Other Events and Attributes:

• Residence: 1813, Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge

Notes:

Died:
1871?

Christopher married Margreta Hansdatter Strandstuen before 1801. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems Latinskole. Dimitterte og tok ex.art. 1759.
• Education: Bef 1762, København, Sjælland, Danmark; Theologi.
• Occupation: 20 Sep 1765, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan (1765) hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann.
• Occupation: 29 Sep 1772, Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge; Personlig kapellan.

Notes:

Christened:
Faddere:

Lieut. Ramshart, Susanna Bernhofts.

Education:
Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi.

Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud).

Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.

Occupation:
Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort.
De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Occupation:
I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn).

Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid.

I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll.

Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775.
Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal.
Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen.

Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt.

Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp.

Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen.
En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter.

En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre.

Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette.
Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år.

Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund.

Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen.

Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt:

Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - anthon, hr., t thm . 10/8 1785.

Antonius married Gunnhild (Gunille) Eriksdatter Vigen, "Brinchmann" on 10 Oct 1776 in Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge. Gunnhild was born in 1756 in Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Christened:
Festo Michaelis.

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, og har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - ane cathrina bernhoft, e. efter prest hans b., t 29/3 1801, 81 år, sk. orkedalen, fl. b. hvv. michael b.

Notes:

Married:
Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup).

De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka).