Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Neustria; Konge av Neustria (eller Soissons).

Notes:

Occupation:
Umiddelbart etter hans fars død i 561, forsøkte han å ta i eie hele kongedømmet. Han tok skattekisten som var samlet i den kongelige byen Berny og gikk inn i Paris.

Hans brødre fikk ham derimot til å dele kongedømmet med seg, og Soissons, sammen med Amiens, Arras, Cambrai, Thérouanne, Tournai og Boulogne ble Childeriks del.
Hans eldste bror Charibert fikk Paris, den nest eldste broren Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans og Sigibert fikk Austrasia.

Da Charibert døde i 567 ble hans eiendommer beslagelagt da brødrene delte Chariberts kongedømme mellom seg og gikk med på å ha Paris i felles eie.

Men ikke lenge etter at han kom på tronen, var han i krig med Sigibert. Sigibert beseiret ham og marsjerte mot Soissons, hvor han beseiret og fengslet Childeriks eldste sønn, Teodebert.

Krig slammet opp i 567 da Charibert døde.

Chilperik invaderte Sigiberts nye områder, men Sigibert beseiret ham.
Chilperik allierte seg senere med Guntram mot Sigibert (573), men Guntram skiftet side og Chilperik tapte igjen krigen.

Da Sigibert giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske herskeren i Hispania (Atanagild), ønsket Chilperik også å inngå et slikt strålende ekteskap. Han hadde allerede kvittet seg med sin første kone, Audovera, og hadde tatt en tjenestekvinne kalt Fredegund som sin konkubine. Han avslo Fredegund og giftet seg med Brunhildas søster, Galswintha.

Men han ble snart trett av sin nye partner, og en morgen (innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg) ble Galswintha funnet kvelt i sin seng.
Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund myrdet Galswintha i en konspirasjon.
Få dager senere giftet han seg med Fredegund.

Dette mordet ble grunnen til en lengre og blodigere krig som ble stykket opp med våpenhviler, mellom Chilperik og Sigibert.

Galswinthas søster Brunhilda avskydde Fredegund for søsterens død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig.

Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene. Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet.
Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem.

Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai. Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn.

Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette.

Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert (i 575) ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius).

Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen.

Chilperik gikk så til krig mot broren Guntram, beskytteren av Sigiberts kone Brunhilda og sønn. Chilperik gjenopptok sin posisjon, tok Tours og Poitiers og noen steder i Aquitaine fra Austrasia, og sådde uenigheter i det østlige kongedømmet mens Childebert 2 var mindreårig.

Han forsøkte seg innenfor litterær kultur og var forfatter av noen haltende vers og tok Sedulius som sin modell. Han la til og med til bokstaver til det latinske alfabetet og ønsket å få manuskriptene skrevet på nytt med de nye bokstavene.

Erobringen av Tours fra Austrasia og overtakelsen av geistlig eiendom, samt Chilperiks vane med å utnevne grever fra slottet som ikke var geistlige som biskoper, fremprovoserte det bitre hatet til Gregorius av Tours, som stigmatiserte Chilperik som Nero og Herodes av sin tid (Historia Francorum).

Chilperik kan regnes som prototypen på merovingerske herskere. Han var svært ivrig etter å utvide den kongelige autoriteten. Han voktet den kongelige skatt, hevet utallige inntekter og hans årlige tiltak provoserte en stor samling i Limoges i 579.

Da hans datter Rigunth ble sendt til vestgoterne som brud for kong Reccared, lastet med vogner av gaver, levde hæren som gikk sammen med henne på plyndrende vis av områdene som de reiste gjennom på vei til Toledo.

Han ønsket å underlegge seg kirken og for å klare dette solgte han bispedømmer til høystbydende, annullerte testamenter som gikk til bispedømmenes og klostrenes fordel, og forsøkte å innføre en unik forståelse av treenigheten, som Gregorius av Tours her beretter om:

Samtidig skrev kong Chilperik et lite vedtak med den effekten at den hellige treenighet ikke skulle kalles med referanse til forskjellige personer, men skulle knapt ha betydningen av Gud , da den sa at det var upassende at Gud skulle kalles en person som en mann av kjøtt. Den slo også fast at Faderen er den samme som Sønnen og at den Hellige Ånd også er den samme som Faderen og Sønnen.

Slik, sier han, var synet til profetene og patriarkene og slik er læren av selve loven gitt.

Da han fikk dette lest for meg, sa han:

Jeg vil at du og de andre lærerne i kirken skal ha dette synet.

Men jeg svarte ham:

Gode konge, gå vekk fra dette synet. Det er din plikt å følge doktrinen som de andre lærerne i kirken etterlot til oss etter apostlenes tid, læren til Hilarius og Eusebios som du ble døpt til.

Died:
Det var en dag i september 584 da han var på vei til sin kongelige villa i Chelles at Chilperik ble stukket i hjel.

Family/Spouse: Audovera. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Teodebert died about 0575.
2. Merovech died about 0578.
3. Klodvig died about 0580.
4. Basnia

Chilperik married Fredegund before 0584. Fredegund died about 0597. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Andre barn enn Klotar:

1. Samson, døde ung.

2. Rigunth, forlovet med Reccared, men giftet seg aldri.

3. Teoderik, døde ung.

1. Klotar, "Klotar 2" was born about 0584; died about 0629.

Chilperik married Galswintha av Hispania after 0567. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I respons til Sigiberts edle ekteskap med Brunhilda, sendte hans bror kong Chilperik av Soissons etter Brunhildas søster Galswintha i Hispania.
Gregorius antyder at han fridde til henne fordi han misunnet sin brors ekteskap med Brunhilda. Men Galswintha beordret ham å rense sitt hoff for prostituerte og elskerinner, og han ble snart lei av henne.

Han og hans favorittelskerinne, en Fredegund, myrdet henne i en konspirasjon innen et år. Han giftet seg så med Fredegund.

Chilperiks korte andre ekteskap med Galswintha gav ingen barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0558, Frankrike; Enekonge over frankerne.

Notes:

Occupation:
Klotar 1 (497–561), frankernes konge, var en av de 4 sønnene til Klodvig. Han ble født rundt 497 i Soissons (nå i Aisne).

Da hans far døde i 511 fikk han som sin del av kongedømmet landsbyen Soissons som han gjorde til sin hovedstad, byene Laon, Noyon, Cambrai og Maastricht og den nedre delen av Maas. Men han var svært ambisiøs og forsøkte å utvide sitt rike.

Han var hovedmannen bak mordet på sin bror Clodomers barn i 524, og hans del av byttet bestod av byene Tours og Poitiers.

Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot Burgund, og etter ødeleggelsen av det kongedømmet i 534 fikk han Grenoble, Die og noen av nabobyene.

Da Provence ble avstått til frankerne av østgoterne, fikk han byene Orange, Carpentras og Gap.

I 531 marsjerte han mot thüringerne med sin bror Teoderik 1, og i 542 med sin bror Childebert 1 mot vestgoterne i Hispania.

Da hans grandnevø Teodebald døde i 555, annekterte Klotar hans territorium, og da Childebert døde i 558 ble han enekonge av frankerne.

Han hersket også over store deler av Tyskland, utførte ekspedisjoner inn i Sachsen, og for en tid fikk han en årlig skatt på 500 kyr fra sakserne.

Slutten av hans styre var preget av indre uenigheter. Hans sønn Chram gjorde opprør mot ham ved flere anledninger. Etter å ha fulgt Chram inn i Bretagne hvor opprørerne hadde tatt tilflukt, stengte Klotar ham inne i en hytte sammen med hans kone og barn og satte fyr. Overveldet av anger, gikk han til Tours for å søke tilgivelse ved graven til St.Martin, og døde kort tid etterpå.

Klotars ekteskap:

Gunteuk, enke av hans egen bror Chlodomer, rundt 524. De hadde ingen barn.

Andre ekteskap rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn.

Hans tredje og mest vellykkede ekteskap var med Ingund som han hadde fem sønner og en datter med:

1. Gunthar, døde før sin far.

2. Childerik, døde før sin far.

3. Charibert, konge av Paris.

4. Guntram, konge av Burgund.

5. Sigibert, konge av Austrasia.

6. Chlothsind, giftet seg med Alboin, langobardenes konge.

Hans neste ekteskap var med søster til Ingund, Aregund som han fikk en sønn med:

7. Chilperik, konge av Soissons.

Hans siste kone var Chunsina som han fikk en sønn med:

8. Chram, som ble sin fars fiende og døde før ham.

Klotar married Aregund before 0539. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Ingund og Aregund var søstre, og begge ble gift med Klotar 1.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0481, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Klodvig 1 var et medlem i merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Childerik 1 som konge over de saliske frankerne i 481. Disse var germanere som okkuperte området vest for den nedre Rhinen med sitt senter rundt Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia, i et område kjent som Toxandria.

Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over området rundt Soissons i dagens Picardie. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire.

Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap med hans søster Audofleda til deres kong Teoderik den store.

Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe thüringere øst for sine territorier.

Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak.

Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde (493) og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som vestgoternes og vandalenes, som holdt seg til den rivaliserende arianske tro.

Klodvigs konvertering til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men Bernhard Bachrach har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske hedenske tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de påfølgende år.

Munken Gregorius av Tours skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som Jupiter og Merkur fremfor deres germanske tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og foederati av riket i det foregående århundret.

Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet.

Det virker som at han fikk støtte fra armoricerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av vestgoternes kongedømme i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitania til Klodvigs kongedømme.

Han etablerte så Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St.Peter og St.Paulus på den sørlige bredden av Seine. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for Panthéon.
Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, Geneviève. Det ble revet i 1802.

Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius 1 Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat.

Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans.

Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i Orleans for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var det første konsilet i Orleans.

Klodvig lot nedskrive en lovbok, Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker.

Da han døde ble riket hans delt mellom hans 4 sønner, Teoderik, Clodomer, Childebert og Klotar. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orleans, Paris og Soissons og innledet en periode preget av manglende enhet. Denne perioden varte – med korte avbrytelser – helt til slutten av Klodvig 1's merovingiske dynasti (751).

Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.

Died:
Klodvig 1 døde i 511 og er begravet i Basilique Saint-Denis, Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai.

Louis married Klotilde about 0493. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0457, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Childerik 1 var de saliske frankernes konge fra 457 til han døde. Han tilhørte merovingerdynastiet. Han etterfulgte sin far Merovech som konge, ifølge tradisjonen var dette i 457 eller 458.

Med sin frankiske krigerbande etablerte han sin hovedstad i Tournai på områder han hadde fått som foederati av romerne, og for en tid levde han i fred med sine allierte.

Han beseiret i 463 sammen med den romerske generalen Aegidius, som var basert i Soissons, vestgoterne som håpet å utvide sitt rike langs breddene til Loire. Etter at Aegidius døde, hjalp Childerik først comes (greve) Paul av Angers i å beseire goterne og ta bytte. Odoaker nådde Angers først, men Childerik ankom dagen etter og et slag fulgte. Grev Paul ble drept og Childerik tok byen. Etter å ha befridd Angers, fulgte han etter en saksisk krigerbande til øyene ved munningen til Loire, og massakrerte dem der. Han sluttet seg senere til Odoaker i en allianse, ifølge Gregorius av Tours, for å stoppe en bande av alemannere som ønsket å invadere Italia.

Dette er alt som vites om ham, og det er ikke sikre fakta. Fortellingene om at han ble utvist av frankerne, viss kvinner han tok, om hans opphold på 8 år i Thüringen med kong Basin og hans kone Basina, om hans retur da en trofast tjener rådet ham om at han trygt kunne gjøre dette ved å sende ham et halvt stykke gull som han hadde brutt med ham og om dronning Basines ankomst i Tournai som han giftet seg med, er legender som kommer fra Gregorius' Libri Historiarum.

Han døde i 481 og ble gravlagt i Tournai, og hans sønn Klodvig ble frankernes konge.

Died:
Han døde i 0481 og ble gravlagt i Tournai.

Childeriks grav ble oppdaget i 1653 av en murer som reparerte kirken Saint-Brice i Tournai da utallige verdifulle gjenstander ble funnet, et rikt utsmykket sverd, et smykke, juveler av gull og gullmynter, hode av en okse i gull og en ring med inskripsjonen CHILDERICI REGIS - Childeriks kongen - som identifiserte graven. Rundt 300 gullbier var også i funnet. Erkehertug Leopold William, spansk guvernør i Nederland, fikk publisert funnet på latin, og skatten gikk først til habsburgerne i Wien, så som en gave til Ludvig 14., som ikke var imponert over dem og lagret dem i sitt kongelige bibliotek som ble Bibliotheque nationale de France etter revolusjonen.

Napoleon Bonaparte var mer imponert av Childeriks bier, og siden han var på leting etter et heraldisk symbol til å toppe de franske liljene, slo han seg til ro med Childeriks bier som symbol for det franske imperiet.

Natten mellom 5. og 6.november 1831 var Childeriks skatt blant de 80 kiloene som ble stjålet fra biblioteket og smeltet ned til rent gull. Noen få deler ble skaffet til rette hvor de ble gjemt i Seinen, inkludert 2 av biene, men spor etter skatten eksisterer nå bare i de fine utskjæringene som ble gjort da den ble funnet, og i noen reproduksjoner som ble gjort for habsburgerne.