Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1911, Oslo, Norge; Forfatter, dramatiker og journalist.

Notes:

Occupation:
Helge Krog var en av de sentrale skikkelsene i mellomkrigstidens kulturradikalisme. Han var en frihetssøkende og sannhetselskende polemiker og en ivrig og engasjert deltaker i kulturkampen. Som journalist og essayist skrev han om både litteratur og politikk og gjorde seg særlig bemerket med sine heftige angrep på kirken og kristendommen. I kvinnekampen stilte han seg på kvinnenes side, noe som særlig kommer til uttrykk i hans dramatiske verker.

Krog vokste opp i Kristiania i et frisinnet borgerlig miljø, preget av 1870- og 1880-årenes radikalisme. Faren var høyesterettsadvokat og aktiv i Venstre; moren var Norges første kvinnelige student. Helge Krog vantrivdes på skolen, men da han ble utvist fra Aars og Voss i 3. gymnasklasse, tok han seg sammen og tok examen artium som privatist 1907. Deretter studerte han statsøkonomi og ble cand.oecon. 1911.

Som ung var Krog lite politisk interessert, men en lynende intelligent diskusjonspartner som dyrket viddet og den treffsikre replikk som skrive- og samtaleform. Disse egenskapene ble rendyrket i en krets av noe eldre skjønnånder og kaféløver, med Nils Kjær og Carl Nærup i spissen, en krets som Krog tidlig ble trukket inn i. Han ble også tidlig kjent med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel.

Kirken var den viktigste anstøtssteinen for samfunnskritikeren Krog. Han omfattet kristendommen med dyp forakt, og i sin polemikk er han vel så krass og perfid som Øverland. Han satte sitt håp til fremtiden og kalte seg fremtidsromantiker, men var likevel med en betydelig del av seg selv knyttet til fortiden og det overklassemiljø han stammet fra. Rollen som fri intellektuell var alfa og omega for ham, og han var dypt skeptisk til dogmatiske tankebygninger av enhver art. Mens Hoel og især Øverland gikk til høyre etter krigen, forble Krog trofast mot sin radikale fortid og knyttet seg til kretsen omkring Orientering, som han leverte bidrag til, og han ble en ihuga talsmann for det tredje standpunkt.

Sannhetstrang og intellektuell redelighet paret med polemisk snert og heftig engasjement preger Krogs skribentvirke.

Helge Krog var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte.

Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Tidens Tegn, Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av. Han debuterte som dramatiker i 1919.

Tidlig viste han som kritiker og essayist stor artistisk evne, var sikker i sin smak, selvstendig, ofte aggressiv i sine dommer, poengtert og klar i sin stil. En del av hans artikler er samlet i Meninger om bøker og forfattere (1929), Meninger om mange ting (1933), Meninger. Litteratur, kristendom, politikk (1947) og Sant å si (1956). Rent ut sagt (1954) er et utvalg av artikler fra de to første samlingene.

Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø.

Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død. På 1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas - snakkende statuer - skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet Pasquino.

Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge.

Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som i følge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp alt for lett unna.
I 2015 ble 6-te kolonne kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.

Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. Sistnevnte ga i 1964 ut et spesialnummer om Krog i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag.

Som dramatiker står Krog i gjeld til Ibsen og særlig til Gunnar Heiberg. Komedien Det store vi (1917), som foregår i avismiljø, ble oppført under stort bifall på en rekke nordiske scener.

Det store Vi (1917), har en klar sosialkritisk tendens med brodd mot kapitalister som underbetaler sine arbeidere, og en korrupt presse som later som den er fri og uavhengig – med Krogs egen avis som modell.

Sosialpolitisk emne har også Jarlshus (1923). Det handler om klassekamp, der Krogs senere sosialistiske overbevisning ligger i kim.

Lettere sosietetslystspill over erotiske motiver er På solsiden (1927, oppført på mange scener, filmatisert 1956), Blåpapiret (1928) og Treklang (1933), mens Konkylien (1929), Underveis (1931) og Opbrudd (1936) behandler erotisk-sosiale konflikter. Det siste, som er det betydeligste, vakte livlig diskusjon.

Kjærlighetens farce skrev han sammen med Olaf Bull og peker fremover mot de erotiske lystspillene På solsiden, Blåpapiret, Don Juan (skrevet sammen med Sigurd Hoel) og de tre enakterne i Treklang. Flørt og erotiske forviklinger er hovedmotiver, og handlingen er gjerne lagt til et miljø der penger er av underordnet betydning fordi man har nok av dem.

Større dybde har Konkylien (1929), der vi for første gang møter den selvstendige kvinnen som med sitt krav til ærlighet i følelseslivet stilles i kontrast til unnfalne og konvensjonelle menn. I Underveis rykker konflikten mellom den frie kvinnen og mannssamfunnet helt i sentrum. Forfatterens egen mor har stått modell til hovedpersonen, og satiren er ikke bare rettet mot borgerskapets menn, men i like høy grad mot Krogs egne radikale meningsfeller, som viser seg å være like tradisjonsbundne i sitt kvinne- og kjærlighetssyn som deres fedre.

Oppgjøret med den forlorne kvinne- og kjærlighetsdyrkingen, hvis røtter føres tilbake til renessansen, er enda skarpere i trekantdramaet Opbrudd (1936), Krogs dramatiske hovedverk, om en kvinne som på samme dag bryter opp både fra sin mann og sin elsker etter å ha avslørt at deres påståtte kjærlighet bare er et skalkeskjul for egosentrisme og nærhetsangst. Linjen tilbake til Et dukkehjem er klar, men Krog setter kjærlighetstematikken i sammenheng med den individualismens krise som han mente det borgerlige samfunn nå befant seg i. Både Underveis og Opbrudd fikk ny aktualitet under det nye kvinneopprøret i 1970-årene.

Alle Krogs skuespill er oppført på en rekke norske scener; flere er også oppført i utlandet, bl.a. i Sverige, Danmark, Finland, England og Ungarn. Sammen med Rolf Hiorth-Schøyen skrev Krog farsen Mine damer og herrer (oppført 1919), sammen med Olaf Bull Kjærlighetens farce (oppført s.å.), og i samarbeid med Sigurd Hoel Don Juan (1930, oppført på Det Nye Teater). Senere gav han ut to énaktere, Kom inn (oppført Radioteatret 1972) og Levende og døde (oppført på Det Norske Teatret 1945). 1948 kom hans Samlede skuespill i tre bind, og 1953 hans siste skuespill, Tankeleken.

Verker:

SKUESPILL:

Det store Vi, 1917
Kjærlighetens farce (sm.m. O. Bull), 1919
Jarlshus, 1923
På solsiden, 1927
Blåpapiret, 1928
Konkylien, 1929
Don Juan (sm.m. S. Hoel), 1930
Underveis, 1931
Treklang. Små komedier om erotikk, 1933
Opbrudd, 1936
Kom inn!, 1945
Levende og døde, 1945
samleutg. Skuespill I–III, 3 bd., 1948
Tankeleken, 1953

ESSAYS OG ARTIKLER:

Meninger om bøker og forfattere, 1929
Meninger om mange ting, 1933
6. kolonne –? Om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring, 1946 (rev. og utvidet utg. 1969)
Meninger. Litteratur, kristendom, politikk, 1947
Rent ut sagt, 1954
Sant å si, utvalgte artikler, 1956
Pasquino, 1963
Meninger om religion og politikk, utg. ved H. Heiberg, (posthumt) 1971
Meninger om bøker og forfattere, utg. ved H. Heiberg, 1971.

Kilder:
HEH, flere utg.
Stud. 1907, 1932, 1957.
E. Skavlan: biografi i NBL1, bd. 8, 1938.
E. Ofstad: Tre kvinneskikkelser i moderne norsk litteratur, 1946.
H. Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, 1947.
S. Hoel og R. Thesen (red.): Festskrift til Helge Krog på sekstiårsdagen, 1949.
H. Heiberg: Peilinger, 1950.
E. Vendelfeldt: Helge Krogs dramatik, i Ord och bild 1950.
S. Hoel: Tanker om norsk diktning, 1955.
F. Havrevold: Helge Krog, 1959.
L. Longum: To kjærlighetsromantikere. En studie i Gunnar Heibergs og Helge Krogs erotiske dramatikk, 1960.
E. Sørensen: Underveis, i Horisont 1963.
E. Krog: Lek med minner, 1966.
J. Lunde: Helge Krogs dramatikk, i Edda 1973.
J. Øverland: Kvinnelige kjønnsroller og dramatisk konflikt i Henrik Ibsens realistiske skuespill og Helge Krogs dramaer, i Edda 1974.
L. Longum: Helge Krog. Kulturradikalismen som tenkemåte, i Nytt norsk tidsskrift 1986.

Helge married Eli Meyer, "Krog" on 18 Sep 1912, and was divorced in 1947. Eli was born on 20 May 1891; died in 1970. [Group Sheet] [Family Chart]

Helge married Tordis Elfrida Witzøe, "Maurstad" / "Krog" in 1949. Tordis was born on 24 Dec 1901 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; died on 10 Jan 1997 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1863, Kristiania, Oslo, Norge; Dimittert fra Kristiania Latinskole, ex. art. (karakter h. ill.).
• Education: 1864; Ex. philosophicum (karakter laud.).
• Education: 21 Dec 1868; Juridisk eksamen (karakter laud.).
• Occupation: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Overrettssakfører.
• Occupation: Aft 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Høyesterettsadvokat.

Fredrik married Ida Cecilie Thoresen, "Krog" on 16 Apr 1887 in Eidsvoll, Akershus, Norge. Ida was born on 07 Mar 1858 in Eidsvoll, Akershus, Norge; died on 13 Nov 1911 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Middelskoleeksamen.
• Education: 1882, Kristiania, Oslo, Norge; Examen artium.

Notes:

Birth:
Foreldre var distriktslege Niels Windfelt Thoresen (1822-1907) og Marie Johanne Benneche (1827-1899).

Cecilie Thoresen vokste opp i Eidsvoll sammen med 3 brødre og 1 søster.

Faren var distriktslege og eier av et stort gårdsbruk, Marienlyst. Moren var kjøpmannsdatter fra Kristiania. Hun var meget forstandig ifølge datteren, leste mye og hadde gode språkkunnskaper. Faren var telemarking og innførte skisporten til Eidsvoll.

Cecilie gikk mye på ski og deltok også i hoppbakken. Hun og Eva Sars (Nansen) vakte oppsikt da de som eneste jenter kom på ski til Husebyrennet.

Education:
Skolegangen foregikk i privatskoler; ett år hadde hun privatlærer sammen med en av brødrene. Hun spilte naturligvis piano, det hørte med til fruentimmernettheter.

Hun leste mye: Brandes' Hovedstrømninger gjorde inntrykk, men John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) styrket hennes overbevisning om at kvinnene ble urettferdig behandlet i samfunnet.

I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun:

Jeg var allerede 20 år, men bestemte meg til at ta middelskoleeksamen for saa senere at bli til no.

Eksamen ble avlagt ved Nissens Pikeskole i Kristiania 1879, men hun måtte - lære noe ordentlig - og begynte på handelsgymnasets kurs for kontordamer, kjedet seg i 8 dager og sluttet. Så tok hun mot til seg, skrev til faren og bad om hjelp til å få ta artium. Svaret var positivt; han ville støtte henne.

Education:
Cecilie Thoresen ble landskjent da hun som første norske kvinne fikk adgang til å avlegge examen artium 1882. Det kostet henne kamp, som for de andre pionerene i Norden. Faren hennes støttet henne. Det var ingen selvfølge.

Hennes far var - en god høiremand, som læste sit Morgenblad. Hun selv holdt Dagbladet for egne penger, - sværmet - for Sverdrup, og - var venstre, naturligvis, fordi jeg var ung.

Da hun endelig kunne sette seg til eksamensbordet, var hun 24 år gammel – flere år senere ute enn brødre og venner.
Det var Hagbard E. Berner, ledende i venstreopposisjonen mot den konservative regjering, som påtok seg å være hennes politisk forlengede arm da det ble klart at det måtte en lovendring til for at kvinner skulle få ta examen artium.

Hennes far rettet en skriftlig henvendelse til Kirkedepartementet; avslagsbrevet var datert julaften 1880.
Cecilie tok nå selv kontakt med kirkeministeren, mistolket hans vennlighet og trodde han ville sørge for at det ble fremmet en kongelig proposisjon. Men ministeren sparket ballen over til universitetet for en uttalelse fra kollegiet; den var også negativ, mot én stemme.

Høsten 1881 henvendte hun seg til Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag. Det ble vedtatt i Odelstinget 30.mars 1882 mot én stemme. Lagtingets vedtak var enstemmig. Den tilsynelatende enigheten kan forklares ut fra den politiske situasjon.
Valgkampen til - riksrettsvalget - var i full gang. Saken var for liten og lite egnet som kampsak, sympati måtte man dessuten få med denne unge kvinnen fra Eidsvoll, hun var et enkeltstående tilfelle, et unntak.

Innstillingen fra regjeringen er full av motforestillinger:

Loven var et brudd på hevdvunne prinsipper, det var urettferdig mot - kvinden - og skadelig for samfunnet, - der først vil drage den fulde Nytte af hendes Arbeide, naar der ved hendes Opdragelse og Uddannelse tages tilbørligt Hensyn til hendes naturlige Dispositioner og eiendommelige Gemytsliv, Anlæg og Fortrin.

Enda en kjelke ble lagt i veien for Cecilie Thoresen. Teologiprofessor Fredrik Petersen innvendte at hun hadde middelskoleeksamen med innskrenket matematikkpensum, som loven foreskrev for jenter. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve; matematikk var hennes beste fag.

Dermed var en lang og kronglete vei gått til ende, og hun kunne gå opp til examen artium noen uker senere. Hun fikk en god eksamen og var blant de 30 som fikk meget godt; to fikk utmerket godt. Examen artium ble fremdeles avlagt ved universitetet.

I 1884 kom loven som gav kvinner full adgang til universitetet. Cecilie Thoresen begynte straks på realfagstudiet, et års tid studerte hun i København, men avbrøt studiene da det gjenstod et par semestre. Årsaken var ekteskap og barn.

Died:
Cecilie Thoresen var mye syk de siste årene. Hun led av infektiøs endokarditt, en betennelse i hjerteposen, som den gang ikke kunne helbredes.
Hun døde i sitt hjem 1911, 53 år gammel.

Notes:

Married:
Ida Cecilie giftet seg 1887 med advokat Fredrik Krog, bror av kvinnesaksaktivisten Gina Krog.
I løpet av 3 år fødte Cecilie 3 barn, 2 sønner og en datter.

Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, sa hun i et intervju, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.
Sosialiseringen til morsrollen var sterk i alle samfunnslag, også når man som i det krogske hjem kunne ha både 2 og 3 hushjelper.

Det var hennes ungdoms innsats for kvinners rett til utdanning som kastet glans over navnet Cecilie Thoresen, men hun var også aktiv forkjemper for kvinnesaken på andre områder.

Hun var stifter av diskusjonsklubben Skuld 1883, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1884, og ble valgt til det første styret. Hun var blant - de ti - som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen 1885, hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, etablert 1896 som støtteforening for Hærens Sanitet undet det spente forholdet til Sverige, og hun var medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd 1904. Hun vegret seg for å motta lederverv, men var ved sin død nestformann i NKF.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1831, Kristiania, Oslo, Norge; Lærer ved Kristianias Borgerskole.
• Education: 1833; Ex. theol. (karakter h. ill.).
• Occupation: 12 Sep 1833, Skudenes, Karmøy, Rogaland, Norge; Pers. kapellan.
• Occupation: 6 Jun 1840, Flakstad, Nordland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Foreldre var sokneprest til Skudenes Fredrik Arentz Krog (1769-12.august 1845) og Valentine Birgithe Marie Larsen (1744, Danmark-1852).
De ble gift i 1799.

Jørgen married Ingeborg Anna Dass Brinchmann, "Krog" on 04 Nov 1839 in Nordland, Norge. Ingeborg (daughter of Hans Brinchmann and Alette Marie Dass, "Brinchmann") was born on 22 Jun 1813 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Jul 1813 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Nov 1872 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 30 Jan 1847, Karmøy, Rogaland, Norge
• Residence: 1854, Kristiania, Oslo, Norge

Other Events and Attributes:

• Education: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Realskolen. Hans Brinkmand, 14 år, Logerende i Munke Gaden Hus 7.
• Milit-Beg1: Bef 1806, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Militær karriere.
• Occupation: 1819, Nesna, Nordland, Norge; Kjøpte Strand med handelsleie og gårdsbruk av sin svigerfar, Anders Dass.
• Occupation: Bef Dec 1826, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Toldbetjent (Undertollbetjent (1834)).
• Occupation: 10 Aug 1835, Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; Overtollbetjent. Tok avskjed 29.august 1849.

Notes:

Milit-Beg1:
Hans sto som Sekondløytnant ved 2. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiments 2. Tjenestegjørende grenaderkompani den 16.mai 1806, dog uten ansiennitet til han hadde fått eksamen.

Mobilisert vinteren 1808 til GrenBn Ræder.

Premierleutnant 5.mars 1808 utnevnelsen var antagelig til Gagnatske kompani.

Plassert ved Størenske kompani fra 27.mars 1810 og ved Eritsfjordske kompani fra 1811.

I januar 1811 flytter hans bror Christopher til Trondheim, og skriver:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.
I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem.

Befordret til det sivile 10.august 1835. Hadde da stått på vartpenger (redusert lønn uten tjeneste) antakelig fra hærens omorganisering 1.januar 1818.

Som offiser bodde Hans på Strand i Nesna, som han eide en stund.

Occupation:
Strand i Nesna, borgeleie, gjestgiveri, handel og jektbruk.

Beliggende sydvendt mot Ranafjorden, noen kilometer fra Nesna sentrum. Eieren, Anders Dass, solgte i 1819 Strand med handelsleie og gårdsbruk til sin svigersønn, løytnant Hans Brinchmann, for 1.800 riksdaler.

Løytnant Hans Brinchmann solgte igjen Strand i 1821 til Hans Abraham Meyer for 3.600 riksdaler, flyttet deretter sørover og endte opp som tollbetjent i Bergen.

Occupation:
Ved datteren Lovise Christine Bernhoft Brinkmanns dåp 17.desember 1826 i Nykirken i Bergen, er faren Hans Brinkmann nevnt som Lieutenant og Toldbetjent.

Occupation:
Fra Norske Rigstiende, tirsdag 4.september 1849:

Afgang.

Under Finants-Departementet. Under 29de August sidstleden er Overtoldbetjent i Bergens Tolddistrict Hans Brinchmann forundt Afsked i Naade fra bemeldte Embede med en aarlig Pension af 400 Spd...

Died:
Døde på Bergen sinnssykehus (Mental Sygehuset).

Fra dødsannonsen i Morgenbladet, fredag 18.april 1856:

Dødfald.

Herved bringes til fraværende Slægtninges og deeltagende Venners Kundskab, at min kjære Mand, forhenværende Lieutenant og Overtoldbetjent Hans Brinchmann efter flereaarige Sindslidelser bortkaldtes i Bergen ved en stille Død den 27de Marts i hans Alders 69de og vort Ægteskabs 44de Aar.

Skudesnæshavn, den 1ste April 1856.

Aletha M. Brinchmann, født Dass.

Hans married Alette Marie Dass, "Brinchmann" in 1812 in Nesna, Nordland, Norge. Alette (daughter of Anders Pedersen Dass and Ingeborg Anna Juel Hansdatter Bernhoft, "Dass") was born on 22 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 29 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; died on 25 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; was buried on 31 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet, søndag 8.februar 1874:

Dødfald.

Vor 83 Aar gamle, kjære Moder, Alette Marie Brinchmann, Enke efter Overtoldbetjent Hans Brinchmann, hensov stille og rolig Søndag Morgen, den 25de Januar.

Den Afdødes Efterladte.

Notes:

Engaged:
I januar 1811 flytter Hans' bror, Christopher, til Trondheim, og skriver:

I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem. Sammenkomsten der var hjertensvenlig og som forøgedes i høi Grad naar min Broder Hans medtog sin elskværdige Kjæreste Aletha Marie Dass, med hvem han da nylig var forlovet...