Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Apr 1884, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bosted: Sneen.
• Occupation: Bef 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Grubearbeider.
• Occupation: Bef 1890, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Akkordformann.
• Residence: Bef 1890, Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rønningsbakken.
• Occupation: 1897, Tromsø, Troms, Norge; Murer.
• Event-Misc: Dec 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Etterlyst i polititidende for uteblivelse fra bataljonssamling.
• Event-Misc: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Politiarrestant, sitter i fengsel i Munkegaten 16.

Notes:

Residence:
Familien ble registrert på en - Plads under Skjønberg - under den kommunale folketellingen i 1891:

Gruvearbeider Peder Andreas Hugaas, hustru Anna Oline Larsdatter (f.1854 i Strinda). Barn som er registrert:

Ugift stedatter Klara Ovedie Pedersdatter, f.1875 i Strinda. Fabrikkarbeiderske.

Stesønn Lars Andreas Mathiassen, f.1879 i Strinda.

Sønn Emil Kristian, f.1890 i Strinda.

Event-Misc:
Landv. matr. no.1946 Petter Andreas Hugaas, f.16/1 68 paa Stenen i Strinden, mørkt haar, bl. ø., før, har været permittert til Tromsø, udeblev fra bataljonssamlingen 1897 og er savnet, hvorfor han bedes eftersøgt og mulige opl. om hans opholdssted meddelt hertil - Gudbrandsdalens landv. bataljon, Hægdehaugsveien 15, Kr.a.

Event-Misc:
Dagarbeider Peder Andreas Hugaas er nevnt som Politiarrestant under folketellingen i 1910.

Peder married Anna Oline Larsdatter Mathisen, "Hugaas" on 25 Nov 1889 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna was born on 11 Mar 1854 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 16 Apr 1854 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Da Peder Andreas og Anna Oline ble gift var fedrene deres forlovere, dvs Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og skomaker Lars Mathisen.

Tillysningsdagene var 15., 22. og 29. september 1889.

1. Emil Kristian Hugaas was born on 06 Jan 1890 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Apr 1890 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Jul 1943 in Brasil.

Family/Spouse: Amalie Pernille Pedersen. Amalie was born on 08 Mar 1868 in Dverberg, Andøy, Nordland, Norge; was christened on 09 Aug 1868 in Dverberg, Andøy, Nordland, Norge; died in 1946. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Petra Eline Hugaas, "Jacobsen" was born on 23 May 1896 in Tromsø, Troms, Norge; was christened on 18 Jul 1897 in Tromsø, Troms, Norge; died on 03 Sep 1989 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was buried on 12 Sep 1989 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Oct 1849, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: 1852, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Lærerskole. Opptatt i 1852.
• Occupation: 1855, Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer på Leren.
• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Occupation: 1863, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer.
• Illness: Abt 1876, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Epilepsi.
• Residence: Abt Sep 1876, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Meråker militærleir.
• Event-Misc: 7 Sep 1876, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bevilget pensjon på kr.120,- (kilde: Fædrelandet avis 24.mars 1877).
• Residence: 1885, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Indherredsveien 56 i bydel Baklandet og Lademoen.
• Residence: 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregata 3.
• Residence: 1891, Lademoen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skattbar inntekt 600, skatteklasse 3.
• Residence: Bef 1895, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Grænsen.
• Residence: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kleistsgate 8.
• Residence: 1900, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Bor hos sønnen Martin på Hjørnet af Torv & østre Gade.
• Residence: 1905, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vollabakken 17.

Notes:

Education:
Klæbu seminar ble etablert i Klæbu i 1839. Det var mye strid om hvor denne lærerskolen skulle ligge, og Strinda var lenge en tung kandidat. Sogneprest Hans Jørgen Darre (27.september 1803- 1874) sto sentralt i etableringen. Klæbu prestegård fikk ny hovedbygning i 1839 med klasserom og boligrom for elevene/seminaristene ved skolen. Den første opptaksprøven begynte 4.januar 1839. 13 seminarister begynte med undervisningen 7.januar 1839.

Peder Arntsen Hugaas ble opptatt på Klæbu seminar i 1852. Senere ble han omgangsskolelærer på Strinda med årslønn 100 speciedaler uten kost.

Omgangskolene på 1800-tallet var ikke faste skolebygg. Opplæringen fant sted på gårdene. Den alminnelige folkeskolen (almueskolen) var basert på at ambullerende lærere, omgangsskolelærerne, reiste rundt og underviste elevene på disse gårdene.

Klæbu semninar utdannet mange lærere fram til det ble nedlagt 28.juni 1892. Etter at 45 stortingsmedlemmer stemte for at skolen skulle flytte til Strinda, og 69 for flytting til Levanger, var tiden ute for Klæbu som skolested.

Occupation:
I tidlige tider var skolene sterkt underlagt kirken, tilnærmet religionsskoler med konfirmasjonen som hovedmål. I 1827 var det viktigste å skaffe skolen forsvarlige husrom og brukbare lærere. I hvert prestegjeld skulle det ligge minst en fast skole, men loven krevde også en fast skole ved alle bruk og verker med minst 30 arbeidere. Forøvrig fikk man hjelpe seg med omgangsskoler. Fortsatt var målet for undervisningen at hvert barn skulle få såpass med kristelig kunnskap at presten med god samvittighet kunne konfirmere dem. Undervisningen var i religion, lesning, skrivning, regning og salmesang. Hvert barn skulle ha minst 2-3 måneders undervisning i året, fra 7-8 års alderen og frem til konfirmasjonen. Lærerlønnen lå på omkring 80 kroner i året, fri kost og pleie der hvor han holdt skole. For å skaffe dugelige lærere ble det satt i gang lærerskoler, i Trøndelag ble det Klæbu seminar, som kom i gang i 1838. Til disse lærerskolene måtte skolen sette sine største håp for fremtiden, for uten dyktige lærere kunne ingen av de ovennevnte mål nås. Skoleholderne som før hadde gått noen timer hos presten, fikk nå mulighet til å dyktiggjøre seg for gjerningen sin ved seminaret. Dette var et viktig fremskritt for skolen. Skolens overhode var Skolekommisjonen, bestående av presten, lensmannen, medhjelperne og prestegjeldets valgmenn, og Overtilsynet. Skolekommisjonen forsto å verdsette seminaristen. Flere ganger ble det gitt rentefrie lån til den fra bygden som gjennomgikk et kurs ved Klæbu seminar.

Ut gjennom 1850-årene ble kravet om en ny skolelov for landsbygdene sterkere og sterkere. Loven av 1827 krevde for lite. Skolen skulle ikke lenger bare være en religionsskole, men måtte også gi lærdom i borgelige fag. En almendannende skole hadde folket nå krav på.

Peder Hugaas startet som lærer i 1855 i Leren skoledistrikt (nytt i 1843) i Lade sokn. Omgangsskolelærer på Strinda med 100 Speciedaler uten kost (heter det i WikiStrinda/Klæbu seminar).

I 1859 leverte Hartvig Nissen inn et fullstendig utkast til ny skolelov, som i det vesentligste ble vedtatt ac Stortinget, og loven om almueskolevesenet på landet ble vedtatt 16.mai 1860. Den nye loven brøt med den gamle ordningen. Ved siden av religionsundervisning, skulle utvalgte stykker av leseboken gi kunnskap i geografi, historie og naturfag. I 1862 utkom den nye leseboken under tittelen Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet. Videre skulle det undervises i regning, skrivning og sang, om mulig håndgjerningsskole for jentene og gymnastikk. Fagkretsen brøt også med omgangsskolene, og hver bygd skulle deles inn i skolekretser, med fast skole om skolekretsen hadde minst 30 elever. Fortsatt var skoleplikten fra 8-årsalderen og frem til konfirmasjonsalderen. Minst en av lærerne i hver skolekommune skulle ha fri bolig og et jordstykke stort nok til å fø på 2 kyr. Lærerlønnen ble fastsatt av Amtsformannskapet, og til grunnlønnen kom 2 alderstillegg, opptjent etter henholdsvis 7 og 15 års tjenestetid.
I Strinda skolekommisjoner ble lovutkastet diskutert i et fellesmøte 21.januar 1857, og de fant at den foreslåtte administrasjon av skolen ville bli både tungvint og lite effektiv. De var redde for at den nye ordningen ville føre til at skoleledelsen ikke kunne utøve slik kontroll som presten hadde etter den gamle ordningen. Likevel var det å erstatte omgangsskolen med fastskolen allerede i det store og hele blitt gjennomført i distriktet. Lærerne skulle nå holde skole hver dag i uken, fra mandag morgen til lørdag middag. Det skulle også være tilsynsmenn, ifølge den nye loven, som skulle hjelpe lærerne med å se til at uvillige barn virkelig møtte opp på skolen. Skoleforsømmelse hadde i lengre tid vært en stor plage både for skolen og lærerne.
Målet i den nye skolen ble også mest mulig klassedeling, men det fantes også på denne tiden skoler der alle barna gikk i samme klasse.

Da Steinaunet skole ble tatt i bruk i 1863 ble Peder Hugaas lærer der. Så lenge som skolen hadde bare en klasse, var han også lærer ved skolen på Leira (Leren).

Occupation:
En del lokale skoler ble lagt til gårder i skolekretsen. Steinaunet ble lagt til Blakkli gård. Generelt står det at det i kretsene ble leid lokale for skolene på gårdene, og det var en komite som skulle finne ut hva gårdeierne ville ha i leie for lokalet, og hva de forlangte for kosten til læreren. Erstatningen for kosthold ble satt til 1 Speciedaler per uke, og lokalleie ble betalt 4 ort. Denne ordningen kom i gang fra høsten 1861.

Sammen med budsjettsframlegget for 1862 sendte skolekommisjonen til formannskapet et motivert krav om at det måtte bli kjøpt inn 40 mål skolejord for 2 skolesteder, og at det måtte bli bygget 3 skolehus, hvorav 1 i nærheten av Steinaunet. Ved bygging av skolehus opp ved Steinaunet kunne skolen både på Stubban og Stendahl legges ned, og leie for 2 skolerom kunne spares inn.
Kommunestyrelsen gikk med på å kjøpe inn jord oppe ved Steinaunet, og å bygge skolehus både der og på Byåsen. Forhandlingen med eieren av Steinaunet, Nils Olsen Blakli, om kjøp av skolejord kunne starte. N.O.Blakli gikk med på å selge 8 mål jord for 495 Speciedaler, og brukeren av skolejorden skulle ha fri rett til hamning i utmarken til gården for de kyrne jorden kunne fø på. Skjøtet ble tinglyst i 1862. Parsellen ble skyldsatt til 2 ort 8 skilling og fikk løpenummer 22 b. Det ble så vedtatt å bygge uthus der snarest råd var, da det var nødvendig å sørge for plass til avlingen før vinteren kom. Det ble oppført for 200 Speciedaler, og ble ferdig høsten 1862. Lærer Peder Arntzen Hugaas kunne glede seg over å ha den første avlingen av skolejorden velberget i hus.
Selve skolehuset på Steinaunet ble bygget året etter, 12 meter langt, 7,3 meter bredt og 6 meter høyt. Bygningen inneholdt et klasserom og en leilighet på 2 rom og kjøkken til læreren. Inngangen til klasserommet og leiligheten var felles gjennom en liten forgang. På kvisten skulle det senere bli gjort i stand et lite soverom. Byggingen av skolehuset på Steinaunet kostet 730 Speciedaler, og selve innvielsen skjedde 27.september 1863.

Høsten 1863 ble altså Peder Hugaas den første lærer ved Steinaunet skole i Lade sokn, og familien flyttet inn i leiligheten i skolebygningen. Han var også lærer ved verksskolen på Leira, så lenge Steinaunet bare hadde en klasse. Ettermannen hans på Leira ble lærer Jens Rønning.
Det var stiftsdireksjonen (amtmannen, biskopen og skoledirektøren) som tilsatte lærerne etter 1860, men det var skolekommisjonen som mottok søknadene og som sendte sin innstilling videre til tilsetningsmyndighetene. I 1860 var det 8 lærere i Lade sokn, hvorav Peder var en av dem. Lærerlønnen til Peder Hugaas lå på omkring kr.400,- med et gratiale på kr.60,-. Familien bodde i bodelen på skolehuset og disponerte litt jord der også (kilde: Ei norsk bygd - Strinda, av H.N.Osnes).

Undervisningen i skolen ble hemmet ved at skolebarna var dårlig forsynt med lære- og lesebøker, og læremidlene var sparsomme. Mye penger var brukt til å sette opp skolehuset, ikke bare her, men i mange andre skolekretser i nærheten også, samt å kjøpe inn skolejord. Nødvendige eksemplarer av den nye leseboken ble kjøpt inn for skolekassens regning, men det var verre for læreren etterpå å kreve inn pengene for den hos foreldrene. Leseboken var også lærebok i historie, geografi og naturfag. Kart til bruk i undervisningen ble også kjøpt inn. Først kart over Palestina, deretter Europakartet osv. Junkers regnetabeller ble brukt ved siden av Kroghs regnebok for almueskolen. Regningen foregikk på steintavler, som hørte skolen til, med kritt, som elevene måtte holde selv. Pontoppidans forklaring måtte læres på rams av elevene, ofte med stort strev, og Bibelhistorien burde helst bli ordrett gjengitt.
Det var lærerne som i første rekke følte savnet av brukbare læremidler, og det var fra dem krav om mer hjelpemidler i skolen kom. Men, det gikk trått. Det tok tid å skaffe penger for kommunen.

Ved siden av leseskolen ble det satt i gang håndgjerningsskole for jenter. Som oftest var det hustruen til læreren som sto for denne undervisningen. Det kunne være uten betaling, og undervisningstiden var knapp, ikke mer enn 3 timer per uke fordelt på alle jentene. Senere økte dette til 2 dager i uka etter at leseskolen var ferdig med sin undervisning. Det ble undervist i strikking og søm, og elevene måtte selv stå for materialet i undervisningen.

I 1865 var elevtallet på Steinaunet skole: 46 barn i skolepliktig alder, 43 av dem gikk i fast skole, 3 var utenfor skolekretsen. På Leira var tallet 52 skolepliktige barn, hvorav 51 i fast skole og 1 utenfor skolekretsen.

Under folketellingen i 1865 er familien registrert boende på Steenaunet som Husf. og Lærer med Jord Peder A. Hugaas, 33 år, fødested Støren og Hans Kone Knerke A. Hugaas, 33 år, født i Trondhjem. Deres barn (alle med fødested Strinden) var Johan A. 6 år, Marthin 4 år og Klara 2 år.
På gården står oppført også: 1 stort kveg, 5 får, 1/4 bygg, 1/2 havre og 2 poteter.

En annen ting som tynget en stakkars, fattig lærer var familiens økonomi. Lærerlønnen var så liten at familien hadde vanskelig for å få den til å strekke til. Det var amtsformannskapet som etter loven fastsatte lavmålet av lønnen, og den ble satt til kr.6,- per uke. Dertil kom kostgodtgjørelse. Disse satsene bedret ikke lønnen for lærerne i Strinda, som etter dette tjente kr.400,- i året far 1857. For å rette litt på forholdet fikk hver lærer utbetalt et gratiale på kr.60,- i året, og hver lærer med lærerjord fikk en avsavnsgodtgjørelse på kr.48,-. Så trang som økonomien ble for lærerne var de ofte nødt til å skaffe seg ekstra inntekter, og flere lærere ble utslitte av mye ekstra arbeid. Et brev som en lærer skrev til kommunestyret om lønnsøkning gir et godt bilde av lønnsforholdene som rådet i Lade sokn. Her et utdrag:

Med den Løn som Lærerne har nu, er det umulig at klare sig, da enhver har en stor Familie paa 8-10 Medlemmer... For dette vil ikke engang Livets første Fornødenheder kunde tilveiebringes.

Fra Henrik Mathiesens håndskrevne register står det en beskrivelse av lærer Peder A. Hugaas, som En meget begavet og dykti men fattig og ulykkelig mand. HM. Vanked flere gange i ugen hos os, hvor han søgte opmuntring. Var stærkt literært interesseret nemlig (kilde: Gunnerus - Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket).

I 1873 var elevtallet på Steinaunet skole: 53 barn fordelt på 2 klasser.

Fra folketellingen i 1875, krets 6 liste 21 under Matr.220 B Stenaudne står registrert Peder A. Hugaas, Husfader, Lærer og jordbruker, født 1833 i Soknedal, og Knerche A., Kone, født 1833 i Trondhjem. Deres barn, som alle var født på Hlade Strinden var de 2 døtrene Klara, født 1864, og Laura B., født 1866. Begge hjelper foreldrene. Dessuten de 3 sønnene Peder Andr., født 1868, Ingvald Høyem, født 1869 og Arne Edvard, født 1872.
De hadde også et pleiebarn, Ole Olufsen, født 1875.
Av dyr registrert på stedet var 2 kuer, 1 kalv, 3 får, og av avlinger var det registrert 1/4 bygg, 1 havre, 10 frø, 2 poteter, 1/4 rotfrukter.

Under Blaklid gård i samme folketellingen sto lærer og gårdbruker Johan Peter og Nicoline Løhre.

Peder Hugaas ble syk og fikk epilepsi (eller nedfallssyka som de kalte det på den tiden). Han måtte slutte som lærer av den grunn. Dette skjedde trolig rett etter 1875 (folketellingen). Ifølge Strinda bygdebok sluttet han i 1876. Lærer Okstad ble ettermannen hans på Steinaunet skole.

Han fikk bevilget ved Kongelig Resolution af 18.desember 1876 årlig pensjon kr.120,- fra 7.september 1876, men han står oppført med utbetalt kr.97,70 fra 7.september 1876 frem til 30.juni 1877. Revisjon fra 1.juli 1877 (kilde: Oversigt over Oplysningsvæsenets Fonds Indtægter og Udgifter i Aaret 1877. Udgiven af Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Christiania 1878).

Residence:
Da Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men dit fikk de ikke ha med barna, så de ble plassert ut, hist og pist, på gårder i distriktet som pleiebarn.

Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt.

Klara og Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura dro videre dagen etter.

Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel.

På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene. I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen.

To av de andre guttene reiste til slutt til Malmø, hvor en av dem, Ingvald, ble gift med en vertinne på et hotel der.

Residence:
Forhenværende Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og hustru Knerke Amalie Hugaas er registrert boende i Indherredsveien 56 på Bakke/Lademoen i Trondheim kjøpstad under folketellingen i 1885.

Her bor de sammen med barna (født i Strinden):

Laura Bernhardine Hugaas, f.1866.
Arne Edvard Hugaas, f.1872, midlertidig boende her.

Aagot Pauline Graven, f.1883, er nevnt som datter, men er datterdatter. Aagot Pauline var Laura Bernhardines første barn, født utenfor ekteskap.

Deres kommende svigersønn er også registrert på denne adressen, Oscar Bernhard Olsen, f.1861 i Trondhjem, Skomager og Hvalfanger. Han giftet seg med datteren Laura Bernhardine i november året etter.

Residence:
Her sto Peder oppført som forhenværende lærer.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i 1891 er Peder og Knerche Amalie registrert boende i Lademoen krets. Der bor de sammen med datteren Laura Bernhardine og hennes mann d/s fyrbøter Oscar Olsen, og deres barn:

Aagot Pauline og Karl Birger.

Residence:
I Steinkjer finner vi under folketellingen i 1900 på Hjørnet af Torv & østre Gade:

Martin Hugaas, Bagermester for egen Regning, født 1862 i Strinden.
Johanne, hustru, født 1859 i Ørsten.

Barn:
Endre, født 1887 på Grong.
Peter, født 1889 på Grong.
Margy, født 1892 i Steinkjer.
Øistein, født 1896 i Steinkjer.
Olaf, født 1898 i Steinkjer.

No. 1s Fader førsørges af Sønnen:
Peter A. Hugaas, født 1833 i Soknedalen, og Alethe (feil skrevet) Hugaas, født 1833 i Trondhjem.

Nevnt er også:
Bagersvend Edvard Solberg (f.1875, Værdalen).
Bagerlærling Thormod Lorvig (f.1882, Sparbuen).
Tjenestepige Mathilde Forslund (f.1881, Inderøen).
Butikjomfru hos No 1, Edvarda Lyseth (f.1881, Byaasen).
Tjenestepige Dorthea Verdal (f.1870, Inderøen).

Residence:
Her bor skolelærer P. Hugaas, ifølge adressebøkene for Trondheim.

I 1910 er enke Amalie Hugaas registrert på denne adressen.

Died:
Fra Adresseavisen 21.desember:

Anmeldte døde i Ugen fra 14de - 21de Marts...

Skolelærer Peder Hugaas, 72 Aar...

Peder married Knerche Amalie Høyem, "Hugaas" on 16 Dec 1859 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jonas Willman Høyem and Jentine Cathrine Moss, "Høyem") was born on 18 Dec 1833 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 26 Feb 1834 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Diakonisseskole.
• Occupation: Aft 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Husjomfru.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sønnesønnen Petter Marius Hugaas.
• Event-Misc: 25 May 1902, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin datterdatter Clara Amalie Olsen.
• Event-Misc: 1909; Knærke Amalie, enke efter fhv. lærer i Strinden Peder Arntsen Hugaas. Pensionens beløp kr.250,-.

Notes:

Birth:
Født i Kongens gate.

Occupation:
Det er blitt fortalt at Knerche Amalie en tid var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren.

Died:
Død på Verket av lungebetennelse.

Notes:

Event-Misc:
Det er blitt fortalt at Peder og Knerche Amalie møtte hverandre i Trondheim, mens han gikk på lærerskole og hun gikk på diakonisseskole. Andre har fortalt at Knerche Amalie var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren på den tiden da de møtte hverandre. Peder var lærer på Leren fra 1855, så det er nok sannsynlig at de har møttes der.

Anecdote:
Kjiere Datter med Familie
Jeg vil nu først tilønske dig og din Mand og Børn med et godt nytaar at de alle maa forblive frisk og fremdeles faa de godt paa de nye Aar, Du undres vel paa at jeg ikke har skrevet før, grunden er at jeg har vær syg jeg var Daarlig i Juulen og Nytaarsdagen blev jeg Liggende og har lagt til i dag, nu maa jeg skriv nogle faa Ord saa Du faar see vordan vi har haft det i Julen, Julaften ventet jeg til Kl 2 og ingen ting havde men da Klokken var 2 ½ kom der Brev ifra Arne med indlagt Kr 5, og kom derom Aften en Kaffe Brød bare Brød der var bra altsammen vi havde ingen ting tilgode af vores Maanedsgase for af Kr 25 kan man ingen ting have tilgode
Peder kom hjem Juuledagsaften havde mange Penge og Pent Klædt, men nu er alt gaat han Peder er den samme som før Ærges med Livet af mig enda jeg er Syg og svag før, jeg fik hos ham Kr 10 første Aften han kan see jeg fik Løse (?) min Sorte Kjole og de øvrige gikk til Huuset, jeg tænkt da ogsaa paa at faaløs mit Sjal men de gikk ikke nu er han uden Penge og uden Klær,
lille Emil har vogstet og er bra frisk og har de godt
2den Juledag var Laura og Birger hjem og de var første gang siden du reist ogsaa var Madam Qvalvaag Emil og Datter hos os men jeg var saa Daarlig at Laura maatte stelle for dem
jeg har ofte Brev ifra Ingvald stakkels Ingval som endnu ingen Plas har Arne maa hjelpe ham med Penge vist han skal Leve.
Oskar Olsen er nu reist med Hira (?) tur til Hamburg kommer hjem om 8te Dage,
paa Stenkjær staar de godt til, de er bra dem berger sig selv
hils til din Mand at jeg gratulerer ham som Høire Mand, og hils til Karl at han er vel ogsaa høire nu,
alt vad jeg var du i Juulen var at jeg var med Aagodt på Juulefæsten og der træffer jeg Bestemor Lorentzen vi sad sammenog saa paa alle de smaa snar syntes vi og de var Karl og snart syntes vi de var Suppe og de var en hyggelig Aften mer har ikke vi vært du og de er saa naar man er fattig er de ingen som sier nogen
jeg skal fortæl dig at Maleren som bodde nedunder derind reist til Levange skyldig hos Sæther Kr 80 Sæther kar Leiet sig en Kjælder i vores Nabolag og var hos mig nys før Juul
jeg vil nu slut med en kjærli hilsen til dere alle mand og barn og vær nu kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder

Aagodt ber hils
Skriv snart

Anecdote:
Kjiere datter
Dit Brev og Brevkort har jeg modtaget voraf jeg seer at di har faat en Datter igjen vilket jeg for Gratulere dig og din Mand, de er da godt at see at alt er overståt gid du nu faar lit helse til at styre med di smaa og tænk at saa start Huus som di nu for at sørg for
Jeg har i dag ikke tid at skriv mange Ord, da vi skal flyt i Morgen til Martins nye Gaard, i dit Brev saa jeg at du tænkt paa at reis til Trondhjem men jeg kan nu ikke sige noget derom, di faar da selv best snøne (?) de, jeg tror at de bliver svært lite at Lev af, for dere og ligedan for Oskar,
Jeg seer at alt er saa Dyrt, Huusleien er vel de værste i Trondhjem og ikke at trives de er noget ant
vi lever nu bra er frisk som vanlig Far er som han Pleier at vær
Martin og Johanne har i denne Tiden meget at gjøre
Arne holder paa i Kaffeen, nu 1 Mai kommer di Militære og da tenker han de bliver fortjeneste,
naar du bliver lit Stærkere saa maa du skriv til mig og fortæl vordan de bliver med reisen til Trondhjem
jeg har nylig faat Brev ifra Ingvald du faar vist snart fotografi i fra ham og nu skal du snart faa et fotografi af mig og Far
Dajeg nu ikke i dag har mer tid saa for jeg slut og ønske eder tilløkke med de lille ligedan med de andre smaa og gud hjelp dig nu Klara til at faa blive frisk
hils nu din Mand og dine smaa ifra os alle og vær di hilset ifra Besteforældre
Din Moder
send mig Ingeborgs Adr er du snil
jeg faar nu til at strekke strømper til Dokka
jeg seer at tuppa og Karl reiser til Ingeborg hils ifra mig

Anecdote:
Kjiere Datter

Dit Brev med Billede modtog jeg i gaar og takker meget derfor, jeg seer at du ikke har modtaget Brev ifra mig, jeg skrev et stort Brev udskreve baade paa lagns og paa tvers, jeg sent de med en Svend som reist ifra os Baade dit Brev og et Par brev som jeg har modtaget ifra Malmøe, for at Laura skul faa Læs, og dit Brev var igjen lagt med Komfuluttenfor de jeg ikke eide 10 Øre til Frimærke saa bad jeg Laura at hun skul sende
ja her er travelt mangen gang for Frimærke jeg maa jo lig alt vad jeg skal have endskjønt derfor nu varer Pension naar jeg ikke for noget ifra Ingvald saa har jeg intet andet,
ja her er nu bra nok vi har jo Huus Ver (?) og Mad men intet mer, vad Hygge angaar fins de ikke, ja vi har nu vært her 1 Aar men Gid vilket Aar her har vært Greet mangen Taare, de var vel bra men Arne var havde jeg nogen at snakke med og ligedan Aagodt kom og bort for mig, her har vi Oasda Lyseth hun er en G.. du kan tro her er noget at see og høre mangen gang foresten er jeg Glad over at Aagodt reist og ligedan Arne,
jeg venter nu Brev ifra Malmøe, ogsaa for jeg vist lit mer, før de reist i Sommer fik jeg 50 Alen Lærred som jeg nu har Syd til os ogsaa fik jeg en Sort pen Kjole 10 Kr dertil ogsaa har jeg en Sort Kjole som jeg Syd til de kom ogsaa saa Du vel den Brun som jeg havde i Trondhjem og Far har ny Klæder ja hos Ingvald
hos Martin har vi ikke faat en Traa de vil nu bare have Pengene og saa Arbeide jeg hele Dagen, Syr og Strikker, nu tog jeg Strømper ifra Kongens Gaarden igjen men Johanna var sint for de men de bryr jeg mig ikke om at hun er sint for de er jeg saa vant med,
ja nu har vi snart Juul igjen du maa ikke Tro at jeg har forglemt dig Klara med Billede du skal faa til Juul for jeg har bestilt saa du skal faa dem som er laget før har Arne betalt nu har jeg et som hører Arne til og de skal fotograferes efter,
Du kan tro naar jeg fik Billede jeg kun ikke kjende dig i førstningen men du for sige mig vad de to smaa heder jeg husker de ikke de er saa Pen alle ja di har en stor forsamling ikring dere men engang skal dem du da bliver de vær og tænk paa en her og en der, ja jeg ved vad Værden byder paa
Far er som vanlig daarlig imellem som før Arne er hos Broder Ingvald endnu Peder er hos Joha
ja jeg tænker paa Eder alle de er tungt mangen gang,
ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev
du maa bede Tante skriv til mig, jeg ved ikke andet end at vi er to Søstre men seer daarligt du hun skrev i Sommer til Johanna ikke til mig heller ikke havde hun raa til at Telegrafere til Ingvald, hun har ikke raa til at give nogen af eder Brudegaver nu slipper hun da at give mig noget for nu lever jeg alligevel nei hun er den samme som før, du for da hils til hende vi ventet jo i Sommer paa at hun skul kom,
jeg hører ingen ting ifra Ingeborg men jeg tænker saa mangen gang paa hende hun var da snil og hyggelig,
hils til Karen Bestemor naar du skriver, ja saa for du hils til alle dine smaa i fra Bestemor og maa du hils Oskar
jeg Drømt han en Nat og da var jeg riktig urolig for jeg er bange for den Bergensbanen bed Oskar søg her nu til Sundebanen
ja vær du nu min datter kjærlig hilset ifra dine Forældre og hilses du ifra Broder og Johanna samt alle smaa di er nu bare 5 stykker
Din Moder
Billede skal du faa til Juul
Skriv snar om du har Tid

Anecdote:
Kjiere Klara og Oskar
Ja nu er de saa Længe siden jeg modtog begge dine Brev og billede af Artur som jeg nu først for takke for, Aarsagen kan jeg og sige dig jeg har ikke haft Penge til Frimærke vad synnes du vilken velstand saa galt var de aldrig i Tronhjem jeg fik da i alfald Laan 10 Øre men her ikke vil jeg, og ikke vil de laan mig de er saa red for vært 10 Øre ja saadan er de naar man har Penge men Gudskelov jeg for da lit hos Ingvald imellem nu den sidste for dem 72 (eller 12) Kr hos os Pension
jeg seer af din Brev at di alle er frisk undtagen lille Artur, men nu er de lenge sidenhan kan vel forandret Sygdommen han viser paa Billede at han er Daarlig
sig til Lille Artur at om han og jeg Lever til Høsten skal han faa en ting hos Bestemor, ja de er stort at have saa mange at strev for og med,
her hos os er alt med de gamle vi er alle Frisk Far er som vanlig, og alt er nu noksaa bra Humøret hos Svigerdatteren er nu til dels lit Daarlig men nu byges her store Gaade og nu kommer de vel snart meget folk her til Sommer
jeg fik Brev ifra Johan og Anna dem har nu faat sig en Datter den 7de Martz, og alt staar bra til, undtagen lille Leif han ligger paa Sygehuse han er spralget (?) hans ene Ben og skal vær der i 3 Maaneder han er da bedre,
ifra Aagodt har jeg haft Brev, hun trives godt og har de godt hun gaar nu paa Butikken hun er nu glad over at hun er kommen til Johanna Ingvald
Peder er paa Tromsø han skriver efter sine … igjen til en Forandring
ifra Laura har jeg nylig haft Brev og der er Arne gud ved vordan de nu bliver med ham jeg sørger mig vist snart til Døden over ham, jeg kan omtrentlig have de godt om jeg ikke tænkt paa ham
jeg tænker nu at bede om lov til at reis en Tur til Trondhjem snart om jeg ikke skal røm igjen som jeg gjør i Høst
af nyt ved jeg intet at fortæl dig jo jeg skal fortæl dig at Tante Hedevig skal kom her til Stenkjer for at bo. hun skal for de først faa Værelse (?) hos Martin hun kommer snart, Johanna sender dig et Billede at sin yngste Søn Olaf Juul og naa skal du faa Fars billede udpaa Sommer jeg skal faa Hr Berentzen op til mig
søger din Mand noget til Banen her
har du set at Hr Gundh (?) er bleven Overkonduktør, jeg Læser nu fremdeles Dagsposten som vi for vær Dag og Stenkjers aviser
ni er de Ingeborg Berg og lille Hildur vordan staar de til med dem hils nu Ingeborg ifra mig at jeg kan endnu ikke glem hende hun skal faa et Billede snart af mig ogsaa skal hun senere faa et af Far, fir hun har givet ham saa mangen 10 Øre ogsaa er de mangt og meget jeg husker
ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver
ja nu for jeg slut i Haab om at di alle Lever og Lev nu du og din Mand og alle smaa vel og vær di alle kjærlig hilset ifra Forældre
Din Moder
Hils Ingeborg Berg ja de blev Berg
Skriv snart
Far beder om sin hilsen til Oskar

Anecdote:
Mor Knerche Amalie skriver til sin datter Klara Lorentzen i Bergen:

Stenkjær den 13de Mai.
Kjære Datter
Dit Brev har jeg modtaget , og seer deraf at di Lever endskjønt man ved vel ikke vad man skal tro naa de bliver saa Længe før man for høre noget, jeg seer at dine smaa har Meslinger, ja de er jo en Sygdom alle maa have men du maa vær forsigtig med dem naar Dem kommer op, her hos os er alt bra undtagen Johanna er jo lit Daarlig men hun ligger ikke
i dag er Margy 9 Aar gammel og da var Du ve paa Stenkjær om du husker de ja tiden gaar fort kommer ikke tilbage ja de er bra den Tid er gaaen
jeg seer at gamle Tante er kommen til Bergen igjen ... ja de er ikke godt naar man bliver gammel og intet at holde sig til, Johanna beder mig om at skriv til hende jeg skal læg ind en .... lap om du vil send den til Tante, hun vil bede Tante om at vist hun vil kom til Stenkjær saa maa hun kom lit .... saa at hun kan vær her mens Johanna reiser bort en tur for Legen siger hun maa paa Landet lit, og forsten kan hun vist faa blive saa Længe hun vil
her er Aarbeide nok, men nu maa du send stragst
Far er som seedvanlig sidder nu paa en stol hele Dagen, ja da Ingvald var hjem i Høst var han da ud og kjørt paa Lande og jeg er nu aldeles Bunden
jeg tænkt at faa reis til Trondhjem en tur men her er ingen til at Passe ham, jeg seer af Breve dit at Di henter Brev ifra Ingvald ja de er vel ikke raa for ham heller nu som før tanker jeg de er usikkert om han er sin egen Herre, jeg fik Breve til Paaske og Kr 5 siden har jeg intet hørt, Aagodt trives godt dem reist paa Revenge 4de Mai i ....
nu venter jeg Brev, jeg fik nu Brev ifra Johan
jeg sent dem en Duuk ... Martin lagde nu i noget og jeg kjøtt for Kr 2 men Fragten blev saa Dyr at de blev mer end Brøde ja vi betalt dem og lit vær
jeg for see ind paa Sommeren om jeg kan send et til dig, jeg seer nu at Bestemor kommer og saa seer jeg af Laura at Olaf og Marie er kommen til Trondhjem igjen
ja nu er de sandelig bleven flere Turist dammer end jeg ogsaa, men hjemme er vel best tror jeg
ja dersom Far har .... saa skul jeg sandelig har reist til Bergen til Nærland ja kanske til Malmøe
nu kommer jeg sandelig ikke til Trondhjem, men jeg synnes dog at Laura skul tage sig en tur til Stenkjær de var vist hendes Pligt at see til om os
i Sommerens Løb kommer jeg vist til Trondhjem, Arne er hos Laura han gaar nu paa Sjøen hos Sigvart Olsen, ja bedre noget end intet
ja Gud var jeg Greld over min kjære Arne og Peder ved jeg ingen ting af vorhen han er
ja Gud for Hjelp dem begge to jeg kan ikke mere
sig nu til Hedvig at hun maa kom snart om hun vil eller for hun skriv
jeg tænker naar Bestemor kommer saa kommer vel Karl og Kirsten en tur til Trondhjem saa for de kom paa Stenkjær ogsaa men kanske Oskar for Plas saa var de godt, Læg ind i en ...... og send til Tante
vær du og din Mand og alle dine smaa hilset ifra Forældre og Broder og Svigerinde
hils Ingeborg Hildur
Lev vel min kjære Datter
Din Moder
jeg er atter opkaldet hos Johan, Astrid heder den lile nu har Dem 8 smaa
Skriv snart.

Anecdote:
Kjiere Datter
Du for nu have tak for Breve jeg modtog ifra dig voraf jeg seer at di alle er Frisk som nu er de best man har ogsaa ser jeg at Tante er hos dig vilket er godt for dig ja jeg synnes riktig bra om de, her trivedes hun ikke og de undres jeg ikke noget paa
jeg trives heller ikke men vad skal man gjør,
jeg har nu en tid vært daarlig jeg søgt nu Læge og jeg er nu bedre jeg laa bare en dag men gaar og skrenter
her er nu lit at bestil til en vær tid Far skal nu hjelpes, og nu i denne Tiden har jeg vært meget ned for for at hjelpe til Johanne fik en liten Værdensborger gutt den 10de i denne maaned og alt gikk bra hun er nu op men har endnu ikke vært ned af Værelse, ogsaa traf nu alt saa godt til, vi fik ny Kokkepige Dagen før Johanne blev liggende ogsaa ny butikpige ogsaa Barnepige, du maa sige til Tante at Laura med de Krusede Haar er reist saa nu er de ny Pige igjen og Dørthe er reist til Kristiania, og nu blev Bestemor god at have snart i Kjøkene og snart i Butikken, og jeg tror Tante har vært bra men Johanne er som hun Plei at vær stolt hun kommer vist ned til Helgen
Johanne tænker bare alt saa stort for sig men andet kan de blive,
Du siger at Far skul du, ja men han har jo ingen Klæder nu har vi vært der i 2 Aar, han har ikke faat en traa hos dem ikke jeg heller vad vi har er ifra Ingvald og Johanne
vi betaler 300de Kr for os og de vist dem at vi ikke havde mer de gaar til Huus mad og Ver (?) ingen Klær
ja Bonde smør seer vi men smager de aldrig Export er bra til os, og ikke er de kogt nogen Extra mad om vi er daarlig
sig til Tante at Johanne ikke har vært op til os siden den dag vi var på Bye de alle sammen synnes vel de er bra for os og de kan så vær, men ingen at see af sin ogsaa langt ifra naar man bliver snart 70 Aar de er lit rart
jeg har nu ihele Sommer ventet paa Laura men ikke hun kan kom en tur de er nu svært længe siden jeg fik noget Brev ifra Laura, hun fik vel sin Mand hjem saa hun har vel ikke tid til at skriv ja den Oskar Olsen skal da vær den samme,
ifra Malmø har jeg ikke hørt eller set noget ifra vist 6-7 uger
ifra Johan har jeg intet hørt ifra paa lang Tid,
Arne ved jeg snart og si intet om han er nu i Trondhjem de er nu 14 Dage siden jeg sent ham en Pakke men har endnu intet hør ifra ham de blev riktig galt med Arne ja kjære Klara du kan tro jeg sørger mer end jeg har godt af, jeg er i dag ganske Frisk men Sørg over Arne Nat og Dag,
Gid at Oskar maa faa sig en Post her paa Sundebanen snart de bliver om vi da Lever at faa Træffes, ja jeg for nu slut for denne gang med en kjærlig hilsen til alle dine smaa og hils Oskar og Tante ifra mig
sig Tante tak for Brevkorte
vær du selv kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder
Hils ifra Martin og Johanne

bed Karl skriv til mig og sig mig naar han skal Komfirmeres
Endre skal nu ... sig til Vaaren

vordan er de med Ingeborg Berg hils hende ifra mig, og lille Hildur jeg kan ikke glem Hildur naar jeg spurgt om hun har set Hattemager Dalh han har jeg ikke set paa Aar og Dag

Madame Dyrstad bedes hils til Tante
... Røme (?) og Stine

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg maa da i dag endelig lage mig til at skriv til dig de er nu over 14 Dage siden din Svigerinde kom hjem og jeg skulde da skriv stragst
Ja før og men er blit udsat til i dag
Jeg for nu først tak dig for de tilsent Kaffe og mer med Karen de var meget kjærkommet hun kom frisk og dygtig og har vært bra paa Reisen og har haft de godt Om bord, her hos os er alt med de gamle Far er som Sedvanlig ingen forandring tiden bliver riktig lang baade for ham og for mig, og nu især siden min kjære Arne reist, og endnu er de tungere nu da jeg i lang tid har ventet paa Brev og intet faat
de sidst Brev var skreve den 14 de Martz men Laura har faat siden et
dersom du for noget i fra Amerika saa skriv til mig
Bestemor Lorentzen venter ogsaa
Jeg er saa tullet at jeg tror han kommer snart igjen de var en Nat jeg stod op jeg synes at han kom i Porten
du kan tro de er tungt siden han reist ja tungt i alle dele men dersom de gaar ham godt saa var de best for ham
ham var jo en Torn i siene paa mange i sær i familien, ja for du høre noget saa skriv stragst,
Kjære Klara jeg tænker saa mangen gang paa dig og alle dine smaa, om jeg kan faa nogen til at Passe Far saa vil jeg i Sommer tage mig en tur til dig om jeg for Leve
ifra Laura kan jeg hils hun er nu hos Gjertine (?) fremdeles Aagodt ogsaa
ja vad synnes du om min kjær lille Aagodt som nu sidder der med et lite barn, de er nu Sigvart som er fader, de er nu døbt og heder Karen Oskara efter Gamle Karen Olsen altsaa Bestemor til Siggen, Marta og Sigvart, og Kassi (?) Lise og Jacob (?) var Fadrer altsaa bare Olsen
jeg var ikke der og ingen af os
Gjertine er den samme Djevel som før men Laura har riktig vært snil siden hun kom hjem, Mari har skrevet hjem men har ikke nevnt Arne og de synnes vi er saa rart,
Ja stakkels Aagodt, Siggen skriver ikke og ikke for hun noget
Røt Haar har den lille men hun er Pen tyk og stor 6 maaneder gammel
ifra Martin og Johanne kan jeg hils dem er nu Flytted til Tænpe (?) og de gaar godt der og de er alle frisk undtagen Endre er nu daarlig
ifra Johan har jeg faat Brev Anna skal nu faa smaa igjen,
Ingvald har vært daarlig i Vinter men er nu bedre
Loholt er fremdeles Daarlig du og gaar og ligger imellom
De had Barndåp 1 Mai Bestemor var der
jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting
dersom du kan faa Kirsti hid i Ferien (?) saa vil ...,
hils til min Søster og sig hende tak for de tilsent de var kjærkommet og sig hende at jeg skal skriv snart hun sent mig ... sig til hende at Anna Røme (?) var hos mig Langfredag og drak Kaffe hun bad mig hils til Tante hun kom da ifra Kristiania har vært der i Vinter,
ja nu er jeg Træt og Lei til sins vær du min kjære Datter kjærlig hilset fra dine Forældre hils din Mand og alle dine smaa og Lev nu vel glad...
din Moder
hils Tante og Ingeborg Hildur

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg for i dag skriv nogle faa Ord til dig, tak for Brev som Laura fik vi er lit i stand nogen af os til at skriv men du for nu tag dette indtil videre jeg skal i dag skriv for din Søster Laura hun misted sin lille datter Klara Amalie ved et ulykkestilfelde hun blev overkjørt at Jernbanetoget derud ved Stationen knus hode og Ben, døde dagen efter alsaa den 20de skal begraves paa førstkommende Tirsdag alsaa den 1te juli vad synnes du vad Sorg her er og min kjære Ingvald jeg tror ikke nu er i stand til at staa du alt dette
ja Laura er ganske ifra de og lille Aagodt med vi vind ikke mere end at trøste saa godt vi kan
Præsten var hos Laura i gaar jeg gaar imellem vær Dag, ja du ser vordan jeg er Far er med det samme
jeg fik i dag Brev ifra Arne han ved endu ingen ting han for vel tidsnok vide dette stakkels Arne naar han faar vide at Ingvald er dø og lille Klara
jeg er i dag ikke mer i stand
du hilses ifra Laura Aagodt samt ifra Martin og Johanne
mest er du og dine hilset ifra Dine Forældre
Din Moder
hils til min kjære Søster bed hende skriv til mig
hils til Ingeborg
di hilses ifra Bestemor Lorensen hun er frisk og er hos Sophus

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu længe siden vi har hørt noget ifra værandre, ja de er nu i Dag to maaneder siden min kjiere Invald døde og de er riktig et stort Slag for mig han kom tidlig bort for at slæbe (?) for de andre, ja de har di jo alle sammen ... og Ingvald dem var saa kjærlig til alle sin baade til Forældre Sødskende og til Fremmede ja han er nu bort jeg for aldrig ham igjen om vi skul faa træffes i en anden værden dette har laget saa meget paa mig at jeg nu ikke vordan de bliver
Johanne er meget snil jeg har faat sent en spillerny Kjole den er meget fin og igaar fik jeg Brev med Kr 5, hun beder mig hils til Eder alle
ja jeg har ikke bare de døde at sørge over men jeg har vel en i Amerika han er ogsaa bort han var nu alle i veien her nu er han bort ifra os og ifra de som syntes han altid var forsmegt (?) de er mange tung stunder til mig
saa har jeg den stakkels Laura som gaar og sørger over lille Klara til hun seer du som et sjalet og saa Aagodt som blev Nær (?) for de styg Olsens hun sørger saa vist men den lille er stor og dygtig men for ingen Penge ifra Gutten
ifra min Kjære Arne har jeg ikke faat brev siden Ingvald døde jeg har nu atter sent Brev alsaa 3de siden den 10de Juli jeg nu sender i dag, og vist du skriver til Laura eller Gusta Lorentz saa spørg efter din broder saa vi for høre noget derifra jeg forstaar ikke vorfor ikke Arne skriver
din Fader er som vanlig Daarlig
Kjiere Klara i dag er de Mandag 8de Augus jeg er i samme humør som da jeg begynte Breve jeg sidder nu og vænter paa at din Svigermoder skal kom her i dag men om hun finder de beleilig er usikkert
jeg traf gamle onkel Lorentzen og fru og de fortalte at Karen har faat Brev ifra dig med indlagt Brev ifra Amerika (skrevet først Bergen, men det er strøket over) om de skul vær noget deri om Arne tænkt jeg at faa høre, jeg venter hende nu
Jeg synnes de er rart at ikke gamle tante Hedevig skriver nogle ord til mig i denne tid og ligedan Ingeborg Berg hils dem begge to ifra mig og bed min Søster at skriv om hun har lit tid
de kan tro her er tungt og trist og værgang jeg har anledning til at nevne min Kjiere Ingvald
Lev du nu vel og vær du med dine smaa kjierlig hilset ifra Forældre hils din Mand
Lev nu vel om vi sees igjen er uvist
Din Moder

Skriv snart er du snil

din svigermoder vil jeg skal spørge dig om du har fundet de nye sprompene i gaarden som var vasket og borthengte hun vil ikke have dem men du maa faa de fat

Kjiere Datter August 16de
Du ser at jeg har lagt Breve bort til nu, jeg har nu faat Brev ifra min kjiere Arne han er nu flytted opper Landet og er hos en Engels Familie som tjener og for de vist godt der han skrev samme dag som han flytted han bode fremdeles hos Laura Larsen hun skriver og til mig og siger at Arne behøver jeg ikke at frygt for nu, og naar han kommer ned ifra Landet saa skal han fremdeles bo hos dem,
Jeg modtog i gaar Brev ifra min Svigerdatter i Malmøe, hun forteller at du min kjiere tænker paa at reis en tur til Malmøe og hun indbyder mig hun vil send mig Reispenge og mer til om jeg kan kom i Oktober og jeg har nu begynt at stelle mig de vil vel blive baade Sorg og Glæde for os, at mødes og skilles er ….
Jeg har nu noget Klæder og sko min Kaabe er hos sypigen, og hun vil send mig lit …. med for jeg reiser jeg er bestem om Gud vil, Far skal til Marit Øien og du ved at hun vil blive snil med ham
kjiere du maa se til at faa kom ivei du kommer antagelig her om saa vi fer følles om ikke saa reiser jeg allene
kan du faa nogen hjem hos dine smaa jeg sagde til Karen at hun for reis til dig at vær, du maa nu skriv snart saa jeg for høre noget, jeg skriver i dag til Malmøe og tager i mod bude
kanskje Hedevig kun vær hos dig du maa hils hende ifra mig, jeg skal hils dig ifra din Svigermoder hun og Marie var hos mig paa Søndag, ogsaa Laura Aagodt og de smaa Birger, lille Karen, og den store Gjertine ja jeg havde riktig et stor Selskab
hils til min kjiere Søster hun kan godt faa bo frit hos mig om hun vil og lit Søm og strikning skal jeg sørge for til Vinteren jeg haaber vi ikke skul lide nogen Nød vi har et meget stort Pent Værels
ja nu kan jeg ikke skriv mer
hils Karl, Kirsten samt alle dine smaa ogsaa maa du hils din Mand
skriv nu snart til mig din Fader beder hils til dig og dine
Din Moder
Skriv snart
om du skriver til Arne saa er de samme Adr som til Laura

Adr
Larsen
1040 N. 43 Nort Ave
Chickago Ill. Amerika

skriv nu snart til mig
Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
jeg for i dag skriv nogle Linier til dig saa du for see vordan her er, vi er alle bra frisk, Far som vanlig
jeg modtog i gaar brev ifra Johanne Malmø og hun er meget snil fremdeles sent mig Kr 5 vilket jeg ikke nu har ventet hun skrev i forige brev om at de har brent hos hende ja de har vel ikke riktig brent saa meget men de har sprøitet vand ind i Butikken og ramponer noget saa hun maa flyt du ijen
jeg Læst i Dagsposten om denne Brand og jeg undret mig over om hun var over der vor de brant, ja saa fik jeg i forige uge brev derom, nu igaar fik jeg atter Brev, og hun beder mig om at skriv til dig og hun vil vi skal kom did først hun faar flytted og de bliver sidst i October at om nogen af dere Du eller din Mand da vil kom til hende saa bliver de færdigt til først i November jeg har nu holt paa at stelt mig til reisen og reiser først hun sender Penge til mig og de siger hun vil, de kan vel blive sent men de er jo varmaperat paa toget
see nu til at en af dere kan kom afsted,
jeg har nu i disse dage ventet Brev og penge ifra Broder Arne vilket han selv har skreve om og loft mig og de kan nu vær mange ting jeg behøver, men naar jeg bare kommer skal jeg faa vad jeg behøver siger hun
ja de bliver rektig baade Sorg og Glæde at see Ingvalds Plas ..., nu har han ligget i Graven i 3 maaneder
see nu til at kom og skriv til mig om de Johanne bad mig skriv til dig herom
her hjem er alt med de gamle tungt mangen gang og tomt efter Arne
i dag har jeg besøg paa Kaffe, Laura Aagodt Gjertine ogsaa Martin og Johanne og alle di smaa med men jeg savner Klara og hendes smaa og Johan og Deres mon om jeg nogen sinde skal faa see igjen mine, jeg har ønsket at faa nogle Ord ifra min kjære Søster bed hende skriv til mig jeg ønsker at hun har vært her, Bestemor Karen har ikke vært her paa længe jeg ventet hende i gaar men kom ikke hun er vel saa træt for hun gaar paa Arbeide hele ugen hun er paa Gjort Apoteket og skjøller Flasker,
ja Far skal til Marit Øien mens jeg er bort
Lev nu vel hils Karl og Kirsten og alle dine smaa, og din Mand
Kjærligst hilset at Forældre
Din Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu lenge siden modtog dit sidste Brev med ... fotografi vilket jeg for lenge siden skul ha svart paa men grunden var den at jeg trode at naar Bestemor Karen reist saa skul hun da hils ifra mig og tak for fotografiet og derfor skrev jeg ikke
jeg ventet da Brev hele tiden mens Karen var der ogsaa fik jeg jo hilsninger med Karen da hun kom tilbage, men nu skjønner jeg godt at du venter Brev ifra mig
her er alt som sedvanlig. Far er med de samme han fylt i gaar 72 aar, og vi havde de riktig bra, vi fik telegram ifra Johan Brev ifra Johanne i Malmøe og lit Penge som Kort og Brev med lit Penge i fra Arne i Amerik
ogsaa var onkel E og I hos os og Laura ... og Johanne bes jo saa langt ifra og stygt veir var de, de var bra de som var jeg kogt Kaffe og Sjokolage og Smørbrød
foresten ved jeg ingen ting at skriv om af nyt ved jeg ingen ting for jeg har de saa travelt med Arbeide at jeg har neppe tid at Pust, jeg har nu 100de Par Strømper ifra Kongensgaarden 50 par at strik Hul og taa i og 50 par at … og saa 100de Faarkleea at sæt stykker i saa du kan tro at jeg er træt om Aftene, men saa kommer der til mangen tung stund naar jeg tænker paa min som er bort som jeg vist ikke mer for see igjen
jeg ved omtrent var min Kjære Ingvald er og vor er da de andre, ja kjære Klara du har mange saa du har meget strev men du har alle disse hjem men de bliver tunkt naar du engang skal send dem du jeg har da Probert begge dele og mer til, de vært blev nu de to sidste aar for mig jeg er nu saa svag til at modtage alt, skakkels dig som har saa meget at styre med Gud hjelp dig til at stride du, ja (?) til om du kan kom her samme i Kroningstiden kjære datter
jeg modtog et Brev her forleden ifra Arne vorsi han er lit fornærmet (?) paa dig
han har seet et Brev hos Laura Larsen som du nok har skrive lit om ham som han ikke liker
ja lad han nu vær ifred han har jo ingen sak i nogen anstændighed ingen som raabes (?)
Far (?) og heller ingen som Sørger paa ham andre end Mor og Sødskende,
Bestemor Karen er de 14 dage siden jeg har talt med hun er vist paa Apoteke igjen og saa er hun flyted ned i samme gaard som hun bor
Arne har lagt Syg paa Lasaret i Amerika men er nu bra og har begynt samme ... igjen
Skriv til mig og fortæl mig om Arne har sit Ur i Bergen han havde baade Ur og ring da han gikk ombord
Ja nu stræver du vel til Juul og de gjør jeg ogsaa men ingen Glede mer bare Sorg,
Marie har nu faat smaa og Olaf er Syg fremdeles har jeg hørt jeg skal gaa til Bestemor en af dagene veer nu saa snil at hils Karl og sig hans tak for Billede jeg hører at han er en snil gut hils til gamle tante ... Skriv til mig sig til hende at gamle tante i Amerika er død jeg har faat Brev ifra onkel Karl Hagen derom
hils Ingeborg men vær du selv og alle dine smaa og din Mand kjærlig hilset ifra Forældre og Besteforældre
Din Moder
Jeg er nu saa treet Klokken er 10 paa Aften

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1811, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Christened:
Faddere var Ole Øgdal og Berit Lille-Bordal.

Residence:
Faren Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791. Skiftebrev etter han der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.

Panteobligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til stefaren Peder Arntsen Hugaas for 300 riksdaler 33 skilling 1.prioritets pant i Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert 30.mars 1813, tinglyst 3.desember 1804. Avl. 3.februar 1825.

Skjøte fra Peder Arntsen Hugaas til stesønnen Arnt Ingebrigtsen Hugaas på Hugaas 407, 1 øre 9 marklag, før 1000 riksdaler. D.Cour. Datert 4.november, og tinglyst 4.desember 1811. Kårbrev datert likeså.

1816 sølvskatt til Norges Bank 25 sølv specier.

I 1825 var folketallet på Hugaas 7 husfolk og 3 tjenere. Dessuten hadde de 2 hester, 11 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris på gården.

Obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Jens Jensen Fossum for 300 speciedaler, pantsettes Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert og tinglyst 3.februar 1825. Transp. til Jens Jensen lodgaarden, datert 8.januar, tinglyst 23.februar 1827. Avl. 20.september 1827. Kvittert 30.juli 1827.

I en obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Bernt Nielsen Frøset, pantsettes Hugaas, matrikkelnummer 407, for 300 speciedaler. Gårdsnummer 57, bruksnummer 1, løpenummer 106 a. Denne tinglyst 20.september, og datert 25.september 1827.

I 1835 var der fortsatt 7 husfolk og 3 tjenere, i tillegg var der nå 7 husmannsfolk og 1 inderst / fattiglem.
Dette året var det 2 hester, 12 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris.
Avlingene dette året var 1/8 tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 2 1/4 tønne poteter.

Ifølge Branntakstkommisjonen 1842 sto følgende hus på Hugaas:

Hovedbygningen bestående av 2 stuer og 1 sidekammer: 350 speciedaler.
Fjøset med høylem: 180 spd.
Småfehuset: 35 spd.
Hestestallen med høybod: 30 spd.
Kornladen med underhus: 120 spd.
Gammelstallen: 20 spd.
Det søndre stabbur: 25 spd.
Det nordre stabbur: 10 spd.
Størhuset med tilføyd vedbod: 13 spd.
Melkeboden: 3 spd.
I alt 786 speciedaler, redusert med 1/3 til 524 spd.

Rundt disse tider ble Hugaaslien, senere kalt Solberglien, gitt bort som faddergave til Gjerdet på Nord-Solberg ifølge tradisjonen.

I 1845 var det 12 husfolk, 1 tjener og 4 husmannsfolk på Hugaas.
Avlingene i 1845 var på 1 tønne bygg, 6 tønner blandingskorn og 3 tønner poteter.

Deling og skyldsetting der løpenummer 106, Hugaas, er fradelt det halve. Solgt til Ole Anfindsen Vagnild. Løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen Hugaas sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar året etter.

Ole Vagnild kjøpte halve gården i 1852. Han og kona Siri var barnløse. Deling og skyldsetting der løpenummer 106 er fradelt det halve, solgt til Ole Anfindsen Vagnild, løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar 1852. Ditto deling mellom løpenummer 106 a og c. Datert 27.januar, tinglyst og avheimlet 5.februar 1853.
Skjøte fra Arnt Ingebrigtsen til Ole Anfindsen Vagnild for 850 speciedaler m.m. er datert og tinglyst 6.desember 1852.

Det er nevnt en gammel sætervold beliggende inden i et Eiendommen tilhørende Engeslette. Fra delingsforretningen er både Sætervoll og engeslætt full eiendom til gården.

I 1865 var der 8 husfolk, 2 tjenere, 7 husmannsfolk og 7 inderster, samt 2 hester, 13 kuer og ungdyr, 32 sauer og 2 griser på de to Hugaas-gårdene.
Dette året var avlingene 1 1/2 tønne bygg, en tønneblandingskorn, 3 tønner havre og 12 tønner poteter. Dette gjelder for to brukere.

I 1867 var tallene; 2 hester, 13 kuer, 1 ungdyr, 22 sauer og 2 griser.
Avlingene var på 12 mark rug, 2 1/4 tønne bygg, 4 tønner blandingskorn, 7 tønner poteter, 4 lod nepe, 24 bismerpund lin og 2267 vog høy. Også dette for to brukere.

Died:
Kaarmand Arnt Ingebrigtsen Hugaas 74,5 Aar.

Arnt married Marit Erichsdatter Solberg, "Hugås" on 17 Jun 1822 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Marit (daughter of Erich Larsen Solberg and Kari (Karie) Nielsdatter Støver, "Solberg") was born before 9 Aug 1801 in Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Aug 1801 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Nov 1869 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Nov 1869 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Oppgitt alder ved død 69 år.

Notes:

Married:
Arnt Ingebrigtsen Hugaas giftet seg med sin tremenning Marit Eriksdatter Solberg 17.juni 1822 i Soknedal kirke (Arnts mor, Klara, og Marits far, Erik, var fetter og kusine).

Selv skulle Arnt og Marit få i alt 12 barn:

1. Ingebrigt Arntsen, født 1822, forble ugift. Som odelsgutt overtok han farsgården Hugaas, men dessverre ble den frasolgt han ved tvangsauksjon i 1867 for 560 speciedaler. Dermed var en lang slektsrekke med eie i Hugås-gården brutt. Ingebrigt flyttet etterhvert til Trondheim, hvor han døde på Hospitalet i 1915.

2. Klara, født 1824, er ikke nevnt 1865.

3. Kari, født 1826, ble gift med Jon Sivertsen Dragset. De ble bønder på Innstu på Snøan på Støren. De 2 fikk fem barn, og deres etterslekt drev Snøan også i årene som kom. Kari døde 1899 etter å ha levd i 12 år som enke.

4. Marit ble født 1829. Hun betegnes som ugift seterjente, som i 1859 fikk et uekte barn, en datter. Marit døde 1925.

5. Erik Arntsen Hugaas ble født og trolig også død 1831.

6. Erik Arntsen Hugaas, født 8.mai 1832, ble oppkalt etter sin ovennevnte bror. Han er ikke nevnt 1865, og er derfor også trolig død ung.

7. Peder Arntzen Hugaas, født 2.desember 1833, ble skolelærer og giftet seg med Knerche Amalie Høyem fra Trondheim.

8. Siri, født 1836, ble gift med Sivert Johnsen Gorset. Hun døde 1877.

9. Siri, født 15.januar 1839, ble gift med Knut Vestad, som ble lærer i Bud i Romsdal.

10. Erich Arntsen Hugaas ble født 21.desember 1841, og døpt i Soknedal kirke 2.januar året etter. Han dro til Trondheim 1870, og står nevnt som skreddersersjant. Han døde 1926.

11. Arent Arntsen Hugaas, født 1844, døde ugift i 1872.

12. Kjersti, født 30.mars 1847, ble gift med John Olsen Lyset, møller ved Nydalen mølle. De bodde på Nidarlund, Stavne. Deres barnebarn Reidar Lyset ble senere rådmann i Trondheim.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1821, Aukra, Møre og Romsdal, Norge
• Residence: 10 Jul 1822, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Aft 30 Sep 1822, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 21 Mar 1833, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved domsoknets almueskole.
• Occupation: Aft 21 Mar 1833, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konstituert graver.

Notes:

Christened:
Døpt 8.søndag etter Trefoldighet.

Died:
Døde i St.Svituns gate.

Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken. Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Fra dødsannonse i Adresseavisa den 30.november 1838:

Dødsfald.

Med den dybeste Vemodighed bekjendtgjøres for fraværende Familie og Venner, at det behagede det alvise Forsyn, efter 1 Maaneds Sygeleie, ved en rolig Død at henkalde til et bedre Liv min inderlig elskede, gode og retskafne Mand Jonas Wilmann Høyem, Skolelærer og constitueret Graver til Domkirken, om Morgenen den 26de d.M., i en Alder af 31 1/2 Aar.
I 5 3/4 Aar levede vi et lykkeligt Ægteskab, I hvilken Tid Gud skjenkte os 2 Børn, der endnu ere altfor unge til at skjønne Tabet af en kjer Fader og tro Forsørger.
Gud den Forbarmende styrke mig at bære den bittre, tunge Skjæbne i min sygelige Stilling, og at jeg i alle Livets Sorger maa nedbede mig hans Trøst, der ene formaaer at lindre mine Qvaler.

Trondhjem, den 29de Novbr. 1838.

Jentine Cathrine sal. Høyem, født Moss.


Buried:
Paa Mandag, den 3de Decbr... graver og skolelærer Jonas Wilmann Høyem, død 26 Novmbr af Me...feber 31 1/2 Aar gl.

Jonas married Jentine Cathrine Moss, "Høyem" on 21 Mar 1833 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Jentine (daughter of Christopher Christophersen Moss and Hedevig Susanna Amalia Fosling, "Moss") was born on 18 Aug 1812 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Sep 1812 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Jun 1844 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Jun 1844 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 27 Jan 1827, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Confirmation: 30 Sep 1827, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1834, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Aft 1838, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dronningens gate 29.

Notes:

Died:
Bopel ved død, Dronningens Gade 29.

I Dødsfall i Norge 1840 - 1850 står det at madame Jentine K. (Gjentine Catharine), enke etter skolelærer Høyem, er født Maas. Hun etterlot seg 3 uforsørgede barn. Annonsen er satt inn av Hedevig S. og Arnt Hagen.

Teksten fra annonsen i Adresseavisa 11.juni 1844:

Efter Forsynets Willie henslumrede Enkemadame Jentine K. sal. Høyem, født Maas, blidt og roligt, efter en længere Tids Svaghed og tilsidst 5 Ugers Sygeleie, den 7de Dennes, i en Alder af 31 3/4 Aar, - efterlatende sig tvende uforsørgede Børn, som ikke skjønne Tabet af en kjer Moder og førhen savnet Fader. Dette tilkjendegives herved fraværende Slægt og Venner.
Trondheim, den 10de Juni 1844. Hedevig S. Hagen Arnt Hagen.

Notes:

Married:
Ungkar og skolelærer Jonas Wilman Høyem ble ægteviet 21.mars 1833 i Domkirken med jomfru Jentine Cathrine Moss. Det er opplyst at tillysningsdagene var 24.februar og 10.mars.

Dessuten er kopper-vaksinasjonsdatoene notert:
10.juli 1822 for Jonas, av hr.Motzfeldt, og 27.januar 1827 for Jentine Cathrine, av hr.Petersen.

Jentine Cathrine Moss ble født 18.august 1812 av foreldrene Christopher og Hedevig Moss. Hun ble døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 17.september samme år.

Deres ekteskap varte kun i korte 5 3/4 år. Skolelærer Jonas døde 26.november 1838, bare 31 1/2 år gammel, i St.Svitunsgate i Trondheim av en eller annen slags febersykdom. Han ble begravet fra Domkirken mandag 3.desember 1838.

Jonas og Jentine Cathrine Høyem hadde to døtre:

1. Knerche Amalie, født 18.desember 1833 i Kongens gate i Trondheim, ble gift med skolelærer Peder Arntzen Hugaas fra Soknedal.

2. Hedevig Arentine ble født 16.juli 1836, også hun i Kongens gate, døpt 7.august 1836, og konfirmert i Domkirken 3.oktober 1852. Hun forble ugift, arbeidet som husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år og hos kjøpmann Fredriksen, Melbo, i 12 år.
På sine eldre dager bodde Hedevig en stund hos søsterdatteren Klara og hennes mann Oskar Lorentzen, men fordi hun hadde opparbeidet plass på Melbo gamlehjem, måtte hun dra dit sine siste levedager. Hun døde der i 1924.

Jonas døde den 26.november 1838 på Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken.
Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Den unge enkefru Jentine Cathrine Høyem ble heller ikke gammel, kun 31 3/4 år, da hun døde 7.juni 1844 i Dronningensgate 29 i Trondheim.

Other Events and Attributes:

• Residence: 03 Feb 1773, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Skjøte fra faren Arnt Ingebrigtsen til Ingebrigt Arntsen på Hugaas 1 øre 9 marklag for 80 riksdaler. Datert og tinglyst 3.februar 1773, ca. 7 år før Ingebrigt giftet seg med sin Klara fra Solberg.

Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791, etter vel 11 års samliv med Klara Arntsdatter.
Skiftebrev etter Ingebrigt der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.

Ingebrigt married Klara Arnesdatter Solberg, "Hugås" on 26 Apr 1780 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Klara (daughter of Arne Estensen Solberg and Olaug (Oloug) Olsdatter Berg, "Solberg") was born before 25 Jan 1756 in Utistu, Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Jan 1756 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 14 Sep 1848 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 24 Sep 1848 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1812, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gaardmandskone.

Notes:

Occupation:
I 1812 er Clara Arntsdatter på Hugaas i Sognedalen nevnt. Hun har i dette året for 15 riksdaler med egne husfolk forarbeidet 420 alen Lærred, Strie og Vadmel af Hjemavlet Lin og Uld.

Notes:

Married:
Ingebrigt Arntsen ble født 1752 eller 1753 på Hugaas i Soknedal. Han var nest eldste sønn til Arnt Ingebrigtsen og Siri Olsdatter Hugaas. Ingebrigt ble oppkalt etter sin eldre bror som døde i sitt første leveår. Alt i alt hadde han fem søsken.

Soldat Ingebrigt Arntsen Hugaas ble gift i 1780 med Klara Arntsdatter fra Utistu på Solberg. Hun var en av Arnt Estensen og Olaug Olsdatter Solbergs 7 barn. Klara ble født 1756.

Ingebrigt og Klara fikk 5 barn:

Arnt Ingebrigtsen Hugaas, født 1785 på Hugaas, giftet seg med den vel seks år yngre Marit Eriksdatter fra Nordstu på Nord-Solberg.

Siri, som ble født 1781, ble gift 1810 med Rolf Olsen Fossum, Nordbakken. De flyttet til Frosta i 1821. De døde der begge to, og to av barna deres kom tilbake til Nordbakken i 1830.

Olaug ble født 1783. I 1804 ble hun gift med Ellef Christophersen Kjøtterøe. De var bønder på Kjøttrø. Olaug døde i 1855, vel seks år etter mannen.

Siri, født og død 1789.

Arnt Ingebrigtsen ble født 1790. Han giftet seg i 1825 med Siri Ingebrigtsdatter fra Økdal. De flyttet til Værdal i 1834.

Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791, etter vel elleve års samliv med Klara Arntsdatter. Skiftebrev etter Ingebrigt der Hugaas 1 øre 9 marklager utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.

I 1792 ble Klara Arntsdatter gift igjen med Peder Andersen Hasselbraut. De fikk 3 barn sammen:

Dordi / Dåret, som ble født 1793. Hun ble gift først i 1814 med Lars Eriksen fra Nordstu på Nord-Solberg. Han var bror av ovennevnte Marit Eriksdatter, gift med Arent Ingebrigtsen Hugaas. Andre gang ble hun gift med Ole Ingebrigtsen fra Oppstu på Sør-Solberg, stortingsmann og ordfører. De var bønder på Sør-Solberg til 1835, da de flyttet til Strinda, til Hesthaugen ved Gløshaugen.

Kari ble født 1796. Hun giftet seg i 1821 med Nils Knudsen Støver. De var bønder på Støver. Kari døde i 1880.

Ingebrigt Pedersen ble født 1798, og døde ugift 1835.

Klara Arntsdatter døde på Hugaas i 1848.

Other Events and Attributes:

• Residence: 03 Feb 1775, Nordstu, Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Christened:
Faddere var Siur Stafrum og Olug Solberg.

Birth:
23.juni?

Residence:
Skjøte fra arvingene etter avlidne Marit Olsdatter Nord-Solberg til medarvingen Erik Larsen på Nord-Solberg 2 øre 9 marklag for 300 riksdaler, ble datertog tinglyst 3.februar 1775. Samme dag kårbrev til farmoren Berit Larsdatter på 2 mæling åker og ett kufor.
Tinglyst 23.februar 1775.

Folketallet på Nordstu på Nord-Solberg var i 1801 på 6 husfolk og 5 tjenere. I folketellingen blir det nevnt:

Erich Larsen, Huusbonde, 47 år, Gaardbruger og handler. Kari Nielsdatter, Hans kone, 38 år, Begge i 1te ægtesk. Lars Erichsen, Deres børn, 16 år. Niels Erichsen, Deres børn, 7 år. Bersvend Erichsen, Deres børn, 3 år. Marit Erichsdatter, Deres børn, 9 år.

Året etter har de 3 hester, 20 kuer og ungdyr og 20 sauer. Som det står i Landtaksten 1802:

Erik Larsen. God til korn og god Høe Avl. Udsæd 10 Tønder, føder 3 Hæste, 20 Store og 20 Smaa Fæe. Opsidderen i god stand. Sand værdi 1000 rdl.

Landtaksten ble 3 riksdaler. Avgift i det hele 3 riksdaler 42 skilling.

Korntiende i 1802 var 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne halvbygg og 1/4 tønne havre.
Småtiende 1 mark lin og 6 mark ost.

I 1815 er det 8 husfolk, 2 tjenere, 4 husmannsfolk og 2 inderster på Nordstu.

Sønnen Nils overtok farsgården.

Skjøte fra Erik Larsen Solberg til sønnen Nils Eriksen på Nordstu på Nord-Solberg, matrikkelnummer 405, 2 øre 6 marklag for 600 speciedaler. Kårbrev til Erik og Kari: 1/4 tønne rug, 4 tønner bygg, 5 tønner blandingskorn, 1 tønne lettbygg, for til 6 kuer, 12 sauer m.m.
Datert 3.februar 1823. Tinglyst 29.juni 1823.

I 1835 er buskapen på gården 2 hester, 17 kyr og ungdyr, 23 sauer og 1 svin.
Utsæd 1 tønne bygg, 4 1/4 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 3 1/4 tønne poteter.

I 1845 er buskapen på gården 2 hester, 18 kyr og ungdyr, 16 sauer og 1 svin.
Utsæd 1 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 5 tønner poteter.

Died:
Oppgitt alder på - Enkemand - på Solberg, Erik Larsen, ved hans død 89 år.

Erich married Kari (Karie) Nielsdatter Støver, "Solberg" on 21 Apr 1784 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Kari (daughter of Niels Biørnsen Frøset, "Stavrum" / "Skain" and Marit Knudsdatter Stafrum) was born before 11 Sep 1763 in Støver, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 11 Sep 1763 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 07 Nov 1834 in Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 16 Nov 1834 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1 May 1785, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Karie Soelberg var gudmor for Ole Nielsen Støver.

Notes:

Christened:
Dom 15 p Trin.

Died:
Oppgitt alder ved død 70 år.

Notes:

Married:
I 1784 giftet Erik Larsen seg med Kari Nilsdatter fra gården Støver i Soknedal.

Erik og Kari var i slekt fra før. De var tremenninger gjennom at Eriks far var fetter til både Karis far og mor. Dessuten var Erik også fetter med sin svigermor, Marit Knudsdatter (Eriks mor og Marits mor var søstre).

Erik og Kari Solberg overtok gården Nordstu på Nord-Solberg. Kari Nilsdatter Solberg døde 1834. Erik Larsen Solberg døde i 1842.
De fikk 8 barn, alle ble født på Nordstu på Nord-Solberg:

1. Lars Eriksen, født 1784.
Gift 1814 med Dordi/Dåret Pedersdatter fra Hugås. Da Lars døde i 1818, etter vel 4 års ekteskap, så giftet hun seg igjen med Ole Ingebrigtsen fra Sør-Solberg, senere stortingsmann og ordfører.

2. Marit, født 1787 og død 1789.

3. Marit, oppkalt etter sin avdøde søster, ble født 1792. I 1815 giftet hun seg første gang med Nils Pedersen Hanshus, lensmann i Soknedal. Han døde 9 år senere, og i 1826 giftet enken Marit seg igjen med Peder Sivertsen Hanshus. De flyttet til Værdal, og var bønder på Mikvold og Landstad.

4. Nils Eriksen ble født 1794.
Han giftet seg med Siri Olsdatter fra Ertshus i 1826. Disse 2 overtok farsgården Nordstu på Nord-Solberg. De fikk 9 barn.

5. Bersvend Eriksen ble født 1797 og døde 1815.

6. Marit, født i 1801.
Gift med Arnt Ingebrigtsen Hugaas.

7. Knud Eriksen, født 1804.
Han var dreng på Solberg i 1825. Han flyttet etterhvert til Trondheim.

8. Erik Eriksen ble født 1808.
Han og hans hustru, Anne Ranheim, hadde gården Presthus. De flyttet til Trondheim i 1834.

Other Events and Attributes:

• Education: 1775, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems latinskole.
• Education: 1780, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 1786, København, Sjælland, Danmark; Collegium Elersianum (Elertsens/Ehlers kollegium).
• Occupation: 10 Oct 1788, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Residence: 1795, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fossan (også kalt Høyemsenget etter Andreas).
• Residence: 1797, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Naustgjerdet.
• Occupation: 12 Sep 1798, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerøen.
• Residence: 01 Jun 1799, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Præstegaarden på Agerøe.
• Illness: 1820, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Slag.

Notes:

Christened:
Døpt 25 søndag etter Trinitatis.

Faddere for lille Anders var morbroren Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabeth Wigen og Berette Rittan.

Education:
Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der.

Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot.

Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk.

I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning.
Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene.

Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.

Education:
Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781.
Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788.

Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.

Occupation:
Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset.

Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9.
Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder.

Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste.

Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige.

Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært.

Bygningen er fredet.

Occupation:
Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig).

Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete.

Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv.

I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun.

Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest.

Kilder bl.a.:
http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/

Residence:
Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson.

Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797.

Residence:
Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler.

Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798.

Occupation:
Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde.
Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg.

På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem.

De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner.

Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke.

Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere.

Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem.

Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819.

.
Aukrapresten ser ut til å ha vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres. Han kjempet for å få fullgod skikk på skolevesenet, men folk hadde mye bedre bruk for ungene sine på gården. Dette skapte en del vond strid i prestegjeldet. Høyem skrev:

Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur... Ungdommen overmåde vandkundig. Ikke anført til tænksomhet.

Frå Høyem si sida var striden ført for å skapa betre skikk på skule- og kyrkjestellet, ein strid mot trongsyn og delvis vrangvilje. Likevel lyt eg vedgå at Høyem... burde vore mindre brysk og meir mild og kjærleg (Arne M. Magerøy).

Presten besøkte ofte skolene og skoledistriktene i prestegjeldet. I konfirmasjonsskolen merket han seg de flinkeste, og tok disse, hvis de ville, til seg på prestegården og lærte dem opp til lærere. Han hadde også ansvaret for budsjettet for skolekassen.

Til en av konfirmantene skrev Høyem:

Du har ytret ønske om at blive Skoleholder i Vågø Sogn. Jeg erindrer vel at Du var en meget lærevillig Ungdom i Din Konfirmation, og har hørt at Du har vedblevet at søge Tilvext i Dine Kristendom-Kundskaber. Jeg ønsker derfor at Du kunne komme hertil med Din Fader, jo før, des bedre, for at søge den Forberedelse dertil som endnu måtte fattes Dig. Allerede 3 andre har anmeldt sig for mig.
Agerø Prestegård den 25.Januar 1818.
A.Høyem.

I 1805 skrev han om sine skolelærere:

Skolelærerne haver jeg undervist nogen Tid førend de beskikkedes. Vil herefter undervise dem i mit eget Hjem, uagtet jeg haver syvsmå Børn og en vidløftig stor Husholdning og et besværlig Kald.

Han skriver dog også at Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur over Fundasen af April 1796.

Budsjettet for skolekasse ble satt opp ved at Høyem kalte inn bygdekommisjonen.
Av bøker de kjøpte inn 26.juni 1805 var blant annet:

Bibel på dansk af Året 1774, Schønheydes Håndbog til Kristendommens Studering, Horts Bibelske Historie, Colbans Læsebog for Begyndere og Salmebog.

I visitasberetningene fra 1807, 1819 og 1823 får ungdommene ros for kunnskapene sine. Biskop dr.theol. Peder Olivarius Bugge, som var en kravstor og streng danemann, ga Høyem og lærerne i Aukra prestegjeld ros for godt skolestell:

Man sprer tydelig Prestens Flid med Skolevæsenet
...også Lærerne syntes at være temmelig gode, nogle endog mere end almindelige... jeg lagde mærke til at Præsten omgikkes Almuen meget stuslig og svarede dem kun kort.

Så her er det både ros og kritikk av Høyem, som var streng av seg, men påpasselig og dugende i arbeidet. I andre bygder får ungdommen ofte karakteristikken overmåde vankundig eller ikke anført til tænksomhed, så Høyem har vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres.

Skolesituasjonen på Aukra var tydeligvis også krisepreget i disse årene.
Fordi pengeverdien sank, skrev Høyem i 1811 til Stiftsdireksjonen og ba om å få lov til å øke lærerlønningene med seks til 8 riksdaler i året for hoved- og annekssoknet, og med 8 til 10 riksdaler i kapellaniet. Dette kunne han dersom Skolekassen tåler det, står det i svaret han fikk tilbake.

I 1813 skriver han en ny melding om at Almuefolket på Grund af den store Trang ikke kan modtage Skolen eller Skolemesteren. Han melder at det er uråd å drive inn lærerlønningene, at menge går fra gårdene sine o.l. Lærerlønningene ble derfor nedsatt til 18 riksdaler i året for 40 ukers skolehold.

.
På Aukra prestegård lå gamle Oldskrifter med mange oplysende Efterretninger om Agerø Prestegjeld i Middelalderen, samt et stort Oplag af tildels merværdige Dokumenter, så at endog en Udsending fra Københavns Universitet der fandt et Værk som han andet steds forgjæves havde eftersøgt.
Dette var et gildt funn for historieinteresserte Andreas, som trolig var en av de få i hele Romsdal som på hans tid greide å lese slike skrifter. Disse skriftene dannet grunnlag for Andreas' historiske arbeider bl.a. boka:

Beskrivelse over Bynæssets og Agerøens Prestegjelde 1809.

Dessverre ble disse verdifulle dokumenter ødelagt av brann i 1828.

Første sommeren Andreas var på Aukra, kom biskop Schønheyder på besøk. Andreas var bare klokkersønn, og Schønheyder så derfor ned på han.
Deres prestekjole er for kort, Hr. Høyem, sa han (det å være prest av presteætt, het lang prestekjole).
Andreas svarte da morsk: Den bør være lang nok for deg, du, når den var lang nok på Regensen, dvs. Universitetet.

Schønheyder ba også om å få se kirkebøkene og det gamle arkivet.
Jeg behøver ikke mer enn en halv time til det, sa biskopen.
Ja, med fornøyelse. Så fjerner jeg meg en halv time, svarte klokkersønnen, gikk ut og låste døren, så biskopen kunne sitte innestengt halvtimen ut.

Av slike småtrekk ser vi hvor stolt og brysk Andreas var mot dem som ville vise seg han overlegen. Mot tjenerene og husfolket var han en annen, og var godt likt. Flere av dem hjalp han til å få gode gårder og ga dem såkorn, potet, dyr m.m.

Andreas I. Høyem var den første på Aukra som hadde potetåker på over et halvt mål, og viste også soknebarna sine at poteten var bergingen i nødsår. Aukra prestegård var et mønsterbruk.

Nå hadde ikke Andreas det bare lett på Aukra. Det var en flokk alvorlig kristne i prestegjeldet, som ble kalt læsarar eller vennene. De sto frem med den nye religiøse åndsretningen sin, som nå la seg over bygdene.
Påvirket av Pontopidans - Sandhed til Gudfrygtighed - var de kritiske til den nye presten som var en lærling av den biskopen Brun, som hadde diktet drikkevisen - For Norge, Kiæmpers Fødeland, vi denne skål vil tømme - og som leste skuespill og skrev opp gamle skrøner. Fedrelandselsk og kunnskapshunger som ikke hadde religiøs sveip ble sett på som satansmakt og gudsspottelse.

Den første tiden Andreas Høyem var prest på Aukra var det vennskap mellom han og klokkeren Torsten Sundsbø, men klokkeren var føreren for - venneflokken - og Høyem en av de fremste opplysningsprestene i sin tid og sterkt nasjonal. Det kom åndelig kulde mellom prest og klokker.

Høyem sørget for at klokkeren måtte slutte som lærer, og sendte en del klagebrev på han.

I 1805 omtaler Høyem klokkeren sin på denne måten:

Klokker Torsten Sundsbø, hvis Stemme og Sang ikke er retgod, hvis Æmbeds Flid og Agtværdighed, og hvis Opførsel og Retskaffenhed er fortrinlig rosværdig.

Under en visitas 1.juli 1819 skrev også biskop Bugge om Klokkerens sang:

...sang elendig. Han har neppe sin lige i Europa.

Torsten Sundsbø sluttet som klokker like etter.

Men, den nye presten gjorde ingenting for å hindre Haugianerne, som var i nær kontakt med vennene, å holde sine møter i prestegjeldet. Etter at Hans Nielsen Hauge hadde vært der i 1801, uten at Høyem hadde hindret han i å holde sine møter med vennen, tok flere av Haugianerne parti med presten Høyem.

Men motviljen mot Andreas Høyem hadde ikke bare religiøs årsak.

Han gikk ofte rett på sak og var en modig mann, noe som til tider kunne grense til det dumdristige. Således tok han til å si fra selve prekestolen noe om - den hjertekulden og den trangsynheten som gufset mot han.

Han møtte harme da han ville ha de arme fattige og hjelpesløse plassert ut i legdene. Bøndene mente at de hadde nok med sitt og sine i slike vanskelige tider. De første årene på 1800-tallet var harde for mange.

Under megen Knur og Modvillie foretok han de nødvendige tiltak for å få fattigstellet i lovlig orden.
Han skriver bl.a. at det var fundet megen Modvillighed hos Almuen til at modtage Fattige på den anordnede Måde, og Siden min Tiltrædelse har jeg lempelig fået en og anden Fattig ordentlig indført, endskjønt under megen Knur og Modvillie.......antog jeg mig den Sag alvorligen for at hindre så meget mulig Hungers Død.

På Aukra hadde det vært skralt fiske fra omkring 1796, kornet modnet ikke, og folk måtte til og med spise av såkornet, som igjen fikk følger for avlingene det pågående året. I tillegg til nødsår var det også krigstider.

Ute i Europa herjet Napoleon. Ungguttene ble innrullert i sjøforsvaret, Danmark-Norge kom i konflikt med England, og støttet Napoleon. England svarte med blokkade langs norskekysten og kornimporten fra Danmark som de var avhengige av uteble. Stridigheter langs grensen til Sverige kom i tillegg.
Ja, i årene fra 1807 til 1814 var det en tung tid med krig og dyrtid i landet. Om dette skriver Høyem:

Nøden her i Prestegjeldet gik ikke til den forfærdelige Grad som både sønden- og nordenfor, hvor Mennesker og Fæ døde af Mangel på Føde i Årene 1802 og 1803.

I 1812 fikk ikke folk den skjemte avlingen i hus før langt utpå høsten. Pengene var verdiløse, og prisene var urimelige høye. I tillegg var det lite å få kjøpt til å livberge seg med. På Aukra dekket havets rikdommer til stor grad livsoppholdet til sultne munner.

.
Andreas Høyem tok opp igjen saken fra 1797, som hans forgjenger Andreas Bredal Wessel startet, om at tilstanden til de 2 kapellene på Harøy og Sandøy var svært skral. Han sendte brev til biskop Bugge i 1805 og i 1806. I svaret til Høyem ga biskopen beskjed om at direkte initiativ fra prest til sentrale styresmakter ikke var rett vei å gå. Formell søknad om løyve til riving og nybygging måtte komme fra folket selv. Finansieringen måtte også hovedsakelig bli ordnet ved innsats direkte fra folket; Kollekt, fisketiende, anskaffelse av tømmer og personlig tilskudd.

Den endelige avgjørelsen om rivning av kapellene og bygging av ny kirke og opprettelse av ny kirkegård på Sandøy, ble fattet ved kongelig reskript 7.april 1809. Arbeidet kom i gang året etter. En ny 8-kantet kirke ble bygget på Søndre Remmen på Sandøy, og kirke og kirkegård ble vigslet til sitt rette bruk 20.september 1812.

Kilde:
Harøy kyrkje 50 år - jubileumsskrift for Harøy kyrkje, Sandøy sokneråd 1984.

Han har også vært ivrig i å ta opp diverse saker på Tinget, og har med dette ertet mange på seg.

I 1804 stevnet han Hans This og J.W.Møller for retten fordi de med noten sin hadde fått fanget flere føringslaster med sild på Kvalvikja ved Otrøya uten å legge tiendsild.

Han førte også sak mot flere ungkars-loser fordi de ikke hadde betalt skoletoll og presteavgift.

I 1809 brakte han opp en sak som pågikk over lang tid, og som vakte stor harme og nag til presten. Han satte frem påstand om tiende for brugdefangst. Hovedforhøret var på månedstingen på Molde 4.september 1810. En del av den fiskende almuen fra Aukra og Bu prestegjeld var innkalt til stevning for at de skille betale Høyem tiende for brugdefiske, såvel som annet fiske for året 1809.
Dom i denne saken falt 24.november 1810, hvor samtlige av de innstevnede ble fritatt for tiltak.

Ti kjendes for Rett: Samtlige indkalte av Akerø og Boe fiskende Almue bør for Citanten Herr Presten Høyems tiltale i denne Sag fri at være.

Det er fortalt at folk godtet seg over dette resultatet. Bak ryggen hans pekte folk langnase.

Høyem ble for dette og andre ting noe bitter, og han har kanskje derfor svartmalt en god del når han skildret folkelynnet på disse kantene:

Folks levemåte kan eg korkje rose eller laste... deira tenkjemåte tildels voldsom og tildels eigennyttig og rovgjerrig... (angående uværsdager) gjer dei høve til oppegging og vonde råd slik at hugen venrt gjenstridig, åtferda overveldande og talen overfusende. I det heile er bøndene her mistenksomme, trur ikkje mykje øvrigheita på ordet, løper vanlegvis frå den eine til hin med sine spørsmål og til sist oftast følgjer si eiga først-fatta meining...

Han antyder også at jo nærmere en kommer kysten, jo mer er tankegangen avvikende fra allmenn tenkemåte. Dette skyldes, tror Høyem, omgang og oppblanding av fremmede folkeslag, og tildels også omgang med brennevin.

.
Etter reformasjonen – på Sunnmøre og Romsdal, presentert av Jakob Straume i boken Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal. Eit Festskrift. Sunnmøre og Romsdal Krins av Norsk Luthersk Misjonssamband 1950 (hentet fra http://www.borgerskolen.no/norsk-samtid-norsk-kultur/kirkelige-skiller-i-norge/viktige-kirkelige-forordninger/reformasjonens-innforelse-i-norge/etter-reformasjonen-presentert-av-jakob/):

1799 kom presten Høyem til Aukra. Han var ein sers evnerik mann, glad i gamal historie og sterkt nasjonal. Høyem var ein av dei fremste opplysningsprestane i si tid. Men han skjøna seg lite på lesarane. Når dei sat i kyrkja og såg på han med vonlause augo for di dei ikkje høyrde røysta åt Den gode hyrdingen, så syntest Høyem at det gufsa hjartekulde og trongsyn av lesarane. Høyem nemnde dei frå preikestolen og var korkje mild eller mjuk.

Det var nok ikkje berre på preikestolen han tok seg av lesarane.

Klokkar Torstein Sundsbø fekk han avsett frå læraryrket, men fekk han ikkje avsett som førar for venene. Og no støytte Høyem frå seg både lesarane og mange andre. Han hadde sått eit frø til ei beisk rot, som voks utruleg stor. Striden mellom kyrkja og venene breidde seg over Ytre Romsdal og ein Iut av Nordmøre.

Då Torstein Sundsbø hadde vorte avsett av Anders Høyem, rekna lesarane presten for ein fiende av sant kristeleg liv.
No vart det eit hovudspørsmål for lesarane. Er det rett å taka mot nattverden av ugudelege og fariseiske prestar og høyra på preika deira?

Desse spørsmåla breidde seg og til grannesoknene. Men noko dissentarsamfunn vart det ikkje.

Venene let prestane døypa borna sine i kyrkja. Men elles gjekk dei sjeldan der.

Men striden truga med å gjera venene kjøtlege med di dei greip til uåndelege våpen.

Heitast vart striden 1817. På eit møte i Fræna sa ein av leiarane at presten Stenbruck var vantruande, Høyem i Aukra ein kranglefant. Prost Angell i Kvernes ein mammonstræl. Kapellan Hans Grøn i Kornstad ov-etar, og Hans Mod/felt i Bud ov-drikkar. Desse karane hadde sete saman hjå Kaifas og lagt råd om korleis dei skulle fanga Herren med list.

Dette vart for stridt. Lesar-flokken skilde seg i to. Dei lovlydige haugianarane prøvde å jamne ut striden. Men han varde heilt til det kom ein prest til Aukra som for alvor var komen ned for Herrens åsyn.

.
Andreas I. Høyem, som var en velholden mann da han kom til Aukra, mistet det meste av det han eide i et pengekrakk ca. 1801. Resten satte sønnen Jens senere over styr.
Andreas og fru Dorthea hadde ikke råd til å la noen av barna sine studere, men de greide å skjule fattigdommen og viste seg standmessig når prest og biskop besøkte dem.

En liten historie:

En dag hørte presten det tuska inne på låven, og gikk for å se hva det var. Der sto en av husmennene hans og fikla med den tyngste og beste kornsekken. Mannen truet presten og sa:
Korratt prest! Hjelper du meg ikkje sekken på, so slær eg deg i hel!
Høyem tok sekken på ryggen. Da han hadde båret den ut, så mannen presten kvast i øynene og sa:
Korratt prest! Når du sjølv lettar børa på tjuven, kan du ikkje krevja han straffa.
Nei, presten meldte ikke tyven, han hjalp tyven å få en mye bedre plass en mil fra prestegården, på det vilkår at han ikke skulle stjele mer. Kornet trengte han da, mente presten. Og det hendte det at mannen, han sluttet å stjele.

.
Andreas I. Høyem var, som sin far, middels høy og sterk. I de siste år hadde han svær prestemage. Han var en dugende, men myndig prest, virksom i både tale og skrift.

I 1820 fikk han slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Sin siste konfirmasjon holdt han 3.november 1822, den eneste gudstjenesten han greidde den høsten. Siden var han ikke i kirken.

Den 26.mars 1823 fikk han avskjed i nåde med 300 speciedaler i pensjon, men da brevet nådde frem til Aukra, lå han allerede på likstrå.

.
Søndag den 1.juni 1947 ble det under en festgudstjeneste avslørt en bauta over sokneprest Andreas Isaksen Høyem på hans grav på Aukra kirkegård.

Samtidig ble det holdt et slektsstevne for alle hans etterkommere.
Ansvarlig for slektsgranskningen og en av arrangørene var en av datteren Ingeborg Elen Maries etterkommere, Arne M. Magerøy.

Eldste gjenlevende etterkommer den gang var Klara Lorentzen, født Hugaas.

Residence:
I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer:

Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år.
Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år.

Jens Schive, Deres børn, 4 år.
Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år.
Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år.
Abelona Johanna, Deres børn, 2 år.

Tjenestefolkene var mange:

Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter.

Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie.

Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt:

Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde.
Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også.

Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården.

Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården.

Buskap i 1802:

4 hester, 30 storfe, 40 småfe.

Utsed og avling 1802:

Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre.
Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre.

.
I folketellingen 30.april 1815 var det stor familie på prestegården:

Presten Andreas Høyem (54 år) og fru Karen Dorthea Schive (41 år) med 11 barn:

Ingeborg Elen Maria, 19 år.
Sophia Cathrina, 16 år.
Abelone Johanna, 15 år.
Dorothea, 13 år.
Isaak, 12 år.
Ane Fredrica Klingenberg, 10 år.
Andreas, 9 år.
Jonas Vilman, 8 år.
Lisabet Maria Klinge, 5 år.
Magnus, 1 år.

Dertil 4 drenger (tidligere 5) og 5 tauser.

Barna spiste oftest sammen med tjenestefolket på kjøkkenet, og lettkorns-grauten var ikke noe å - bauske - av.
Berre agninj, sa noen. Men til det svarte drengen Gards-Ola: Du kanj takke te du æt musalort'n e utijpella.

I tillegg kom det stadig husmannsfolk og fattigstakkarer inn på prestekontoret og klaget og bar seg. Av Høyem fikk de korn og poteter når de kom ut - frå kontora mæ einj lapp.

Illness:
I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak.
Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Died:
Videnskabsmanden, præst til Aggerøe Andreas Isaksen Høyem døde, efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug, i Akerø prestegjeld den 1.april 1823, 61 1/2 år gammel.

Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 11.april 1823:

Dødsfald.

Efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom behagede det Alherren sidstleden 1ste April, i en Alder af 61 1/2 Aar, naadefuld at ende de langvarige Lidelser, hvilke den retskafne Ægtefælle, Videnskabsmanden Præst til Aggerøe Andreas Høyem saa længe udstod. Hans efterladte bedrøvede Enke og 11 Børn, hvoraf 9 uforsørgede, have i ham tabt sin Ven, Velgjører og kjærlige Forsørger. Sorrigfulde væde vi den Ædles Gravhøi med billige Taarer!! - og taknemmelig velsigne vi hans kjære Minde!!!

Aggerøens Præstegaard, den 6te April 1823.

Karen Dorthea Høyem, født Schive.

Buried:
Sønnene Isak, Andreas og og to av drengene gravde grava i storm, fykende nordvest og slufs.
Dagen etter ble soknepresten Andreas I. Høyem gravlagt i ennå værre vær, uten prest og taler. Bare et gravvers ble sunget.

Anders married Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) Jensdatter Schive, "Høyem" on 15 Mar 1795 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jens Reinholtsen Schive and Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg") was born on 02 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 May 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 04 Jun 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1827, Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Christened:
Under 7.mai 1775 står det nevnt:

Gudstjenesten af hr. Hegge forrettet.
Døpt hr. Schives dtr No: Knerke Dorthea.

Det ser ut til at faddere var:
Capist.(?) Knoff, Leustz(?) Schrøder, Jochum Seedorph (?), Madame Møller, Mad. Krog og Jomfru Scheldrup.


Birth:
1775 d: 2 Maj er min Datter Knerche Dorethea Døbt i Svorkmo Kierke.

Residence:
Etter at mannen Andreas døde levde Knerche Dorthea som enke i 4 år på prestegården. Siden flyttet hun til enkesetet Vågøy. Barna reiste til hver sin kant, tilbake ble til slutt bare datteren Anne Fredrikke Klingenberg.

En prest fulgte det ofte kallet å gifte seg med enken etter den forrige presten. Når dette ikke gikk, var det ordnet slik at presteenken skulle ha gården Vågøy til sitt enkesete.

Died:
Dødsfallet er kort omtalt i Trondhjems Adresse, den 4.juni 1830. Der omtales dødfallet som en rolig død etter et langt sykeleie.

Dødsannonsen i Trondhjems borgelige Realskoles Adressecontoirs-Efterretninger, fredagen den 4de Juni 1830:

Vor Moder Knerke Dorothea, født Schive, Enke efter Sognepræsten til Agerøe Andreas Høyem, gik den 24de Dennes, i sit 62de Aar, efter henved 1/2 Aars Smertefuldt Sygeleie, ved en rolig Død over til det bedre Liv. I vor salig Faders sidste og sygelige Leveaar udholdt hun megen Sorg; men hendes 7 Aars Enkestand, i hvilken hun i yderst trange Kaar var omringet af mange uforsørgede Børn og flere Gange hjemsøgt af Sygdom og andre Skjæbnens haarde Stød, har især været saare kummerlig. Hun efterlader sig 11 Børn, hvoraf flere end ere uførsørgede, der, idet de begræde Tabet af den ømmeste Moder, føle Trøst ved Tanken om at hun har fundet den Roe, som hendes Sjel har fortjent og længe sukket efter.

Svinøen og Sæther i Agerøe Præstegjeld, den 26de Mai 1830.

Paa egne og Sødskendes Vegne
Isak Høyem.
Andreas Høyem.

Notes:

Married:
Hjemmeviet i Domkirkens sokn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Angelmager.
• Occupation: 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kugelmagermester.
• Occupation: 1812, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Telegraphbestyrer.

Notes:

Christened:
Foreldre var Christoph: Nielsen Moss og Berite Maria Olsdatter Berg.

Hans faddere var:

Mad.Margr. Schiødtte Parelius, Mad. Gepsen, Mad. Martha Disse (?),... Abraham And, Mathias ..., Gottfried Hegemann.

Occupation:
Angelmager: Håndverker som laget artikler av metalltråd f.eks. fiskekroker.

På 1800-tallet var fiskekroken et produkt som ble framstilt av jern. Det vanlige var at bygdesmedene eller fiskerne lagde krokene selv, eller at de ble laget i byene av håndverkere som hadde spesialisert seg på å lage fiskekroker. Disse håndverkerne ble kalt nålmakere på Østlandet og angelmakere på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

moss, christopher, t thm . 21/12 1813, e.: hedevig susanna f. fosling.

Dødsårsak var brystvattersot.

Christopher married Hedevig Susanna Amalia Fosling, "Moss" on 12 Dec 1811 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Hedevig (daughter of Peder Pedersen Fosling and Marit (Marite/Martha) Olsdatter Holm, "Fosling") was born before 29 Oct 1786 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Oct 1786 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bor hos sin farbror Jens Pedersen Fosling i Væstergade Hus 36.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1801 bor Hedevig hos sin farbror skomagermæster Jens Pedersen Fosling (36 år) og hans kone Ane Chatrine (45 år), deres fostersønn Friderich Feiferhorn (10 år) og Hedevigs bror Friederich Ditleff (10 år). Hedevig er da 15 år gammel.

De står nevnt under Tronhiem 1ste Rode Væstergade Hus/36.

Samme år telles det også i Tromsø en familie Fosling:

Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien.

Barna deres er:

Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år.