Other Events and Attributes:

• Education: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Realskolen. Hans Brinkmand, 14 år, Logerende i Munke Gaden Hus 7.
• Milit-Beg1: Bef 1806, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Militær karriere.
• Occupation: 1819, Nesna, Nordland, Norge; Kjøpte Strand med handelsleie og gårdsbruk av sin svigerfar, Anders Dass.
• Occupation: Bef Dec 1826, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Toldbetjent (Undertollbetjent (1834)).
• Occupation: 10 Aug 1835, Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; Overtollbetjent. Tok avskjed 29.august 1849.

Notes:

Milit-Beg1:
Hans sto som Sekondløytnant ved 2. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiments 2. Tjenestegjørende grenaderkompani den 16.mai 1806, dog uten ansiennitet til han hadde fått eksamen.

Mobilisert vinteren 1808 til GrenBn Ræder.

Premierleutnant 5.mars 1808 utnevnelsen var antagelig til Gagnatske kompani.

Plassert ved Størenske kompani fra 27.mars 1810 og ved Eritsfjordske kompani fra 1811.

I januar 1811 flytter hans bror Christopher til Trondheim, og skriver:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.
I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem.

Befordret til det sivile 10.august 1835. Hadde da stått på vartpenger (redusert lønn uten tjeneste) antakelig fra hærens omorganisering 1.januar 1818.

Som offiser bodde Hans på Strand i Nesna, som han eide en stund.

Occupation:
Strand i Nesna, borgeleie, gjestgiveri, handel og jektbruk.

Beliggende sydvendt mot Ranafjorden, noen kilometer fra Nesna sentrum. Eieren, Anders Dass, solgte i 1819 Strand med handelsleie og gårdsbruk til sin svigersønn, løytnant Hans Brinchmann, for 1.800 riksdaler.

Løytnant Hans Brinchmann solgte igjen Strand i 1821 til Hans Abraham Meyer for 3.600 riksdaler, flyttet deretter sørover og endte opp som tollbetjent i Bergen.

Occupation:
Ved datteren Lovise Christine Bernhoft Brinkmanns dåp 17.desember 1826 i Nykirken i Bergen, er faren Hans Brinkmann nevnt som Lieutenant og Toldbetjent.

Occupation:
Fra Norske Rigstiende, tirsdag 4.september 1849:

Afgang.

Under Finants-Departementet. Under 29de August sidstleden er Overtoldbetjent i Bergens Tolddistrict Hans Brinchmann forundt Afsked i Naade fra bemeldte Embede med en aarlig Pension af 400 Spd...

Died:
Døde på Bergen sinnssykehus (Mental Sygehuset).

Fra dødsannonsen i Morgenbladet, fredag 18.april 1856:

Dødfald.

Herved bringes til fraværende Slægtninges og deeltagende Venners Kundskab, at min kjære Mand, forhenværende Lieutenant og Overtoldbetjent Hans Brinchmann efter flereaarige Sindslidelser bortkaldtes i Bergen ved en stille Død den 27de Marts i hans Alders 69de og vort Ægteskabs 44de Aar.

Skudesnæshavn, den 1ste April 1856.

Aletha M. Brinchmann, født Dass.

Hans married Alette Marie Dass, "Brinchmann" in 1812 in Nesna, Nordland, Norge. Alette (daughter of Anders Pedersen Dass and Ingeborg Anna Juel Hansdatter Bernhoft, "Dass") was born on 22 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 29 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; died on 25 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; was buried on 31 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Engaged:
I januar 1811 flytter Hans' bror, Christopher, til Trondheim, og skriver:

I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem. Sammenkomsten der var hjertensvenlig og som forøgedes i høi Grad naar min Broder Hans medtog sin elskværdige Kjæreste Aletha Marie Dass, med hvem han da nylig var forlovet...

1. Alethe Dass Brinchmann was born after 1812.
2. Hans Dass Brinchmann was born after 1812.
3. Ingeborg Anna Dass Brinchmann, "Krog" was born on 22 Jun 1813 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Jul 1813 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Nov 1872 in Kristiania, Oslo, Norge.
4. Johanna Andrea Flor Brinchmann was born on 28 Mar 1818 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 21 May 1818 in Nesna, Nordland, Norge.
5. Anders Dass Brinchmann was born on 11 Mar 1821 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 28 Mar 1821 in Nesna, Nordland, Norge; died on 16 Jun 1894 in Kristiania, Oslo, Norge.
6. Michael Christopher Bernhoft Brinchmann was born on 06 May 1823 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 19 Dec 1903 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 23 Dec 1903 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.
7. Louise Christine Bernhoft Brinchmann was born on 02 Nov 1826 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 17 Dec 1826 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 13 Apr 1842 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; was buried on 21 Apr 1842 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Oct 1775, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom.20 a Trinit.
• Residence: Bef 1787, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1801, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Kontrollør og hyttemester, hytteskriver.
• Milit-Beg: 1808, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Premierlieutenant ved Røraas Bergcorps Compagnie.
• Residence: Bef 1828, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde hos sin sønns svigerfar auktionsmester Andreas Holm.

Notes:

Christened:
Faddere var også madame Dybdahl, Jr. Olava Dybdahl og Giertrue Ole Langelandets (?) og ... Biørgum.

Residence:
I folketellingen i 1801 på Røros:

Michael Brinchmann, 41 år.
Johanne Andrea Flor, 38 år.

Barna:
Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år.

Det nevnes også 4 tjenestefolk.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...min Faders Eiendom Sjømyren beliggende ved Hittersøen og Hitterelven omtrent 1/8 Miil fra Bergstaden...

...mit Barndomsliv som tilbragtes i mine første Sommer og Høstmaaneder paa en mine Forældre tilhørende Avlsgaard, beliggende i Røraas Sogn 3/4 Mill fra Bergstaden, Wintervolden kaldet, der mod Øst og Nord grændsede til Glommen Elv som udspringer fra den i bemeldte Sogn liggende fiskerige Indsø, Aursunds Søen, mod Syd til Erlien og mod Vest til Almindingerne ved Storvartz Grube...

...Paa denne Gaard i Forening med mine Forældres førnævnte Eiendom, Sjømyren ved Røraas, kunne fødes 2 Heste og 10 Kjør...

...tog sin Sommerresidents paa Vintervolden til ud paa Høsten. Paa Vintervolden var den rigeste Anledning til at tumle i det Fri og more sig. Aarle om Morgenen var man ude og qvægede sig ved den deilige Sommerluft og Fuglesang...

...Gjennem Gaardens Ind- og Udmark løb fiskerige Bække - især den saakalte Vikebækken...

Occupation:
Under folketellingen i 1801 ble Michael Stub Brinchmann nevnt som Lieutnant ved det røraaske bergjæger corps, og controleur ved grubene/hyttemester.

Hyttemester:

Ledet smeltingen i Smeltehytta. Hadde hyttskriveren over seg.

Hytteskriver:

Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen.


.
Kort om Røros kobberverk:

Røros kobberverk var drevet som ett partisipantskap, denne styreformen har blitt betegnet som et ansvarlig aksjeselskap.

Det vil si at partisipanten hadde personlig ansvar for verkets forpliktelser igjennom å eie en part eller kux i verket. Det produserte kobberet på Røros ble ikke solgt av verket. Alt kobber ble fordelt blant verkets partisipanter og ble fordelt etter antall kuxer man eide.

Kux var betegnelsen på en eierpart av verket. Røros kobberverk var i 1818 fordelt på 172 kuxer.

Kobberet ble fordelt etter at en tiendedel av kobberet hadde blitt overgitt til kongen og staten. Den tiende var verkets avgift for de privilegier og friheter verket hadde blitt gitt av kongen.

Ordet privilegiums betyr enerett, særstilling, forrett som hviler på rettslig grunnlag. Betydningenhar i hovedsakhandlet om særretter gitt til enkeltpersoner, befolkningsgrupper eller stender.
Privilegiebrev ble den formelle tillatelsen til å opprette og drive et bergverk. Privilegiene ga verkene tilgang til ressurser og rettigheter i sine områder gitt av bergherren. Forutsetningen av disse var betalingen av tiende og tollavgifter til staten og at verket overholdt seg til bergamtet og bergforordningen. Ble ikke disse ordningene oppfylt så kunne bergherren trekke privilegiene tilbake og kunne erklære verket for - falt i det fri - og gi andre rett til å bruke det.
Privilegier kunne av kongen begrenses. Etter innføringen av eneveldet i den dansk-norske helstaten ble det fra kongens side oppfattet at de rettigheter som av han var gitt hadde han og rett til å tilbakekalle om privilegiene ikke lengre var til nytte for staten og kongens interesse.

Røros kobberverks første privilegier ble gitt ved privilegiebrevet av Christian 4. datert 19.oktober 1646 og stadfestet av Frederik 3. i 1649.
Det første privilegiebrevet til Røros Kobberverk er faktisk ikke direkte gitt til verket i seg selv, men til et av verkets første eiere kammertjeneren Jochum Jürgens. Privilegiebrevet var gitt til Jürgens og hans medpartisipanter.

Et av de viktigste privilegiene var sirkumferensretten. Rørosloven gir Røros kobberverk enerett til å bygge og drive hytter, hammere og andre industribygg innenfor sirkumferensen.
Sirkumferensen var en sirkelformet grense som regulerte verkets driftsområde. Sirkumferensen har sitt opphav med privilegiebrevet gitt til Joachim Jürgens og hans med partisipanter i 1646. Størrelsen på sirkumferensen var en radius på ca. 4 gamle mil slått ut fra Storwartz gruve. Et område på 45.580 kvadratkilometer.
Rørosregionen var og er ett fjellandskap og mengden med skog og trevirke var begrenset, som følge av dette var det viktig for verket at privilegiebrevet ga dem enerett til å drive smeltehytter, kobberhammere og andre industrianlegg at området. Røros kobberverks privilegier var under endring igjennom hele driftsperioden til verket.

Partisipanten stod selv ansvarlig for å selge kobberet videre. Partisipanten var personlig ansvarlig for å finansiere verket. Direktøren og bergskriveren skulle gjøre en forhånds beregning på verket utgifter til det kommende driftsår og dette beløpet ble utlignet av partisipantene pro rata som innskudd.
Innskuddene kunne være både penger og varer og skulle betales til bestemte terminer. Det ble etter 1689 på Røros fordelt mellom 3 terminer. Med denne driftsmåten kunne ikke verket ha noe driftsoverskudd, men bare at utgiftene var balansert med innskuddet.

Det var etter forordning av 3.august 1689 bestemt at partisipantene fikk ansvaret for verkets proviantering. Hvert år i mai skulle partisipantene melde om hvilke varer som trengtes ved verket. Direktøren skulle ta en oversikt og fordele de trengende varene mellom partisipantene ut fra hvor mange parter de eide. Partisipantene skulle så sende disse varene enten opp på sommer eller vinterføre. Direktøren skulle ha tillatelse til å kjøpe varer som kom til verket sørfra i Hedmark Som følge av forordningen av 3.august var det de største handelsmennene i Trondheim som tok en forsørgerrolle for å få innkjøpe og oppsende proviant til verket...

Røros kobberverk kobberproduksjon var spredt bredt i fjellregionen. Gruvene lå et godt stykke fra hverandre og avstanden til smeltehyttene kunne være ennå lengre.

På starten av 1800-tallet var det 3 aktive smeltehytter ved verket:

Smeltehytta på Røros var verkets hovedhytte med den største produksjonen.

Smeltehytta på Tolga var den nest største etter Røroshytta.

Ved Ea-fossen nord for Ålen sentrum lå Dragåsen smeltehytte.

Det var også i perioden en overgang fra den eldre Femunden smeltehytte som ble nedlagt i 1822 til Drevsjømo smeltehytte. Som ble oppsatt i 1813, men ikke tatt i bruk på stor skale før 1819.

Gruvene som var i drift i 1818 var Storwartz, Kongens og Muggruva.
Storwartz gruve lå på Storwartzfeltet 1 mil nordøst for Røros.
Kongens gruve og Muggruven som begge lå på Nordgruvfeltet ca. 13 kilometer nord-nordvest for Røros...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.

.
Kort om denne tiden på Røros:

Røros kobberverk var igjennom store deler av sin driftsperiode landets fremste kobberverk. Kobberverkene hadde sin storhetsperiode i Norge i 1770- og 1780-årene med en samlet produksjon på 4.500 skippund (720 tonn) kobber i året. Røros kobberverk sto for brorparten av den årlige kobberproduksjon av dette med en årlig produksjons på mellom 3.000 til 3.500 skippund kobber.

Deretter gikk utvinningen av kobber tilbake. Johan Herman Lie Vogt beregnet at Røros produserte til sammen 27.000 skippund kobber mellom 1800 og 1815, det vil si i underkant av 2.000 skippund per år. Fallet ble imidlertid langt på vei kompensert av økte kobberpriser. Ifølge beregningene til Vogt økte produksjonsverdien ved Røros kobberverk fra nesten 750.000 riksdaler i perioden 1780 til 1790 til 1.100.000 riksdaler i årene 1800 til 1810.

I 1750 årene lå prisen på omkring 65 riksdaler per skippund og begynte å stige i 1780-årene, og i 1806 var salgsprisen på garkobber 145 riksdaler pr skippund. Røros Kobberverks partisipanter (dette var en eierform ved at flere eide parter, deler i verket) fikk i perioden et historisk bra overskudd...

...Konfliktene på kontinentet under Napoleonskrigene stimulerte etterspørselen etter kobber, men fra 1810 steg kostnadene så høyt at verket gikk med underskudd. Det største problemet som oppstod ved verket var utgiftene til proviant.
Røros kobberverks betjenter fryktet også for at gruvene kunne bli uttømt og man innså at forbruket av trekull ved smeltingen av malmen måtte begrenses. Skogene i Rørosområdet var langt på vei uthogd.
Det var nødvendig med å gjøre grep ved driften av Røros kobberverk. Kommisjoner ble opprett for å undersøke forholdene. Verkets tidligere direktør, Bergmester Knoph sammen med bergråd Christian Anker Collett og senere med Henrik Christian Strøm befarte verkets gruver, smeltehytter og skogene ved Røros i årene 1813 til 1815.

Utfallet av deres undersøkelser og verkets søknader om hjelp av staten førte til at det ble avholdt en generalforsamling for partisipantene i Trondheim i 1816. Bestemmelsene som ble gjort ved denne forsamlingen skulle senere bli det som for ettertiden er kjent som Rørosloven av 12.september 1818...

...Røros kobberverk hadde i perioden mellom 1800 og 1807 en svært god omsetning av sitt produserte kobber. Verkets aktive gruver var Storwartz, Kongens og Muggruven. Fra 1811 var det også bryting av malm i Grøndalsskjerpet i Tydalsområdet.
Mellom 1800 og 1805 ble det ved verket brutt ut mellom 2.800-3.000 skippund kobber i året. For partisipantene i Trondheim og andre steder ga denne en god omsetning.
I 1807 var omsetningen på salg av kobber på ca. 200.000 riksdaler.
Leopold von Buch i sin reiseskildring bemerket dette ved an kommentar om at uten Røros kunne Trondheim lett miste 1/4 av sine innbyggere og sikkert en god del av sin velstand.

Dette var et toppunkt, for i årene etter begynte produksjonen å falle.
Direktør Erich Otto Knoph beskrev grunnen til dette til Overdireksjon at malmens mektighet ble mindre og mindre i gruvene og han fryktet at man hadde gått vekk fra hovedårene. Dette problemet med minkende uttak av malm vedvarte frem mot generalforsamlingen i 1816.

Et stort problem ved verket var mangel på proviant til arbeiderne.
I 1799 var detvanskelig å forsyne verket og Røros med proviant. Fra partisipantene ble det i årene 1802 og 1803 utdelt pengestøtte på 800 riksdaler av Angells stiftelse og 4.300 riksdaler av andre partisipanter som ble utdelt til de trengende arbeiderne.

Direktør Knoph beskrev selv situasjonen i 1805 som vanskelig for verket. Han kritiserte at forleggerne i Trondheim var sene med å oppsende proviant til Røros. Han kritiserer også bruken av brukssedler som ble sendt opp til verket som innskudd i stede for korn eller kontanter. Knoph fremla også her flere forslag om løsninger for dette. Han ba om å forhøre seg hos kongen for et kornlån til verket, for på kort sikt å sikre nok proviant. Knoph foreslo også at systemet for proviantordning må endres til at verket selv skulle ta mer ansvar for å skaffe de nødvendige varene.
Tilstanden bedret seg i 1807 og 1808 grunnet gode kornår i Sør-Norge.

Knoph ble i 1812 utnevnt til bergmester i det nordenfjelske distriktet og sluttet som direktør ved verket. Likevel var han fortsatt svært knyttet til kobberverket. Verket hadde i juni måned i 1812 søkte om kornforsyninger til verket av staten.
Det lyktes Knoph av kong Fredrik 6. å få forsikret i september at 10.000 tønner med korn (1 tønne korn = 140 liter) skulle sendes fra Aalborg. Grunnet blokaden fikk man ikke noe av dette kornet opp til Trondheim før i januar 1813. Det var ikke før etter nyttår 1815 at verket igjen fikk tilgang til forsyninger fra Hedmark og Gudbrandsdalen.

Mangel på proviant, dyre utlegg for å sikre korn og manglende utvinning av kobber førte verket ut i økonomisk krise.
I 1812 ble det oppført ved verket et samlet tap på 120.000 riksdaler. Verket henvendte seg til grev Christian Ditlev Reventlow som reiste igjennom bergstaden i begynnelsen av 1812 og hos han søkte verket om å få slippe å betale de etterhengene toll og tiendeavgiftene for årene 1810 og 1811. Denne søknaden ble ikke innvilget av kongen. I stedet tilbød kongen å kjøpe det produserte kobberet fra årene 1810 og 1811 med 400 riksdaler per skippund kobber. Dette tilbudet ble ikke fulgt opp da kobberet allerede var solgt, men det ser ut til at forholdene hadde blitt verre utover våren i 1813. Dahle henviser til at verket vurderte å søke kongen for å overta vedlikeholdelsen av verket, eller at man måte se seg nødt til å stanse deler av driften. Ved flere av gruvene stanset man vannpumpene så lenge som 11 måneder.
Verket ble av rentekammeret tilbudt et lån på mellom 150.000–200.000 riksdaler i desember 1813 mot at det ble stilt sikkerhet, men partisipantene godtok ikke forslaget da de anså summen som utilstrekkelig til å kunne gjenoppta driften og gjennomføre de nødvendige forbedringene.

Saken ble sendt til stiftsrettsadvokaten for videre betenkning, men før det var kommet til enighet om en avtale var Kielfreden underskrevet og spørsmål om lån av den dansk-norske helstat falt bort.

Som følge av verkets partisipanters forespørsel om toll og tiendefrihet ble det ved kongelig resolusjon av 20.oktober 1812 oppnevnt en kommisjon bestående av verkets tidligere direktør Knoph og bergråd Christian Ancher Collett for å gjøre undersøkelser ved hva som måte gjøres for å sikre driften ved verkets gruver som over tid hadde forfalt.
Konklusjonen av denne kommisjonen var omfattende.

Ved gruvene var det fra bergmesterne Knoph og Strøm kritikk mot at man hadde mistet malmens hovedårer og det hadde blitt drevet hard på flere av bergfestene.

Ved Storwartz gruve fremla de forslag om videre forsøksarbeid da de mente at man hadde drevet vekk fra malmåren og at det for fremtiden skulle drives flere nye orter i forsøk på å finne igjen malmåren. Videre ønsket de å forbedre sjeidingen (sjeide = manuell sortering for å skille ut den rike malmen) ved gruven. Det burde istandsettes og oppbygges nye vaske- og pukkverks hus for å utnytte den fattige tvilsmalmen som lå ved gruvene.

Ved Muggruven mente man at det burde forbedres med nye anlegg ved gruven. Ved gruven burde vannføringen forbedres da det i flere tiår hadde vært store problemer med å få vannet ut av gruven.

Ved Kongens gruve mente de man måte bryte nye orter (ort = en horisontal gruvegang som ikke går ut i dagen) for å finne malmårene igjen og innslå en ny faring for å gjøre transporten ut av gruven enklere. Og som ved Storwartz burde tvilsmalmen på ny sjeides og gjøre forsøk på svoveluttak under røstingen.

En hoved bemerkning som gikk ved alle gruvene var at antall arbeidere var for høyt. De mente i sin konklusjon at de nye driftsmåtene ved gruvene slik de foreslo ville ikke kreve like mange arbeidere og dette ville effektivisere og spare verket for utgifter.

Ved Smeltehyttene var kritikken rettet mot at det i flere tilfeller hadde blitt ved røsting blandet malm fra flere gruver og grunnet ulikheten i malmens svovel og magnetkisinnhold hadde dette gitt dårlige resultater. Mente man trengte klarere skille mellom malmen. Man mente også at nye metoder burde forsøkes på ved verkets hytter. Strøm henviste til de nyere ovners effektivitet ved svenske bergverk.
Det var også store mangler ved regnskapet for smeltehytten på Røros. Regnskapsmangelen hadde påført verket større utgifter en nødvendig. Dette hadde kommet av hyttemesteren Richard Floer ikke hadde gjort sitt arbeid. Floer ble avskjediget fra stillingen i 1815.

Kommisjonens konklusjoner ble sendt til den nye direktøren av verket Joachim Fredrik Daldorph i mai 1815.

Senere samme år fikk Røros besøk av kronprins Carl Johan og prins Oscar mellom den 21. til 23.september. Under oppholdet var kronprinsen for det meste opptatt med sitt arbeid, men Oscar besøkte både smeltehytten på Røros og Storwartz gruve.
Kronprinsen utdelte 100 tønner korn og 1.000 riksdaler til verkets arbeidere under besøket. Kronprinsen hadde tydeligvis tro på at kobberverket ville være viktig for staten. Ved kongelig resolusjon datert den 3.mai 1816 oppnevnte han en kommisjon som sammen med partisipantskapet til Røros kobberverk skulle forfatte et utkast til nytt reglement for verkets videre drift, samt de privilegier verket skulle beholde. En kopi av denne er oppført i protokollen fra forsamlingen i 1816...

...Ved generalforsamlingen i Trondheim i 1816 ble det av partisipantene utnevnt en komite som skulle utarbeide svar på kommisjonens forslag og selv komme med forslag for forsamlingen til de nye reglementene som skulle styre verket...

...Det var i generalforsamlingen spørsmål om hva man skulle gjøre med kobberhammeren ved smeltehytten på Røros. Som hadde blitt oppsatt i 1795. Blant partisipantene mente man at den burde demonteres og delen som var brukbare selges. De mente at platene var for tykke i forhold til hva det ble etterspurt om på markedet.
Georg Frederik von Krogh mente at hans oppbygde valseverk ved Leira gård utenfor Trondheim kunne stilles til verkets disposisjon til å produsere tynnere plater av verkets kobber. Etter hans død i 1818 ble valseverket overtatt av Meincke, sønner & Comp., Christian Lorck, Hans Knudtzon og HansBruun. Alle disse var store partseiere og medlemmer i Overdireksjonen i Røros kobberverk og driften av valseverket og senere kromfabrikken ved Leira kan betegnes som at verket ble knyttet tettere til de andre industriene som partisipantene var eiere i. I generalforsamlingen ville Overdireksjonen la saken avvente til en senere forsamling. Hammeren på Røros ble lagt ned i 1831...

...Ved Røros kobberverk var det i 1816 ansatt 630 arbeidere. Kommisjonen mente at verket burde for ettertiden gi flere av verkets eldre og syke pensjon for å redusere antall arbeidere ved gruven da det var for mange til at verket ble drevet lønnsomt. Overdireksjonen svarte dette ved at man allerede ved neste år ville la 40 arbeidere straks avgå og flere ville i løpet av årene pensjoneres fra sin stilling...

...Det mest diskuterte spørsmålet i generalforsamlingen var verkets ordning om salg av kobber og innkjøp av proviant...

...Den endelige løsningen som ble igjennom avstemming ble at verket selv skulle anskaffe proviant til verket og at dette skulle gjøres gjennom lisitasjon, en anbudsordning. Krutt og annet skulle av Overdireksjonen av verket anskaffes og betales av partisipantene gjennom de årlige innskuddene. Men kobberet skulle ikke verket selv få selge. Etter betalingen av tiende til staten skulle verket sende kobberet til partisipantene fordelt på deres kux-andeler. Partisipantene hadde selv ansvar for å selge kobberet videre på markedet...

...Et annet stort spørsmål i generalforsamling en var verkets rett til kull og trevirke fra egne og statsallmenningenes skoger...

...Fra kommisjonens side var kritikken klar. Verket hadde i en lengre drevet for hard på sine egne og verkets gitte statsallmenninger. Strøm mente i sin beretning at det hadde blitt for mye kull og røst-ved under smeltingen av kobbermalmen. Både smelteprosessen og skogsforbruket måte endres. Skoginspektør Ramm kunne meddele at skogene var hardt befart, men at det fortsatt var mulig å få uthentet det nødvendige trematerialet til smeltingen ved hyttene. Han mente at skogene i Alvdal og Tydalen kunne tåle å hente ut de nødvendige tremassene, men han fryktet at dette kunne føre til konflikter med områdenes bønder. Transportkostnadene for å frakte kullet til smeltehyttene kunne også bli høy...

...For ettertid måtte verket bare forholde seg til å hente ut trevirke fra egne skoger og statens allmenninger. Verket kunne ikke kreve materialer fra private skoger i området, uten avtale med grunneieren. Kommisjonen ville tillate verket å beholde rettighetene til de allmenningsskoger som allerede var gitt til verket i tidligere forordninger. Om verket trengte mer trevirke fra statsallmenningen måtte dette forhandles sammen med skoginspektøren og regjeringen...

...Om arbeidernes lønninger ble også et konfliktområde mellom partisipantene og kommisjonen...

...Kommisjonen mente at verkets betjenter skulle for ettertiden ha lønninger som var fast bestemt og at disse skulle være lik som andre kongelige embetsmenns lønninger. De begrunnet dette med at arbeidet var teknisk krevende. Det krevde et vist kunnskapsnivå og at de burde lønnes deretter. Kommisjonen mente også at det burde være en mer jevnere lønnsfordeling mellom betjentene...

... Utfallet ble ved avstemming bestemt at spørsmålet om lønn ikke ville bli bestemt ved generalforsamlingen men igjen tatt opp i en senere generalforsamling av partisipantene...

...Verket skulle for ettertiden ha et magasin i Trondheim for proviant og et distribusjonsmagasin på Røros. Kornporsjoner til verkets arbeidere ville bli fordelt etter deres posisjon, arbeidsinnsats i verket, deres familier i forhold til antall og deres alder. Porsjonene ble ifølge loven delt slik:

En betjente månedlig porsjon var: 1/2 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
En stiger månedlig porsjon var: 1/4 tønne rug og 1/2 tønne bygg.
Bergkadett månedlig porsjonvar: 1/6 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Dette var porsjonene til verkets høyere arbeidsstillinger.

Verket hadde også ansvaret å distribuere korn til både arbeidere og deres familie. Deres porsjoner var:

Hytte og gruvearbeiderens porsjon var: 1/12 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Arbeiderens kones porsjon var: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Barn av arbeidere i alderen 5 til 15 år: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Arbeiderens barn under 5 år fikk også en porsjon på: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
En ugift arbeider fikk utdelt: 1/8 tønne rug og 1/4 tønne bygg.

Betjenter som hadde 2 embeter i verket fikk bare utdelt proviant for en stilling. Barn som fylte 15 år skulle utgå fra proviantlisten. Unntaket var ved sykdom da kunne man henvende seg til fattigkassen og få sin proviant og støtte eller det kunne i visse omstendigheter bli gitt en pensjon fra Overdireksjonen...

...Røros kobberverk varet privateid bergverk drevet av ett partisipantskap bestående av private eiere som bodde både innen og utenfor landets grenser. Man kan ikke finne noe lignende ordning for et privat bergverk i Norge i perioden etter 1814. Man kan finne bergverks som ble gitt tiendefrihet og andre avgiftsfriheter og fordeler av kongen og regjeringen i kortere tidsperioder, men man finner ikke en helt egen særlov for disse verkene. På grunn av dette kan man si at Rørosloven av 12.september 1818 er unik...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber, 66, 153, 163.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, vol. 3, Trondheims Historie 997-1997 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), 18.
Knut Mykland, Kampen Om Norge 1784-1814, vol. 9, Norges Historie (J.W. Cappelens Forlag, 1978), 118.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, 3, 88.
Leopold von Buch and Robert Jameson, Travels through Norway and Lapland, During the Years 1806, 1807, and 1808(London:Printed for Henry Colburn, British and Foreign Public Library, 1813), 110.
Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, 134, 138, 141, 143.
Direktør Knophs Beskrivelse over Røros Verks Proviantering Dens Manger Og Forsalg Til Disse Avhjelpning, in 12.89.109 Privatarkiv 211 Røros kobberverk.
Dahle, Røros Kobberværk: 1644-1894, 268, 280-281, 288-290, 292.
Øisang, Røros Kobberverks Historie, 183-184, 186, 193.
Bergmester Knophs Skrivelse Til Direktør Daldorph Angående Gruvernes Fremtidig Drift. 27.mai 1815, i privat arkiv Røros kobbeverk.
Bergmester H. C. Strøms Forslag Til Nye Anlæg Ved Verkets Gruber, Som Ere Nødvendige for Deres Fremtidige Drift Samt Til En Hensigtsmæssigere Arbeidsmethode I Det Hele, i privatarkiv Røros kobberverk.
Henrik Christian Strøm, Beretning Om Røros Kobberværk, ed. Gunnerusbiblioteket (1816).
O. A. Øverland, Karl Johan I Norge 1815 Og Andre Fortællinger(Kristiania: Cammermeyer, 1898), 35-38.
Arild Stubhaug, Jacob Aall I Sin Tid (Oslo: Aschehoug & Co, 2014).
Sverre A. Ødegaard, Smeltehytta På Røros, Fjell-Folk 9 (1985).
Gjenpart Av Protokoll Ført Ved Forhandlingene Mellem Den Kgl. Kommisjon Av 3.mai 1816 Og Røros Verks Participanter I Anledningen Rørosloven Av 1818.
Ida Bull, De Trondhjemske Handelshusene På 1700-Tallet, Slekt, Hushold Og Forretning, vol. 26, Skriftserie Fra Historisk Institutt (Trondheim: Historisk Institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU, 1998), 63.

Milit-Beg:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Nok en Beskjæftigelse jeg havde som Barn, i Krigsaaret 1808 - maa ogsaa omtales...

...i mine Forældres Huus, hvor der holdtes en Militair-Klub eller ugentlig Samling af Officerer for at læse Aviser, spille L'hombre og politisere og synge, især krigerske Sange. De yngre Officerer deeltog ogsaa i Keglespil som foregik i min Faders Gaard.

Det var ikke liden Militairstyrke som var garnisoneret paa Røros bemeldte Aar. Foruden Røraas Bergcorp's 2de Compagnier, som gjorde Tjeneste under Krigen - og ved hvilket min Fader stod som Premierlieutenant - var flere Compagnier af Gevorben og Nationale derunder Skiløbercompagni indqvarterede hos Indvaanerne paa Stedet.

Died:
Død 68 år gammel.

Michael married Johanna Andrea Henningsdatter Floer, "Brinchmann" on 14 Nov 1786 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Johanna (daughter of Henning Henrichsen Floer and Anne Magdalene (Anne Malene) Christophersdatter Normann, "Floer") was born on 17 Mar 1763 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died on 22 Oct 1815 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Nov 1815 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1778, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - johanne andrea f. floer, t røros 22/10 1815, 52 1 /2 år, g. 29 år m. gjl. michael b ., 6 b.

Buried:
Torsdagen den 2den November begravet Hyttemester M.Brinchmans hustru Johanna 53 Aar.

Notes:

Married:
Sidene fra vielser i 1787 er borte fra kirkebøkene, men - Micheel Brinchman - står såvidt nevnt under nr. 24. gift i Røros kirke i 1786.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Christened:
Festo Michaelis.

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, og har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - ane cathrina bernhoft, e. efter prest hans b., t 29/3 1801, 81 år, sk. orkedalen, fl. b. hvv. michael b.

Notes:

Married:
Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup).

De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka).

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1743, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1755, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Hytteskriver Tolga, overstiger Kvikne.
• Occupation: Bef 1780, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Overstiger ved kobberverket.
• Occupation: Bef 1784, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Byggeleder for Bergstadens Ziir som sto ferdig i 1784.
• Residence: Bef 1798, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Farjargården (hus nr.102) i Kjerkgata.

Notes:

Birth:
Tolga?

Occupation:
Hytteskriver:

Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen.

Overstiger:

Overformann for gruvene, direkte under bergskriveren og direktøren i rang.

Occupation:
En overstiger er en overformann for gruvene.

Direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Overstigeren hadde den tekniske ledelsen av driften. Han hadde oftest bergverksutdannelse, noe direktøren og bergskriveren ikke alltid hadde på 1600- og 1700-tallet. Overstigerstillingen gikk senere over til gruveingeniørstilling.

Occupation:
Hovedarkitekt(?): Peter Leonard Neumann fra Trondheim.
Byggeleder: Henning Floer (overstiger ved Kobberverket).
Murmester: Svend Aspaas (underbyggmester ved Kobberverket).
Ansvarlig for trearbeidene: Peder Ellingsen (overbyggmester ved Kobberverket).

Kilde:
http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke

Residence:
Nevøen Richard Floer, sønn av broren Henrich, overtok Farjargården (Fargargården) etter Henning.

Died:
Døde af langvarig Skjørbug.

Fra Gløersens Dødfall i Norge:

floer, - henning, overstiger, t røros 8/1 1798, 71 år, e.: ane malene nor-mann.

Henning married Anne Magdalene (Anne Malene) Christophersdatter Normann, "Floer" in 1753. Anne (daughter of Christopher Johnsen Normann and Anne Elisabeth Vincentsdatter Meintz, "Normann") was born in 1722 in Borge, Lofoten, Nordland, Norge; died on 13 Mar 1800 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

floer, ane malena norman, e. efter overstiger henning f., - røros 13/3 1800, 78 år, sv.-mor til m. brinch-mann, som averterer.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Kristiania, Oslo, Norge; Skreddermester.
• Event-Misc: Jan 1697, Kristiania, Oslo, Norge; Dømt for lovstridig ågerhandling.
• Event-Misc: 28 Sep 1702, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Anthoni Brinchmand var fadder for Johanne Marie Rødder.
• Event-Misc: 1721, Kristiania, Oslo, Norge; Stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha tilbakebetalt lånt.
• Probate: Aft 04 Mar 1740, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i - Norske Slægter 1912 - og bekreftet fra Statsarkivet.

Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.:

Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius.

Også Brinchmann er skrevet forskjellig:

(Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d).

I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk opprinnelse.

I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske måte å stave navnet på, utledet av - am Brink wohnend. I - Duden Familiennamen –
Herkunft und Bedeutung - står det om Brinchmann:

Ableitung auf –mann zu Brink. Brink:
1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide.
2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink.

En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner. Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f.1764 i Nacka, d.1847), ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent.
Hans foreldre var advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, (1728-1816), gift med grevinne Beata Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman, (d.1822 i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, (1770-1849) i Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman (1690-1745), pasje hos hertugen av Holstein-Gottorp.
Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også
Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste.

Iflg. Anreps - Svenska Ättartafler – H.A. Koefoeds Lex. Suppl.

Occupation:
En gang på siste halvdel av 1600-tallet kom den tyske skredderen Antonius Brinchmann til Norge.

Antoni B. var skreddermester i Kristiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Kristiania.

Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Kristiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i 1683. Han er derfor trolig kommet til Kristiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang.

Med referanse til - Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690 - hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Kristiania.

Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Kristiania i perioden 1695 til 1730.

Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i 1708. De giftet seg i 1690, hun 28 år og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp.
Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte 16.juni 1710, 10 dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub.

Den 26.juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter.
Finnes ikke i kirkebøkene.

Boet eide 3 gårder hvorav 2 brente i - den ulykkelige ildebrann - (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler.
Boets formue var 1.096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling.
Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Kristiania skifteprotokoll 1707(?), s.94.

I kopi av - Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet - side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8.

Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og 1744.

Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste 2 slått sammen – kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså 2 gikk med i brannen 1708. Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2.800 riksdaler.
Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham.
Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch.
I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster.

Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner.
Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent 8-9 ganger, ofte med fatale utfall.
I 1686 ble Kristiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett.
Den 10.oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste 2 kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Christian 4's dager.
Denne brannen, og et 2-3 mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24.februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 meter rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Kristiania.
I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til 6 ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann.
I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24.februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha.
Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. 10 vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp.

James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra 1.desember 1703 kommerceråd James Collett, (1655-1727). James Collett var stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift 21.juli 1686 med Karen Leuch (1666-1745), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) (1636-1693).

Peder Nielsen Leuch var skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Kristiania, og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide (1661-1684) ble eier av Bogstad.
Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting (1618-1674).
Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d.ca.1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann.

Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch (1665-1717) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn).
To av Mortens sønner var Niels Leuch (1700-1760) og Peder Leuch (1692-1746) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch (1694-1765), ble gift med Iver Eliæsen.
Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. (1732-1768), ble 1758 gift med Mathia Collett (1737-1801), hans tremenning og søster til James Collett 3. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett 3 (1728-1794), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett 1 (1694-1740) og Peder Leuch (1692-1746).
Ved Morten Leuch d.y.’s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn.
Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch 1825.

Sammen med Iver Eliæsen (1683-1753) anla Morten Leuch d.y. i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden 1748-1798, den øvre kalles også Bentse Brug.
I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr.2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykkeri.

Event-Misc:
I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling:

Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.

Event-Misc:
I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.

Probate:
Formuen var ved skiftet etter han i 1740, 1.093 riksdaler, mens gjelden beløp seg til 863 riksdaler.

Died:
Anthonj Brinchmands 94 år gammel.

Buried:
1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark.

Antonius married Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" on 30 Jun 1710 in Kristiania, Oslo, Norge. Dorothea (daughter of Hans Lauritzen Spydeberg and Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub) was born in 1682 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died after 1750 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 04 Sep 1731, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Gudmor Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Event-Misc:
Fadder for Procurator F.Lerche og Kirstine Hansdaater Hiertums barn: Hans. Her kalt Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Married:
Den 26.juni 1710 søkte 64 år gamle Anton om å få gifte seg med 28 år gamle Dorothea, uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 30 Jan 1712, Estenstad, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ga bud på auksjon av gården Estenstad (Østenstad).
• Education: 19 Feb 1715; Theologisk embedsexamen.
• Occupation: 07 Sep 1715, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan hos Bendix Friis.
• Event-Misc: 20 May 1719, Hagen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne.
• Occupation: 23 Nov 1731, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 20 Nov 1736, Presthus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus.
• Event-Misc: 27 Sep 1741, Solem, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Solum.
• Event-Misc: 23 Jan 1745, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 12 marklag i Aarhaug.
• Event-Misc: 10 Jul 1747, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft på Aarhaug.
• Event-Misc: 17 Jul 1748, Hage, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøter på Hage.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Røe, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Røe.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre i Østhus.
• Event-Misc: 09 Jul 1752, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Østhus.
• Event-Misc: 19 Dec 1753, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag).

Notes:

Birth:
6.oktober?

Event-Misc:
Christopher Bernhoft bød på auksjon av gården Estenstad (Østenstad) hele 160 riksdaler. Han endte ikke opp med gården, da han det kom høyere bud.
Den 1.februar bød Peder Schjeldrup 190 riksdaler, og - 11.februar tredie og siste gang - fikk Mademoiselle Ingeborre Hage tilslaget for 242 riksdaler.

Education:
Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.

Occupation:
Ordinert i Trondheim 28.desember 1715.

Christopher Bernhoft kaller sin formann i kallet, hr. Bendix Absalonsen Friis, sin - Svoger og Velgjører - likesom han gir en sønn navnet Bendix Friis.

Event-Misc:
Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne sammen med Niels Hof i 1719. Skjøte til Anders Andersen Hage fra Bjørn Eriksen Haugen, Ellef Hansen Holmen og Aren Joensen Holte på 7,5 marklag i Hagen for 7,5 riksdaler. Datert 20.mai 1719.

Occupation:
Confirm. til soknekallet 30.august 1728.

Christopher Brnhoft var eier av soknekallets 3 kirker, og var trolig formuende.

Han sparte intet for å gi sønnene sine akademisk utdannelse, og sendte alle 4 til universitetet. Derfra gikk de alle inn i geistlige stillinger.

Han skal ha vært en mann med stor legemsstyrke, og det fortelles en gang da sønnene var studenter og hjemme på besøk, at de snakket om menneskeslektens fysiske krefter. Hr. Bernhoft mente den var avtagende, og bad sønnene forsøke sin styrke på en stor stein, som lå på gårdsplassen. Da ingen av dem greide å flytte på den, løftet han den bort selv.

Event-Misc:
Bygselbrev til Arne Anfindsen fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus. Datert 20.november 1736. Til tukthuset 16 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Christopher Bernhoft til Peder Andersen Solem på 1 øre 12 marklag i Solum - hvoraf faren Anders Pedersen for seg det ene øre leie forbeholdes. Datert 27.september 1741, tinglyst 11.september 1747.

Event-Misc:
Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745.

Event-Misc:
Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft til Niels Andersen Aarhaug på 1,5 øres leie i Aarhaug. Tinglyst 10.juli 1747.

Senere et bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til soldat Ole Andersen på 2 øre i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Tinglyst 9.oktober 1761.

Event-Misc:
Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.

Senere:

Skjøte til Ingebrigt Rolfsen Hugdal fra Hr. Chr. Bernhoft på Hage 1 øre for 240 riksdaler. Datert 6.februar, tinglyst 28.juni 1775.

Skjøte til Rasmus Eriksen fra Chr. Bernhoft på gården Hage, skyld 1 øre for 250 riksdaler. Datert 15.september 1778, tinglyst 30.juli 1779. Kår til faren Erik.

Event-Misc:
Østhis lå også under prestebolet.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Joen Olsen Røe på 1 øre 12 marklag i Røe. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anfind Olsen på 1 øre 12 marklag i Østhus. Datert 9.juli 1752. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Peder Eriksen på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag). Datert og tinglyst 19.desember 1753.

Christopher married Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft" on 07 Jul 1717 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Agnethe (daughter of Jørgen Absalonsen Beyer, "Hougs") was born in 1688 in Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died before 20 Oct 1735 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Oct 1735 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Dom.9 post Trin. gravffæst Agnethe Bernhofts.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1691, Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge; Hytteskriver.
• Event-Misc: Abt Dec 1718, Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge; Leder for arbeidernes kompani mot Armfeldts arme.

Notes:

Birth:
Kristiansund?

Occupation:
Skogfogd/hytteskriver Tolga 1691-1730.

Event-Misc:
Etter at generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt og hans karolinere 28.november 1718 hadde angrepet Trondheim, dro en gruppe på 350 karolinere sørover for å ta de dyrebare skattene fra gruvene bl.a. på Røros, Kvikne og Tolga.

Direktør på Kvikne kobberverk Brostrup Tax fikk høre om trusselen, fra karolinerne under ledelse av generalløytnant de la Barre, gjennom presten i Meldalen. Han samlet det han kunne oppby av væpnet lokalbefolkning og satte av sted mot Rennebu for å kunne avskjære karolinerne.
Underveis støtte de på en rytteravdeling med svenske soldater, og bøndene til Tax flyktet i alle retninger. Tax selv flyktet tilbake til Kvikne, og gjemte seg i gruvene der.

I Tolga var arbeiderne organisert i et eget kompani som hytteskriver Henrik Floer sto i spissen for. Dette kompaniet ble forsterket med bønder væpnet med jaktbørser, høygafler og hesjestaur, og hadde straks de fikk høre om karolinerne, rykket frem for å slutte seg til Tax.
På veien dit, fremme ved Lonåsen 12 kilometer nordvest for Tynset, ventet dem en utrivelig nyhet. Svenskene sto allerede ved Kvikne, 30 kilometer lenger fremme på samme vei. Bøndene fulgte naboenes eksempel og trakk seg i hui og hast tilbake til gårdene sine. Selv søkte hytteskriver Floer og gruvekompaniet tilflukt i nabobygda Vingelen.

Karolinerne under ledelse av de la Barre kom til Kvikne 14.desember. De trengte ikke lete lenge før de fant Tax og 32 arbeidere gjemt i gruvegangene. Samtlige ble tatt til fange, og en betydelig mengde kobber, proviant og ammunisjon ble beslaglagt.

Med hytteskriver Floer i Vingelen, og en liten hær med Rørosinger som forgjeves sto i Holtålen, sto veien til Røros åpen for de la Barre og hans menn. Ilmarsj mot Bergstaden Røros ble beordret, men ikke den vanlige landeveien gjennom Tynset, Tolga og Os, med derimot snarveien (få trodde var fremkommelig på denne tiden av året) tvers over Eidsfjellet og frem til Vingelen.

En av Floers patruljer observerte rytterne da de var kommet over det høyeste punktet og forbi de 2 Magnil-sjøene, Nordre og Søndre. Rapporter gikk straks tilbake til hytteskriveren, som stilte opp folkene sine nede i bygda og spurte om de var villige til å yte den fremrykkende fienden noen motstand. Det var de ikke. I stedet trakk de seg ned til Eidet på den andre siden av Glomma, 6 kilometer sør for Vingelen, og morgenen etter like godt hlet hjem. Det var ikke mer proviant igjen.

Fullstendig nediset og nedsnødd, men uten å ha mistet en eneste mann, ankom de svenske rytterne Vingelen om kvelden 19.desember. Veien til Røros lå nå helt åpen foran dem.

De kom frem til Røros om ettermiddagen 21.desember og tok straks Bergverksdirektør Bergmann til fange. Han nektet ikke å samarbeide da de la Barre truet med å svi av hele bebyggelsen på Røros, og verkets våpen, kobber og proviant havnet på svenskenes hender uten at det kostet en dråpe blod.

Henrich married Anna Cathrine Pedersdatter Hagerup, "Flor" after 1713 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Peder Richardsen Hagerup and Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens, "Hagerup") was born in 1686 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died before 26 Jun 1775 in Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge; was buried on 26 Jun 1775 in Tolga, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1737, Borge, Lofoten, Nordland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
1695? Trondheim?

Christopher married Anne Elisabeth Vincentsdatter Meintz, "Normann" on 08 May 1720. Anne (daughter of Vincentz Meintz and Maren Christophersdatter Schøller, "Meintz") was born about 1696; died before 27 Apr 1727 in Borge, Lofoten, Nordland, Norge; was buried on 27 Apr 1727 in Borge, Lofoten, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1700 ?

Notes:

Married:
1722?