Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1765; Gik nu 3die gang til præsten.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 06 Oct 1739, Nes, Maridalen, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 15 Jul 1742, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Ingeborg Catharina Sommer Halvorsdatter Bestum.
• Residence: Aft 15 Dec 1765, Kristiania, Oslo, Norge; Vaterland/Vaterlandsfjerdingen.

Notes:

Residence:
Torsten Anderssøn Grefsen overtok foreldrenes part i Nes i Maridalen ved skjøte 1.september 1728. Ved skjøte 3.september samme året kjøpte Torsten også 8 lispund i gården, som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol, av Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blinderen, som hadde kjøpt Akers kirke og tilhørende gods av Kronen 2.august 1723.

Ved skjøte 6.oktober 1739 kjøpte Hans Jacobsen en større del av Nes i Maridalen fra sin morbror Torsten Andersen Grefsen for 315 riksdaler. I fellesskap solgte disse 12.juli 1752 hele Nes til kommerceråd Christian Ancker.
Etter Anchers død i 1765 skjøtet enken Karen Elieson 20.mai 1765 gården tilbake til Hans Smestad for 800 riksdaler, som solgte den til Peder Anderssøn Storo og Christen Carlssøn Woxen (Sogn) ved skjøte 15.desember 1765. Sistnevnte var gift med Ingeborg Andersdatter.

Peder og Christen skjøtet 1/3 av gården 18.april 1768 til Halvor Haagenssøn Blinderen, som også kjøpte Christen Carlssøns beholdne 1/3 ved skjøte 22.januar 1774. Peder Anderssøn solgte sin 1/3 til Torsten Mogenssøn Hauger ved skjøte 17.mai 1779.

Hans Jacobsen flyttet nå til Kristiania.

Residence:
Hans Jacobsen kjøpte gård på Vaterland i Kristiania, hvor han 6.juni 1766 solgte sin gård og grunn i Vaterland (nr.137) til Hans Engebretsen Schedsmoe for 615 riksdaler, og hvorved pantobligasjon av 20.februar 1766 pålydende 500 riksdaler til det Nye Fattighuus på Sagbanken ble slettet.

Den 11.juni 1768 kjøpte Hans Jacobsen Næs en gård i Vaterlandsfjerdingen (nr.56) for 150 riksdaler av Hans Amundsen Tharaldrud, og lånte samme dag 480 riksdaler i Brand Assurance Cassen.

Den 10.juni 1779 ble det opplest Een Raadstue Dom hvorved Brand assurance Cassen har erhvervet Ejendoms Ret til Hans Jacobsen Næss gaard, samme afsagt den 31.Martii 1772.

Den 10.august 1779 erklærer Hans Jacobsen Næs boende i Fierdingen å ha lånt 99 riksdaler av kjøpmann Iver Olsen, hvorfor han pantsatte min idag tilhandlede gaard i Fierdingen beliggende imellem Christian Suchows iboende gaard og Frue Justits Raadjinde Anchers Løche, med tvende istaaende Jernkackelovne og al anden Muur og Nagelfast Indredning, sampt tilhørende grund og hosliggende Frugt og Urtehauge. (Lånet avlyst 5.sep.1793).
Gården ble ved auksjon 28.des.1786 solgt til Iver Olsens enke Anna Sophia Aares for 151 riksdaler.

I en oversikt over tomteeiere i Kristiania 1787 er Hans Jacobsen Næs oppført som eier av nr.96 og 97 i Fjerdingen.
Disse (ubebygde) tomter ble sammen med Søren Hagerups tomt nr.84 i Fjerdingen solgt 30.juni 1792 til Anders Amundsen Dahl for 10 riksdaler.

Hans married Karen Torstensdatter Bjertnes, "Næs" on 25 Sep 1740 in Skedsmo, Lillestrøm, Akershus, Norge. Karen was born before 24 Oct 1717; was christened on 24 Oct 1717; died before 26 Jan 1796 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 26 Jan 1796 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Vaterlands kirkegård, for Hans Næsis Enke Karen Torstensdatter lem af Fattighuuset paa Saugb. (Sagbanken) er jorden og ringning med de 2de klokker betalt.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1700, Brustad, Holter, Nannestad, Akershus, Norge
• Residence: Aft 16 Nov 1706, Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; Lensmann i Aker.
• Probate: 06 Nov 1728, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
1655? 1673?

Residence:
Jacob Olsen overtok gården etter faren, og drev den til 1706, da han solgte gården og kjøpte Smedstad, Akers største gård på auksjon.

Residence:
Om Smestad:

Gårdsnavnet er avledet av mannsnavnet Smed. Den ble ifølge Akershusregisteret av biskopen i Oslo alt i 1160-årene overdratt Hovedø Kloster, og ved dets eie ble den hele middelalderen. Ennå i lensregnskapene 1557-1558 oppføres gården som Hovedø Klosters gods, skylden var 2,5 skippund malt.
Ved reformasjonen kom gården som klostergods i Kronens besittelse. Kronen solgte gården ved skjøte 19.januar 1682 til assessor og president i Kristiania, Laurits Jacobssøn. Han videresolgte Smestad til generalauditør Zacharias Lembfort ved skjøte 11.februar 1682. Etter dennes død arvet sønnen oberst Johan Lembfort gården.

Jacob Olsen overtok først farsgården Brustad og drev denne gården til 1706. Da solgte han Brustad, og kjøpte ved auksjon på Kristiania tollbod generalauditør Lemforts gård, Smestad, Akers største. For å greie dette kjøp utstedte han 16.november 1706 til Henrich Lachmann på 900 riksdaler, hvilket ble avlyst som innfridd 1724.

Etter Jacob Olsens død i 1728 ble Smestad delt mellom enken Ingeborg Andersdatter og barna. Enken giftet seg igjen med Ole Madssøn, som fikk halvparten (Nedre Smestad) av gården, mens Jacob Olssøns sønn, Jens Jacobssøn Smestad, etterhånden samlet den annen halvpart (Øvre Smestad) på sin hånd, men gav stefaren skjøte av 20.desember 1734 på sin odels- og setesrett til dennes halvpart.

Andre kilder:

Oslo Byleksikon.
Øivind Rødevand: Fra bygd til by 4. Rundt Smestaddammene og Ullernåsen : Smestad, Skøyen, Abbediengen, Hoff, Huseby, Montebello, Øraker, Lilleaker, Røa, Ullern Historielag 2002.

Probate:
Eftersom Skifteforretningen efter Sl.Jacob Olsen Smedstad i Aggers herret, Om Gud vil, Mandagen den 20 December 1728 førstkommende, skal foretages, saa til kiendegives alle og een hver, som udj Stervboet kunde have noget at fordre eller noget med Rette at betale, sampt ellers at forebringe, at de til forbemelte tiid udj Sterboet paa gaarden Smedstad ville indkomme, da dennem , saa vit hands Kongl.Maj. allernaadigste Loug og forordninger foreskriver, skal vederfares al Ret og Skiøl. Christiania d:6.Novembris Anno 1728. Nicolay Ring.

Skiftet ble gjort opp med en netto på ca.416 riksdaler, hvorav Ingeborg fikk utlagt 208 riksdaler -1-3 1/2 - udj - halve gården Smedstad, vurderet for 1.700 riksdaler.

Died:
I et brev datert 20.oktober 1728 skriver sønnen Lars blant annet:

...Underskrevne Lauritz Jacobsen boende paa gaarden Oxhovet i Bærum kiendes og giør Vitterligt, at som min kiære Fader Jacob Olsen der Eiede og beboede gaarden Smedstad i Aggersherret, nu ved døden er afgangen og Jeg som ælste Søn efter ham der til er aasædet berettiget...

Jacob married Ingeborg Andersdatter Grefsen, "Smestad" in 1713 in Aker, Oslo, Norge. Ingeborg (daughter of Anders Torstensen Grefsen and Johanne Halvorsdatter Grefsen) was born about 1680 in Østre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge; died before 20 Oct 1760 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 20 Oct 1760 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 20 Oct 1728, Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 15 Jul 1742, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnedatter Ingeborg Catharina Sommer Halvorsdatter Bestum.
• Probate: 11 Nov 1760; Skifte.

Notes:

Residence:
For ikke å bli overkjørt av sin stesønn Jens Jacobsen gikk Ingeborg i 1730 til verks. Hun utstedte 15.aug.dette år pantobliasjon i Smedstad til Friderich Jacobsen Bruun som hadde innfridd hennes avdøde manns obligasjoner av 24.mars og 14.april 1728 (sammenlagt 265 riksdaler) til Jens Holter, som Madame Magdalena sal. Jens Holter idag har udstædt til Bruun.

Det kom til prosess mellom Ingeborg og Jens.

Stiftamtmann de Tonsberg innstilte 12.oktober 1730 på at Jens Jacobsen skulle få fri rettergang mot sin stemor (som sitter på gården og vanskjøtter den i enhver henseende). Tonsberg bemerker at man her kan sanne det gamle ord, at en stemor sjelden er god. Om noen skulle ha grunn til å gripe inn med prosess, så er det Jens mot denne arrige qvinde, sier stiftamtmannen, som kjenner saken tilfulde...

Det kom imidlertid til forlik ved at Jens Jacobsen overtok halvparten av gården, og 20.desember 1734 utstedte følgende dokument:

Jeg underskrevne Jens Jacobsen Smedstad, Corporal ved hr.Obriste Lieutenant Harboes Dragun Compagnie, kiendes og hermed for alle vitterlig giør, at ieg med fri og velberaad hue haver solt og afhændt,saasom ieg hermed aldeeles selger skiøder og afhænder til Min kiere Stiffader Ole Madsen Smedstad og hans hustru, min Stifmoder Ingebor Andersdatter, samt deris sande arvinger aasædes, bessiddelses og Odelsretten til den halvpart i Gaarden Smedstad ...
tillige herefterdags skal følge min Stiffader,Stifmoder og deres arvinger, de huuser og bygninger som hand og hustru til Dato haver beboet og endnu beboe, og efterdj vi forhen i aaret 1731 haver delt vore Jordebrug imellom os udj tvende jefngode parter, saa vel ager og Eng som Skoug og Mark, inden og uden gierds, saa selsamme deele, fremdeles mellem os forblive til en rettesnor, urygget og uforandret, og eenhver av os giøre sig samme saa nyttig og gavnlig, som vi best veed og kand, uden videre Jefnt at paastaae; for hvildken forommelte halve
aasædes Rett udj gaarden Smedstad bemelte min Stiffader Ole Madsen paa mine veigne har betalt til hr.Obrister von Rappe den Summa 150 rdr. siger ..., som en meste med mindste penge ... og som ieg forhen haver Pandtsadt til Dorthe Sl. Tolder Henrich Lachmans, ey alleene min arvepart udj bemelte gaard Smedstad, men endog aasædes og besiddelsesRetten oven Dito heele gaard for den Summa 800 rdr., og høybemte hr.Obriste von Rappe efter hands caution indløste min til hende udstedte Pante forskrivelse, Saa er dette kiøb med hands villie og samtøcke saaledes dend, at hand eller hun, icke her efter, skal have eller giøre nogen Retention til betaling udj dend af mig her ved nu solte halve aasædes og besiddelsesRett udj gaarden Smedstad ...

Og som paa min Jens Jacobsens egen halve part aasæde og Ejendom udj Smedstad som ieg bruger, hæfter først bemelte Pante Obligation hvor paa nu ved disse kiøbe Penge er vorden betalt 150 rd:, og dernest 17 rd: som hr.Capitain Tobias Tobiasen haver faaet udleg for udj Smedstad gaard, paa skiftet efter min sl.fader Jacob Smedstad for hands fordring til min Søster Dorthea Jacobsdatter, alt saa vedkommer mig Jens Jacobsen samme gield til vedkommende at erlegge og betale, uden nogen ... eller tilsvar af min stiffader ...

Probate:
Skiftet etter Ingeborg Andersdatter ble begynt 11.november 1760 og sluttet 29.mars 1762, hvis sterboe Ejer halvparten af bemelte gaard Smedstad, til intægt andført for 1500 rd. og derefter saaledes udlagt:

Slotsfogden Sr.søren Røed, 46-1-7 1/2
Christiania kirke, 520-2-20 (obligation af 3175-1756)
Sr.Friderich Clausen, 446-0-12 (obligation af 25/9-1759)
Anders Jacobsens indestaaende arv, 48-2-7
Enkemanden Ole Madsen, 222-2-2 1/5
Frue Consistorial Raadinde, 215-2-22 5/8
Joen johansen Schøyen modtaget fraværende Anders Jacobsens i boet indestaaende og udj Smedstad udlagde, 48-2-7.

Died:
Oppgitt alder ved død 79 år.

Ole married Dorthe Halvorsdatter Ingier, "Brøstad" before 1673. Dorthe (daughter of Halvor Halvorsen Kauserud, "Ingjer" and Guri Hansdatter Nafstad, "Ingjer") was born about 1633; died about 1695. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1684, Østre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 3 Oct 1694, Nes, Maridalen, Aker, Oslo, Norge; Fikk ved skjøte en del av sin svigerfars tidligere eie i gården.
• Probate: 15 Oct 1731, Aker, Oslo, Norge; Skifte.

Notes:

Residence:
Oppsitteren Hans Torstenssøn på Vestre Grefsen kjøpte ved skjøte 17.juni 1682 gården Østre Grefsen. Etter hans død i 1683, solgte enken Anna Haagensdatter gården ved skjøte 29.mai 1684 til svigersønnen Anders Torstenssøn. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund.
Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd.

-

Litt om gården Østre Grefsen (tatt fra en historisk særoppgave skrevet av Ingerid Andersson, elev ved Grefsen høyere skole):

Dersom noen i dag kommer og spør hvor Østre Grefsen gård er, vil de neppe få noe positivt svar. Selve gården eksisterer nemlig ikke lenger. Men hvis de spør etter Kjelsåsveien 43 eller Kastanjebakken, vil de finne en del av det som engang var Østre Grefsen gård. Kastanjebakken er en eiendom som ligger nedenfor Grefsen Sanatorium, en 2-3 minutters vei fra Kjelsåsbanens holdeplass, Sanatoriet. Eiendommen er noe større enn de en ellers kan finne på Grefsen, nemlig på 9 mål. Hvis en tar seg en runde rundt på eiendommen, vil en finne flere ting som tyder på at det har vært en gård her. Her er et stabbur og en bygning som sannsynligvis har vært vognskjul. Det blir nå benyttet som vedskjul. Både stabburet og det forhenværende vognskjulet er glisne og sprukne i treet, et tegn på at bygningene er svært gamle. Dessuten er det også noen gamle steinruiner, restene etter et gammelt fjøs. Her er 2 beboelseshus, et stort, som er den forhenværende hovedbygningen, og et mindre som før har vært drengestue.

Først fra midten av det 17.århundret kan en sammenhengende få en noenlunde grei oversikt over de forskjellige eiere gården får etter hvert. Ved manntallet i 1665 oppføres Østre Grefsen, som fra gammelt av besto av det senere Mellom-Grefsen og den største delen av Grefsenåsen. På gården bodde den gangen en mann ved navn Amund Bruger, som hadde en 12-år gammel sønn. Ellers nevnes 4 andre menn, en tjenestedreng og en husmann med 2 sønner, som også bodde her. I folketellingen ble bare mennene nevnt, hvor mange kvinner gården hadde, står det ikke noe om. Om Bruger vet en bare at hans kone Marte døde i 1666, og at han og sønnen snart etter må ha kommet bort fra gården. En vet ikke hvorvidt han var selveier eller leilending. Hvem som overtok gården etter Bruger, er usikkert, men den ble i hvert fall solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstensen ved skjøte av 17.juni 1682.

Hans Torstensens slekt eide gården gjennom 4 generasjoner i omkring 100 år. Denne slekten var til midt i det neste århundret selveiere. Hans Torstensen som døde i 1684, hadde vært gift med Anne Haagensdatter og hadde med henne 2 sønner og 3 døtre. Etter sin manns død solgte hun gården til den eldste sønnen (skal være svigersønn), Anders Torstensen. Han og hans hustru Johanne Halvorsdatter fra Vestre Grefsen, hadde 4 sønner og 2 døtre.
Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver. Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.

Torsten Andersen levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen.

I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefisertedelen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen.

Navnet Kastanjebakken var det Ingerid Anderssons farfar som ga gården. Det var fra før av en del kastanjetrær på eiendommen, og det ble senere plantet fler langs gjerdet. Disse er imidlertid blitt fjernet siden, da de skygget for alle frukttrærne og bærbuskene i hagen. Som mange andre på Grefsen, har de på Kastanjebakken en flott utsikt over byen og fjorden. I klarvær har de utsyn fra Ekerbergåsen i øst over byen og fjorden til Tryvann og Holmenkollen i vest.

Residence:
Svigerfaren, Halvor Anderssøn Grefsen, arvet 5.april 1663 halvparten av sin fars del i Nes. Året etter fikk han den andre halvparten av farens del av sin bror Laurits Stubberud.

Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn.

Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.

Anders Grefsen og hustru Johanne solgte 7 lispund i Nes til sin eldste sønn Torsten ved skjøte 1.september 1728. Ved skjøte 3.september samme året kjøpte Torsten også 8 lispund i gården, som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol, av Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blinderen, som hadde kjøpt Akers kirke og tilhørende gods av Kronen 2.august 1723.

Probate:
Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver.

Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.

Anders married Johanne Halvorsdatter Grefsen before 1680. Johanne (daughter of Halvor Andersen Diesen, "Grefsen" and Anne Haagensdatter, "Grefsen") was born about 1658 in Vestre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]