Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1763; Nevnt som fenrik i skjøte 14.april 1763.
• Occupation: 1785, Fredriksten, Halden, Østfold, Norge; Ingeneur-Capitain Engelbreth von Hoff.
• Occupation: 1801, Fredriksten, Halden, Østfold, Norge; Obertslieutenant ingeniør ved fredrichsteen Engelbret Hoff.
• Residence: 1801, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Kirkegaden No. 83, Søndre Friderichshald.
• Occupation: 1809, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Generalmajor og kommandant.

Notes:

Occupation:
1807-1814:

Under krigen med England ble den dansk-norske flåten erobret og bortført. Bergens festningsverker ble satt i beredskap.

1809-1811:

Ingeniøroffiseren von Hoff kommandant på Bergenhus.

Festningen ombygget etter Hoffs planer. Sverresborg skilt fra resten av Bergenhus. Nordre kurtine og Ballasttangens bastion revet og erstattet av et nytt verk mot sjøen. Halve vestre kurtine og Sverresborg bastion revet. Kurtinen forbundet med det nye verk med en tenaljert vollmur med sortieport, ferdig 1812.
Skansen Sverresborg ble forsterket og fikk i 1813 funksjon som et selvstendig, detasjert fort.

Kilde:
http://www.forsvarsbygg.no

Buried:
Begravet kl.10 formiddag på Korskirkegaarden.

Engebret married Marthe (Martha) Torgersdatter, "Hoff" before 1788. Marthe was born about 1747. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Hans Hoff was born before 18 Nov 1788 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; was christened on 18 Nov 1788 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; died in 1845.
2. Cecilia (Cicilia) Hoff was born before 2 May 1785 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; was christened on 2 May 1785 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge.

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg: Bef 13 Dec 1737, Aker, Oslo, Norge; Nevnt som dragonløitnant i skjøte 13.desember 1737.
• Residence: 13 Dec 1737, Hoff, Vestre Aker, Oslo, Norge; Kjøpte gården Hoff (Hov) 13.desember 1737.
• Occupation: Bef 1759, Aker, Oslo, Norge; Dragonløytnant ved 4de søndenfjeldske Dragonregiment.

Notes:

Residence:
Etter Hans' død i 1759 solgte enken Cecilie Engebretsdatter og sønnen fenrik Engebret Hoff gården ved skjøte 14.april 1763 til Morten Leuch til Bogstad.

Hans married Sidsel (Cecilia) Engebretsdatter Sindsen, "Hoff" on 14 Oct 1736 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1711, Aker, Oslo, Norge; Lensmann 1711-1734.
• Residence: Aft 1710, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av Søndre Skøyen.
• Event-Misc: 2 Aug 1723, Aker, Oslo, Norge; Skjøte på Aker kirke.
• Residence: Bef 1735, Nordre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok ved skifte etter svigerfaren Jacob Jonssøn Schøyen.

Notes:

Occupation:
Johannes Hanssøn Skøien, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, overtok halvparten av Søndre Skøyen før dennes død. Solgte i 1736 til Hans Johannessøn Hoff.

Residence:
Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, synes å ha arvet halvparten av Søndre Skøyen av sin svigerfar. Han solgte ved skjøte 21.april 1736 til yngstesønnen Hans Johannessøn Hoff.
Hans Johannessen Hoff solgte imidlertid gårdsparten videre ved skjøte 30.september 1738 til svogeren Nicolai Volkmanssøn. Kun kort tid etter var gårdsparten igjen i Johannes Hanssøns eie, og han overdrar ved kontrakt 24.mars 1744 parten til sine 3 barn, hvorav eldstesønnen Jon Johannessøn overtar sine søskens eiendeler også ved skjøte 14.februar 1752, og ble med det eneeier av hele Søndre Schøyen.

Event-Misc:
Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler.
Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler.
Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være.

-

Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger.
Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter.

Andre kilder:

Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.

Residence:
Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.

Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758.

Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund.
Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn.

Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.

Died:
Død 72 år gammel. Giftmand på Væster Schøj.

Johan married Marthe Jacobsdatter Schøyen before 1708. Marthe (daughter of Jacob Jonsen Schøyen) was born about 1689; died before 08 Feb 1774 in Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 08 Feb 1774 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Enkefruen var 85 år ved sin død.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1698, Bærum, Akershus, Norge; Vestre Jong.
• Occupation: Bef 1700, Aker, Oslo, Norge; Lensmann.

Notes:

Event-Misc:
Gården Vestre Jong i Bærum (navnet ble i 1348 skrevet Jongre, og man antar derfor at det er en sterkt sammensatt form med angr. som betyr fjord. Første ledd kan være jor d. e. hest, altså hestvik. Uttales jång).

Hovedparten av gården tilhørte 1625 Nesøgodset, 1663 kjøpt av Knud Frantzen, etter hvem den går over til Jakob Didriksen, hvis sønn, Nils Roll, i 1698 skjøtet gården til lensmann Hans Nilsen Bestum, som omkring år 1700 har solgt den til Krefting, Bærums verk, i hvis besittelse gården var til 1766.

Kilde:
Bærum, en bygds historie, bd I, s 321-323, Sandvika 1920. 49. Jong, vestre.

Hans married Ambjørg Johannesdatter Hauger, "Bæstum" before 1682. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1710, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Først oppsitter, deretter eier av Schøyen-gårdene fra 1710.

Notes:

Residence:
Gårdsnavnet Skøien/Schøyen i Bydel Ullern i Oslo er kommer av det gammelnorske Skodvin. Den norrøne formen av navnet var Skoðin, sammensatt av gammelnorske - skad - og - vin - som er blitt Skodin. Navnet viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden.
Første ledds betydning er uvisst, men det forekommer i mange gamle gårdsnavn i Norge, som Skodje, Skoden, Skaaen, Skåne, Skiu m.fl. Felles for de fleste gårdene er at de er beliggende på steder med praktfull utsikt. Det kan også komme fra gudenavnet Skade.
Det andre leddet - vin - betyr naturlig eng, beite eller gressgang, og menes å skrives fra den eldste bosetningen for ca 2.000 år siden.

Skøyens historie går tilbake til middelalderen, og nevnes som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble så krongods på 1500-tallet, og innen 1617 ble gården solgt og delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen:

Vestre Skiøding omtales i Hovedø klosters provsbrev av 1414.

På en visitasreise i september 1594 beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise fra Vaalen gård (Vålerenga) til Ringerike. Fra Frogner har bispen ridd vestover til Skøien:

...vester offuer en liten skoug til Skaadin, der som Johan Venstermand bodde, halffparten af 1/2 fierding, och haffde wi den paa høire haand och Ladegaardsøen paa den venstre haand 2 pileskud i Sønder af Skaadin.
Saa fra Skaadin til suduest over en liden bro, til en gaard Haaff, som salig Oluf Glad haffde, liggende paa den høire haand strax hos veyen...

Bispen var gift med Oluf Glads søster. Johan Venstermand omtales i kongebrev fra 1568 og 1572 som Norges Riges kansler.

Skøiens grenser har i sin tid gått ned til stranden, omtrent ved Sjølystmessens beliggenhet. Kuene fra Skøien beitet i området mellom Drammensveien og Sjølystveien helt til slutten av 1800-tallet.

-

I begynnelsen av 1600-tallet ble det på Akers rette tingstue avsagt dom av 12 lagrettemenn, blant dem Lauritz Skøien, som viser at Skøien allerede den gang må ha vært en forholdsvis stor gård. Noen år senere ble gården delt i 2 bruk:

- Fullgård Søndre eller Store Skøien, med skyld 25 skippund malt.
- Halvgård Nordre, eller lille Skøien, med skyld 1 skippund malt.

Opp gjennom 1600-årene, under byggingen av det nye Kristiania, fikk Akers bønder tunge byrder å utføre, ofte uten betaling. Skyssplikten var særlig hard for mange, men lensmann Haagen Schøien var fritatt fra denne.
Ved midten av århundret kunne 14 bønder betale den frivillige forsvarsskatten. Listen viser at tyngdepunktet av private gårder i herredet lå i Vestre Aker i forhold til Østre Aker:

Lauritz Woxen ga 1 riksdaler, Tore Frogner, Haagen Schøien, Nils Bestum, Jacob Hoff, Marie Smestad og Haagen O. hver 1,5 ort. Peder Grimelund, Anders Disen, Bjørn Frøn og Hans Ullern hver 1 ort.

Inntil 1679 må brukerne av Skøien ha vært leilendinger under kronen, men fra 1679 overtar stattholder Urik Frederik Gyldenløve gården. Han selger den imidlertid ganske snart, og 3 år etter erverves Skøien av Bærumsgodsets mektige dame, Anne Jacobsdatter Felber, salig Johan Kreftings enke. I 1695 overdrar hun gården til svigersønnen Jørgen Paulssøn Neuman, som var gift med hennes datter Barbara Krefting.

Etter Jørgen Paulssøns død ble begge Skøyen-gårdene (Søndre og Nordre) og Malurtskogen solgt til oppsitteren Jacob Jonssøn ved auksjonsskjøter av 2. og 30.april 1710.

Altså, først i 1710 fikk oppsitteren Jacob Jonssøn Skøien anledning til å bli selveier, og gården forble i de neste 100 år i den samme Schøyen-families eie. Oversikt over eiere/brukere av Skøyen:

- Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).

- Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).

- Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679.

- Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Kristiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år.

- Anne Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682.
Gift med Johan Krefting (1618–1674) på Bærums Verk.

- Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anne Felber (gift med hennes datter Barbara), kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen.

- Jacob Jonssøn Schøyen, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner:
Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Schøyen.

Før sin død skjenket Jacob Jonssøn Schøyen den ene halpart av Søndre Skøyen (1 skippund) til sine datterbarn: Jon Johannessen Schøyen, Hans Johannessen Hoff og Ambjørg Johannesdatter (gift med Nicolai Volkmanssøn). Datteren fik like stor part som sønnene. Disse tre barnas foreldre, Johannes Hansen Schøyen og Marthe Jacobsdatter, stadfestet denne ordningen og ga barna skjøte av 18.februar 1735. Den eldste av barna, Jon Johannessøn, ervervet deretter også søsknenes parter ved skjøte av 30.september 1738.

Den andre halvpart av Søndre Skøyen synes Johannes Hanssøn å ha arvet etter svigerfaren, idet han solgte denne parten til sin yngste sønn, Hans Johannessøn Hoff, ved skjøte av 21.april 1736. Ved skjøte av 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn parten videre til sin svoger Nicolai Volkmannssøn. Imidlertid en kort tid senere kom denne i Johannes Hanssøns eie, som overdro denne videre ved kontrakt av 24.mars 1744 til sine ovennevnte 3 barn. Her også ervervet eldstesønnen Jon Johannessøn sine søskens parter ved skjøte av 14.februar 1752.

Jon Johannessøn Schøyen ble dermed eneeier av Søndre Skøyen (gr.nr.3)!

-

Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av svigersønnen Johannes Hanssøn Schøyen, som han overlot til de ovennevnte barn ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.