Other Events and Attributes:

• Occupation: 1737; Underoffiser ved oberst Reichhaus' regiment.

Hans married Martha Kirstine Hedemark before 1728. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
1 datter:

1. Anna Kirstine Bernhoft, døpt 18.juli 1728 i Nes på Romerike.
Gift i 1747 med lieutenant og enkemann Vilhelm Jacob Adolf Leweckhusen. 4 barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 20 Sep 1689, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; Borger og handelsmann.

Notes:

Occupation:
Ble kalt - en svagelig Mand - 20.september 1689, og han bodde da på Hitra.

Han eide Rørøen og Porsen. I 1701 var han 67 år og hadde 3 sønner, hvorav den siste med Kirsten Bernhoft.

Steen married Kirsten Hansdatter Bernhoft before 1698. Kirsten (daughter of Hans Andersen Bernhoft and Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft") was born on 21 Sep 1671; died before 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge; was buried on 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 64 år og 2 måneder gammel.

Notes:

Married:
Nevnt ved skifte etter Margrethe (Marit) Mosesdatter 29.oktober 1720 i Trondhjem, blant annet:

Sølv Steen-Pedersen - Kiersten Hansdatter Bernhoft 1694.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1655, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims skole.
• Education: 7 May 1655, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student, Johannes Andreæ Bernhovius.
• Occupation: 1659, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos Anders Roaldsen Blik.
• Occupation: 1662, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 17 Feb 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vice-lektor (1670-1681) i magister Christen Schjoldborgs forfall.

Notes:

Occupation:
Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal.

Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie.

1.oktober 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien.

22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a:

Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet.

Norske Innlegg:

Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener.

Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft:

vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium
(en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter).

Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København.

Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning.
Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte.
Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1670: 17.februar 1670:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 2b-3a:

Brev for sokneprest Hans Andersen Bernhoft i Oppdal til samtidig å være viselektor i Trondheim for lektor, magister Christian Skjoldborg. Så lenge Skjoldborg lever skal Bernhoft ikke ha krav på hans inntekter, men han skal overta embetet ved hans død.

Hans Bernhoft skal ha blitt tilbudt lectoratet i Trondheim, men avsto fra dette embedet 30.mars 1681 til sin slektning, magister Melchior Ramus - da det vilde falde ham vanskelig med sin Familie at forlade Opdal.

Magister Melchior Ramus fikk stillingen 22.april 1683.

Hans married Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft" in 1660 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Elen (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born in 1637 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark; was buried in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 1689, København, Sjælland, Danmark; Elen ervervet seg et navn hos sin samtid ved fine poetiske arbeider.
• Residence: 1692, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Haacher.

Notes:

Anecdote:
Etter ektemannens død hadde hun mye adgang hos - de Store - i København, og især hos grevinne Schach. Til henne dedikerte hun sønnens salmer under tittelen:

Jesu Christi Pines og Døds historie.

Hun har selv fått utgitt skrifter på dansk i de siste årene hun levde.

Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen -Jesu styr du mine Tanker - (Landstads Salmebog).

Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af - lærd - er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder.

I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian 5. med stort Følge paa Reisen til Thjm. - den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen.

De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen:

Høybaarne Hr. Stadtholder Naadigste Herre.

Udi dybeste ydmyghed fordrister ieg mig fattige og forlatte Encke til at indflye til Eders Høye Excellence, udj visse forhaabning at mig af Sædvaanlig medfødde Clementz een mild Resolution maa beverdiges.
Min tilstand er diss værre saa kummerlig at Jeg icke alleeniste har mist min Sahl. Mand, men end ogsaa at Jeg med mine mange u-forsørgede Smaae Børn igiensidder udj stor Gjeld bunden i de mange Dyre Aaringer, som denne heldst u-frugtbahre Sted saa ofte har antreffet, fodfalder af dend Aarsage for Eders Høye Ecellence. som Stedze har været mit fattige Huuses Naadigste Patron, til mine Staekkels Børns Befordring, i Sær i de tvendes, som endnu Studentere ere, paa huilcken fortrøstning dend Eene til Kiøbenhafn er forreyst udj forhaabning om noget ledigt worder, da Ved Hr. Stadtholders Høy formuende Recommandation derom Allerunderdanigst ansøgning at giøre, Hernest som ieg Haardelig worder søgt af alle mine Creditorer, men i Synderlighed for at igientage de Koberwerckets Seddeler, som min Sal. Mand saa dyre kiøbt of fortiente udj Kongl. Contributioner for mange Aar siden har udlagt ( da dog Opdals Præster for alle Skatter Allernaadigst hafue været og ere befriede) understaar Jeg mig Allerydmugl. Eders Høye Excellence at erindre sine egne Ord i mit fattige Huus at: Det var May-tens allernaadigste Willie at Præsten af Opdal schulle hafue sine udgifne Skatter igien, hvilcketet (!) om kunne Obtineres Ved fromme Hr. Stadtholders hjelpemilde Dispensation, da kund det meget hjelpe til Creditorerne at afbetale.
Endelig eferdj dend Lang Varige Dyretid her i Sognet, har sat mig og mine i saa Elendig een tilstand, at ieg det icke kand beschrifve, og frygter nu at Creditorerne sig gandske mit Naadsens-Aars tiende og Rettighed til min yderste Ruin vil bemægtige, alt saa anmoder Jeg sluttlig fromme Hr. Stadtholder ydmygeligst, at Creditorerne motte tilholdes med betalningen noget at lade beroe, saa som Jeg mig Willigst erbyder enn huer af dem noget aarligen al advenant at aflægge, hvortil baade min Søn, som er Præst i Kaldet, og de andre mine Børn samptlig noget Ville Contribuere, Naar Gud og dend Høje Øfrighed dem Naade til brød forhjelper, Alle Enckers og faderløses Fader, Dommere og forsvar Eders Høye Ecellenz til disse Rigers Gafn og Glæde Naadel. Spare og bevare.

Opdal Præstegaard den 21 Julij Ao. 1689.

Høybaarne Hr. Stadtholders Allerydmygste Tienerinde
Elen sl. Hr. Hans Bernhoftes.

I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs - Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat - hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest 15.april 1700. Den ledsagedes af 3 Ærververs, hvoraf de 2 vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f.1661 26.april, d.1706 19.november, Hofprædikant hos Chr. 5).

Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende:

Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr...

Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af - Skat over al Skat - hvilket han forøvrig roser meget.

Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke.

Mer litteratur om Elen Opdal:

A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38.
Jöchers gelehrt. Lex., III. 1079.
Worm Lex., III. 73.
Schönaus Lærde Fruentimmer, II. 1103 og 1557.
Erlandsens Biogr. Efterr.

Residence:
Elen bodde på - Haacher - på Oppdal, og betalte da i Kjolepenge, Leilænd. og Proviantskat 4 riksdaler 2 ort 4 skilling.

Buried:
Holmens kirke.

Died:
Død 67 A. gl., i Kbhvn. Begr. i Holmens Kirke, hvor hun havde opholdt sig siden 1699.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
• Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
• Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
• Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
• Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1596 ?

Education:
Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

Education:
Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

Occupation:
Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

Han tok avskjed 5.september 1625.

Occupation:
Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

Occupation:
Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

Residence:
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1691, Heksem, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Presteenken Kirsten Bernhoft, betalte i 1691 leilendings-, proviant-, regiments- og kjoleskatt 4 riksdaler 80 skilling.

Da bodde hun på - Præstenkens Gaard Hexen - gården Heksem.

Notes:

Married:
1627 11/3 Dominica Judica (5te søndag i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udj Holtaalen brøllup i Thrundhjem in meis ædibus (i mitt hus) med Kirsten Mogensdatter Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (klokken 3).

Copuleret av Lars Holgersen.

Engaged:
Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal.

Event-Misc:
Denne sølvkannen med inskripsjonen - Anders Hansen Bernhoft & Kirsten Monsdtr. 1662 - var i oberstløytnant Mathias Schultz eie siden. Han var gift med deres datterdatter.

80 Lod tilsvarer 1,06 kilo.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1624, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondhjems skole.
• Education: 06 Jun 1624, København, Sjælland, Danmark; Student fra 1621.
• Occupation: 13 Oct 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hører ved Trondhjems skole.
• Occupation: 27 Jun 1627, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1634, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Education:
Anders Roaldsen kom inn på katedralskolen i stiftsstaden, og ble immatrikulert i København den 6.juni 1624. Året vendte han tilbake til sin gamle skole som Hører.

Occupation:
Imidlertid ble ikke Anders Roaldsens opphold i Støren av lang varighet. Alt etter et par års forløp fratrådte han og ettermannen Anders Ellefsen tok over. Anders Roaldsen kom da til Strinda, etter det Schønning og en matrikkelbok for Dalenes prosti vet å melde. Her ble han til han ble sikneprest i Oppdal i 1634.

Occupation:
Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5.mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt til embetet.

Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen, og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat.
De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saken bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren.
Når bøndene satte så mye inn på å få Anders Roaldsen til prest i Oppdal, tyder det på at han har vært en dyktig mann.

Den 12.oktober 1636 fik han konglig bevilling på å nyte - St. Antonii Præbende - likesom hans forgjenger (Erik Lauritssen Blix), hvilket på ny ble - confirmeret - den 24.august 1648.

Det sies ay Anders ervervede sig et Navn hos sin Samtid ved sine poetiske Arbeider.

På den nordre side av hovedkirkens kor henger et bilde med gravskrift over hr.Anders Roaldsen, og ved siden derav et annet bilde, på hvilken han og hans kone finnes avtegnet med deres 5 sønner og 5 døtre, foruten 1 datter, som forestilles liggende død (See Bings Norges Beskr. s.512 og Blochs Reiseiagttagelser s.10).

Died:
Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på hjemvei fra byen på gården Høyset i Støren.

Anders married Lucie Eriksdatter Blix in 1629 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Lucie (daughter of Erik Lauritsen Blix and Maren Jensdatter Bull, "Blix") was born in 1604 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
11 barn