hertil kommer så endel renter. Jeg vilder meget gjerne når De svarer på dette - få vite om beløpet stemmer.

Jeg har eller intet nyt at skrive om - Mor greier alt nyhetsstof - Hils Laura tak for Kortstokken - den blir flittig brugt - mest for Kabal.

Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Hommelvik 17-7-36.

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Chicago. Ill. 2-August 1936:

Kjæreste dere alle – mor – far å Erna!

Dette er nu tredie gang at jeg begynder på brev til dere, så jeg håper at dette må blive færdig skrevet å avsent i dag. Først må jeg få takke dere for deres lange brev, å for de få ord ifra Erna, men det var da de ord som var.
Det var morsomt at få se bildene av Trondhjems prinsessen. Jeg vil gjemme de bildene å tage dem med os hjem kanske Erna liker at samle på dem til senere. Dere synes vel at det er lenge imellem jeg skriver, men det meste jeg kommer til i skrivning i det siste er, å regne ut om vi klarer å få til alt som vi har tenkt os til vi skal reise.

I går den 1ste Aug, havde vi fri, å i gikk da ned på kontoret hentet vor check, å gikk da enest på post kontoret å sendte $ 40.00 for banken hjemme, vi kunde dessverre ikke sende mere denne gang da vi har så mye småtteri at betale på. Vi har taget os en del sølvtøi på avbetaling, det koster $ 36.66 det er et set på 12 personer, så som 12 kniver – 12 gafler – 12 salad-gafler – 12 suppeskeer – 12 Desert skeer å 12 teskeer å to store serveringsskeer. Alt i alt 74 stk med etui. Vi betalte ned $ 9.00 da vi bestilte det, å igår betaltevi $ 10.00 så det er nu bare $ 14.66, altså to betalinger igjen. Det er bare sølvplet – men det var salg nu så vi fik det for halv pris – ellers er det $ 72.00.
Vi kjøpte os to par pene salt å pepper bøsser vedsidenav så nu mangler vi bare servise – duk å bord å hus å ikke å forglemme mat, så har vi alt i den veien. Vi må også kjøpe vort sommertøi for neste sommer, å nu i denne måned har dem salg her over alt, så når vi ser noe vi trænger så må vi kjøpe det nu, når det er billigere. Det bliver da bare omtrent Kr 100.00 som mangler på den bestemte sum, å de kan vi kanske greie å sende i de månederne vi har igjen. Neste måned bliver det intet å sende hjem, for vi skal putte ned $ 65.00 på billettene å de resterende penge bliver bare nok for diverse avbetalinger m.m.
Zinow vil få sin smoking, utbetalt neste måned, å han skal da bare have en pen blå dress så er han færdig for avreisen. Skjorter å slikt må jeg kjøpe lot av hver måned.

Ja, vi har mange jern i ilden, dere skulle bare set os. Vi skal sige op leiligheten til 1ste sept, de folkene som bor nedenunder skal flytte op dit da, å vi får da have vore kufferter å andet småtteri på et rom der, som vi da skal betale en eller to daler for. Disse folkene skal også reise hjem snart, kanske at dem reiser til jul, ja fruen selv skal sikkert reise til da, å han skal kanske gå med os. Dem skal til Skien, hun er derfra, men han er ifra Romsdalen. Meget kjekke folk.

Ser at det bliver billigere å kjøpe billettene her, så vi vil da gå ned på A.L. Kontor å ordne med alt den 1ste sept. Ja, det skal blive fint når billettene bliver utbetalt. Det blir $ 250.00 å så må vi have noen dalere vedsidenav så vi ikke kommer aldeles lens hjem hellere. Vi har en stor real kurvstol å et lite bord som vi gjerne har villet havt med os hjem, men det bliver vel så mye frakt at det blir aldeles umulig å få et med. Vi har også likt å have en nye radio med os hjem, en vi kan sette på bordet vi kan få en riktig god en her for en $ 25.00 er det noen særlig sort en kan tage med sig hjem, eller kan en tage med samme hvad merke det er? Kunde far eller noen finde dette ut for os, å hvor mye det bliver i told for en liten radio. Vi tenkte å kjøpe en for hva vi får for bilen når vi selger de, vi får antagelig ikke mere end $ 25.00 hvis vi får så mye. Radioene er jo så dyre hjemme, så vi tror at det ville lønne sig å tage en med ifra her. Hvad tror far?

Herskapet her skal reise n tur til Seatland (?) den 9de Aug, å bliver antagelig borte til andre uken på september, å til den id må vi begynde med husrengjøringen her i leiligheten, da dem kommer ind ifra Glencoeden 1ste Oct. Antagelig bliver alt gjort i det siste øieblik som vanlig, vi kan ikke gjøre noe før fruen selv bestemmer når. Det blir ihvertfall en lettelse når dem reiser vek for noen uker. All resten av hjelpen skal have ferie nu når dem er borte, vi vet ikke om vi får en uke fri eller ikke, men hvis vi får en uke, da må vi over til vor leilighet å pakke å orden for de andre til at flytte op.
Karen å Ole Sæthre er her i Chicago på en tur nu, dem kom igår, dem var hos Fred å Ragna for dinner igårkvell å skal være hos Clara å George i kvell, vi har enda ikke set dem, men håper å se dem før dem reiser tilbake til Minscic (?)

Tante Ragna reiste idag morges til sin bror i nerheten av Seattle – hun tok en bus, å det er nokså langt dit, det tar en tre fire dage bare å gå dit. Hun skal være der en tre fire uker, hendes bror har en stor farm der ikke mindre end 4400 høner. Så får ikke Ragna speilegg nok nu, så er det ikke vor skyll.
Jeg ser at Ruth Kristine havde en hyggelig confirmation, jeg har intet hørt ifra dem angående dagen, men det kommer vel brev ifra dem snart.
Sverre venter vel på brev ifra mig, men jeg har så liten skrivelyst, det må være reise feberens skyll.
Jeg håper at Ingeleiv å Johnsen kan greie å beholde huset dem kjøpte, jeg er sikker på at det er herlig for barna å være der oppe, både Zinow å jeg glæder os til at tage en tur dit op. Vi må antagelig gå på ski dit op på den tiden vi kommer hjem. Vi tenker på at kjøpe os ski begge to, jeg har bestandig ønsket mig et par gode ski.
Hos de andre i familien er alt bare nra, intet nyt.
Vi må få dette brev ivei i kvell så dere får det snart. Håper at dere er friske å ved godt mot. Håper å få bilder av Erna å kjæresten

Lev vel kjæreste mor å far – Zinow ber mig hilse så mye.
Kjærligste hilsener til dere alle tre deres egen Ruth
Hils alle Sollihaugs å alle inne i byen å land – Vil kjøpe med en tøibit for kjole til Marion.

Anecdote:
Chicago Ill Jan 23-39.

Kjære Ruth og Einar.

Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver.
Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange.
Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste.
Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme.
Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her.
Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse.
Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart.
Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water.
Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de.
Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst.
Det hviskes i krogene her at du er paa veien?
Du vet vel at Gunnar er gift.
Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt.
Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten.
Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge.
Din Onkel.
Fred.

P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar.
Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan.
Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver.
Fred.

Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.

Anecdote:
Härdis skriver brev til sin svigerinne Ruth Zinow i Oslo. Her forteller hun litt om deres økonomi og om at de har fått innviglet lån til å bygge.

Bygginga skal starte opp til sommeren.

Mens de venter på dette skal de bo i en hytte på Lian fra 1.mai.

Hun beskriver familiens økonomi som meget trang, og at de har problemer med å tilbakebetale et lån til Ruth.

Anecdote:
Det var mye som skjedde i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år.

Både mor Klara og søsteren Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo denne våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara:

Selsbakk den 28/5 40
Kjære Ruth og Einar og William
Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte? nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent..
..jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente
fra mor skriv nogle ord er di snild.

Aasta forteller videre i sin del av brevet:

Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!
Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes..
..Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.

Fra sitt hjem på Selsbak sender mor Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo.

..Kjæreste eder alle tre!
Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold her hos os er alt bra stille og rolig..
..nu skal du høre. jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil
Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme..
..ja lev nu vel og bliv frisk ijen
en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle
Kjærligste hilsen fra mor
Kom hvis du kan
Hjertelig velkommen..

Event-Misc:
En gang i løpet av barne- og ungdomsårene til Ruth Eva var de på teltferie med morens venninne fra sin barndom, Alfrida Hess. Turen gikk til Foynland på Nøtterøy, hvor de blant annet teltet på nabotomten til der hvor Ruth og foreldrene bodde tidligere omkring 1920. Dette var en gård som lå tett inn mot Fjærholmen. William og Einar lå i et telt, mens Alfrida, Ruth og Ruth Eva sov et annet telt. De hadde ikke madrasser, men lå på bilringer. Utpå natten hørte de 3 i det ene teltet at det var noen som drev og slo i bakken utenfor teltet. Det viste seg at det var fra teltet til William og Einar bankelydene kom, for de hadde satt opp teltet mitt i en maursti.

Event-Misc:
Bjørg, Petter og Svein Nordahl hadde bil og kom ofte inn til Oslo med familien for å hente med seg Ruth, Einar, Ruth Eva og William Skøien på biltur. Ofte kjørte de til Lier, eller Hønefoss og områdene omkring der, hvor de hadde picnic. Solihøgda var et populært utfartssted for de 2 familiene.

Anecdote:
I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen.

Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant.

Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen.
I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp.
Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata.

Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant.
Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også.
Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine.
Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde.

Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene.
Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet.
Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke.

Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29.
Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene.

Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29.

I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.

.
Ruth Evas skadeliste til forsikringsselskapet:

Tor Kristian:

1 dukke gummi m/kjole: 25,-
apekatt: 3,50
3 små bjørner à 1,80
2 små troll à 5,-
1 VW-buss: 10,-
1 VW- m/batteri: 20,-
40 små biler à 2,50
1 blåse: 10,-
4 sangbøker à 10,-
2 busser à 5,-
Sykkel ? fixes-beholdes ?
Stor traktor 18,-
1 tegnebrett: 14,75
1 veske - blå: 8,-
4 baller à 4,-
1 tog litet: 15,-
1 tog stort: 8,-
Smp hus: 2,50
Doktor sett: 8,50
garasje
race-bil: 15,-
2 plastikk-lastebiler à 7,50
1 politibil: 15,-
1 hare i skumgummi: 8,-
bokstav-sett i farver
5 biler à 5,-
2 skjerf à 12,-
Barnegrøt 4 pk tils. 15,-
1 sana-sol: 11,-
1 plastikk-vaskefat: 6,- (senere strøket over)
briller-sol TK 20,-
Ski (delvis ødelagt) 35,-
1 påskekjylling: 4,50 (senere strøket over).

Klær Tor Kristian:

7 steel-longs à 18,-
9 korte underbukser à 5,50
bleier (div.): 70,- (strøket over og satt kr.50,-)
4 korte underbukser m/plastikk inni à 6,-
mokasiner 25,- (strøket over og satt kr.20,50)
9 nattdrakter à 16,-
1 boble-bukse: 40,-
1 boble-dress 117,-
2 luer à 20,-
Ull-bukse strikket 40,-
tøfler: 16,-
turnsko: 15,-
barnestol: 40,-
4 frotte håndklær à 6,-
potte-stol: ca. kr.50,-
plastikkfat: 6,-
Turkis genser: 75,-
2 sølv skjeer TK à 40,-
1 par sokker: 8,-
2 par tykke strikkede sokker à 15,-
2 par sommersokker à 8,-
2 par bukseseler à 8,-
1 par gå-seler 12,20
Blå treningsoverall 36,-
1 pk plastikkbukser 3,-
3 par votter à 6,-
1 par Pol-votter: 21,-
Sko-støvletter m såler 85,-
brun ytterbukse m/for 33,50
2 Mølni bleieholdere à 5,90
2 Mølni bleiepakker à 7,25
2 nye hele bleiebukser à 1,75
V-genser blå, strikket: 30,-
ransel: 16,-
1 dongery-bukse: 25,- ?
3 skjorter à 15,-
1 genser ny-strikket: 50,-
1 smekke plastikk: 5,50
1 smekke stor: 9,-
Rød høyhalset genser: 20,-
Silulen barnesalve: 23,-
4 Vaskekluter à 3,-
2 smekker frotte à 10,-
2 stk. undertrøye m/kort arm à 6,60
7 stk. undertrøye m/lang arm à 8,35
7 stk underbukser m/lange ben à 10,90
Veske til barnehaven: 15,-
4 Overaller à 20,-
børste: 5,-
kam: 3,-
Stort håndkle: 25,-
2 kopper: 8,- 2,- = 10,-
Helt barnesett: 18,-
Stelle-madrass: 10,- (strøket over og satt kr.8,-)
Hostesaft: 4,-
tabletter: 3,-
Nesedråper: 5,-
Matboks: 5,-
tannbørste: 2,50
1 pk bomull: 2,50
1 fl pyrisept: 4,-

Ruth Eva:

kam: 3,-
Stor flaske hårlakk: 14,60
liten fl. lakk: 14,50
div. neglelakk: 18,- (strøket over og satt kr.15,-)
brettbånd: 18,-
Gullring m/perle: 150,-
Gull øreringer m/perle: 285,-
2 kasseroller: 36,-
3 tannbørster à 4,90
Mum: 8,50
Vaskekluter (5,-) m/håndkle (15,-): 20,-
Vaske-børste: 20,-
Reiseradio: 550,-
Hofteholder: 50,-
Strømper: 12,-
1 fl. leggevann: 12,50
Hårnåler 1 pose: 30,-
Hårtørrer: 170,-
Kåpe m/safirmink krave: 850,-
Duffel-coat: 200,-
Skjerf: 15,-
Lue: 53,-
Hansker skinn tykke: 65,-
Hansker skinn tynne: 60,-
Støvletter sorte: 200,-
Støvletter lave: 130,-
Dragt grønn: 300,-
1 skjerf i mink: 150,-
Bilde m/ramme: 9,-
Gardiner røde 2,60x4: 275,-
Gardiner hvite: 98,-
Bilder 30x2,10,-: 63,-
1 vase: 15,-
1 pk. tusj-farger: 5,-
Symaskin Singer m/bord: 2.455,-
Skjørt: 59,-
Underskjørt: 25,-
Vask av tøy som var i kokern: 10,-
Strikkepinner: 14 lange div. 4 forskj. (5 stk.)
2 store til å la maskene være på, 6 div. rundpinner (x2): 52,-
1 tepperenser: 30,-
1 friser-cap: 6,-
1 dørmatte- kokus: 20,-
Grå kardigan-jakke: 30,-
1 grønn hatt m/skinntust: 85,-
Plastikkbag til ulltøy: 15,-
Paraply, sammenleggbar: 99,-
Anorakk: 80,-
Skotsk folleskjørt: 130,-
1 skinnveske (velbrukt gammel): 35,-
3 garn-nøster à 5,50
Beholder garn - røkskadet: 30,-
Silkestoff til Tete: 40,-
Morgenkåpe blå: 80,-
1 blått forkle - lang arm: 45,-
1 rød ull-kjole: 190,-
1 skinnveske - Gaza: 100,-
1 nett i voksduk: 15,-
1 kurv Tete: 25,-
1 pute: 10,-

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr.46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
Fra folketellingen gjennomført 1.desember 1920:

Enke og husmor for barna Inga Marie Zinow, født 17.november 1884 i Kristiania.

Datter Astrid Solveig Gundersen, født 23.mars 1897 i Kristiania, gift husmor, i fuld kost.

Datter Ragnhild Sofie Iversen, født 5.juli 1900 i Kristiania. Gift husmor.

Sønn Einar Zinow, født 21.oktober 1902 i Kristiania. Ugift. Læregut hos Instrumentmaker Krogh i Solligt. 2 III etg.


Sønn Sverre Ingmar Hansen, født 29.januar 1913 i Kristiania. Ugift. Gartnerlærling.

Datterdatter Randi Aagot Iversen, født 14.juli 1920 i Kristiania.

Dessuten:

Alvilde Sofie Hansen, født 30.januar 1859 i Kristiania. Gift fhv. Skuespillerinde, nu Haandarbeide og losjerende

Karl Julius Hansen, født 15.januar 1854 i Larvik Vestf. Enkemann, losjerende agent.

-

I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Notes:

Married:
Et virkelig romantisk frieri av unge August. Han kom jo fra en forholdsvis velhavende familie (far), så historien forteller at han tok på seg spanderbuksene, og imponerte sin kommende Inga Marie med å ankomme til hennes bosted standmessig, i en karolje med hvite hester foran.

Historien går ut på at Inga Marie var variete-artist, vistnok omreisende sådan, da hun traff sin kommende ektemann August.

Ægteviede 1884 Grønland, nr.122. 22.november:

Unk. Styrmand August Zinow, født i Holmestrand 1858 og sønn av Fredrik Zinow, og Frøken Inga Marie Laurentze Schøyen, født i Kristiania 1866 og datter av Niels Lauritz Schøyen.

Augusts oppholdssted er oppgitt å være på hotel, Inga bor i Tøiengt.21, 6 etasje.

Tillysningsdagene var 26.oktober, 2. og 9.november.
Af hvem Tillysningen er forlangt: Af Brudgommen.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1879; Oskar som gutt.
• Confirmation: 05 Oct 1879, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Aft 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Servitør på Harmonien.
• Occupation: Bef 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Jernbaneconductør/jernbanebetjent/underkonduktør.
• Residence: Bef 1887, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kirkegaden 12 B.
• Residence: Bef 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Innherredsveien 25 (23).
• Residence: Bef 15 Aug 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 38.
• Residence: 1891, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lademoen a.
• Residence: Bef 01 Nov 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 89.
• Occupation: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konduktør ved jernbanen.
• Residence: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 36.
• Residence: Bef 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregaden 1.
• Event-Misc: Bef 1896, Marstrand, Kungälv, Västra Gotalands län, Sverige; Ingvald skrev brev til sin svoger Oskar Lorentzen.
• Residence: Bef 1896, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge
• Occupation: 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef Nov 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygårdsgaten.
• Residence: Bef 1900, Vangen, Voss, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 05 Oct 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygaardsgaden 82 A.
• Residence: Bef Dec 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vestre jernbanegade 23.
• Residence: Bef Mar 1907, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vincent Lunges gate 16, 2.etasje.
• Occupation: Abt Jun 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef 04 Oct 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gyldenløvesgate 25.
• Residence: Bef 09 Nov 1908, Buran, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gamle Kongevei 18.
• Anecdote: Bef 1910; En liten spøkelseshistorie....
• Residence: Bef Sep 1910, Halsetmoen, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 30 Oct 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Blusuvold, Bakkehell. Strindveien 44.
• Residence: Abt May 1917, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Haugan.
• Residence: Abt 28 Sep 1920, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; Eiendom Bjørnebu, gnr.15, bnr.6.
• Anecdote: 29 Apr 1921, Tønsberg, Vestfold, Norge; Postkort fra Kirsten til moren på Foynland.
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til sitt barnebarn Atle Røysing Aune.
• Residence: Abt Apr 1923, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Leide hus av Gellein på Gammellina.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Abt Sep 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Event-Misc: 22 Feb 1935, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Oskars 70-årsdag.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Gusta Petersen skriver til broren Oskar som ligger dødssyk.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Laura Larsen skriver til sin syke bror i Hommelvik.

Notes:

Birth:
Oskar ble født i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig.

Confirmation:
Foreldre var Søfarende Frederik Kristian Lorentzen og kone Karen Olsdatter i Sandgata 65.
Kristendomskunnskapen hos konfirmanten er Naft Meget Godt, og han ble vaksinert mot kopper 13.august 1868.

Occupation:
Det var som servitør på Harmonien Oskar møtte sin kommende hustru Klara, som jobbet på samme sted som barnepike.

Datteren Ruth fortalte at det var distriktssjefen på NSB, som pleide å spise på Harmonien, som fikk Oskar inn på tanken å begynne og jobbe i NSB (Norges Statsbaner).


Occupation:
Under folketellingen i 1885 er Oskar Lorentzen fortsatt hjemmeboende og står nevnt som Jernbaneconductør.

Det står i Adresseavisen 23.februar 1925 i forbindelse med Oskars 60 årsdag at han kom til jernbanen i 1880-årene som togtjener på natthurtigtogene fra Trondheim over Røros til Hamar og Kristiania.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians dåp 29.januar 1888 står Forældrenes Bopæl som Indherredsvejen 23.

Fra adressebøkene:
1888: Lorentzen, O., Jernb.betj., Indherv.25.
1889: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.
1890: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.

Residence:
Ved sønnen Paul Arthurs dåp 21.januar 1894 er familiens adresse Nedre Møllenberggate 38.

Residence:
Folketelling 1891 for 1660 Strinda herred, Lademoen a.:

Albert Larsen, f.1856 i Namsos, snedker.
Hustru Jenssine Henriethe Hansdtr., f.1840 i Tranø.
Sønn Jakob Kristian Albertsen, f.1881 i Namsos.
Sønn Johan Henrik Albertsen, f.1878 i Namsos.

Oskar Lorntzen, f.1865 i Thjem, jernb.kond.
Hustru Klara Pedersdtr., f.1864 i Strinden.
Sønn Karl Kristian Oskarsen, f.1887 i Thjem.
Sønn Paul Arthur Oskarsen, f.1889 i Thjem.

Johan Bernhard Loholt, f.1867 i Strinden, ug tjener.

Residence:
Ved datteren Kirsten Margits dåp 1.november 1891 var adressen Sandgaden 89.

Residence:
Fra adresseboka 1892:
Lorentsen, Oskar, Konduktør, Sandgaden 36.

Residence:
Fra adresseboka 1894:
Lorensen, Oscar, Konduktør, Fjæregaden 1.

Samme står i 1895, men Oskar nevnes ikke i 1896.

Event-Misc:
Marstrand den 16de Juli.
Gode Svoger!
Det er nu lenge siden vi saaes og taltes ved, og jeg har paa den tiden siden september maaned forrige aar ikke hørt eller seet noge fra verken dig eller min Søster, uden mor har hilst en gang imellem, Eftersom jeg ei ved din adres saa kan jeg ei adresere brefvet til dig men du faar dette i mors bref, og jeg haaber du ei fortryder paa om jeg i all høflighed beder dig isåfald du kan, Hjelpe min Mor med nogle Kr. Ja jeg vet at hun behøver dem; Dette skulle jeg ei har bedt dig om isåfald, at jeg selv har haft, men da nu dette ei er tifeldet før øijeblikket, saa jorde du mig en tjeneste om du saa jorde; For ei at kreve dig, vilket ei er min mening beder jeg dig paa dette vis.
Jeg lever bra, vilket jeg haaber at faa høre fra dig og dine, jeg slutter med Hilsning til dig og Søster Klara og di små. Lev vell til vi sees Din Svoger Ingvald.

Residence:
Begge sønnene Sverre og Ragnar er født på Hamar, henholdsvis i 1896 og 1897.

Occupation:
Oskar Lorentzen ble forfremmet til overkonduktør i 1898 og flyttet til Bergen distrikt, i forbindelse med arbeidet på Bergensbanen mellom Voss og Bergen. Turen til Bergen gikk med båt for hele familien. Der var Oskar konduktør på en smalsporet strekning til Os.
Bergensbanen skulle bli en bredsporet bane. Dermed måtte den smalsporete Vossebanen bygges om slik at man slapp sporbrudd på Voss. Under denne ombyggingen av Vossebanen, var Oskar Lorentzen i flere år i anleggskjøringen og grusingen der. Dette arbeidet var fullført i 1904.
Oskar Lorentzen var den første konduktøren som kjørte på Bergensbanen under den midlertidige drift til Myrdal.

Om rekrutteringen til Bergensbanen:

Karrierestigen for jernbanefolk som Oskar Lorentzen, var slik innrettet at opprykk til bedre jobber gjerne var forbundet med flytting til andre deler av jernbanenettet. I alminnelighet var jernbanens folk vel ansett og del av det gode selskap.
Med Bergensbanen kom helt nye yrkesgrupper til distriktet. Først kom ingeniører og assistenter som skulle stikke ut linjen, og deretter fulgte anleggsfolk, banepersonale, stasjonsbetjening og togpersonale.

Bildet:
Arbeidstog på Bergensbanen med damplokomotiv type 21a nr. 177 og banearbeidere.
Avbildede personer: Lorentzen, Karl Kristian og Lorentzen, Oscar.

Ifølge datteren Ruth hadde Oskar ca. Kr.45,- per måned i lønn når han arbeidet på Bergensbanen. Det var ikke så mye den gang heller.
Sønnene - Sverre, Ragnar og Arthur - pleide å si at når de ble store, så skulle de kjøpe seg en forskjærskniv og et langebrød, så de en gang kunne spise seg mette.

.
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo (den gangen Kristiania). Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, har både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon.
Jernbanen Bergen-Voss fra 1883 fikk navnet Vossebanen. Fra 1909 ble den en del av Bergensbanen.

Norges 2 største byer trengte en jernbaneforbindelse, og tanken om en jernbane mellom Bergen og Kristiania ble trolig første gang antydet i en artikkel i bladet Vikingen 22.april 1871 med tittelen: Hvor skal vi ha jernbaner og hvordan skal vi bygge dem? Noen måneder senere kom det et innspill i Bergensposten, forfattet av den samferdsels- og samfunnsinteresserte Hans Andreas Tanberg Gløersen (kalt Bergensbanens far). Her beskriver han et helt konkret forslag til linjeføring: Fra Bergen til Vossevangen, opp Raundalen, over fjellet til Hallingdal og ned til sørenden av Krøderen, med kobling til Krøderbanen.
Sidestilt med argumentet for en tidsmessig gjennomgående forbindelse mellom Bergen og Kristiania ble det pekt på potensialet ved å utløse bedre samband mellom by og distrikt. I begynnelsen var drivkreftene definitivt sterkest på Vestlandet. I Bergen så man særlig for seg markedsmuligheter i retning Voss og Hallingdal. Det hersket jernbanefeber. Hva som hadde latt seg realisere andre steder, måtte også være mulig vestenfjells.

Oppmerksomheten rundt den visjonære tanken bredte seg, og i 1872 ville regjeringen finne ut om prosjektideen kunne ha noe for seg. I 1875 vedtok Stortinget å bygge strekningen Bergen-Voss fremfor å ta hele steget Bergen-Kristiania. Da hadde Bergens kommunale jernbanekomite pluss stortingsrepresentanter fra Bergen og nabofylkene på forhånd gått inn for en Vossebane. Begrunnelsen for bare delstrekningen stod støtt på egne ben - reisen mellom Bergen og Voss var høyst besværlig: 4 etapper på vei og 3 med båt. I 1894 var en Bergensbane, en Sørlandsbane og en Nord-Norgebane kommet på kartet som stambaner. Vedtaket i 1894 ble som følger for Bergensbanen: Voss - Taugevand. For Bergensbanen betydde vedtaket et viktig gjennomslag. Det var innlysende at banen før eller senere måtte fullføres. Med endepunkt ved Taugevand i en steinur 1300 meter over havet ville prosjektet ha blitt en tvilsom investering. Stortingsvedtaket av 1894 kan snarere sees som en strekningsvis utviklingsplan enn en prioriteringsrekkefølge i den videre jernbanebyggingen.

Sporvidden på landets jernbaner var diskusjonstema fra starten på 1850-tallet. Etter at Hovedbanen og Kongsvingerbanen ble bygget med normalspor – 1.435 mm – fulgte administrasjonen og de folkevalgte lenge rådet fra jernbanedirektør Carl Abraham Pihl om å spare kostnader ved å velge smalspor – 1.067 mm, også kalt CAP-spor. Et todelt sporsystem ble ansett som lite problematisk så lenge banestrekningene var spredt, uten innbyrdes forbindelse. Med flere nye banestrekninger i raskt utbyggingstempo formet det seg etter hvert en nettstruktur. Så sent som i 1875 sto man fast på doktrinen om normalspor på nye baner øst for Kristiania og smalspor vest for hovedstaden.
Stortinget vedtok Vossebanen i 1875 med smalspor – følgelig - i samsvar med gjeldende doktrine for sporvidde. Etter utstikking av linjen i detalj ble tunnelene påbegynt i 1876. Anleggsarbeidene for øvrig kom i gang først i 1878 og ble fullført i 1883. Banen gikk gjennom vanskelig, rasutsatt terreng, og det måtte bygges en rekke tunneler.

Da Stortinget i 1894 vedtok strekningen Voss-Taugevand, avgjorde det linjevalget til fordel for en Midtfjellslinje, men tok ikke stilling til videre linjeføring, ei heller sporvidden. Det hadde vært greiest å bestemme sporvidden samtidig med byggevedtaket, siden smalspor og normalspor krever ulik utforming av traseringen og spesielt profilet i tunneler. Frem til 1898 utestod fortsatt beslutning om Bergensbanens sporvidde og videreføring fra Taugevand. Frontene var steile både i fagmiljøet og i politikken. Beregninger over merkostnadene for normalspor versus smalspor spente fra 5 til 50 prosent påslag.
Etter vedtaket om Voss-Taugevandbanen i 1894 tok man fatt på den mest krevende delen av Bergensbanen. Før banebyggingen kunne starte måtte det lages en anleggsvei for å få frem folk, matforsyninger, redskap og materialer. Anleggsveien fra Flåm til Myrdal, Finse og Haugastøl eksisterer fortsatt, i dag kjent som Rallarvegen.

Det største delprosjektet på banestrekningen var den 5,3 km lange tunnelen mellom Uppsete og Myrdal gjennom Gravehalsen. Oppdraget tilfalt kontraktørene Strøm og Hornemann, som hadde kompetanse fra bygging av Panamakanalen(!). Anlegget i Gravehalstunnelen startet 1895 fra vestsiden med håndboring. I 1897 gikk man over til maskinboring og oppnådde med det en bedre fremdrift – ca. 2 meter i døgnet. Fra østsiden ble det boret med maskiner fra start i 1899. Det spennende møtet mellom vest og øst fant sted 4.juli 1902. Noen dager senere kunne Bergens Tidende berette: Ved en efter Gjennemslaget foretagen foreløbig Eftermaaling har det vist sig, at de to Tunneldele omtrent nøjaktig har truffet hinanden, idet der kun synes at være en difference af 4 cm i Sideretningen og 5 cm i høideretningen.

Med klarsignalet fra Stortinget i 1898 om fortsettelsen fra Taugevand til Hønefoss og Roa kunne anleggsdriften trappes opp. Hele prosjektet var inndelt i 2 distrikter som omfattet henholdsvis Voss-Ustaoset og Ustaoset-Hønefoss-Roa.
Da skinneleggingen fra vest og øst var fullført med sammenkoblingen ved Ustaoset 9.oktober 1907, var det fysisk mulig å fremføre tog mellom Bergen og Gulsvik. Med ferdigstillelsen av strekningen Voss-Gulsvik i desember 1907 var størstedelen av jernbanesambandet mellom vest og øst ferdig.

Ifølge tidtabellen som gjaldt fra 10.juni 1908 bestod det gjennomgående rutetilbudet av en daglig forbindelse hver retning. Avreisen fra Bergen var kl.16.30 med blandet tog, d.v.s. toget hadde både personvogner og godsvogner. Lenger enn til Voss rakk man ikke den dagen. Her var det overnatting og viderereise neste morgen kl.07.00, fortsatt med blandet tog, frem til Gulsvik og ankomst kl.17.05. Der ventet dampskipet som brakte ferdafolket på 2 timer og 30 minutter til Krøderen stasjon. Fra Krøderen gjorde et hurtigtog unna siste etappe til Kristiania Vestbanestasjon på snaut 4 timer. Da var det gått i alt 32 timer og 9 minutter siden starten i Bergen. I motsatt retning var reisetiden noe kortere: 28 timer og 22 minutter, overnattingsoppholdet på Voss medregnet også her.
Allerede 22.juni 1908 kom en solid innkorting av reisetidene, i og med at turen mellom Voss og Gulsvik nå ble tilbakelagt i hurtigtog og at overnattingen på Voss bortfalt. Reisen Bergen-Kristiania kunne nå gjøres på 18 timer og 39 minutter. Returen tok 18 timer og 9 minutter.
I vinterkjøreplanen fra 1.oktober 1908 ble reisetidene forlenget. Dertil var avgangstidene forskjøvet, slik at overnatting igjen ble nødvendig, men nå på Gulsvik. Båtreisen på Krøderen kunne bare garanteres inntil isen la seg. Så snart isen var sikker, kunne trafikantene tinge privat skyss med hest og slede mellom Gulsvik og Krøderen stasjon. For å passe med korresponderende tog måtte sledeetappen over Krøderen tilbakelegges på kveld/natt.

I løpet av høsten 1909 ble strekningen Gulsvik-Hønefoss ferdig, samtidig med Gjøvikbanens sidelinje fra Hønefoss til Roa. Dermed var sporforbindelsen Bergen-Kristiania komplett. Første tog mellom Gulsvik og Hønefoss gikk 31.oktober. Bergensbanens offisielle åpningstog ble kjørt fra Kristiania 27.november 1909 med retur den 29.november. Under stort seremoniell på Voss kunne Kong Haakon erklære banen for åpnet.
Kjøreplanen fra 1.desember 1909 markerte den nye tid med gjennomgående tog mellom Bergen og Kristiania. Det ble kjørt ett daglig togpar over hele strekningen. Disse togene var klassifisert som hurtigtog, men betjente hele 42 steder underveis. Reisetiden var 15 timer og 12 minutter i retning fra Bergen og 14 timer og 30 minutter motsatt vei.

Da driften på Bergensbanen startet, var damplokomotivet ennå enerådende som trekkkraft på det norske jernbanenettet. Lokpersonalet hadde nok et spaltet syn på sin daglige arbeidsplass. Til tross for dårlig arbeidsmiljø var damploket en real arbeidsplass mang en gammel lokmann har fortalt om med glede. Av dette utsagnet kan man ane stemningen i førerhuset med god fyr og fullt pådrag over vidda en vinterdag med stjerneklar himmel og fullmåne. Sammenlignet med 1850-tallets konstruksjoner var arbeidsmiljøet på lokene blitt forbedret frem mot århundreskiftet. Mens for eksempel Hovedbanens eldste lok bare hadde en frontvegg som beskyttelse mot vær og vind, fikk senere lokkonstruksjoner førerhus - lokomotivene var trivelige å arbeide på. Det var god plass i førerhytten, men om vinteren var de kolde og trekkfulle. Inngangsdørene var bare nogen jernlemmer i halvhøide, så den øverste del av inngangsdøren måtte dekkes av presenning - men Bergensbanens lokomotivmenn fikk etter hvert nyte godt av lukkede førerhus. Trekken ble mindre, men røyken fra skorsteinen var fortsatt høyst følbar, ikke minst under kjøring gjennom tunneler og snøoverbygg. For å kunne holde oversikt over linjen og observere signalene måtte personalet nødvendigvis kikke ut av sidevinduene og fikk da avgasser og sotpartikler rett i fjeset.

Banens opprinnelige endepunkt i Bergen, stasjon og verksted, lå ved Lille Lungegårdsvann. Med normalspor ble linjen inn mot sentrum lagt om, og en ny endestasjon opprettet på østsiden av Lille Lungegårdsvann. Stasjonsbygningen var tegnet av byens daværende fremste arkitekt, Jens Zetlitz Monrad Kielland, og ble innviet i 1913. Det nye jernbaneverkstedet ble lokalisert på Kronstad, i gunstig nærhet til Bergen stasjon.

Da den sammenhengende jernbaneforbindelsen mellom Bergen og Oslo stod ferdig i 1909, ble den betraktet som manifestasjonen på et nasjonalt krafttak og som nasjonsbygging på høyt nivå. Ressursinnsatsen tilsvarte et helt statsbudsjett. Resultatet bidro til å gi Norge en følelse av at - vi er ingen hvemsomhelst - i tiden etter unionsoppløsningen. Med rette ble det brukt store ord om prosjektet som noen mente var umulig. Planleggingen og byggingen var en bragd som tjente ingeniører og anleggsfolk til stor ære.

Strekningene med datoer:

Bergen-Nesttun-Voss
Vedtatt: 9.juni 1875. Åpnet for trafikk: 11.juli 1883.

Voss-Taugevand
Vedtatt: 1.mars 1894, Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Taugevand-Gulsvik
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Gulsvik-Hønefoss
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 1.desember 1909.

(Hønefoss-Roa)
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet fro trafikk: 1.desember 1909.

(Roa--Grefsen)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 20.desember 1900.

(Grefsen-Kristiania Ø)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 28.november 1902.

Residence:
Oskar og Klara bodde i en murgård i Nygårdsgata. Det lå før en bakke, på venstre side (når en går sydover fra sentrum), ikke så langt fra der Grieghallen og Lille Lungegårdsvannet er idag, fortalte datteren Ruth i 1984.

Sønnen Ragnar fortalte om at de bodde i nærheten av Minde sjokoladefabrikk. Det hendte at de fikk svidd sjokolade derfra, og spiste så mye at de ble dårlige av det.

Om Minde:

Minde ble etablert i Bergen av brødrene Hjalmar og Anton Minde i slutten av 1890 tallet. De skulle forsøke å konkurrere med Freia og Nidar sine produkter. De klarte seg lenge bra med sin satsing, det var hovedsakelig i Bergen og omheng de hadde sin beste omsetning, det var ikke mange utenfor området som hadde hørt om Minde.

Brødrene Anton og Hjalmar Minde registrerte H&A. Minde Chokolade i Bergens handelsregister i 1898. Kjøpmannssønnene satset oppsparte midler på en ny industri som vokste i takt med en befolkning som i stadig større grad kunne unne seg litt luksus i hverdagen: Sjokolade! Freia hadde banet vei siden 1889, og en rekke dampsjokoladefabrikker ble etablert for å surfe på Freia-bølgen.
Mindebrødrene skulle bite seg bedre fast enn de fleste andre, forankret i lokalpatriotisme rundt et Bergens-kjært varemerke og vareutvalg tilpasset et lokalt marked.

Den aller første produksjonen må ha kommet i gang allerede mot slutten av året 1897. Lokalene midt i Bergen sentrum, var små og upraktiske men man var i gang. Produktene fant fort et marked i byen. Allerede fra starten av ble det produsert håndlagete sjokoladefigurer, konfekt, marsipan og kakao i pulverform.

Når man leter etter hvem arbeiderne disse første årene var, slår det en at langt de flest ansatte var kvinner, selv om den etter hvert voksende arbeidsstokken også omfattet flere menn. Grunnen til at sjokoladeproduksjon hurtig ble kvinnenes arbeidsplass, var at de representerte billig arbeidskraft. Med nøyaktighet og hurtighet kunne de utføre rutinepreget arbeid som maling og røsting av kakaobønnene, forming av masse og pakking av større om mindre forpakninger. Det ble helt fa begynnelsen av satset på finere konfekt og sjokoladeprodukter, i tillegg til løsvektsalget av kakao.

Det var hovedsakelig Anton Minde som sto for utviklingen av fabrikken utover 1900-tallet. Han skjønte at det var inspirasjon og gode ideer å hente i utlandet. Kunnskapen og teknologien lå hovedsakelig i Tyskland og Frankrike, og nå bød det seg en sjanse for 25-åringen til å lære mer. Stortinget hadde lyst ut et antall reisestipender til verdensutstillingen i Paris, som ble holdt i året 1900. Anton Minde søkte og fikk et av disse stipendene, godt hjulpet av anbefalinger fra Bergens Håndverkerforening. Med seg hjem fra Paris brakte han brosjyrer over drops, sjokoladeproduksjon og anvendelige maskiner.

Residence:
Datteren Ingeleiv ble født på Voss i april 1900.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians konfirmasjon 5.oktober 1902 er bostedsadressen Nygaardsgaden 82 A.

Residence:
Når datteren Ruth blir født 17.desember 1902 bor familien i Vestre jernbanegade 23.

Under Stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 står overkonduktør Oskar og hans hustru Klara oppført under adressen Jernbanegaden, vestre, nummer 23.

Samme adresse når sønnen Ingvald ble gravlagt 24.mai 1905.

Oskar og Klara flyttet tilbake til Trondheim igjen sommeren 1908 etter 10 år i Bergen og Voss. Klara dro i forveien med ungene.

Residence:
Kort til Oskar Lorentzen, konvolutt datert 9.mars 1907:

På konvolutt:

Hr. Overkonduktør Lorentzen
Vincent Lungesgd 16 II

Ordlyd på kortet:

Hr. O.Konduktør Lorentzen takkes hjerteligst for den overordentlig smukke og uventede gave, som jeg har modtaget ianledning min 10-aarige ansættelse som sykekassens læge.
Med venlige hilsener
Deres H. Rosenlund.
Bergen d 5te Marts 1907.

Occupation:
I 1907 ble Oskar Lorentzen forflyttet til Trondhjems distrikt, hvor han i 11 år kjørte nattgodstogene over Rørosbanen - det er mang en stormfull vinternatt over fjellet denne staute veteran har lagt bak seg.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel (aldersgrensa den gangen), men fortsatte likevel litt til.

I mai 1921 jobbet han på Dovrebanen ved Oppdal, som sønnen Sverre beskriver i et brev. Arnt M. Magerøy skriver også i sin bok om Høyem-ætten at Oskar fortsatte på Dovrebanen fram til den ble offisielt åpnet på høsten 1921.

Siden ble det også 2 år på Sunnan-Grong-banen.

Atle R.Aune fortalte:

Det gikk lenge rykter på jernbanen i Trondheim blant konduktørene om Oskar, og sønnen Karl Kristian. Ingen av de to tålte noen slinger i valsen, unnasluntring eller konduktører som ikke ville yte service mot publikum. Begge var kjent som snarsinte, og historiene blant konduktørene var mange. En ting var sikkert; arbeidet de under overkonduktørene Oskar eller Karl Kristian Lorentzen, måtte de stå på, holde tidsskjemaet og hjelpe publikum med å komme trygt av og på toget med sin bagasje.

Residence:
I kirkeboka 4.oktober 1908 ved sønnen Paul Arthurs konfirmasjon står adressen lik Gyldenløvesgate 25 for Oskar og Klara.

Residence:
Datteren Ruth fortalte:
De bodde først et års tid i Gamle Kongevei innpå Buran.

Fra adresseboka:
Lorentsen, Oskar, Overkonduktør, Gl. Kongev. 18.

Adressen er også nevnt ved barna, Kirsten og Karl Kristians vielser, henholdsvis 9.november 1908 og 1.desember 1908.

Anecdote:
Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Halsetmoen:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 10
Matrikkel nr. 18

Den 31.mars 1909 selger banemester/-vokter Andreas Skjetne eiendommen Halsetmoen til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 4.600,-. Tinglyst 3.april samme år.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Johan Lorentzen og Peer Tangen for kr. 2.400,-. Datert 31.mars 1909 og tinglyst 3.april samme år. Avløst 24.september 1913.

Erklæring hvorved Oskar Lorentzen som eier av denne eiendom vedtar forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til at anbringe et ... i jernbanens gjærde ved ... 554.59. Datert 25.september, tinglyst 8.oktober 1910.

Obligasjon fra overkonduktør Oskar Lorentzen til Tønset Sparebank for kr. 2.000,-. Datert 12.september og tinglyst 24.september 1913. Avløst 1.august 1916.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for 700 Kroner, datert 28.oktober, tinglyst 2.november 1915. Avløst 1.august 1916.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Ludvig Kroglund for kr. 10.200,-. Datert 15.juli, tinglyst 1.august 1916. Iøvrig paa vilkaar opsat i kjøpekontrakt av 12.juli 1916.

.
Familien bor på Halsetmoen da sønnen Sverre blir konfirmert på Byåsen 25.september 1910.

Fra Folketelling 1910 for 1660 Strinda herred, Halsetmoen i Byaasen tellingkrets, Strinden prestegjeld og herred:

Overkonduktør jernb. Oskar Lorentzen, f.23.februar 1865 i Trondhjem.
Forregaaendes hustru Klara Lorentzen, f.11.juni 1864 i Strinden.

Barn:

Kjørergut Sverre Lorentzen, f.22.mars 1896 på Hamar.

Ragnar Lorentzen, 10.desember 1898 på Hamar.

Aasta Lorentzen, f.16.februar 1899 i Bergen.

Rut Lorentzen, f.19.desember 1902 i Bergen.

.
Datteren Ruth fortalte historier fra denne tiden de bodde i dette huset:

De hadde 7 mål jord, og husdyr som en ku, høner og griser.

Hver lørdag hadde de huset fullt av gjester. De som ikke fikk soveplass i huset, lå på låven.

Det var en gang at Oskar og broren Fredrik skulle ta seg en tur til Leirfossen en søndag formiddag. Hvem møtte de ikke på turen, om ikke de 2 grisene til Oskar og Klara, som hadde gått seg en liten tur på egenhånd.

Ruth fortalte at Mor var snillheten selv, og det var Far også. Men, Far var litt snarsint av seg, og tålte ikke mye sprell fra barna. Samme inntrykket hadde Ruths venninne Gjertrud Hollum også. Hun sa at Klara var en meget snill dame. Oskar var også snill, men han var også snarsint og streng. Som Ruth uttrykte det:

Far tålte itj at oingan sa no.

En gang sloss døtrene Aasta og Ingeleiv om en strikkepinne, og fektet med den. Far kom for å gripe tak i dem, men de bare gled unna. Så fikk han tak i forkleet til Ingeleiv, men hun skyndet seg da å ta opp knappen bak, vrengte av seg forkleet og sprang nedover veien, vekk fra huset og en forfjamset Far.
Dermed slapp hun juling den kvelden, sa Ruth.

Ruth fortalte også om en gang Far sto på stigen og malte huset hvitt. Far sto på stabburstrappen og rørte i malingen. Ruth som var nysgjerrig, hang over kanten på malingspannet og så på, mens hun blåste med - nermunnen - opp i nesen. Plutselig begynte hun å blø neseblod, rett opp i malingspannet med den hvite malingen. Hun ble forskrekket, og Far ble forskrekket, og Far ble sint - vart forbainna - og løp etter Ruth, som forsvant så fort benene kunne klare - nedover bakkan.

Det var også en gang at de var alene hjemme; Aasta, Ingeleiv, Ragnar og Ruth. De hadde vært oppe på loftet og hentet et stort speil ned til soverommet. De la speilet oppe i sengn. Nå sto de rundt sengen og de veddet, og sa at de skulle se hvem som turte å hoppe opp i speilglasset først. Den som gjorde det var minstejenta Ruth. Glasset knuste. Da Far kom hjem senere og så hva som hadde skjedd, trodde han det var Ingeleiv som hadde gjort det, og hun fikk juling.

Til jul fikk alle ungene nøtter og en halv appelsin hver dag. Dette husket Ruth godt og sa de var så glade for dette og koste seg.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Blusuvold:
G.nr. 58 Bakkehell.
B.nr. 49

Skjøte fra Karl Tiller og Karl Lysholm til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 20.000,-. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Norges statsbaners pensionskasse for kr. 12.000,-. Datert 21.november, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 30.mars 1928.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Karl Tiller og Karl Lysholm for kr. 5.000,-. prioritert etter foranstående. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 25.mai 1926.

Attest fra Huitfeldt & co om at Karl Tiller og Karl Lysholm for egen regning har oppført husene på denne eiendommen. Datert 27.januar, tinglyst 13.februar 1917.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til konduktør Olaf Bakken på dette bruket for kr. 21.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 21.august 1917.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Haugan:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 13
Matrikkel nr. 18.

Skjøte fra Randi Haugan til Oskar Lorentzen på bruket for kr. 5.000,-. Datert 19.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Panteobligasjon fra Oskar Lorentzen til Randi Haugan for kr. 1.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 29.mai 1917. Avløst 27.mai 1919.

Skifteattest anm. at Randi Haugan hersitter i uskiftet bo etter avdøde mann Gunnerius Haugan. Datert 11.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 3.500,-. Datert 20.august, tinglyst 21(?).august 1917. Avløst 3.desember 1918.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Melhus Sparebank for kr. 7.500 med 3 parts prioritet og opsjonsrett etter kr. 1.200,- til Realkreditbanken (?) og kr. 1.000 til Randi Haugan. Datert 21.november, tinglyst 3.desember 1918.

Notater:
Banken hvorved frafaldes pant i parcellerne br.nr 31 og 32, dat. 19, tingl. 22/7 19.
Banken hvorved viker prioritet til fordel for et laan i Statsbanenes pensjonskasse stort 12.000 kr, d. 28/9 1920.

Skylddelingsforretninger hvorved er fraskilt parcell:
Bergheim, b.nr. 31 av skyld mark 0,11
Lunden, b.nr. 32 av skyld mark 0,05
Datert 26.november, tinglyst 3.desember 1918.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til vognvisitør Ole Hognes (?) for 18.000 kr. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Obligasjon fra Ole Hognes til Oskar Lorentzen for kr. 7.800,-. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel, som den gang var aldersgrensen.

Oskar Lorentzen solgte sin eiendom Haugan ved Selsbak til hr. vognvisitør Ole Hogness, ble det annonsert i Trondhjems Adresseavis 4.mai 1920.

Dette gamle Haugan-huset lå ganske langt inn på Selsbak. Senere har Ruth Eva og Tor Kristian kjørt bort til dette huset som da var gult, og med litt spist tak.

Residence:
Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sine siste gamle dager her.

I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345:

Skjøte fra Svend Svendsen og Marie Svendsen til Oskar Lorentzen for kr.14.800,-. Datert 28.september, tinglyst 1.oktober 1920.

Fra folketellingen 1.desember 1920 på Nøtterøy i Jarlsberg fogderi, tellingskrets Foynland på Bjørnebu gårdsnummer 15, bruksnummer 6. Beboere:

Pensjonist, Fhv. Konduktør ved jernbanen, Oskar Lorentsen, født 23.februar 1865 i Trondhjem.
Hustru og husmor Klara Lorentsen, født 11.juni 1864 i Strinda.

Ugift datter Aasta Lorentzen, født 16.februar 1899 i Bergen. Husarbeide hjemme.

Ugift datter Ruth Lorentzen, født 17.desember 1902 i Bergen. Husarbeide i hjemmet.

Pleiedatter Aasta Bergliot Eide, født 28.juni 1916 i Trondhjem.

Pleiedatter Erna Lorentsen, født 6.januar 1919 i Strinda.

-

Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen.

Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit.
En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye.

Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget.
Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du?

Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det.

Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne.

I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde.
Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før.
Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet.

Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord.
Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund.

Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922.

I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345:

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Chr. Grøndahl for kr.11.500,-. Datert 12.april, tinglyst 1.mai 1923.

Residence:
Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk.

Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.

Residence:
De kjøpte de villa Utsikten på Midtsand og bodde der ca. 1 år, før de igjen solgte og kjøpte Villa Fagerli i Hommelvik.

Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Lillesanden:
G.nr. 44 Utsikten 1
B.nr. 13

Skjøte fra Olaf Kvitsand til Oskar Lorentzen for kr. 12.000,-. Datert 1.august, tinglyst 7.august 1923.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 9.000,-. Datert 2.august, tinglyst 7.augist 1923. 1.prioritet.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Avlyst 28.februar 1930.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 2.500,-. Datert 2.august, tinglyst 7.august 1923.
Prioritet med opprykksrett etter kr. 9.000,- til Strindens sparebank.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Annet notat: Utgår her.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Karl Stav for kr. 14.500,-. Datert 30.august, tinglyst 26.september 1924.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Grønberg:
G.nr. 48 Fagerli
B.nr. 16

Skjøte fra Karl Olsen til Oskar Lorentzen for kr. 11.000,-. Datert 5.februar, tinglyst 24.februar 1925.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 6.500,-. Datert 20.februar, tinglyst 24.februar.
Kr. 2.500,- ble slettet 31.oktober 1938.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til overkonduktør Karl Lorentzen for kr. 2.800,-. Datert 19.oktober, tinglyst 8.desember 1925. Avløst 21.juni 1927.

Oskar døde 28.oktober 1936. Notert i panteregisteret:
Klara Lorentzen sitter i uskifte efter sin avdøde mann Oscar Lorentzen.

Skjøte fra Klara Lorentzen til Thomas Buaas f.22.mai 1909 for kr. 5.750,-. Datert 15.oktober, grbf. 24.november 1938.

.
I Hommelvik hadde de det godt. Ruth beskrev hagen deres der som et sted med masse blomster, flotte hekker, epletrær, ripsbusker, solbærbusker, og med benker og bord i hagen hvor de drakk kaffe på ettermiddagene.
Godt naboskap var det også i Solihaugs, Røsægs m.fl.

Ruth fortalte at Oskar pleide å stå på verandaen hver lørdag ettermiddag og speide nedover mot veien og stasjonen: Kjem det itt'no besøk den her helga? Joda, som regel kom det besøk, masse besøk. Ruth fortalte at de ofte hadde mange på besøk samtidig, opp til 15-20 personer. Huset var fullt, men de hadde det veldig koselig, mimret Ruth.
Da ble det dekket langbord med mat som de hadde handlet inn for helgen. Gjestene var ofte så mange at de sov på - flatsenga - rundt omkring i huset.

Ruth fikk jobben med å rydde opp etter de besøkende. Når de var der så fikk Ruth også oppgaven med å klippe barna på håret, det skulle sys og fikses på klær. Alle satte satte igjen tøy som skulle fikses på.

Ved 6-7 årsalderen fikk datterdatteren Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik for å bo hos dem.

.
Kortspill var en aktivitet som var populær i Lorentzen-familien.

Oskars barnebarn, Finn Eide, fortalte en gang da han og Far (Oskar ble bare kalt for Far, også av barnebarna) spilte Casino. Det var stor stas å spille med Far, for kortspill var forholdsvis alvorlige greier for Lorentzens.

Finn var ikke gamle karen, og til overmål hadde han fått en fingerbøl med dram av Far. Finn følte seg stor.
Så hendte det at Finn satt i hell, og vant. Dessuten ble han litt overmodig i lykkerusen.
Far derimot likte ikke å tape, og ble muttere og muttere.
Så oppdaget Finn at Mor ga han kvikke øyekast og hint om at burde være litt forsiktig i hellet. Dermed begynte Finn å tape med vilje.
Dette oppdaget Far, og ble irritert. Han, Finn, skulle ikke behøve å gjøre seg til for å tape, nei. Dette gikk på æren løs for Far Lorentzen.

På bildet ser vi Sverre og Ragnar sammen med Oskar (mulig det er Karl Kr. som sitter med ryggen til) spiller kort.

Event-Misc:


Anecdote:
Dearest Oscar,

Ruth og Einar staar nu for reisen færdig, saa jeg vil skynd mig og skrive nogle ord. Du maa sandelig ta dig sammen og blive frisk og rask som du var sidst jeg var hjemme, tiden gaar saa hurtig det er nu bare fire maaneder igjen n det er plenty tid for dig og komme paa benene igjen, da Ruth har saa lidet rum sender jeg dig bare to kortstokker, mere næste gang.

Kjærlig hilsen søster Gusta.

Anecdote:
Kjære Oscar,

Jeg vil i al hast sende nogle ord med Ruth, haaber du by den tid, naar hun er der you vil be alright, de er sørgeligt at du skulde bliv saa syg, som har vært saa frisk hele dit liv men de kommer naar vi minst venter det.

Vi er nu Gusta og jeg hos Aasta og er færdig til at gaa paa stationen skal skrive lidt mere udførligt senere her sitter jeg og minser (?) engelsk indimellem men du faar unskylde.

Mit inderligste ønske er at du maa blive alright og leve mange aar enda saa vi kanske kan sees engang til

kjærlig hilsen til Clara og dig

i all hast søster Laura

Died:
I begynnelsen av 1936 er det særlig helsen til Oskar som blir dårligere. Far hadde også influensa denne vinteren. I august er Oskar syk, isejas, og har ligget til sengs i 14 dager. Han hadde voldsomme smerter, og det var også urin i blodet. De har hatt doktor der 2 ganger, men ingen forandring synes.

I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand har blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik. Åttdaga før Fars død kommer så datteren Ruth og Einar til Hommelvik for å være hos han de siste dagene. De hadde da blitt sendt bud på pr. telegram.

Oskar døde i sin seng i hjemme i Villa Fagerli i Hommelvik tirsdag den 27.oktober, 71 1/2 år gammel.

Den 28.oktober 1936 står det om Oscar Lorentzen i Dagsposten:

Dødsfall. Fhv. overkonduktør OSCAR LORENTZEN er død. Avdøde, som. var født i Trondhjem 23.februar 1865, begynte i ung alder i ernbanens tjeneste. Han gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør ...mange år tjenestegjorde Lorentzen i Hamar distrikt, og var med på grusingen av Bergensbanen. Siden 1907 og til han for endel år siden tok avskjed gjorde han tjeneste på Nordlandsbanen. Lorentzen har i mange år bodd i Hommelvik.

Den 29.oktober 1936 står en omtale av Oscar Lorentzen i Adresseavisen forbindelse med hans død:

Forhenværende overkonduktør, Oscar Lorentzen er død, 71 år gammel. Avdøde som var født i Trondhjem, begynte i en ung alder i jernbanens tjeneste og gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør. Siden 1907 og til han for nogen år siden tok avskjed, gjorde han tjeneste ved Nordlandsbanen.

Buried:
Oskar ble bisatt tirsdagen den 3.november kl.15.00, en uke etter sin død, fra hjemmet i Hommelvik til krematoriet i Trondheim.

Fra Arbeider-Avisa, torsdag 29.oktober 1936:

Oskar Lorentzen bisettes fra hjemmet, Fagerli i Hommelvik, til Krematoriet i Trondhjem lørdag 31.ds. kl.3

Fra Arbeider-Avisa, lørdag 31.oktober 1936:

Overkonduktør Oskar Lorentzen kremeres tirsdag 3.november kl.2.

Ved bisettelsen sangforsamlingen Vår Gud han er så fast en borg, før presten talte. Etter talen ble Så ta da mine hender sunget, før Agathe Becker-Grøndahls Mot kveld avsluttet minnehøytideligheten.

Dagsposten, tirsdag 3.november 1936:

OVERKONDUKTØR OSKAR LORENTZEN blev ieftermiddag bisatt fra Krematoriet. I sørgeskaren såes mange kolleger og naboer i Hommelvik, hvor avdøde har bodd i en årrekke, samt venner. Minnestunden åpnedes av et mannskor med Vår Gud han er så fast en borg. Sogneprest Rostad som bragte slekten og venneskarens siste takk og farvel, la krans på den blomstersmykkede båre fra hustru, barn og barnebarn med takk for all kjærlighet. Efter talen sang mannskvartetten: Så ta da mine hender. Der blev nedlagt krans fra Trondhjems Konduktørforening og fra pensjonerte konduktører. Til tonene av Mot kveld senkedes båren, mens den store sørgeskare reiste sig som en siste hilsen til avdøde.

Dagsposten, torsdag 5.november 1936:

For utvist deltagelse ved min manns og vår fars bortgang takkes hjerteligst.
Klara Lorentzen. Barna.

Oskar married Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" on 13 Feb 1887 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Klara (daughter of Peder Arntzen Hugaas and Knerche Amalie Høyem, "Hugaas") was born on 11 Jun 1864 in Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Aug 1864 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 12 Dec 1953 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 18 Dec 1953 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 29 Aug 1866, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vaksinasjon.
• Occupation: Abt 1876, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike på Blakkli gård.
• Confirmation: 5 Oct 1879, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Karakter Meget godt.
• Occupation: Abt 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike hos en av byens fruer.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor til broren Martins sønn Petter Marius.
• Occupation: Abt 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Barnepike på Harmonien.
• Occupation: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike. Arbeidsgiver: W. Haurowitz i Sverresgate 1.
• Event-Misc: Abt 1900, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Klara Lorentzen med venninner.
• Event-Misc: 27 Jan 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til sin niese Klara Lorentzen 27.januar 1912.
• Event-Misc: Aft 28 Jan 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hos fotograf.
• Event-Misc: 5 Dec 1919, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til Karl og Klara Lorentzen, datert Ekeren 5.desember 1919.
• Event-Misc: Abt 1920, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Oppdal.
• Event-Misc: 2 May 1921, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til niesen Klara Lorentzen, skrevet Ekeren 2.mai 1921.
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til sitt barnebarn Atle Røysing Aune.
• Event-Misc: Abt 1931, Sør-Trøndelag, Norge; Datteren Ruth på hjemmebesøk.
• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Birgit på besøk hos farmor og farfar Lorentzen.
• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Klara sammen med sin gode venninne Nicoline Løhre.
• Event-Misc: 11 Jun 1939, Oslo, Norge; Feiret sin 75-årsdag hjemme hos datteren Ruth i Fjellgata 15.
• Residence: 28 Aug 1939, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Flyttet fra Hommelvik inn til byen.
• Event-Misc: 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara hos fotograf.
• Event-Misc: Aft 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen/Eide samling trolig etter 1940.
• Event-Misc: 29 Apr 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hedvig og Olav Aunes bryllup.
• Event-Misc: Aft 7 Jul 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dåpen til oldebarnet Terje Johan Haugnæss.
• Event-Misc: Bef 1944; Klara Lorentzen og Gusta Loholt.
• Event-Misc: 11 Jun 1944, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Klaras 80-årsdag.
• Event-Misc: 27 May 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Da Karl Kristian kom hjem fra Sachsenhausen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Samling med Eides.
• Event-Misc: Bef 1947; Klara Lorentzen og svigersønnen Johan Martin Eide.
• Event-Misc: Aft 1946; Klara med barnebarn.
• Event-Misc: 1947, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; På slektsstevne som hedersgjest.
• Residence: Abt 1949, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara bodde hos sin sønn Sverre.
• Event-Misc: 11 Jun 1949, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feires på 85-årsdagen.
• Event-Misc: 11 Jun 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara har feiret sin 88-års dag.

Notes:

Christened:
Foreldrene er nevnt som skolelærer Peder Arntsen Hugaas og Kone Knerche Amalie, født Høiem, på Steenaunet.

Faddere var:

Handelssmed P. Dahl og kone Hedevig Susanne Høiem, gårdbruker Jakob Haugan på Stubban, kone Karen Jonsdtr, .... Lars Solberg på Fenstad og pige Dorthea Nilsdtr Blaklie.

Occupation:
Da faren Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte moren Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men de fikk ikke ha med barna hit, så barna ble plassert ut - hist og pist - på gårder i distriktet som pleiebarn.

Broren Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt.

Klara og søsteren Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de 2 søstrene over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura måtte dra videre dagen etter.

Søsteren Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel.

På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene.
I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen.

Occupation:
Klara hadde fortalt sin datter Ruth at når hun flyktet fra Blakklia, så gikk turen mot byen. Der var det kanskje muligheter for sånne som henne til å få plass et sted som tjenestepike. Det var stort sett den muligheten som fantes den gang.

Først fikk Klara plass hos en frue i byen. Søsteren til fruen var gift med en sakfører og bodde i huset ved siden av. Denne sakførerfruen hjalp Klara med å stikke til henne ekstra matposer gjennom gjerdet som skilte de 2 husene, for fruen som Klara arbeidet for ga henne ikke nok mat.

Occupation:
Klara Hugaas var 1 av 3 tjenestepiker hos William Selly Haurowitz, som var Bryggeribestyrer og Dansk Consul, og hans hustru Marie Chatrine Haurowitz. De hadde 4 mindreårige barn født mellom 1879 og 1883.

Sverresgate 1 lå i en Del av Midtbyen (3. distrikt).

Occupation:
Det var på Harmonien at Klara traff og ble sjarmert av servitøren Oskar Lorentzen.

Event-Misc:
Kjære Clara
To dage før jeg fik dit Brev fik jeg Brev fra Caroline Wahl herom hun fortælte mig at din Moder var død. Det er vel tungt for dig, og mest for dig af alle Søskende, men det var godt at hun fik slippe af, for hun havde vel ingen glæde ... i vente, jeg ønsker at jeg snart fik komme efter, især hvis jeg skol blive her min tid.
Der døde en Mand forleden Aften som har været blind og bevistløs i Aarevis og Konen faldt forleden og brak Been saa hun ligger paa Sygehuset og saa er her et … som Manden er blind og Konen syg saa de ligger bestandig, som her er meget trist at see, men jeg for jo heldigvis Værelse alene og er frisk.
I forige Ugen stod jeg tre dage i Kjælderen og stegte Fladbrød, og det kan ikke de gjøre som er yngre enn mig. Men eller har jeg ikke noget huusarbeide her, saa jeg har for lidet at røre mig med, men hos dig var der jo ikke Mening for mig at blive. Du lad mig længe vente paa Smag af Grisen som jeg glædet mig til, men du havde vel nok at gjøre til Juul, naar Kirsten fik Barn igjen og kanske du tog Petra op.
Du maa hilse Kirsten og Eide og gratulere med datteren, saa maa du hilse Carl og vær allesammen hilset fra Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Karl
Nu maa jeg henvende mig til dig, om du er saa at du lader høre fra dig. Jeg har skrevet to Brevkort til din Moder uden svar, saa jeg ved ikke hva jeg skal tænke. Jeg vet jo at Sverre med Famile er hjemme og Aasta og da har hun vel god hjælp. De gikk fort med Ingeleif Giftermaal, men jeg ved ikke hva jeg skal tænke derom. Hvis din Moder er hjemme og er frisk, ... du vil bede hende naar hun reiser til Byen og gaa ind paa ... Kontor og spørge Frøken Dahl om hun har sendt en Pakke til mig. Jeg fik en Pakke i Posten som blev liggende saa længe at her kom Bud om at hente den, og da jeg fikk see paa Føljeseddel var Afsenderens Navn saa utydelig at jeg ikke kunde see hvem det var fra og jeg tænkte det maatte vær Kort i Pakken, men det var der ikke, der var et Kjoletøi og en Pakke Cocolade, og her finder du Prøve af Tøiet, men nu ved ikke jeg hvem det er fra. Jeg tænkte om det var fra Frøkenerne Dahl og dersom det er saa maa din Moder takke for det til jeg faar vide hvem det er fra. Du maa tage Brevet med dig hjem saa maa vel en eller anden svare paa det. Her er godt Veir men her er saa mørkt, meget merkeligt Mørke, men her er saa mørkt i Huuset, ikke elektrisk Lys og sparsomt med Lamper. Jeg vantrives saa at hvis jeg er dømt til at blive her, bliver jeg vist Sindsyg, og derfor for vel ikke din Fader nogen om Samvittighed. Du skal tro det var fælt at komme hid, jeg blev næsten ikke modtaget. Jeg faar antagelig ikke Brev fra din Moder i dag heller og saaledes har jeg Brevet færdigt til Posten kommer. Hils din Kone og Børn og vær allesammen hilset fra Hedevig Høyem.

Kjære Karl Da Posten kom saa sent i dag, var dit Brev skrevet men ... modtog jeg din Moders Brev, men da her er saa mørkt fik jeg ikke saa meget du af det nu
Stakkels Clara hun har været syg, og ...
Jeg tænker paa din Mand, jeg er næsten færdig til at skrive til dem og bede dem om Tilgivelse hvis jeg har feilet med dem.

Kjære Clara Jeg kan ikke sige dig saa jeg vantrives her og hva dem er overgaaet mig kan jeg ikke sige dig her, jeg ønsker bare at jeg endnu engang maa faa tale med dig. Stakkels Ruth hun var saa rørt da jeg gikk i Toget, og du kan tro der rørte sig meget i mig, og det var ikke greit for mig at komme hid, jeg blev næsten ikke modtag.
Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Clara
For Tidsfordriv kan jeg nu begynde at skrive til dig, men det bliver vel ikke meget interesant for jeg har lidet at skrive om. Du siger der tegner til Sommer for dere, men her er det fuld Vinter endnu, men det gaar fort naa det begynder. Ja her er lyse Nætter, men jeg holder mig paa Værelset endnu.
Du siger Kirsten har faaet en Søn, du maa hilse hende og ønske hende god Lykke men du siger ikke noget om Finn, han har vel begyndt paa Skole.
Du siger du har ... i Vinter og det er Tilfældet med mig og ..., det var Aarsagen til at jeg faldt.
Det er vel en tid siden jeg begynte paa dette Brev, men her har ikke indtruffet nog Nyt før igaar fik jeg en god Sending Brød fra Ingelev og det er deiligt Brød, det smager godt for jeg har det trist jeg holder endnu til paa mit Værelse, for jeg blev lidt daarlig i en ... Faldet ... jeg har ikke gaaet ned Trappen endnu, men jeg maa hjælpe mig meget selv for Pleiersken har mange at passe, her har end og saa været Pige som har faaet Barn og Pleiersken maatte passe hende da hun hører til Belægget.
Der var intet Brev fra Ingelev i gaar jeg skal faa Brev senere bare en liden lap i Pakken som jeg saa var hastværk.
I gaar første Mai var her noksaa godt Veir og bar Mark, men som jeg fant her og skulle skrive til dig om det gode Veir og som jeg skulle see du at Vinduet var her oversnet paa Gaarden, men i dag har her været god Sol for Sneen er borte igjen. Nu faar jeg vel slutte med mit Brev.
Hilsen til alle Hedevig.

Event-Misc:
Birgit fortalte at når jentungene begynte å gå med shorts i 1930-årene, så sa Mor (Klara Lorentzen), mens hun selv satt med hatt på og hendene under forkleet - Dokk' kjem te å sjå ut som no'n torvkjerringa - med henvisning til brunfargen huden fikk av solen. De skulle være bleike på den tiden.

Event-Misc:
Samme dagen var det dåp til hennes dattersønn (Ruth Zinows sønn) William Nicolay Zinow.

Fra Dagposten, Trønderen, lørdag 10.juni 1939:

Clara Lorentzen, enke efter overkonduktør O.Lorentzen, fyller 11.juni 75 år. Dagen. feires i Oslo hos hennes datter fru Ruth Zinow, Fjell 15.

Residence:
Etter ektemannen Oskars død solgte Klara Villa Fagerli og flyttet til Trondheim. Hun bodde først en stund sammen med barnebarnet Erna i 2.etasje hos Margit Karlsen, men det gikk ikke så bra. Deretter bodde hun vekselvis hos sine barn, i alle fall i perioder hos Aastas familie og hos Sverres familie.

I et brev datert torsdag 24.august 1939 skrev Klara at alt var pakket og klart for flytting fra Hommelvik til mandag. I samme brevet skrev hun at hun savner mannen sin, og at det blir tungt å flytte derfra. Hun hadde så mange gode minner etter Far fra Hommelvik.

Per 1940 bodde hun på Selsbakk hos familien til datteren Aasta Aune. Postadresse Selsbak stasjon. I mai 1945 bor hun fortsatt hos Aasta.

Event-Misc:
Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag?

Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland.

Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.

Event-Misc:
Slektsstevne for etterkommerne etter Anders Isaksen Høyem, prest til Agerø.

Residence:
Brev mottatt av datteren Aasta fra sin mor Klara - skrevet i et av hennes siste leveår, mens hun bodde hos sønnen Sverre og hans familie. Et ganske tøft brev, trolig skrevet rett etter en opprivende krangel mellom henne og sønnen Sverre.

Kjære Aasta

Jeg maa nu bede dig om at komme opover og hente mig straks, jeg vil ikke være her lenger og har ingen sted at gaa, han har bedt mig reise til Helvete med kofferten, kjære kom snart jeg reiser om jeg saa skal dø paa turen, kom snart

en kjærlig hilsen fra en ulykkelig mor.

Brev sendt fra Rognheim datert 22.august 1949 og 15.august 1951.

Det er blitt fortalt at hun satt ved kjøkkenvinduet og så Gråkallbanen etter kjente - var det noe besøk som kom?

Died:
.
Dødsfallsmeldingen i Nidaros, tirsdag 15.desember:

Enkefru Clara Lorentzen er død, nær 90 år gammel. For 18 år siden mistet hun sin mann, overkonduktør Oscar Lorentzen, umiddelbart før de skulle feiret sitt gullbryllup.
Fru Lorentzen var kjekk og åndsfrisk helt til slutten, og fulgte daglig med i avisene, selv om helsen ellers sviktet de senere årene. Hun har hatt en stor barneskare, hvorav det nå bare er seks i live. Hun etterlater seg videre hele 38 barnebarn og over 30 barnebarnsbarn, for hvem hennes bortgang vil bli et stort tap.

Buried:
Klara ble bisatt kl. 14.00 fredag 18.desember 1953.
Res.kapellan Winsnes sto for forettelsen (Størseth begravelsesbyrå).

De hadde minnestunden på kafe Ansgar bak Vår Frues kirke.

Omtalen av begravelsen i Nidaros, lørdag 19.desember:

Enkefru Clara Lorentzen ble i går bisatt i Krematoriet. På båren såes signert krans fra naboer i Hommelvik. Strykere innledet minnestunden med Grøndahls - Mot kveld - og en dametrio sang - Bedre kan jeg ikke fare. Res.kap. Vinsnes talte ved båren over Es.49, 15-16 og takket fra barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Etter talen sang forsamlingen - Jesus, det eneste. Det bla nedlagt krans fra Trondheim distrikts personalforening. Til bårens senkning spilte strykerne - Hjem, hjem - og til slutt sang forsamlingen - Nærmere deg, min Gud.

Notes:

Married:
Fra Adresseavisen, onsdag 16.februar 1887:

Ægteviede.
Jernbanekonduktør Oskar Lorentzen og Klara Hugaas den 13de Februar i Bakke kirke.

Forlovere var Oscar Olsen, Nedre Møllenberggade 46 B, og P.A. Hugaas, Lillegaarden 12 (ifølge kirkeboka).

I klokkerboka står begge forloverne nevnt med bopel Petersborg 12.

Event-Misc:
Klara og Oskar traff hverandre på Harmonien i Trondheim, en flott restaurant i byen, hvor Klara jobbet som barnepike og Oskar som servitør.

Mens de var forlovet, gikk Klara til lege for å spørre om hun kunne få barn. Hun var redd for at hun ikke kunne det på grunn av den dårlige ryggen sin. Legen svarte at det nok ikke var heldig at hun fikk barn. Men, som datteren Ruth sa det:

...men hun fikk 17 - 7 aborter og 10 levende.

Før de giftet seg kjøpte Oskar og Klara seg blant annet 2 stoler med polstret rygg og sete, men den ene stolen tok Karen Lorentzen,for den skulle HUN ha.

Anecdote:
Kjiere Datter med Familie
Jeg vil nu først tilønske dig og din Mand og Børn med et godt nytaar at de alle maa forblive frisk og fremdeles faa de godt paa de nye Aar, Du undres vel paa at jeg ikke har skrevet før, grunden er at jeg har vær syg jeg var Daarlig i Juulen og Nytaarsdagen blev jeg Liggende og har lagt til i dag, nu maa jeg skriv nogle faa Ord saa Du faar see vordan vi har haft det i Julen, Julaften ventet jeg til Kl 2 og ingen ting havde men da Klokken var 2 ½ kom der Brev ifra Arne med indlagt Kr 5, og kom derom Aften en Kaffe Brød bare Brød der var bra altsammen vi havde ingen ting tilgode af vores Maanedsgase for af Kr 25 kan man ingen ting have tilgode
Peder kom hjem Juuledagsaften havde mange Penge og Pent Klædt, men nu er alt gaat han Peder er den samme som før Ærges med Livet af mig enda jeg er Syg og svag før, jeg fik hos ham Kr 10 første Aften han kan see jeg fik Løse (?) min Sorte Kjole og de øvrige gikk til Huuset, jeg tænkt da ogsaa paa at faaløs mit Sjal men de gikk ikke nu er han uden Penge og uden Klær,
lille Emil har vogstet og er bra frisk og har de godt
2den Juledag var Laura og Birger hjem og de var første gang siden du reist ogsaa var Madam Qvalvaag Emil og Datter hos os men jeg var saa Daarlig at Laura maatte stelle for dem
jeg har ofte Brev ifra Ingvald stakkels Ingval som endnu ingen Plas har Arne maa hjelpe ham med Penge vist han skal Leve.
Oskar Olsen er nu reist med Hira (?) tur til Hamburg kommer hjem om 8te Dage,
paa Stenkjær staar de godt til, de er bra dem berger sig selv
hils til din Mand at jeg gratulerer ham som Høire Mand, og hils til Karl at han er vel ogsaa høire nu,
alt vad jeg var du i Juulen var at jeg var med Aagodt på Juulefæsten og der træffer jeg Bestemor Lorentzen vi sad sammenog saa paa alle de smaa snar syntes vi og de var Karl og snart syntes vi de var Suppe og de var en hyggelig Aften mer har ikke vi vært du og de er saa naar man er fattig er de ingen som sier nogen
jeg skal fortæl dig at Maleren som bodde nedunder derind reist til Levange skyldig hos Sæther Kr 80 Sæther kar Leiet sig en Kjælder i vores Nabolag og var hos mig nys før Juul
jeg vil nu slut med en kjærli hilsen til dere alle mand og barn og vær nu kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder

Aagodt ber hils
Skriv snart

Anecdote:
Kjiere datter
Dit Brev og Brevkort har jeg modtaget voraf jeg seer at di har faat en Datter igjen vilket jeg for Gratulere dig og din Mand, de er da godt at see at alt er overståt gid du nu faar lit helse til at styre med di smaa og tænk at saa start Huus som di nu for at sørg for
Jeg har i dag ikke tid at skriv mange Ord, da vi skal flyt i Morgen til Martins nye Gaard, i dit Brev saa jeg at du tænkt paa at reis til Trondhjem men jeg kan nu ikke sige noget derom, di faar da selv best snøne (?) de, jeg tror at de bliver svært lite at Lev af, for dere og ligedan for Oskar,
Jeg seer at alt er saa Dyrt, Huusleien er vel de værste i Trondhjem og ikke at trives de er noget ant
vi lever nu bra er frisk som vanlig Far er som han Pleier at vær
Martin og Johanne har i denne Tiden meget at gjøre
Arne holder paa i Kaffeen, nu 1 Mai kommer di Militære og da tenker han de bliver fortjeneste,
naar du bliver lit Stærkere saa maa du skriv til mig og fortæl vordan de bliver med reisen til Trondhjem
jeg har nylig faat Brev ifra Ingvald du faar vist snart fotografi i fra ham og nu skal du snart faa et fotografi af mig og Far
Dajeg nu ikke i dag har mer tid saa for jeg slut og ønske eder tilløkke med de lille ligedan med de andre smaa og gud hjelp dig nu Klara til at faa blive frisk
hils nu din Mand og dine smaa ifra os alle og vær di hilset ifra Besteforældre
Din Moder
send mig Ingeborgs Adr er du snil
jeg faar nu til at strekke strømper til Dokka
jeg seer at tuppa og Karl reiser til Ingeborg hils ifra mig

Anecdote:
Kjiere Datter

Dit Brev med Billede modtog jeg i gaar og takker meget derfor, jeg seer at du ikke har modtaget Brev ifra mig, jeg skrev et stort Brev udskreve baade paa lagns og paa tvers, jeg sent de med en Svend som reist ifra os Baade dit Brev og et Par brev som jeg har modtaget ifra Malmøe, for at Laura skul faa Læs, og dit Brev var igjen lagt med Komfuluttenfor de jeg ikke eide 10 Øre til Frimærke saa bad jeg Laura at hun skul sende
ja her er travelt mangen gang for Frimærke jeg maa jo lig alt vad jeg skal have endskjønt derfor nu varer Pension naar jeg ikke for noget ifra Ingvald saa har jeg intet andet,
ja her er nu bra nok vi har jo Huus Ver (?) og Mad men intet mer, vad Hygge angaar fins de ikke, ja vi har nu vært her 1 Aar men Gid vilket Aar her har vært Greet mangen Taare, de var vel bra men Arne var havde jeg nogen at snakke med og ligedan Aagodt kom og bort for mig, her har vi Oasda Lyseth hun er en G.. du kan tro her er noget at see og høre mangen gang foresten er jeg Glad over at Aagodt reist og ligedan Arne,
jeg venter nu Brev ifra Malmøe, ogsaa for jeg vist lit mer, før de reist i Sommer fik jeg 50 Alen Lærred som jeg nu har Syd til os ogsaa fik jeg en Sort pen Kjole 10 Kr dertil ogsaa har jeg en Sort Kjole som jeg Syd til de kom ogsaa saa Du vel den Brun som jeg havde i Trondhjem og Far har ny Klæder ja hos Ingvald
hos Martin har vi ikke faat en Traa de vil nu bare have Pengene og saa Arbeide jeg hele Dagen, Syr og Strikker, nu tog jeg Strømper ifra Kongens Gaarden igjen men Johanna var sint for de men de bryr jeg mig ikke om at hun er sint for de er jeg saa vant med,
ja nu har vi snart Juul igjen du maa ikke Tro at jeg har forglemt dig Klara med Billede du skal faa til Juul for jeg har bestilt saa du skal faa dem som er laget før har Arne betalt nu har jeg et som hører Arne til og de skal fotograferes efter,
Du kan tro naar jeg fik Billede jeg kun ikke kjende dig i førstningen men du for sige mig vad de to smaa heder jeg husker de ikke de er saa Pen alle ja di har en stor forsamling ikring dere men engang skal dem du da bliver de vær og tænk paa en her og en der, ja jeg ved vad Værden byder paa
Far er som vanlig daarlig imellem som før Arne er hos Broder Ingvald endnu Peder er hos Joha
ja jeg tænker paa Eder alle de er tungt mangen gang,
ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev
du maa bede Tante skriv til mig, jeg ved ikke andet end at vi er to Søstre men seer daarligt du hun skrev i Sommer til Johanna ikke til mig heller ikke havde hun raa til at Telegrafere til Ingvald, hun har ikke raa til at give nogen af eder Brudegaver nu slipper hun da at give mig noget for nu lever jeg alligevel nei hun er den samme som før, du for da hils til hende vi ventet jo i Sommer paa at hun skul kom,
jeg hører ingen ting ifra Ingeborg men jeg tænker saa mangen gang paa hende hun var da snil og hyggelig,
hils til Karen Bestemor naar du skriver, ja saa for du hils til alle dine smaa i fra Bestemor og maa du hils Oskar
jeg Drømt han en Nat og da var jeg riktig urolig for jeg er bange for den Bergensbanen bed Oskar søg her nu til Sundebanen
ja vær du nu min datter kjærlig hilset ifra dine Forældre og hilses du ifra Broder og Johanna samt alle smaa di er nu bare 5 stykker
Din Moder
Billede skal du faa til Juul
Skriv snar om du har Tid

Anecdote:
Kjiere Klara og Oskar
Ja nu er de saa Længe siden jeg modtog begge dine Brev og billede af Artur som jeg nu først for takke for, Aarsagen kan jeg og sige dig jeg har ikke haft Penge til Frimærke vad synnes du vilken velstand saa galt var de aldrig i Tronhjem jeg fik da i alfald Laan 10 Øre men her ikke vil jeg, og ikke vil de laan mig de er saa red for vært 10 Øre ja saadan er de naar man har Penge men Gudskelov jeg for da lit hos Ingvald imellem nu den sidste for dem 72 (eller 12) Kr hos os Pension
jeg seer af din Brev at di alle er frisk undtagen lille Artur, men nu er de lenge sidenhan kan vel forandret Sygdommen han viser paa Billede at han er Daarlig
sig til Lille Artur at om han og jeg Lever til Høsten skal han faa en ting hos Bestemor, ja de er stort at have saa mange at strev for og med,
her hos os er alt med de gamle vi er alle Frisk Far er som vanlig, og alt er nu noksaa bra Humøret hos Svigerdatteren er nu til dels lit Daarlig men nu byges her store Gaade og nu kommer de vel snart meget folk her til Sommer
jeg fik Brev ifra Johan og Anna dem har nu faat sig en Datter den 7de Martz, og alt staar bra til, undtagen lille Leif han ligger paa Sygehuse han er spralget (?) hans ene Ben og skal vær der i 3 Maaneder han er da bedre,
ifra Aagodt har jeg haft Brev, hun trives godt og har de godt hun gaar nu paa Butikken hun er nu glad over at hun er kommen til Johanna Ingvald
Peder er paa Tromsø han skriver efter sine … igjen til en Forandring
ifra Laura har jeg nylig haft Brev og der er Arne gud ved vordan de nu bliver med ham jeg sørger mig vist snart til Døden over ham, jeg kan omtrentlig have de godt om jeg ikke tænkt paa ham
jeg tænker nu at bede om lov til at reis en Tur til Trondhjem snart om jeg ikke skal røm igjen som jeg gjør i Høst
af nyt ved jeg intet at fortæl dig jo jeg skal fortæl dig at Tante Hedevig skal kom her til Stenkjer for at bo. hun skal for de først faa Værelse (?) hos Martin hun kommer snart, Johanna sender dig et Billede at sin yngste Søn Olaf Juul og naa skal du faa Fars billede udpaa Sommer jeg skal faa Hr Berentzen op til mig
søger din Mand noget til Banen her
har du set at Hr Gundh (?) er bleven Overkonduktør, jeg Læser nu fremdeles Dagsposten som vi for vær Dag og Stenkjers aviser
ni er de Ingeborg Berg og lille Hildur vordan staar de til med dem hils nu Ingeborg ifra mig at jeg kan endnu ikke glem hende hun skal faa et Billede snart af mig ogsaa skal hun senere faa et af Far, fir hun har givet ham saa mangen 10 Øre ogsaa er de mangt og meget jeg husker
ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver
ja nu for jeg slut i Haab om at di alle Lever og Lev nu du og din Mand og alle smaa vel og vær di alle kjærlig hilset ifra Forældre
Din Moder
Hils Ingeborg Berg ja de blev Berg
Skriv snart
Far beder om sin hilsen til Oskar

Anecdote:
Mor Knerche Amalie skriver til sin datter Klara Lorentzen i Bergen:

Stenkjær den 13de Mai.
Kjære Datter
Dit Brev har jeg modtaget , og seer deraf at di Lever endskjønt man ved vel ikke vad man skal tro naa de bliver saa Længe før man for høre noget, jeg seer at dine smaa har Meslinger, ja de er jo en Sygdom alle maa have men du maa vær forsigtig med dem naar Dem kommer op, her hos os er alt bra undtagen Johanna er jo lit Daarlig men hun ligger ikke
i dag er Margy 9 Aar gammel og da var Du ve paa Stenkjær om du husker de ja tiden gaar fort kommer ikke tilbage ja de er bra den Tid er gaaen
jeg seer at gamle Tante er kommen til Bergen igjen ... ja de er ikke godt naar man bliver gammel og intet at holde sig til, Johanna beder mig om at skriv til hende jeg skal læg ind en .... lap om du vil send den til Tante, hun vil bede Tante om at vist hun vil kom til Stenkjær saa maa hun kom lit .... saa at hun kan vær her mens Johanna reiser bort en tur for Legen siger hun maa paa Landet lit, og forsten kan hun vist faa blive saa Længe hun vil
her er Aarbeide nok, men nu maa du send stragst
Far er som seedvanlig sidder nu paa en stol hele Dagen, ja da Ingvald var hjem i Høst var han da ud og kjørt paa Lande og jeg er nu aldeles Bunden
jeg tænkt at faa reis til Trondhjem en tur men her er ingen til at Passe ham, jeg seer af Breve dit at Di henter Brev ifra Ingvald ja de er vel ikke raa for ham heller nu som før tanker jeg de er usikkert om han er sin egen Herre, jeg fik Breve til Paaske og Kr 5 siden har jeg intet hørt, Aagodt trives godt dem reist paa Revenge 4de Mai i ....
nu venter jeg Brev, jeg fik nu Brev ifra Johan
jeg sent dem en Duuk ... Martin lagde nu i noget og jeg kjøtt for Kr 2 men Fragten blev saa Dyr at de blev mer end Brøde ja vi betalt dem og lit vær
jeg for see ind paa Sommeren om jeg kan send et til dig, jeg seer nu at Bestemor kommer og saa seer jeg af Laura at Olaf og Marie er kommen til Trondhjem igjen
ja nu er de sandelig bleven flere Turist dammer end jeg ogsaa, men hjemme er vel best tror jeg
ja dersom Far har .... saa skul jeg sandelig har reist til Bergen til Nærland ja kanske til Malmøe
nu kommer jeg sandelig ikke til Trondhjem, men jeg synnes dog at Laura skul tage sig en tur til Stenkjær de var vist hendes Pligt at see til om os
i Sommerens Løb kommer jeg vist til Trondhjem, Arne er hos Laura han gaar nu paa Sjøen hos Sigvart Olsen, ja bedre noget end intet
ja Gud var jeg Greld over min kjære Arne og Peder ved jeg ingen ting af vorhen han er
ja Gud for Hjelp dem begge to jeg kan ikke mere
sig nu til Hedvig at hun maa kom snart om hun vil eller for hun skriv
jeg tænker naar Bestemor kommer saa kommer vel Karl og Kirsten en tur til Trondhjem saa for de kom paa Stenkjær ogsaa men kanske Oskar for Plas saa var de godt, Læg ind i en ...... og send til Tante
vær du og din Mand og alle dine smaa hilset ifra Forældre og Broder og Svigerinde
hils Ingeborg Hildur
Lev vel min kjære Datter
Din Moder
jeg er atter opkaldet hos Johan, Astrid heder den lile nu har Dem 8 smaa
Skriv snart.

Anecdote:
Kjiere Datter
Du for nu have tak for Breve jeg modtog ifra dig voraf jeg seer at di alle er Frisk som nu er de best man har ogsaa ser jeg at Tante er hos dig vilket er godt for dig ja jeg synnes riktig bra om de, her trivedes hun ikke og de undres jeg ikke noget paa
jeg trives heller ikke men vad skal man gjør,
jeg har nu en tid vært daarlig jeg søgt nu Læge og jeg er nu bedre jeg laa bare en dag men gaar og skrenter
her er nu lit at bestil til en vær tid Far skal nu hjelpes, og nu i denne Tiden har jeg vært meget ned for for at hjelpe til Johanne fik en liten Værdensborger gutt den 10de i denne maaned og alt gikk bra hun er nu op men har endnu ikke vært ned af Værelse, ogsaa traf nu alt saa godt til, vi fik ny Kokkepige Dagen før Johanne blev liggende ogsaa ny butikpige ogsaa Barnepige, du maa sige til Tante at Laura med de Krusede Haar er reist saa nu er de ny Pige igjen og Dørthe er reist til Kristiania, og nu blev Bestemor god at have snart i Kjøkene og snart i Butikken, og jeg tror Tante har vært bra men Johanne er som hun Plei at vær stolt hun kommer vist ned til Helgen
Johanne tænker bare alt saa stort for sig men andet kan de blive,
Du siger at Far skul du, ja men han har jo ingen Klæder nu har vi vært der i 2 Aar, han har ikke faat en traa hos dem ikke jeg heller vad vi har er ifra Ingvald og Johanne
vi betaler 300de Kr for os og de vist dem at vi ikke havde mer de gaar til Huus mad og Ver (?) ingen Klær
ja Bonde smør seer vi men smager de aldrig Export er bra til os, og ikke er de kogt nogen Extra mad om vi er daarlig
sig til Tante at Johanne ikke har vært op til os siden den dag vi var på Bye de alle sammen synnes vel de er bra for os og de kan så vær, men ingen at see af sin ogsaa langt ifra naar man bliver snart 70 Aar de er lit rart
jeg har nu ihele Sommer ventet paa Laura men ikke hun kan kom en tur de er nu svært længe siden jeg fik noget Brev ifra Laura, hun fik vel sin Mand hjem saa hun har vel ikke tid til at skriv ja den Oskar Olsen skal da vær den samme,
ifra Malmø har jeg ikke hørt eller set noget ifra vist 6-7 uger
ifra Johan har jeg intet hørt ifra paa lang Tid,
Arne ved jeg snart og si intet om han er nu i Trondhjem de er nu 14 Dage siden jeg sent ham en Pakke men har endnu intet hør ifra ham de blev riktig galt med Arne ja kjære Klara du kan tro jeg sørger mer end jeg har godt af, jeg er i dag ganske Frisk men Sørg over Arne Nat og Dag,
Gid at Oskar maa faa sig en Post her paa Sundebanen snart de bliver om vi da Lever at faa Træffes, ja jeg for nu slut for denne gang med en kjærlig hilsen til alle dine smaa og hils Oskar og Tante ifra mig
sig Tante tak for Brevkorte
vær du selv kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder
Hils ifra Martin og Johanne

bed Karl skriv til mig og sig mig naar han skal Komfirmeres
Endre skal nu ... sig til Vaaren

vordan er de med Ingeborg Berg hils hende ifra mig, og lille Hildur jeg kan ikke glem Hildur naar jeg spurgt om hun har set Hattemager Dalh han har jeg ikke set paa Aar og Dag

Madame Dyrstad bedes hils til Tante
... Røme (?) og Stine

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg maa da i dag endelig lage mig til at skriv til dig de er nu over 14 Dage siden din Svigerinde kom hjem og jeg skulde da skriv stragst
Ja før og men er blit udsat til i dag
Jeg for nu først tak dig for de tilsent Kaffe og mer med Karen de var meget kjærkommet hun kom frisk og dygtig og har vært bra paa Reisen og har haft de godt Om bord, her hos os er alt med de gamle Far er som Sedvanlig ingen forandring tiden bliver riktig lang baade for ham og for mig, og nu især siden min kjære Arne reist, og endnu er de tungere nu da jeg i lang tid har ventet paa Brev og intet faat
de sidst Brev var skreve den 14 de Martz men Laura har faat siden et
dersom du for noget i fra Amerika saa skriv til mig
Bestemor Lorentzen venter ogsaa
Jeg er saa tullet at jeg tror han kommer snart igjen de var en Nat jeg stod op jeg synes at han kom i Porten
du kan tro de er tungt siden han reist ja tungt i alle dele men dersom de gaar ham godt saa var de best for ham
ham var jo en Torn i siene paa mange i sær i familien, ja for du høre noget saa skriv stragst,
Kjære Klara jeg tænker saa mangen gang paa dig og alle dine smaa, om jeg kan faa nogen til at Passe Far saa vil jeg i Sommer tage mig en tur til dig om jeg for Leve
ifra Laura kan jeg hils hun er nu hos Gjertine (?) fremdeles Aagodt ogsaa
ja vad synnes du om min kjær lille Aagodt som nu sidder der med et lite barn, de er nu Sigvart som er fader, de er nu døbt og heder Karen Oskara efter Gamle Karen Olsen altsaa Bestemor til Siggen, Marta og Sigvart, og Kassi (?) Lise og Jacob (?) var Fadrer altsaa bare Olsen
jeg var ikke der og ingen af os
Gjertine er den samme Djevel som før men Laura har riktig vært snil siden hun kom hjem, Mari har skrevet hjem men har ikke nevnt Arne og de synnes vi er saa rart,
Ja stakkels Aagodt, Siggen skriver ikke og ikke for hun noget
Røt Haar har den lille men hun er Pen tyk og stor 6 maaneder gammel
ifra Martin og Johanne kan jeg hils dem er nu Flytted til Tænpe (?) og de gaar godt der og de er alle frisk undtagen Endre er nu daarlig
ifra Johan har jeg faat Brev Anna skal nu faa smaa igjen,
Ingvald har vært daarlig i Vinter men er nu bedre
Loholt er fremdeles Daarlig du og gaar og ligger imellom
De had Barndåp 1 Mai Bestemor var der
jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting
dersom du kan faa Kirsti hid i Ferien (?) saa vil ...,
hils til min Søster og sig hende tak for de tilsent de var kjærkommet og sig hende at jeg skal skriv snart hun sent mig ... sig til hende at Anna Røme (?) var hos mig Langfredag og drak Kaffe hun bad mig hils til Tante hun kom da ifra Kristiania har vært der i Vinter,
ja nu er jeg Træt og Lei til sins vær du min kjære Datter kjærlig hilset fra dine Forældre hils din Mand og alle dine smaa og Lev nu vel glad...
din Moder
hils Tante og Ingeborg Hildur

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg for i dag skriv nogle faa Ord til dig, tak for Brev som Laura fik vi er lit i stand nogen af os til at skriv men du for nu tag dette indtil videre jeg skal i dag skriv for din Søster Laura hun misted sin lille datter Klara Amalie ved et ulykkestilfelde hun blev overkjørt at Jernbanetoget derud ved Stationen knus hode og Ben, døde dagen efter alsaa den 20de skal begraves paa førstkommende Tirsdag alsaa den 1te juli vad synnes du vad Sorg her er og min kjære Ingvald jeg tror ikke nu er i stand til at staa du alt dette
ja Laura er ganske ifra de og lille Aagodt med vi vind ikke mere end at trøste saa godt vi kan
Præsten var hos Laura i gaar jeg gaar imellem vær Dag, ja du ser vordan jeg er Far er med det samme
jeg fik i dag Brev ifra Arne han ved endu ingen ting han for vel tidsnok vide dette stakkels Arne naar han faar vide at Ingvald er dø og lille Klara
jeg er i dag ikke mer i stand
du hilses ifra Laura Aagodt samt ifra Martin og Johanne
mest er du og dine hilset ifra Dine Forældre
Din Moder
hils til min kjære Søster bed hende skriv til mig
hils til Ingeborg
di hilses ifra Bestemor Lorensen hun er frisk og er hos Sophus

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu længe siden vi har hørt noget ifra værandre, ja de er nu i Dag to maaneder siden min kjiere Invald døde og de er riktig et stort Slag for mig han kom tidlig bort for at slæbe (?) for de andre, ja de har di jo alle sammen ... og Ingvald dem var saa kjærlig til alle sin baade til Forældre Sødskende og til Fremmede ja han er nu bort jeg for aldrig ham igjen om vi skul faa træffes i en anden værden dette har laget saa meget paa mig at jeg nu ikke vordan de bliver
Johanne er meget snil jeg har faat sent en spillerny Kjole den er meget fin og igaar fik jeg Brev med Kr 5, hun beder mig hils til Eder alle
ja jeg har ikke bare de døde at sørge over men jeg har vel en i Amerika han er ogsaa bort han var nu alle i veien her nu er han bort ifra os og ifra de som syntes han altid var forsmegt (?) de er mange tung stunder til mig
saa har jeg den stakkels Laura som gaar og sørger over lille Klara til hun seer du som et sjalet og saa Aagodt som blev Nær (?) for de styg Olsens hun sørger saa vist men den lille er stor og dygtig men for ingen Penge ifra Gutten
ifra min Kjære Arne har jeg ikke faat brev siden Ingvald døde jeg har nu atter sent Brev alsaa 3de siden den 10de Juli jeg nu sender i dag, og vist du skriver til Laura eller Gusta Lorentz saa spørg efter din broder saa vi for høre noget derifra jeg forstaar ikke vorfor ikke Arne skriver
din Fader er som vanlig Daarlig
Kjiere Klara i dag er de Mandag 8de Augus jeg er i samme humør som da jeg begynte Breve jeg sidder nu og vænter paa at din Svigermoder skal kom her i dag men om hun finder de beleilig er usikkert
jeg traf gamle onkel Lorentzen og fru og de fortalte at Karen har faat Brev ifra dig med indlagt Brev ifra Amerika (skrevet først Bergen, men det er strøket over) om de skul vær noget deri om Arne tænkt jeg at faa høre, jeg venter hende nu
Jeg synnes de er rart at ikke gamle tante Hedevig skriver nogle ord til mig i denne tid og ligedan Ingeborg Berg hils dem begge to ifra mig og bed min Søster at skriv om hun har lit tid
de kan tro her er tungt og trist og værgang jeg har anledning til at nevne min Kjiere Ingvald
Lev du nu vel og vær du med dine smaa kjierlig hilset ifra Forældre hils din Mand
Lev nu vel om vi sees igjen er uvist
Din Moder

Skriv snart er du snil

din svigermoder vil jeg skal spørge dig om du har fundet de nye sprompene i gaarden som var vasket og borthengte hun vil ikke have dem men du maa faa de fat

Kjiere Datter August 16de
Du ser at jeg har lagt Breve bort til nu, jeg har nu faat Brev ifra min kjiere Arne han er nu flytted opper Landet og er hos en Engels Familie som tjener og for de vist godt der han skrev samme dag som han flytted han bode fremdeles hos Laura Larsen hun skriver og til mig og siger at Arne behøver jeg ikke at frygt for nu, og naar han kommer ned ifra Landet saa skal han fremdeles bo hos dem,
Jeg modtog i gaar Brev ifra min Svigerdatter i Malmøe, hun forteller at du min kjiere tænker paa at reis en tur til Malmøe og hun indbyder mig hun vil send mig Reispenge og mer til om jeg kan kom i Oktober og jeg har nu begynt at stelle mig de vil vel blive baade Sorg og Glæde for os, at mødes og skilles er ….
Jeg har nu noget Klæder og sko min Kaabe er hos sypigen, og hun vil send mig lit …. med for jeg reiser jeg er bestem om Gud vil, Far skal til Marit Øien og du ved at hun vil blive snil med ham
kjiere du maa se til at faa kom ivei du kommer antagelig her om saa vi fer følles om ikke saa reiser jeg allene
kan du faa nogen hjem hos dine smaa jeg sagde til Karen at hun for reis til dig at vær, du maa nu skriv snart saa jeg for høre noget, jeg skriver i dag til Malmøe og tager i mod bude
kanskje Hedevig kun vær hos dig du maa hils hende ifra mig, jeg skal hils dig ifra din Svigermoder hun og Marie var hos mig paa Søndag, ogsaa Laura Aagodt og de smaa Birger, lille Karen, og den store Gjertine ja jeg havde riktig et stor Selskab
hils til min kjiere Søster hun kan godt faa bo frit hos mig om hun vil og lit Søm og strikning skal jeg sørge for til Vinteren jeg haaber vi ikke skul lide nogen Nød vi har et meget stort Pent Værels
ja nu kan jeg ikke skriv mer
hils Karl, Kirsten samt alle dine smaa ogsaa maa du hils din Mand
skriv nu snart til mig din Fader beder hils til dig og dine
Din Moder
Skriv snart
om du skriver til Arne saa er de samme Adr som til Laura

Adr
Larsen
1040 N. 43 Nort Ave
Chickago Ill. Amerika

skriv nu snart til mig
Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
jeg for i dag skriv nogle Linier til dig saa du for see vordan her er, vi er alle bra frisk, Far som vanlig
jeg modtog i gaar brev ifra Johanne Malmø og hun er meget snil fremdeles sent mig Kr 5 vilket jeg ikke nu har ventet hun skrev i forige brev om at de har brent hos hende ja de har vel ikke riktig brent saa meget men de har sprøitet vand ind i Butikken og ramponer noget saa hun maa flyt du ijen
jeg Læst i Dagsposten om denne Brand og jeg undret mig over om hun var over der vor de brant, ja saa fik jeg i forige uge brev derom, nu igaar fik jeg atter Brev, og hun beder mig om at skriv til dig og hun vil vi skal kom did først hun faar flytted og de bliver sidst i October at om nogen af dere Du eller din Mand da vil kom til hende saa bliver de færdigt til først i November jeg har nu holt paa at stelt mig til reisen og reiser først hun sender Penge til mig og de siger hun vil, de kan vel blive sent men de er jo varmaperat paa toget
see nu til at en af dere kan kom afsted,
jeg har nu i disse dage ventet Brev og penge ifra Broder Arne vilket han selv har skreve om og loft mig og de kan nu vær mange ting jeg behøver, men naar jeg bare kommer skal jeg faa vad jeg behøver siger hun
ja de bliver rektig baade Sorg og Glæde at see Ingvalds Plas ..., nu har han ligget i Graven i 3 maaneder
see nu til at kom og skriv til mig om de Johanne bad mig skriv til dig herom
her hjem er alt med de gamle tungt mangen gang og tomt efter Arne
i dag har jeg besøg paa Kaffe, Laura Aagodt Gjertine ogsaa Martin og Johanne og alle di smaa med men jeg savner Klara og hendes smaa og Johan og Deres mon om jeg nogen sinde skal faa see igjen mine, jeg har ønsket at faa nogle Ord ifra min kjære Søster bed hende skriv til mig jeg ønsker at hun har vært her, Bestemor Karen har ikke vært her paa længe jeg ventet hende i gaar men kom ikke hun er vel saa træt for hun gaar paa Arbeide hele ugen hun er paa Gjort Apoteket og skjøller Flasker,
ja Far skal til Marit Øien mens jeg er bort
Lev nu vel hils Karl og Kirsten og alle dine smaa, og din Mand
Kjærligst hilset at Forældre
Din Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu lenge siden modtog dit sidste Brev med ... fotografi vilket jeg for lenge siden skul ha svart paa men grunden var den at jeg trode at naar Bestemor Karen reist saa skul hun da hils ifra mig og tak for fotografiet og derfor skrev jeg ikke
jeg ventet da Brev hele tiden mens Karen var der ogsaa fik jeg jo hilsninger med Karen da hun kom tilbage, men nu skjønner jeg godt at du venter Brev ifra mig
her er alt som sedvanlig. Far er med de samme han fylt i gaar 72 aar, og vi havde de riktig bra, vi fik telegram ifra Johan Brev ifra Johanne i Malmøe og lit Penge som Kort og Brev med lit Penge i fra Arne i Amerik
ogsaa var onkel E og I hos os og Laura ... og Johanne bes jo saa langt ifra og stygt veir var de, de var bra de som var jeg kogt Kaffe og Sjokolage og Smørbrød
foresten ved jeg ingen ting at skriv om af nyt ved jeg ingen ting for jeg har de saa travelt med Arbeide at jeg har neppe tid at Pust, jeg har nu 100de Par Strømper ifra Kongensgaarden 50 par at strik Hul og taa i og 50 par at … og saa 100de Faarkleea at sæt stykker i saa du kan tro at jeg er træt om Aftene, men saa kommer der til mangen tung stund naar jeg tænker paa min som er bort som jeg vist ikke mer for see igjen
jeg ved omtrent var min Kjære Ingvald er og vor er da de andre, ja kjære Klara du har mange saa du har meget strev men du har alle disse hjem men de bliver tunkt naar du engang skal send dem du jeg har da Probert begge dele og mer til, de vært blev nu de to sidste aar for mig jeg er nu saa svag til at modtage alt, skakkels dig som har saa meget at styre med Gud hjelp dig til at stride du, ja (?) til om du kan kom her samme i Kroningstiden kjære datter
jeg modtog et Brev her forleden ifra Arne vorsi han er lit fornærmet (?) paa dig
han har seet et Brev hos Laura Larsen som du nok har skrive lit om ham som han ikke liker
ja lad han nu vær ifred han har jo ingen sak i nogen anstændighed ingen som raabes (?)
Far (?) og heller ingen som Sørger paa ham andre end Mor og Sødskende,
Bestemor Karen er de 14 dage siden jeg har talt med hun er vist paa Apoteke igjen og saa er hun flyted ned i samme gaard som hun bor
Arne har lagt Syg paa Lasaret i Amerika men er nu bra og har begynt samme ... igjen
Skriv til mig og fortæl mig om Arne har sit Ur i Bergen han havde baade Ur og ring da han gikk ombord
Ja nu stræver du vel til Juul og de gjør jeg ogsaa men ingen Glede mer bare Sorg,
Marie har nu faat smaa og Olaf er Syg fremdeles har jeg hørt jeg skal gaa til Bestemor en af dagene veer nu saa snil at hils Karl og sig hans tak for Billede jeg hører at han er en snil gut hils til gamle tante ... Skriv til mig sig til hende at gamle tante i Amerika er død jeg har faat Brev ifra onkel Karl Hagen derom
hils Ingeborg men vær du selv og alle dine smaa og din Mand kjærlig hilset ifra Forældre og Besteforældre
Din Moder
Jeg er nu saa treet Klokken er 10 paa Aften

Anecdote:
Brev fra Karl til moren i Bergen:
Brevpapir fra Dampskibet Lindholmen, Arendals Dambskibsselskab.

Trondhjem den ... (ca.1906).

Kjære Forældre!
Nu er jeg her i Trondhjem igjen. Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August. Det gaar nogsaa bra her paa baaden det er meget arbeide og jeg kan ikke trives. baaden skal nu gaa og jeg har liden tid. igaar gav jeg bestemor lorntsen et spand erter. Nu maa jeg slutte med at skrive. Du faar hilse alle kjendte.
hils Rutta Ingeleiv Aasta Ragna Sverre Arthur Kirsten. Mest er du hilset fra din søn Carl
Hils Far

Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå):

Paa veien til Hamerfest den 17-6-06.

Kjære Moder!
Du har antagelig faat det brev jeg sendte fra Trondhjem. Det skrev jeg i al hast strakst før baaden skulde gaa. Jeg var i saant daarligt humør den dagen.Det er nogsaa trist her oppe i Nordland her ligger sneen lige ned i søkanten. Det er nogsaa koldt. Jeg har forlidet vidt før saa jeg maa nu vaske selv. Bedstemor vasket et sæt uldtøi og et sæt vit jeg gav hun de 50 ørene som jeg havde. Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America. Du kan tro jeg har faat bestilling paa sprit fra Hamburg Olav og Gusta maa nu apsolut have sa de. Jeg var ude hos Laura i sanden hun var meget daarlig humør over Arne. Bedstefar forstod vidst ikke at Arne var død, men han kjendte mig igjen fra forige gang. Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saa skal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen. Du maa skrive til mig til Trondhjem og førtælle mig om di har bestemt dig at reise. det er marked i Trondhjem naar vi kommer did. Jeg kan ligesaa godt førtælle dig at jeg er lei hele Kogsmatsarbeidet her ombord er det meget at gjøre du kan selv sjønne naa der er imellem 20-30 paa 1ste Plads. Jeg har angret mangen gang paa at jeg sluted paa Lindholmen.
Du maa hils koka ifra mig vist hun kommer oppover. Hils Far i mig og bed ham at gjøre hvad han kan for at faa arbeide oppe i Rundalen eller et andetsted. I Narvik snakked jeg med en Jernbaneman og skulde varskue Sigurd Hansen om at jeg var med, saa paa sydgaaendes saa kanske jeg faar snakke med ham, jeg tænker paa at spørge ham om det kunde gaa an at komme ind paa Jernbanen. Det er under farten at jeg skriver dette breve saadet er saa stykt skrevet. Du maa hilse alle kjendte og saa alle mine sødskende og saa Utta mest er du Hilset fra din søn Carl.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara og far Oskar, datert Bergen den Mandag 2-3-1908:

Kjære Far & Mor!

Tak for deres brev som jeg har modtaget. Og hvoraf jeg ser at det er haab om at komme hjem igjen. Jeg vil haabe det maatte ske snarest. Du ved det er bra nok at være her og tjene penge; men det bliver ingenting udaf det. Jeg begyndte hos Bak idag. Vi var borte ved Turnhallen og stak det er nogsaa kjækt og være med paa stikningen.
Vad tid tror far at jeg faar plads. Er det sikkert at jeg faar. Jeg ser af deres brev at dere har baade dans og fest, men her er det ikke noget af delene. Det eneste som er fornøielse her er karneval og det koster penge og penge det har ikke jeg, ikke nu for øieblikket. Saa jeg maa slaa mig tilro.
Hos Rogne er alt med det gamle baade Anna og Marta gaar ligedan som før. De bliver hvist aldrig Forlovet.
Jeg var hjemme hos Berg igaar Borghild og madammen sad hjemme allene. Saa det ser trist du allesteds. Hos Evensen har jeg ogsaa været flere gange. Halftan er nu kommen igjen dere har vel læst af avisene. Han er den samme som han har været.
Jeg havde brev fra Emil Hugaas igaar han beklager at han ikke har faat svar fra Kirsten. Du maa bede hende skrive til ham. Hvorledes er det med hende hun er vel bra frisk ogsaa Rutha er hun All-Rikt. Hvorledes er det med Gusta Loholt – er hun bra synger hun fremdeles sine valser?
Hils Magnhild og alle kjendte.
Bed far at gjøre hva han kan - men det er vel ikke noget at gjøre med et jeg faar vel brev fra Driftsbestyreren i 4 Distrikt saafremst at jeg faar Plads. Men hva tid tror far at det bliver? Bliver det over en maaned? Hvis det bliver i denne maaned saa slap jeg at reise tilfjelds igjen.
I begge tilfælder saa maa jeg se at faa kjøbt mig en del undertøi. Ved første løning og saa har jeg en større udgift nu, som dere ikke har nogen – anelse hva det er - - - nu kan dere jætte hva det er.- Kanske du faar hvide det naar jeg kommer hjem. Jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til dere alle. Men mest er du Mor hilset fra
Din sønn - Carl.

Du hilses fra Ingeborg hun har det saa travel med sine smaa.
Hildur gaar i Frelsesarmeen hver kvæld.

Hilsen Carl.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Bergen den 11-3-1908:

Bergen den 6-3-08

Kjære Mor!
Tak for dit brev som jeg har faaet idag, Hvoraf jeg ser at de alle er friske untagen Ruth. Og jeg ser ligeledes at du og Oskar har det godt samens. Det er jo bra at at det er noget ellernogen som har det godt. Jeg kan ikke skryde over jeg har det for bra nu ialfald. Jeg har det bra hos Ingeborg men det er saa daarligt arbeide, jeg maa være med paa alt mulig.
Du har vel faaet mit andre brev ogsaa nu. Har far hørt noget?
Jeg skal hilse dig fra Madame Rogne hun er fremdeles daarlig i Halsen. Foresten er alt bra. Hos Bergs er det hvist ogsaa med det gamle. Jeg var hos Berg i gaaraftes og spiste Flaksild. røget, den var meget god. Du hilses fra madammen og Borghild. Jeg skal nu fortælle dig at Peder har været her og reist igjen Emil er i Bergen han fik arbeide hos Sævig idag. Jeg spurgte for ham. Vi staar nu sammen og arbeider paa tomten. Det er bedre for Emil at han slaar sig til ro og arbeider paa et sted end og fare og flakke med ….
Peder er nemlig i Haugesund nu for tiden, men han kommer vel hid igjen. Emil spiser hos Ingeborg men ligger hos Amanda Fillyn (?) Han liker sig bra her nu. Vi er stadig sammen. Kjære mor dette er et rart brev. Jeg har sluttet og begyndt mange gange men er bleven afbrudt. Nu skal de snart begynde paa fjeldet igjen antagelig om en 14 dagers tid. Du maa bede Kirsten og skrive til Emil da han vendter paa brev fra hende, han snakker svært meget om Kirsten. Hils hend fra mig hils Far og alle smaa hils alle kjendte. Mest er du hilset fra din Carl.

Nu maa jeg slutte for nu kommer Olaf krybende henover bordet. Hilsen Carl.

Anecdote:
Da familien skulle flytte tilbake til Trondheim, etter noen år i Bergen, dro mor Klara i forveien med barna med båt til Trondheim. Hun skrev dette brevet den 19.juni 1908 til sin Oskar i Bergen etter ankomsten til Trondheim:

Ja nu er vi da kommem os vel og vakkert frem. Vi kom frem Mandags aften kl. 11 og da var Bestemor Fredrik Gusta og Karen paa kaien, og det var rigtig godt for da var vi trætte af turen alle sammen, det gik foresten meget godt, den eneste som var lidt syg var Ragnar han var lidt daarlig da vi gik over Stat, foresten var alla rigtig kjække, og det var ogsaa stille veir men rigtig kolt Nu skal jeg sige dig hvad billetten kom til at koste, det blev kr 39.00. øre, og da blev det betalt for 4 af børnene han sagde at han skulde havt kr. 69.00 men saa slog han af til kr. 39 og de syntes han var bra, og naar jeg da har betalt billetten saa havde jeg ijen 3 kr og 50 øre og idag har jeg faaet opkjørt lasset og de betalte jeg 1 kr 50 øre ogsaa gav jeg Pigen ombord 50 øre saa jeg er nu næsten ren for Penge. Nu skal jeg Fortælle dig at Bestemor har været paa Tromsø og besøgt Olaf, stakars Olaf han ligger endnu paa Sygehuset og er rigtig daarlig. Han har faaet det paa den maade at han har dykket den koldeste dag i vinter og mens han da var under vand saa har luftrøret froset ijen, og da har han faaet det i Hovedet og ørene for det første og saa har det slaaet sig til en av føderne saa han er opereret i knæet, og det skal være rigtig farlig for ham. Han er saa maver at det er bare benene ijen paa ham, men han skal være saa taalmodig.
Marie sidder nu der med to smaa, men dem for nu lidt af Riksforsikringen saa det er vel ikke væst at leve for dem hvis bare Olaf bliver frisk ijen. Og for de andet skal jeg fortælle dig at Bestemor er nu bestemt paa at reise til Amerika hun venter nu billeterne i denne uge, og da skal Bestemor og Gusta reise, har du hørt noget værre ? Har jeg bare vist dette før jeg reiste men nu er de for sent. Men det er det eneste at jeg haaber endnu at hun angrer sig saa det bliver, og hvis det ikke bliver at dem reiser saa kommer dem til at bo sammen med mig.
Idag er det Onsdag og idag er Bestemor og Gusta hos mig og hjelper mig og vasker lidt til børnene og ordner lidt, hvorledes er det jeg undres paa om dus endte med med Vaskestolen og det lille Bordet eller om det staar ijen nogen steder, det maa du skrive om naar du skriver. Hvorledes lever du er det trist?
Carl var saa snil til at hjelpe mig paa turen Arthur og Sverre mistet begge sine Huer paa søen Arthurs blaaste af ham og Sverre kastet sin efter saa jeg ved nu ikke hvad jeg skal have paa dem til de nye klær om Søndagen, men det bliver vel en raad, jeg skulde i grunden ha kjøbt mig lidt ved og det maa jeg vel gjøre først jeg faar saa meget. her er en .... Bekvemeligere Jeg maa nu avertere og se at faa nogen til at leie et af værelserne.

Denne siste historien med Sverre som kastet luen sin ut i vannet etter at broren Arthur hadde mistet sin i vannet ved et uhell, hadde en stor plass blant søsknene etterpå. De fortalte historien som viste søskenkjærligheten dem imellom, og hvor stort samhold de følte opp igjennom årene de levde.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Jensvold (?) 7.mars 1913:

Kjære Mor!

Ja nu har jeg snart uttjent min værneplikt ogsaa for denne gang. I morgentidlig begynder marsen over fjeldet til Meraker. Jeg er glad for at vi er komt saa langt det har været en tung tid her oppe – Snestorm og elendighed, men jeg har greiet mig utmærket. Jeg har haft nok mat og drikk penger har jeg endnu saa jeg kan kjøbe hva jeg vil. Jeg har ingen nød.
Jeg havde brev fra Aagot igaaraftes – hun er i godt humør, hun er nu sluttet hos Djønne (?), saa det bliver nu morsommere at komme hjem for mig. Hun har vist noget i bakhaanden for mig for hun er saa spisfindig i sine brev til mig.
Hvordan lever dere paa Selsbak. 14 dage siden var jeg i byen tænkte da at træffe dig hos Kirsten, men nei, dere var og blev borte! Vi fik en bedre middag og havde det hyggelig; men det havde vært morsomt at se dere ogsaa.
Hvorledes er det med Rut?
Næste Fredag er jeg i byen saa faar vi træffes, hvis du har tid saa kom op paa Baklandet saa kunde det blive en hyggelig aften Aagot har lovet at stelle til lidet gran.
Jeg har mangen gang ønsket mig hjem og hyggelig skal det blive at komme sig til byen igjen. Ja de gaar vel disse 8 dage ogsaa saa er det slut for denne gang saa er jeg fri i 4 aar.

Ja lev vel Mor!
Hils alle kjendte Rut og alle – mest er du Mor hilset fra din Søn Karl.
Vi skal være i Meraker Tirsdag – Hils Kirsten og lille – Klary –

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914:

Kjære Broder!

Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om.
Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham.
Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa.
Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst.
Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet.
Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til broren Sverre, datert Selsbak 8.mars 1914:

Kjære Sverre

Jeg maa nu til at skrive til dig. Mor har ikke tid til at skrive i dag, men hun skal skrive en anden dag. Jeg er nu begyndt som laborantgut i Ilens apothek for 8 kr uken, der er hyggelig at være i gaard var det første dag, jeg vasket flasker og morter, jeg har middag fra 12 til ½ 2 og spiser hos Laura, i gaard eftermiddag fik jeg the paa apotheket.
Vi har det morsomt i logen nu, Ingeleiv skal gaa ind paa næste møte, logen har nu 56 medlemmer.
Skal hilse dig fra Ansgar og Harald og brødrene Gellein.
Vi er alle friske, en du?
Sidste søndag var jeg paa Graakallen og saa paa rendet, Ole Kroppan var en av de bedste hoppere, der var meget krangling deroppe. Det er ikke noget at skrive om.
I kveld skal jeg i kinomatograf.

Hilser dig fra Karl, Aagot og Knut, og familien Eide. Hilsen fra mor og far og Aasta, Ingeleiv og Rut. Skriv snart.

Hilsen Ragnar

Karl skal bygge opi Bergsbakkene oppenfor Lilligaarden.

Alt vell
Se Baksiden

Jeg skulde høre fra Far om du hadde lyst til at reise til Soknedalen i sommer, for hvis du vilde det saa skulde Far og Mor opover og snakke med Ola Hugaas om plads. Svar næste brev.

Vi fyrer med høi til april

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til sin mor Klara, datert Trondhjem 12.april 1920:

Ragnar starter brevet med å fortelle at – tøiet – hans blir stoppet og vasket av fru Eklund, hans svigermor. Videre forteller han at han snart skal ta seg en tur opp til Eides som har fått en liten gutt:

Joda de er bare kry av gutten oppe hos Kirsten… skriver Ragnar.

Om Sverres skriver han:

…jeg og Herdis var hos Hildur søndag aften, vi gjik opover de har det bare korslig der nu Clara og Hedevig er bare friske, og Hildur likedan, hun er aldeles fri for ektemen nu. Hedevig har faat sandaler og et par sko, lak-kalosjering med hvite skafter, og en hvit kaape (litt brukt) hos Mandal, og saa skal Sverre kjøpe nye kjoler til dem begge næste gang han faar lønning, saa du hører dem har det bra der oppe.

Han har vært hos Ingeleivs også:

Jeg var hos Ingeleiv paa lørdag – hun holdt paa og vaske gulv, Ellen er ganske bra for saarene nu, naar de bare passer paa og har paa hende et par pap-mansjetter som hun fik paa sykehuset, saa hun ikke faar klø sig, det er bare bra der ogsaa.

Han fortsetter:

Herdis og jeg skal paa kirkegaarden søndag med platen paa graven til Arthur, saa skal vi prøve at ordne litt paa den.

Ragnar er tydeligvis arbeidsledig for tiden, og håper å komme seg tilbake i jobb snart. Han skriver om mulighetene:

Jeg glær mig til at bli med far, for dette blir det ingenting av, Karl har snakket med Balzersen paa toget inat, - om arbeide til mig, det kunde kanske bli, ikke sikkert altsaa!

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til foreldrene på Foynland, datert Trondhjem 22.desember 1920:

Kjære Far og Mor!

Glædelig Jul – Godt Nytår!
I år tegnet det til å bli en svart jul, men nei det lysnet op så nu kan vi julen trøstig imøte. Vi fik igår løning for 14 daga så vi greier os nu bra til jul – vi har kjøpt ind mat – plenty – dyresteg fiskeboller 6 hele bayer 6 halve bok diverse andet så dere ser vi greier os bra iår også.
Ragnar og jeg sendte igåraftes en boks til dere – dyresteken ifra mig osten fra Ragnar vi skulle ha sendt det før, men vi skulle da vendte for Kirsten skulle sende noget samtidig, men så fik hun fuldt op at gjøre med flytningen
Stakkars Kirsten hun får sandelig nu vite av at hun er gift. Flytte nu dagen før jul hun lå her igårnat da var her livlig- fik først opover sengene gåraftes – skal flytte resten idag så dere sjønner hun kommer neppe iorden til jul, men hun får det nu meget mere letvindt deroppe end hun hadde det ute i ila. Penge har dem nu så der er heldigvis ingen nød.
Vi har nu heldigvis gjort ifra os streiken og kommet os i gang med det gamle arbeide. Jeg har gjort en tur til Hamar hilste der på den nye togkontrolør S.O. Koppang. han var i den nye uniform allerede og tog sig fanden så godt ut han bad mig hilse dere.

Ja lev vel! Glædelig Jul Godt Nytår. Hilsen Karl.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til mor Klara på Foynland, datert 22.desember 1920, skrevet på papir fra Norges Statsbaner Trondhjem distrikt, og vedlagt sammen med brev fra broren Karl datert samme dag:

Jeg fik ikke til andet end osten nu til jul, da jeg maa ha mig ny hat og slips, og jeg ikke venter noen julegave i forretningen - saa blir det ikke saa meget igjen – men jeg faar sende det andre, de første 14 dage paa nyaaret.
Jeg ser fremdeles intet til Aune – men han har vært flere ganger paa kontoret hos Eide og villet kjøpe sprit. Eide snakket om det far skulde ha - han skulde sende det senere sa han – og Kirsten vilde sende lille Aasta noget, men det blir vel ikke før i mellemjulen.
Jeg snakket med Sverre paa lørdag han skulde ivei og kjøpe golfbluse til Hildur – og voksduk til kjøkkenet. Dem har det bare bra der oppe.

Jeg har ikke mer at skrive om nu. Dere maa ha en glædelig Jul og et godt Nytaar allesammen.

Hilsen fra Ragnar.

Anecdote:
Brev fra Sverre Lorentzen til sine foreldre på Foynland, datert 2den nytaarsdag 1921:

Kjære forældre!

Det har nu gaaet saa lang tid siden jeg skrev til dere, at jeg synes det er en stor skam, saa jeg maa benytte anledningen ieftermiddag, mens jeg har saa god tid. Det staar vel bare bra til? Her er alt med det gamle, bare at bedstemor er kommet hjem fra sykehuset igjen.
Kirsten er nu flyttet ind i den nye leiligheten, og trives der meget godt. Jeg var opover lillejulaften og hjalp hende at komme i orden.
Vi har havt en rigtig hyggelig jul, men det var ikke som ifjor da de var heroppe, det var saa langsomt paa Selsbak.

1ste juledag kom Ingeleiv og Haagensen hit og overnattet til 2den juledag, vi var da med dem til byen og var der om eftermiddagen.

Klara har faaet ny rød genser og sort fløielsskjørt til Lange, og Hedevig har faaet nye strømper og lugger. Klara, Hedevig og Hildur fik hversit nyt forklæde til mig.

Dere hilses fra Ragnar han kom til Selsbak nytaarsaften, og gik paa fest, og var hos mig til imiddags idag da han skulde reise til Søberg.
Jeg ser i Aastas brev at far har kjøbt golfjakke til Erna i Thjem, men det sa far ingenting om til os, det var saavidt han var indom her.
Som jeg ser i brevet, skal jeg gjøre hva jeg kan, og faa sendt fisk snarest mulig.
Ingeleiv har ikke reist til Kristiansund da det blev or smaat ed financerne.

Jeg har været meget fri i julen. Jeg og Aune var en aften hos Haagensen og spilte kort, men Aune er det bare bra, han er nu sint paa Ragnar.
Hildur er nu bra i haaret, det er ørene som ikke vil bli helt bra.

Hanna var paa besøk til Sofus med en gift mand, det fortalte Kirsten til mig, Kirsten og Eide mødte dem arm i arm da de skulde gaa om kvelden.
Dere har vel havt det hyggelig i julen? de maa skrive saa vi faar høre. Skyndt da og skriv Ernamor, sier Klara, naar jeg sitter og tænker paa hvad jeg skal skrive. Dere faar alle ha et godt nytaar! og tak for det gamle!
Hvorledes blir det, kommer far nordover og skal han begynde at kjøre. Han kan nu faa kjøbe det huset jeg bor i for 17000, han kan jo overdrage den obligationen paa Pedersen, paa huset her.
Jeg skal sende noget til Erna med det første.

Jeg kjøbte mig nye støvler nytaarsaften, for 30,00 kr. Til Lange har vi faat en hængelampe, og et stukket tæppe.
Hildur spør om de kommer snart hit? Ruth har vel ikke fri reise længer heller nu? Dere hilses fra alle kjendte. Hvis dere kommer maa dere ta med Erna saa vi faar se hvordan hun ser ut sier Hildur. Jeg har nu faaet indrammet det billedet av os, det blev saa pent.

Lev vel hilsen Hedevig Klara, Hildur og Sverre.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Thjem 22.april 1921:

Kjære Mor!

Ja nu er jeg flyttet fra Aagot og til Eklund, jeg flyttet sidste lørdag. Igaar snakket jeg med far da han reiste til Opdal, jeg fik ikke laane noget, det kan forresten være det samme ogsaa, for jeg maa vel greie det allikevel. Herdis og jeg skulde paa Havsten med platen sidste søndag, men saa blev det saa stykt veir – men vi skal gaa nu søndag isteden.
Hvordan gikk det med huset? fik dere sælge?
Kan ikke Ruth skrive nogen ord til os!

Vi var hos Kirsten i gaarkveld - Sverre var der ogsaa – det er bare bra med dem alle der.

Du skrev sidst at jeg maatte be fru Eklund om at ta sig av mig – og det gjør hun, du behøver ikke nu at bekymre dig for mig – jeg har det som blommen i et egg, jeg har tat hit feltsengen og alt som hørte mig til, da jeg skulle ta fiolinen begjyndte Aagot at sætte sig imot, hun sa at det var Karl som hadde kjøpt og betalt den, men jeg tok den allikevel, saa sa hun at du ikke vilde like at jeg tok den hit, men det har du vel ikke noget imot?

Naar kommer du hit? Hvordan er med bedstemor og Ruth og de to smaa? Skal hilse saa meget fra fru Eklund og deres. Skal skrive igjen naar vi har vært paa graven. hils alle sammen. hilsen fra mig og Herdis.

Ragnar.

Anecdote:
Kirsten begynner:

Kjære Mor!
Jeg maa sende nogle ord for at fortælle at jeg nu endelig har faat tøiet til kaabene til barna. Sofus var her igår med det. Olaf var ogsaa med. Tilbehør har jeg kjøbt før saa nu skal jeg gaa til sypiken i formiddag med det. Hun har lovet mig at sy dem. Og saa snart dem er færdig sender jeg dem med en gang. Lilleåsta skulle ha havt ny hat ogsaa, men det faar hun faa naar hun kommer hid, det er saa ondt at sende slig.
Gusta har intet hørt fra amerika, saa hun ved intet.
Johanne er daarligere hun ligger.
Laura er ikke kommet hjem.
Det var en stille 1ste mai. Eide og jeg var ikke ut om en dør, Aasta var i kino med fru Langdalen (ovenpaa) Herdis og Ragnar var her vi sad og spilte wist til kl 11.
Her har været surt de to sidste dage, sneslatter og regn. Her omkring er arbeidet i fuld gang med planering og indgjærding. Her blir vist pent naar dem blir færdig.
Har du faat greiepaa kaaben din. Jeg var hos A.Dahl og snakket med fru Dahl. hun sa at kaaben var sendt for over 14 dage siden. Den ligger antagelig paa st. Tønsberg.
Har dere hørt fra far?, vi har intet hørt.
Vi er buden i konfirmationen hos Sofus om eftermiddagen, men jeg ved ikke om vi skal gaa enda.
Gutten har været sær de sidste dage, men jeg haaber det blir bedre. Finn fik sandaler og strømper lørdag.
Eide har været hos Stamnes skomageren med de støvlene som du ved han ødela, det koster kr 25. de blir færdig til pinse.
Olaf arbeider fremdeles oppaa byåsen, de er kommet til Gammel-stampane nu.
Har ikke mer at skrive om denne gang. Har intet hørt fra Aagot og Karl. De er rasende.
Skriv nogle ord. hils Ruth og bestemor saa meget. Granierne blomstrer maa du fortælle bestemor, baade den jeg fik hos dig og hos hende. Vi er alle friske.
hilsen Kirsten.

Aasta fortsetter:

Jeg vil og føie til noen ord. Hvordan hadde dere det igaar den 1ste mai. Var du Ruth i Tønsberg?
Forige søndag var jeg hos Marie. Hun blev saa glad naar jeg kom, for hun sat helt alene. Aksel var på Carlottenlund der er han hver søndag. Hun har tapt sig saa.
(Aasta føyer til på side 2 i Kirstens del av brevet: Jeg har vært hos Marie hun ser saa daarlig ut)
Dere maa sende telegram til Ekelund for de har komfermation der søndag.
Vi har ventet så på brev fra dere. En hilsen til dere alle fra Aasta.
(Aasta føyer til på side 1 i Kirstens del av brevet: Har vært paa kontoret, pengene blir sendt idag. Hils Lilla Jakobs fra mig. Aasta)

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Føynland, datert Thjem 2.mai 1921:

Kjære Mor!
Tak for brevet. Du tror vidst at fiolinen blev igjen hos Karl, men det blev den ikke, jeg tok den med mig hit til Eklund.
Igaar kveld var Herdis og jeg hos Kirsten, vi spilte vist, Eide var med paa korta, det er kosligt aa gaa til Kirsten nu, Eide og Kirsten skal til konfirmation hos Sophus paa søndag – der skal være konfirmation hos Eklund ogsaa da, i det det er Wictor som skal.
Jeg har ikke hørt no fra far enda, men haaper han har arbeide til mig i hvertfald efter pinse!
denne uke arbeider jeg alle dage – saa jeg faar fuld lønning denne gang.
Skal hilse dig fra Ane Stokke – jeg traf hende i byen en dag.
Jeg fik laane penger hos Eide og Aasta til at betale frakken med, saa nu er jeg kvit den foreløpig.
Blir Ruth med hit i pinsen??
Skal hilse saa meget fra fru Eklund.
Jeg har saa litet at skrive om naar jeg skal skrive brev.
Hvordan er det med bedstemor og Ruth og de smaa? du maa hilse dem fra mig.

Hjertelig hilsen fra din søn Ragnar.

Anecdote:
Kjære Klara

Idag er det Kristi Himmelfart - jeg har endnu intet hørt fra dig som svar på sidste brev, har du underrettet Andersen og hva sagde han om at det intet arbeid blev, jeg tror foresten ikke han har likt sig her - det er ikke triveligt, et stykt ... og megen rævkjøring med megen skiftning, - for ham - som er helt fremmed for saadant - tror jeg ikke det har gaaet. Med mad er det saa at jeg holder mig med ... og spiser kogt mat naar det falder sig, da vi er borte hele dagen fra em morgenen kl 6.00 helt til aften kl 7-8. Jeg har kjøbt mig et aluminiums matspand med 2 rum - som jeg faar ilagt forskjellige dage til middagsmat fra et Hotel her paa Opdal og der gaar jeg og spiser middag hver helligdag da er vi helt fri.
Som maskinfolk har jeg to fra Thjem - den ene er Locfører Myhre fra søre Møllenberg. Tag med dig en liten hodepute og moen lavsko - det gaar haardt paa skotøiet her, - mit skiddentøi tar jeg med til Thjem til Pintse saa jeg faar det vasket. Skriv nu straks du faar dette og adresser det til Opdal st - Dovrebanen - saa faar jeg det hurtigere da det er Posthus her, Rise ligger 10 kilometer herfra - saa det gaar lenger tid før jeg faar derfra. Ja vi træffes vel i Pintsen - Karl er paa Hamar Fredag og kommer til Thjem Lørdag - Paaskaften. Hvordan er det med Mor og Ruth og begge smaapiger og er det nogen forandring i haven? Det er vel utsprunget løv og grønt nu - har de havt regn? Her var varmt de første dage men nu har det sneet og er kaldt og surt.
Jeg har spurgt om arbeid til Ragnar - men jeg skulde faa nærmere besked.
Hils nu Mor - Ruth - Aasta og Erna og fortæl mig meget nyt.

Flittig hilsen din Oscar.

Opdal st 5/5-21.

Anecdote:
Kjære Klara

Modtog dit brev igår - som var skrevet den 27de det er idag Søndag, Du må hulse Mor og gratulere hende fra mig med morgendagen den 9de, hils Ruth at hun må være flink så skal jeg huske på hende med noget.
Jeg var på Posthuset her og spurgte efter brev så fik jeg dit, - det var sendt fra Rise og hit så det blev en omvei. Jeg tror ikke der må slåss mere spildvand på Frugttrærne nu - der kunde bli formeget. Forsøg med nogle Hodekål langs Bærbuskene fra gjødseldyngen nedover og etpar Gresskar i lidt løs gjødselblandet jord i en revne på Fjeldet ret op for gjødseldyngen, - det er vel foresten tid at snakke med Dig derom når Du kommer.

Opdal 8/5-21.

Flittig hilsen til Eder alle.
Deres Oscar.

Anecdote:
Brev fra Ragnar og Härdis til mor Klara på Foynland, datert Trondhjem 20.juni 1921:

Kjære Mor!
Tusind tak for brevet, vi fik det idag middag – vi har det bare bra –
Kirsten og Ruth var her hos Eklund i gaarkveld til kl var 10, de kom kl 6 -.
Det er bare bra med dem alle der, vi er deroppe ret som det er, hun har faat stampene nu de kostet 12 – kr. store og arbeidet.
Du skal ha mange tak for de 10 kr. dem skal vi sette i banken, saa det blir det første vi begjynder med at lægge tilside, til gjifting, det blir altsaa den vi bygger vort hus paa.
Sverre har reist til Opdal igjen, han fik igjen sit arbeide der.
Jeg har hat meget lyst til at komme sydover i sommer men jeg har ikke raad, det blir jo saa kostbart. Vi – Herdis og jeg reiser antagelig til Kotsøien i ferien – baade Eide og Kirsten vil at vi skal komme, vi faar ferie i sidste halvdel av Juli.
Ingeleiv og Haagensen skal til Kristiansund i ferien.
Jeg vet ikke hvordan det er med Karl og Aagot, har ikke truffet nogen av dem siden du var her -.
Du maa hilse bedstemor fra mig, hun længter vel hit til slegtspetakle igjen, det er rart at være utenfor.
Skal hilse dig saa meget fra fru Eklund jo da hun er ganske frisk, skulde takke for hilsenen fra dig.
Ja nu reiser Sverre Hugaas snart nordover igjen.
Jeg har bestilt stamper til mig og Herdis nu.
Med Hildur og barna er det bare bra -, hun kommer til byen ret som det er, med hatten paa snei og Clara slæpende efter.
Jeg faar antagelig arbeide fuld uke isommer tænker jeg.
Herdis fører til noen ord her. Med mange hilsener fra din søn Ragnar!

Härdis legger til om deres drømmer og planer for framtiden:

Nu sitter jeg inde hver aften og broderer Vil gjerne ha mest mulig pent til jeg faar mit eget hjem. Vi har haap om hus her i gaarden. Et værels og kjøkken. Vist dem flytter skal pappa pudse op og male saa det blir riktig pent. Gas er der ogsaa. Leien blir 30 kr pr maaned. Men detter er jo ikke helt avgjort enda. De synes nok at det er meget tidlig at tænke paa gifting, men mor synes ogsaa at det er bedst nu, vist far faar hus, ellers kan vi risikere at gaa både i 2-3 aar inden rimelig hus kan opdrives.
I kommune gaarden koster det 95 - 145 – kr pr. månde for leiligheter paa 2-3 rum. Er det ikke svært? Fortæl mig saa hva de synes om disse vore planer og giv os raad.

Anecdote:
Kjære Mor.

Jeg maa nu skrive til dig og takke for brev og penger. Kjære mama du kan ikke tro vor glad jeg blev naar jeg fik brevet og fandt pengene. Jeg fik dem 2den markedsdag om morgenen, din drøm mor er sand, for i den sidste tid har jeg været forfærdelig modløs. Jeg eide ikke et øre den morgenen jeg fik penge, saa du kan tænke dig hvor glad jeg blev.
Jeg har skrevet til Tante Hedvik, og jeg sagde at hun fik komme til mig ivinter. Jeg synes det er saa fryktelig at tænke paa at hun skal være saa forladt og bare vente paa at faa dø. Jeg fik brev fra hende den 22 Juni. Halfdan er selfølgelig imot dette men han har jeg saa liten hygge av allikevel, saa om han er sint gjør ingen ting. Jeg lægger tantes brev indi dette. Du mor maa skrive, og give mig et lite raad andgaaende dette med tante. Jeg synes ikke at jeg kan skrive, og sige t hun ikke skal komme. For det vil gjøre hende ondt. Nu har vi da det værelse staaende til ingen nytte. Og den maten ante spiser er saa lite at vi merker det knapt.
Vi holder nu paa at steller os, og skal reise til Kr.sund den 7 August. Haaber du kommer hit i mitten av Juli saa jeg faar snakke med dig.
Ellen er nu blidt lit tykkere siden sidst du var her.
Jeg maa nu vist slutte mit brev for denne gang. Ja mor du skal nu have tusen tak for brev og penger. Du vet mor og gjøre en glad en gang iblandt.

Du hilses paa det kjærligste fra Ingeleiv og Ellen
Du hilses fra Halfdan
Skriv snart

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Trondhjem 23. april 1922:

Kjære Mor!

Tak for brevet vi fik paa Torsdag. Joda Litj Ruth har det bare bra. Barnedaapen forløp bare heldig – Kirsten og Eide kom kl 11 pres. Barnet skreik ikke i kirken, hun var snild hele tiden.
Härdis var hos A.Dahl igaar og kjøpte kaapetøi til sig, - hun faar kaapen syd om 14 dage, - samtidig skal hun sy sig en sommerhat og saa kjøper vi vognen, og saa gaar vi ut, og gjør os til.

Jeg traf Sverre idag han har det bare bra.
Karl og Aagot var her en kveld i uken de sa at barnet var like stort som gutten deres, de var her til kl var halv elve om kvelden.

Vi har kjøpt os 12 talerkener i blaat mønster, 6 av hvert.

Hvis jeg nu bare fik arbeide, saa skulde vi klare os fint. Jeg har skrevet og søgt om utsættelse av regimentsamlingen iaar, faar jeg ikke utsættelse maa jeg ind paa Værnesmoen 28 Juni til 26 Juli, for hvis jeg maa ind saa kan jeg jo ikke ta det arbeide far kanske kan skaffe mig. I tilfælde jeg faar utsættelse kan far da skaffe mig arbeide?

Jeg har nu begyndt hos Rieber, fik løn første gang fredag.

Jeg skal iaften halvsaale min frues tøfler – tøffelhelt for ikveld, jeg har ogsaa halvsaalet mine næstbedste sko, det er penger spart, altsaa penger tjent, husfliden leve.
Naar kommer der nogen av dere nordover? Far kommer vel hit før han reiser paa Hjerkin.

Idag snakket man paa bryggem om at snart skulde sæsongen for tjære, trau og tørfisk begjynde, saa der er muligheter for at det skulde bli job til ut Mai.

Eide, Haagensen og Karl sat hos Ingeleiv igaarkveld og spilte casino, Haagensen homret, han hadde bra tur, han glante avvekslende opi lampen og i kortene, og smilte, saa ansiktet blev delt i to ulike dele.

Holder dere Dagsposten nu?

Jeg har ikke mere at skrive om for denne gang, mere næste. Derfor slutter jeg nu med en hilsen fra mig og familje.

Hils Ruth hin store.
fra Ragnar
25-4-22

Anecdote:
Kjære Forældre og Ruth!
Jeg maa sende nogen ord i all hast. Jeg var nede i laaneindretningen igaar og fik rede paa den stor seddelen min. Den forfalder nu torsdag, hvis vi ikke faar til at løse den. Det blir omkring 70 kr. Vi tænkte at spørge Eide, men nu har nettop Eklund laant 150 kr av ham, saa han har vist ikke noget. Jeg tænkte da at spørge om ikke dere har 70 kr at laane os. Dere skal faa det sikkert tilbake i Oktober. Atle tjener jo litt ekstra og saa faar vi løning den 24de saa vi faar lægge tilside.

Slik starter brevet fra Aasta. Vider forteller hun om selskaper hos søsteren Kirsten, hvor det ble servert mye godt:

Kaffe og kaker, og crem og syltetøi og bløtkaker og til aftes chokolade og smurt smør brød…
…storartet med kaker crem og chokolade samt portvin. Alle synes vist at det var pent der nu.

Hun skriver til søsteren Ruth at Ingrid (Loholt) ba henne om å komme til byen, da Ingrid skulle reise om 14 dager (trolig til Amerika). Hun skriver:

Ruth maatte ikke gjøre svenske av sig, men heller bli Amerikansk borger, sa Ingrid.

Har Ruth en kjæreste på denne tiden? Aasta skriver om Ruth og – kjæmpen - som alle er så spente på.

Anecdote:
Aasta takker for aviser og rabarbra hun har mottatt fra de i Hommelvik. Hun ber dem også om å sende flere Dagsposten. De har vært forkjølet alle fire, men har tenkt å komme seg til Hommelvik på besøk, og skal da ha med seg litt elgkjøtt.

Hun skriver også om det kommende bryllupet til Petra og Herbjørn, og at hun og Atle trolig ikke få kommet seg til dette. Hun er glad for at søsteren Ruth kan gi brudeparet så mye.

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner datteren Ruth på sitt brev 2.juli 1932 til foreldrene sine i Hommelvik. Hun har store nyheter til dem, da hun skal gifte seg.

Brevet begynner hun med:

Kjæreste mor og far! Mange, mange tusend tak for deres kjære og lange brev, som jeg fant da jeg kom hjem fra Chicago i går-kvell. Kl var 1/4 over 12 da jeg kom hjem og den var nesten et da jeg var færdig med å lese brevet.

Ser at du havde et meget stort selskap, og at du fik meget pent. Tenker nok at du var bra utkjørt da de siste gjester reiste, og dertil da den turen til Lisbetsæter, håper nu at dere har reist indover til Aasta, så dere kan få hvile dere ut, og dertil spare lit. Jeg glæder mig til å få bildene dere tok på turen dere havde.

Mor, vil du være så snill å få tag i adr til Karen eller Laffen i New-York, tante Laura her vil ha den, da hun ville skrive til dem. Ingen av os her har demmes adr, så få den hos Marie, og send den til mig eller Laura strakst. Lauras adr er: 4342 Parker ave. Chicago Ill. USA.

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3. Hun har nu taget og flyttet op i andre etage i det huset hun eier, og Georg bor i første. Hun bor nu der sammen med Cora og hendes datter Patricia. Så det skal nu bli koseligere å gå over til hende nu, end da hun bodde sammen med Georg og Clara, det var da bestandig så mange folk rundt og vi kunne ikke snakke norsk som vi ville.

Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem.
Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen.
Efterpå pakket jeg en pakke til dere, men jeg fik den ikke helt færdig, så jeg vil gjøre den færdig og sende den juli den 24 herfra. Det er noe småtteri av gammelt som jeg har fåt tak i. Den herre hatten er nesten nye, så hvis dere får den renset og opperset, da blir den fin så at noen kan bruke den. De andre to dame hattene kan du gi til Kirsten, har desverre ikke flere å sende. Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den. Få Sverre til å gjøre istand lenken - eller få ham til å sette et helt nyt håndtak på den, å lime tøiet til ordentlig. De hvite silkestrømpene som er i pakken, vil bli all-right til Clara som confirmant, det er et par av dem som er ny, bare vasket en gang. Og hvis jeg finder noe mere som kan brukes til confirmanten så skal jeg sette hendes navn på å sende det i pakken, så kan du gjemme det til hun trenger det.

(Clara er Sverres datter)

Jeg fik av Earl, den chaufføren hvor jeg arbeidet i fjor en tyk vinterfrakke, som jeg vil få renset og muligens istandgjort. Den blir passende til Sverre, så jeg vil sende den senere i en pakke for sig selv, da den er så tung.

Så skriver Ruth videre i brevet, lørdag 9.juli:

Fik igår brev fra Hildur å Sverre så jeg ser at dem er bare bra. og idag fik jeg atter et brev fra dere hvorfor jeg takker så meget. Ser at alt jeg har sendt dere hittil er kommet vel frem, å at du fik dine penge akurat i rette tid. Jeg skjemtes neste av å sende den forrige pk da det var så meget skrot i den. Og hvad tenkte dere da dere fant den corsetten i to dele? Det var ikke min, det var en som kokken har ødelagt i sinne, så da jeg fant den i avfals kassen, så kan dere tro at jeg var ikke sen om å plukke den op. Den kan brukes tenkte jeg.

Havde brev fra Aasta og ser til min glæde at hun var vilt begeistret for det jeg sendte, og jeg venter nu spendt på å få bilde av lille Tuppa.

(Et ophold på 4 dage)

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken (Anna) har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet.

Ruth skriver også:

Jeg sendte i forrige uke $11 til far for hjelp til utbetalingen og $5 til Eide som jeg sendte til Kjøbmannsgt 45 håper at han mottar dem. Neste gang vil jeg sende for låneenretningen så det kan bli uttat halve og resten fornyet. Sender med noen bilder vi tok den 4de juli, liker dere dem? Jeg har fri imorgen torsdag den 14de juli.

Dere ser det er 4 dages ophold i dette brev - jeg har da virkelig skrevet i mellemtiden, men har revet det istykker igjen. Jeg har forsøkt å skrevet til dere, for å forklare dere at vi - Zinow og jeg endelig er kommet til den avgjørende - bestemmelse om at nu gifter vi os.
Jeg er aldeles utkjørt bare av å skrive om det. Jeg har skrevet ut minst 5-6 slike ark og revet istykkert efter hvert. Jeg kan ikke forklare dere hvor fryktelig jeg synes det er, at jeg ikke har noen av mine egne her hos mig, på min største dag i mit liv.
For os norsker er det en stor dag, men her i landet er det ingenting. Her må man ha masse penge skal man holde et ordentligth bryllup. Zinow og jeg venter med å (holde bryllupet) til vi kommer hjem til dere, men gifter os nu. Jeg bryr mig ikke om å fortelle noen av familien her, det betyr jo intet for dem alikevel. Dem får vite det engang ved leilighet. Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av. Jeg synes det bedste er mor å far, at vi kan likesågodt gifte os, som å gå slik, for går vi lengere sammen (vi har da gåt så å sige ifølge i snart 4 år) end vi har gjort uten at det blir noen forandring, så blir det intet av med denne fyren hellere.
Jeg får ikke til å spare noe alt mens vi går slik, for som jeg sa så mange gange hjemme, så tror jeg ikke at jeg er gift før jeg går ut av kirkedøren. så efter jeg eller vi blir gift, vil jeg få mere interesse til å spare.

Alikevel - dere to, mor å far vil jeg aldrig glemme, det blir som det har været, der kan ingen ektemann blande sig ind å sige nei. Der kommer han til-kort. Når jeg er egen og trollet, da skyller jeg på det røde håret, og siger, at jeg kan ikke noen råd for det. Nok om det.

Kjære mor å far - bli ikke sint på mig fordi om jeg tar dette skrit nu, jeg kunde da ha ventet til vi kom os hjem, men til den tid er det ikke sikkert hvem av os som lever. På denne måten så kan da dere føle dere sikre for mig, dere kan være aldeles tryg for at Zinow vil ta vare på mig - dere vet da at jeg er aldrig ute alene, altid ifølge med ham.
Jeg vil selvfølgelig fortsette å arbeide som jeg har gjort helt til vi skal reise hjem, og da håper at jeg slipper å reise hit igjen, at Zinow kan få sig noe å gjøre hjemme.
Jeg er fryktelig bedrøvet over at dere ikke får dette brev før vi blir gift så dere kunde bedre følge med os i tankene. Jeg vil sende telegram i forveien, når jeg er aldeles sikker på at det blir noe av det, så hvis dere ikke får noe telegram da er jeg endnu fri som fugl i luften. Men hvis dere har fåt telegram før dette brev, da håper jeg at dere sender Aasta og alle mine andre søskende bud, så dem ihvertfall kan sende mig - et telegr. eller en hilsen så jeg ser dem husker mig.

Nei mor å far - jeg kan ikke gifte mig her, så langt borte fra dere alle - jeg kan ikke -
Dere må unskylle mig mor å far, men hver gang jeg begynder å skrive om dette, så synes jeg at det er en umulighet at jeg skal være her og alene.
Så bry dere ikke om mig - hvis det blir har dere hørt fra mig før dere mottar dette.

Jeg vil da bli lykkelig med Zinow, han er så omsorgsfull og vil mig bare godt. Det er bare jeg som har slike rare tanker, at kanske jeg skal vente, å slik går alle mine bedste år. Så vær gla mor å far at jeg endelig har fundet en havn - kanske det er den rette - vi får håpe det er.

Vi vil nu begge spare det bedste vi kan for å komme os hjem å holde ettebrøllop. Håper at dere begge er friske å i bra humør, Det blir inga Ruth i hvit kjole å grønt slør, som far bestandig har snakket om. Zinow sender antagelig brev. Han hilser hjerteligst.

Skal - skal ikke - skal

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme.

Igår spanderte jeg på mig en ny kjole, hvit med lyseblå pynt, 2 par sko, jeg havde ingen som var gode nok til å på den store dag. Vi vil tage noen bilder den dagen så dere kan se hvordan vi ser ut.

Er Jan hjemme nu, og har han været og hilst på dere. Det er noe jeg ville bede dere om å sende med til mig, og det er om dere vil kjøpe for denne daler. Ja først må dere spørge Jan om han vil tage det med til mig. Få tag i en solid eske - kanske en blikeske og få den fylt med confekt, slike gode fylt med cognak - whisky - rum, og vedsidenav 4 plater malta. Hvis dere synes at dette blir for tungt for Jan, så er det ikke vert at dere har det bryderiet. da tar dere å deler daleren mellem dere.

Ja, nu må jeg virkelig til å slutte dette brev, for ellers blir det aldrig sent. Håper at dere alle er bra friske, å ikke blir altfor utmaset av å lese dette brev. Håper dere finder ut av denne labyrint, det er avsluttet å begynt så mange gange at jeg vet det ikke selv. Håper at jeg endnu får noen brev med mit gamle navn. Dere må hilse alle mine og alle kjendte fra mig. Mest er dere to, det kjæreste for mig her i verden - Zinow kommer som nr 2. Hilset fra deres egen datter Ruth.

Til opplysning giftet Ruth Lorentzen og Einar Zinow seg i Chicago den 24.juli 1932. Bilder ble tatt og sendt hjem.

Anecdote:
Et 4 siders langt brev går fra Hommelvik til Chicago i begynnelsen av august 1932. Ruth og Einar har nettopp giftet seg i Chicago 24.juli.

Mandag den 1te August 1932

Kjæreste Rutha og Einar!

Nu maa jeg takke for eders siste brev som vi motok fredags kveld den 29de og da har jeg netop sent brev til eder.

Lørdags kveld kom Jan, Vera og Elsa utover en tur og sat og pratet en god stund, de var en hyggelig mand, og han bad mig bare være rolig for dig, Ruth for han forsikret at du har faat en god støtte i Einar, han sa at Einar var en kjæk og snild mand, og nu Rutha maa du bare være glad og lykkelig for at du har faat en god mand og du maa være snild og taalmodig mot ham, for som du nu vet saa har han nu bare dig at ha hygge av, Kjære vær snild og lykkelig begge to, gud velsigne eder.

Jeg og Far bestemte os paa at sende dig den Sofaputen jeg fik hos Nikka, men naar vi nu har sovet paa den tanke, saa kom vi til de resultat at vi synes den kan ligge rolig her til du kommer hjem saa skal du ha den,
saa reiste Far til byen idag, og kom nu netop hjem ijen og har da været hos Gulsmed Morken og kjøbt eder hver sin spiseskje saa i faar begynde med, og saa har han hvert indom hos Paulsen og kjøbt pent træk til Puten som vi skal trække utenpaa den saa den skal være like pen til du kommer hjem, Far siger at de skal være rynket kappe paa trækket, Vera skal sy det,

nu maa dere ikke forsmaa denne lille Erindring om eders store dag, ja og nu skal jeg sige dig Ruth, at du nu herefter er skyldfri med Far han siger at du skal ikke føle dig som at du skylder ham noe mere, og dertil maa vi takke for alt de du har sendt og hjulpet os med, saa nu maa du bare se til at hjelpe dig selv og forsøk at spare lidt til eders tur hjemover "du vet vi venter",

og du spørger mig om du er skyldig noget hos Frk Melby med de er du ikke, ikke en øre, foresten har hun nu sluttet - Concurs - og nogen anden gjeld vet ikke jeg om andet end som du vet hos Arntzen og de er som du vet Kr 50.00, jeg var jo ind der og betalte renter
ja dette maa du ikke tenke paa vi skal da ialfald passe de,

ogsaa snakker du om Clara om Klær, du for sende lidt som du kan
baade Kirsten og jeg synes at vi maa kjøbe færdige Kjoler da de blir likesaa billig som at kjøbe tøi
Kaabe maa vi ogsaa kjøbe færdig da de blir baade billigere og penere,
hun skal faa sko hos Ragnar, og di andre vil ogsaa hjelpe til med lidt til hende,
jeg tenker at skaffe til lit til maten kjøt og Colonial saa vi skal da ordne de saa godt vi kan,
Sverre begynder nu og bli urolig, han tror at alt blir forsent, Confirmation skal være den 5te oktober og de er endnu god tid,

nu sitter Reidar her og snaker Poletik med far saa jeg blir saa forstyrret at at jeg maa vist slutte en stund
nu skal han paa St og hente en stor kande med tjeræ til far, for nu skal Sverre hit og smøre take til en forandring,

Hos Sverre er alt bra dem er friske og alle ongene ser saa friske ut, Erna er den tynneste af dem alle, men hun blir saa lang,

sist i denne maaned reiser vi til Aasta en tur og skal være nogle dage,
Ellen er fremdeles hos Aasta jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte,
der er ongene friske og kjække, jeg sente pakke inover idag med Rabarbra og lidt Blomster og en plate Chokolade til ongene

- Klara legger til i margen:

fotografiene fra Lisbetsæter skal Kirsten sende jeg har ikke faat nogen

Kirsten og Gusta er nu inne hos Petra skal ogsaa til Aasta en tur,

jeg ser af dit brev at du sender pakke til mig ijen, ja du vet at de er bra for mig men jeg er ræd for at de blir saa kosbart for dig saa nu maa du slutte at sende noe mere,

Nu maa du Einar ha tusind tak for dit kjære brev som vi motog, de var et brev som gjorde saa inderlig godt
tak skal du ha, for at du er snild med Rutha - vor - ja unskyld mig nu er hun jo din og ikke vor lenger, enskjønt hun var jo de beste vi havde, hun var jo den yngste, og kjælebarnet vort, ja tak da for alt du gjør mot hende, lever jeg til dere kommer hjem skal jeg gjengjelde dig min kjære Einar, jeg mistet min kjære Arthur og nu for du være i hans plats i mit hjerte ja lev nu vel begge to og ha de nu godt
far reiser herfra torsdag i næste uke altsaa den 11te August og han lovet at ringe dere op først han kom frem, saa dere for da høre fra os

til Laura skal jeg skrive først jeg kommer mig til byen saa jeg faar i Adresse til Olaf og Karen, hvis du træffer hende saa hils fra os,

kjærligst hilset dere to fra mor, far og Erna

lille Marion gratulerer og ønsker eder hjemme snart, hun sitter og venter (anmerkning: Marion var dukken til Ruth)

- Erna legger til i margen:

En kjærlig hilsen fra Erna hils onkel Einar og dig

Anecdote:
Endelig har Klara og Oskar mottatt både brev og bilder fra bryllupet til Ruth og Einar i Chicago.

Onsdag den 24de August 1932

Kjære dere begge to!

Tusind tak for brevet med billederne og pengene som vi fik igaar, du kan tro at de blev glæde at faa se eder i eders brudedragt di var rigtig pene og jeg synes at de var pent av Aasta og Crist at dem gjorde de hyggelig for eder paa eders hædersdag
jeg skal skrive til Aasta, og takke hende men du maa da nu imidlertid hilse dem og takke hende for al hendes hygge mot eder,

Her er de nu bare surt og kolt regn nat og dag, vi stræver nu med bærene men de regner saa de er saa vont og faa dem plukket, ja jeg for min del er da snart færdig, men dem skal jo ha hver sit i byen og paa Selsbak og Aasta maa ogsaa ha lidt vi bytter med hende med Rips og Solbær i multer og bring,
alt er bra derinne, fik brev fra hende igaaraftes

jeg tar en tur ind til byen idag saa Kirsten faar se billederne, nu er dem jo samlet i byen ijen da skolen nu er begynt, Kirsten har nu bare Oskar og Bjørg som gaar paa skolen, paa Byaasen er ikke skolen begynt endnu
her begynder dem den første September, jeg er saa glad for at de er Ernas siste aar, vi vil at hun skal Confirmeres til næste høst, hun er nu saa stor og er rigtig flink i huset,

min bror Johan var her nu i helgen kom lørdag og reiste søndagskveld han var aldeles overgit over at Erna var saa flink, ja du vet da vorledes Johan aper folk saa du skjønner selv hvor vi laa over, og jeg er da lidet istand at gjøre noget de blir bare om formiddagen med maten, naar middagen er over saa orker jeg ikke mere den dag. Kræfterne er slut

Far har vært lidt daarlig men er nu bedre de var nok Indfluensa, foresten er ikke far saa stærk som vi tror, han falder snart sammen, ja vi faar da haabe at vi faar leve og være bra til dere kommer hjem,

nu hører jeg at Sverre har faat brev om at du sender kjole, saa slipper han at sørge for de mere
sko har hun faat hos Ragnar, men saa maa dem kjøbe et par laksko til selve dagen for dem hun fik hos Ragnar var med gummisaaler saa de var da mere som spasersko, du vet hun maa da være som di andre, vi vil ikke saare hende, hun er flink og snild Sverres trøst.

Du maa hilse alle disse medtjenere fra os og hilse dem tusind tak for alt dem har gjort hygge for eder i anledning eders store dag, ja hils dem da fra mor, jeg maatte bare har naad dem og faat takke dem alle,

Idag kommer sikkert Jan til Chikago ijen, og da faar du hilsener fra os, de var en kjæk mand,

Nu for jeg fortsætte brevet, nu har vi spist middag, ekstra god Uer og risensuppe og har hvilt en stund, saa jeg er nu lidt roligere i sindet,

jeg blev saa opskaket imorges da jeg fik Telegrammet at jeg var saa rar i formiddag, jeg undres saa paa alt dette jeg tenker om du er sluttet i platsen og er flyttet til Einar eller om dere skal være fremdeles paa hver sin plats, og nu er jeg saa ræd for at dere ikke kommer eder hjem kjære dere begge gjør alt hvad i kan for at komme hjem,
vi troede begge to da vi fik telegrammet at dere var paa veien hjem men desværre de var ikke saa vel, ja vi for da være taalmodig og vente til i kommer, jeg skriver nu saameget at jeg glemmer de viktigste at takke for de siste brevet vi fik fra eder med en Daler i som jeg nu takker eder for

vi var da hos Aasta og har da netop faat indbydelseskortet til brylluppet saa vi maatte reise fik da ikke tid til at skrive og takke, men Aasta lovet mig at skrive for mig, saa nu har dere nok faat brev fra hende,
vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille.
Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere

vi venter nu brev fra dig ikveld og vi reiser til byen fredagsmorgen for at faa sendt en hilsen til dig paa eders store dag, en brylluppsgave skal eder ha men vi vil vente til eder er her hjemme hos os,

Er du sluttet i platsen og flyttet til Einar er er du der du har været skriv nu om dette saa vi faar høre hvorledes du har de,

jeg maa nu slutte da jeg nu ikke orker mere denne gang, for nu vente paa brev saa skal jeg skrive mere, nu maa du hilse alle derover fra os og en kjærlig hilsen fra far og mor og Erna hun har gledet sig saa paa dit Bryllup her, men nu er de strandet, ja ja de for da være de samme bare nu alt blir bra,
Kjærlig hilsen mor

Hilses fra Solihaug og gratulerer, dette var overaskelse for alle,

- Far Oskar har også hengt seg på gratulasjonene til de nygifte Ruth og Einar, og skriver:

Hallo Ruth og Einar - Min hjerteligste hilsen og gratulation med ønske om et lyst og lykkeligt samliv. Håper nu De kommer snart hjem - friske og kjække - så ordner nok alt seg, - hjemmet her står ferdig for Dere. En hjertlig hilsen fra Deres Far.

- Mor skriver til slutt:

hilses fra mor og Erna

Anecdote:
Oskar skriver til sin datter Ruth i Amerika og takker for penger han har fått tilsent derfra i bursdagspresang.

Anecdote:
Storebror Karl skriver til sin lillesøster Ruth i Chicago:

P.t. Hommelvik 29/8-34.

Kjære søster og Svoger.
Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik.

Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?).

av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid.

Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent..

Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene.

Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou

Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port.

Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl.
vor adresse: Skyåsveien no 1
Strinda
Norge.

Anecdote:
I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos onkel Martin og tante Johanne Hugaas.

Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik:
..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak.

Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den
berømmelige tårnkaken, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efterhvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig......

Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev.

I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter:
..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden..
Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet.
Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet.

Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler).

De blev så glade over brevet og indholdet fra dig..
Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvert som du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa- kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå..
Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt.

Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen.

På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen.

Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle:
Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå..

Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så.
Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten.

Anecdote:
Fra Villa Fagerli går det et brev fra Oskar til hans datter Ruth i Chicago.

Klara og Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme på Fagerli:
- jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord.

Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt:
Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig.

Ja, den tillitten fikk han også av de to.

Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - ..
Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte..

Han signerer med Far.


Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Anecdote:
Onsdag den 5te Desember

Kjæreste Ruth og Einar!

Tak for eders siste brev som vi fik igaar, og tak for alt,

Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint, Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti,
Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti Kr i maaneden,
Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags kjole og pen Kåbe, og hun fik mange pene Ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet,

vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa i Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag gik saa ned til Kirsten og hun laa da syk, vi reiste saa hjem med et toget og da var de godt at komme hjem,

om kvelden kom Aasta med tre af sine Atle og Tuppa og Halvard, for Aasta skulde til Heimdal for at prøve Klær til guttene dem blev da hos os om natten og tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre av Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud efter Doktoren saa Aasta blev der hele dagen,
Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ring op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende,
Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en volsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har,

idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen,

Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten
Erna maa da inover for at passe mens hun reiser en tur,
de skal Erna faa Permanent for til Jul, hos Aasta

alt er vel baade paa Selsbak og i byen,

Cora blev gift lørdag og alt har vært saa storartet, brylluppet var i Hotel Bristol og alt var saa flot
vi blev ikke buden heller ikke Gusta av hvilken grund vet vi ikke, ja vi var jo glad for de, for vi sparte os da Kr 25.00, og de var da kjækt, dem siger at de var hans foreldre som holt brylluppet,
Carl og Aagodt var med og dem kom hjem Kl. 4 om morgen og saa havde dem Confirmation om søndag saa de var en stri helg for dem,

Alt er bra her hos os, vi er bra frisk og har de bra, vi har i hele høst hat et fint veir, ingen sne før nu inat har de sned lidt,

du maa tro at far blev stolt da vi fik brevet og fik høre at Einar syntes de var bra at far skrev om dette, ja pengene blir da sikkert anbragt i banken, og du kan tro at vi gler os til at i alle kommer hjem til næste Jul, akurat et aar nu til dere kommer, ja dere maa tro at vi snakker om alt til den tid bare vi for leve op alt dette,

ja nu maa jeg slutte for jeg skal til byen med et toget,

ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle og vi ønsker eder en gledelig jul, jeg skriver snar ijen kjærligste hilsen fra mor

hils alle Aasta Gusta Fred Laura og alle vore
hilsen til Einar

du ser jo at jeg har god raad pa papir, feil hele brevet ja du forstaar vel at jeg ikke har set godt

Anecdote:
Mor Klara skriver lørdag 14.desember til sin datter Ruth i Chicago og takker for pakker som Ruth har sendt dem til jul.

Lørdag den 14de Desember 1935

Kjære Ruth og Einar!

Jeg maa begynde med tak for alt!

Nu har vi motat baade brev og pakker. pakkene fra byen kom igaar. Gusta ringte op om at dem var kommet, saa reiste Erna til byen for at hente dem, og kom hjem baade med pakkene og Gusta, ja du maa tro at de blev stor stas, Far og Erna blev aldeles umulig, Erna var uten sans hele kvelden og langt utover natten, ja du maa tro at far blev glad i alt han fik, baade i Skjortene og morgendragten, igaar var han ovenpaa og har hat den paa sig, og kom ned for at vise os, men han skremte mig, jeg kjente ham ikke, aa de blev saan latter, ja saa maa du ha tusind tak for Hanskene dem er da alt for fine for mig og var aldeles passe, jeg skal bruke dem første Juledag dem blir fine til Plyskaaben, ogsaa har far lovet mig nye hat som vi skal kjøbe onsdag da vi faar lønning, de blir da sikkert den siste hat, som far kjøber til mig, af Kjolene fik jo Erna en del og lille Ragnhild fik en,

Idag skal Erna reise til Selsbak med de som skal derop
Pakken med bøkene fik vi igaar og nu idag har vi pakket dem ind, og skal da sende alt til hver, Erna skal til Agle i næste uke og da tar hun med de fra tante Gusta til Finn Halvard. Sverre og Ragnar fik hver sin skjorte hos far av dem han havde før og de er jeg sikker paa at dem blir glad for, dem var af de skjortene som far fik fra dig før og var lit for smaa for far,

Jeg var i byen igaar og var da oppe hos Kirsten, hun er da nu oppe lidt, men er meget slap og træt, hun fik de pene, brune skoene og et par semskeskinds ogsaa fik Ingeleiv etpar sort og jeg har mine jeg kan bruke dem til Sommeren, paa tynne strømper, saa fik Erna 2 par som blev aldeles passe, og hun var nu lens for sko saa vi har vært nød til at kjøbt hende sko til Jul, men nu slap vi da de, og de var bra

Vi har nu vasket og taat op gardiner ijen og er nu færdig med al rengjøring for Erna maa inover for at hjelpe Aasta lidt i næste uke, Gusta kommer inover i næste uke for at hjelpe mig at bake lidt, jeg tenker ikke at bake meget, jeg orker ikke at gjøre saa meget.

iaar har Erna vasket husvasket alene, hun fik svært til, mot siden hun fik Armbaandet, hun for vist ikke sove for de om natten.

vi har pusset alt og de er jeg glad for nu har jeg faat mig Ruffer (?) rigtig fin, den er din naar du kommer

den lyse silkeblusen fik Kirsten

Ingen told paa pakkene saa alt gik saa kjækt.

Ser du noget til Ingrid nu, Gusta er ikke rigtig tilfreds med dette, med Ingrid, du maa bede Aasta gaa til hende og bed hende skrive til Mamma, bed ogsaa at Aasta maa skrive ofte,

Gusta var hos Kirsten igaar, for Petra var i byen og de var Claus gebursdag 3 aar og Ingeleiv var der, og vi var buden af Petra paa Chokolade, og vi havde de hyggeligt, gamle fru Johnsen var der ogsaa, hun er ikke bra endnu, hun falt paa gaten og brak sin høire arm og er nu hos Ingeleiv, skal være der ivinter,

gamla laa paa Sykehuset

Ellen er i plats, og er bra, lille Anny har nu hvert her i fjorten dage og var med mig til byen igaar for hun maatee være med mamma til byen for at se hvad hun kjøber til Jul, Thor blir nu saa stor, han gaar nu hvor han vil.

Hos Aasta er alt bra, hos Carl er alt bra han var her hele forige søndag,

vi skal til byen onsdag for at handle til jul, da tenker jeg at vi møter alle vore, da vil jeg gaa til Horten en tur, og til Vikka, aa nu de maatte har vært næste aar som nu, vi snakket om de idag at til næste aar, maa dere sikkert være her nu, paa denne tid, hvis dere ikke drøier til Julebaaten men kom saa tidlig som mulig,

tak for skriveblokken og tak for sæben alt var saa kjækt at faa, ja tak for alt.

jeg gratulerer med din dag paa Tirsdag (17.desember var Ruths bursdag), de blir lite at faa fra os de er saa rart naar ikke jeg for farte som jeg vil, du for ha alt tilgode til du kommer hjem, jeg vil sende et kort til Clary til dagen, dem skal giftes nu i Januar og de er Eide og Kirsten glade for,

du spørger om Carls alder han var nu 48 aar

Vi skal være hos Ingeleiv Julaften og Juledags morgen gaar vi til Kirsten og til frokost og middag anden Juledag til Selsbak for at være hos Sverre til middag og hos Ragnar om eftermiddag hos Carl tredje dag ogsaa reiser vi til Agle Nytaarsaften,

ja nu maa jeg slutte nu maa du hilse Einar tusind tak fra alle her, og vi ønsker eder en glad Jul og et godt Nytaar,
hils nu alle vore derover mest er du min kjære Rutha hilset fra os alle tre og mest fra mor.

Datteren Aasta har skrevet en kommentar til slutt i brevet:

Første nytårsdag!
Fant dette brevet i Ernas veske. Naute har glemt å poste brevet. Skal idag i middagsselskap på en stor gård Skavland. Vi skal bile. Mor far og vi andre skal nu opp å gi Erna kjæft for hun kan være så ligegyldig med brevsendingen. Vi er nu på telegrafist..

masse hilsen fra os alle
mor og Aasta

Anecdote:
Den 3.søndag i advent skriver Oskar til datteren Ruth i Chicago.

De er ferdige med å fordele de to pakkene hun har sendt hjem til jul. Erna har reist til Selsbak med gavene til Sverres og Ragnars familier, ifølge fordelingen som mor Klara forklarte i sitt brev fra lørdagen.

Han beskriver julepakkene fra datteren slik:
det var en indholdsrik pakke som det var en spendende og underholdende avfære at pakke ut, - av indholdet gik det meste til mig og Erna - hun blev mer og mer forstyrret efter som utpakningen skred frem. Jeg må sige Dere så mange tak for alt vi fik - det var nytige og kjærkomne ting - som sparte mig for mange kroner.

Ruth og Einar har begynt sparing, ved å sende penger til Oskar, for at han skulle sette pengene inn på en bank i byen.
De modtagne 140 kr: er indsat i Thms spareskillingsbank det glæder mig at mit forlag blev godt optat - og jeg håper De fra nytår går på med krum hals og lar bankkontoen vokse så De vil ha et rygstø når De er kommet hjem - for start av et eller andet - jeg tror helst i Oslo - det vilde være lettere. Vi vilde da også flytte dit - forutsat at Einar ikke har noget derimot, ja dette er kun en tanke som kan snakkes nærmere om. En glædelig jul og et godt nytår for Dere begge to ønskes av Eders Mor og Far.

Anecdote:
Slutten på året 1935, og Aasta skriver til søsteren Ruth på årets nest siste dag.

Ja morgen kveld er det nytårsaften og vi går ind i et nytt år. Gudene vet hvad det byr oss.

Hun takker Ruth for gavene de fikk av henne til jul. Hun skriver at guttene ble begeistret for bøkene. Hun forteller at hun selv fikk et par pøms som var litt trange. Men på skal de, skriver hun.

Guttene leker sammen mens hun skriver:
..nu leker de cirkus og brøler bare de ser Halvards røde hode stikke frem i horisonten. Og han har pludselig fått slik intresse for det de holder på med.

Tuppa klipper nu ut både det hun skal klippe og det hun ikke skal. Tungen går rundt i munden på hende, og det flyter nu med papir utover hele gulvet. Jeg ser nu ikke andet end hatter, sko og kjoler av papir over hele mit hus. Jeg har fått lurt vekk endel så hun skal få siden, men tror du ikke hun har merket det da.

Av Ruth hadde Tuppa fått bøker med papirdukker til jul.
Av andre hadde Tuppa fått kåpefor, forklær, sjelevarmer, selbuvotter og en pen liten koffert.

Halvard hadde fått selbuvotter og en stor bil, Ole et lommespeil og en speiderkniv, og Dutte et lommespeil og et pent slips.

Fra mor og far fikk guttene en bok hver og Tuppa sjokoladefigur.

Videre skriver Aasta om julegavene og julaften:
Jeg fikk 2 kammer og det var kjærkommet for kapper blir det aldrig for meget av i et hus.
Tuppa blev meget glad julaften skjønt julenissen ikke kom. Vi fikk nemlig ikke i nogen maske.

Til Far sendte vi et sølv bokmerke og en stor marsipangris, til mor 2 sølv koldgafler som jeg håper du får en gang i tiden. Erna fikk 2 kr for hun hjalp mig en dag før jul..

hos Atle fikk jeg sølv sukkerklype og hos Tuppa og Halvard et brødfat og glass osteklokke fra guttene 6 par kaffekopper. Alt nyttig.

Nyttårsaften skal mor og far og Gusta komme til Aunes på Agle.

Om Atle og hans ønske om å søke til kontorist i byen skriver Aasta:
Ja igår gikk ansøkningen til kontorist (gjet om jeg glær mig.) Håper han ikke får den for jeg har ingen lyst til å flytte. Alt er så meget dyrere i byen melken er dobbelt så dyr der.

Dutte lærer nu og spille fiolin, så jeg håper han blir bra, skriver Aasta om lille Atle, og avslutter litt humoristisk om Ruths ektemann Einar Zinow:
Du må hilse Zinow. Han må ta avmagringspiller. Har han veid sig???

Anecdote:
Lorentzens i Hommelvik fikk blant annet besøk av sin bror og svoger Martin Hugaas.
Erna Lorentzen fortalte at når Martin kom på besøk til Hommelvik, så hendte det at han lå under frukttrærne i hagen, og plukket frukt og bær for å ha med seg hjem.
Han pleide å bake brød for dem mens han var der, og Erna fortalte at hun var imponert over hvordan han bakte et brød med hver hånd.
Når han reiste hjem fikk han skråtobakk av svogeren Oskar, og noen kroner i reisepenger.

Anecdote:
På nyåret skriver Klara til datteren Ruth i Chicago fra Agle, hvor de har vært siden nyttårsaften.

Agle den 2de januar 1936

Kjæreste Ruth og Einar

Godt nytaar!

Som du ser saa er vi hos Aasta og Atle vi kom inover Nytaarsaften og blir nu her denne ukke, alt er bra her, enskjørt Tuppa er frygtelig forkjølet men de gaar nok over ijen

ja nu skal du faa høre hvorledes vi har tilbragt Julen, Juleaften reiste vi til byen og gik da først en tur til onkel Marthin og saa gik vi til Ingeleiv og var der en stund saa tok vi bil op til Carl og var der Juleaften og der var riktig hyggelig; meget god mat og alt var saa bra,
Julemorgen, kom Carl og Aagodt med Kaffe til os som vi drak paa sengen, saa stod vi da op og spiste frokost, saa gik vi nedover til Kirsten og spiste middag, der og var da der til aftens
der var de ogsaa rigtig hyggelig, nok og god mad, og saa lidet skjenk, bare et glas til hver og de var nok, ja saa var de Øl og dram til maten, til middag kom Gerds forlovede fra Sverige, kl 3 og vi ventet da med middagen til han kom.
de kan du tro er en kjæk gut, rigtig saa hyggelig, og en ordensmand i alt han er 25 aar og har aldrig smakt brændvin i sit liv, hans foreldre har vært afholdsfolk saalenge at dem har faat præmie, saa du hører da at gutten aldrig har set drikning nogen gang, hvordan dette da gaar vet jeg ikke, men som du skjønner saa reiser de Gerd og han til Sverige da dem blir gift. saa dem blir da lite her hjemme
foresten er de svært lite skjænk i hele familien nu, de er nu over ett aar siden far var omtoget, han er saa lite i byen og holder sig mest hjemme.

Juledags kveld gik vi til Carl ijen og andendags morgen reiste vi til Sverre og Ragnar, var da hos Sverre til middag og hos Ragnar om eftermiddag
laa da hos Sverre til tredie dag reiste saa til byen til Eide da de var hans Gebursdag vi vilde ikke andet end at gaa da dem bad os vi syns de er saa vont for Kirstens del, der var da Fenstad og Anna og Ingeleiv Johnsen Ellen Anny Mary og Thor, ogsaa Gerds forlovede han heter Olle Heglund.
vi havde de riktig kjækt, du vet jo at manfolkene spilte Brits og vi koset os godt

lørdag altsaa 4de dag var vi hos Ingeleiv de var da Arnes Gebursdag han var da 37 aar der var vi mange, Kirsten og Eide, Fenstad og Anna, en bror af Johnsen med frue og søn og en frk Skauge og en smaapige med hende en venninde af Ellen ogsaa jig og far og Erna
gamle mor Johnsen er nu flyttet til Ingeleiv saa dem er nu sammen og de gaar rigtig bra, Thor og Anny er nu store og saa friske
Ellen er da saa av og til, ja saa var vi da der til Søndag til middag bifkaker med stuing og desær, saa reiste vi hjem med 4 toget og var da hjemme til Nytaarsaften altsaa bare en dag saa er vi nu her.

igaar blev vi alle buden til en stor gaard som heter Skavland de er en familie af dem i Omli, vi bilte afsted Kl.1. saa vi skulde komme til middag, ja der var de som et bryllup, to retter mat og Multegrøt til desær, og til aftens varm mat og meget andet godt, saa kom bilen og hentet os Kl.10, alle børnene var med, idag skal Aasta ha fremmede, de er folkene fra Skartnes, og lørdag skal folkene fra Omli og Skavland hit, søndag tenker vi at reise hjem ijen, og da er de min tur til at ha fremmede, dem i byen kommer i Eides lastebil en av de første dage, ja jeg har da al julematen staaende, baade sylte og meget godt

søndag skal Atle og Aasta til Stenkjer paa Juletræfæst med børnene, dem vil at vi skal være med men far har lyst saa blir de da at vi reiser hjem med samme toget hjem

ja nu er de ikke fortidlig at takke eder tusinde tak for kort og pengene vi fik fra eder til jul ja atter tak de var alt for meget og likeledes di pengene dere sente til banken er kommet og far var straks i byen og satte dem ind saa dem er vel forvaret, dere er flinke synes vi, ja nu gud ske lov er vi da nu naaet nyaaret saa nu begynder jeg at glede mig for hver maaned som gaar til jeg for se eder ijen, bare jeg nu for være frisk, jeg vil haabe at dette aaret gaar rigtig fort,

Igaar blev jeg rigtig harm paa Erna da jeg fant brevet som hun skulde sende til dig som jeg skrev den 15de desember, de kom af at hun har byttet væske og har saa glemt brevet, men saa maa du tro at hun fik ordentlig skjend baade af mig og far og Aasta ikke mindst, de brevet skulde du nesten har haft til jul, og nu gaar de først idag herefter stoler jeg ikke paa andre en far til at sende brevene,

ja lev nu vel og ha nu et godt nytaar, og ver nu forsigtig,

de beste og kjærligste fra os alle eders mor.

hos Gusta er alt bare bra

hils alle vore jeg skriver til tante Gusta imorgen hun er enestaaende, jeg fik kort og 2 daler fra hende

Anecdote:
I Aastas brev til søsteren Ruth i Chicago skrevet 6.januar 1936, er det vi hører om grisen de har på Agle, Gissis Abeba.
Aasta forteller at de først hadde tenkt å slakte den til jula året før, men at de syntes den var for liten. Derfor skulle den nå bli slaktet til fastelavn isteden.

Nyttårsaften skulle Aunes få besøk av mor og far og Gusta, men sistenevnte var så forkjølet at hun ble hjemme. Erna var med isteden.

Den 5.januar var Aasta og Atle med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom Halvard, som var hjemme på Agle med mor, far og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus.

Lille-Atle har nettopp begynt å spille fiolin og Aasta skriver om dette:
Atle står nu og øver på fiolin og du kan selv tenke hvordan det føles og høre på.

Aasta forteller at det er storbesøk på gang i Hommelvik:
Lørdag skulde mor ha Eide, Kirsten, Finn, Ingeleiv, Arne, Sverre og Ragnar og Fenstads så mor fikk nu noget å stræve med når hun kommer hjem.

Videre skriver Aasta at hun skal til Hommelvik en tur snart også:
Den 9 februar er det Morsdag. Da skal jeg ta mig en tur hjem. Hun blev så begeistret for den sukkerklypen jeg fikk hos Atle til jul. Jeg skal kjøpe hende en sån, for den var så pen nysølv og kostet bare 2.50.

Ruth og Einar har en konto i en norsk bank som de sparer penger på. Denne nevnes i brevet, da far skal betale tilbake Ruth for utlegg til bøker inn på denne kontoen.

Anecdote:
Torsdag den 8de Januar 1936.

Kjære Ruth og Einar!

Tak for dit kjære brev, som du har skrevet den 22de desember altsaa lille Juleaften, som vi fik igaar, ser deraf at du har motat juleheftet fra Kirsten, men vi hører ikke om du har faat Juleheftet fra os, og vi sente kort til din Gebursdag der gjerne bortkommet, vi sendte de i den adr som du skriver paa brevene, muligens at de er sikrere at sende brevene i Aastas adr vi sendte for Kirsten,

Kirsten er nu oppe og ute men ikke helt bra, hun kommer hit ikveld og skal være nogle dage, hvis hun er saapas frisk skal hun hjelpe mig at bake lidt Fattigmand og hjorthron, jeg bakte ikke noget til Jul, for jeg fik en æske med kaker fra Aasta til Jul, men nu maa jeg bake lidt for nu er de min Tid til at ha Julefrimmede,
lørdags kveld venter vi et helt bilæs inover, dem skal bruke Eides lastebil, de er Eide og Johnsen og Ingeleiv og Fensta og Anna, og Finn er safør og Gusta blir med,

Mary Erikson for komme og hjelpe mig hun er her og vasker klær idag, jeg er saa forkjølt at jeg greier ikke at vaske selv,

ja som du skjønner er vi nu hjemme ijen, vi var paa Agle i 8te dage vi havde de godt der, men du skjønner at hjemme er best nu, da børnene nu der begynder at bli store saa de blir nu mere styr og leven, saa vi har de roligst hjemme, lille Finn Halvard er nu stor og kjæk men snakker ikke endnu, Tuppa er svak, meget Tynd, Aasta er slank som en Aal, hun arbeider af sig alt baade kjøt og blod muligens dem nu snart kommer til at flytte han har nu søkt som Kontorist, jeg tror at de da blir lettere for Aasta og saa blir de bedre for guttene med skolen, dem kommer vist helst til at bo paa Heimdal.

I byen er alt bra alle er friske

Du spørger om vi sendte noget til lille Kjell jo da vi sendte en liten Kasse med lidt av hvert, lidt Kaffe og sukker og forskjellig småt til Gurine og til Guttene sendte vi frugt og nøtter og Ingeleiv sendte en æske med marsipan saa de blev meget godt,
jeg venter nu Kjell hit en tur, han har været her flere gange alene nu du kan tro at han er kjæk og saa høflig og snild,

jeg skriver til tante Gusta en av de første dage, hun sendte en Daler hver til Jul og de synes vi var meget snill av hende, du maa hilse hende fra os, Ja lev nu vel og vær kjærligst hilset fra os alle tre
eders mor
hils alle vores derover et godt nytaar vi har sent mange breve som vi frygter for du ikke har faat.

Far Oskar skrev også brev til sin Ruth og hennes Einar i Chicago denne dagen, men det var ikke lange brevet som han skrev.
Han nevner sparingen de gjør, ved å sende penger til han, så han kan sette dem i banken i Trondheim for dem:

Det var uventet godt De forbedret Deres konto her - med den sidste forsendelse før Jul, - beløpet er nu vokset til 360 kroner, - håper De ikke slakker ner på det nye år men fortsætter som begyndt.

Oskar nevner videre julepresangen han har fått fra dem i Chicago, slåbrokken og de to pysjamasene, og at han ser fram til at de to skal flytte hjem til Norge igjen:

- jeg har tænkt å bruke de - Slåbrokken altså - på en eller anden Veranda i Oslo.. sammen med en Morgenpipe - jeg plages endnu av fremtidsdrømmer - så gammel jeg er, - fantasi er et av livets brydrier.

Han signere brevet med Eders Far.

Anecdote:
Torsdags morgen de 30te Januar 1936

Kjæreste Ruth og Einar

Jeg har ventet paa brev en stund, men igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu maa jeg skrive lidt saa dere for høre at pengene er kommet ret frem, og nu er far færdig at reise til byen for at sætte dem i banken, ja dere maa tro at han er lidt til Kar,

Her er alt bra vi er da bra friske
her er en kold vinter, og meget storm, og bra med sne,

forige kveld kom Karl og Erland hjem og var til igaaraftes, og igaareftermiddag kom Aasta og Liv en tur og reiste igaaraftes ijen, var bare en snartur
alt var bra paa begge steder,

vi var i byen søndag og var hos Kirsten vi reiste ned lørdags kveld og kom hjem søndags kveld, Kirsten er ikke bra, men hun er dog oppe, hun er saa afkreftet at hun for ikke lov af doktoren til at gaa ut, hvis hun nu ikke blir bedre, saa maa hun overføres blod da hun har alt for lite blod, vi maa da haabe at hun snart blir bedre ijen,

Johnsen var daarlig søndag, vil haabe at han er bedre ijen,

jeg tenker mig en tur til byen imorgen, vil da gaa til onkel Marthin da de imorgen er hans Gebursdag 74 aar
Johanne ligger hun har havet et lettere slag, hun kommer vist ikke op mere nu,

Jeg maa bare slutte da far venter paa at faa gaa, jeg skal skrive mere søndag, alt er bra paa Selsbak,

Kjærlig hilsen, mor
nu er de gaat en måned af dette aaret,

Jeg er nu saa glad for hver maaned som gaar, til jeg for se eder ijen, Kjære kom, Kjærlig hilsen eders mor og far

Anecdote:
Onsdag den 5te februar 1936

Kjæreste Rutha og Einar!

Igaaraftes fik vi to lange og kjære breve fra eder, ja Tusind tak, vi blev saa glad for at se at dere begge er friske, og de samme er her, vi er bra frisk foruten gigten, Far har ogsaa faat gigt nu, saa han har smerter i ryggen og armerne, men nu maa jeg sige til ham, som han bestandig har sagt til mig at de er da bare gigt, men jeg tror nu at han blir snart lei den, jeg er nu saa vant med den, at jeg vet ikke av andet,

ja tusind tak for daleren den skal være god at ha lørdagfor at kjøbe lidt til søndag, jeg maa kjøbe lidt Kaffebrød om de skulde komme nogen hjem søndag, ogsaa skal jeg kjøbe for en Kr i garn, da jeg holder paa med et par strømper til far, og blev forlite garn, han er hver lønningsdag ind hos Norgaard og kjøber garn, endnu strækker de ikke, for som du vet er jeg nu, ikke videre stærk til at gaa, saa det blir for de meste at sitte og strikke, og de trenges vel, for Carl kommer ret som de er og vil bytte strømper, men han kommer aldrig med garn
Ragnar maa jeg ogsaa tenke paa med et par av og til,

Sverre er jeg fri med strømper for Clara er saa flink til at strikke, hun strikker alt dem behøver til baade store og smaa, vi ser aldrig hende uten at hun har en strikning, enten jumpere eller strømper, foresten er hun flink i alt haandarbeide, ja hun er flink i alt baade i huset og med tøiet hun slegter vist ikke paa sin mor, garn for dem frit av komunen,

alt er bra der oppe, likeledes hos Ragnar, men han gaar fremdeles med hanske paa haanden, saa der skal blive glede nu, naar han for pakken fra eder, med baade hansker og klær, ja dere maa ha tak for alt hvad dere gjør for alle,

Kirsten er nu lidt bedre saa vi har nu bedre haab ijen, og hun er nu i bedre humør,
Gerd er riktig bra, men jeg og far har ingen god tro om hende, men du skjønner at de tør vi jo ikke at sige, noget om, foresten er der nu bra,
Eide er hos Lothe og har rigtig bra løn, saa dem lever nu bra, han betaler husleien og er ordentlig og nok for dem til mat, han har tre maaneder at sone, og de har han faat utsættelse med til Paaske, nu er de den travleste tiden i foretningen saa Lothe har bet ham fri til Paaske da skal han avsted, men Lothe har lovet ham platsen ijen da han har sonet fra sig dette,
Finn og Oskar gaar hjemme og intet har, de er fælt for Finn

Hos Ingeleiv er alt bra, lille Annymarry er nu her, Erna var i byen mandag og da gav hun ikke fred om at faa være med hjem, og nu blir hun nok en stund, hun er nu ute og stræver med sneen, vi har ivinter noksaa meget sne, hun er saa snild naar hun er hos os, hun er stor og tyk som et lite fjeld,

Aasta var hjemme torsdag i forige uke, bare en snartur, og reiste om kvelden ijen, alt var bra hos dem, igaar slagtet dem grisen, saa jeg tenker at hun har nok at stræve med nu denne uke
Atle søker nu til byen som Kontorist, og han for de nu, for han staar nu for tur, dem har ingen lyst til at flytte men du skjønner, nu at han maa søke sig frem, dem faar de aldrig saa godt nogen steder som paa Agle, Aasta tenker paa alle di goder dem har der, baade med hus og brændsel men saa tenker dem ogsaa paa Dutte nu som gaar i syvende Classe ivaar, og da skal han ind paa middelskolen til høsten, ja Aasta skriver sikkert nu straks, Tuppa har de bare tufs med, hun blir bare liten,

Hos Carl er alt bare kjækt, alle der er friske og alle er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske,

av nyt vet jeg ikke meget at fortælle dig, de ene er at Bjørn Solberg er død blev begraven i forige uke, han døde af Slag, Rolf og Jørgine skulde se bortover til ham en kveld og da dem kom var han død, de var da bare en time siden dem var hos ham,
Edvard Buaas som du vet bor neri svalla er død for 14 dage siden han fik Kræft,

Du maa nu har faat breve fra mig baade om julen og alt vi fik fra eder da jeg nu paa nyaaret har skrevet mange breve til eder, ja tak for alt, jeg kan ikke skjønne andet en de maa har kommet bort breve hvis du ikke har faat dem,

Ser du noget til Ingrid Gusta fik et lite brev i forige uke om at hun og manden skulde reise til Californien men hun siger intet om at dem skal bor der eller ikke,

- Klara har også en del kommentarer her og der i margen på brevet:

Mary Erikson vasker klærne for mig nu for jeg greier de ikke selv og hun er saa flink, jeg tør ikke ha Erna til at vaske endnu hun er saa tynd

Hatten far lovet mig til Jul fik jeg den er saa pen den er sort plym og passer saa godt til plytskaaben min ogsaa de fine Hanskene da som jeg fik fra dig, jo da jeg er fin nye Cataloger fik jeg ogsaa

du hilses fra alle Solihaugs og Eriksons og fru Haug, hun har faat en stor søn, som nu er en maaned alt, er bra hos dem alle, Erikson er her hver kveld og spiller remi med far

Jeg var en tur til byen den 31te da de var Martins 74 aarsdag og der var de bare daarlig
Johanne laa og har haft et let slag, og Martin var heller ikke bra hanhar falt paa gaten og slaat Ryggen sin, dem bad begge to at jeg maatte hilse dig og Einar

Gusta er ikke meget begeistret for dette giftermaalet hun har hilset at hun har vært alene naar de skulde blive en fremmed mand,

Kjærlig hilsen eders mor
far skriver mere

I et brev fra Oskar til sin datter Ruth og hennes Einar i Chicago, skriver han:

dette blir nu bare en liten hilsen til Dere da jeg ikke vet nå vesentlig å skrive om, - det sidste pengebeløp som kom var en overraskelse - da det slog alle forangående i størrelse og bragte totalbeløpet til en rund som av 600 kroner.... bli bra å finne når De kommer hjem.....Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Anecdote:
Onsdag den 19de februar 1936

Kjære Ruth og Einar!

Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen,

vi er begge to fordærvet af gigt
far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter,

ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne,

ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt,
ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge,
Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis,
men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle,

Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der,

i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt,

Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide
Solihaug guttene er saa snille mot os

Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt,
foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem,

Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende.

nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger,

Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev
jeg vil haabe at de er brev til os idag
sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart,

De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet,
ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem,

Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive
eders mor

Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore
vi skriver til Laura og Gusta idag

- Far legger til i brevet:

Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr.
Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok.
Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag.
Hilsen til Dig og Einar fra Far.

Hommelvik 24de Febr: 36.

- Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago:

Hallo Rutta Putta!

Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt.
Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag.

Masse hilsen fra oss alle Aasta.

Anecdote:
Dette brevet har Klara og Oskar, sammen med sønnen Sverre, skrevet til Ruth og hennes ektemann Einar i Chicago.

- Far Oskar skriver først:

Hallo Ruth og Einar!

Mange tak for brevet og de 3 dollar, - er nu færdig med 71 årsdagen - den gik av i stilhed, Åsta - Dutte og Tuppa kom kvelden før - fra Byen kom kun Karl - flere var her ikke Søndagen den 23de.
Sverre kom Mandagen og er her endnu - han har hjulpet mig med forskjellig - skal reise igjen imorgen men kommer hit igjen senere - da det er meget å gjøre både med hus og have, - noget nyt er ikke at fortælle om alt er med det gamle her.
Sendte brev for 8 dage siden om de sidst modtagne penge... Du har fåt - når Du modtar dette brev.
Mor skriver nogle ord - så jeg slutter nu en hilsen til Dere begge to fra Eders Far.

- Sverre åpner sitt bidrag med:

Hallo godtfolk - partifeller!

Jeg skriver denne overskrift da jeg går ut fra at dere tilhører arbeiderpartiet. Som dere kanske vet går det nu ut på politikk alt mulig her. Vi skal nu ha en stor salgkamp til høsten, og går da ut fra at ialfall en av vor familie kommer på tinget, Aune, Härdis å Ragnar er blandt aspirantene, ja jeg og Hildur er også med, men er ennu bare menige.

Har nu vært her i 8 dage, skal nu reise hjem en tur, men skal snart innom igjen, som jeg forstår så blir det meget å gjøre.
Jeg skulde absolutt ha vært hjemme igår på Søndag, da jeg skulde ha vært med i gaukerennet på Selsbak, men da Erikson er her om kveldene måtte jeg heller være her å spille casino.

Idag har Marry Erikson vært her å vasket klær, med det er så dårlig med klætørker, å lite vann i brønnen.

Jeg venter snart svar på de brev jeg sendte forrige lørdag, å da skal jeg skrive et langt realt brev til dere.

Må nu slutte da kaffen blir kald, far synes vist det går hårdt på kaffen, for kaffe drikkes helle dagen.
Mange hilsener deres bror.

Den 22de d m blir jeg 40 år, selskapet skal holdes i "Harmonien".

Hommelvik 2/3-36.

Sverre

- Mor Klara avslutter brevet:

Nu har jo baade far og Sverre skrevet, saa jeg vet næsten ikke noget nyt,

Igaar var Carl og Aagodt og lille Oskar og Tordun her, dem kom Lørdag kveld, og reiste igaaraftes, alt var bra der, alle er friske
Kirsten er bedre men ikke sterk, jeg vet ikke noget nyt fra byen da jeg ikke har vert i byen paa en maaned,

her har vert saa kold vind at jeg ikke har dristet mig ut saameget, jeg er ræd for Lungebætendelse jeg vil være forsiktig om jeg kunne faa leve til jeg faar se eder ijen

Kjærlig hilsen mor

alt vi nu snakker om er hvorledes vi skal ordne de paa de beste til di kommer

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Glencoe 6.mars 1936:

Kjæreste mor, far å Erna!

Jeg må nu tage mig sammen å få til et brev til dere, dere begynder vel å undres på om hvorfor jeg ikke skriver, det er bare lysten som mangler. Det er nu gåt lang over fars gebursdag, da dere sist havde brev fra mig. Jeg har nu havt brev både ifra Aasta, Sverre, Kirsten å Ragnars, dem blev vel skræmte da dem leste at jeg skulle berserker gang når jeg engang kan komme os hjem.
Ja, hvordan havde dere det på fars dag den 23de feb. Ser av Sverres brev at han skulle indover til dere. Håper dere havde en hyggelig dag

Ruth fortsetter så videre den 8.mars:

Stakkars dere det bliver lengere å lengere at vente for dere på brev ifra mig. Folkene kom hit ut lørdag å stod over til i går, så det blev ingen skrivning av denne helg. Jeg vil nu allikevel tage mig sammen nu å få dette færdig, så dere får det engang.
Hvde brev ifra Sverre som sakt før, ser at alt står bra til med alle hans, men at det er lite arbeide at få for Hedevik å Clara, Clara blev jo færdig i den plass hun havde nu, håper endelig at hun får sig en nogenlunde bra plass igjen snart, hun er da så hendig til alt.
Ser mor at du fik din daler akurat til Morsdagen, så da vet jeg at den kom vel med. Hører at dere havde en hyggelig dag, å at det kom endel av dem i byen. Du må ikke anstrenge dig for mye med å sitte å strikke, sørg bare for at far har nok, så kan resten av dem sørge for sig selv. Men jeg vet da hvordan det er når dem kommer rundt, vi kan ikke holde bak.

Ser at Kirsten er i bedring å at humøret er lysere, men en kan blive ut av humør av mindre gjenvordiheter end hva hun har mottet igjennemgå i de siste to år. Enda bra at Eide har nogenlunde bra arbeide, så hun slipper at tenke på indkomme. Det er ondt at tenke på at Finn har til at gå å slenge i sine bedste år. Håper at Gerda bliver helt bra.

Ser at onkel Martin havde sin 74de års dag, jeg har ikke skrevet til dem på så lenge, det er så ondt at skrive da jeg intet har å legge inni for dem. Som dere vet så forsøker vi jo at få sammen så meget som mulig til vi skal hjem. av hva vi har tilbake æfter å ha sendt hjem går vel med. Vi har taget ut frakke $ 30.00 for Zinow som vi betaler $ 5.00 måneden for, lit i banken her å husleie å div småtteri. Siste onsdag var Aasta med mig ned i byen å jeg tok ut vinterkåpe å reisedragt til mig. Det er meget billigere at kjøpe nu end å vente til begyndelsen av vinteren. Jeg betalte ned $ 10.00 å skal betale resten de neste to måneder. Så de neste 2 måneder kan vi ikke sende mere end $ 35.00, men vi vil gjøre bedre efter may. Denne måned fik vi ikke mere end Kr 3.92 for daleren, vi håper at det går op til Kr 4.00 til vi sender neste gang. Zinow har også taget ut en smoking for andledningen. Vi skjelver nu i sinn og skinn til vi har fåt alt dette betalt. Det vil da ikke blive så hart å få til det andre vi trenger, da dem ikke vil koste så meget. Kåpen min er selvfølgelig brun som alle de andre jeg har havt, men reisedragten er grøn spraglet.

Tilbake til onkel Martin å Johanne det var da fælt at onkel skulle falde å ødelegge ryggen sin, det er rart, at det er aldrig en ulykke som kommer alene, men en to tre i gangen. Håper Johanne å Martin er bedre nu, du må gå dit å hilse dem så meget ifra os. Håper endelig å få se dem enda en gang.

Så Marta Haug fik en søn tilslut allikevel, det er vel stas der kan jeg tenke, ja Gudrun er vel stor å voksen dame nu for lenge siden, så hun må vel hjelpe til hjemme nu. Ja, hils dem å gratulere dem med familieforøkelsen.
Ja, det blir vel ikke så mye birkeved at legge i ovnen for Aasta å Atle når dem kommer til byen igjen. Stakkars ongene som ikke mere kan springe rundt som dem selv vil. Ser at eller alt er bra hos alle sammen, hils dem alle fra mig.

Må takke far mange gange for de gode råd han skrev til os, Zinow er så begeistret hver gang at far sender noen ord.
Hos alle i familien her er det bare bra vi var hos Laura forrige søndagskvell, hun bad mig hilse dere, hun havde fåt brev ifra dig mor.

Jeg vil nu avslutte dette så det blir sendt i morgen, for ellers blir det altfor lenge imellem hvert brev fra os.
Hils alle kjendte ifra os. Det er antagelig brev til mig hos Aasta i morgen, så jeg får høre nyt.
Vær endelig forsigtige så intet hender dere før vi kommer os hjem.
Hils alle mine.

Mest er dere to kjæreste hilset ifra deres egen datter Ruth.
Zinow sender sin bedste hilsen.

Anecdote:
Onsdag den 11te martz 1936

Kjære Ruth og Einar!

Idag er det langsomt, at jeg maa ta mig til at skrive til eder, her er endnu kolt og megen sne, men klart og sol, men vi venter nu bare paa lidt godt regn, saa vi kan faa vaar ijen,

Far har ikke vært i byen nu paa snart en maaned og er bare inne, han har nu vært saa plaget av gigt, at han bare har vært inne, nu er han saa bra ijen at han gaar ut og inn dørene og smaaskjenner og skjønner du at dagene blir lange,

og nu har jeg ikke garn saa jeg for strikke og da er de enda værre, jeg har netop færdig med et par til far lange som gaar over knærne og et par lange til mig selv, Erna kan nu ikke bruke hjemmestrikket strømper saa di slipper jeg da,
men saa har jeg fire par til Carl som skal strikkes paa, bare jeg for garn, han har nu hvert her fire gange ivinter og byttet strømper saa har jeg leggene ijen, ja jeg er glad hver gang han kommer, for jeg føler da at de er godt at komme hjem til mor,
du vet at alle smaapigene der er ute i plats og Aagodt har da huset alene og da er de ikke at vente at hun vinner at strikke noget
der er alt bra hos Carl,

mandag var jeg i byen en tur jeg reiste med toget herfra Kl 1. og reiste saa direkte med trikken til Sykehuset for at se om tante Karen, hun har nu lagt der i næsten 6 uker, var da saa langt med sukkersyken, at de var saavidt at dem reddet hende for den, og da hun var kommet dit opdaget lægene at hun havde Kræft i brystet og nu for 6 dage siden blev hun opereret for Kræft, dem har skaaret bort hele de høire bryst og bakover ryggen og noget nedover den høire arm, saa nu laa hun i svær bandage, men hun var i godt humør og trodde nok at hun skulde bli bra ijen, men de blir hun nok ikke mere,
Sigrid har flyttet hjem og steller for Sofus og guttene,

Ola Nilsen er ogsaa paa Sykehuset og skal ha en operation de er maven,

dem har nu skrevet efter Inger at hun maa komme hjem, hun er i Kjøbenhavn, og har god plats der, men hun skal nu komme hjem, som du vet saa har jo Sigri di to ongene og dem er ikke av di roligste saa de blir liten fred for Sofus,

Hos Olaf er alt bra, alt er bra i byen Kirsten er nu bedre saa hun gaar nu ut ijen, hos Ingeleiv er alt bra, dem har arbeide begge to,

Velkommen fra mor og far

- Klara har lagt til i margen:

bli nu ikke sint for alt jeg skriver men du for stelle selv naar du kommer, vi skal nu ha gris denne sommer, saa vi, da skal ha flæsk om ikke andet

jeg for senere skrive til dig om hvad vi skal gjøre med senge for eder, vi har tenkt at kjøbe to divaner til dig og Einar, senge kan vi ikke kjøbe om dere kunne finde paa at flytte ijen
jeg har jo, Gjestesengen som Laura maa ha og en divan for Gusta
seng klær maa du pakke ned og ta med

ja nu gaar alt vort prat, om hvordan vi skal gjøre de paa de beste til dere kommer hjem, vi vil saa gjerne ha de saa kosligt som muligt, men vet du hvad jeg gruer mest for jo du de er maten, for dere som nu er saa forvænt med alt godt

Kan du huske overconduktør Bye i Hommelvik, han er nu død han døde paa røde kors, efter en operation, han var svært syk
foresten vet jeg intet nyt, heromkring er alt bra

Anecdote:
Sparingen til Ruth og Einar fortsetter, og det nevnes i Oskars brev til de to i Chicago:

Modtog idag 235 kroner og 29 øre - dette til efterretning, beløpet er med dette vokset til 1095 - et tusen og femognitti kroner reiser imorgen til byen og sætter det sidstkomne ind. Skriv såsnart Dere får dette så jeg får høre om det stemmer, fortæl også om der er betalt meget på billetterne, dett er vel freidigt forlang men må undskyldes med min interresse for Eders ve og vel.

Anecdote:
I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg.

Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit.

Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien.

Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet gisis abeba som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt..
Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter.

Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna.

Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strømper til lillebror.
Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte.

Atle søker seg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar.

Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta:

Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte.

Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden.

Anecdote:
Onsdag den 1ste April 1936.

Kjære Rutha og Einar!

Tusind tak for dit siste brev som vi motog Fredag, jeg skulde har skrevet før men jeg har havt fremmede saa de har blit utsat til idag, Bestemor Johnsen og Gusta kom lørdags kveld, Gusta reiste Søndags kveld men bestemor var til igaaraftes, Anny har vært her i 8te dag men reiste med bestemor til byen igaaraftes ijen,

vi vasket klær mandag og fik dem tørre paa dagen og igaar stivet vi gardiner og meget andet stivetøi og var saa heldig faa det tørt paa dagen, og idag stryker Erna gardiner,
Erna er bli saa flink til at stryke, og de er nu bra for nu er jeg ikke god for at stryke mere,
imorgen skal hun vaske spisestuen saa vi for op gardinene ijen, de er bare om at faa dem op ijen i en fart, for du vet hvordan far er naar vi tar ned gardinene,

I denne Paaske blir vi vist hjemme, for som du vel vet saa har vi nylig vært paa Agle saa vi reiser ikke dit nu i Paasken og naar vi blir hjemme saa blir her nok fremmede, Kirsten kommer da hjem og Kirsten og flere med hende da, Eide skal gaa ind onsdag før skjærtorsdag for at afsone sin straf paa nitti dage, men han skal faa ta de i to gange, saa han skal nu ta de halve og siden resten, og han for plats ijen hos Lothe naar han er færdig med soningen, jeg kan ikke andet en at synes vont om Eide, han har hat mange med med alt dette til hjelp og ikke minst ongene,

alt er bra hos alle i byen, paa Selsbak er alt vel, efter Paaske kommer Sverre indover for at hjelpe far baade ute og inne,

jeg er saa glad for hver dag som gaar at jeg for være frisk og være oppe bare jeg nu for være saapas til dere kommer hjem, tror du at dere blir der hvor di er nu til dere reiser hjem, du Rutha du maa bed Aasta skrive til moderen hun siger at hun venter saa paa brev fra Aasta, hun har nu havt brev fra Ingrid fra Holliwood og alt var bare herlighed og glede med dem
Gusta undres vist meget paa hvorledes de er med Ingrid, hun likte ikke dette mere end passende, men du vet at Ingrid er nu saa gammel at hun vet hvad hun gjør
bed Aasta skrive,

nu faar vi vaar idag er de saa godt milt regn saa nu blir de snart grønt og fint

igaar var jeg paa Auksion efter Aalbue og kjøbte mig en fin fjærbolster, du maa skrive snar ijen
hils alle vore, hils Aasta

aa nu, tiden maatte nu snart være at jeg faar se eder ijen jeg lenges, og har ikke lyst at dø før jeg for se dig ijen min egen kjære Ruth, jeg kan ikke skrive mere idag, og dere for nu vær kjærlig hilset fra os alle tre, eders mor

Anecdote:
Klara skriver til sin Ruth i Chicago. Hun savner å få brev fra henne, da hun er vant til å få brev ofte derfra.

mandag den 2de april

Kjæreste Rutha og Einar!

Idag fik jeg saan lyst til at skrive til eder, da jeg igaaraftes, fik brev fra Aasta, og hvori hun sendte mig dit siste brev til hende, hvorav jeg ser at alt er bra med eder, jeg var lidt engstelig da de var en tid siden jeg hørte fra eder, men som du skjønner saa er vi nok forvænt med at vi faar saa ofte brev fra eder,

ja alt er da bra her hos os, vi er da bra friske og er oppe hver dag jer er saa glad mens jeg er saapas at jeg for være oppe om jeg ikke nu kan komme hvor jeg vil, jeg er da ialfald med i huset og komanderer som jeg vil ha de, enskjønt de mange gange blir med Kamp,

ja nu kan du tro at far har de travelt han har nu begynt at male, han maler nu Altanværelset lysegraat og de blir saa pent, de er de værelse som du og Einar skal ha, og Kjøkkenloftet blir lyst grønt, der skal vi ligge og rød værelse er nu blaat, de skal Laura og Gusta ha Erna faar ligge nede, ja du hører at vi holder paa at ordne os til i kommer,

I Villa Fagerli er det stor ståhei for at Ruth og Einar skal komme hjem igjen til gamlelandet. Klara legger til på denne førstesiden i brevet:

Blaaveisen er kommet

Kjære kom!

fru Erikson skal være her og hjelpe mig og ordne med Sengklær, hvis du har maa du ta med dig laken og Pudevaar, de jeg har er ikke fint nok for eder,
med senge har vi tenkt at kjøbe to nye divaner saa du og Einar faa ligge i om dere er fornøiet med de, vi synes ikke at vi kan kjøbe senger, da de ikke er sikkert at dere liker dem, Bestemors seng maa Tante Laura ha, og Tante Gusta for en Divan, ja ja vi skal stelle de saa godt vi kan,

Far er nu helt frisk ijen de var vist Influensa, han havde ivinter da han var saa lenge daarlig, han er nu i bedre humør, han glær sig saa til dere kommer de er ikke en dag uten at vi snakker om eder alle, og dig Ruth snakker jeg med hver nat, da er du hjemme og arbeider, men bestandig er du saa daarlig klæd, men som du skjønner saa er de bare i drømme, ja bare jeg nu for leve til jeg for se dig ijen helt vaaken.

nu skal du høre, jeg ser av dit brev til Aasta at du stræver med at faa i Klær til Sverre og de er da rigtogt snilt av eder, men nu skal du høre, at Far har kjøbt Klær til Sverre, som du skjønner saa skal Sverre være her isommer og hjelpe far med forskjeligt arbeide og da synes vi at de var de beste at vi kjøbte Klær til ham, for om han fik nogle kr af og til saa blev de ingen Klær af de. og da tok far Sverre med seg før Paaske og kjøbte ham nydelig blaa dres som kostet kr 76, og hat for kr 9 ogsaa fik han fine brune sko, saa nu maa du tro at han blev fin, men disse Klær kommer han nok ikke til at bruke mange gange før dere er her, han har pusset op sine gamle klær saa dem er saa fine, du vet jo at Sverre er saa forsiktig med sine Klær, og faar han nu fra eder saa har han da Klær lenge men nu er de ikke nødvendig at du sender dem før eder kommer,

jeg ser av dit brev at Klærne passet Ragnar, men ikke har vi set Klærne og ikke har dem nævnt, at dem har faat noget sent, saa vi vet intet ikke engang til Sverre har dem sakt noget saa du hører at Herdis er den samme indesluttet og egen, men naar "vi" har faat pakke fra eder saa har vi fortalt de og enda delt saa godt vi kunne, men vi vet da "vel" naar pakken kom, for Erna var i byen den dagenat Herdis var og hentet den men hun saa ikke paa Erna, alt dette var da de samme for vi vilde da ikke ta noe fra dem men hun kunne da har sagt de da vi var sammen hos Sverre paa hans Gebursdag, hun snakker snart ikke med andre end sine Partivenner,

- Om lille-Ruth skryter Klara av:

Ruth er saa snild hun gaar nu til Presten.

- Om Eides skriver hun at Johan Eide, Kirstens ektemann venter på å få sone:

I byen er alt vel, alle er friske, Eide er endnu hjemme men venter nu paa besked om at han skal ind, jeg synes vondt om Eide, selv om han har gjort os imot, han har meget at gaa ijennom med alle disse umulige ongene ikke hygge av en eneste av dem Clary er hjemme ijen hun bare narrer den ene mand efter den andre og vil ikke gifte sig, barre narrer dem til at koste paa sig, baade Klær og andet,

vi var der paaskedag, og da gik alle frøknerne og røkte paa Cigaretter, og da kan du tro at jeg og far liker os, og best som de er ryker dem opadt slaas om Cigarettene, jo da de er hygelig, de maatte har vært dere mens dere var hjemme, jeg tenker at i har kommet fort paa dør, mennu er vel tiden slik, jeg er saa glad for at Erna ikke har begynt at røke endnu, for de taaler vi ikke.

Du hilses fra onkel Martin og Johanne hun ligger nu har lagt lenge saa hun kommer nok ikke op mere, jeg var der en Tur Paaskeaften med lidt godt til dem, dem bad mig hilse dig og om at du maa skrive nogle ord til dem, du skulde ikke tenke paa at sende dem noget, dem siger at dem har faat saa meget fra dig, dem ønsker at se dig ijen send dem nogle ord,

Tante Karen er fremdeles paa Sykehuset om hun kommer hjem mere vet vi ikke

hos Carl er alt bra, de gaar fint med alle ongene dem er flinke,

fra Ingeleiv hilses du, dem har nu kjøbt sig en fin Hytte paa Byaasen, oppe ved Kystad, den er fult møblert og alt er i god stand, Far har vært der og set over alt, og han siger at der var saa pent alt og alt i orden de var et dødsbo som solgte den dem og betalte Kr 2000,00 og de var godt kjøbe, dem skal nu flytte op først i mai, jeg tror at dem greier de godt da dem nu har godt arbeid begge to, Ingeleiv har fast arbeide paa Gasværket som akvisitør for Gasovner og hun har god betaling, de var 87 alle som søkte den posten men Ingeleiv fik den, men saa maa du huske paa at hun har talegaver, Johnsen er i Dagsposten barnene er friske og store, Ellen skal være i hytten med Anny og Thor i sommer,

du hilses fra Solihaugs og alle herom kring alle venter vist paa dig,

den 10de mai skal vi i Confirmation hos Fenstad da skal Asbjørg Confirmeres, hun som du vist husker blev født da Asbjørn døde og som jeg bar til daaben, hun er saa vakker aldeles nydelig, er den peneste af alle Fenstads barn hun Confimeres i Domkirken,

ja du ser at jeg skriver lidt feil men le ikke

idag skal vi ha nysaltet Uer og melkegryn til middag, og skerpet fladbrød som Gusta siger.

- Kan tenkes at Ruth som leste brevet fikk hjemlengsel og fikk lyst på uer igjen!

fra Gusta hilses dere alle hun er frisk nu, var daarlig her ivaar en tid

Olaf er hjemme en tur, Andersen og Magnhild har kjøbt sig nyt hus paa øen og bygd sig Hytte i Melhus saa dem har de rigtig bra,

Jorund blir nu Confirmeret den 10de mai,

ja nu husker jeg ikke mere at skrive om,

Kjære dere skriv snart, kjærlig hilsen fra os alle tre hils alle vore hils Aasta,

fra eders mor

Anecdote:
I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter far på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at far er så glad i.

Om lille Halvard skriver hun:

Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham."

Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev de fikk av far datert 21.april, der han ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han.

Det opplyses om at de holder på å male huset hjemme på Hommelvik, og at Sverre hjelper mor og far med det.

Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen:

Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja.

Anecdote:
Klara skriver til sin datter Ruth i Chicago. Hun skriver at hun og Far nettopp har kommet hjem fra Agle, hvor de besøkte datteren Aasta og hennes mann Atle.

onsdag den 25 April 1936

Kjære Rutha og Einar!

Far skriver idag, saa vil jeg skrive med de samme, saa dere for høre lidt om os,

vi har nu hvert paa Agle i 8te dage, vi kom hjem fredags morgen og lørdag reiste vi til Selsbak da Sverre var 40 aar søndag, saa vi var da der til mandag,

alt var bra paa Agle - dem var bra friske, men Aasta er saa tynd hun arbeider alt for meget, da hun har alt alene, og di to minste er saa sære, dem er vist ikke rigtig frisk, hun skulde da ha hjelp, men dem synes at dem har de best naar dem er alene, ja dem om de,

hos Sverre var alt bra, han er da nogenlunde frisk og han var i saa godt humør og var saa glad for at vi kom, vi var der i to nætter
Ragnar og Härdis kom søndag til kaffe og var da til aftens, og saa kom gamle mor-Johnsen og Anny, dem reiste ned om kvelden ijen,

da vi kom til byen mandag reiste vi ind til Ingeleiv og var der til middag og kaffe, ogsaa tok vi Anny med os hjem, da hun var 6 aar den dagen saa hun er nu her, for øieblikket med far i kjelleren og hugger ved hun er saa ... her

I byen er alt med de gamle, Karen ligger fremdeles paa Sykehuset, om hun kommer hjem mere vet vi jo ikke, Sigrid steller for Sofus,
hos Eide er de nu bra Kirsten er nu rigtig bra ijen, smaapigene har nu platser for øieblikket og Finn og Oskar har faat arbeide hos Lothe der vor Eide er, saa nu har dem de bra,

Gusta og gamle Johnsen kommer inover hit Lørdag og skal være til søndags kveld, Gusta var hos Ingeleiv da vi var der, hun har vært daarlig en stund har vist havt Influensa men er nu bedre
Jeg vil skrive til Tante Gusta imorgen da jeg fik brev fra hende i forige uke, du maa hilse hende, likeledes Laura og Aasta,

Ja nu er de da gaat tre maaneder af dette aaret, og jeg vil nu bare ønske at de gaar fort den tiden som er ijen til jeg for se eder ijen, far snakker bare om maling og alt han har at gjøre til eder kommer, ja vi skal da gjøre alt vi kan saa de blir hyggelig for eder alle, jeg ønsker saa at Laura og Gusta og Aasta kommer, ja Fredrik har vi ogsaa gjerne ønsket at se, da han er en af di faa som lever ijen som var med i vort bryllup med de er vel ikke at tænke paa at han kommer, han er da velkommen

Ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle eders mor

Far reiser imorgen til byen med pengene vi motog igaaraftes, ja du kan tro at han er noget til Kar naar han for reise og sætte ind alle pengene, ja alt dette gaar bra

du hilses fra Solihaugs

Anecdote:
Tirsdag den 5te mai

Kjæreste Ruth og Einar!

ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle,

vi reiste der ind tirsdag den 28de april og var der til igaar, da far lastet op en vogn med ved, som vi da fik med toget igaaraftes 3 favner Birkved og 4 favner bøk rigtig fin ved, og idag for vi den hjem kjørt dem er nu her med første Bilæsset, saa vi er nu sikret for Brændsel til vinteren,

og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer

ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel, her er alt med de gamle vi er bra frisk,

paa Agle var alt bra nu, di to minste har nu blit saa friske og kjække, lille Finn Halvard er nu ute hele dagen og er saa flink til at gaa
Tuppa er nu blit saa brun og pen saa nu tror jeg at hun blir helt bra

Jeg fik igaaraftes brev fra onkel Johan han spørger efter dig og vil gjerne faa din adr. jeg maa vel sende ham den, da han saa gjerne vil skrive til dig, han var nu 76 aar den 27de mai, og alt var bra der stor stas paa dagen, Ekstra tog med gjester saa du hører at de er stas, han maa vel nu snart slutte,

fra byen har jeg ikke hørt noget paa fjorten dage, jeg for vel høre idag for Sverre kommer idag for at hjelpe far baade med veden og haven,

Far har nu malt op altanværelse og de ved siden av rigtig fint men han har slet ikke skvettet maling hverken paa vinduer eller dører, og de er saa fint
altanværelset skal nu ikke brukes før dere kommer, du Ruth du maa ikke høre efter alt som Aasta skriver om at vi steller saa meget, du vet hun synes de er saan morro at skrive for leven skyld hun er saa fuld av spetakkel

nu søndag som kommer skal vi til Fenstad i Confirmation, vi blir da der til mandag, de er nu Asbjørg som er Confirmant,
Ingrid og Alfhild skal giftes isommer, Ingrid blir gift med en søster af Oles kone han heter Johansen og arbeider i Strømmen nær Oslo paa et værksted der han har fast arbeide der
Alfhild blir gift med en snedker som heter Sæther og har arbeide, begge blir bra gifte, saa du hører at de nu tynnes ut i huset hos Fenstad

De blir vel stas nu for Ruth naar hun for pakke fra dig, ja jeg unner godt Ruth lidt for hun er saa hyggelig,
den Confirmation er sist paa Juni, men Härdis har sagt til Aagodt at hun ingen fremmede skulde ha, saa de maa da bli trist for Ruth, for hun hører jo at alle feirer Confirmation, ja vi reiser ikke dit op hvis vi ikke blir buden, de tør vi ikke, for hun kunne snart finne paa og si at hun ikke ventet nogen fremmede, for de siger hun som oftest naar vi kommer, foresten saa er vi saa skjelden der, hun lever nu bare for Politikken,

Karen er nu kommen hjem fra Sykehuset, men er daarlig,

Olaf har hvert heldig han vant nu Kr 250.00 i Lotteriet, saa nu har da Marie lidt at rusle med til Tulla og Cora, ja velbekomme,

Du maa nu hilse Laura og Gusta og alle vore vi venter alle, en kjærlig hilsen til eder alle fra mor,
nu skal jeg gaa til Marie Stav paa forening

Far ber mig hilse han har de nu saa travelt med at stable ved, han skal skrive paa søndag

- Vedlegg til dette brevet fra Aasta, som er et brev hun hadde fått fra mor Klara tidligere. Hun skriver selv til søsteren Ruth:

Sender med mors lapp.
Som du ser har I. kjøpt hytte. Det blir da kanske så de reiser dit i påsken så mor kommer kanske hit likevel.
Skriv snart.
Sender nogen søte brev fra de deilige barna.
Hils Zinow

- Lappen fra mor Klara til Aasta lyder slik:

Kjære Aasta og eder alle

Tak for sist, her er alt bra
Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra,
Anny er her og idag kom Bestemor Johnsen,
Ingeleiv har kjøbt sig Hytte, ved Ugla

Ja lev vel til vi sees en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

Kommer du snart - Skriv

Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

Søndag den 7de Juni 1936

Kjære Ruth og Einar!

Ja du kan tro at vi har ventet paa brev saa jeg begynte nu at bli urolig og tenkte alt som galt var, men nu kom det og da blev vi saa glad, da vi saa at alt var vel og bra, ja tusind tak for brevet og billederne dem var pene,
vi ser at Ingrid er med, saa vi ser at hun nu er tilbake fra Holliwood.

Her er alt bra og vi er bra frisk, og har det bra

som du ser af Kirstens brev saa har hun vert daarlig i en arm og er ikke bra endnu,

den 10de maj var vi i Confirmation hos Fenstad og havde de rigtig hyggelig, Eide og Kirsten var ogsaa der,

den 17de mai var vi hjemme og havde det godt vi sat hele dagen og hørte taler og sang i radion,
Erna reiste til byen og kom hjem sent om kvelden hun har haft de saa kjækt,

idag er de den 7de Juni og flaget er oppe tidlig idag.

Her er sol og sommer og er nu saa vakkert nu staar Heggen vit og æpletrærne og syriner blomstrer nu saa fint, saa nu er her saa pent, vi ønsker nu bare at du skulde har hvert her,

i Pinsedagene var vi hos Ingeleiv dem har kjøbt sig en Hytte paa byaasen oppe ved Krystad, og der er saa pent og alt var i god stand saa dem tenker at bo der hele aaret, jeg vil ikke skrive mere om huset, du for selv se naar du kommer barnene har de nu godt deroppe, der er 3 maal jord, Johnsen og Ingeleiv har arbeide
Hos Sverre er alt bra Clara og Hedvik har platsen
Ragnar og Herdis har de bra, vi træffes saa skjelden,

paa min dag skal jeg bare ha Kirsten Aasta Ingeleiv og Gusta, og dem kommer om morgenen, ja kanske fru Solihaug, jeg er nu ikke saa bra at jeg orker at ha flere,

jeg har saa meget som jeg skulde har skrevet men de er borte for mig nu

du maa hilse Gusta og gratulere hende med hendes dag, jeg skulde har sendt hende noget, men for de første er de saa vont at komme til byen, og saa er de altid for liten raad, du maa sende hende lidt blomster fra mig,

Hvorledes blir de kommer tante Laura og Gusta, du maa hilse dem alle fra os, Kirsten sitter nu ved siden av mig og skriver, saa dere faar høre lidt mere

en kjærlig hilsen til eder alle fra
mor og Far og Erna

- Klara har lagt til i margen:

Kjære dig naar du kommer hjem saa samle med dig alle di gamle Hatter og sko du ser da dem her slaas om hatter og sko Kirsten syr om alt hun over kommer

Kjære Ruth skriv snart nogle ord.


Kirsten har vært på besøk hos foreldrene sine i noen dager, og skriver brev til søsteren sin i Amerika.

Hommelvik 7/6-36

Kjære Ruth!

Som du ser så er jeg nu på Hommelvik, har vært her snart i otte dage. Jeg er nemlig alene nu, Eide er på en tvungen vile å blir borte i to måneder, så skal jeg benytte friheten.

Jeg skriver så stykt, for jeg har nervesmerter i høire arm, har havt det i to-tre mmåneder, jeg har ikke kunnet røre armen, har lakt en tid, og havde dokter, fikk noe å smøre med, men det har ikke hjulpet noe videre. Når jeg får litt bedre råd, skal jeg ta lysbehandling. Det var heldig at jeg har ledig, nu når jeg er dårlig i armen.

Barna er hjemme nu sånær som Bjørg som er hos Petra. Clary styrer nu hjem nu mens jeg er her. Hennes forlovelse er forbi, han var ikke noe å samle på. Alt går galt for Clary, hun har lat seg svært nede av dette, du skal få høre ... når du kommer hjem. Hun er blit så tynn å mager, så du kjenner henne vel ikke igjen.
Det ser ut som det ligger ingen lykke til mig og mine.

Med de andre er det nokså bra. Kirsten sliter i en heldagplass for tyve kroner måneden, Aasta har ... en tid hos Kleven, å Gerd er naturligvis hjemme. Hun går fremdeles å "blåser". Hun er blit tynnere, underholdningen er naturligvis for dårlig.
Finn har for øieblikket litt kjøring for Lothe. Eide får begynne på igjen hos Lothe, efterpå.
Det er tungt for Kirsten der hun er, hun har vasket rundt hele huset helt alene, ...værelser, bad og kjøkken. Men hun har det godt i mat der.
Oskar er visergut hos Lothe, han har fem kroner uken.

Hos Petra er alt bra, hun har vært på Hamar en tur, jeg har ikke snakket med henne siden hun kom hjem. Hun skal komme hit å sy en kjole for mor i uken som kommer. Å så skal hun rette på en kjole for Erna. Petra er nemlig blit så flink til å sy, hun har tatt over efter dig.
Clary er også flink til å sy, hun snur og vender kjoler å skjørt mange ganger.

Ja jeg må nu fortelle dig, at mor og far har fått en ny svigersøn, han er her hver kveld, igåraftes kom han med en halvflaske, som far og han satt å koset sig med. Han er her fra Hommelvik å heter Håkon Jonsen. Han arbeider på "bruket", å bor i samme hus som ordføreren. De skal vist ringforlove seg St.Hansaften. Erna liker ham vist godt. Det er en kjæk gut. Han har lyst krøllet hår. Han minner mig litt om din Per, men er kjækkere. Han kommer imorgen kvell, å slår gresset for far.
Erna skal i barnedåp neste søndag hos hans bror, hun skal være fadder. Det er derfor hun skal ha kjolen forandret (Den blå silkes). Så du ser her blir store forandringer til du kommer.

Du kan tro her er vakkert nu, heggen står hvit, rundt omkring, og syrintræet ved verandaen har blomster i år. Haven er så pen.
Finn hentet et sandlass for far, så nu har far havt sand på alle havegangene. Det er så fint alle steder, bare det nu blir litt varmere, så blomstene kommer frem.

Hos Karl er vist alt bra. Tordun å Oskar var her en dag Karl var litt dårlig da, men når vi intet har hørt, så er han vel bra igjen.

Herdis og Ragnar skal vist ingen konfirmation holle, Herdis er jo noe for sig selv bestandig.

Hos Sverre er alt bra.

Hos Aasta er vel alt med det gamle, hun kommer vel hit til mors gebursdag. Hun sliter som sedvanlig. Ja bare vent, så får du se.

Mor og fra har fått mani for divaner, de har allerede fåt til fire, som de akter å legge amerikanerne på. Så dere får nu ialfall ligge når dere kommer.

Om pappenheimerne har jeg intet godt å si, derfor sier jeg intet. De lever ialfall. Sofus å Olaf er foresten "All right".

Det er sørgelig at jeg aldrig kan fortælle dig noe glædelig om mig og mine, men det ser ut som det aldrig skal bli anderledes, men jeg begynner nu å venne mig til, så jeg bare undres på hvad det neste skal bli.

Jeg må slutte nu, for jeg skal skrive noen ord til tante Gusta, å nu begynner armen å bli så ond.

Hils din ektehalvdel, så meget og vær selv hilset fra Kirsten

Skriv noen ord snart, mor blir så nervøs når hun venter.



Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

onsdag den 17de Juni 1936.

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt,

igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden,

Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven,

Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag

reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen,
Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar
dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren
hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til,

Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag
Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake
Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag,

Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil,

Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre.

Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe
Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink,

alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra,

Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme
de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive,

ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen
bare vi alle for leve,

jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn

ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

- Tillegg i margen som Klara skriver:

hils Aasta


Ernas brev til tante Ruth 17.juni 1936:

Kjære tante Ruth og onkel!

Takk for hilsenen i mors brev. det er lenge siden jeg skrev til dig nu, men når mor skriver så skriver hun om alt så jeg ikke har noget at skrive om.

Jeg ser av mors brev at du undres på hvad slags kar det er jeg har fått tak i, jo det er en bra gutt å han har fast arbeide å han er snild, mor liker han så godt. Han er ikke så ung akurat han er 23 år så han er ingen guttunge
Neste gang jeg skriver skal du få fotografi av oss begge.

Lev nu vel, å hils onkel
Hilsen Erna.

Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936:

Hallo Ruth og Einar!

Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren.

Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta.

Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.

Event-Misc:
Mor Härdis skriver i sitt brev til svigerinnen Ruth i Chicago som har sendt kjoletøy til datteren Ruths konfirmasjon:

Ja, også var det det at Ruth så å sige har trådset sig til å konfirmeres iår. Alle hendes venninder skulde iår og neste år ingen. Så vilde hun apsolut nu eller også vente til 1938 da Birgit Hollum skal ivei. Ruth er jo både snild og flink så vi vilde gjerne glede henne og i hååp om at det blev vel en råd, fik hun lov å skrive sig. Nu har vi kommet langt på vei. Det kjoletøiet var aldeles bedårende og meget penere enn helt hvit. Underkjolen og det øvrige passet helt.

I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon:

I gaver fikk hun:
fra Mor og Far - rumkake og ti kroner,
fra sin onkel Karl og hans familie ti kroner,
fra E.Eriksen kroner fem,
fra kusine Erna og Håkon kroner tre,
fra en arbeidskamerat av sin far kroner en o.s.v.

Anecdote:
Onsdag den 8de Juli 1936.

Kjæreste Ruth og Einar Tak for eders Kjære brev som vi fik igaaraftes tak for billederne dem er saa pene, dere ser alle saa godt ut,

her er alt bra vi er friske Far reiste idag til byen for at bytte bøker paa biblioteket, og skulde da gaa paa America kontoret og uthøre hvad nilletterne koster saa dere nu for vite de i dette brev, vi ser nu at dere ikke kommer til Jul og de finner vi bra for eder, vi for da være fornøiet naar eder kommer, de er da saa at naar vi naar i februar da blir de jo til lysere og lettere, bare dere kommer.

Far synes at de er rart at Laura vil reise over England, han tror at de er meget bedre at reise med den norske America linie Laura ser saa frisk og kjæk ut på billederne. Hvilket dame er de paa billederne som er helt graa, og med briller, du sier i dit brev at du maa sy alt paa haanden, de maa da være fælt, fins de ikke symaskiner i alle hus i America da, her er de nu maskiner i alle hus, du maa da ta med dig sømmen og gaa enten til Gusta eller Laura og faa sy Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu

Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta,
vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn,

her er isommer et nydelig vær, her har hvert meget varmt og tørt men nu har vi faat regn i fire fem dager saa nu har vi solen ijen og saa friskt og godt far er i saa godt humør for haven og nu staar alt saa pent, vi holder nu for de meste til paa Verandaen, der er nu saa deilig vi drikker Kaffen der hver eftermiddag, Erna vil saa gjerne servere os Kaffen derute,

jeg sitter nu for de meste, denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld, jeg skulde har vært i byen og set om Karen men gruer mig at reise for foten er saa von naar jeg skal gaa meget

Nu skal du høre, nu skal du ikke sitte og stræve saa meget med søm, leg nu alt til side og syr naar du kommer hjem, du maa bare ikke tenke paa andre end dig selv, du har intet ijen for de, nu kan di andre sørge hver for sig, de eneste er at du maa ta med en bit tøi til en pen Kjole til lille Marion (merk: Marion var en dukke som Ruth hadde lagt igjen hos sine foreldre), for nu begynder hun at vente hun ligger fremdeles i æsken i den samme kjole som da du reiste, men hun er like bli og glad for de.

vil ikke Fredrik forsøke at komme hjem en tur, de har hvert kjært at se ham ijen,

Di folkene som Laura skriver om er endnu ikke kommet, vi venter dem nu hver dag, jeg tør nu ikke reise langt bort for jeg vil gjerne hvere hjemme naar dem kommer til hende saa skal hun følge dem hit ogsaa venter jeg paa laffen han er jo kommet hjem og han har sagt til Carl at han vilde komme hit en tur, hans kone kan ikke trives her i norge vil bare tilbake til America ijen, foresten saa tror vi at de ikke er mange som trives hos Marie, især hvis dem har vært i America en tid,

Vi var forige Søndag i Ruths Confirmation og der var rigtig hyggelig der var bare jeg og Far til middag, di andre kom til Kaffe Kl 4 (innfelt: jeg og Far var paa Arthurs grav da vi var deroppe vi pyntet med pene blomster) og de var Sverre og Hildur Carl og Aagot og Erna og hendes Kavaler og Clara var der og hjalp til, Viktor og hans kone var der ikke dem er bitre uvenner, men Viktor sendte et pent smykke til Ruth, jo du kan tro at Ruth var pen Kjolen var nydelig og alt foresten av saa pent, baade jeg og far kjørte med dem til Kirken, ja de var rigtig en høitidsdag, et nydelig veir og saa pent i kirken Havsten kirke er nu opusset og er rigtig fin, og dem har nu faat egen Præst, en ungdom som heter Rian, han blev gift nu paa lørdag,

Jeg skal hilse dig tusind gange fra Bonesvold han spurgte efter dig, vi snakket med ham, og maatte endelig hilse dig, han er saa slem af gigt skal nu i ferien reise til Sandefjord i bad, han har en datter som blev Student nu,

vi laa hos Sverre mens vi var paa Selsbak i to nætter de er liksom de er best aligevel hos Hildur hun er som vor egen alt er bra hos Sverre dem er alle bra frisk lille Greta er kjæk,

Hos Carl er alle bra frisk nu ijen

Ingeleiv har jeg ikke set paa lenge men de er vist bare bra der, jeg vil reise derop en dag men jeg maa nu vente til americanerne har hvert her jeg maa da spandere paa mig bil fra byen og opover, om jeg er med Graakalbanen saa er de langt at gaa for mig

jeg maa skrive nogle ord til Aasta saa jeg orker ikke mere nu, jeg maa sende lidt Rabarbra og strømpene i kveld

Kjære dere lev nu vel og du maa skrive lidt de er saa godt at faa brev fra eder, en kjærlig hilsen fra os alle

eders mor.

Anecdote:
Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik.

Fredag den 17de Juli 1936

Kjære Ruth og Einar!

Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken,
alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt,

Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her
Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd,
Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske,

Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen
Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna
hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte,
du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn,

jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa,

Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle

jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager,
du maa takke Laura fra mig for de hun sente os,

kjærlig hilsen mor

Oskars brev til datteren Ruth i Chicago:

Hallo Ruth og Einar!

Ja - de tilsendte penge er modtat og plasert i Banken, - beløpet er er nu 1739 - sytten hundrede ni og tredve kroner.
De kviteringer De får - når De sender - har De vel opbevart så De kan se om det stemmer. Det mangler nu 261 kroner på 2000,- hertil kommer så endel renter. Jeg vilder meget gjerne når De svarer på dette - få vite om beløpet stemmer.

Jeg har eller intet nyt at skrive om - Mor greier alt nyhetsstof - Hils Laura tak for Kortstokken - den blir flittig brugt - mest for Kabal.

Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Hommelvik 17-7-36.

Anecdote:
Tirsdag den 28de Juli 1936

Kjæreste Ruth og Einar!

Jeg vil sende nogle ord saa du for se at vi lever, joda vi er i beste velgaaende, bare de at jeg ikke for reise naar jeg vil, da jeg ikke magter at gaa noe meget,

nu har vi havt meget fremmede en tid, nu Lørdag kommer Ragnar og Härdis og Ruth og Birgit nu har dem levert fra sig lille Thore og de er stor sorg, muligens at moren kommer ijen med ham, hun tenkte da at moderen hendes, vilde ta barnet, hvis ikke saa kommer hun til Ragnar med ham ijen, alle hos Ragnar er friske tenk at haanden til Ragnar er helt bra nu, de er saa godt at se ham nu uten Hanske som han nu har gaat med i 2 1/2 aar han er saa glad selv ogsaa nu, for at han er bra ijen, og de er ikke noe rart for de var jo saa lang Prøvelse,

Karl har nu ikke vært her paa en stund, dem blev vist lei for at jeg ikke vilde ha lille Oskar i sommer men nu er jeg saa Klar at jeg orker ikke at ha huset fullt op af onger lenger, dem for nu ha dem selv, med de vet du blir ikke ret

nu sender vi billederne som blev tat forige Søndag, vi synes dem blev bra, jo da en Svigersøn til, de er da bra, vi liker ham godt,

Kirsten og Ingeleiv har jeg ikke set paa fjorten dage med de er vist bra hos dem begge
Eide er nu hjemme ijen, vi har ikke set ham siden han kom, for dagen efter at han kom, maatte han reise til Oslo i foretninger for Lothe, han er ikke kommet tilbake endnu, foresten saa vet jeg saa lite om alle i byen, da jeg ikke har vært i byen paa en maaned,

jeg ventet saa paa Gusta paa søndag, for hun er da den som oftest ser hit, men hun har vist reist til Heimdal til Gislaug, hun bor nu deroppe for Sommeren
Magnhild er ogsaa paa landet, dem har bygt sig hytte oppe i Kvaal,

Vi tenkte nu at vi skulde til at ta ned alle gardinene og gjøre alt istand til høsten, men nu da Petra var her og fik høre at dere ikke kom før paa februar saa foreslo hun at vi skulde vente med alt angaaende gardiner til paa Januar saa skal hun komme og være her nogle dage baade at vaske og stryke, hun er saa flink saa jeg er glad for de,

Far skal gjøre fra sig alt sit før Jul, saa de er bare lidt vask og puss til over Jul.

Hils nu alle vore over der, Velkommen alle
hils Zinow fra os, om dere nu ikke for sendt flere penger, saa synes vi de er bra, som de er, dere maa ikke plage eder, med de mere, saa dere møies, ja vær nu endelig hilset fra os alle eders mor
hils alle

Du hilses fra all hos Solihaug og Haug
Vira er bare daarlig

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Chicago. Ill. 2-August 1936:

Kjæreste dere alle – mor – far å Erna!

Dette er nu tredie gang at jeg begynder på brev til dere, så jeg håper at dette må blive færdig skrevet å avsent i dag. Først må jeg få takke dere for deres lange brev, å for de få ord ifra Erna, men det var da de ord som var.
Det var morsomt at få se bildene av Trondhjems prinsessen. Jeg vil gjemme de bildene å tage dem med os hjem kanske Erna liker at samle på dem til senere. Dere synes vel at det er lenge imellem jeg skriver, men det meste jeg kommer til i skrivning i det siste er, å regne ut om vi klarer å få til alt som vi har tenkt os til vi skal reise.

I går den 1ste Aug, havde vi fri, å i gikk da ned på kontoret hentet vor check, å gikk da enest på post kontoret å sendte $ 40.00 for banken hjemme, vi kunde dessverre ikke sende mere denne gang da vi har så mye småtteri at betale på. Vi har taget os en del sølvtøi på avbetaling, det koster $ 36.66 det er et set på 12 personer, så som 12 kniver – 12 gafler – 12 salad-gafler – 12 suppeskeer – 12 Desert skeer å 12 teskeer å to store serveringsskeer. Alt i alt 74 stk med etui. Vi betalte ned $ 9.00 da vi bestilte det, å igår betaltevi $ 10.00 så det er nu bare $ 14.66, altså to betalinger igjen. Det er bare sølvplet – men det var salg nu så vi fik det for halv pris – ellers er det $ 72.00.
Vi kjøpte os to par pene salt å pepper bøsser vedsidenav så nu mangler vi bare servise – duk å bord å hus å ikke å forglemme mat, så har vi alt i den veien. Vi må også kjøpe vort sommertøi for neste sommer, å nu i denne måned har dem salg her over alt, så når vi ser noe vi trænger så må vi kjøpe det nu, når det er billigere. Det bliver da bare omtrent Kr 100.00 som mangler på den bestemte sum, å de kan vi kanske greie å sende i de månederne vi har igjen. Neste måned bliver det intet å sende hjem, for vi skal putte ned $ 65.00 på billettene å de resterende penge bliver bare nok for diverse avbetalinger m.m.
Zinow vil få sin smoking, utbetalt neste måned, å han skal da bare have en pen blå dress så er han færdig for avreisen. Skjorter å slikt må jeg kjøpe lot av hver måned.

Ja, vi har mange jern i ilden, dere skulle bare set os. Vi skal sige op leiligheten til 1ste sept, de folkene som bor nedenunder skal flytte op dit da, å vi får da have vore kufferter å andet småtteri på et rom der, som vi da skal betale en eller to daler for. Disse folkene skal også reise hjem snart, kanske at dem reiser til jul, ja fruen selv skal sikkert reise til da, å han skal kanske gå med os. Dem skal til Skien, hun er derfra, men han er ifra Romsdalen. Meget kjekke folk.

Ser at det bliver billigere å kjøpe billettene her, så vi vil da gå ned på A.L. Kontor å ordne med alt den 1ste sept. Ja, det skal blive fint når billettene bliver utbetalt. Det blir $ 250.00 å så må vi have noen dalere vedsidenav så vi ikke kommer aldeles lens hjem hellere. Vi har en stor real kurvstol å et lite bord som vi gjerne har villet havt med os hjem, men det bliver vel så mye frakt at det blir aldeles umulig å få et med. Vi har også likt å have en nye radio med os hjem, en vi kan sette på bordet vi kan få en riktig god en her for en $ 25.00 er det noen særlig sort en kan tage med sig hjem, eller kan en tage med samme hvad merke det er? Kunde far eller noen finde dette ut for os, å hvor mye det bliver i told for en liten radio. Vi tenkte å kjøpe en for hva vi får for bilen når vi selger de, vi får antagelig ikke mere end $ 25.00 hvis vi får så mye. Radioene er jo så dyre hjemme, så vi tror at det ville lønne sig å tage en med ifra her. Hvad tror far?

Herskapet her skal reise n tur til Seatland (?) den 9de Aug, å bliver antagelig borte til andre uken på september, å til den id må vi begynde med husrengjøringen her i leiligheten, da dem kommer ind ifra Glencoeden 1ste Oct. Antagelig bliver alt gjort i det siste øieblik som vanlig, vi kan ikke gjøre noe før fruen selv bestemmer når. Det blir ihvertfall en lettelse når dem reiser vek for noen uker. All resten av hjelpen skal have ferie nu når dem er borte, vi vet ikke om vi får en uke fri eller ikke, men hvis vi får en uke, da må vi over til vor leilighet å pakke å orden for de andre til at flytte op.
Karen å Ole Sæthre er her i Chicago på en tur nu, dem kom igår, dem var hos Fred å Ragna for dinner igårkvell å skal være hos Clara å George i kvell, vi har enda ikke set dem, men håper å se dem før dem reiser tilbake til Minscic (?)

Tante Ragna reiste idag morges til sin bror i nerheten av Seattle – hun tok en bus, å det er nokså langt dit, det tar en tre fire dage bare å gå dit. Hun skal være der en tre fire uker, hendes bror har en stor farm der ikke mindre end 4400 høner. Så får ikke Ragna speilegg nok nu, så er det ikke vor skyll.
Jeg ser at Ruth Kristine havde en hyggelig confirmation, jeg har intet hørt ifra dem angående dagen, men det kommer vel brev ifra dem snart.
Sverre venter vel på brev ifra mig, men jeg har så liten skrivelyst, det må være reise feberens skyll.
Jeg håper at Ingeleiv å Johnsen kan greie å beholde huset dem kjøpte, jeg er sikker på at det er herlig for barna å være der oppe, både Zinow å jeg glæder os til at tage en tur dit op. Vi må antagelig gå på ski dit op på den tiden vi kommer hjem. Vi tenker på at kjøpe os ski begge to, jeg har bestandig ønsket mig et par gode ski.
Hos de andre i familien er alt bare nra, intet nyt.
Vi må få dette brev ivei i kvell så dere får det snart. Håper at dere er friske å ved godt mot. Håper å få bilder av Erna å kjæresten

Lev vel kjæreste mor å far – Zinow ber mig hilse så mye.
Kjærligste hilsener til dere alle tre deres egen Ruth
Hils alle Sollihaugs å alle inne i byen å land – Vil kjøpe med en tøibit for kjole til Marion.

Anecdote:
Torsdag den 20de august 1936

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja Tusind tak for eders kjære brev som vi fik den 15de og Sedlen paa pengenefik vi igaaraftes, og nu skal Erna gaa i Vika og hente pengene og imorgen formiddag skal hun til byen og sætte dem ind,

Far er syk han har faat Isejas en slem gren av gigt, han har nu lagt i fjorten dager, men endnu ingen forandring, han taaler ikke at vi tar i ham, vi har havt Doktor to gange men han kan intet gjøre, for som du vet saa er de ingen raad for gigt, jeg vil da haabe at de snart gir sig de traf saa uheldig til med at far blev syk for nu netop i denne tid har vi jo bærene som maa stelles og syltes,

og dertil saa fik vi telefon om at Tante Karen var død, hun døde søndags kveld den 16 og skal begraves fredag den 21de igaar var de bisættelse til tilfredshed Kappel hun skal Kremeres, hun var saa frygtelig syk, Kræft og led lenge, Sofus var saa glad at hun fik slippe. Stor sorg for børnene, baade Kaare og Bjarne hylte da vi bar hende ut av huset,

jeg var i byen igaar og var med da har jeg ikke været i byen paa 8te uker, saa du hører at vi nu er mest hjemme

Inger Sofus datter er nu kommet hjem fra Kjøbenhavn, hun kom for 14 dag siden og angrer saa paa at hun ikke kom hjem før, hun havde da med sig hjem, Reiduns lille pige som blev føt i America saa nu tar da Sofus hende ogsaa, men han er saa glad i hende, at de blir lidt, hygge for ham,

Jeg tenker at komme mig til byen fredag for at være med i Begravelsen, Erna blir da hjem hos far, hun skal da ikke ha andet at gjøre en at sitte oppe hos ham, de maa byttes varme gummiflasker hele dage og da har hun nok, den gummi flasken du sendte os, om du husker den, den blir nu god aa ha, imorgen venter jeg søster Olga hit for at hjelpe mig med at bytte paa ham og faa bytte paa sengen,

du hilses fra Kirsten jeg var hos hende igaar, alt var da bra der Eide var da hjemme for middag han er hos Lothe og Finn og Oskar er der, saa der er nu bra

Carl og Sverre var her Søndag og jeg venter Aasta ikveld
lille Anny var nu her i 14 dage hun er saa snil,
Petra og Claus var her mandag,
ja dem har nu hvert hjemme nu alle siden far blev syk,

Nu har jeg netop skrevet til Ingeborg Berg i Bergen, om at Erna for ligge hos hende mens hun er i Bergen hun skal reise en tur sammen med Rigmor og Randi før dem nu fyller atten aar, da skal jeg ha Mary Erikson mens Erna er borte, Mary har vært her idag og vasket klær,

nu orker jeg ikke mer en kjærlig hilsen til eder alle eders mor

Anecdote:
Erna skriver til sin tante Ruth i Chicago den 23.august 1936:

Kjære tante Ruth!

Nu har Mor skrevet om alt så jeg har ikke så meget å skrive om. Hvordan er det med dere, dere er vel friske. Ja nu er det ikke lenge til dere kommer, håber tiden går hurtig å at alle får være friske. Far har nu lagt en tid for gikt men vi får håbe han blir frisk å får komme åp snart igjen.

Rigmor Randi og jeg skal reise en tur til Bergen i neste uke du vet billeten går ut den 6te januar å da må jeg passe anledningen. Jeg fikk en pakke fra Gusta i forige uke, der var alt det jeg trengte til reisen, 3 par sko et par strømper en strømpeholder forklæ å to bokser, en badedrakt å en badehette å en veske. Jeg gleder mig til vi skal reise til Bergen, Mor har skrevet til fru Berg å vi skulde få ligge der.

Torsdag er første gangen Far ikke henter pengene sine selv, pappa skal gå å hendte den for ham å da skal han være her en stund å hjelpe Far med forskjellig.

Hvordan likte du bildene, å hvordan synes du han ser ut, han er hos far vær dag om eftermiddagen. Håkon er her nu å, han sitter bare å gjør narr av mig. Han ber mig hilse.

Ja nu har jeg ikke mere å skrive om denne gang. Hilsen fra Erna.

Jeg skal hilse fra mor å far.

Anecdote:
Brev fra Kirsten Eide til moren Klara, datert Aalesund 4.mai 1938:

Kjære Mor!

Tusen takk for brevet, som jeg fikk i går. Jeg synger nu på siste verset her nede. Blir ferdig her fredag, og reisre til Trondhjem lørdag middag. Da er jeg altså hjemme søndag morgen. Jeg skal ta en tur inover så snart som mulig, en dag i den første uken. Her har det vært godt vær hele tiden efter påske men svært langsomt.
I nat har jeg nesten ikke sovet for i går aftes fikk jeg brev fra Eide, hvor han skriver, at Herbjørn var i byen søndag, og fortalte, at det var galt igjen mellem ham og Petra. Herbjørn hadde ment at det nu blev skilsmisse. Hvad det var for noe galt, skrev ikke Eide noget om, men det får jeg vel høre når jeg kommer hjem. Og nu når jeg var så glad, for alt var så bra mellem dem. De var i byen alle tre i påsken, og det så ut til å være det beste forholl. Hun gir sig selvfølgelig ikke, før hun har ødelagt alt.
Jeg har enda ikke hørt fra Oslo, om hvor jeg nu skal begynne å arbeide, men jeg får besked til Trondhjem. Antagelig blir det Stenkjær, Levanger.
Jeg glædet mig til å bo hos Petra, men nu kommer det nu an på hvordan det går.
Jeg har vært sjaber siden jeg kom nedover efter påske, men er nu bedre igjen.
Jeg har skrevet til Ruth, men har ikke hørt fra henne. Skal senne henne noen blade i dag.
Har heller ikke havt brev fra Petra, nei hun har det vel for travelt. Eide skrev at Petra skulle ha Klaus og bo hos Alver isommer. Men hvis hun endelig vil skilles, så skal hun ialfall ikke ha gutten. Jeg forstår ikke, at voksne folk steller sig slik.
Eide skriver bare at jeg skal slutte og arbeide å være hjemme, men det er ikke så godt, når han tjener så lite, og alle de som går hjemme.
Skal jeg nu igjen have samme historien med Ellinor, som i fjor så må jeg sige, at jeg synes det blir fælt. Hun kunne jamen tenke litt på oss også.
Ja nu har jeg ikke mer å skrive om, jeg skal også skrive noen ord til Ellinor.
Vi treffes altså en dag i neste uke, så vi får snakke sammen. Mandag er det bestemors gebursdag. Da skal jeg på kirkegården.
Ja hils nu Sverre, Erna og Håkon fra mig og vær selv hilset fra Kirsten

Anecdote:
Både Klara og Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara:

Selsbakk den 28/5 40
Kjære Ruth og Einar og William

Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte?

nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent

hos Eide er alt bra enskjønt Eide er hjemme har intet Arbeide da alt nu er stille i den brancen, Sverres er alt bra Clara har nu en liten smaapige paa fem maaneder en yndig onge, Clara var her med hende forige dagen og hun er saa kjæk,

hvorledes har lille William de, er han frisk, kan han gaa nu, vi stunder alle efter at faa se ham,

lille Per Arne er stor og kjæk rigtig en røveronge Ingeleiv er bra Ellen er nu hos mama ijen hun er bra frisk nu,

jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente
fra mor
skriv nogle ord er di snild.

Åsta forteller videre i sin del av brevet:

Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!

Hvad syns du? herlige tider.

Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag.

Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes.

Ole blir konfirmert her 30te juni så vi håper dere kommer til da. Aasta venter sig i menneske tid så det blir nok av begivenheter.

Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.

Anecdote:
Fra sitt hjem på Selsbak sender Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. Det har vært mye som har skjedd i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år.

Kjæreste eder alle tre!

Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold

her hos os er alt bra stille og rolig, jeg har nu vært hos Sverre i fire dage, reiste op Lørdag og var til onsdags kvel der er alt bra alle er friske, du kan tro at Claras lille Brit er kjæk, er saa pen hun er nu 1/2 aar og er nu saa frisk og tyk og rund, du kan tro at de er stas for Sverre han gaar ind til Clara og henter barnet hver morgen, og de er saan glede, nu skal du høre.

jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil

Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme

hos Eide er de paa en vis bra untagen at Finn er fremdeles paa Levanger sykehus og er nok bedre nu men kommer ikke ut endnu, og Oskar er paa Sunnan som fange, Eide har ikke arbeide saa Kirsten gaar fremdeles paa Dagsposten, lille Åsta gaar.. nu men venter sig nu, hun er frisk og kjæk, hun er en tur hver dag hos mig og Aasta, og hun bor nu som du vel vet paa Selsbak i de nye huset til Lundereng, en meget pen leilighet og dem har de saa pent,

nu om tre uker skal Ole Aune Confirmeres altsaa den 30 Juni, Aasta stræver nu med utstyr til ham, Atle har nu i disse dager Eksamen og vi tror sikkert at han klarer de godt

idag skal vi ha kokt sild og Havresuppe til middag, her er rigtig bra med sild og iaar er den god, jeg er ikke ofte i byen bare for at hente lønning de er saa trist i byen da alle er reist paa landet,

Tirsdag er min Gebursdag da skal jeg ha Kaffeselskab, Kirsten og Eide Aune og Aasta, Sverre og Hildur Aasta og Fossum, Ragnar og Herdis, ogsaa de voksne frøkener barnene skal jeg ha paa Cokolade onsdag,,

jeg er nu bra frisk og er oppe og ute hver dag, ja lev nu vel og bliv frisk ijen

en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle

Kjærligste hilsen fra mor
Kom hvis du kan
Hjertelig velkommen.

Anecdote:
Rognheim den 22de August

Kjære Ruth og eder alle!

Jeg vil skrive nogle ord til dig, saa du faar høre fra os, alt er bra untagen at de regner hver dag, av og til ser vi Solen men bare lite,

jeg venter brev fra Grinvold de er nok idag at Liv skal begynde paa Sykehuset, ja stakkels Liv, hun kunne nok har blit noget andet, men hendes skjæbne er vel slik, ja hils dem fra mig naar dem kommer, hils ogsaa Halvard fra mig

Ja idag skulde jeg skrive for Jorund til dig om du vilde være saa snild at prøve at faa kjøbt, 1 underkjole og 1 nattkjole til hende og et par strømper, de er ikke at faa her (no 42 har Klara lagt til i margen) hun har nu gaat i mange dage og spurt efter men de fins ikke her hvis du kunne faa og sende mot efterkrav hun har penge saa hun henter da hun venter nu sist i maaneden sin kjæreste hjem, da kommer baaten til Trondhjem, og da blir de vel stas, ja hvis du kan faa dette til saa var de bra Jorund er snill,

du hilses fra alle her og en kjærlig hilsen fra mor.

du hilses fra Sverre og Hildur

Anecdote:
Sverres dag
Rognheim den 22 marts

Kjære Rutha mi,

Her er nydelig veir, fint solskin!

Ja nu maa jeg takk dig for Kjolen og alt du kan tro jeg blev fin, Ragnhild hentet den og jeg prøvet den i gaaraftes og den blev sid saa vi maatte legge de op, og idag har jeg pyntet mig med den og dem pyntet mig paa haaret som nu vokser fint ijen. Kjolen er saa god og ha på, og den er saa varm og god
nu maa du takk William og Ruth Eva for at dem er saa snild mod mig

jeg ventet brev fra Aasta men jeg for nok imorgen

her er alt bra saanær som med Ingeleiv hun er nu ikke her hun stræver nu med at faa ut Oskar med familie
dem skal nu ha Barnedaab Langfredag hos Fossum, og nu venter hun en herre fra sørlandet han skal komme til helgen ogsaa venter hun Anny Mary fra Sverige, bare tulatt

er du bra frisk ijen, dem siger at du er daarlig, nu maa du slutte og sy mere tenk paa at du har hus og barn som maa ha hjelp vær endelig forsiktig, aa hvor jeg har faat se dig ennu en gang min egen kjære Ruth

vi skal ha fremmede idag paa Sverres 55te aarige dag alt er bra han ligger nu og skal sove for han har vært paa vakt inat

kjærlig hilsen fra alle din mor

hils dine smaa og Einar

skal si fra mor at buksene var fine, litt vid men vi syr bare et legg
mamma og pappa hilser dere

Anecdote:
Rognheim den 14 august

Kjære Ruth og eder alle!

Tak for at du ringte hit saa vi fik høre at alt er bra, her er alt saa trist nu er Begravelsen og alt overstaat men Jorund er aldeles fortvilt men de blir vel bedre naar de er gaat en tid alt er bra her, jeg takker for garnet som Clara skal strikke, Grete og Erna er reist til Sverige og skal faa plats der jeg vil haabe at dem for sig bra plats.
Ingeleiv var her igaaaftes hun venter Anny hjem idag og da kommer Per hjem han har vært hos Anny i ferien
han er frisk og kjæk og skal nu paa skolen og op i syvend for han er saa flink
Idag venter jeg Kirsten hit hun har de nu travelt da hun venter Elinor og Clary og Kirsten hjem i de første dage
her er bra veir idag men vi har havt meget regn.
Idag er Sverre i begravelse var en af vaktmand han har Arbeidet sammen med.
nu maa du hilse William og Ruth Eva fra mig og Einar ikke at glemme
fra Aasta er de lite at høre men hun er vel unskylt, der er vist meget fremmede, du maa hils hende naar du træffer hende og hils Aune

Ja nu en kjærlig hilsen fra mor
send mig nogle ord

Anecdote:
Brev fra Klara Lorentzen til datteren Aasta Aune, skrevet i et av hennes siste leveår:

Søndag morgen

Ja idag er her en trist dag
for 4 dager siden fik Sverre Blødning saa nat til Torsdag maatte vi ringe efter Dokter Kl.3 om natten og da var de frygtelig, og igaar fik han atter en blødning saa vi maatte ringe op Dokter ijen, og inat var de lidt roligere men idag er han saa daarlig og han kan ikke snakke og nu venter vi Carl og Ragnar, lille Sverre var her igaar og vi kommer nu ijen jeg var netop inne hos ham men han sa at ingen maatte komme ind til ham idag saa her er en alvorlig dag
nu maa du straks sende bud til Ruth men ikke skrem hende ikke
Jeg er bra og er nu oppe og sitter nu og venter paa Carl.
Ja det var vel dette jeg skulde opleve før jeg fik død. Jeg fik brev fra Kirsten igaar, hun trives ikke i Norland, skal nu reise til lille Kirsten men jeg tror at hun kommer snar hjem du hilses fra Ingeleiv nu er hun her hver dag for at se om Sverre, stakels Sverre, Hildur er flink til at passe ham.
hils Aune og min kjære Halvard.

en kjærlig hilsen mor.

Du hilses fra Hildur

Anecdote:
Rognheim den 6/2 53

Kjære lille ven!

ja du er snild som skriver til mig
ja du er Ruth nummer 2 for mamma
vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven,

hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner

jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig,

jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige

her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene,
den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig,
de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv
ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der,
idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen

ja hils nu alle fra mig og alle
lev vel kjære lille Rut Eva
hils mama hilsen fra mor

Hils William fra mormor

hils mamma med morsdagen. mor

Other Events and Attributes:

• Immigration: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge
• Occupation: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester og handelsborger.
• Occupation: 1 Nov 1845, Holmestrand, Vestfold, Norge; Pantelånervirksomhet.
• Event-Misc: 6 May 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4.
• Event-Misc: 26 Oct 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Suppleant til Overligningsmænd av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1847.
• Event-Misc: 11 Oct 1847, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Ligningsmand av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1848.
• Event-Misc: 17 May 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rom til leie hos Zinow.
• Event-Misc: 17 Oct 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Annonse om skuespill.
• Residence: Bef Oct 1850, Holmestrand, Vestfold, Norge; Nordre forstad.
• Occupation: Bef 31 Aug 1855, Horten, Vestfold, Norge; Skreddermester, baker og handelsborger.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.
• Residence: Abt Jun 1857, Horten, Vestfold, Norge; Nordre Braarud.
• Event-Misc: 6 Dec 1857, Horten, Vestfold, Norge; Gudfar for Hjalmar Gustav, Spillemand Gerhard Jensens sønn.
• Event-Misc: 22 Feb 1858, Horten, Vestfold, Norge; Valgt medlem av det første Representantskapet for Horten.
• Residence: Aft 1859, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 15.
• Event-Misc: 24 Jun 1860, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for garver Ole Christian Hansen på N. Braarøds datter, Anna Otilie.
• Event-Misc: 4 Jul 1860, Horten, Vestfold, Norge; Samling i Lystlunden i forbindelse med en kunstpresentasjon.
• Event-Misc: 8 Oct 1861, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Hans Henrik Wærenskjolds datter, Sophie Marie.
• Event-Misc: 17 Oct 1861, Horten, Vestfold, Norge; Tyveri hos baker Zinow.
• Occupation: Bef 1863, Horten, Vestfold, Norge; Skredder, baker og kolonialhandler.
• Occupation: 1863, Horten, Vestfold, Norge; Veiinspektør.
• Event-Misc: Apr 1875, Horten, Vestfold, Norge; Gaarden No.34 i Storgaden solgt af Handelsborger Zinow til Handelsborger H.M. Johansen for 1.300 Speciedaler.
• Event-Misc: 28 Oct 1875, Horten, Vestfold, Norge; Overfall på gaten utenfor Zinows hus i Ollebakken.
• Probate: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skiftenotat etter J.F.A.Zinow i Horten.

Notes:

Christened:
Faddere var Schmiedmeister Vesper, Friedrich Peter og Jfrau Johanne Ratzow.

Immigration:
Det ser ut til at Johan Adolph Frederik Zinow ble innregistrert i Holmestrand 5.mars 1833.
Han kom da fra Tyskland.

Occupation:
Annonser fra Holmestrandsposten:

Første møte med skredder Frederik Zinow i Holmestrandsposten er i fjortende utgave. Året er 1843, og han nevner også sin kommende svigermor, Gunhild Tollefsen, i sin annonse:

Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:
Gunhild Tollefsen er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning. Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Fredrik Zinow var stadig på farten til hovedstaden Kristiania, og han ble registrert som reisende med båt dit en del ganger.

Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Kristianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise ble avertert, og det ble lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken Anmeldte Reisende.

Fra Den Constitutionelle, fredag 16.juni 1843:
Zinow nevnes som reisende fra Holmestrand under Fortegnelse over Passagerer, ankomne til Christiania med Dampskibet Christiania d. 15de Juni om Form. Kl.11.
I Morgenbladet, søndag 18.juni 1843 nevnes returen til Holmestrand. Skræddermester Zinow er da nevn under Passagerer med Dampskibet Christiania, afgaaede fra Christiania den 17de Juni.

Fra Holmestrandsposten, onsdag 12.juni 1844:
Zinow nevnes blant Passagerer med Dampskibet Afgaaede 9de. Til Christiania.
I Den Constitutionelle, tirsdag 11.juni 1844, nevnes han under Fortegnelse over Passagerer ankomne til Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 10de Juni om Natten Kl.1 1/2.
I samme avis står - Skrædder Zinow fra Holmestrand nevnt under Reisende. Anmeldte fra Politiekammeret. Ankomne den 9de Juni. I Den Norske Rigstidende meldes om det samme, men da har han tittel Skræddermester.

Fra Den Constitutionelle, torsdag 13.juni 1844:
Zinow nevnes igjen under Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 12te Juni om Morgenen Kl.9 da han returnerer til Holmestrand.

Dampskipet Prinds Carl var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4.april 1827, noen dager før det noe mindre DS Constitutionen. Prinds Carl ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med Constitutionen, som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Etter hvert gikk også Prinds Carl i trafikk til Kristiania.

Fra Den Constitutionelle, onsdag 4.september 1844:
Zinow er blant dem som står i Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 3die Septbr. Morgenen Kl.8, og han skal tilbake til Holmestrand.

I Holmestrandsposten i 1845 (gjengitt i artikkel i avisen Jarlsberg 19.august 1981) står Skrædder Zinow nevnt somm Passagerer ved Dampskibet fra Kristiania.

Fra Christiania Adresse-Tidende, fredag 7.februar 1845:
Zinow fra Holmestrand står nevnt blant Ankomne Reisende. Den 6te Februar og boende i Madame Schous Gaard.
I databasen Kristiania-folk 1845 i Oslo Byarkiv er Madame Schou i Prindsens Gade, gårdsnummer 16, registrert som leide ut værelser.

Fra Den Norske Rigstidende, onsdag 4.september 1850:
Under Anmeldte Reisende. Den 3die September står handlende F.Zinow fra Holmestrand hos Madame Horn i No.2 i Raadhusgaden.
Retur til Holmestrand for handelsborger Zinow med Kone og Barn nevnes i Morgenbladet og Christiania Intelligenssedler, fredag 6.september under Passagerer med Dampskibet Nordkap afgaaede fra Christiania den 5te Septbr.

Annonsering i Holmestrandsposten, lørdag 22., onsdag 26.februar og lørdag 1.mars 1851:
F.Zinow har 3 annonser inne under Tilkjøbs:

- Atter er jeg bleven forsynet med endeel godt Døle-Smør, som sælges billigt hos F.Zinow.
- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Annonsering i Holmestrandsposten, mandag 3.mars 1851:
F.Zinow har 2 annonser inne under Tilkjøbs:

- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Fra Aftenbladet, fredag 25.mai 1855:
Kjøbmand Zinow fra Holmestrand er blant Passagerer ankomne (til Kristiania) med Dampskibet Nordkap den 25de Mai.

.
I boka til Dr.Graarud, Holmestrandiana står skredder Zinow nevnt, (s.92) Under matr. nr. 83a+b står det følgende:

I 1845-46 solgtes eiendomme til.. skomaker Johan C. Thive (sønn av forrige eier, tidligere matros Jacob Jacobsen Thive) og skræddermester Zinow.
Det var dengang fælles portrum for de 2 eiendomme.
Zinow solgte 9.april 1851 matr. 83b til Mons Johannessen Haarstad..

Under matr. nr. 83:

I 1846 kjøptes tomt av skredder Zinow ved nordre og søndre hjørne av hans hus til gatens utvidelse, og Rambergbakken ble gjort mindre bratt.

Vedr. nr.83 a+b:

2 små hus pluss vedskur på vestsiden av Langgata. Det hørte også med en liten tomt ved sjøen.

Matr. nr. 83 ble senere Dahl's hotel, og gikk med i den stor bybrannen i 1884.

Pr. 1998 er det der Tordenskioldsgate går nå. Bygningen ble erstattet med en murbygning, og mulig flyttet noe.
I murbygningen er det pr. 1998 en bokhandel.

(s.238) Under skreddere i 1845:

Nevnt Fredrik Zinow i Søndre Forstad, som drev pantelånevirksomhet.

Occupation:
Fra slutten av 1845 utvider skredder Frederik Zinow sin geskjeft. Fra Holmestrandsposten:

Nr.87, lørdag 1.november (og onsdag 5.) 1845:

Saasom jeg har ervervet Ret til at drive Marschandieserhandel, vil jeg herved underrette Alle og Enhver, der maatte have gamle Klæder, brugte Kostbarheder og brugt Bohave eller andet deslige, som ei tiltrænges og ønskes solgt, om dermed at henvende sig til mig og opgive de nøieste Priser, hvorefter jeg skal søge at faa solgt det saa fordelagtigt som mueligt for Eieren. Det bemærkes at jeg beregner mig 1/10 af kjøbesummen for mit Bryderi.
Holmestrand, den 1ste November 1845.
Zinow.

Nr.91, lørdag 15.november 1945 og Nr.92, onsdag 19.november 1845:

Til Forhandling har jeg modtaget: Endeel gamle Klæder, 1 dobbelt og enkelt Sengested, 1 lampe, endeel sølvbeslagne Piber, endeel tyske Bøger mm. Alt sælges til meget billige priser.
Zinow.

Nr.95, løverdagen 29.november 1845:

Atter har jeg modtaget endeel gamle Klæder, endeel Skotøi og endel nye Hefte (?) m.m. Alt sælges til billige priser.
Zinow.

Deretter går det slag i slag for denne handelsborger av Holmestrand, Zinow. Annonser rykkes stadig inn i Holmestrandsposten, blant annet den 3. og den 9.desember.

I utgave nr.11 løverdag 7de februar 1846 og påfølgende onsdag 11., har han disse 3 annonser inne samtidig:

Hos Undertegnede reholdes tilkjøbs endeel Støvler, hvoriblandt et Par Reisestøvler, samt brugte Mands Gangklæder, saasom, Hefte (Befte/Beste?), Beenklæder, Bonjounr og Kjoler.
Zinow.

En Gummielastikums-Frakke er at erholde tilkjøbs hos
Zinow.

En Silke-Damehue er indlagt til Salg hos
Zinow.

Samme onsdag 11. har han i tillegg også følgende annonse inne:

Sengesteder, enkelte og dobbelte ere at erholde for billig pris hos
Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.37, fredag 8.mai (samt 15. og 19.) 1946:

Bekjendtgjørelse.

At Lodsoldermand Dessen i Magistrats- og Formandskabs-Samling af D:D: paa derom indgivet Andragende er entlediget som Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4, og at Skræddermester Zinow dertil er beskikket i hans Sted, bringes herved til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir den 6te Mai 1946.
O.Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.86, onsdag 28.oktober 1846:

Bekjendtgjørelse.

Ved den igaar paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve til at fordele By- og Fattigskatten for Aaret 1847 udkaaret til

Ligningsmænd:
1) Kjøbmand Fred. Holst, 2) Bager Wærenschjold, 3) Høker E. Jansen, 4) Skibsfører C. Crøger, 5) Corpslæge Weidemann, 6) Skrædder Helland, 7) Kjøbmand Ulrichsen.

Suppleanter:
1) Høker Abraham Eriksen, 2) Overtoldbetjent Graarud, 3) Dreier Nielsen, 4) Lars Frantzen Holst, 5) Kjøbmand R. Ihlen, 6) Smedemester R. Andersen, 7) Kjøbmand J. Gullichsen.

Overligningsmænd:
1) Procurator Holst, 2) Garver Tønnesen, 3) Consul Niels Bacher, 4) Skipper Ove Holst, 5) Skomagermester O. Tollefsen.

Suppleanter:
1) Lodsoldermand Dessen, 2) Kjøbmand H. H. Holst, 3) Procurator Knudsen, 4) Skipper Jørgen C. Holst, 5) Skræddermester Zinow,

hvilket herved bringes til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir, den 27de October 1846.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.82, onsdag 13.oktober 1847:

Bekjendtgjørelse.

Ved den under 11te d.M. paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve, til Fordeling af By- og Fattigskatten for Aaret 1848, udkaarede følgende

Ligningsmænd:
1. Prokurator J. Holst, 2. Kjøbmand J. L. Olsen, 3. Skibsfører J. L. Holst, 4. Farver Jens Andersen, 5. Kjøbmand J. Gullichsen, 6. Dreier Nielsen, 7. Skræddermester Zinow.

Suppleanter:
1. Overtoldbetjent Graarud, efter Lodtrækning med Toldkasserer Sommerfelt, 2. Kjønmand og Vicekonsul R. Bacher, 3. Skipper Hans Olsen, 4. Uhrmager Olsen, 5. Kjøbmand N. Rasen, 6. Høker Johan Simensen, 7. Toldbetjent Glad.

Overligningsmænd:
1. Toldkasserer Sommerfelt, 2. Lars Frantzen Holst, 3. Høker C. Jansen, 4. Glasmester Sørensen, 5. Skipper Torkild Olsen.

Suppleanter:
1. Prokurator Knudsen, 2. Kjøbmand A. Hvistendahl, 3. Snedkermester Smestad, 4. Skipper Ove Holst, efter Lodtrækning med L. B. Holst, 5. Skrædder Helland.

Hvilket herved bringes til almindelig kundskab.

Holmestrands Magistratskontor, den 13de Oktober 1847.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Annonse i Holmestrandsposten Nr.40, onsdag 17.mai 1848:

Til 14de Oktober d. Aar er en Familie-Bekvemmelighed at faae leiet hos Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.14, torsdag 17.februar 1848:

Skuespil i Holmestrand.

Fredagen den 18de Februar 1848 opføres:
En halv Time i Forligeseskommisionen, Lystspil i 1 Akt af Jørgensen; derefter De Sandseløse, Lystspil i 1 Akt af Kotzebue; til Slutning: Intrigerne, Baudeville i 1 Akt af C. Hostrup.
Billetter a 36 skilling for Børne og 24 skilling for Børn erholdes i mit Logis hos Hr. Skræddermester Zinow, samt ved Indgangen, som aabnes Kl.5 1/2, Begyndelsen skeer Kl.6 1/2.
Theatret er paa Gausesalen.
Næste Forestilling gives Søndag den 20de Dennes.
C.Møller.

Occupation:
Som kjøpmann registreres Fredrik Zinow stadig på reise mellom Horten og Kristiania. I avisene holdes det oversikt over hvilket skip, ankomst og avreisedato, samt bosted under oppholdet i hovedstaden.

Fra Christiania Intelligenssedler og Morgenbladet, lørdag 1.september 1855:
F.Zinow fra Horten er nevnt blant Anmeldte Reisende den 31te August. I Hoteller og Restaurationer er han nevnt som boende hos Madame Norberg.

Fra Morgenbladet, tirsdag 7.august 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 6te August, står Zinow fra Horten oppført som boende i Hotel de Copenhague. Hotellet lå i Øvre Vognmannsgate.
Returen til Horten står nevnt i Christiania-Posten, tirsdag 5. og fredag 8.august, og i Morgenbladet samme fredag:
Blant Passagerer, afgaaede med Dampskibet Lindesnæs den 7de August til Horten står F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 16.november 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 15de November, står Zinow fra Horten oppført i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 11.februar 1857:
Som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 7de til 10de Februar, står blant annet Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, søndag 7.juni 1857:
Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende den 6te Juni, i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 24.juni 1857:
Handlende F. Zinow fra Horten er registrert som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 20de til 23de Juni.

Fra Christiania-Posten, søndag 11.oktober 1857:
F. Zinow fra Horten er nevnt under Anmeldte Reisende den 9de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, som boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Dagen etter, i Christiania Intelligentssedler, står F. Zinow fra Horten under Anmeldte Reisende den 10de Oktober. I Hoteller og Restaurationer er han derimot nevnt som boende på Hotel d'Angleterre. Dette hotellet lå i Rådhusgaten 26.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 20.oktober 1857:
Under Passagerer, ank. med Dampskibet Christiania d. 19de Oktober, står Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 21.april 1858:
Blant Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 20de April til Horten er Zinow nevnt.

Fra Christiania-Posten, onsdag 2.juni 1858:
Zinow fra Horten står oppført blant Anmeldte Reisende den 1ste Juni. I Hoteller og Restaurationer, denne gangen boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden.

Fra Morgenbladet 11.oktober 1858:
Horten den 7de Oktober...
...Følgende have erhvervet Handels-Borgerskab her til Stedet: ...Johan Adolph Frederik Zinow...

Fra Morgenbladet, tirsdag 12.april 1859:
Zinow fra Horten er registrert blant Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te April 1859.

Fra Morgenbladet, torsdag 23.juni 1859:
Zinow med Datter fra Horten under Anmeldte Reisende. Den 21de Juni, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 20.august 1859:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 18de August, er Zinow fra Horten nevnt.

Foreningen for Blinde innhentet bidrag fra hele landet i 1859. De samlet inn vel 2.736 speciedaler og 77 skilling. I fortegnelsen over de til 6.september 1859 tegnede bidrag står handelsborger F. Zinow nevnt med 60 skilling, sammen med en mengde andre bidragsytere under Horten og Borre i Nordre Jarlsbergs Provsti.

Fra Aftenbladet, tirsdag 25.oktober 1859:
Under Anmeldte Reisende. Den 25de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague i Kristiania.

Fra Christiania-Posten, mandag 21.november 1859:
Igjen står Zinow fra Horten nevnt under Anmeldte Reisende. I Hoteller og Restauratione. Den 21de November, som boende i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 24.april 1860:
Zinow er nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken d. 24de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 4.september 1860:
Zinow er blant Passagerer med Dampskipet Viken, ankomne til Christiania den 2den Septbr. fra Horten. I Christiania Intelligenssedler, onsdag 5.september, er Zinow fra Horten også registrert som boende I Hoteller og Restaurationer, i Hotel de Kopenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 10.desember 1860:
Kjøbmand Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende. Den 10de December. Bosted er igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, onsdag 6.mars 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 6te Marts, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.april 1861:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 12te April, er Zinow fra Horten nevnt. Bosted nevnes også som Hotel d'Angleterre i Aftenposten samme dag.

Fra Aftenposten, tirsdag 30.april 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 30te April, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Christiania-Posten, fredag 10.mai 1861:
Denne gangen er Zinow nevnt blant Passagerer, ank. med Dampskibet Kronpr. Louise den 10de Mai, som reisende fra Horten.

Fra Aftenposten, torsdag 16.mai 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 16de Mai, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Aftenbladet, fredag 31.mai:
Kjøbm. Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende. Den 30te Mai, i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.juli 1861:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te Juli fra Horten står Zinow nevnt.

Fra Aftenposten, tirsdag 16.juli 1861:
Nok en reise til Kristiania for Kjøbmand Zinow fra Horten som står blant Anmeldte Reisende. Den 16de Juli, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, tirsdag 30.juli 1861:
Nå blant Passagerer med Dampskibet Lindesnæs, ankomne til Christiania den 28de Juli, er Zinow fra Horten nevnt.

Fra Aftenposten, fredag 28.oktober, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler, lørdag 19.oktober 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 18de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhagen).

Fra Aftenposten, tirsdag 29.oktober 1861:
Som Anmeldte Reisende. Den 29de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Dagen etter, i Morgenbladet nevnes han som reisende til Horten under Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 29de Oktbr.

Fra Morgenbladet, søndag 1.desember 1861:
Igjen er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen under Anmeldte Reisende. Den 30te November.

Fra Morgenbladet, søndag 5.januar 1862:
Allerede tidlig i det nye året er han ute i forretninger, og står oppført blant Anmeldte Reisende. Den 4de Januar, Zinow fra Horten, boende i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 10.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 10de April, er Kjøpmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, tirsdag 29.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 29de April, nevnes Kjøpm. Zinow fra Horten i Hotel de Copenhague. I samme avis er han også registrert blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Christiania den 29de April til Horten.

Fra Aftenbladet, fredag 30.mai 1862:
Nå nevnes Zinow under Passagerer ankomne med Dampskibet Kronpr. Louise den 30te Mai fra Horten. Påfølgende mandag står Kjøbmand Zinow også nevnt under Anmeldte Reisende Den 31te Mai i Christiania Intelligenssedler.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 17.juni 1862:
Kjøbm. Zinow er oppført som Reisende, anmeldte den 17de Juni - i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 23.juli 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, søndag 10.august, og Christiania Intelligenssedler, mandag 11.august 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 9de August boende i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhague).

Fra Morgenbladet, fredag 14.november 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 13de November i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, torsdag 9.april 1863:
Kjøbm. Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 8de April i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 2.juni 1863:
Blant Passasgerer med Dampskibet Christiania, ankomne til Christiania den 31te Mai, er Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 22.juli 1863:
Under Anmeldte Reisende. Den 21te Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 2.september 1863:
Tidlig høst dette året nevnes Zinow fra Horten blant Anmeldte Reisende. Den 1te September. Bosted Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 20.oktober 1863:
Igjen blant Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Zinow fra Horten, og igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania Dagblad, torsdag 3.desember 1863:
Kjøbmand Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende, den 3die Decbr., boende i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, mandag 19.april 1864:
Zinow fra Horten er blant Passagerer, ankomne med Dampskibet Viken den 18de April til hovedstaden. Allerede dagen etter i Aftenbladet er han nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken 19de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 26.april 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 25de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juni 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juni, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juli 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juli, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet og Aftenbladet, mandag 22.august 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de August, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 6.september 1864:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 6te September, til Horten, er Zinow oppført.

Fra Morgenbladet, torsdag 20.oktober 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 1.november 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

I listen over ladestedet Hortens handelsborgere i 1865 er er F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 23.juli 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, torsdag 5.oktober 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Oktober, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 19.april 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 21de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Han er også nevnt i Morgenbladet, lørdag 21.april, som Anmeldt Reisende. Den 20de April.

Fra Morgenbladet, mandag 23.april 1866:
Horten, den 12te April. Skatteligningen for 1866 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn; som Byskat er udlignet 3.870 Spd. 77 Sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 3.221 Spd. 44 sk, Fattigskat 3.184 Spd. 42 sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 2.895 Spd. 101 sk, Feierskatten er 360 Spd. 92 sk, Byskatten er beregnet efter 2.1 sk. pr. skatbar Daler og Fattigskatten efter 1.9.
Vi meddele her en Fortegnelse over de Skatteydere, der ere lignede efter en Indtægt af 1.000 Spd. og derover. De største Skatteydere ere:

Her står Pastor Bonnevie øverst på skattelisten med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 70 Spd. 44 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. På samme nivå ligger også nummer 2 på listen, Pastor Sverdup med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 71 Spd. 108 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk.
Litt lenger nede på samme liste står også Kjøbmand Zinow med Formue på 4.000 Spd, Indtægt 1.200 Spd, Byskat 23 Spd. 13 sk. og Fattigskat 18 Spd. 65 sk.

Fra Aftenbladet, fredag 1.juni 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Mai - 1ste Juni, er Zinow fra Horten nevnt i Christiania Hotel.

Fra Morgenbladet, søndag 29.mars 1868:
Horten, den 8de Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.512 Spd. 116 sk, Formueskat 3.512 Spd. 119 sk, Feierskat 361 Spd. 85 1/2 sk. og Bygningsskat 110 Spd. 87, tilsammen som Byskat 4.298 Spd. 47 1/2 sk. og Fattigskat 4.875 Spd. 72 1/2 sk, af hvilken Sidste paa Indtægt 4.562 Spd. 73 1/2 sk. og Formue 312 Spd. 119 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.1. sk. for Byskat og 2.75 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de største Skatteyderes Navne:

Igjen finner vi på toppen en Pastor, denne gang ved navn Sverdrup, med Formue på 50.000 Spd., Indtægt 2.500 Spd, og Skatbar Indtægt 2.420 Spd. Pastor Bonnevie har Formue på 31.000 Spd., Indtægt 1.550 Spd, og Skatbar Indtægt 1.430 Spd. Handelsborger Zinow står oppført med Formue på 7.000 Spd., Indtægt 1.350 Spd, og Skatbar Indtægt 1.195 Spd. litt lenger ned på listen.

Fra Morgenbladet, torsdag 1.april 1869:
Horten, den 11te Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.458 Spd. 30 1/2 sk, Formueskat 256 Spd. 24 sk, Feierskat 360 Spd. 15 1/2 og Bygningsskat 140 Spd. 108 sk, tils. som Byskat 4.215 Spd. 58 sk. og Fattigskat 3.909 Spd. 2 1/2 sk, af hvilken sidste paa Indtægt 3.652 Spd. 98 1/2 sk. og Formue 256 Spd. 24 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd.
Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.25 sk. for Byskat og 2.4 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de Skatteyderes Navne, der have en antagen Indtægt af 600 Spd.

Pastor Bonnevie er blant toppnavnene med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd., sammen med Proprietær Gløersen med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd. Vår egen Handelsborger Zinow står oppført med Antatt Formue 7.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.045 Spd. Byskat 27 Spd. Fattigskat 24 Spd.

Fra Morgenbladet, søndag 5.juli 1874:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Juli, er F. Zinow fra Horten nevnt i Borge Hansens Hotel.

Fra Hortens Avis, lørdag 11.mars 1876:
Likningsprotokollen er utlagt til ettersyn i avisen. Blant de største i byen er nevnt Enkefru Bonnevie med Formue 27.000 Spd. Nær. 1.350 Spd. Skatteklasse 1. Fattigskat 32 Spd. Byskat 28 Spd., Komdtpt. Lysholm med Formue 27.000 Spd. Nær. 2.900 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 75 Spd. Byskat 66 Spd. og Kommnd. H. Smith med Formue 26.000 Spd. Nær. 5.300 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 128 Spd. Byskat 120 Spd. Kjøbmand Zinow står nevnt med med Formue 6.000 Spd. Nær. 800 Spd. Skatteklasse 2. Fattigskat 17 Spd. Byskat 19 Spd.
I skatteklasse 2 tilhører han dem som har 1 eller 2 å forsørge. Jo høyere skatteklasse, jo flere å forsørge.

Fra Hortens Avis, onsdag 7.mars 1877:
På ny blir likningsprotokollen utlagt, og nevnes i avisen. Igjen er Handelsborger Zinow liknet i skatteklasse 2 (etter vilkår nevnt under fjoråret), med Antagen Formue Kr.26.000/24.000, Antagen Indtægt Kr.3.200/3.050, Skatbar Indtægt Kr.2.552/2.402, Byskat Kr.80 og 73 Øre, Fattigskat Kr.72 og 5 Øre.

Fra Hortens Avis, onsdag 22.august 1877:
Annonsering: En Portomonais hvori en 5 Kroneseddel og nogle Smaapenge tabtes Tirsdag Formiddag paa Veien fra Dampskibsbryggen til Kjøbmand Zinow; hvor den redelige Finder bedes godhedsfuldt at indlevere samme mod Findeløn.

Fra Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, Hortens og Aasgaardstrands Blad, torsdag 17., søndag 20. og mandag 21.januar, samt søndag 10. og mandag 11.februar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.
- Smør efter Qvalitet billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Delikatesse-Anschovis i Blikdaaser a 20 sk hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, mandag 4.mars 1878:
Annonse av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 10., mandag 11. og torsdag 14.mars 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 16. og søndag 19.mai 1878:
Auktions-Plakat:
Onsdagen den 19de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden paa og over Gaarden No. 6 a i vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Oblig. af 20 thl. 27 Januar 1877, oprindelig stor 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og paa Grund af mislig Betaling af Afdrag og Renter forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 14de Mai 1878.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, søndag 26. og torsdag 30.mai, samt torsdag 6.juni 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Flæskeryg & Faarekjød hos F. Zinow.
- Æg a 1 kr. Sneset ankommen til F. Zinow.
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 13.juni 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Dagsposten Trondheim, onsdag 16.oktober 1878.
Under anmeldte reisende står kjøbmand Zinow registrert som boende på hotel d'Angleterre.

Fra Gjengangeren, lørdag 14., søndag 22. og søndag 29.desember 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie a 12 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Petroleum a 10 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Skotsk Parafin a 8 1/2 Sk. pr. Do., Stearinlys a 16 Sk. Pakke hos F. Zinow.
- Caffe, The, Raffinade, Candis, Havanna, Ris, Sago, Hel-Gryn, Erter, store og smaa, Brune Bønner, Hvedemel, Rugmel, Potetesmel, Svedsker, Rosiner, Corinther, Smør, Smult, Flesk, Fleskeryg, Islandsk Faarekjød, m.m.m. billigst mulig hos F. Zinow.
- Flere Sorter Røgetobak og Cigarer hos F. Zinow.
- Norsk Schwetzerost a 9 Sk. pr. Mk. hos F. Zinow.
- Humle hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 9. og torsdag 20.mars 1879:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie ægte, ikke Petroleum a 32 Øre pr. 5 Pot.
- Petroleum ægte, 31 Øre pr. 5 Pot af den gamle gode, ligesaa drøi og ligesaa klarbrændende som Keiseroøie, hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, lørdag 17.mai 1879:
Horten. Skatteligningen for 1879 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Vi indtage en Fortegnelse over de af Ladestedets Skatteydere, hvis samlede Kommuneskat er over 40 Kroner, iberegnet Feierskat og Bynæringsskat. Ialt er der udlignet i Fattigskat Kr. 18.757,62, Byskat 26.572,17, Formueskat 10.520,10, Feierskat 2.100,52, Bygningsskat 255,05, antagen Indtægt 1.916.466/1.900.496, antagen Formue 2.104.200/2.102.600 Taxt paa faste Eiendomme Kr. 2.724.378.
Blant de største skatteyterne er Handelsborger F. Zinow oppført med Formue Kr.36.000, Indtægt Kr.4.200, Byskat Kr.111 og Fattigskat Kr.81.
På topp hva gjelder formue er Kommandør Smith, Kommandør Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 og et par Gaardbrugere Braarud med Kr.90.000 hver seg.

Fra Gjengangeren, onsdag 21., 22. og 25.mai, samt 8.juni 1879:
Auktions-Plakat:
Mandagen den 23de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden No. 6 A ved vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Obligation af 20de, thl. 27de Januar 1877, stor oprindelig 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og, som misligholdt, forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 17de Mai 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 2. og torsdag 5.juli, samt også i Gjengangeren, onsdag 9.juli 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten med tilhørende Tomt, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 26 thl. 27 Mai 1876, oprindelig stor 6.000 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.4 1/2 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 13 ved østre Braarudgade paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 5 April thl. 19 Juni 1877, oprindelig stor 1.678 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Denne siste auksjonsplakaten står også i Gjengangeren, torsdag 3.juli.

Fra Gjengangeren, onsdag 13., 14. og 17.august 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.3, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.4, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard M-No. 13 ved Østre Braarudgade paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, torsdag 11.september 1879:
Auktions-Plakat:
Thorsdagen den 25de September førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 3die Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard Matr.-No. 20 ved Storgaden paa Horten.
Paa Anledning bemærkes, at Approbation vil blive meddelt paa Stedet.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 6te Septbr. 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, lørdag 20. og mandag 22.september, og i Gjengangeren, lørdag 20. og onsdag 24.september 1879:
Auktions-Plakat:
Lørdagen den 25de Oktober førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden Matr.-No. 27 ved Ollebakgaden paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Skomager N.E. Dahls Obligation af 12te thl. 26de Februar 1870, stor 120 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 18de September 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 12.mai 1880:
Af den til Eftersyn udlagte Utskrift af Skatteligning for d. A. sees, at den samlede Taxtverdi eller Assuransesum for Husebygninger i Ladestedet er 3.089.838 Kroner, den samlede antagne Formue 2.478.200 og den hele antagne Indtægt 1.694.150 Kroner af hvilken sidste 884.250 Kr. er skatbar for Byskat og 878.834 Kroner for Fattigskat. Den samlede Byskat, inclusive Formueskat og Feierskat, Kr. 18.815,78. Skatteøren for Byskat er 2.6 og for Fattigskat 2.0 Øre. Fortegnelse over de største Skatteydere med 2.000 Kroners Indtægt og derover hidsættes efter Ligningsprotokollen.
På denne listen står Handelsborger Zinow med Antagen Formue Kr.3.600, Antagen Indtægt Kr.4.000, Byskat Kr.101,27 og Fattigskat Kr.68,64.
Blant de største formuene på stedet er igjen Kommandør H. Smith, Kommandørkaptein D. Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 hver, og Gaardbrugerne Chr. og Ole Braarud med Kr.90.000 hver.

Fra Aftenposten, fredag 12., lørdag 13. og mandag 15.november, samt i Morgenbladet søndag 14., tirsdag 16. og onsdag 17.november 1880:
Handelsbekvemmelighed paa Horten.
Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handelsbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs samt store Pakboder og Vedskure.
Man henvender sig til Emilie Zinow.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 9:

Skadesløsbrev datert 9.juni, tinglyst 16.juni 1857fra tømmermann Nils Jakobsen til - Bager Zinow for 150 Spd.

Skjøte av 19.november 1862, tinglyst 10.februar 1863 fra Nils Jakobsen til F. Zinow.

F. Zinow selger ved skjøte av 27.januar, tinglyst 13.februar 1866 denne tomten til Søren ....

Obligasjon av 24.januar, tinglyst 13.februar 1866 fra Søren ... til F. Zinow for 100 Spd. Avløst 30.oktober 1880.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 11:

Obligasjon av 7.juni, tinglyst 12.juni 1866 fra Lars Christensen til F. Zinow for 50 Spd. Avløst 20.april 1881.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret:

Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow.

Zinow ingen grunnseddel.

Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877.

Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow.

Eriksen ingen grunnseddel.

Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891.

Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869.

deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869.

.
På sommeren 1858 var en nedsatt reguleringskommisjon ferdig med et omfattende forslag om navn på stedets gater, blant annet var gaten ved Zinow forbi Brochs ølkjeller navngitt til Vestre Braarudgate: Østre Braarudgate.

Event-Misc:
Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter:

Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld.

Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter.

Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858:
Horten, den 4de Marts.
Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St.

Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860:
Horten, den 5te Januar.
Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald...

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Skjøte av 5.august 1854, tinglyst 13.februar 1855, fra Hans Jenssen Vægge (?), som hadde hjemmel, til Handelsmand Frederik Zinow.

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Grunnseddel av 2.november 1849 omfattende også denne tomt.

Attest tinglyst 19.september 1883 om at avdøde handelsborger Fredrik Zinow har oppført hus nr. 15.

.
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Handelsborger Friedrich Zinow bodde her med barna, Carl (ugift sømand), Emilie, Fredrikke, Theodor, August (alle født i Holmestrand) og Lovise (født i Horten), som var i alder fra 19 til 7 år gamle.

De hadde 1 hest og 1 ku i 1865.

I gården bodde også handelsbetjent Hans Olsen fra Holmestrand, gårdsdrengen Halvor Larsen fra Sandsvær og tjenestepiken Martine Olsen fra Ramnes.

Fødestedet til handelsborger Zinow står nevnt som Mechlenburg/Strelitz.

-

Fra folketellingen i 1870:

Enkemann og Handelsborger Fredrik Zinow, født 1818 i Müllenbeck Meklemburg Strelitz, bor i Ollebakgade 15a med sine ugifte barn:

Emilie, født 1850 i Holmestrand.
Fredrikke, født 1853 i Holmestrand.
Theodor, født 1855 i Holmestrand.
August, født 1857 i Holmestrand.
Lovise, født 1859 i Horten.

Samt tjenere, som var ugifte Jomfru Martine Thulberg, født 1820 i Holmestrand, ugifte Pige Karen Larsen, født 1843 i Nykerke Sogn, og ugifte Gaardsdreng Halvor Larsen, født 1834 i Sandsvær.

-

Fra folketellingen i 1875:

Frederik Zinon, f.1818 i Møllenbeck Meklenburg Strelitz, hf, e, Handelsborger.

Barn:
Emilie Zinon, f.1850 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Frederikke Zinon, f.1853 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Theodor Zinon, f.1855 i Holmestrand, ug, Sømand.
August Zinon, f.1857 i Holmestrand, ug, Sømand.

Dessuten:
Peder Hansen, ug Handelsbetjent.
Martinius Christoffersen, ug Gaardsdreng.
Anette Syversen, fra Sverige, ug Tjenestepige.

Om Johan Fredrik Adolf Zinow fortelles det at han aldri kunne skjule sin tyske herkomst. Når barna på Bjerkeskolen på andre siden av gaten ble for nærgående og oppsetsige, kom han ut på trappen foran butikken, hyttet med neven og ropte på tysk. Ingen skjønte noe av det han ropte, men barna hadde mye moro med dette.

-

Beskrivelse av huset i annonse i Morgenbladet, onsdag 17.november 1880:

Handelsbekvemmelighed paa Horten.

Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handlesbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs, samt store Pakboder og Vedskure. Man henvender sig til Emilie Zinow.

-


Fra Gjengangeren 28.september 1931:

...Østre Brårudgate — også kaldt Zinowgaten efter baker Zinow, hvis hus lå på hjørnet ved Ollebakken...

.
Bilde av Ollebakken 15:

I gården til Jac Jacobsen holdt søstrene Olumstad til med sin delikatesseforettning rundt 1900. Vi ser her Marie utenfor foretningen.
Gården ble bygget i 1840-1850 årene og det var Johan Fredrich Zinow som holdt til her med sin skredderforretning, senere kolonial og bakeri.
Overdratt til Fritjof Jensen & co i 1897.
Gården hadde nr. 15/17.

Jac Jacobsen holdt også til i gården med sin Sæbefabrikk, senere startet han Horten tobakkfabrikk (1898). Han hadde også etterhvert agentur for Gjær og spritfarbrikker, og østlanske petroliumskompani, senere ESSO.

I 1898 ble huset påbygget slik vi kjenner det i dag. Adolf Arnesen overtok bakeriet i 1902, og startet senere sin egen butikk i Torggata da gjennombruddet kom her i 1932. En av de siste kolonialhandlere i bygget var Gunnar Hem.
Siden har det vært Monteck, aktivitetshus, bilrekvisita og idag (2008) Hi Fi produkter.

Fotokortet som er stemplet Horten 1912 er av ukjent utgiver.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, torsdag 5.juli 1860:

I Hortens vakre Lystlund var igaar en stor Menneskemasse samlet, lokket did dels af det deilige Veir og dels af en stor sværtfortærende Plakat, som - Hr. Müller med Selskab - havde ladet udhyre som Indbydelse til en stor Kunstrepræsenfation. I Dølernes Gruppe, hvor Hardangerfelen laat, og hvor Hr. Zinow talte høit til Dølernes Pris, aflagde man — uden Indbybelse — ganske overraskende Prøver paa kvikke og smidige Legemsbevægelser.

Event-Misc:
Kjbmd. F. Zinow var fadder for Sophie Marie, datter til handelsborger Hans Henrik Wærenskjold og hustru Olava Wærenskjold (født Falkenberg) på Nordre Braarud.

Event-Misc:
Den 19de September 1862.

L.Nr.57. Advocat Rolfsen, Actor , mod Ole Johnsen, Christiane Bergersen og Birthe Bergersen.

Disse Angjældende tiltaltes for Delagtighed i et Tyveri, hvorfor to Soldater, Nr.111 og 45, under en tidligere Sag blev dømte, og som var begaaet 17de October 1861 hos Bager Zinow, der blev frastjaalen 270 Spdlr., hvoriblandt en hundrededalers- og en halvhundrededalersseddel.

Da den ene af Soldaterne havde udstaaet sin Straf, søgte Politiet at komme paa Spor efter Pengene. hvoraf kun Lidet var kommet tilstede under Sagen, og det henvendte derfor sin Opmærksomhed paa Nr.1, som var Militær, og havde ståået i Forbindelse med de fældte Soldater.

Under en hos ham i hans og Nr.2s Overvær foretagen Undersøgelse fandtes i en Kommode, i en utillaaset Skuffe, 55 Spdlr. i Femdalersedler, og senere i samme Kommode, i den øverste laasede Skuffe - hvis Nøgle man, efter at Nr.2 havde negtet at vide om den, fandt i den ene Soldats, Nr.45s, Seng - endvidere 28 Spdlr. 3 Ort 7 Skill. Om Udkomsten til disse Penge forklarede Nr.2 sig for Politibetjentene, 1ste og 2den Dept.r., meget vaklende; hun sagde først, at de 55 Spdlr. tilhørte hendes Mand, Nr.1; siden, at de tilhørte en Sivertsen - senere oplyst at være den samme som den anden domfældte Soldat, Nr.111 - der havde leveret hende dem, uden at Nr.1 vidste det; og om de 28 Spdlr. udsagde hun det Samme, med Tillæg, at Sivertsen ved samme Leilighed havde foræret hende 20 Spdlr. at disse Penge, som skulde lægges for sig selv, og som hun endelig sagde ogsaa skulde være en Foræring til hende.

Under Sagen forklarede de Angjældende sig ogsaa saare vaklende om sin Adkomst til disse Penge. Nr.1 forklarede først, at da Soldat Nr.111 var kommen ud af Strafanstalten, var han kommen til ham, Nr.1, med en fremmed Tegnebog med 85 Spdlr., som han anmodede Nr.1 om at forvare, og at Nr.111 da sagde, at det var hans Penge, og at ingen Fare var ved at forvare dem. Nr.1 tilstod imidlertid at have skjønnet, det var af Zinows Penge, men foregav at have troet, at han kunde skaffe denne dem igjen, skjønt han endnu Intet til den Ende havde foretaget. Imidlertid blev oplyst og af de Angjældende erkjendt, at det var Nr.2, som ved den omhandlede Leilighed først havde modtaget Pengene, hvorefter Nr.1, efter endog at have tilkaldt Vidner, modtog dem i Forvaring. Nr.3, en Søster af Nr.2, gift med en Ølhandler, 12te Vidne, der ogsaa holdt Restauration, hvor Soldaten Nr.111 ofte i senere Tid vankede, blev mistænkt derved, at Tegnebogen, hvori de 55 Spdlr. var gjemte, fandtes at tilhøre hende og Mand; at da Nr.3 opgav, at den mod hendes Vilje og Vidende var hende frakommen, sagde Soldaten Nr.111, at han tvertimod havde faaet den i Foræring af hende, hvilket hun benegtede.
Under Forhøret 26de Februar gav hun ingen nærmere Oplysning om Forholdet, men næste Dag forklarede en Politibetjent, 9de Vidne, at Nr.3 Natten mellem 19de og 20de, omtrent Kl.3 1/2, var kommen til Politikammeret, og havde anmeldt, at Soldaten Nr.111 den foregaaende Aften havde bedet hende om at faae laant Penge. Hun havde da svaret, at han maatte have mange Penge af Zinows. Han mumlede derpaa om et Par Hundrede Daler, tog frem Penge og vilde levere hende, men blev skræmt, og løb med Pengene. Sener, Kl.7, kom hun igjen med 15 Spdlr., som hun sagde at have fundet skjulte under et Tørklæde i Værelset, hvor hun havde været med ham. Hun leverede disse Penge til Politiet, angivende, at hun tilsigtede at komme i Fortrolighed med Nr.111, og saaledes faae Pengene fra ham. Hun blev enig med Politifuldmægtigen om at tilbagelevere Nr.111 de 15 Spdlr. for at gjøre ham trygog derved kommer efter flere Penge; men senere fortalte hun at have tilbageleveret ham dem, uden at han var fremkommen med flere. At de 15 Spdlr., skulde være fandne under et Tørklæde, modsagdes af hendes Tjenestepige, 11te Vidne, som havde rengjort Værelset paa den Tid, men ingen Penge fandt. Som Grund, hvorfor hun om Natten gik til Politikammeret, angav hun, at hun ikke vilde have sin Mand vidende derom. Lidet rimeligt var det ogsaa, at Nr.111 skulde have begyndt med at bede om Pengelaan, naar han vilde ende med at levere hende Penge.
Nr.111 havde i sine Forklaringer længe søgt at holde Nr.3 udenfor Sagen; men da han sigtedes for Tyveri av Tegnebogen, forklarede han endelig, at han allerede samme Aften, da han havde stjaalet hos Zinow, leverede næsten sin hele Andel af Pengene til Nr.3, efter hans Optælling 120 Spdlr., og at hun hele Tiden dermed havde siddet inde, samt at der rimeligvis blandt Pengene havde været en Hundrede- og en Halvhundrededalerseddel, tagne for en Ti- og en Femdalerseddel. Han tilføiede, at han allerede Dagen efter sin Løsladelse havde afskrævet Nr.3 de leverede Penge, men at hun kun vilde tilbagelevere 85 Spdlr., som laa i Tegnebogen, og derom blev de enige. Han leverede da Tegnebogen med de 85 Spdlr., til Nr.1 og 2, som anført. Han sagde sig ogsaa at have hørt, at Nr.3, medens han sad i Fængsel, sendte Penge til Nr.2. Nr.3 benegtede denne Forklaring, skjønt Nr.2 og 3 erkjendte, at den sidste hadde laant sin Søster 220 Spdlr., hvilket efter Nr.2s Forklaring skulde være skeet fort før Nr.111s Hæftelse. Nr.3 havde et Gjældsbevis for 500 Spdlr., hvorpaa Nr.2 i 1860 og 1861 havde betalt 225 Spdlr. Men hvorledes dette Gjældsforhold var beskaffent, blev ikke nærmere oplyst.

Høiesteret frifandt Nr.3 for videre Tiltale, men stadfæstede i Øvrigt den combinerede Rets Dom, der fældte Nr.1 og 2 efter Crll. 19-6, hver til 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød, og Samtlige til fælles Omkostningsansvar.

Occupation:
Den 2.juni 1867 døpes datteren til ungkarl og tjener hos kjøpmann Zinow, Halvor Larsen, i Horten. Hun het Hilda Laurentia. Det står om Halvor Larsen:

Faren tjener og bor hos Kjøbm. Zinow i Ollebakken.

Skatteligningen for 1868 viser at handelsborger Zinow hadde en antatt formue på 7.000 speciedaler, og en antatt inntekt på 1.200 speciedaler.

Annonse i Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:

Keiserolie, atter ankommen til F. Zinow og sælges for 11 skilling pr. Pot (?)
God Fedsild hos F. Zinow.

Samme annonse torsdag 17.januar med tillegg:

Smør efter Qualitet billig hos F. Zinow.

Samme 3 annonser gjentas 20., 21.januar og 10. og 11.februar.

Annonse i Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:

Friske Æg, 1 Mk. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
Delikatesse-Anschovis i Bikdaaser a 20 skilling hos F. Zinow.
Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Han annonserer for egg og makrell også 11. og 14.mars.

-

Fra Gjengangeren, lørdag 17.november 2012:

...En av de første som drev her var baker Zinow i 1860-årene. Ved siden av wienerbrødene solgte han også manufaktur...

Occupation:
Horten opplevde en eksplosjonsartet befolkningsvekst etter at marinen - oppdaget - Horten i 1816. Fram til 1855 var befolkningstallet steget fra 200 til 4.500. Hus ble ofte oppført uten tanke på regulering og uten anlegg av gater.

Ladestedets første budsjettforlag for 1858 viste 400 speciedaler på utgiftsposten Veivæsenet - Vedligeholdelse af Veie og Gader inden Ladestedet, og til Fortouge.
Året etter var beløået 420 speciedaler, samt 20 speciedaler til anskaffelse av 2 snøploger. Før første året var omme ble det også bevilget 30 speciedaler til anskaffelse og oppsetting av gateskilt. Husene ble nummerert fra syd der gaten gikk mot nord, og fra øst der gaten gikk mot vest.
De hadde ingen byingeniør, men valgte en veiinspektør, som uten egentlig godtgjørelse hadde å forstå arbeidet med gatene, legge fra budsjettforslag for formannskapet, og føre tilsyn med de valgte rodemestere.

I 1863 var det handelsborger og baker Zinow som var veiinspektør.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, lørdag 4.desember 1875:

Overfald. Fra Horten skrives 2den dennes: Den 28de Oktober om Aftenen Kl. omtrent 8 1/2 medens 2de Personer stode i Gaden udenfor Kjøbmand Zinow og samtalede, kom en tredie Person til dem og spurgte dem, om de havde seet en Person, som denne navngav. Da hertil blev svaret Nei, fjernede han sig noget, men kom strax tilbage og spurgte om, hvem det var de raabte paa, og da hertil blev svaret, at de ikke raabte paa nogen, begyndte han at trampe i Gaden og spørge om de vare vorne, traadte hen til den ene og knyttede Haand mod ham, hvorpaa han blev tilspurgt, om ikke Folk fik Lov til at staa i Fred paa Gaden, hvortil blev svaret, at det skulde de blive To om, og blev i det samme den ene af de samtalende Personer bibragt 2 Slag i Natten med knyttet Næve. Efterat nu Angriberen var blevet holdt fra Livet og fjernet sig lidt, kom han atter tilbage og bibragte nu den Fornærmede med en Jungekniv et Skaar over Næsen og et over den ene Arm. Imidlertid kom Folk tilstede og blev Angjældende overmandet og arresteret. Han blev for sit Overfald begjært tiltalt, og er nu ved Dom afsagt 19de f.M. tilfunden 30 Dages Fængsel paa Vand og Brød.

Probate:
Sak registrert i Mellom Jarlsberg sorenskriveri, pantebok 20.januar 1881:

Johan Frederik Zinow, forhenværende Handelsborger paa Horten, der afgik ved døden 14 - fjortende - Oktober 1880 - otti, efterlader sig kun følgende Arvinger, nemlig disse fire myndige og selvskiftende Børn:

1) Emilie Agathe Zinow, født 9de August 1850 - femti.
2) Frederikke Birgitte Gauer f.Zinow f. 17de Jan. 1853 - femtitre. Hun er gift med Frantz Gauer i Drammen.
3) Johan Theodor Zinow f. 10de April 1855 - femtifem.
4) August Zinow f. 1te August 1857 - femtisyv.

Horten den 17de Jan. 1881. E.F.B. Horn Sogneprest (L.S.)

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 334.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning.

Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Obligasjon av 20.september, tinglyst 30.september 1893 fra Frantz Gauer til Carl Schjelsbak (?) for kr. 10.000,- med pant i nr. 13 og 15.

Skjøte av 22.juni, tinglyst 26.juni 1897 fra Frantz Gauer til Jacob Matheus Jacobsen på nr. 13 og 15 ved Ollebakgaden for kr. 20.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 1.549.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13).

se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13.



Died:
Dødsårsak: diabetes.

Han var bosatt i Horten og etterlot 4 umyndige barn, hvorav 2 sønner - en i Horten og en i Drammen.

Dødsfallet var også innmeldt til Horten skifterett.

-

Fra dødsannonsen i Aftenposten, lørdag 16.oktober 1880:

Vor kjære Fader og Svigerfader Kjøbmand Johan Friedrich Adolph Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygdom, 63 1/2 Aar gml.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstkommende Kl.1 1/2.

-

Fra Hortens Avis, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser.

At vor kjære Fader og Svigerfader Johann Friedrich Adolf Zinow efter faa Dages Sygdom hensov stille og rolig paa Rigshospitalet i Kristiania den 14de Oktober, meddeles herved.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag den 20de Oktober Kl. halv 2 Eftm.

-

Fra Dagbladet, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

Vor kjære Fader og Svigerfader. Kjøbmand Johann Friedrich Adolf Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygleie 63 1/2 Aar gl.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag førstk. Kl.1 1/2.