Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Ella Kristine Eriksen, "Berg" Ella (daughter of Kaare Peder Eriksen and Ruth Kristine Lorentzen, "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen") was born on 10 Jan 1956 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 10 Mar 2001 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 16 Mar 2001 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: May 1970, Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Borgelig (Human-Etisk) konfirmasjon.
• Occupation: Abt May 1978, Berlin, Tyskland; Dyrepasser ved Tierpark i Øst-Berlin.
• Event-Misc: Bef 1986, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Lokalpolitiker for Orkdal Kommunistlag.
• Occupation: Bef May 1992, Fannrem, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Dyrepasser ved Lauvåsen dyrepark.
• Illness: 25 Aug 1994, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Feiloperert under en gallesteinsoperasjon ved Orkdal Sanitetsforenings Sykehus.

Notes:

Confirmation:
... i juni 1970 ble Ella Eriksen konfirmert borgerlig av daværende ordfører Ingrid Sandvik på hennes kontor...

Occupation:
...Tierpark i Øst-Berlin er ett av de meget få. Siden mai i fjor har 23-årige Ella Eriksen fra Orkanger fått sin store drøm oppfylt, og sommeren 1980 regner hun med å være ferdig...

Illness:
...to av tilfellene endte operasjonene med at pasientene døde. Den tredje pasienten, Ella Eriksen fra Orkanger, berget livet takket være at hennes kjæreste, forfatteren Willy Ustad, grep...

...Ella Eriksen som var døden nær da pleiepersonalet ikke reagerte på komplikasjonene etter en gallesteinsoperasjon...

Died:
Fra dødsannonsen i Sør-Trøndelag, tirsdag 13.mars 2001:

Vår kjære mamma, søster, svigerinne og tante Ella Eriksen døde brått fra oss i dag 45 år gammel.
Orkanger, 10.mars 2001.

Marit.
Ragnhild, Tor.

Brødre, svigerinner og tantebarn.

Øvrige familie.

Ditt liv er et vakkert minne, ditt fravær en stillhet smerte.

Bisettes i Den Gode Hyrds kapell fredag 16.mars kl.13.00.
Like kjært som blomster er en gave til barna.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1953, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Styrmann.
• Occupation: Abt Apr 1965; Overstyrmann på M/S Sagatun.
• Residence: 1966, Hollumshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde i nærheten av Ragnar og Härdis Lorentzen.
• Residence: Bef 1969, Fannrem, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Ustjåren.
• Residence: Bef 1970, Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Orkdalsveien 23.

Notes:

Buried:
Begravet på Alfaset kirkegård.

Died:
Fra dødsannonsen i Sør-Trøndelag, onsdag 18.mars 1992:

Vår kjære far, bestefar, bror, svoger og onkel Kaare Eriksen døde i Spania den 7.mars.

Ella, Matts, Hasse og Ragnar.

Bestefar, bror, svoger, onkel, svigerinne og barnebarn.

Begravelse på Alfaset v/Oslo torsdag.

-

Fra dødsannonsen i Aftenposten 17.mars 1992:

Min elskede mann Kaare Peder Eriksen døde fra meg i dag. Benidorm/Oslo, 6.mars 1992. Du var meg så kjær...

...Begraves fra Alfaset gravlunds kapell torsdag 19.mars kl.13.30.

Kaare married Ruth Kristine Lorentzen, "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" in Jul 1953 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge, and was divorced in 1975. Ruth (daughter of Ragnar Lorentzen and Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen") was born on 18 Mar 1922 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Apr 1922 in Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 04 Apr 2000 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Apr 2000 in Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 27 Oct 1928, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth og kusine Ellen var brudepiker for tante Ingeleiv og Arne Johnsen.
• Confirmation: 28 Jun 1936, Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1937, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Medlem av Trondheim Arbeiderungdomslag. Sekretær i Trondheim krets.
• Education: Bef 1939, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Middelskolen (eksamen i 1939).
• Education: Bef Mar 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Solbergs handelsskole, 6 måneders kurs.
• Occupation: Aft 9 Apr 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Byselger og tolk i firmaet Arild Væreth, kolonialengros og kortevarer.
• Occupation: Abt Aug 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Selger, reisende og tolk i Trøndersalg.
• Occupation: Bef Jun 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Selger og kontordame i firmaet Johan Eide & co.
• Occupation: Abt Jun 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Selger for Løchen & Meinhardt.
• Occupation: 1 Feb 1942, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kontordame og tolk på lønningsavdelingen ved tyske Kriegsmarinewerft i Nyhavna.
• Occupation: Abt Jun 1942, Stavanger, Rogaland, Norge; Kontordame og tolk ved tyske Ortskommandanturen.
• Occupation: Abt Jun 1943, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Assistent/kontordame (sommervikar) på distriktssjefens kontor ved jernbanen (NSB).
• Occupation: 1 Oct 1943, Oslo, Norge; Assistent/kontordame på godsekspedisjonens kontor ved jernbanen.
• Residence: Aft 1 Oct 1943, Oslo, Norge; Schweigaardsgate 66.
• Event-Misc: 20 Oct 1943, Oslo, Norge; Arrestert av Gestapo og ført til Victoria terrasse for forhør.
• Event-Misc: Abt 22 Oct 1943, Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Plassert i enecelle i ca 2 måneder.
• Event-Misc: 13 Dec 1943, Falstad fangeleir, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Fange nr.1475.
• Event-Misc: 17 Mar 1944, Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overført til Vollan og Misjonshotellet for videre forhør.
• Event-Misc: 17 Mar 1944, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Provokatør for Rinnan?
• Event-Misc: 1 Apr 1944, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norge; Påskeferien til Olsmeddalen, Rennebuskogen.
• Illness: 14 Apr 1944, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lå på sykehus, Håndverkernes Aldershjem, for difteri.
• Event-Misc: 15 May 1944, Skalstugan, Åre, Jämtlands län, Sverige; Flyktet til Sverige via Stjørdal. Ankom grensestasjonen Skalstugan 22.mai.
• Residence: Bef 25 May 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Mottak for flyktninger fra det tyskokkuperte Norge.
• Residence: 29 May 1944, Enskede, Stockholm, Sverige; Guldsmedvägen 9, v/Grankvist.
• Occupation: Aft 29 May 1944, Stockholm, Sverige; Kontordame ved pressekontoret ved Den Kgl. Norske Legasjon.
• Event-Misc: 8 Jul 1944, Stockholm, Sverige; Vitnemål fra Knut Løfsnes ang. Ruth Lorentzen Alstad.
• Residence: Bef 11 Jul 1944, Bromma, Stockholm, Sverige; Strandaljvägen 17.
• Event-Misc: 11 Jul 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Rapport fra avhør av Atle Røising Aune vedr kusinen Ruth.
• Event-Misc: 12 Jul 1944, Stockholm, Sverige; Saken mot Ruth Lorentzen Alstad bygger seg opp.
• Residence: Bef 31 Jul 1944, Stockholm, Sverige; Eriksbergsgatan 36.
• Event-Misc: 7 Aug 1944, Ramundberget, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Telegram fra Ragnar, Härdis og Birgit til Ruth om at de hadde ankommet Sverige.
• Event-Misc: 8 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Avhør at tsjekkeren Jan Beran (AKA Jan Berg) om Ruth Lorentzen Alstad.
• Event-Misc: 10 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Avhør på flyktningmottaket av Ragnar, Härdis og Birgit.
• Residence: Bef 11 Aug 1944, Enskede, Stockholm, Sverige; Adr. c/o Granqvist, Guldsmedvägen 9.
• Event-Misc: 11 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Ekstra avhør av Birgit Lorentzen vedrørende søsteren Ruth.
• Event-Misc: 11 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Ekstra avhør av Härdis Lorentzen vedrørende datteren Ruth.
• Event-Misc: 11 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Ruth avvist som norsk flyktning av Den norske legasjonen i Stockholm, og krav om at hun må interneres.
• Event-Misc: 13 Aug 1944, Stockholm, Sverige; Brev fra Ruth Lorentzen Alstad til ministeren etter avvisningen som politisk flyktning.
• Event-Misc: 14 Aug 1944, Mora, Kopparberg, Ljusnarsberg, Örebro län, Sverige; Brev fra Härdis Lorentzen til Harald Sjaastad på Kjesæter.
• Event-Misc: 14 Aug 1944, Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige; Ekstra avhør av Birgit Lorentzen vedrørende søsteren Ruth.
• Residence: Aft 13 Aug 1944, Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige; Internert i leir - for arbetsovilliga och övererotiska kvinnor.
• Event-Misc: Aft 22 Aug 1944, Stockholm, Sverige; Svar fra minister Jens Bull til Ruth Lorentzen Alstad.
• Event-Misc: 4 Sep 1944, Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige; Ruths brev til sin fetter Atle Røising Aune.
• Event-Misc: 7 Sep 1944, Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige; Ruths brev til Det norske Justisdepartementet i London.
• Event-Misc: 29 Sep 1944, Hässleholm, Malmö, Skåne län, Sverige; Ruths brev til sin mor Härdis Lorentzen.
• Event-Misc: 4 Oct 1944, Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige; Härdis Lorentzens brev til datteren Ruth i Skåne.
• Event-Misc: 17 Oct 1944, Sverige; Dømt til 2 måneders fengsel (villkorlig) for olovlig förfogande (3.nov. 1944).
• Residence: Bef 6 Nov 1944, Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige; Familien Lorentzen samlet på ett sted, Ragnar, Härdis, Birgit og Ruth.
• Event-Misc: 6 Nov 1944, Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige; Härdis Lorentzens brev til Biltvedt ved Rettskontoret i Stockholm.
• Event-Misc: 19 Nov 1944, Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige; Härdis Lorentzens brev til Rettskontoret angående datteren Ruth.
• Event-Misc: 8 Jan 1945, Stockholm, Sverige; Skrivelse fra Rettskontoret om at avvisningsbeslutningen ikke blir omgjort.
• Residence: 27 Apr 1945, Baggbron, Skinnskatteberg, Västmanland, Sverige; Interneringleir, Uddens pensjonat.
• Residence: 25 Aug 1945, Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 13 Sep 1945, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Forhørsrettssak nr. 189/1945. Ruth Alstad Lorentzen for landssvik.
• Residence: 3 Oct 1945, Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Fange nummer 1037 i Innherad fangeleir frem til 3.januar 1946. Overført til Trondheim.
• Residence: 3 Jan 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Innsatt ved Trondheim kretsfengsel A, deretter kretsfengsel B fra 4.januar.
• Residence: 26 Feb 1946, Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Fangenummer 1419, kun 2 døgn. Overført tilbake til kretsfengselet 28.februar.
• Residence: 28 Feb 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Innsatt ved Trondheim kretsfengsel A.
• Residence: Bef 3 Mar 1946, Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Fangenummer 1419.
• Event-Misc: 11 Mar 1947, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dømt for landssvik.
• Event-Misc: 24 Mar 1947, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Anket dom til Høyesterett.
• Occupation: Bef Nov 1947, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lørdagshjelp ved Conny Frisørsalong.
• Event-Misc: 15 Sep 1952, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ruth søker om ettergivelse av krav om innbetaling iht dom av 11.mars 1947.
• Event-Misc: Abt 1960, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Rimolshagan.
• Occupation: Bef 1970, Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Kontormedarbeider hos boktrykkeriet A/S Kaare Grytting.

Notes:

Birth:
Lille Ruth er oppkalt etter sin tante Ruth Lorentzen.

Christened:
Foreldre til lille Ruth Kristine var lagerbetjent Ragnar Lorentzen og Härdis Kristine f.Eklund.
De bodde i Aslak Bolts gt.3.

Faddere var Kjører Henrik Eklund og hustru Kristine, Disponent Johan Eide og hustru Kirsten.

Confirmation:
Mor Härdis skriver i sitt brev til svigerinnen Ruth i Chicago som har sendt kjoletøy til Ruths konfirmasjon:

Ja, også var det det at Ruth så å sige har trådset sig til å konfirmeres iår. Alle hendes venninder skulde iår og neste år ingen. Så vilde hun apsolut nu eller også vente til 1938 da Birgit Hollum skal ivei. Ruth er jo både snild og flink så vi vilde gjerne glede henne og i hååp om at det blev vel en råd, fik hun lov å skrive sig. Nu har vi kommet langt på vei. Det kjoletøiet var aldeles bedårende og meget penere enn helt hvit. Underkjolen og det øvrige passet helt.

Farmor Klara skriver også om Ruths konfirmasjon i et brev datert - Onsdag den 8de Juli 1936:

..Vi var forige Søndag i Ruths Confirmation og der var rigtig hyggelig der var bare jeg og Far til middag, di andre kom til Kaffe Kl 4 (innfelt: jeg og Far var paa Arthurs grav da vi var deroppe vi pyntet med pene blomster) og de var Sverre og Hildur Carl og Aagot og Erna og hendes Kavaler og Clara var der og hjalp til, Viktor og hans kone var der ikke dem er bitre uvenner, men Viktor sendte et pent smykke til Ruth, jo du kan tro at Ruth var pen Kjolen var nydelig og alt foresten av saa pent, baade jeg og far kjørte med dem til Kirken, ja de var rigtig en høitidsdag, et nydelig veir og saa pent i kirken Havsten kirke er nu opusset og er rigtig fin, og dem har nu faat egen Præst, en ungdom som heter Rian, han blev gift nu paa lørdag..

I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon:

Kjære dere!

Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma.

Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig.

Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der.
Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap.

Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett.
Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone.
Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme.
Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun.
Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame.
Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake.

Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på.

Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk.
Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager.

En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær.

Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem.

Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover.

Tusen helsinga frå Ruth.

Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth:

Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe.
En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før.
Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting.

H.L.

Event-Misc:
Det venstreorienterte Trondheim Arbeiderungdomslaget ble erklært ulovlig av de tyske okkupantene ganske så raskt etter at de fikk kontrollen i Norge.

I den illegale aktiviteten under okkupasjonen var det nær kontakt mellom venstresiden i Arbeiderpartiet og kommunistgrupper. For mange av medlemmene av arbeiderungdomslagene i Trondheim ble motstandsarbeidet veien over til kommunistpartiet.
Frem mot den tyske okkupasjonen var Ruth Lorentzen aktiv i det radikale Sentrum AUL. Gjennom AUL kjente hun den 4 år eldre Knut Løfsnes fra Namsos, som under okkupasjonen fikk en viktig rolle i etterretningsorganisasjonen XU, og som etter krigen ble jurist og stortingspolitiker. Han karakteriserte Ruth som en aktiv og ivrig AUL-medlem som var godt likt, som en svært intelligent og godt politisk skolert ung dame, og som var svært vakker, sensuell og gløgg. Han uttalte også om henne at han - aldri (hadde) tvilt på Ruths politiske pålitelighet.

Kilde:

Kvinnene i Rinnanbanden, av Idar Lind. Det Norske Samlaget, 2011.

Occupation:
Ruth fortalte under avhør i Sverige 25.april 1944 at hun befant seg i Trondheim morgenen 9.april 1940.

Kort tid etter den tyske invasjonen, i slutten av april begynnelsen av mai, ble Ruth Kristine Lorentzen ansatt i firmaet Arild Væreth som selger og tolk i Trondheim. Firmaet solgte en del ti tyske kontakter, og hun som hadde gode tyskkunnskaper skulle være selger og tolk for firmaet. Innehaveren kunne selv ikke tysk. Hun var her i circa 3-4 måneder, før hun sluttet og begynte i Trøndersalg. Det var et firma startet av Olaus Petter Salberg Hamrum, som tidligere hadde vært ansatt hos Arild Væreth som kontorsjef.

Occupation:
Firmaet Løchen & Meinhardt drev også med kortvaresalg, men Ruth sa at her var det ikke handel med tyskere. Ruth ble hos Løchen & Meinhardt far juni til slutten av 1941. Deretter var Ruth hjemme hos foreldrene i en kort tid.

Occupation:
Vel hjemme i Trondheim var Ruth Lorentzen Alstad kun en kort tid uten jobb. Hun begynte et sommervikariat på jernbanen i byen.

Her trivdes hun ikke særlig. For henne privat var mye av grunnen til mistrivselen grunnet at tidligere venner og bekjente trakk seg unna henne, med bakgrunn i at hun hadde jobbet mye for tyskerne i en lengre periode siden starten av okkupasjonen. De følte seg nok usikre på hennes ståsted i forhold til okkupasjonsmakten, og ryktene gikk på byen.

Knut Løfsnes skrev et notat datert 8.juli 1944 at Arnfinn Johansen hadde fortalt han om Ruth som han var en del sammen med på denne tiden. Derigjennom ble det fortalt at sjefen hennes på jernbanen i Trondheim ikke hadde tillit til henne, og at dette også var en årsak til at hun ønsket seg bort derfra.

I september søkte hun seg sørover. Det dukket opp jobbmuligheter for jobb for jernbanen i Oslo. Jobben fikk hun, og flyttet sørover før 1.oktober.

Occupation:
Under avhørene av Ruth på mottakssenteret på Kjesæter i Sverige i slutten av mai 1944, samt i avhørene av hennes fetter Atle Røising Aune i juli samme år, fremkommer det at Ruth arbeidet sammen med Arnfinn Johansen under Oslo-oppholdet. Hun snakket aldri med tyskere da sa hun. Derimot hadde hun villet bli med i det illegale arbeidet som Arnfinn var en del av, men så langt kom det aldri. Arnfinn måtte rømme, og Ruth ble arrestert.

Under det nevnte avhøret av fetter Atle, ble det sagt at Arnfinn Johansen var student i Oslo, og at han hadde rømt til Sverige han også, i forbindelse med aksjonen mot studentene i Oslo. Han skulle visstnok ha opphold i Stockholm under navnet Arnold Hansson, hadde Ruth fortalt til Atle.

Event-Misc:
Arrestasjon, Oslo 20.oktober 1943 (Overført).

Om Ruth Lorentzen Alstad:
Sivilstatus: Skilt.
Registrert boende i Schweigaards gate 66, Oslo.
Yrke: Assistent.

Ruth ble arrestert den 20.oktober i Oslo, og ført til det beryktede Gestapo-hovedkvarteret i Victoria Terrasse. Her ble hun forhørt i 9 timer. Som arrestasjonsårsak av Ruth Alstad oppgis Aktion (Øystein) Langseth og et annet saksnummer. Ruth var mistenkt for illegalt arbeide, og delaktighet i et planlagt attentatsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim. Dette var en kommunistisk aksjon som bl.a. involverte Wiggen-karene.
Ruth sa selv at dette ikke medførte riktighet. Hun hadde ikke deltatt i noe illegalt arbeide, bortsett fra å ha distribuert et fåtall illegale aviser ved et par anledninger. Hun hadde også oppbevart et arkiv fra arbeiderungdomslaget hun hadde vært medlem av.

Senere samme dag, etter at forhøret var ferdig, ble Ruth sendt videre til fangeleiren på Grini. Fra Grini gikk reisen videre allerede dagen etter til Trondheim og Vollan fengsel.

Event-Misc:
Fangeopphold, Vollan. Fangenummer: 1483.
Fra 22.oktober 1943 til 13.desember 1943 (Overført).

Opplyst under Ruth Lorentzen Alstads avhør på den norske mottaksleiren på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944:

I hele denne første tiden på Vollan satt hun på en mørk enecelle - 1,3 x 2,5 meter - hvor vinduene var spjelket for, kun en liten benk med tynn halm-madrass full av lopper var det å ligge på, og i det ene hjørnet sto det en bøtte hvor hun skulle gjøre sitt fornødne. Ikke en eneste gang ble hun sluppet ut for lufting. Med begrenset mulighet for renslighet var de hygieniske forhold forferdelige for den unge Ruth. Hun fikk også brennkopper under oppholdet, men ble nektet enhver behandling. De tyske fangevokterne opptrådte stadig pøbelaktig overfor de kvinnelige fangene, og stilte seg utenfor celledøren og - fordrev tiden med lidderlig snakk.

På sidecellen det første døgnet hadde det først vært en person som kalte seg Einar Lerfald. Han hadde vært mistenkelig nysgjerrig på henne, og hun hadde fortalt han hva hun satt der inne for, og at hun ikke hadde kjennskap til det hun var arrestert for. Da han ikke ville svare henne på spørsmål om hans situasjon, fattet hun mistanke om at han ikke var det han utga seg for. Senere skulle hun få vite at han hadde sittet på Falstad en stund, og at han under den tiden hadde angitt medfanger slik at de hadde blitt forhørt, torturert og sendt til leire i Tyskland.

Senere kom en student ved navn Fredrik Brekke inn på nabocellen, som hadde vært i Sverige, men hadde kommet tilbake til Norge for å skyte Rinnan. Han hadde vært i forhør hos tyskerne, og så hadde han blitt plassert der under oppfordring fra tyskerne å snakke med henne. Senere så hun han igjen på Falstad, og mente at han hadde meldt seg inn i NS av overbevisning og søkt seg til Østfronten i tysk tjeneste.

Under forhørene som etter hvert kom i gang ble hun beskyldt for oppbevaring av arbeiderungdomslagets arkiv, samt den meget alvorlige beskyldningen om deltakelse i attentatplaner mot Henry Rinnan.
Av de - kommunistene - som hadde vært med på planene for et attentat mot Henry Rinnan, Øystein Langset og Wiggenkarene, var hele 8 stykker skutt. De 3 jentene som var blitt arrestert i forbindelse med samme sak var avhørte, Lisken Sørensen (hadde blitt sluppet fri) og Dagny Sveen (sendt til Grini). Hun selv hadde ikke fått noen dom i saken. Grunnen til at hun hadde blitt arrestert var at Langset selv hadde oppgitt en del navn fra arbeiderungdomslaget under hans forhør hos Rinnan & co.

.
Øysten Johan Langset (født 4.mars 1912 i Trondheim, henrettet 17.november 1943 på Kristiansten festning i Trondheim) var en norsk anleggsarbeider, politiker og motstandsmann under 2.verdenskrig. Han var aktivt medlem av Wærdahl-gruppen, og ble arrestert, torturert og henrettet i forbindelse med Wærdahl-saken høsten 1943. Han var også leder av AUF i Sør-Trøndelag, og landsstyremedlem i AUF da han ble skutt på Kristiansten festning.

Nasjonal Samling erklærte den 25.september 1940 at alle andre politiske organisasjoner var forbudt, og AUF måtte med det nedlegge sin ordinære virksomhet. Som et tilsvar til okkupasjonsmaktens diktatur, organiserte Langset seg raskt sammen med en rekke andre unge menn og kvinner i motstandsbevegelsen i Trøndelag. I samarbeid med personer tilknyttet blant annet Arbeideridretten, AUF og NKP, utgjorde Langset en del av Wærdahl-gruppen. Langset var en fremtredende person i det illegale motstandsarbeidet i gruppen, og er i flere sammenhenger nevnt som en av gruppens ledere. Langset var også involvert i produksjon og distribusjon av illegale aviser og blant annet var han sammen med AUFer Eli Aanjesen redaktør for den eneste utgaven av Fri Fagbevegelse utgitt i Trøndelag, på våren 1941.
Under krigens tidlige fase deltok Langset på en lang rekke planleggingsmøter for motstandsarbeid i regi av personer tilknyttet AUF. Langset var en aktiv deltaker på et 14 dager langt hemmelig møte med AUFere fra andre deler av landet på Dovre 10.-24.august 1941. I tillegg til dovremøtet deltok han sammen med blant andre Trygve Bratteli på et møte med fremtredende AUFere hjemme hos Rakel Seweriin i Oslo på senhøsten 1941.
Selv om den militære samordninga i Trøndelag under krigen forble vanskelig gjennom okkupasjonsårene, var Thingstad- og Wærdahlgruppens illegale motstandsarbeid av et betydelig omfang. I all hovedsak bestod denne delen av motstandsbevegelsens arbeid av kurervirksomhet, militær etterretning, trykking og spredning av illegale aviser, flyktningetransport, innsamling av penger til etterlatte familier, i tillegg til at de organiserte og bedrev opptrening av militære grupper. Wærdahlgruppens tilgang på stensilmaskin gjorde arbeidet med trykking av illegale aviser enkelt, og i årene 1941-1943 kom illegale aviser trykket av gruppen ut med jevne mellomrom med 1-2 ukers intervaller. Gruppene forberedte og gjennomførte også flere tilfeller av sabotasje.
Nazistenes mann, Karl Adding rapporterte i 1943 til Henry Rinnan at det internt i Wærdahlgruppen var opprettet en egen likvidasjonsskvadron som av Adding og Rinnan ble omtalt som Terrorgruppen. I Rinnans testamente hevder Rinnan at Øysten Langset ledet denne gruppa, hvis hovedmål var å likvidere fremtredende nazister i Trondheim, og at dette var blant hovedgrunnene til at man slo så hardt ned på Wærdahlgruppas motstandsarbeid.

Om ettermiddagen den 7.oktober 1943, gikk 4 motstandsmenn uten tilknytning til Wærdahl-gruppen til angrep på Henry Rinnan utenfor hans hjem i Landstadveien. Målet med angrepet var å kidnappe Rinnan og frakte ham til avhør i Sverige. Imidlertid mislyktes kidnappingsforsøket, og etter en skuddveksling ble Rinnans nære venn Karl Dolmen kritisk skadet. Som et tilsvar til attentatet, ble det foretatt omfattende arrestasjoner av personer tilknyttet den kommunistiske motstandsbevegelsen i Trøndelag, av tyskerne omtalt som - Sachen der Øysten Langset. Etter infiltrasjon av Wærdahl-gruppen, hadde okkupasjonsmaktens agent Karl Adding skaffet seg omfattende oversikt over gruppens arbeid, og kjente de fleste av medlemmene personlig. Adding forrådte motstandsmennene i gruppen, og ledet effektivt Henry Rinnan og Gestapo til personene i miljøet rundt Øysten Langset og Carsten Wærdahl. Etter opprullingene regissert av Rinnan og Adding, døde Adding 30.desember 1943. Flere kilder hevder at Adding angivelig skal ha blitt forgiftet som hevn for hans rolle i opprullingen av Wærdahl-gruppen, men ingen har påtatt seg ansvaret for Addings død.

Wærdahl-gruppens leder, Carsten Wærdahl ble sammen med Øysten Langset utpekt som hovedmål for arrestasjonene, og Wærdahl ble arrestert kort tid etter angrepet mot Rinnan. Rinnan hadde etter bistand fra Karl Adding utpekt den nære kretsen rundt Wærdahl, herunder Langset som hovedmål for gjengjeldelsene. Rinnan hevdet senere at Wærdahl og Langset ledet en gruppe kalt - Terrorgruppen - hvis mål angivelig skal ha vært å likvidere fremtredende nazister i Trøndelag. Disse påstandene er ikke bli verifisert, og man vet med sikkerhet at ingen av medlemmene av Wærdahl-gruppen deltok i attentatet mot Rinnan og Karl Dolmen 7.oktober 1943.

Den 16.oktober ble Øysten Langset arrestert av Gestapo, og lørdag 6.november ble han sammen med 7 andre medlemmer av Wærdahl-gruppen dømt til døden ved skyting. I vitneutsagnene fra motstandskvinnen Edel Sødahl forteller hun at Langset sammen med Wærdahl-gruppens leder, Carsten Wærdahl ble utsatt for grov tortur i Bandeklosteret til Rinnanbanden i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Langset og Wærdahl var med dette blant de første til å utsettes for den svært brutale torturen Henry Rinnan og hans bande senere ble dømt for under rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig.

Event-Misc:
Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1475.
Fra 13.desember 1943 til 17.mars 1944 (Overført).

Jul og nyår på Falstad - var den første nedtegnelsen til Ruth Lorentzen i hennes Fickdagbok 1944.

På Falstad syntes Ruth at hun hadde kommet til himmelrik sammenliknet med oppholdet hun hadde hatt på isolasjoncellen på Vollan. Her fikk hun i det minste bevege seg og arbeide, fikk dusje ukentlig og spise mat sammen med de andre fangene. Hun arbeidet første tiden på Falstad med vask av fangeklær. Deretter ble hun overført til kontorarbeid for arkivet på fangeleiren.

Under avhørene i Sverige våren 1944 fortalte Ruth Lorentzen Alstad om at hun og flere andre kvinnelige fanger, samt også koner og kjærester av mannlige fanger på Falstad, var gjenstand for tilnærmelser fra leirkommandanten Werner Jeck.
Ruth sa hun også ble antastet av Jeck, men at hun avviste han skarpt. Videre sa hun at han lot henne være i fred deretter, men at hun ofte hadde lange politiske diskusjoner med han senere.
Ved en anledning var hun, og en gatejente fra Oslo, blitt kommandert til kommandantboligen for vask og rydding, og at de 2 da hadde fått et glass akevitt av Jeck før de ble sendt tilbake til leiren - begge litt småpusset. Ruth hevdet at denne Oslojenta i ettertid hadde løyet om samværet med leirkommandanten til de andre medfangene.

Ruth selv ble også idømt mørkecelle i 24 timer. Denne cellen hadde et triangelformet tverrsnitt, og var ikke større enn at en såvidt kunne stå oppreist helt inntil døren. Ligge ned gikk ikke, da gulvet var vått av ustanselige vanndrypp fra taket. Det fantes heller intet å sitte på i mørkecellen.

-

Fra avhørene i mottakssenteret på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944:

Ruth oppgir en del navn som satt på Falstad samtidig med henne, bl.a.;

Styrmann Johan Karlsen (Carlson) som hadde lusket rundt i gangene der og meldte av alt mulig til tyskerne. Alle på Falstad hadde betraktet denne mannen som angiver og nazist.

Harald Tønne - en nordlending trodde hun - ble hun advart mot straks hun ankom Falstad, fordi han var angiver.

Grensepoliti Meltzner, også kjent fra Falstad, hadde hun ikke noe positivt å si noe om. Også han ble hun advart for at var en angiver.

Harald Holmgren fra Trondheim hadde sittet i lengre tid på Falstad. Hans kone, som var billedhugger, hadde laget en byste av leirkommandantens datter, og fikk dermed besøkstillatelse til sin mann hver uke. Ruth fortalte at de da fikk komme til kommandantens privatbolig for middag, ettermiddagskaffe og aftens, og deretter fikk de være alene i boligen - uhørt (!) syntes Ruth om dette. Harald Holmgren skal ha blitt sluppet fri fra tyskerne, og arbeidet visstnok for dem i Trondheim Ruth visste ikke om det var blitt advart mot denne mannen.

En Ranheim-mann ved navn Knut Tangvik, som hun tidligere hadde møtt full og snakkesalig hjemme hos en venninne på Selsbakk, hadde innrømmet overfor henne at han arbeidet for tyskerne. Han hadde også sittet på Falstad.

En slags bestevenninne med Frida Partenheimer - den beryktede og brutale Tante Pose - var visstnok Alfine Kjølhaug fra Bergen, som hadde jobbet som vaskekone for tyskerne i Trondheim, og som ble arrestert fordi hun drakk seg full på arbeidsplassen. Alfine hadde gjentatte ganger blitt sett ved dørene, lyttende på sine medfanger, og som deretter sladret til Tante Pose. NS-medlem skulle hun være og derfor mistenkelig.

På Falstad var også Alfhild Johansen fra Trondheim. Også hun sladret om alt til Tante Pose. Hun var visstnok sammen med en SD-mann (Lehmann).

På Falstad satt også en mor og en datter, Svanhild og Åsta Enger fra Baklandet. De var neppe angivere, men stjal fra sine medfanger, det kunne være seg mat eller klær, og viste i det hele tatt dårlig oppførsel. De var begge tyskertøser i høyeste grad.

En forferdelig type var også Falstadgutten Rolf Tårnes, som ikke sjelden hadde slått fanger. Han var medlem av NS og Hirden, og var sendt til Østfronten.

-

Ruth ble kjent med en mannlig medfange på Falstad, serberen Dusan Damjanowitsch Dutina (født 20.juni 1916 i Montenegro), som hun ble kjæreste med.

Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944:

Mandag, 21.februar:
Dusan ble fri fra celle, skulle arbeide sammen andre fanger.

22.februar:
Dusan og jeg snakket sammen, ble rasende forelsket, tolken sladret, Dusan selle, jeg 1 døgns dunkelselle.

Søndag, 5.mars:
Dusan atter ned fra selle, den vankelige tiden forbi, vi er lykkelig, tross piggtråd og Gestapo.

6-11.mars:
Dusan og jeg møtes hver dag hemmelig i den labyrinten kjelleren er, men vi er så forsiktige, ingen må vite noe, vi er overlykkelige, når vi har hele 5 min. å snakke i, et hastig håndtrykk, et brennende kyss, også... vips, må vi springe hver vår vei. Selv i et konsentrasjonslager blomstrer kjærligheten!
Går det an å føle seg i den 7.himmel på et slikt sted, omgitt av Gestapo og tysk politi?
Ja, man går sopp i disse følelser, at man om ikke helt, så delvis, kan trenge tilbake tankene på hva kroppen må lide, tankene på all råttenskapen rundt om.
Forelskelsen hjalp altså, så vi ikke mistet troen på det gode, det vakre i livet, på tross av at vi så kammerater bli lemlestet, skutt, bli ødelagt fysisk og psykisk.

I mars fikk Ruth beskjed om at hun sto på en liste over fanger som skulle overføres til fangeleire i Tyskland. Dette var skremmende nytt. Den 16.mars fikk hun beskjed om å gjøre seg klar for overflytting, men reisen gikk ikke til Tyskland, men tilbake igjen til Vollan fengsel.

Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944:

Torsdag, 16.mars:
Jeg får beskjed om å pakke mine saker, jeg skal sendes til Tyskland. All foriktighet til side: 1/2 time tok jeg avskjed med Dusan. Når treffes vi igjen? Jeg elsker deg, Dusan!

Fredag, 17.mars:
Kl.4 om morgenen til fredag gikk transporten til T.heim.

Vedr. Ruth Lorentzens notater i hennes Fickdagbok 1944. Er den kjøpt i Sverige, og notatene skrevet etter ankomsten der?

-

Ex-Falstadfange Rolf Nevermo, uttalte i brev til Den kgl. norske legasjon ved ankenevnden i Stockholm, datert 3.januar 1945 om Ruth og hennes Falstad-opphold bl.a.:

...Jeg kan med sikkerhet uttale: at det i denne tiden, likesålitt som ellers, aldrig forekom noe slags angiveri blant fangene på Falstad. I den tiden jeg var der, fra 11 desember 1941 til 26 juli 1944...

...Når nu Ruth Lorentzen ber mig, ovenfor Dem, å bevitne at hun ikke optråtte som angiver i den tiden hun var på Falstad, så kan jeg med god samvittighet gjøre det. Men for sikkerhets skyll har jeg tilskrevet to andre fanger som var på Falstad i den tiden, og som nu er kommet hit til Sverige, og disse deler min mening om dette spørsmål...

Event-Misc:
Jan Beran var en tsjekkisk Wehrmacht-soldat som hadde dessertert -rømt fra en tysk båt i 1940 - og som fikk nytt alibi (Jan Berg) og søkte tilflukt på gården til Karl og Ane Johnson i Rennebuskogen. Dvs. han bodde på stølen deres i Gisnadalen.

Gestapo slo til i Rennebu den 18.desember 1944. Det tyske sikkerhetspolitiet hadde en liste på 11 menn i Rennebu som skulle arresteres, men verken Jan Berg eller Karl Johnson sto på denne listen.
Det endte med at Jan Beran flyktet til Sverige, da han ble ansett som en risikofaktor av hjemmefronten, fordi han visste for mye, og på grunn av sitt jentetekke, ble det sagt.

Kilde:

Oppdal. Okkupasjonen, av Lars Gisnås. Utgitt 2011.
Kvinnene i Rinnanbanden, av Idar Lind. Det Norske Samlaget, 2011.

Illness:
Notater fra Ruth Lorentzen Alstads Fickdagbok:

Onsdag, 12.april (dagen etter hjemkomsten fra påskeferien):
Birgit har difteri. Hvor har hun blitt smittet?

Fredag, 14.april:
Prøvene viser at jeg er smittebærer, har dift.basiller med fra Falstad, ble innlagt på sykehus.

Lørdag, 15.april:
No kan vel ikke Gestapo forlange at jeg skal arbeide for dem?

Under sitt opphold på sykehuset, kom Ruth i kontakt med en gullsmed Størseth fra Stjørdal, som anviste henne en mulig fluktrute over til Sverige.

I et brev datert 19.november 1944 til Rettskontoret ved Den kgl. norske legasjons flyktingekontor i Stockholm, skrev moren Härdis bl.a.:

Den 20 april ble hun innlagt på sykehuset for løse difteribasiller. Hun ble der 9 dage. Da hun kom fra sykehuset var hun en kort tur på Falstad. Hun overnattet da hos Mette Ringe som var halv fange. Hun bodde på en bondegård. Den siste uken hun var heime var hun en tur i T.-heim hver dag, mest for å besøke søsteren som framleis lå på sykehuset for dirfteri. Hun planla da flukten hit med Størseth. Den 15 mai reiste hun.

Event-Misc:
Flyktet til Sverige sammen med kjæresten, serberen Dusan Dutina. Han hadde også blitt overført fra Falstad til Misjonshotellet. Han satt i forhør, og var under bearbeidelse for å bli vervet til å avsløre og angi kommunister som satt i fangeleire nordpå. Han fikk derfor lov til å bevege seg rundt i byen sammen med sine 2 voktere, som ble sagt at var russiske nazister. Ruth hadde klart å få vekslet noen ord med Dusan under disse spaserturene, og avtalt med han når han skulle rømme. Det var herunder at han greide å flykte. Han ble gjenforent med Ruth, som hadde ordnet med en bil som plukket han opp, og brakte dem i sikkerhet for Gestapo.

Ruth selv skrev at hun:

...flyktet fra Norge fordi jeg ville undgå å gå Gestapos ærender, jeg ville ikke arbeide imot mitt eget folk.

Hun og Dusan ble kjørt frem til en bonde som gullsmed Størseth hadde oppgitt til Ruth, og som hjalp dem videre mot grensen. Deretter gikk de over grensen nær Storlien til Sverige, etter å ha vært 7 døgn på flukt.

I et avhør på Kjesæter 10.juli 1944 forteller flykting og glassmestersvenn Fritz Andreassen fra Trondheim at han hadde hørt fra en av losene som traff Ruth og Dusan på svensk side av grensen. Losen kunne fortelle F.A. at disse 2 var helt utsultet og ga inntrykk av å være sterkt nedfor. Losen hadde fulgt dem til en svensk bondegård.
I samme avhør sa F.A. at han hadde hørt fra en fange på Falstad, advokat Cappelen, at Ruth hadde angitt folk som senere satt på Falstad, og at hun hadde hatt omgang med Gestapo.
Om serberen Dusan sa han at han var svært mistenksom overfor han. At Dusan greide å komme seg ut fra Misjonshotellet, som folk i Trondheim regnet for en nesten håpløs oppgave, fant han urovekkende. Han ordla seg slik:

Det er vel grunn til å tro, at denne serberen heller ikke har rent mel i posen.

Dette førte bl.a. til at Dusan Dutina også ble etterforsket for provokatørvirksomhet før deres flukt til Sverige.

-

Avhøret av foreldrene og søsteren til Ruth, ledet av Harald Sjaastad, på Kjesæter 10.august 1944 fortalte bl.a.:

...Dagen før Ruth reiste til Sverige hadde hun fått et brev satt på døren om at hun måtte reise. Moren, Härdis, hadde spurt henne hvorfor hun måtte reise, og Ruth hadde da svart moren med - om de visste noe som heter kontraspionasje - og dette hadde moren slått seg til ro med.
De kjente til at Ruth hadde rømt til Sverige med en tsjekker, at de fikk klær til turen av fru Manun, innehaverske av Jansens kunststopperi i Trondheim, og at det var Ole Olsen som hadde kjørt de to flyktntil Stjørdal. Han var en god venn av familien. Forbindelsene i Stjørdal hadde Ruth fått gjennom Størseth, som var innlagt på Håndverkernes Aldershjem samtidig med Ruth - begge innlagt for difteri. Fra Stjørdal til Hegra var det gårdbruker Sektnan som kjørte dem videre i fjellet, og derfra var det Overvigdnes som loset dem...

Residence:
Kjesäter er et slott i Vingåkers kommune, Södermanland. Slottet ble oppført i årene 1865–1870, tegnet av J.F. Åbom. Under 2.verdenskrig ble Kjesäter tatt i bruk som innslusningsport/mottak for flyktninger fra det tyskokkuperte Norge. Rundt 50.000 flyktninger passerte gjennom leiren, og verneplikteige mannlige flyktninger kunne bli sendt direkte derfra til de norske militærforlegningene, som huset de såkalte polititroppene.

Flyktningene ble først avhørt av svenske grensemyndigheter som utstyrte flyktningene med nødfallsvisering for 14 dager. Deretter ble de sendt til Kjesæter, som lå circa 3 timers togreise fra Stockholm. Mot slutten av krigen kunne Kjesæter huse omkring 700-800 flyktninger, som bodde fordelt i de 30 brakkene som var blitt bygget omkring den svenske herregården. Flyktningene måtte igjennom lusekontroll, fotografering, registrering, legeundersøkelse og avhør. Flyktningene var ofte underernærte, sultne og slitne etter å ha vært igjennom en strabasiøs flukt fra Norge og over svenskegrensen. De kunne reise videre 3-4 dager senere, og da var de gjerne utstyrt med klær, pass, rasjoneringskort, litt penger og jernbanebillett for avreisen. Passet var sammen med flyktningenumret deres nasjonale ID-merke i Sverige. Men, flyktninger som ble betraktet som unasjonale og avvist av norske myndigheter, fikk ikke norsk pass - kun et svensk fremmedpass.

På Rettskontoret på Kjesæter måtte alle innom, bli krysseksaminert og avgi rettslig forklaring om sitt personlige forhold. Alle ble bedt om å oppgi navn på dem hjemme som de selv mente på en eller annen måte hadde gjort seg skyldig i unasjonal holdning. De fleste satte sin ære i å fylle ut disse skjemaene så samvittighetsfullt som mulig. Kom det frem noe tvilsomme opplysninger, fikk eksaminatøren blod på tann og ville ha mer informasjon. Alle detaljer måtte på bordet.
De som hadde rent mel i posen, gikk smertefritt igjennom, mens naziyngel, tyskertøser og tvilsomme ble gående litt lenger til saken deres var klar. Her på kontoret ble de avgitte forklaringer samlet, arkivert og kontrollert. Det hendte rett som det var at tvilsomme måtte forandre sine opprinnelige forklaringer, til langt mindre hyggelige forklaringer på den ene eller andre måten.
Hver kveld gikk avhørsrapportene med kurer fra Kjesæter til Legasjonen i Stockholm. Det hendte at kurerer brakte med seg tilbake ordre om at vedkommende flyktning skulle sendes til spesialforlegninger.

Dette samlede arkivet ble av uvurderlig verdi ved rettsoppgjøret med landssvikerne etter krigen. Det er også hevdet i ettertiden at arkivet var et av de mest upålitelige offentlige arkiver som noensinne har eksistert, mye på grunn av den pågående forhørsmetoden og søken etter å avdekke unasjonale holdninger og atferd.
En som ledet og gjennomførte forhør av flyktninger på Kjesæter våren 1944 var Harald Sjaastad (senere lensmann i Romedal etter krigen). Han var også en av hovedetterforskerne i landssviksaken mot Henry Rinnan. Stilen var røff og ikke altfor fintfølende i valg av metoder - er en beskrivelse av hans forhørsmetoder.

Kilder:

I fengsel og landflyktighet, av E.O. Solbakken. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1945.
To levende og to døde, av Egil Ulateig. Metope 1987.
Ti unge liv. Hagebyen mot hakekorset, av Odd Tiller. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1982.
Sjongørene. Seierherrenes spill med Henry Rinnan, av Ola Flyum. Aschehoug 1996.

.
Ruth Lorentzen Alstad reiste videre til Stockholm 29.mai 1944.

Residence:
Ruth reiste med jernbanen fra Kjesæter til Stockholm 29.mai.

Residence:
Tjörnarp (även kallat Gunnarpshemmet) var ett av de 14 slutna hemliga koncentrationsläger som socialstyrelsen lät uppföra på order av den socialdemokratiskt ledda samlingsregeringen. Majoriteten av dessa 14 läger var utplacerade mycket avsides så allmänheten inte kände till dem samt att det blev svårare för fångarna att rymma därifrån. Skillnaden mellan dessa 14 slutna förläggningar och de över 1000 övriga läger som fanns runt om i Sverige under kriget var att dessa 14 läger drevs av socialstyrelsen och var topphemliga och helt avskärmade från militären och försvaret. Samtliga 14 läger var omgärdade med stängsel, taggtråd och beväpnade vakter. Skillnaden var också att fångarna inte var militärer, desertörer eller krigsflyktingar utan hade bara vad staten ansåg felaktiga och farliga politiska åsikter. I början var det mestadels antinazister och kommunister som satt inspärrade, men allteftersom krigslyckan vände för vännen Hitler blev socialdemokraterna allt mer tvingade att lägga om politiken från deras nazivänliga politik till att blidka Stalins kommunister och mot slutet blev det istället nazister och antikommunister som satt i lägren, vilket ledde till kraftiga motsättningar mellan gamla och nya interner. Det sydligaste koncentrationslägret fanns i Tjörnarp utanför Höör.

Förhållandena i Tjörnarpslägret var inte jämförbara med behandlingen i de nazistiska lägren, men det visade ändå de svenska myndigheternas oförståelse för människor som kom med djupt traumatiska upplevelser.

?Interneringsskälen var – med dagens mått mätt - skrattretande: kvinnorna ansågs vara olydiga, odisciplinerade och lösaktiga. Tjörnarp blev ett kvinnoläger i april 1945 och där placerades bara kvinnor. Koncentrationslägret var omgärdat av ett över två meter högt taggtrådsstängsel och vaktat av fyra beväpnade vaktkonstaplar med en vakthund till sitt förfogande. Ortsbefolkningen var förbjuden att komma i närheten av lägret.
Lägret i Tjörnarp sticker ut jämfört med övriga läger. Här blandades kvinnor som suttit fem, sex år i koncentrationsläger och kommit till Sverige med vita bussar med norska kvinnor som haft ihop det med tyska soldater och flytt till Sverige. Det uppstod enorma motsättningar och stämningen i lägret var otroligt dålig. Internerna kom från många olika håll och tycks ha haft gemensamt bara det att de misstänktes ha haft samröre med den tyska ockupationsmakten i sitt hemland. De kunde också beskyllas mer allmänt för lösaktighet, övererotiska eller arbetsovilja.

Tjörnarp tycks som mest ha haft omkring 20 interner på en och samma gång av en rad nationaliteter: norskor, tyskor, holländskor, fransyskor, polskor och tjeckiskor. Totalt hölls 57 kvinnor internerade under lägrets existens. Skälen till att de utländska kvinnorna internerades är lika diffusa som åtskilliga av männens hade varit under krigsåren. I de protokoll utdrag från Utlänningskommissionen som har bevarats i lägerarkivet är interneringsskälen minst sagt mycket allmänt hållna.

Lägret i Tjörnarp stängdes först i juni 1946, alltså mer än ett år efter krigsslutet. stängslet togs bort och taggtråden såldes till en lokal bonde. Idag är Gunnarpshemmet ett gulmålat hus i privat ägo och det enda som finns kvar av Tjörnarpslägret, Sveriges enda koncentrationsläger för kvinnor. Det går en bäck på ena sidan om huset som troligtvis hindrade flykt och i skogspartiet vid villan finns det små byggnader som troligtvis huserade vaktkonstaplarna och deras hundar. Adressen är Gunnarp 206.

-

Gunnarshemmet i Tjörnarp hade fungerat som - disciplinläger för kvinnliga flyktingar och var också förläggning för norskor, vilka nekats flyktinghjälp av norska legationen, och som av politiska eller andra skäl ej ansågos böra
placeras i arbetsmarknaden.

Tjörnarpslägret var taggtrådsinhägnat.

I de slutna förläggningarna var det absoluta flertalet av internerna i slutet av kriget nazister, samarbetsmän och personer tidigare i tysk sold. Regimen i de förläggningar som hyste dessa utlänningar, liksom regimen i övriga förläggningar där internerna omhändertagits av politiska skäl, måste karaktäriseras som relativt mild.


Kilder:

https://www.s-sanningen.com/tjornarp.

Gallringen av Statens utlänningskommissions lägerarkiv, av Reine Rydén och Tobias Berglund. Preprint, publicerad i Arkiv, samhälle och forskning nr.2, ny följd 2018.

Slutna utlänningsförläggningar för civila i Sverige under andra världskriget. Ett systemperspektiv i en omvärldskontext, av Tobias Berglund.

Event-Misc:
Frufällan, 6/11-44.

Hr. Biltvedt.

Jeg har no fått min datter Ruth hit. Etter å ha snakket med henne om alt som har hendt henne, er jeg overbevist om at hun til Dem har sakt hele sannheten. Hun er sikkert ikke skyldig i alt hun mistenkes for, og det er vel det vi fikk høre på Kjesæter. Det som gjør oss mest vondt er at hun ansees for å ha angitt Paulsens, Selsbakk. I den anledning er det en ting jeg ber Dem undersøke. Mens Ruth satt på Vollan ifjor før jul, kom Atle Røysing Aune til meg med melding om Ruths forhør. Det han sa stemte med hva Ruth senere fortalte. Han betrodde meg dengang at han tilfeldigvis hadde fått vite at Kåre Paulsen var i Secret Service og hans registernummer der. På toget hadde Atle sakt dette til Kåre. De to hadde da blitt venner igjen etter uoverenstemmelser da Atle gikk inn i A.T. Når jeg no gjennom Kjesæter vet at Atle arbeidet for Gestapo uten å vite det, er det jo en mulighet for at det er fra Gestapo han har sine oplysninger om Kåre. De to guttene skrev og spredde nyheter sammen. Jeg synes at mye taler for at Gestapo hadde Kåre i kikkerten før Ruth kom fra Falstad. Dette om Kåre har jeg aldri fortalt noen, før fru Paulsen etter arrestasjonen kom og spurte om jeg visste om Kåre hadde vært borti noe illegalt. Jeg sa da dette uten å angi kilde. Grunnen til at fru Paulsen kom til meg var at Kåres kamerater hadde bedt henne gå. Ruth skulle for flere uker siden advart Kåre og sakt at han måtte komme seg undav. Jeg finner Skjåstads påstand om at Ruth advarte de hun angav samtidig med angivelsene temmelig ulogisk.

Ruth har no fortalt meg alt som foregikk på Misjonshotellet. Jeg festet meg ved Rinnans uttalelse at han hadde makt og midler til å få henne heim fra Sverige, da han hadde mindst en mann i hver eneste illegal gruppe, så det var ingen ide for henne å reise dit. Dette har hun fortalt Knut Løfsnes og Arnfinn Johansen da hun kom. De hadde diskutert saken. Jeg spør da om det kan tenkes at Rinnan står bak alle de mistanker som er kastet på henne. Ruth ble helt overveldet. Hun tror fullt og fast, har bare ikke tenkt seg i at dette var den mest effektive måte å ødelegge henne helt på. Utelukkes kan denne mulighet ikke.

Kort før vi reiste hit, kom min manns søster fru Eide, fedrelandsvenn og høyrekvinne, til oss. Hun ville fortelle hva hennes sønn, nazisten Finn Eide hadde sakt, men forbudt å si videre.

Residence:
.
Pensionat Udden i Baggbron nära Baggå herrgård blev flyktingförläggning i april 1942. Tjänade först som, senare till norrmän, tyskar, danskar, holländare, polacker och även några sovjetryssar.
Förläggningen stängdes i november 1945 efter att ha upplåtits åt norska kvinnor och deras barn vars fäder var tyska soldater.

Kilde:

https://militarpost.hembygdsfilatelisterna.se/internering/

Residence:
.
Politifullmektig Harald Sjaastad sendte 28.august 1945 en begjæring om at Ruth Lorentzen Alstad, som fortiden satt i kretsfengsel A., rettslig avhørt som siktet for forbrytelse mot Landssvikanordningens §2, pkt.1, pos.a-b, pos.2-3-4. samt Straffelovens §86 ...derved at hun har arbeidet som betalt angiverske for angiveren Henry Rinnan og hans agent Salberg Hamrum, og derved ydet Tyskland bistand.

.
Beslutning om arrestasjon av Ruth Lorentzen Alstad for å ha vært betalt angiverske kom fra Harald Sjaastad ved Trondheim politikammer den 1.september 1945, og ble sendt til vaktmesteren ved Kretsfengselet på Vollan hvor Ruth satt på celle.

Event-Misc:
.
Fra Adresseavisa lørdag 15.september 1945:

...Ruth Kristine Alstad, kontordame, ble 1943 arrestert av tyskerne fordi man mente hun hadde med Langset-saken å gjøre, og hun satt inne 1 års tid. I fengslet kom hun imidlertid i kontakt med Rinnan som truet henne med tysk konsentrasjonsleir hvis hun ikke gjorde sitt beste for å snuse opp illegalt arbeid. Siktede medgir å ha mottatt penger av Rinnan et par ganger og å ha angitt en person på Røros fordi hun mente han drev illegalt. Fengsling til 13.januar. Siktede som var gravid påkjærte dommen på stedet...

Fra avisen Fjell-Ljom, mandag 17.september 1945:

...En kvinnelig Rinnan-agent, i Ruth Kristine Alstad, har Strinda og Selbu forhørsrett tilstått å ha angitt en person på Røros fordi hun mente han drev illegalt arbeid...
Der ble avsagt fengslingskjennelse over henne til 13.januar, men denne kjennelsen påkjærte hun på stedet fordi hun var gravid...

. Den 17.september skrev Ruth til kjæresten Dusan (c/o Backelin, Birger Jarlsgatan 35, Stockholm) hvor hun fortalte fra rettsforhøret, om penger hun hadde mottat fra Rinnan, og om deres planer om å kunne gifte seg som så vanskelige ut i og med at hun nå satt fengslet.

.
Den 1.oktober 1945 erklærer Frostating lagmannsrett at de var enige med forhørsretten, og Ruth ble orientert om dette samme dag.

Residence:
Innherad tvangsarbeidsleir.

Falstad var en brikke i det politiske etterkrigsoppgjøret med nazistene. Fra 1945 til 1949 var de innsatte NS-folk, frontkjempere og andre som var mistenkte og dømte for å ha støttet nazistene.

Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble SS Strafgefangenenlager Falstad over natten omgjort til varetektsleir og senere tvangsarbeidsleir for landssvikdømte. Politi og fengselsmyndigheter overtok kontrollen og ledelsen over leiren i løpet av sommeren 1945. I november 1945 ble leiren soningsanstalt for landssvikdømte under navnet Innherad tvangsarbeidsleir.
Myndighetene ønsket at de innsatte skulle gi inntekter til leiren og bidra til gjenreisingen av landet. Bruk av tvangsarbeid som straff og sysselsetting var viktig. Innenfor leirgjerdet var de viktigste oppgavene håndverk, vedhogst, rengjøring, kontorarbeid og kjøkkentjeneste. Utenfor leiren ble de fleste innsatte satt til byggevirksomhet og skogsdrift.

Totalt er det oppført omlag 3.000 varetekts- og soningsfanger i registeret til Innherad tvangsarbeidsleir. I mange tilfeller er samme fange registrert flere ganger, så det nøyaktige fangeantallet er uvisst.
Flertallet av soningsfangene disse var NS-medlemmer, frontkjempere og personer med offentlige verv og stillinger innsatt av NS-regimet. De mest profilerte fangene i Innherad tvangsarbeidsleir var NS-ordførere, fylkesmenn og fylkesførere.
Dommene i Innherad tvangsarbeidsleir lå på mellom 60 dagers og 15 års tvangsarbeid. De fleste hadde dom på mellom 1 og 5 år. I tillegg til fengselsstraffen ble mange fradømt borgerlige rettigheter som stemmerett og rett til offentlige verv.
Kvinnene var i sterkt mindretall blant fangene. Den siste kvinnelige fangen ble løslatt i 1947.

Kilde:

https://falstadsenteret.no/historie/innherad-tvangsarbeidsleir

Residence:
Brev fra mamma Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946:

Kjære Ruth.
Det er bra at du er tilfreds med bytte av bopel. Viss Birgit får besøke deg den 18, så må du høre ut om hvordan hun skal få kjøre fra Rognland til Falstad. Det er vel neppe noen av bøndene som tar på seg den kjøringa nå? Selv om du ikke får besøk må vi vel få lov å sende deg en pakke til din dag? Stoppegarn, lær og skjørt skal bli sendt herfra mandag. Det blir vel lenge enda til din sak kommer opp siden du ble sendt innover igjen? Hverken glidelås eller trykknapper finnes. Men skulle jeg komme over skal jeg sende. Dragtjakken har jeg ikke lyst at du skal ødelegge. Den er for pen og solid til det. Ellers er det bare bra at du får til å sy. Har igjen fått brev fra Dusan. Han vil søke om innreisetillatelse til Norge.
I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt.
Nå er vi alle friske etter forkjølelsen. Har riksadvokaten besluttet reise tiltale mot deg? Har du fått oppnevnt forsvarer? Eller skal du fortsat sitte i håp om at det skal dukke opp noe mer?

De beste hilsener til deg fra oss alle tre.

Det er best at Birgit kommer. Det er vel skiføre så Birgit kan komme fram på den måten?

Occupation:
Lønn kr.1.800,- per måned.

Died:
Fra dødsannonsen i Adresseavisen 6.april 2000:

Vår mor, svlgermor, bestemor og oldemor Ruth Eriksen døde fra oss, 78 år gammel.
Orkdal/Trondheim/Fredrikstad/København, 4. April 2000.

Hans Jørgen, Tove.
Ragnar, Kirsti.
Ella.
Matts, Grete.
Barnebarn, oldebarn.

Bisettelse i Den Gode Hyrdes kapell tirsdag 11.april kl.13.00. Sørgehøytideligheten avsluttes i kapellet.

Notes:

Married:
Viet hos Byfogden.