Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1759, Langesund, Bamble, Telemark, Norge
• Occupation: Abt 1770; Skipsfører/kaptein.
• Occupation: Abt 1785, Langesund, Bamble, Telemark, Norge; Kjøpmann og skipsreder.
• Residence: 1801, Langesund, Bamble, Telemark, Norge
• Probate: 20 Feb 1832

Notes:

Occupation:
I 1770-årene var Henrick Erboe fører av skipet Les Aventures, en galiot på 73 kl.; og må ha gjort vellykkede reiser ettersom han med tiden la av skippervirksomheten til fordel for kjøpmanshandel og skipsrederi.

Occupation:
Ved skjøte av 31.mars 1785 fikk han fra Hans og Eilert Gregerssønner Winther m. flere 0verdratt 3/4 i deres eiende briggskip nu kaldt Anne & Dorothea. Kjøpesummen var 3.000 riksdaler, og et par år senere satt Erboe som eneeier, iflg. Hans Winthers skjøte 3.februar 1787 på den resterende 1/4 for 1.050 riksdaler.
Skipets drektighet var 56 kl., og gikk i Englandsfart med kaptein Hans Michael Halls som fører.
Den 29.april 1794 ble skuta oppbragt til England, men later til å ha blitt frigitt temmelig raskt.

Ved auksjonsskjøte av 9.juli 1796 i Kristiansand ble Erboe eier av skipet Walpole på 73 kl., en prise oppbragt fra engelske undersåtter av en hollandsk kaper. Tilslaget ble gitt ham på budet 2.050 riksdaler, og skipet ble omdøpt til Henrick & Maria.
Erboes svigersønn Johan Christen Baar, var skipets kaptein og gikk tidlig i juni 1798 ut fra Drammen med kurs for Amsterdam, lastet med trelast for kjøpmann Hans Bang, Drammen.

Den 21.juni ble skipet kapret av HMS Vestal, kaptein Charles White, og innbagt til Yarmouth. Den 25.juli ble skip og ladning reklamert av Townley på vegne av Jens Wolff, som igjen representerte Erboe og Bang.

Saken kom opp i priseretten 16.januar 1799. Kaptein Whites argument for kapringen var at Henrick og Maria var på vei inn til Amsterdam som på det tidspunkt var under britisk blokade. Sir William Scott krevde further proof for å få rede på hvorvidt kaptein Baar hadde vært klar over blokaden, samtidig som han ville vite mer om eierforholdet. Jens Wolff fremskaffet de nødvendige dokumenter fra Norge om hva kaptein Baar hadde visst, og dette ble fremlagt i retten 19.mars 1799.

Dommen erklærte at Baar ikke hadde vært underrettet om blokaden, og ladningen ble frigitt, men skipet ble fremdeles holdt i arrest inntil eierforholdet kunne klarlegges.

I desember 1799 kom så et krav på skipet fra en kjøpmann Lionel Self i Lynn, som kunne fortelle at skipet egentlig var engelsk, og at det under navn av Walpole hadde tilhørt ham. I 1795 var det blitt kapret av en hollandsk kaper og bragt inn til Kristiansand. En hollandsk priserett hadde tilkjent den hollandske kaperkapteinen skipet, som var blitt solgt til Henrick Erboe.

Det var nå 3 parter som sloss om skuta, kaperkaptein Charles White, kjøpmann Self i Lynn og Henrick Erboe i Langesund. Dommeren krevde nå at skipet ble solgt og pengene innbetalt til retten.
Etter moden overveielse over det fine juridiske poeng, hvorvidt en krigførende priseretts avgjørelse ang. et skip som lå i nøytral havn hadde gyldighet i engels Admiralitetsrett, fant han 24.juni 1802 at den hadde gyldighet, og erklærte skipet (eller dets verdi ) frigitt til fordel for Erboe. Mot dette appelerte White, og så gikk det 5 år før saken (hvis objekt nå var skrumpet inn til en sikkert ikke meget stor pengesum) kom opp.

Den 7.august 1807 erklærte Apellretten seg mot kaptein Whites apell, bekreftet Sir William Scotts dom fra 1802, og pengene ble nå endelig utbetalt til Henrick Erboe. Det var da gått 9 år og 2 måneder fra Henrick & Maria’s skjebnesvangre møte med HMS Vestal i Nordsjøen.

At denne tildragelse fikk alvorlige økonomiske konsekvenser bekrefter en notis i folketellingen 1801, hvor det ved Erboes navn er tilføyd: Ruineret ved lidte Søe-skader og opbringelser.

At denne sjøens mann likevel ikke på noen måte hadde gitt tapt overfor de dårlige omstendigheter viser Langesunds tollbøker fra år 1800. Dette år er Henrick Erboe oppført som hovedreder av et nyinnkjøpt Briggskip på 72 kl. Die Schwalbe, som var bygget 1781 i Flensburg og hadde 10 manns besetning.
Kaptein var svigersønnen Christian Kruuse, som 14.august 1800 innkom med skipet fra København. Skipet gikk i Englandsfart til bl.annet Falmouth og Guernsey, hovedsakelig befraktet med trlast for kjøpmann Jacob Aall i Porsgrunn.
Allerede 29.september 1801 overdro Erboe 3/5 i skipet til Aall for 3.118 riksdaler og solgte senere de 2/5 til Kruuse.

I stedet gikk han 1803 til innkjøp av det betydelig større skip Christine. Tollboken angir drektigheten til 107 kl., at skipet var 52 år gammelt og bygget ved Arendal, hvorfra det var kjøpt. Bestningen var på 12 mann og kaptein var Jørgen Christensen Lund, borger i Arendal.

Den 9.juli 1805 opptok Erboe et lån på 5000 riksdaler av finanskassen i København mot 1.prioritet i Christine. Også dette skip seilte i trelastfart, og var 1805 et par ganger i Bristol, en tur til London og en til Plymouth. Året etter gikk turen 3 ganger til Watterforth.

Krigsutbruddet, bombardementet av København og byens overgivelse den 7.september 1807 var for alle en skrekkelig tidende. For næringslivet i Bratsberg var livsnerven i alminnelighet salg av trelast til England og av jern til Danmark, med korn i retur derfra. Fra å være den beste kunde var England blitt fiende, en fiende som sperret kysten for tilførsler av korn. Krigsutbruddet kom midt i travleste skipningssessongen i en høykonjunktur for trelasthandelen. Intetanende hadde de norske trelastskuter lagt ut på sine sommerturer til England, og derfra vendte de aldri tilbake. Nok en gang rammet ulykken Henrick Erboe.

Tollboken 1808 opplyser at Christine var oppbragt til og kondemnert i England! En skulle med dette formode at den aldrende skipper og kjøpmann nå hadde fått nok av uhellbringende redervirksomhet, men nei. Lisensefarten, som den fra sommeren 1809 gjenåpnede trelasfart på England gjerne kalles, ble en hektisk oppgang for trelasthandelen, med svimlende priser og glimrende frakter, og Erboe øynet atter muligheten til å gjøre gode forretninger.

Den 1.februar 1810 ble briggskip Anne Margreth, 58 kl., innkjøpt. Skipet var bygget 1774 på Borøen, hadde 8 manns besetning og ligget i opplag siden høsten 1807.
Den 10.april stevnet skipet ut fra Langesund med kurs for Nantes, befraktet med trelast til verdi av 2.059 riksdaler for kjøpmann Hans Eleonardus Møller. Henrick Erboe, nå i en alder av 69 år, var selv skipets kaptein! Den 13.juni 1810 var han tilbake etter en vellykket seilas, og overlot kommandoen til Hans Müller i Porsgrunn.
Året etter overtok Ole Willumsen av Porsgrunn som kaptein, og returnerte 3 ganger, 1 fra Bordeaux og 2 ganger fra Cherbourg.

Henrick Erboe var nå passert de 70, og levde vel heretter et roligere liv hjemme i Langesund, omgitt av hustru og mange umyndige barn.
Sitt borgerskap oppsa han 9.juli 1816 etter 48 års virksomhet som skipper/reder og kjøpmann. Forretninger drev han imdlertid fortsatt, assistert av stesønnen Lars Borrelly som kontorbetjent. Til sin død var Erboe hovedreder av Anne Margrethe, men solgte dog parter til sønnen Jean, Lars Borrelly og Christian Kruuse.

Residence:
Ved folketellingen 24.februar 1801 finner vi i alt 11 personer i Erboes husstand i Langesund.

Henrick Erboe og Gunild Maria Aschildsen, hennes barn Lars og Mette Marie Bourly, videre fellesbarna Jørgen Johan, Jean Bourly, Henrick Andreas og Anne Sommer.

I tillegg holdt huset 3 tjenestepiker. Forståelig nok må det ha vært rikelig med plass i hjemmet.

En branntaksforretning i 1805 gir en god oversikt over eiendommens bygninger og bekvemmeligheter, matrikkelnr. 4 i Langesund:

Våningshus og hovedbygning én etasje, tømmerbygget med bordkledning og rødt stentak, 21,5 x 15,5 alen, bestående av forstue med kjøkken, skorsten og bakerovn, 6 rom og 2 kvistværelser ovenpå, samt under huset 2 kjellere. Med bygningens 5 dobbelte kakkelovner og 12 fag vinduer ble det hele vurdert til.. 900 riksdaler.
På søndre side en 1-etasjes tømret bygning, innholdende matbod, fehus og abtritt (avtrede) møkkabinge 16 x 8,5 alen, tegltekt. Foran bygningen et utskott med høytrever og derved en dobbelt port ... 100 riksdaler.
På nordre side en 1-etasjes tømret bygning, tegltekt, 11 1/2 x 8 1/2 alen, hvoruti bryggerhus med skorsten og innmurt bryggepanne og foøvrig et kammers med kakkelovn. Utenfor et brendeskjul av bindingsverk, hvorved av stolper og bordkledning tilføyet et svin- og kullhus samt et lite plankeverk med en bro og dobbelt port... 200 riksdaler. Stakittverk om hagen... 30 riksdaler.
En 3-etasjes sjøbod mot vannet, tømret og tegltekt, 14,5 x 9,5 alen, innholdende 6 rom... 200 riksdaler.
Til sjøboden tilføyet en bindingsverks materialbod, tegltekt, 12 x 10,5 alen... 40 riksdaler.
Den samlede takst lød på 1.500 riksdaler, hvilket var en stigning med 300 riksdaler siden skiftet i 1794. Alle bygninger var som nevnt tømret og belagt med rød teglsten.

Etter sin manns død lot Gunild Maria Aschildsen eiendommen 6.juni 1823 selge ved auksjon til Just Wright for 855 speciedaler.

Gunild Maria Erboe døde i Langesund 10.juli 1832, og med hennes sorti var familien Erboes historie et avsluttet kapittel i ladestedet.
Heretter er slektens representanter å finne i Porsgrunn og Skien, i Arendal og på Modum.

Probate:
Skiftet etter Henrick Erboe ble avholdt kort tid etter hans død.
Imidlertid ble ny registrering i boet foretatt fra 6.mai til 20.februar 1832, da skiftepapirene var gått tapt ved sorenskrivergårdens brann i Porsgrunn.

Aktiva beløp til 3603 speciedaler. Herfra gikk statskassens fordring i nærværende bo med 502 speciedaler 60 skilling med renter fra 19.mars 1812, og ved vildken fordring er pandtsatt med 1ste prioritet hans skib Christine for hans til Engeland obragte skib Henrik & Marie. Dette må ha vært en fornyelse av pantet fra 1805.

Av andre poster finner vi den ved skiftesamlingen den 6.mai sidstl. Anmeldte attest som viser at den af Hr. Morgenstierne til boet pandtsatte Ejendom er taxeret til 2.220 speciedaler sølv. Hovedkreditor i boet hadde vært avdøde Just Wright (1.345 speciedaler) og Erboes sønn Jean Borrelly med fordring på 542 speciedaler.

Died:
Dødsfallet ble avertert av hans enke dagen etter:

Træt og mødig af sin jordiske vandring, indgik i gaar til Lyksalighets Bolig min inderlig elskede Mand, Oldingen kjøbmand Hendrik Erboe. I 82 (!) aar levede han, og saae sin afkom vore til 43 Børn, Børnebørn og Børnebørnsbørn, af hvildke dog 8 forud ere indgangne til Evigheden, hvor han tillige modtages af en forlængst henvandret Ægtefelde. Enhver, der kjendte hans gode Hjerte vil visst føle mit Smertelige savn, og skjenke mig Deeltagelse i denne min nye kummer.
Gunnild M. Erboe, f. Aschildsen.

Henrick married Anne Sommer Halvorsdatter Smestad, "Erboe" on 01 Jan 1766 in Langesund, Bamble, Telemark, Norge. Anne (daughter of Halvor Jacobsen Smestad, "Bestum" and Helena Johansdatter Erboe, "Smestad") was born before 02 Oct 1739 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 02 Oct 1739 in Skien, Telemark, Norge; died before 18 Jun 1792 in Langesund, Bamble, Telemark, Norge; was buried on 18 Jun 1792 in Langesund, Bamble, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1760, Kristiania, Oslo, Norge; I tjeneste hos kjøpmann Peder Cudrio.
• Residence: Aft 1760, Langesund, Bamble, Telemark, Norge
• Probate: 04 Mar 1794, Langesund, Bamble, Telemark, Norge

Notes:

Christened:
Faddere var Elias Winters kone, Elen Jensdatter Forbech, Christen Jensen Hofgaard, Peder Pedersen, Rasmus Pedersen Holst.

Occupation:
I tjeneste hos kjøpmann Peder Cudrio i Kristiania. Dette opplyses ved skiftet etter farmoren i 1760.

Residence:
Et par år etter skiftet etter farmoren (som var 1760) finner vi Anne (jomfru Sommer) som losjerende hos sin tante Dorothea Marie Erboe i Langesund.

I en folketelling 1782 for Bamble angis i Langesund skipper Henrick Erboe med kone og 5 barn samt 3 tjenestepiker.

Probate:
Ved Anne Sommer Smestads død 1792 ble Erboe sittende i uskiftet bo i henhold til kongebrev av 6.juli s. år (kgl. bevilling for Hr. Henrich Jørgen Erboe og hustroe Anne Sommer Smilstad!).

Da han 2 år senere aktet å inngå nytt ekteskap ble det nødvendig for ham å skifte med sine 5 døtre. Samfrendeskiftet ble avholdt 4.mars 1794. Registreringen som i sin helhet er kortfattet, gir en enkel oversikt over boets aktiva:

Gaarden i Langesund med jordvei... 1200 riksdaler.
Briggskibet ANNE & DOROTHEA 3300 riksdaler.
Innboe af sølv, husgeraad etc. 1700 riksdaler.
Krambodvarer 500 riksdaler.
Sjøbodvarer af korn m.m. 200 riksdaler.
Trelast 100 riksdaler.
Tilgodehavender og udestaaende fordringer 3000 riksdaler.

Boets sammenlagte inntekt andro til 10.000 riksdaler. Det var ingen gjeld slik at Erboe som enkemann tilkom det halve og hans døtre 1000 riksdaler hver i morsarv.

Notes:

Married:
Anne og Henrick var søskenbarn.

I sitt ekteskap med Anne Sommer Smestad hadde Henrick Erboe 7 barn, hvorav en var dødfødt.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1728, Porsgrunn, Telemark, Norge; I tjeneste hos kjøpmann James Bowman.
• Residence: Aft 22 Apr 1740, Bestum, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 1742; Skipper/skipskaptein.

Notes:

Occupation:
Ved skiftet etter faren Jacob Olsen Smestad opplyses det at Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bowman i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på.

Imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Kristiania, og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste gjennom disse kanaler.

Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch), og endte opp som skipskaptein, en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt.

Residence:
Den 22. april 1740 utsteder Halvor avkall til sin svigerinne Anne Schiltroed for utbetaling av Helenas resterende arvemidler (rdlr.5-2-16), og snart forlot ektefellene Skien med sin lille datter.

Familien installerte seg på gården Øvre Bestum i Aker, som Halvor 12.februar 1740 hadde fått skjøte på fra veiermester i Kristiania Abraham Preutz for 870 riksdaler.

Høsten 1742 var Halvor Jacobsen fraværende utenriks hvorpå hans kreditorer begynte å gjøre sine krav gjeldende overfor Helena, som satt på Bestum med to små døtre. At situasjonen var prekær viser et brev hun sendte til sin familie (?) og som ble opplest under auksjonen året etter:

Christen Nielsen Grimmelund paa Enken Hellena Erboes Vegne indlagde et skrift dateret d: 3de Decembr: 1742, hvortil han sig reffererede af følgende ord:

Høytærede goede Venner og kiere Svogere. Det er vel Eder ikke ubekiendt hvorledes min Mands Broder Lars Jacobsen Oxhovet og Jon Johansen Schøyen, for deres til højædle og Velbaarne Hr:Etats Raad og Laug-Mand Petter Vogt, oven paa Pandtet Gaarden Bæstum for min Mand Halvor Jacobsen indgangne Caution, har udi min Mands fraværelse, uden Riges med hans førende Skib, indgaaet udi Vores Boe med Arrest og Sequestration, og derved gaaet mig saa nær, at Jeg er fratagen, hvad Jeg baade til mig, folk og Creatures Underholdning behøvede, at Vi er ude paa Vejen til at sulte ihiel, endskiøndt den goede Mand ikke endnu har beviist eller kan beviise sig noget Tab, at have haft ved deres Caution for Os, ikke det alleene har paa nu sidst afholdte Høste Ting, da uden noget tilsvar i Sagen og Lavlags foregaaelse udbreed deres Jiherdighed saa sterkt at de har formaaet Soren-Skriveren til at give sig Dom i Sagen, hvorved min Mand som fraværende i all den Tiid er reent betaget hans forsvar; hvilken Dom de har ladet forkynde , og truer med at vil exequere den udi de arresterede Midler, og strax giøre samme i Penge ved offentlig Auction. Goede Venner og Svogere , hvad er nu herved at giøre, andet end Vores Boe maa blive aldeeles ruineret, uden J vil af medfød kiærlighed og Christen Medlidenhed komme til hielp, og paa een slags maade , saa disse saa hidsige folk tilfreds stilles, til min Mands hiemkomst, om gud vil; Thi beder Jeg derfor allervenligst at høytærede Venner og Svogere, vil beviise mig den Kiærlighed og giøre Eders Contra Caution til forbemeldte Lars Jacobsen Oxhoved og Joen Johansen Schøyen, paa det de ikke skal ruinere mit Boe med Execution udi min Mands fraværelse, derjmod og naar J vil beviise mig og min Mand den tieniste, skal J have fri Ret og adgang, til alle de arresterede Midler, efter Sequestrations forretningens Indhold, enten J vil tage dem udi Eders værge selv, eller om J vil betroe mig dem i min Mands hiemkomst, om han da ikke løser Eder ud fra Eders Caution, saa maae J, som udi saadan Nød hielper Os, uden nogen Dom eller Execution Straxen lade giøre alle de arresterede Midler udi Penge ved Auction til Eders Cautions Afbetaling; Saaleedes skal da Midlerne være Eders til forsikring for Eders Caution; Gud skal Velsigne Eder hielp udi det begierte, hvorjmod Jeg forbliver Eders tienstvilligste Tienerjnde.

Bæstum i Aggersheret d:3de Decemb:1742. Hellena Halvor Jacobsens. Ole Madsen Smedstad, Jens Jacobsen Smedstad, Even Haagensen Hokmen, Christen Nielsen Grimmelund.

Den 20.februar 1743 opprant og auksjon skulle avholdes hos Helena Erboe på Bestum. Selv var hun syk og sengeliggende og trodde ingenlunde at hendes Mand er død og omkommen, og derfor protesterede imod Auctionens Begyndelse, Drift og fremgang. På forespørsel om hun for inneværende års bruk og beboelse ville og kunne stille nøyaktig kausjon for all påkommende skade, på jorden og bygninger samt alle ordinære og ekstraordinære skatter og avgifter, og renter for kjøpesummen til den kjøpende, svarte Helena aldeeles ej at kan beboe eller befatte sig med Gaarden i nogen Maade.
Foruten løsøret, som gikk under hammeren for 152 riksdaler, ble Bestum tilslått overvisitør i Christiania Bertram Petersen på budet 710 riksdaler (auksjonsskjøte utstedt 1.mars). Boets aktiva andro altså til 862 riksdaler, med gjelden i boet kjennes ikke.

Ved Ingeborg Andersdatters død 1760 opplyses det på skiftet at hennes sønnedøtre Anne Sommer og Ingeborg oppholdt seg i Christiania , sistnevnte hos moren Lene Erboe i Møllergaten.

Died:
Død ved forlis ved Margate utenfor Englands kyst.

Et rystende sjokk var det da det sørgelige budskap om Halvor Jacobsens endeligt nådde Kristiania over nyttår 1743.

Iflg. John Collets underretning datert London 7.des.1742, var Halvor Jacobsen omkommet i stormvær utenfor kystbyen Margate fredag den 30.november:

...Fredag Morgen laa til Ankers uden for Margate med temmelig haard Vejr, blev hun paa een stund saa læk (uden at støede paa grunden) at der var 3 foed Vand, førend da var samme bekiendt, og i een halv timme derefter 3 foed til, endskiøndt de balgede af all kraft siden pomperne vare oppstoppede af Bag-Lasten (ballasten) der var indspyllet, saasom vandet nu saaledes tiltog og Bag-Lasten tillige lastede sig til den eene siide, tabte folkene alt haab om anden Redning end deres liv, og derpaa kom de ommældte 3de Mænd udi Jollen, og fik landet lykkelig, de andre betog sig til Stoor-Baaden, mens blive omkomne, og var Baaden førend disse Mænd kom fra Margate alt dreven knuset paa Landet med 3de døde Mennisker derudi;
Mens til Skiprs og de andre døde Legemer endnu intet fornummet;
Skroved var og drevet paa Land udi adskillige stykker, saa der bliver lidet eller intet til bæste for Assurandeurne; Skipper Jacobsen qviterede sin Lods aftenen tilforn, som mange her undres over, da han dog var accorderet med ham at gaae til Dynes Reed, Gud veed hvad her til kand have været hans aarsage;
Mens Assurandeurne faar derved Lejlighed at tale, dog haaber at overvinde den Post;
Jeg hiertelig condolerer alle de sørgende Efterladte og i øvrigt med all Estime henlever;
høytærede fornemme Venners tienstskyldigste tiener
Johan Collet.

PS: De bergede 3de Matrossers navne eer Thomas Engvaldsøn, Petter Christensen, Gunder Jensen;
Dette at
være den Originale Relation, som Sr. Johan Collet om Skipper Halvor Jacobsens forulykkelse; Vedgaaes af Jens Plade.

Halvor married Helena Johansdatter Erboe, "Smestad" on 09 Jan 1738 in Skien, Telemark, Norge. Helena was born in 1707 in Skien, Telemark, Norge; died before 22 Nov 1783 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 22 Nov 1783 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 30 Nov 1742, Kristiania, Oslo, Norge; Møllergaten.

Notes:

Birth:
Datter av kjøpmann i Skien Johan Erboe og 2.hustru Anne Sommer.

Hun var 9 år gl. ved morens død og kom i huset til sin halvbror Jørgen.

I årene 1725-1737 sees hun ofte å ha vært fadder ved dåpsseremonier i Skien, Porsgrunn og Langesund.

Residence:
Barna vokste opp i Møllergaten, hvor moren, Helena Halvor Jacobsens, som enke bodde til leie hos Jochum Sternberg.

Notes:

Married:
Gift iflg. kongebrev i Skien (hjemme i huset).

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1700, Brustad, Holter, Nannestad, Akershus, Norge
• Residence: Aft 16 Nov 1706, Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; Lensmann i Aker.
• Probate: 06 Nov 1728, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
1655? 1673?

Residence:
Jacob Olsen overtok gården etter faren, og drev den til 1706, da han solgte gården og kjøpte Smedstad, Akers største gård på auksjon.

Residence:
Om Smestad:

Gårdsnavnet er avledet av mannsnavnet Smed. Den ble ifølge Akershusregisteret av biskopen i Oslo alt i 1160-årene overdratt Hovedø Kloster, og ved dets eie ble den hele middelalderen. Ennå i lensregnskapene 1557-1558 oppføres gården som Hovedø Klosters gods, skylden var 2,5 skippund malt.
Ved reformasjonen kom gården som klostergods i Kronens besittelse. Kronen solgte gården ved skjøte 19.januar 1682 til assessor og president i Kristiania, Laurits Jacobssøn. Han videresolgte Smestad til generalauditør Zacharias Lembfort ved skjøte 11.februar 1682. Etter dennes død arvet sønnen oberst Johan Lembfort gården.

Jacob Olsen overtok først farsgården Brustad og drev denne gården til 1706. Da solgte han Brustad, og kjøpte ved auksjon på Kristiania tollbod generalauditør Lemforts gård, Smestad, Akers største. For å greie dette kjøp utstedte han 16.november 1706 til Henrich Lachmann på 900 riksdaler, hvilket ble avlyst som innfridd 1724.

Etter Jacob Olsens død i 1728 ble Smestad delt mellom enken Ingeborg Andersdatter og barna. Enken giftet seg igjen med Ole Madssøn, som fikk halvparten (Nedre Smestad) av gården, mens Jacob Olssøns sønn, Jens Jacobssøn Smestad, etterhånden samlet den annen halvpart (Øvre Smestad) på sin hånd, men gav stefaren skjøte av 20.desember 1734 på sin odels- og setesrett til dennes halvpart.

Andre kilder:

Oslo Byleksikon.
Øivind Rødevand: Fra bygd til by 4. Rundt Smestaddammene og Ullernåsen : Smestad, Skøyen, Abbediengen, Hoff, Huseby, Montebello, Øraker, Lilleaker, Røa, Ullern Historielag 2002.

Probate:
Eftersom Skifteforretningen efter Sl.Jacob Olsen Smedstad i Aggers herret, Om Gud vil, Mandagen den 20 December 1728 førstkommende, skal foretages, saa til kiendegives alle og een hver, som udj Stervboet kunde have noget at fordre eller noget med Rette at betale, sampt ellers at forebringe, at de til forbemelte tiid udj Sterboet paa gaarden Smedstad ville indkomme, da dennem , saa vit hands Kongl.Maj. allernaadigste Loug og forordninger foreskriver, skal vederfares al Ret og Skiøl. Christiania d:6.Novembris Anno 1728. Nicolay Ring.

Skiftet ble gjort opp med en netto på ca.416 riksdaler, hvorav Ingeborg fikk utlagt 208 riksdaler -1-3 1/2 - udj - halve gården Smedstad, vurderet for 1.700 riksdaler.

Died:
I et brev datert 20.oktober 1728 skriver sønnen Lars blant annet:

...Underskrevne Lauritz Jacobsen boende paa gaarden Oxhovet i Bærum kiendes og giør Vitterligt, at som min kiære Fader Jacob Olsen der Eiede og beboede gaarden Smedstad i Aggersherret, nu ved døden er afgangen og Jeg som ælste Søn efter ham der til er aasædet berettiget...

Jacob married Ingeborg Andersdatter Grefsen, "Smestad" in 1713 in Aker, Oslo, Norge. Ingeborg (daughter of Anders Torstensen Grefsen and Johanne Halvorsdatter Grefsen) was born about 1680 in Østre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge; died before 20 Oct 1760 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 20 Oct 1760 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 20 Oct 1728, Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 15 Jul 1742, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnedatter Ingeborg Catharina Sommer Halvorsdatter Bestum.
• Probate: 11 Nov 1760; Skifte.

Notes:

Residence:
For ikke å bli overkjørt av sin stesønn Jens Jacobsen gikk Ingeborg i 1730 til verks. Hun utstedte 15.aug.dette år pantobliasjon i Smedstad til Friderich Jacobsen Bruun som hadde innfridd hennes avdøde manns obligasjoner av 24.mars og 14.april 1728 (sammenlagt 265 riksdaler) til Jens Holter, som Madame Magdalena sal. Jens Holter idag har udstædt til Bruun.

Det kom til prosess mellom Ingeborg og Jens.

Stiftamtmann de Tonsberg innstilte 12.oktober 1730 på at Jens Jacobsen skulle få fri rettergang mot sin stemor (som sitter på gården og vanskjøtter den i enhver henseende). Tonsberg bemerker at man her kan sanne det gamle ord, at en stemor sjelden er god. Om noen skulle ha grunn til å gripe inn med prosess, så er det Jens mot denne arrige qvinde, sier stiftamtmannen, som kjenner saken tilfulde...

Det kom imidlertid til forlik ved at Jens Jacobsen overtok halvparten av gården, og 20.desember 1734 utstedte følgende dokument:

Jeg underskrevne Jens Jacobsen Smedstad, Corporal ved hr.Obriste Lieutenant Harboes Dragun Compagnie, kiendes og hermed for alle vitterlig giør, at ieg med fri og velberaad hue haver solt og afhændt,saasom ieg hermed aldeeles selger skiøder og afhænder til Min kiere Stiffader Ole Madsen Smedstad og hans hustru, min Stifmoder Ingebor Andersdatter, samt deris sande arvinger aasædes, bessiddelses og Odelsretten til den halvpart i Gaarden Smedstad ...
tillige herefterdags skal følge min Stiffader,Stifmoder og deres arvinger, de huuser og bygninger som hand og hustru til Dato haver beboet og endnu beboe, og efterdj vi forhen i aaret 1731 haver delt vore Jordebrug imellom os udj tvende jefngode parter, saa vel ager og Eng som Skoug og Mark, inden og uden gierds, saa selsamme deele, fremdeles mellem os forblive til en rettesnor, urygget og uforandret, og eenhver av os giøre sig samme saa nyttig og gavnlig, som vi best veed og kand, uden videre Jefnt at paastaae; for hvildken forommelte halve
aasædes Rett udj gaarden Smedstad bemelte min Stiffader Ole Madsen paa mine veigne har betalt til hr.Obrister von Rappe den Summa 150 rdr. siger ..., som en meste med mindste penge ... og som ieg forhen haver Pandtsadt til Dorthe Sl. Tolder Henrich Lachmans, ey alleene min arvepart udj bemelte gaard Smedstad, men endog aasædes og besiddelsesRetten oven Dito heele gaard for den Summa 800 rdr., og høybemte hr.Obriste von Rappe efter hands caution indløste min til hende udstedte Pante forskrivelse, Saa er dette kiøb med hands villie og samtøcke saaledes dend, at hand eller hun, icke her efter, skal have eller giøre nogen Retention til betaling udj dend af mig her ved nu solte halve aasædes og besiddelsesRett udj gaarden Smedstad ...

Og som paa min Jens Jacobsens egen halve part aasæde og Ejendom udj Smedstad som ieg bruger, hæfter først bemelte Pante Obligation hvor paa nu ved disse kiøbe Penge er vorden betalt 150 rd:, og dernest 17 rd: som hr.Capitain Tobias Tobiasen haver faaet udleg for udj Smedstad gaard, paa skiftet efter min sl.fader Jacob Smedstad for hands fordring til min Søster Dorthea Jacobsdatter, alt saa vedkommer mig Jens Jacobsen samme gield til vedkommende at erlegge og betale, uden nogen ... eller tilsvar af min stiffader ...

Probate:
Skiftet etter Ingeborg Andersdatter ble begynt 11.november 1760 og sluttet 29.mars 1762, hvis sterboe Ejer halvparten af bemelte gaard Smedstad, til intægt andført for 1500 rd. og derefter saaledes udlagt:

Slotsfogden Sr.søren Røed, 46-1-7 1/2
Christiania kirke, 520-2-20 (obligation af 3175-1756)
Sr.Friderich Clausen, 446-0-12 (obligation af 25/9-1759)
Anders Jacobsens indestaaende arv, 48-2-7
Enkemanden Ole Madsen, 222-2-2 1/5
Frue Consistorial Raadinde, 215-2-22 5/8
Joen johansen Schøyen modtaget fraværende Anders Jacobsens i boet indestaaende og udj Smedstad udlagde, 48-2-7.

Died:
Oppgitt alder ved død 79 år.