Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup).

De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka).

1. Antonius (Anthon) Hansen Brinchmann was born on 26 Dec 1740 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 01 Jan 1741 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 10 Aug 1785 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Aug 1785 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Christopher Bernhoft Brinchmann was born on 05 Dec 1741 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 10 Dec 1741 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 17 Mar 1799 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 17 Mar 1799 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Agnethe Brinchmann was born before 02 Jul 1744 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 02 Jul 1744 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
4. Ejlert Hagerup (Eyler) Brinchmann was born before 11 Jul 1745 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 11 Jul 1745 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 03 Apr 1750 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Apr 1750 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
5. Bendix Brinchmann was born before 21 Aug 1749 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 21 Aug 1749 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 03 Apr 1750 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Apr 1750 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
6. Dorothea Stub Brinchmann, "Udstad" was born before 20 Feb 1752 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Feb 1752 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 10 May 1813 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 16 May 1813 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
7. Susanna Meldal Brinchmann was born before 20 Feb 1752 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Feb 1752 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Mar 1796 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge.
8. Eilert Hagerup Brinchmann was born before 9 Feb 1755 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Feb 1755 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
9. Agnetha Brinchmann was born before 6 Mar 1757 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 6 Mar 1757 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 02 Feb 1838 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Feb 1838 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
10. Anna Elisabeth Brinchmann was born in 1759 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
11. Michael Stub Hansen Brinchmann was born on 22 Nov 1760 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Nov 1760 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 25 Feb 1828 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Mar 1828 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
12. Hans Brinchmann was born in 1761 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
13. Agatha Brinchmann was born about 1763.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Kristiania, Oslo, Norge; Skreddermester.
• Event-Misc: Jan 1697, Kristiania, Oslo, Norge; Dømt for lovstridig ågerhandling.
• Event-Misc: 28 Sep 1702, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Anthoni Brinchmand var fadder for Johanne Marie Rødder.
• Event-Misc: 1721, Kristiania, Oslo, Norge; Stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha tilbakebetalt lånt.
• Probate: Aft 04 Mar 1740, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i - Norske Slægter 1912 - og bekreftet fra Statsarkivet.

Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.:

Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius.

Også Brinchmann er skrevet forskjellig:

(Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d).

I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk opprinnelse.

I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske måte å stave navnet på, utledet av - am Brink wohnend. I - Duden Familiennamen –
Herkunft und Bedeutung - står det om Brinchmann:

Ableitung auf –mann zu Brink. Brink:
1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide.
2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink.

En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner. Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f.1764 i Nacka, d.1847), ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent.
Hans foreldre var advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, (1728-1816), gift med grevinne Beata Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman, (d.1822 i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, (1770-1849) i Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman (1690-1745), pasje hos hertugen av Holstein-Gottorp.
Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også
Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste.

Iflg. Anreps - Svenska Ättartafler – H.A. Koefoeds Lex. Suppl.

Occupation:
En gang på siste halvdel av 1600-tallet kom den tyske skredderen Antonius Brinchmann til Norge.

Antoni B. var skreddermester i Kristiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Kristiania.

Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Kristiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i 1683. Han er derfor trolig kommet til Kristiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang.

Med referanse til - Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690 - hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Kristiania.

Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Kristiania i perioden 1695 til 1730.

Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i 1708. De giftet seg i 1690, hun 28 år og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp.
Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte 16.juni 1710, 10 dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub.

Den 26.juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter.
Finnes ikke i kirkebøkene.

Boet eide 3 gårder hvorav 2 brente i - den ulykkelige ildebrann - (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler.
Boets formue var 1.096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling.
Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Kristiania skifteprotokoll 1707(?), s.94.

I kopi av - Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet - side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8.

Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og 1744.

Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste 2 slått sammen – kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså 2 gikk med i brannen 1708. Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2.800 riksdaler.
Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham.
Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch.
I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster.

Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner.
Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent 8-9 ganger, ofte med fatale utfall.
I 1686 ble Kristiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett.
Den 10.oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste 2 kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Christian 4's dager.
Denne brannen, og et 2-3 mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24.februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 meter rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Kristiania.
I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til 6 ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann.
I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24.februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha.
Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. 10 vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp.

James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra 1.desember 1703 kommerceråd James Collett, (1655-1727). James Collett var stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift 21.juli 1686 med Karen Leuch (1666-1745), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) (1636-1693).

Peder Nielsen Leuch var skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Kristiania, og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide (1661-1684) ble eier av Bogstad.
Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting (1618-1674).
Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d.ca.1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann.

Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch (1665-1717) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn).
To av Mortens sønner var Niels Leuch (1700-1760) og Peder Leuch (1692-1746) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch (1694-1765), ble gift med Iver Eliæsen.
Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. (1732-1768), ble 1758 gift med Mathia Collett (1737-1801), hans tremenning og søster til James Collett 3. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett 3 (1728-1794), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett 1 (1694-1740) og Peder Leuch (1692-1746).
Ved Morten Leuch d.y.’s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn.
Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch 1825.

Sammen med Iver Eliæsen (1683-1753) anla Morten Leuch d.y. i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden 1748-1798, den øvre kalles også Bentse Brug.
I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr.2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykkeri.

Event-Misc:
I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling:

Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.

Event-Misc:
I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.

Probate:
Formuen var ved skiftet etter han i 1740, 1.093 riksdaler, mens gjelden beløp seg til 863 riksdaler.

Died:
Anthonj Brinchmands 94 år gammel.

Buried:
1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark.

Antonius married Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" on 30 Jun 1710 in Kristiania, Oslo, Norge. Dorothea (daughter of Hans Lauritzen Spydeberg and Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub) was born in 1682 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died after 1750 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 04 Sep 1731, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Gudmor Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Event-Misc:
Fadder for Procurator F.Lerche og Kirstine Hansdaater Hiertums barn: Hans. Her kalt Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Married:
Den 26.juni 1710 søkte 64 år gamle Anton om å få gifte seg med 28 år gamle Dorothea, uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen.

Johann married Catharina, "Brinchmann". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1662, Spydeberg, Indre Østfold, Norge; Personlig kapellan.
• Occupation: Jul 1670, Spydeberg, Indre Østfold, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 6.november 1669:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 907b:

Konsept mangler. Kallsbrev for kapellan Hans Lauritsen i Spydeberg som sokneprest samme sted. Den nåværende prest Laurits Lauritsen har søkt avskjed.

Fra Norske Kongebrev 1670: 10.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 102a-103a:

Kallsbrev for Hans Lauritsen som sokneprest i Spydeberg kall istedenfor avdøde sokneprest hr.Laurits.

Norske Innlegg:

Hans Lauritsens søknad, datert Spydeberg 26.juli 1670. Han opplyser at han må underholde moren og mange søsken.

Hans married Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub before 1676. Gunhild (daughter of Kjeld Lauritsen Stub and Maren Michelsdatter Aalborg) was born on 27 Dec 1654 in Ullensaker, Akershus, Norge; was christened on 27 Dec 1654; died before 04 Oct 1717 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; was buried on 04 Oct 1717 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 29 Oct 1718; Skifte avholdt.

Notes:

Christened:
Gunnille Stub fød 1654 den 27 Xbr. Strax hiememdøbt Død in Sept. 1717 og begraven den 4 oct. i Spydeberg Kirke.

Died:
Haltorp

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1632, Spydeberg, Indre Østfold, Norge; Personlig kapellan.
• Occupation: 1636, Spydeberg, Indre Østfold, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 6.november 1669:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 907b:

Konsept mangler. Kallsbrev for kapellan Hans Lauritsen i Spydeberg som sokneprest samme sted. Den nåværende prest Laurits Lauritsen har søkt avskjed.

Fra Norske Kongebrev 1670: 10.august 1670:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 102a-103a:

Kallsbrev for Hans Lauritsen som sokneprest i Spydeberg kall istedenfor avdøde sokneprest hr.Laurits.

Norske Innlegg:

Hans Lauritsens søknad, datert Spydeberg 26.juli 1670. Han opplyser at han må underholde moren og mange søsken.

Lauritz married Gjertrud Andersdatter before 1634. Gjertrud (daughter of Anders Nilsen and Margrethe Hansdatter, "Hjorth") was born on 06 Jan 1607 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1626, København, Sjælland, Danmark; København skole.
• Occupation: Bef 1631, Brabant, Belgia; I den tysk-romerske keiserrikets hær.
• Occupation: 1631, København, Sjælland, Danmark; Øverste hører ved København skole.
• Education: 1632, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Stud. math.
• Occupation: 1635, Kristiania, Oslo, Norge; Sokneprest i Trefoldighetskirken.
• Education: 12 May 1635, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: 1641, Ullensaker, Akershus, Norge; Sokneprest. Han hadde i krigen 1644-1645 militær befaling.
• Occupation: 1643; Stattholder Hannibal Sehesteds kammerraad.
• Occupation: 1647; Prost over øvre Romerike og Solør.

Notes:

Education:
Kjeld gikk skole i Landskrona og Slagelse, og gikk ut av København skole i 1626.

Occupation:
I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.

Occupation:
Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde.

Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn.

Occupation:
Det Kristiania som kom til å bli arbeidsstedet for denne vår første utøver av Gutenbergs kunst, var en ganske ny og fersk by, bare 19 år gammel og uten synderlig rikt kulturliv. Innen den kirkelige verden rådet kiv og splittelse, og noen bokproduksjon utenom den religiøse var det lite tale om. Skolevesenet var riktignok i 1636 blitt styrket ved opprettelsen av et gymnasium, hvor bl.a. en jyde, teologen Niels Svendssøn Chronich, ble ansatt som lektor noen år seinere.

I årene 1635–1641 var Kjeld Stub byens sokneprest, men han ble forvist til Ullensaker etter en strid med borgermesteren Laurits Ruus, og etter ham kom Trugels Nilssøn i sokneprestembetet.

Niels Chronich var en ivrig sekterisk taler og trådte opp mot prestene med kritikk og angrep. Med Trugels Nilssøn lå han i strid i hele 10 år, delvis beskyttet av Hannibal Sehested, kong Christian 4's svigersønn, som ble stattholder i Norge i 1642.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk:

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om

...at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche.

Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget.

I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han - Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet - Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder:

En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644 - med - Et lidet Prognosticon - eller - Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica.

Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på 8 digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9.000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk.

Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig 3 små trykk, et sørgevers på 7 sider, en vise om den ytterste dommedag på 8 sider og endelig, som det viktigste av de 3 trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.

Videre skriver Munthe:

Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk.
Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side 2. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5.610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik 2's død (noe som må være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian 4's fødsel og 41 år etter at - den utvalgte prins - Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket:

Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord.

For januar er visdommen denne:

Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens:

I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide.

Litt mer resignert er det for august:

I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin.

Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f.
Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken.
Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt:

Lørdagen 24.februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav og F som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således 2 søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre - evighetskalendre - men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom:

Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644.

Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakker gikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler.

Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.

I året 1644 ventet man 2 solformørkelser, 27.februar
...ganske fuldkommen oc skreckelig at see, og 22.august.

Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at 2 medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem.

Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originalt arbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv.
Så langt Gerhard Munthe.

Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk - Postilla Catechetica - planlagt i 8 bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29.september 1643, hvilket ikke ble tilfelle.

Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i at Tyge den 20.desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp - med en anseelig Sum Penge. Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643.
For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3.april 1644, der - Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn.
Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han 1 eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr.
Videre forlanger han så mange ris papir - af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir.
Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker.
Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet:

1) sitt manuskript tilbakelevert,
2) det papir som er i behold og
3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11.mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt 4 geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs 12 prekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble - Predikestolen forbudt. Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet.
Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte - Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh.

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet.

I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale:

Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.

Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Education:
Decanus M. Jakob Matthiesen creerede 19 Magistre bl.a. Chilianus Laurentii Stubæus.

Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden.
Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros.

Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge.

Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644.

Occupation:
Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b:

Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere:

Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.

Died:
Sgr. Kield Stub er ved Døden afgangen Ao 1663 den 20 Aprill under Prædiken Anden Paaske dag. Liiged blev needsadt i Uldenagers Kirke.

Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er å finne i Ullensaker, en bygdebok og i Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 1948.

Kjeld married Maren Michelsdatter Aalborg in 1653. Maren (daughter of Michel Andersen Aalborg and Karen Lauritsdatter Glostrup) was born in 1612 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 09 Feb 1669 in Hauger gård, Kløfta, Ullensaker, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 20 Apr 1663; Strid om arv.

Notes:

Anecdote:
Norske Kongebrev 1663-1664: 20.februar 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 175a:

Befaling til Kjell Stubs enke og arvinger om å la Nannestad og Ullensaker kirker reparere. Kjell Stub hadde i sin tid fått bevilget kirkenes tiender og inntekter mot at han skulle vedlikeholde dem.

3.mars 1664:

Befaling til Vittikind Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritsen, alle i Kristiania, om snarest å innstevne enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter, og Kjell Stubs tre sønner i hans ekteskap med avdøde Gunnel Andersdatter i anledning en strid om arven etter magister Kjell Stub. Det skal søkes forlik eller felles dom i saken. De tre sønner, Laurits, Hannibal og Mads Kjellsønner forlanger at deres stemor Maren Mikkelsdatter skal utbetale dem 2.400 daler av boet etter moren Gunnel Andersdatter, et krav som stemoren avviser.

Norske Kongebrev 1663-1664: 27.april 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 434b-435a:

Bevilling for Maren Mikkelsdatter, enke etter Kjell Stub, på Ullensaker prestebols inntekter og renter for nok et år fra utgangen av det første nådsens år. Hun må i samme tidsrom gi den nyutnevnte sokneprest, Hans Fellermann, kapellanslønn.

Norske Innlegg:

a. Maren Mikkelsdatters søknad, datert Ullensaker prestegard 18.mars 1664. Hun takker for kongens svar på hennes forrige søknad om å utnevne en kommisjon til å dømme i saken mellom henne og hennes tre stesønner angående deres morsarv, og kommer nå med en ny bønn. Hennes mann døde året før. Kapellanen, Hans Fellermann, som er gift med Kjell Stubs søster, og som er flyktet fra Halland, har i nesten seksten år blitt forsørget med kone og barn i Stubs hjem. Han er blitt Stubs etterfølger i kallet, men har vist seg meget utakknemlig. Enken klager over at Ullensaker og Nannestad kirkerstiender er overdratt til professor Jacob Henrik Pauli i København, slik at ikke hun får denne inntekten i sitt nådsens år. Enken nevner Stubs tjeneste i krigen 1644-45, og hans tilgodehavende på 1.700 daler i denne forbindelse. Hun ber derfor om å få bevilget Ullensaker kirkes inntekt for inneværende år, og vil i så fall underholde Hans Fellermann som kapellan.

b. Søknad fra 24 bønder i Ullensaker. De klager over Maren Stub, som etter at hennes nådsens år er utløpt, anlegger sak mot Fellermann om Ullensaker kirkes tiende. Hun tar brødet fra han, sier de, og ber kongen om ikke å innvilge Maren Stubs søknad. De roser Fellermann for hans holdning under pesten.

9.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 196b:

Befaling til Hans Rosing om å gi soknepresten i Ullensaker, Hans Fellermann, ordre om å la Maren, enke etter Kjell Stub, beholde Ullensaker prestekallsrenter og inntekter ennå et år etter at hennes nådsens år er utløpt.

Norske Innlegg:

Maren, Kjell Stubs enkes søknad, datert Ullensaker 9.juli 1664, med klager over kapellan Fellermann, som tross kongebrevet vil bruke prestegarden og ta avlingen. Reparasjon av kirken som skal bekostes av Kjell Stubs bo, vil koste 525 daler. Hun ber derfor om hjelp til å få sin rett.

Bilag: Kopi av kongebrevet.

17.august 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 473b-474a':

Bevilling for sognepresten i Ullensaker, Hans Arentsen Fellermann, og etter hans død for hans hustru på to nådsens år av Ullensaker prestegjeld, beregnet et år fra det første nådsens års utgang. Hans etterfølger i embetet skal i disse to år underholdes og lønnes av han som kapellan. Brevet gis fordi Kjell Stubs enke, Maren Mikkelsdatter, fikk beholde inntektene av kallet et år ekstra.

Norske Innlegg:

a. Kopi av kongebrev, datert 27.april 1664 angående Maren Mikkelsdatters nådsens år.

b. Kallsbrev, utstedt 17.mai 1663 av syv lagrettsmenn i Ullensaker for Hans Arentsen Fellermann som sokneprest etter avdøde sokneprest Kjell Stub. Fellermann har vært kapellan hos soknepresten i 16 år.

c. Fellermanns søknad.

Fra Norske Kongebrev 1667-1668: 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 680b-683a:

Konsept mangler. Stadfesting av en kontrakt mellom enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter og hr.Hans Fellermann, sokneprest i Ullensaker. Kontrakten er datert 23.november 1664 og satt opp og bevitnet av Tønnes Trulsen, sokneprest i Nannestad og prost over Romerike og Solør, Anders Pedersen Heide, sokneprest i Strøm, og Oluf Evensen, sokneprest i Gjerdrum. Fellermanns ytelser til prestenken fastsettes. Maren Mikkelsdatter har seinere klaget over at soknepresten ikke har oppfylt kontrakten og 18.oktober 1665 blir det pålagt fogden å sørge for at hun får det som tilkommer henne.

Died:
"Maren Michelsdatter, iligemaade den 9 Febr 1669 i Herren hensoven den 19de Ejusdem, indsadt i Christiania Kirke, og andre Dagen dereftter hiemf?rt tilUldensager hos hendes Sahl. Mand."

Notes:

Married:
Gift 3.gang 1653 med Maren, Dotter af Hr. Michel Andersen, Præst til Wang i Aggerhuus Stift, efterlod 3 Børn (Michael, Catharina og Gunild).