Other Events and Attributes:

• Occupation: 28 Nov 1651, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Personel kapellan.
• Occupation: 1652, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Michel married Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch" before 1661. Helle died on 18 Apr 1676 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Melchior Michelsen Falch
2. Mille Michelsdatter Falch, "Darre"

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1618, Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; Prest.

Melchior married Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch" on 25 Aug 1619 in Hemne, Sør-Trøndelag, Norge. Mille (daughter of Audun Torsteinsen på Veien (Veidholmen) and Lisbeth på Veien (Veidholmen)) was born before 1590; died after 1655. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Melchior ble gift med sin forgjengers enke, Mille. Deres bryllup er senere kalt århundres skandalebryllup, da biskop Arrebo i Trondheim tedde seg slik at han ble fradømt embetet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Giske, Møre og Romsdal, Norge; Fogd.
• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lagmann i Trondheim og Jämtland

Notes:

Birth:
Født i Vammen, Nøre Lyng. Muligens født 1546. Sønn til Peder Ibsen og Anna Pedersdatter.

Jacob married Margrethe Petersdatter Falkener, "Falch" in 1587 in Romsdal, Møre og Romsdal, Norge. Margrethe (daughter of Peter Adriansen Falkener and Gunhild Sigurdsdatter, "Falkener" / "Schriver") was born in 1556 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Nov 1622 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Dec 1622 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Daværende kapellan til Domkirken i Trondheim, Lars Holgerssøn, noterte følgende:

Anno dominj.1622.den.24.Novembris, som war dominica .23. Trin: vnder høyprediken; døde Laugmandens høstru Margrete Petters dotter.

Den 24.november er helt sikkert Margretes rette dødsdag.

Gravsteinen over henne og mannen forteller at hun døde 12.desember, men dette gjelder trolig datoen for begravelsen.

Notes:

Married:
Barn:

1.Melchior, f.ca.1590, d.16.mai 1639.
Sogneprest til Hitra (Hemne).
Gift med Milde Audensdatter.

2.Petter, f.ca.1591, d.ca.1644.
Fogd på Helgeland.
Gift med Anne Jonsdatter.

3.Adrian, f.ca.1597 på Giske, d.16.mai 1677 på Stor-Alteren i Rana.
Kaptein, jekteskipper, godseier, lengst bosatt
på Neppelberg i Leirfjord (da Nesna).
Gift 1) med Milla Hansdatter (Kruse el. Rød?).
Gift 2) med Adelus Jørgensdatter (Staur?).
Gift 3) med Kirsten.

4.Peder.
Fogd i Romsdal.

5.Laurits, død før 1633.

6.Sevold, død før 1633.

7.Jens, død etter 1633.
Muligens den samme som Jens Jacobsen som iflg. Dahl og Hasselberg var fogd i Vesterålen 1629-1633.

8.Margrethe, d. etter 1668.
Gift med borgermester Jon Robertsen.

9.Inger, d. før 1682.
Gift 1) med fogd i Romsdal Anders Iversen.
Gift 2) med fogd samme sted Iver Jenssen Bandspil.

10.Anna.
Gift med byfogd Truls Hansen.

11.Alhed.
Gift 1) med fogd på Reinskloster Hans Jørgensen.
Gift 2) med fogd Baltzer Karde.

12.Anna.
Gift med fogd over Giskegodset Anders Iversen.

13.Kristina.
Gift med fogd i Stjørdal og Verdal Carsten Jacobsen.

14.Grethe.
Gift med fogd Matthias Holst i Senja.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 11 Sep 1578, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1590, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Event-Misc:
Erkebiskop Olav og broren Ivar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods, som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode.

Det skulle imidlertid kreve over 100 år og flere klager før det ble gitt tilbake.

Først ved en herredagsdom i 1578 fikk Audun Torsteinsen Aspa endelig dom for at godset tilhørte slekten.

Audun var sønn til Torstein Eriksen, og dattersønns sønn av erkebispen Olav Trondsons bror Iver Trondsen.

Audun påberopte seg at - nu wor ther jnggenn nermeer odelszborne ther till - enn ham selv.

Ved herredagen i Trondheim den 11. september 1578 ble Ivars oldebarn Audun Torsteinsson i Aspa tildømt hele godset som rette arving.

Residence:
Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff)..

Audun Torsteinson også kjent under navnet - på Veien.
Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson.

Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.

Bedre gikk det i 1578 da - erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen - bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden.

Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 – ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa.
En svær røykstue som oppnådde å bli kalt - Herrestuen - eller - Kongsstuen. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:

...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden...

Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588.

Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

Den 8.mai 1597 stevnet svigersønnen - Siuer Torkilsønn i Weydenn - på - Hustru Lisabet - sine vegner, Eivind på Øvstbøen (nå i Surnadal herred) for lagretten i Trondheim.

Eivind på Øvstbøen hadde i 1591 reist odelssøksmål mot Lisbeth for å få igjen den delen av gården Halle i Todalen som mannen hennes, Audun Torsteinsson, hadde kjøpt i 1551.

Kilde:
DN XXI nr.958.

Audun married Lisbeth på Veien (Veidholmen) before 1590. Lisbeth was born about 1550; died in 1624. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1557; Drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

Notes:

Occupation:
Den engelske sjøfareren Stephen Borough traff en sønn av borgermesteren i Trondheim på Kola-halvøya 30.juni 1557.
Denne sønnen, Peter Adrianssøn (ifølge Erik Lie), omtales av Borough som - Dutchman - og drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

At Peter var deltaker i handelen på Nord-Russland, og at hans opprinnelse var nederlandsk, viser det klammeriet han kom i med lagmann Christopher Nielssøn Grøn i Bergenhus i august 1569, og som førte til at han døde 29.august.


Died:
Under et opphold på Bergenhus kom Peter Adriansen i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielsen Grøn. Lagmannen påsto blant annet at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv.
Peter døde fem dager senere. Mange mente at det skyldtes medisinene og ikke knivstikket.

Magister Absalon Pederssøn Beyer forteller om draper i sin dagbok fra august 1569:

24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand...

29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren...

Hvem var tilstede, foruten broren Cornelius og stebroren Henrik Povelsen:

Mads Skeel til Hasselballe var lensherre i Bergenhus og tilliggende len i tiden 1568-1571, og sees å ha drevet betydelig handelsvirksomhet i Finnmark ogNord-Russland.
Rådmann og borger i Bergen, Tønnes Claussøn, hadde trolig mye av samme bakgrunn som Peter, faren var trolig falkefanger fra Nederlandene, og han var interessert i handelen på Nord-Russland.

At kjøpmannskriveren mester Verner også var tilstede tyder på at det kanskje var en liten konferanse om den nord-russiske virksomheten denne skjebnesvangre augustdagen.

Som Absalon skriver:

29.august: Döde (secunda hora pomeridiana, dvs. at han døde klokka to (eller i andre time) på ettermiddagen) Peter Adrianson saa hordelig, at hans skarn (avføring) gich vd ad hans mund.

Bemerkningen om at mange mente at Peter døde av drikken han fikk av bartskjæren, følges opp 22.august 1570, da Absalon skriver om Peter Adrianson at han:

...meere döde at badskers hender en aff hans (Christopher Nielssøns) gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind, huoraff han tog sin död, som ieg skinbarligen saag, att drychen var saa sterch, at han bröd hans hierte i sönder, och hand döde saa sterkelig, at skarnit (avføringen), som skulde gaa bag vid, gich vd ad hans mundt. Han var icke i liuit, men skraat i houit hoes örit, di (derfor) kunde icke skarnit gaa vd admunden. Sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach, saa at han ey melte meere. Men Christofer motte betale drycken...

Dette må tolkes som et forsøk på å renvaske lagmann i Stavanger Christopher Nielssøn Grønn.

I et kansellibrev til rikshovmester Peder Oxe og kansler Johan Friis av 1.desember 1569 sies det at:

Kongen vil ikke have noget at gøre med den i Matz Skiels Brev til Peder Oxe omhandlede Sag om den Lagmand i Stauanger, der har ihjelslaaet en paa Bergenhus og tilbyder at give Kongen 500 Dlr. derfor, men den maa gaa Rettens Gang.

Denne ordlyden kan tolkes som et takk for sist fra Frederik 2's side, med adresse til borgermester Adrians oppførsel under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1564, da Adrian skal ha vært en av de største fiendene av danskestyret. Men, kongen ville uansett ikke hindre rettens gang.

Saken kom opp på Bergens rådstue, men fordi drapsmannen var en riksrådsmann og svoren lagmann ville ikke Bergenslagmannen, -borgermester og -råd dømme i saken, og sendte den til kongen.

Adrian klaget over dette og fikk kongens medhold i et kongebrev av 8.april 1570.

Saken ble tross dette ytterligere halt ut, og Mads Skeel fikk i brev av 4.juli 1570 streng beskjed om å sørge for at det ble dømt i saken.

Den 22.august 1570 forteller Absalon Pederssøn at det var forlikt i saken.

Christopher ble dømt til å betale 800 riksdaler, hvorav 400 riksdaler skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen, og de resterende 400 riksdalerne til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn 2 ganger i året, på St.Mortens tid og i fasten, når salig Peters brødre ikke var i Bergen.

Han skrev:

Augustus 1570 Induciæ terræmotus Dies. 22. Var endelig fordragen det mandslecht som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken
meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen, aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tid oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke.

Den 25.oktober 1571 fikk lagmann Christopher fredebrev, da han nå hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds.

Peter married Gunhild Sigurdsdatter, "Falkener" / "Schriver" before 1556 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Gunhild (daughter of Sigurd (Sjur/Sigvor/Sevald) Amundsen and Margrethe (Magdalena) Hansdatter) was born about 1535 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; died after 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1607, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor.

Notes:

Event-Misc:
I 1607 var Gunhild gudmor for Caspars datter Karen, i 1608 for hans sønn Christopher, og i 1615 for hans datter Ane (født 23.april 1615).

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1557, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Died:
Klaus Johan Grønseth Myrvoll skriver i en artikkel i Norsk Slektshistorisk tidskrift (Bind XXXVI hefte 4), her er utdrag:

...I 1926 skreiv Trygve Width at han (Torstein Eiriksson) døde ikring 1550 (i Aspaætten). Han reikna med at Torstein var nemd sist gongen i eit skøytebrev frå 1548. Då kaupte han helvti av garden Nastad, 6 marklag, av brorsonen Jon Trondsson i Boksaspa på Levanger-marknaden (NHD, 1rekka, bd.4; Dombok 1597 s.60-61).

Tri år etter, i 1929 korrigera han seg sjølv ved å trekkja fram eit gamalt skiftebrev han hadde funne i Statsarkivet i Trondheim (fra Et Makeskifte fra 1554).
Brevet er frå 1554 og fortel at Torstein Eiriksson, som då budde i Veigen, og brorsonen Jon Trondsson møttest i Boksaspa 29.september 1554 og skifte noko jord imillom seg...
Eg meiner å kunna tidfesta daudsåret hans endå litt nøgnare.

I skipsskatten av Trondheim len 1557-1559 under Nordmøre finn me at - Gurin Jons dotther y Weien - skatta 1 våg fisk. Ho stend fyrst av værmennerne uti Veigen. Etter alt å døme er dette den same som Guro Jonsdotter, kona hans Torstein Eiriksson, nemd i rettsaki um laksevarpet på Ikornnes (DN IInr.1142), og i skiftebrev frå 1577.
Både namnlikskap og bustad tyder på det.

Torstein budde som nemt ovanfor i Veigen i 1554, og lausøyreskiftet etter kona vart halde der i 1577. Båe tvo livde trulegt sine siste dagar og døydde i Veigen.

Dersom det er den same Guro eg hev funne, lyt mannen Torstein vera daud fyre 1557.

Torstein married Gudrun Jonsdatter before 1520. Gudrun (daughter of Jon på Stokke) died before 1577 in Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]