Ingund married Hermenegild about 0579. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I 579 giftet Brunhilda av Austrasia bort sin datter Ingunda som bare var 13 år, til den vestgotiske prinsen Hermenegild, og allierte hennes hus med kongens i hennes barndomsland.

Men Hermenegild konverterte til katolisismen og han og hans kone døde begge i den påfølgende religionskrigen som rev det vestgotiske kongedømmet fra hverandre i Hispania.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Austrasia; Merovingernes konge.

Notes:

Occupation:
Austrasia var den nordøstlige delen av kongedømmet til merovinger–frankerne som bestod av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland. Metz var primært dets hovedstad.

Sigibert 1 (535–575) var merovingernes konge av Austrasia fra hans far døde i 561 til hans egen død. Han var den tredje overlevende av 4 sønner etter Klotar 1 og Ingund.

I sitt styre var han stort sett opptatt med en vellykket borgerkrig mot sin halvbror, Chilperik.

Da Klotar 1 døde i 561, ble kongedømmet hans delt etter frankernes tradisjon mellom hans 4 sønner:

Sigebert ble konge av den nordøstlige delen kjent som Austrasia med sin hovedstad i Reims. Han la til territorium da hans bror Charibert døde i 567 eller 568.

Charibert hadde selv motsatt kongedømmet sentrert rundt Paris.

Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans.

Den yngste sønnen, den tidligere nevnte Chilperik, fikk Soissons som ble Neustria da han fikk sin del av Chariberts kongedømme.

Plyndringstokt av avarer, en modig nomadisk stamme som var i slekt med hunnerne, fikk Sigibert til å flytte sin hovedstad fra Reims til Metz. Han slo tilbake deres angrep 2 ganger, i 562 og rundt 568.

Rundt 567 giftet han seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske kong Atanagild. Dette ekteskapet, dersom vi tar den viktigste krønikeforfatteren på den tiden, Gregorius av Tours, på ordet, avslører noe av Sigiberts overlegne karakter i den voldelige og lystpregede tiden.

Gregorius forteller:

Da kong Sigibert så at hans brødre tok koner som ikke var dem verdig, og til deres fornærmelse faktisk giftet seg med slavekvinner, sendte han en utsending til Hispania og med mange gaver og ba om Brunhilda, datter til kong Atanagild.
Hun var jomfruelig skjønn i hennes personlighet, flott å se på, dannet og oppførte seg bra, med god sans og tiltalende å snakke med.
Hennes far nektet ikke, men sendte henne til kongen jeg har nevnt med store skatter. Og kongen samlet sin fremste menn, gjorde klart til fest og tok henne som kone til stor glede og latter.
Og selv om hun var en tilhenger av ariansk lov, konverterte hun på grunn av talene til biskopene og advarselen til kongen selv, og hun bekjente den velsignede treenighet og trodde og ble døpt. Og hun er fremdeles katolsk i Kristi navn.

Da han så dette, sendte Chilperik, den mest fornuftige av Sigiberts brødre, bud til Atanagild om hans andre datters hånd. Denne datteren, Galswintha, ble gitt ham og han forlot sine andre koner.
Men han ble snart trett av henne og fikk henne myrdet for å gifte seg med Fredegund.

Sigibert søkte hevn. De 2 brødrene hadde allerede vært i krig, men deres fiendskap steg nå til en lang og bitter krig som ble fortsatt av begges etterkommere.

Sigibert tok kontroll over Poitiers og Touraine i 573, og erobret nesten hele hans kongedømme. Chilperik gjemte seg så i Tournai.
Men i Sigibert triumf, da han akkurat hadde blitt erklært konge av Chilperiks undersåtter i Vitry, ble han drept av 2 attentatsmenn som arbeidet for Fredegund.

Han ble etterfulgt av sin sønn Childebert under Brunhildas regentskap. Brunhilda og Childebert satte seg raskt under Guntrams beskyttelse, som etterhvert adopterte Childebert som sin egen sønn og arving.

Died:
Svigerinnen leide 2 attentatmenn som drepte Sigibert ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius).

Sigebert married Brunhilda (Brunehaut) av Austrasia about 0567. Brunhilda (daughter of Atanagild av Hispania and Goiswinta) was born about 0543; died about 0613. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 0599

Notes:

Birth:
Hun var antagelig født rundt 543 i Toledo, den vestgotiske hovedstaden. Hun var datter av vestgotiske kong Atanagild og dronning Ingund, og var yngst av hans 2 døtre.

Hun var bare 11 år gammel da hennes far ble konge i 554 og ble oppfostret i Toledo som ariansk kristen.

Hun blir også kalt Brunilda, Brunichildis, Brunechildis, Brunichild, Brunechilde, Brunichilda, Brunhild, Brunhilde, Brünnhilde, Brünhild, Brynhild eller Brynhildr.


Event-Misc:
Brunhilda holdt seg ved hoffet til hennes eldste barnebarn, Teodebert, men i 599 sendte han henne i eksil.

Hun ble funnet nær Arcis i Champagne av en bonde som førte henne til Teoderik. Bonden ble belønnet med bispedømmet Auxerre.
Teoderik ønsket henne velkommet og satte seg villig inn under hennes innflytelse. Hun var klar for en hevnaktig krig med Teodebert, og snart var brødrene i krig.

Det var på dette tidspunktet at Brunhilda begynte å vise den hensynsløsheten som førte til hennes særdeles voldelig død.

Brunhilda tok seg først Protadius som elsker, og i ønsket om å skaffe ham et høyt embete, konspirerte hun for å få Bertoald, rikshovmesteren, drept.

I 604 overbeviste hun Teoderik om å sende Bertoald for å inspisere den kongelige villae langs Seinen.
Klotar var antagelig advart av Brunhildas menn på hennes kommando og sendte sin egen rikshovmester Landrik (som ironisk nok var en tidligere elsker av Fredegund) for å møte Bertoald som bare hadde en liten kontingent med menn med seg. Han ble omringet og drept. Protadius ble umiddelbart innsatt i hans sted.

Brunhilda og Protadius overtalte snart Teoderik om å gjenoppta krigen med Teodebert, men rikshovmesteren ble myrdet av sine krigere som ikke ønsket å kjempe for å tilfredsstille dronningens ego. Mannen som beordret henrettelsen av Protadius, hertug Uncelen, ble senere arrestert av Brunhilda, torturert og henrettet.

Han var ikke det første hertugofferet for dronningens hevn.

Det var også under disse senere regentskapene at Desiderius, biskop av Vienne (senere sankt Didier) offentlig anklaget henne for incest og grusomhet. Desiderius gjorde henne til slutt rasende med en tydelig adressert renhetspreken i 612 foran henne og Teoderik. Hun leiet 3 attentatsmenn til å myrde ham i landsbyen som nå kalles Saint-Didier-sur-Chalaronne.

I slaget ved Tolbiac samme år, beseiret og fanget Teoderik Teodebert som dronningen nå hevdet var sønnen til en skomaker, og førte ham og hans kongelige eiendeler til sin Brunhilda, som fikk plassert ham i et kloster. Hun fikk ham antagelig myrdet sammen med sin sønn Merovech for å la Teoderik etterfølge ham på begge troner uhindret.

Teoderik etterfulgte Teodebert, men døde av dysenteri i sin austrasiske hovedstad Metz sent i 613.

Brunhilda satte i gang byggingen av flere kirker og klosteret til St.Vincent i Laon (grunnlagt i 580).
Hun får også æren for å ha grunnlagt borgen Bruniquel og å ha lagt nytt dekke på en romervei nær Alligny-en-Morvan, hvor navnet på en nærliggende høyde, Terreau Bruneau, er antatt å stamme fra henne.
Delen av Mauves-sur-Loire kjent som la Fontaine Bruneau er oppkalt etter Brunhilda som kan ha kjølt seg ned med kildens vann da hun led av heteslag.

Etterfølgeren til Teoderik 2 var hans uekte sønn Sigibert, et barn. Hovmesteren i Austrasia, Warnakar, fryktet at han i sin unge alder ville falle under innflytelsen til sin oldemor og førte ham fremfor en nasjonal forsamling, hvor han ble utropt av adelsmennene som satte ham til konge over begge kongedømmene til hans far. Men han kunne ikke holdes utenfor hendene til Brunhilda.
Dermed ble hun regent over frankerne for siste gang i sitt lange liv, denne gang for sitt oldebarn.

Men Warnakar og Rado, hovmesteren i Burgund, sammen med Pipin av Landen og sankt Arnulf, biskop av Metz, forlot Brunhildas og den unge kongens sak og sluttet seg til Klotar og lovet å ikke gjøre motstand til forsvar for dronningregenten og anerkjenne Klotar som den rettmessige regenten og vergen til Sigibert.

Brunhilda, sammen med Sigibert, møtte Klotars armé ved Aisne, men hertugene forrådte henne igjen. Patrisieren Aletheus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte henne, og hun og hennes konge måtte flykte.
De kom så langt som til Orbe i håp om å skaffe hjelp fra de germanske stammene, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Den unge kongen og hans bror Corbo ble drept.

Dermed endte den lange og blodige feiden mellom Austrasia og Neustria, og de 2 kongedømmene ble gjenforent.
Klotar hadde dermed kontroll over hele riket til frankerne. Han anklaget Brunhilda for 10 frankiske kongers og mange kirkemenns død, inkludert Desiderius.

Ifølge Liber Historiae Francorum:

Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

En legende sier at hun ble dratt av en vill mare ned romerveien La Chaussée Brunehaut ved Abbeville.

Died:
Brunhilda ble torturert i strekkbenk i 3 dager før hun ble revet i stykker mellom 4 hester.

Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

Brunhilda ble gravlagt i Abbaye de St.Martin ved Autun, som hun grunnla i 602. På stedet hvor biskopen av Tours hadde kuttet ned et bjørketre, som ble tilbedt av hedenske tilbedere.

Klosteret ble ødelagt i 1793 og Brunhildas sarkofag er nå i Musée Lapidaire i Avignon.

Notes:

Married:
Sigibert hadde sendt en utsending til Toledo nedlesset med gaver. Hun sluttet seg til ham i Metz. Da hun giftet seg, gav hun avkall på arianismen og konverterte til ortodoks katolisisme.

Ifølge Gregorius av Tours, var Sigiberts ekteskap med en vestgotisk prinsesse en kritikk av sine brødres valg av koner.
Istedet for å gifte seg med vanlige mennesker og promiskuøse kvinner, skaffet Sigibert seg en kvinne med utdannelse og moral.
I respons til Sigiberts edle ekteskap, sendte hans bror kong Chilperik av Soissons etter Brunhildas søster Galswintha i Hispania.

Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund, myrdet Brunhildas søster Galswintha i en konspirasjon, innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg. Han giftet seg så med Fredegund.

Brunhilda avskydde Fredegund for hennes søsters død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig.
Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene.

Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet.
Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem.

Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai.
Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn.

Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette.

Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius). Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0558, Frankrike; Enekonge over frankerne.

Notes:

Occupation:
Klotar 1 (497–561), frankernes konge, var en av de 4 sønnene til Klodvig. Han ble født rundt 497 i Soissons (nå i Aisne).

Da hans far døde i 511 fikk han som sin del av kongedømmet landsbyen Soissons som han gjorde til sin hovedstad, byene Laon, Noyon, Cambrai og Maastricht og den nedre delen av Maas. Men han var svært ambisiøs og forsøkte å utvide sitt rike.

Han var hovedmannen bak mordet på sin bror Clodomers barn i 524, og hans del av byttet bestod av byene Tours og Poitiers.

Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot Burgund, og etter ødeleggelsen av det kongedømmet i 534 fikk han Grenoble, Die og noen av nabobyene.

Da Provence ble avstått til frankerne av østgoterne, fikk han byene Orange, Carpentras og Gap.

I 531 marsjerte han mot thüringerne med sin bror Teoderik 1, og i 542 med sin bror Childebert 1 mot vestgoterne i Hispania.

Da hans grandnevø Teodebald døde i 555, annekterte Klotar hans territorium, og da Childebert døde i 558 ble han enekonge av frankerne.

Han hersket også over store deler av Tyskland, utførte ekspedisjoner inn i Sachsen, og for en tid fikk han en årlig skatt på 500 kyr fra sakserne.

Slutten av hans styre var preget av indre uenigheter. Hans sønn Chram gjorde opprør mot ham ved flere anledninger. Etter å ha fulgt Chram inn i Bretagne hvor opprørerne hadde tatt tilflukt, stengte Klotar ham inne i en hytte sammen med hans kone og barn og satte fyr. Overveldet av anger, gikk han til Tours for å søke tilgivelse ved graven til St.Martin, og døde kort tid etterpå.

Klotars ekteskap:

Gunteuk, enke av hans egen bror Chlodomer, rundt 524. De hadde ingen barn.

Andre ekteskap rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn.

Hans tredje og mest vellykkede ekteskap var med Ingund som han hadde fem sønner og en datter med:

1. Gunthar, døde før sin far.

2. Childerik, døde før sin far.

3. Charibert, konge av Paris.

4. Guntram, konge av Burgund.

5. Sigibert, konge av Austrasia.

6. Chlothsind, giftet seg med Alboin, langobardenes konge.

Hans neste ekteskap var med søster til Ingund, Aregund som han fikk en sønn med:

7. Chilperik, konge av Soissons.

Hans siste kone var Chunsina som han fikk en sønn med:

8. Chram, som ble sin fars fiende og døde før ham.

Klotar married Ingund before 0535. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Ingund og Aregund var søstre, og begge ble gift med Klotar 1.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0554, Spania; Vestgoternes konge i Hispania fra 554 til han døde.

Notes:

Occupation:
Med hjelp fra en romersk styrke, inkludert en flåte til å sikre kystene, sendt fra Gallia i 551 av keiser i Østromerriket, Justinian 1., beseiret og drepte Atanagild sin forgjenger, kong Agila, nær Sevilla i 554.

Atanagild ble så konge. Men havnene og kystbefestningene som ble tatt i Atanagilds navn, ble ikke raskt overlevert av hans bysantinske allierte. Atanagild klarte å ta tilbake noen få byer, men ble tvunget til å avgi en stor del av Hispania Baetica til en bysantinsk guvernør av høy byrd, men gammel til års, som het Liberius. Liberius satte seg fore å forstørre gaven.

Atanagild satte så ut for å drive sine romerske allierte ut av den iberiske halvøy, men lyktes ikke. Han hadde invitert etableringen av en bysantinsk enklave i sør som skulle vare i 70 år. Det ser ut til at den romerske befolkningen i Baetica stod fast bak denne ortodokse patrisiske romerske guvernør.

Der er få detaljer om denne vestlige ekspansjonen av bysantinsk makt som blir oversett av Justinians historiker Procopius og Agathius. Den la på begge sider av Gibraltarstredet og inkluderte store byer som Cartagena, Cordoba og Assionia.

Selv om han gjennom sitt styre måtte kjempe mot bysantinerne, frankerne og sueviene, og ble trakassert i Pyreneene av baskerne, styrket Atanagild sitt kongedømme internt ved å forbedre forholdet til katolikkene som hans arianske forgjengere hadde undertrykket.

Da suevienes konge gikk over til katolisismen rundt 560, var Atanagild og de vestgotiske adelsmennene alene igjen som arianere.

Atanagilds hoff i byen han grunnla, Toledo, var kjent for sin overdådighet.

Hans dronning var Goiswinta som gav ham 2 døtre: Brunhilda og Galswinta (sistnevnte ble tragisk myrdet) som giftet seg med de frankiske brødrene Sigibert 1 av Austrasia og Chilperik, konge av neustrianske frankerne.

Chilperik satte sin første kone til sides for Galswinta og så fikk henne kvalt.

Atanagild døde fredelig i sin seng, et faktum hans kronikeskriver ikke overså, og ble etterfulgt av sin bror Liuva 1 og den mektige gjenoppretteren av vestgotisk enhet, Liuvigild, den siste av de arianske vestgoterne.

Atanagild married Goiswinta before 0534. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0481, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Klodvig 1 var et medlem i merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Childerik 1 som konge over de saliske frankerne i 481. Disse var germanere som okkuperte området vest for den nedre Rhinen med sitt senter rundt Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia, i et område kjent som Toxandria.

Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over området rundt Soissons i dagens Picardie. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire.

Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap med hans søster Audofleda til deres kong Teoderik den store.

Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe thüringere øst for sine territorier.

Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak.

Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde (493) og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som vestgoternes og vandalenes, som holdt seg til den rivaliserende arianske tro.

Klodvigs konvertering til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men Bernhard Bachrach har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske hedenske tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de påfølgende år.

Munken Gregorius av Tours skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som Jupiter og Merkur fremfor deres germanske tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og foederati av riket i det foregående århundret.

Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet.

Det virker som at han fikk støtte fra armoricerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av vestgoternes kongedømme i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitania til Klodvigs kongedømme.

Han etablerte så Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St.Peter og St.Paulus på den sørlige bredden av Seine. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for Panthéon.
Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, Geneviève. Det ble revet i 1802.

Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius 1 Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat.

Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans.

Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i Orleans for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var det første konsilet i Orleans.

Klodvig lot nedskrive en lovbok, Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker.

Da han døde ble riket hans delt mellom hans 4 sønner, Teoderik, Clodomer, Childebert og Klotar. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orleans, Paris og Soissons og innledet en periode preget av manglende enhet. Denne perioden varte – med korte avbrytelser – helt til slutten av Klodvig 1's merovingiske dynasti (751).

Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.

Died:
Klodvig 1 døde i 511 og er begravet i Basilique Saint-Denis, Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai.

Louis married Klotilde about 0493. [Group Sheet] [Family Chart]