Other Events and Attributes:

• Education: 1775, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems latinskole.
• Education: 1780, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 1786, København, Sjælland, Danmark; Collegium Elersianum (Elertsens/Ehlers kollegium).
• Occupation: 10 Oct 1788, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Residence: 1795, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fossan (også kalt Høyemsenget etter Andreas).
• Residence: 1797, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Naustgjerdet.
• Occupation: 12 Sep 1798, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerøen.
• Residence: 01 Jun 1799, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Præstegaarden på Agerøe.
• Illness: 1820, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Slag.

Notes:

Christened:
Døpt 25 søndag etter Trinitatis.

Faddere for lille Anders var morbroren Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabeth Wigen og Berette Rittan.

Education:
Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der.

Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot.

Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk.

I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning.
Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene.

Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.

Education:
Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781.
Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788.

Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.

Occupation:
Ved Elertsens kollegium (Elertsenske Kolleg), før han 10.oktober 1788 ble residerende kapellan i hjembygden sin, Byneset.

Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9.
Det er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder.

Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste.

Den 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet Collegium Elersianum. Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige.

Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært.

Bygningen er fredet.

Occupation:
Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig).

Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete.

Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv.

I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun.

Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest.

Kilder bl.a.:
http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/

Residence:
Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson.

Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797.

Residence:
Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler.

Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798.

Occupation:
Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde.
Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg.

På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem.

De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner.

Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke.

Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere.

Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem.

Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819.

.
Aukrapresten ser ut til å ha vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres. Han kjempet for å få fullgod skikk på skolevesenet, men folk hadde mye bedre bruk for ungene sine på gården. Dette skapte en del vond strid i prestegjeldet. Høyem skrev:

Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur... Ungdommen overmåde vandkundig. Ikke anført til tænksomhet.

Frå Høyem si sida var striden ført for å skapa betre skikk på skule- og kyrkjestellet, ein strid mot trongsyn og delvis vrangvilje. Likevel lyt eg vedgå at Høyem... burde vore mindre brysk og meir mild og kjærleg (Arne M. Magerøy).

Presten besøkte ofte skolene og skoledistriktene i prestegjeldet. I konfirmasjonsskolen merket han seg de flinkeste, og tok disse, hvis de ville, til seg på prestegården og lærte dem opp til lærere. Han hadde også ansvaret for budsjettet for skolekassen.

Til en av konfirmantene skrev Høyem:

Du har ytret ønske om at blive Skoleholder i Vågø Sogn. Jeg erindrer vel at Du var en meget lærevillig Ungdom i Din Konfirmation, og har hørt at Du har vedblevet at søge Tilvext i Dine Kristendom-Kundskaber. Jeg ønsker derfor at Du kunne komme hertil med Din Fader, jo før, des bedre, for at søge den Forberedelse dertil som endnu måtte fattes Dig. Allerede 3 andre har anmeldt sig for mig.
Agerø Prestegård den 25.Januar 1818.
A.Høyem.

I 1805 skrev han om sine skolelærere:

Skolelærerne haver jeg undervist nogen Tid førend de beskikkedes. Vil herefter undervise dem i mit eget Hjem, uagtet jeg haver syvsmå Børn og en vidløftig stor Husholdning og et besværlig Kald.

Han skriver dog også at Almuens Sindelag er ikke her stemt for Skolens Forbedring. Endnu gjenlyder deres Knur over Fundasen af April 1796.

Budsjettet for skolekasse ble satt opp ved at Høyem kalte inn bygdekommisjonen.
Av bøker de kjøpte inn 26.juni 1805 var blant annet:

Bibel på dansk af Året 1774, Schønheydes Håndbog til Kristendommens Studering, Horts Bibelske Historie, Colbans Læsebog for Begyndere og Salmebog.

I visitasberetningene fra 1807, 1819 og 1823 får ungdommene ros for kunnskapene sine. Biskop dr.theol. Peder Olivarius Bugge, som var en kravstor og streng danemann, ga Høyem og lærerne i Aukra prestegjeld ros for godt skolestell:

Man sprer tydelig Prestens Flid med Skolevæsenet
...også Lærerne syntes at være temmelig gode, nogle endog mere end almindelige... jeg lagde mærke til at Præsten omgikkes Almuen meget stuslig og svarede dem kun kort.

Så her er det både ros og kritikk av Høyem, som var streng av seg, men påpasselig og dugende i arbeidet. I andre bygder får ungdommen ofte karakteristikken overmåde vankundig eller ikke anført til tænksomhed, så Høyem har vært nokså streng i sine krav til almuen og barna deres.

Skolesituasjonen på Aukra var tydeligvis også krisepreget i disse årene.
Fordi pengeverdien sank, skrev Høyem i 1811 til Stiftsdireksjonen og ba om å få lov til å øke lærerlønningene med seks til 8 riksdaler i året for hoved- og annekssoknet, og med 8 til 10 riksdaler i kapellaniet. Dette kunne han dersom Skolekassen tåler det, står det i svaret han fikk tilbake.

I 1813 skriver han en ny melding om at Almuefolket på Grund af den store Trang ikke kan modtage Skolen eller Skolemesteren. Han melder at det er uråd å drive inn lærerlønningene, at menge går fra gårdene sine o.l. Lærerlønningene ble derfor nedsatt til 18 riksdaler i året for 40 ukers skolehold.

.
På Aukra prestegård lå gamle Oldskrifter med mange oplysende Efterretninger om Agerø Prestegjeld i Middelalderen, samt et stort Oplag af tildels merværdige Dokumenter, så at endog en Udsending fra Københavns Universitet der fandt et Værk som han andet steds forgjæves havde eftersøgt.
Dette var et gildt funn for historieinteresserte Andreas, som trolig var en av de få i hele Romsdal som på hans tid greide å lese slike skrifter. Disse skriftene dannet grunnlag for Andreas' historiske arbeider bl.a. boka:

Beskrivelse over Bynæssets og Agerøens Prestegjelde 1809.

Dessverre ble disse verdifulle dokumenter ødelagt av brann i 1828.

Første sommeren Andreas var på Aukra, kom biskop Schønheyder på besøk. Andreas var bare klokkersønn, og Schønheyder så derfor ned på han.
Deres prestekjole er for kort, Hr. Høyem, sa han (det å være prest av presteætt, het lang prestekjole).
Andreas svarte da morsk: Den bør være lang nok for deg, du, når den var lang nok på Regensen, dvs. Universitetet.

Schønheyder ba også om å få se kirkebøkene og det gamle arkivet.
Jeg behøver ikke mer enn en halv time til det, sa biskopen.
Ja, med fornøyelse. Så fjerner jeg meg en halv time, svarte klokkersønnen, gikk ut og låste døren, så biskopen kunne sitte innestengt halvtimen ut.

Av slike småtrekk ser vi hvor stolt og brysk Andreas var mot dem som ville vise seg han overlegen. Mot tjenerene og husfolket var han en annen, og var godt likt. Flere av dem hjalp han til å få gode gårder og ga dem såkorn, potet, dyr m.m.

Andreas I. Høyem var den første på Aukra som hadde potetåker på over et halvt mål, og viste også soknebarna sine at poteten var bergingen i nødsår. Aukra prestegård var et mønsterbruk.

Nå hadde ikke Andreas det bare lett på Aukra. Det var en flokk alvorlig kristne i prestegjeldet, som ble kalt læsarar eller vennene. De sto frem med den nye religiøse åndsretningen sin, som nå la seg over bygdene.
Påvirket av Pontopidans - Sandhed til Gudfrygtighed - var de kritiske til den nye presten som var en lærling av den biskopen Brun, som hadde diktet drikkevisen - For Norge, Kiæmpers Fødeland, vi denne skål vil tømme - og som leste skuespill og skrev opp gamle skrøner. Fedrelandselsk og kunnskapshunger som ikke hadde religiøs sveip ble sett på som satansmakt og gudsspottelse.

Den første tiden Andreas Høyem var prest på Aukra var det vennskap mellom han og klokkeren Torsten Sundsbø, men klokkeren var føreren for - venneflokken - og Høyem en av de fremste opplysningsprestene i sin tid og sterkt nasjonal. Det kom åndelig kulde mellom prest og klokker.

Høyem sørget for at klokkeren måtte slutte som lærer, og sendte en del klagebrev på han.

I 1805 omtaler Høyem klokkeren sin på denne måten:

Klokker Torsten Sundsbø, hvis Stemme og Sang ikke er retgod, hvis Æmbeds Flid og Agtværdighed, og hvis Opførsel og Retskaffenhed er fortrinlig rosværdig.

Under en visitas 1.juli 1819 skrev også biskop Bugge om Klokkerens sang:

...sang elendig. Han har neppe sin lige i Europa.

Torsten Sundsbø sluttet som klokker like etter.

Men, den nye presten gjorde ingenting for å hindre Haugianerne, som var i nær kontakt med vennene, å holde sine møter i prestegjeldet. Etter at Hans Nielsen Hauge hadde vært der i 1801, uten at Høyem hadde hindret han i å holde sine møter med vennen, tok flere av Haugianerne parti med presten Høyem.

Men motviljen mot Andreas Høyem hadde ikke bare religiøs årsak.

Han gikk ofte rett på sak og var en modig mann, noe som til tider kunne grense til det dumdristige. Således tok han til å si fra selve prekestolen noe om - den hjertekulden og den trangsynheten som gufset mot han.

Han møtte harme da han ville ha de arme fattige og hjelpesløse plassert ut i legdene. Bøndene mente at de hadde nok med sitt og sine i slike vanskelige tider. De første årene på 1800-tallet var harde for mange.

Under megen Knur og Modvillie foretok han de nødvendige tiltak for å få fattigstellet i lovlig orden.
Han skriver bl.a. at det var fundet megen Modvillighed hos Almuen til at modtage Fattige på den anordnede Måde, og Siden min Tiltrædelse har jeg lempelig fået en og anden Fattig ordentlig indført, endskjønt under megen Knur og Modvillie.......antog jeg mig den Sag alvorligen for at hindre så meget mulig Hungers Død.

På Aukra hadde det vært skralt fiske fra omkring 1796, kornet modnet ikke, og folk måtte til og med spise av såkornet, som igjen fikk følger for avlingene det pågående året. I tillegg til nødsår var det også krigstider.

Ute i Europa herjet Napoleon. Ungguttene ble innrullert i sjøforsvaret, Danmark-Norge kom i konflikt med England, og støttet Napoleon. England svarte med blokkade langs norskekysten og kornimporten fra Danmark som de var avhengige av uteble. Stridigheter langs grensen til Sverige kom i tillegg.
Ja, i årene fra 1807 til 1814 var det en tung tid med krig og dyrtid i landet. Om dette skriver Høyem:

Nøden her i Prestegjeldet gik ikke til den forfærdelige Grad som både sønden- og nordenfor, hvor Mennesker og Fæ døde af Mangel på Føde i Årene 1802 og 1803.

I 1812 fikk ikke folk den skjemte avlingen i hus før langt utpå høsten. Pengene var verdiløse, og prisene var urimelige høye. I tillegg var det lite å få kjøpt til å livberge seg med. På Aukra dekket havets rikdommer til stor grad livsoppholdet til sultne munner.

.
Andreas Høyem tok opp igjen saken fra 1797, som hans forgjenger Andreas Bredal Wessel startet, om at tilstanden til de 2 kapellene på Harøy og Sandøy var svært skral. Han sendte brev til biskop Bugge i 1805 og i 1806. I svaret til Høyem ga biskopen beskjed om at direkte initiativ fra prest til sentrale styresmakter ikke var rett vei å gå. Formell søknad om løyve til riving og nybygging måtte komme fra folket selv. Finansieringen måtte også hovedsakelig bli ordnet ved innsats direkte fra folket; Kollekt, fisketiende, anskaffelse av tømmer og personlig tilskudd.

Den endelige avgjørelsen om rivning av kapellene og bygging av ny kirke og opprettelse av ny kirkegård på Sandøy, ble fattet ved kongelig reskript 7.april 1809. Arbeidet kom i gang året etter. En ny 8-kantet kirke ble bygget på Søndre Remmen på Sandøy, og kirke og kirkegård ble vigslet til sitt rette bruk 20.september 1812.

Kilde:
Harøy kyrkje 50 år - jubileumsskrift for Harøy kyrkje, Sandøy sokneråd 1984.

Han har også vært ivrig i å ta opp diverse saker på Tinget, og har med dette ertet mange på seg.

I 1804 stevnet han Hans This og J.W.Møller for retten fordi de med noten sin hadde fått fanget flere føringslaster med sild på Kvalvikja ved Otrøya uten å legge tiendsild.

Han førte også sak mot flere ungkars-loser fordi de ikke hadde betalt skoletoll og presteavgift.

I 1809 brakte han opp en sak som pågikk over lang tid, og som vakte stor harme og nag til presten. Han satte frem påstand om tiende for brugdefangst. Hovedforhøret var på månedstingen på Molde 4.september 1810. En del av den fiskende almuen fra Aukra og Bu prestegjeld var innkalt til stevning for at de skille betale Høyem tiende for brugdefiske, såvel som annet fiske for året 1809.
Dom i denne saken falt 24.november 1810, hvor samtlige av de innstevnede ble fritatt for tiltak.

Ti kjendes for Rett: Samtlige indkalte av Akerø og Boe fiskende Almue bør for Citanten Herr Presten Høyems tiltale i denne Sag fri at være.

Det er fortalt at folk godtet seg over dette resultatet. Bak ryggen hans pekte folk langnase.

Høyem ble for dette og andre ting noe bitter, og han har kanskje derfor svartmalt en god del når han skildret folkelynnet på disse kantene:

Folks levemåte kan eg korkje rose eller laste... deira tenkjemåte tildels voldsom og tildels eigennyttig og rovgjerrig... (angående uværsdager) gjer dei høve til oppegging og vonde råd slik at hugen venrt gjenstridig, åtferda overveldande og talen overfusende. I det heile er bøndene her mistenksomme, trur ikkje mykje øvrigheita på ordet, løper vanlegvis frå den eine til hin med sine spørsmål og til sist oftast følgjer si eiga først-fatta meining...

Han antyder også at jo nærmere en kommer kysten, jo mer er tankegangen avvikende fra allmenn tenkemåte. Dette skyldes, tror Høyem, omgang og oppblanding av fremmede folkeslag, og tildels også omgang med brennevin.

.
Etter reformasjonen – på Sunnmøre og Romsdal, presentert av Jakob Straume i boken Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal. Eit Festskrift. Sunnmøre og Romsdal Krins av Norsk Luthersk Misjonssamband 1950 (hentet fra http://www.borgerskolen.no/norsk-samtid-norsk-kultur/kirkelige-skiller-i-norge/viktige-kirkelige-forordninger/reformasjonens-innforelse-i-norge/etter-reformasjonen-presentert-av-jakob/):

1799 kom presten Høyem til Aukra. Han var ein sers evnerik mann, glad i gamal historie og sterkt nasjonal. Høyem var ein av dei fremste opplysningsprestane i si tid. Men han skjøna seg lite på lesarane. Når dei sat i kyrkja og såg på han med vonlause augo for di dei ikkje høyrde røysta åt Den gode hyrdingen, så syntest Høyem at det gufsa hjartekulde og trongsyn av lesarane. Høyem nemnde dei frå preikestolen og var korkje mild eller mjuk.

Det var nok ikkje berre på preikestolen han tok seg av lesarane.

Klokkar Torstein Sundsbø fekk han avsett frå læraryrket, men fekk han ikkje avsett som førar for venene. Og no støytte Høyem frå seg både lesarane og mange andre. Han hadde sått eit frø til ei beisk rot, som voks utruleg stor. Striden mellom kyrkja og venene breidde seg over Ytre Romsdal og ein Iut av Nordmøre.

Då Torstein Sundsbø hadde vorte avsett av Anders Høyem, rekna lesarane presten for ein fiende av sant kristeleg liv.
No vart det eit hovudspørsmål for lesarane. Er det rett å taka mot nattverden av ugudelege og fariseiske prestar og høyra på preika deira?

Desse spørsmåla breidde seg og til grannesoknene. Men noko dissentarsamfunn vart det ikkje.

Venene let prestane døypa borna sine i kyrkja. Men elles gjekk dei sjeldan der.

Men striden truga med å gjera venene kjøtlege med di dei greip til uåndelege våpen.

Heitast vart striden 1817. På eit møte i Fræna sa ein av leiarane at presten Stenbruck var vantruande, Høyem i Aukra ein kranglefant. Prost Angell i Kvernes ein mammonstræl. Kapellan Hans Grøn i Kornstad ov-etar, og Hans Mod/felt i Bud ov-drikkar. Desse karane hadde sete saman hjå Kaifas og lagt råd om korleis dei skulle fanga Herren med list.

Dette vart for stridt. Lesar-flokken skilde seg i to. Dei lovlydige haugianarane prøvde å jamne ut striden. Men han varde heilt til det kom ein prest til Aukra som for alvor var komen ned for Herrens åsyn.

.
Andreas I. Høyem, som var en velholden mann da han kom til Aukra, mistet det meste av det han eide i et pengekrakk ca. 1801. Resten satte sønnen Jens senere over styr.
Andreas og fru Dorthea hadde ikke råd til å la noen av barna sine studere, men de greide å skjule fattigdommen og viste seg standmessig når prest og biskop besøkte dem.

En liten historie:

En dag hørte presten det tuska inne på låven, og gikk for å se hva det var. Der sto en av husmennene hans og fikla med den tyngste og beste kornsekken. Mannen truet presten og sa:
Korratt prest! Hjelper du meg ikkje sekken på, so slær eg deg i hel!
Høyem tok sekken på ryggen. Da han hadde båret den ut, så mannen presten kvast i øynene og sa:
Korratt prest! Når du sjølv lettar børa på tjuven, kan du ikkje krevja han straffa.
Nei, presten meldte ikke tyven, han hjalp tyven å få en mye bedre plass en mil fra prestegården, på det vilkår at han ikke skulle stjele mer. Kornet trengte han da, mente presten. Og det hendte det at mannen, han sluttet å stjele.

.
Andreas I. Høyem var, som sin far, middels høy og sterk. I de siste år hadde han svær prestemage. Han var en dugende, men myndig prest, virksom i både tale og skrift.

I 1820 fikk han slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Sin siste konfirmasjon holdt han 3.november 1822, den eneste gudstjenesten han greidde den høsten. Siden var han ikke i kirken.

Den 26.mars 1823 fikk han avskjed i nåde med 300 speciedaler i pensjon, men da brevet nådde frem til Aukra, lå han allerede på likstrå.

.
Søndag den 1.juni 1947 ble det under en festgudstjeneste avslørt en bauta over sokneprest Andreas Isaksen Høyem på hans grav på Aukra kirkegård.

Samtidig ble det holdt et slektsstevne for alle hans etterkommere.
Ansvarlig for slektsgranskningen og en av arrangørene var en av datteren Ingeborg Elen Maries etterkommere, Arne M. Magerøy.

Eldste gjenlevende etterkommer den gang var Klara Lorentzen, født Hugaas.

Residence:
I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer:

Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år.
Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år.

Jens Schive, Deres børn, 4 år.
Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år.
Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år.
Abelona Johanna, Deres børn, 2 år.

Tjenestefolkene var mange:

Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter.

Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie.

Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt:

Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde.
Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også.

Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården.

Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården.

Buskap i 1802:

4 hester, 30 storfe, 40 småfe.

Utsed og avling 1802:

Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre.
Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre.

.
I folketellingen 30.april 1815 var det stor familie på prestegården:

Presten Andreas Høyem (54 år) og fru Karen Dorthea Schive (41 år) med 11 barn:

Ingeborg Elen Maria, 19 år.
Sophia Cathrina, 16 år.
Abelone Johanna, 15 år.
Dorothea, 13 år.
Isaak, 12 år.
Ane Fredrica Klingenberg, 10 år.
Andreas, 9 år.
Jonas Vilman, 8 år.
Lisabet Maria Klinge, 5 år.
Magnus, 1 år.

Dertil 4 drenger (tidligere 5) og 5 tauser.

Barna spiste oftest sammen med tjenestefolket på kjøkkenet, og lettkorns-grauten var ikke noe å - bauske - av.
Berre agninj, sa noen. Men til det svarte drengen Gards-Ola: Du kanj takke te du æt musalort'n e utijpella.

I tillegg kom det stadig husmannsfolk og fattigstakkarer inn på prestekontoret og klaget og bar seg. Av Høyem fikk de korn og poteter når de kom ut - frå kontora mæ einj lapp.

Illness:
I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak.
Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.

Died:
Videnskabsmanden, præst til Aggerøe Andreas Isaksen Høyem døde, efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug, i Akerø prestegjeld den 1.april 1823, 61 1/2 år gammel.

Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 11.april 1823:

Dødsfald.

Efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom behagede det Alherren sidstleden 1ste April, i en Alder af 61 1/2 Aar, naadefuld at ende de langvarige Lidelser, hvilke den retskafne Ægtefælle, Videnskabsmanden Præst til Aggerøe Andreas Høyem saa længe udstod. Hans efterladte bedrøvede Enke og 11 Børn, hvoraf 9 uforsørgede, have i ham tabt sin Ven, Velgjører og kjærlige Forsørger. Sorrigfulde væde vi den Ædles Gravhøi med billige Taarer!! - og taknemmelig velsigne vi hans kjære Minde!!!

Aggerøens Præstegaard, den 6te April 1823.

Karen Dorthea Høyem, født Schive.

Buried:
Sønnene Isak, Andreas og og to av drengene gravde grava i storm, fykende nordvest og slufs.
Dagen etter ble soknepresten Andreas I. Høyem gravlagt i ennå værre vær, uten prest og taler. Bare et gravvers ble sunget.

Anders married Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) Jensdatter Schive, "Høyem" on 15 Mar 1795 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jens Reinholtsen Schive and Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg") was born on 02 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 May 1775 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 May 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 04 Jun 1830 in Vågøy, Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Hjemmeviet i Domkirkens sokn.

1. Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae" was born about 1796 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 01 Dec 1859 in Torhaug, Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 22 Jan 1860 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge.
2. Jens Schive Høyem was born in 1797 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1849.
3. Sophie Catrine Høyem was born in 1798 in Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 23 Sep 1880 in Sandhaug, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 19 Jun 1881 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge.
4. Abelone Johanna Høyem was born before 30 Jan 1800 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 30 Jan 1800 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 04 Apr 1872 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 10 Apr 1872 in Molde, Møre og Romsdal, Norge.
5. Dorthea Wessel Høyem, "Berg" / "Bøckmann" was born before 27 Oct 1801 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 27 Oct 1801 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died after 1865.
6. Isak Andersen Høyem was born before 01 Jan 1803 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 01 Jan 1803 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 16 Sep 1858 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 3 Oct 1858 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge.
7. Anne Fredrikke Klingenberg Høyem was born about Mar 1804 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened about Mar 1804 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
8. Andreas Høyem was born before 01 Jan 1806 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 01 Jan 1806 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 30 Oct 1832 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 8 Nov 1832 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge.
9. Jonas Willman Høyem was born before 19 Jul 1807 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 19 Jul 1807 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 26 Nov 1838 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Dec 1838 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
10. Elisabeth Marie Klinge Høyem, "Johansen" was born before 18 Feb 1810 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 18 Feb 1810 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
11. Magnus Høyem was born on 21 Jun 1814 in Aukra prestegård, Møre og Romsdal, Norge; died on 7 Jun 1864 in Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Jun 1864 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1747, Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Omgangsskolelærer.
• Residence: Aft 1746, Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1756, St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer og klokker.
• Event-Misc: 1768, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Stevnet pers.kapellan Antonius Brinchmann for leiermål.

Notes:

Christened:
Døpt: Zachares og Maritte Kirckemyrs søn Isaack.

Occupation:
Isak var omgangsskolelærer i hjembygda, Statsbygda, fra han var 16 år gammel.

Occupation:
Han fikk lærer- og klokkerstilling ved Stens kirke på Byneset i 1756, da den gamle klokkeren der, Anders, var død, og han ble gift med sin forgjengers enke og overtok eiendommen Marhaugen.

Isak beskrives slik:

Han var medels høg, førlemma og namngjeten for styrke og kroppsleg arbeidstame. Ofte var han ute på fiske. Han dyrka mykje myr og fekk premi for dyrking av Klokkarvollen på Gustadmyrjaren i Spongedal. Det er nett den flekken som Spongedals skule no står på. Isak fikk snart so mykje anna arbeid at folkeskulen vart overgjeven til andre. Sjølv hadde han berre konfirmrantoverhøyringane.

Event-Misc:
Anton Brinchmann ble pers.kapellan hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann, men på grunn av begått leiermål ble han fradømt stillingen etter 3 år, i 1768. Han ble dømt til:

Å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort. De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Buried:
Begravet øst for koren ved den gamle ærverdige steinkirken.

Den store steinhella over grava låg der enno i 1860. Sidan vart ho seld til storbåttropp. No har trønderungdomen reist ein gild bauta på grava.

Isak married Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem" on 18 Oct 1758 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ingeborg (daughter of Peder Hansen Villman and Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen) was born about Jul 1717 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened about Aug 1717 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 02 Mar 1785 in Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Mar 1785 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dom. 11 e. Trinit.

Died:
Ingeborg var 68 år gammel ved sin død.

Notes:

Married:
Enke Ingeborg Pedersdatter Høyem ble trolovet igjen 18.oktober 1758 med Isak Sakariassen Kirkemyr, sin tidligere manns etterfølger i klokkerstillingen på Byneset.

Forlovere var Jon og Lars Høyemen. Isak og Ingeborg fikk 2 barn sammen:

1.Zakarias Isaksen Høyem, ble døpt 11. søndag Trinitas 1759 i Statsbygda kirke. Faddere var: Lund, Jon og Lars Høyemen, prestens jomfru Gjertrud Isaksdatter fra Statsbygda.
Zakarias ble klokker og kirkesanger etter faren i 1796. Han giftet seg med Marit Olsdatter Lillebrå, men hadde ingen barn.
Zakarias døde 27.juni 1816 på klokkergården Høyem, og enken Marit giftet seg senere opp igjen.

2.Anders Isaksen Høyem, født 4.februar 1761, ble sokneprest på Aukra. Han ble gift med Knerche Dorthea Jensdatter Schive, og fikk 11 barn med henne.

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg: Bef 1701, Håssåker, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Registrert som 20 år gammel soldat under manntallet 1701.
• Residence: Aft 05 Oct 1721, Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1693 ?

Residence:
Gården Kirkemyr ligger sørvest for Vatngårdsvannet og grenser i øst til elven, mot sør til utmarka på Skei, mot vest og nord er det gårdene Finserås, Bælingsli og Ytre Vatngård som støter til.
Beliggenheten er 190 meter over havet.

Gården var eid av Statsbygda kirke fra middelalderen til 1796.
Fast boplass har Kirkemyr vært fra kristen middelalder, men i over 200 år etter Svartedauen var - Kjerkmyran - øde og forlatt.

Sakarias Pedersen og Marit Isaksdatter var brukere på Kirkemyr fra 1721 til 1751, og er nevnt under ekstraskatten i 1762 og i manntallsregistreringen i 1763.

De overlot deretter gården til datteren Ragnhild og hennes mann.

Died:
Oppgitt alder ved død 83 år.

Buried:
Fer Annunci.

Zacharias married Marit (Marithe) Isachsdatter, "Kirkemyr" on 05 Oct 1721 in Statsbygd kirke, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Marit was born in 1690; died before 09 Feb 1765 in Kirkemyr, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 09 Feb 1765 in Statsbygd kirke, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Marit var 75 år gammel ved sin død.

Notes:

Married:
Marit Isaksdatter, født i 1690, ble den 29.september 1721 gift i Statsbygda kirke med Sakarias Pedersen.

Han var født i 1693 på gården Håssåker i Statsbygda, og faren var Peder Sakariassen Holck, som var bonde på Håssåker.

Sakarias og Marit overtok gården Kirkemyr i Statsbygda og fikk 5 barn sammen:

1.Ragnhild ble født i 1721, men døde allerede etter et par år.

2.Jens Sakariassen, født og død i 1724.

3.Peder Sakariassen, født i 1726.
Giftet 1.oktober 1750 seg med Ingeborg Jonsdatter. De slo seg ned på gården Reinsbakken i Statsbygda, og var brukere her fra 1761 til 1797. De fikk 3 barn sammen.

Peder Sakariassen var visstnok en av de flinkeste konfirmantene i sitt årskull, og presten Stub overtalte han til å bli skolelærer. Peder fikk derfor en del tilleggsundervisning på prestegården.
Da Peder var 20 tok han fatt som en av bygdas første omgangsskolelærere, og han fartet omkring med skoleskreppa i 51 år.

Ved arveskiftet etter Ingeborg i 1773 var formuen 112 riksdaler, og det var ikke så rent lite. Skolemesteren figurerte likevel ofte på listene over ubetalte skatter, så økonomien var vel ikke særlig romslig. Den skrale lønnen Peder måtte ha måtte han selv kreve inn fra hver enkelt skattepliktig.
Skolemesteren er ofte nevnt som fadder o.l. og sto til tjeneste ved anledninger som krevde lese- og skrivekyndighet.

I de siste årene hadde gikten gjort han krokrygget og skrøpelig, men han ga ikke opp som omgangsskolelærer for det.
Fra 1792 til han døde i 1797 var han i tillegg klokker ved hovedkirken i Statsbygda.

Da - Per Skolemeister - døde ble han omtalt både som en - utlevd olding - og en - rettskaffen mand - og bør minnes for det store arbeidet han i et halvt århundre utførte for ungdommen i bygda.

4.Ragnhild, født i 1730.
Hun ble i 1750 gift med Rasmus Andersen Bjørnerås, født i 1733. De overtok Kirkemyr, og fikk 5 barn sammen.

Ragnhild døde i 1761,og Rasmus giftet seg igjen med Anne Olsdatter Buan.
Da Rasmus døde i 1768 var eldstesønnen bare 17 år gammel. Han ble ikke godtatt som ny bruker. Dermed flyttet enken, Anne, og barna fra bygda.

5.Isak Sakariassen Høyem, født i 1731.
Han ble gift første gang med enke Ingeborg Pedersdatter. Han overtok som klokker på Byneset og flyttet inn i klokkergården på Høyem.

Den 2.februar 1764 døde Sakarias Pedersen på Kirkemyr. Et år senere døde også enken etter Sakarias, Marit Isaksdatter.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1698, Munkholmen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vaktmann.
• Occupation: Abt 1715; Kommandorsergeant i krigen mot svenskekongen Karl 12.

Notes:

Birth:
1673?

Occupation:
Som ung vaktmann på Munkholmen fikk han som personleg gåve av Peter Griffenfeldt, då denne slapp or fangenskapet i 1698, hans grevelege kårde, eit verdfullt erveminne som pastor S. M. Willman. Kristiansund. nu har i eige. Han ætter både på fars- og morssida frå denne Peder Willman. Likeins sokneprest Høyseth. Bud.

Occupation:
En historie som er skrevet ned av presten Andreas I. Høyem om sin forfar Peder Willman:

Peder Willman var kommandorsergeant i krigen mod Karl den tolvte af Sverige, blev fangen og ført med flere Fanger til Stokholm. Der spurte de svenske Officerer, da de med Forundring hørte, at de norske Fanger kaldte sin Kommandant Willman, om Anledningen til dette Navn. Efter modtagen Forklaring derover, tilkjendegav de, at hans Moder var dem bekjendt, hvorpå han straks fik fri Adgang til deres Huse som var af den Willmanske Familje.


Under beleiringen av Trondheim by i november 1718, nevnes en sersjant Wildman, som skal ha vært født på gården Hammer i Børsa, og som skal ha passert livets middagshøyde. Han var 50 år og hadde brukt 27 år på veien fra menig til sersjant, skriver Geir Pollen i boken Armfeldts arme.
Sersjant Wildman hadde en liten kommando på 12 mann på post ved bredden til elven på Jonsplassen (like nedenfor Leirfossen), der de svenske karolinerne, under ledelse av generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, rettet sitt angrep tidlig om morgenen 28.november 1718.

Karolinerne kom seg over via en flytebro de hadde konstruert, og mottrekket til nordmennene var at Wildmans fortropp avga skudd først mot de fremrykkende svenskene, som de var beordret til. Deretter trakk de seg tilbake for å støtte løytnant Hønnemann, som sto på en husmannsplass vis-a-vis Jonsplassen. Her ventet Hønnemann og hans menn til hest, klare til motangrep. Hønnemann rykket frem, men etter bare noen få meter løsnet svenskene 2 skudd fra sine kanoner, som skremte de lite krigsvante norske hestene. Hestene satte ut i panikk og kastet av seg de norske rytterne. Dermed gikk hele angrepsformasjonen i oppløsning, og nordmennene måtte bare avbryte motangrepet.
Svenskene hadde nå kontroll over forsyningsveiene fra sør til Trondheim by.

Historien forteller at svenskekongen Karl 12. ble skutt i hodet og døde ved Fredriksten festning i Halden. Det norske felttoget ble avlyst deretter. Armfeldt fikk etterhvert også beskjed om det som hadde skjedd lenger sør, og trakk seg tilbake mot Sverige, gjennom Gauldalen og over fjellet, der en forferdelig vinterstorm møtte de dårlig kledte karolinerne. Det ble en skjebnesvanger tilbaketrekning, hvor brorparten av de svenske soldatene omkom.

Died:
Død 70 år gammel.

Peder married Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen on 27 Feb 1707 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Marit (daughter of Sjur Arnsen Viggen) was born in 1676; died before 24 May 1761 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 24 May 1761 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1672, Børsa?

Died:
Død 84,5 år gammel.

Buried:
Dom. 1 e. Trinit.

Notes:

Married:
Dom. Sexagesima, dvs. søndag før fastelaven.

Peders mor var Ingeborg Pedersdatter Willman. Faren var trolig Hans Jenssen fra gården Digre i Singsås. Peder er trolig født i 1680.

I 1707 giftet Peder Willman fra Digerås seg med Marit Sjursdatter fra Viggen.
De slo seg ned som bønder på Viggen, gården til Marits far Sjur Viggen.

Peder og Marit fikk trolig 3 barn:

1. Elisabet, som trolig ble født i 1708, ble gift i 1737 med lensmann Simon Larsen Viggen. Hun var bl.a. fadder for sin søstersønn Anders Isaksen Høyem.

2. Jonas Pedersen ble gift i 1747 med Elisabet Grjot. De overtok farsgården på Viggen. Han var også fadder for sin søstersønn Anders.

3. Ingeborg, født i 1722 på Viggen, ble klokkerkone på Byneset. Først var hun gift med Anders fra Håbjørg. Senere ble hun gift med hans etterfølger i kallet, Isak Sakariassen fra Kirkemyr i Statsbygda.

Som ung vaktmann på Munkholmen utenfor Trondheim fikk Peder Willman en personlig gave av Peter Griffenfeldt da denne slapp ut av fangeskapet i 1698; hans personlige kårde. Denne har senere vært i Willman-slektens eie.

Peder Willman var Kommandørsersjant i krigen mot Carl 12 av Sverige. Han ble tatt til fange, visstnok i 1715, og ført med flere fanger til Stockholm. Der spurte de svenske offiserene, da de med forundring hørte at de norske kalte sin kommandant - Willman - om anledningen til dette navn. Etter forklaringen erkjente de at Peders mor, Ingeborg, var dem bekjent, hvorpå han straks fikk fri adgang til deres hus som var av den Willmanske familie. Fangeskapet slapp ikke Peder ut fra før freden kom i 1720.

Peder Willman døde ca.1750.

Engaged:
Festo purif. Mariæ, dvs den 2.februar

Other Events and Attributes:

• Residence: 1666, Vårvik, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1679, Håssåker, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Under manntallene 1663-66 i Fosen prosti, finner vi under Stadtzbøydens Prestegielld, Stadtzbøyens kirche Sogen i 1666:

Halffve Gaardsmend under Warwigen 1 sp.
Opsideren Enchen og Oluff Siurssen

Sønner:
Christen Zachariasen, 10 år
Peder, 8 år
og Siffuer Ollsen, 7 år.

Residence:
Under Haarsager i Statsbygda finner vi i manntallsregistreringen i 1701 PederZachariassen 48 år gammel.
Hans sønn Zacharias er registrert som 20 år gammel ugift soldat.

Peder married Ragnhild Svendsdatter, "Haarsager" in 1692 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Ragnhild died in 1700 in Håssåker, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Børsa, Skaun, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1675, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Berggesell 1675-1677.

Notes:

Birth:
Se under Digre i Singsåsboka s.178-181.

Hans married Ingeborg Pedersdatter Willman. Ingeborg (daughter of Peder Mortensen and Margareta Willmann) was born in 1635 in Sverige; died in 1723 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Om morsætten sin skriver A.I.Høyem:

I den sienere Tid her den Willmanske Familie, skjønt Bønder, dog udmærket sig blandt de der på Stedet boende. Deres Stammemor var en svensk adelig Frøken ved Navn Ingeborg, hvilket Navn min Moder, som hendes Sønnedatter, bar efter hende.

Bemeldte Frøken Ingeborg Willman kom til Røros ca. år 1650 tilige med sine Foreldre (Peder og Margrete Willman), blev der gift med Bjergarbeider Hans Digerås, født på Gården Digerås i Singsås, Holtålens Prestegjæld, boede en Tid på Willman-øen, så kaldet efter hende, derefter på Naustom i Børsa, og endelig på Wiggen, hvor hun døde i høi Alder.

Hendes Søn, min Morfar Peder Willman, var Kommandørsergeant i Krigen mod Karl den tolvte af Sverige, blev fangeen og ført med flere Fanger til Stockholm.
Der spurte de svenske Officerer, da de med Forundring hørte, at de norske Fanger kaldte sin Kommandant Willman, om Anledningen til dette Navn. Efter modtagen Forklaring derover, tilkjendegav de, at hans Moder var dem bekjendt, hvorpå han straks fik fri Adgang til deres Huse som var af den Willmanske Familje.

Died:
Nestu, Viggja, Skaun?

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1666, Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Gården Viggen finner vi i Dalernes prosti, under Bynøes Præstegjeld og sokn, og Viggen er nevnt blant - fulde gaarder - og er på 9 spand 1 øre 18 marklag.

I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen:

Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag.

Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre.

Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand

Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand.

Disse 4 var trolig brødre.

Som sønner nevnes:

Arn Findsen, 30 år vanfdfør.
Oluff Findsen, 27 år.
Knud Findsen, 20 år, Haffuer bøxlet gaard hos faderen.
Siur Arnsen, 15 år, er siug.
Ingebrict Arnsen, 18 år.
Oluff Arnsen, 7 år.
Joen Evensen, 35 år, bruger gaarden.