Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 30 Jan 1712, Estenstad, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ga bud på auksjon av gården Estenstad (Østenstad).
• Education: 19 Feb 1715; Theologisk embedsexamen.
• Occupation: 07 Sep 1715, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan hos Bendix Friis.
• Event-Misc: 20 May 1719, Hagen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne.
• Occupation: 23 Nov 1731, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 20 Nov 1736, Presthus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus.
• Event-Misc: 27 Sep 1741, Solem, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Solum.
• Event-Misc: 23 Jan 1745, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 12 marklag i Aarhaug.
• Event-Misc: 10 Jul 1747, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft på Aarhaug.
• Event-Misc: 17 Jul 1748, Hage, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøter på Hage.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Røe, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Røe.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre i Østhus.
• Event-Misc: 09 Jul 1752, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Østhus.
• Event-Misc: 19 Dec 1753, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag).

Notes:

Birth:
6.oktober?

Event-Misc:
Christopher Bernhoft bød på auksjon av gården Estenstad (Østenstad) hele 160 riksdaler. Han endte ikke opp med gården, da han det kom høyere bud.
Den 1.februar bød Peder Schjeldrup 190 riksdaler, og - 11.februar tredie og siste gang - fikk Mademoiselle Ingeborre Hage tilslaget for 242 riksdaler.

Education:
Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.

Occupation:
Ordinert i Trondheim 28.desember 1715.

Christopher Bernhoft kaller sin formann i kallet, hr. Bendix Absalonsen Friis, sin - Svoger og Velgjører - likesom han gir en sønn navnet Bendix Friis.

Event-Misc:
Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne sammen med Niels Hof i 1719. Skjøte til Anders Andersen Hage fra Bjørn Eriksen Haugen, Ellef Hansen Holmen og Aren Joensen Holte på 7,5 marklag i Hagen for 7,5 riksdaler. Datert 20.mai 1719.

Occupation:
Confirm. til soknekallet 30.august 1728.

Christopher Brnhoft var eier av soknekallets 3 kirker, og var trolig formuende.

Han sparte intet for å gi sønnene sine akademisk utdannelse, og sendte alle 4 til universitetet. Derfra gikk de alle inn i geistlige stillinger.

Han skal ha vært en mann med stor legemsstyrke, og det fortelles en gang da sønnene var studenter og hjemme på besøk, at de snakket om menneskeslektens fysiske krefter. Hr. Bernhoft mente den var avtagende, og bad sønnene forsøke sin styrke på en stor stein, som lå på gårdsplassen. Da ingen av dem greide å flytte på den, løftet han den bort selv.

Event-Misc:
Bygselbrev til Arne Anfindsen fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus. Datert 20.november 1736. Til tukthuset 16 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Christopher Bernhoft til Peder Andersen Solem på 1 øre 12 marklag i Solum - hvoraf faren Anders Pedersen for seg det ene øre leie forbeholdes. Datert 27.september 1741, tinglyst 11.september 1747.

Event-Misc:
Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745.

Event-Misc:
Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft til Niels Andersen Aarhaug på 1,5 øres leie i Aarhaug. Tinglyst 10.juli 1747.

Senere et bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til soldat Ole Andersen på 2 øre i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Tinglyst 9.oktober 1761.

Event-Misc:
Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.

Senere:

Skjøte til Ingebrigt Rolfsen Hugdal fra Hr. Chr. Bernhoft på Hage 1 øre for 240 riksdaler. Datert 6.februar, tinglyst 28.juni 1775.

Skjøte til Rasmus Eriksen fra Chr. Bernhoft på gården Hage, skyld 1 øre for 250 riksdaler. Datert 15.september 1778, tinglyst 30.juli 1779. Kår til faren Erik.

Event-Misc:
Østhis lå også under prestebolet.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Joen Olsen Røe på 1 øre 12 marklag i Røe. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anfind Olsen på 1 øre 12 marklag i Østhus. Datert 9.juli 1752. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Peder Eriksen på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag). Datert og tinglyst 19.desember 1753.

Christopher married Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft" on 07 Jul 1717 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Agnethe (daughter of Jørgen Absalonsen Beyer, "Hougs") was born in 1688 in Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died before 20 Oct 1735 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Oct 1735 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Anders (Andreas) Christophersen Bernhoft was born before 4 Jan 1718 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 4 Jan 1718 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 17 Jun 1774 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 05 Jul 1774 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Jørgen Christophersen Bernhoft was born before 20 Aug 1719 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 Aug 1719 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 27 Jul 1768 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Aug 1768 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge.
4. Bendix Friis Christophersen Bernhoft was born before 18 Jan 1722 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 18 Jan 1722 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 01 Jan 1730 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 01 Jan 1730 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
5. Ludvig Lindgaard Christophersen Bernhoft was born before 16 Jul 1724 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 16 Jul 1724 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
6. Hans Christophersen Bernhoft was born on 29 Sep 1725 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 30 Sep 1725 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 02 Mar 1771 in Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Mar 1771 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge.

Christopher married Susanne Evensdatter Meldal, "Bernhoft" on 17 Jun 1738 in Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge. Susanne (daughter of Even Steensen Meldal and Gidsken (Gieschen) Michelsdatter Schjelderup, "Meldal") was born on 03 Jun 1709 in Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; died before 12 Mar 1765 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Mar 1765 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Even Meldal Christophersen Bernhoft was born before 07 Jun 1739 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 2 Mar 1740 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 07 Mar 1740 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Even Meldal Christophersen Bernhoft was born before 06 Nov 1740 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 06 Nov 1740 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 22 Feb 1750 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 22 Feb 1750 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Friderich Christian Vogt Christophersen Bernhoft was born on 17 Sep 1742 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 23 Sep 1742 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 25 Oct 1790 in Nesna prestegård, Nordland, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: 1681, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Trondheim skole.
• Occupation: 15 Oct 1684, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personel capellan hos Faderen i Opdal, hvor han 1689 succederede.
• Occupation: 06 Apr 1689, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
1661?

Education:
Står nevnt som Andreas Johannides, og er troligvis Anders Hansen.

Occupation:
Faren fikk ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning.
Fra 1678, og minst 5 år framover, var Anders' onkel magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte.
Fra 1684 til 1685 underviste Anders selv samme sted - med muligst Flittighed.

Kilder:
Sml. Erlandsen, s. 170.
Worms og Nyrups L. Lex.
F.E. Hundrup: Lærerstanden ved de lærde skoler i Nakskov, Nysted og Rønne (side 48-54).

25.mai 1687:
Anders H Bernhoft takker Jens Bircherod... anbefaler sin fetter Anders Borch, dennes bror Alexander... til ham. Opdals prestegjeld i Norge.

1693:
Andreas Jani Borrichius avla ed som kapellan 22.mars 1693. Stedet er ikke anført, men i originalprotokollen er tilført med biskopens hånd: Aggers.

Occupation:
Efter at have tilendebragt sine Studier ved Universitetet ver han maaske Informator, indtil han 1684 28/4 blev udn. til pers. Kapell. i Opdal hos Faderen med Succession paa Kaldet; dertil ordin. 1684 15/10; 1689 6/4 blev han Sgpr. til Opdal; dertil indsat 5te S. eft. Trinit. s. A.

Han var en from og Lærd Mand. Melch. Augustinussen siger om ham:

vir diuturniori vita dignus, si deus ulteriorem vitæ terminum ipsiesignasset; media vita vivere desiit, postqvam in omni vita deum infucta pietate, recti conscientia publicum, animi sinceritate et candore sibi devinxisset
(en Mand, et længere Liv værdig, om Gud havde villet forunde hamet saadant; hangik bort midt i sin bedste Alder efterat han i hele sit Liv havde dyrket Gud med uskrømtet Fromhed, erhvervet sig offentlig Agtelse ved sin Rettskaffenhed og alles Kjærlighet ved sit opriktige, rene Sindelag).

Han nævnes somen af sin Tids faa Forfattere, men flere af hans Arbeider kom ikke tilUdgivelse. Dr. L. Daae siger om ham:

Foruden Dass og Wolqwarts havde Stiftet endnu en tredie Personlighed at opvise, der ved poetiske Arbeider vandt Samtidens Opmærksomhed, nemlig Anders Hansen Bernhoft, Præst i Opdal, hvis Skrifter har oplevet 2 Oplag.

En Samling Passionssalmer af ham - Vor Herres Jesu Christi Pines og Døds Historie - blev utgivet 1703 af hans Moder (Bogen findes i Universitetsbiblioteket). Se 2det Oplags Titelblad:

Efter manges Ønske nu 2den Gang oplagt og til trykken bekostet af Anders Jakobsen Prytz, Klokker for Indsæt Kobberværks Menighed. Thjm. 1758.

Han forfattede 1689 Beskrivelse over Opdals Præstegjeld. Den meddeler Afskrift af en kongl. Bevilling, ifølge hvilken de Oplandske Præster fritoges for al Skat -efteri de sidde udi en alfar vei og tidt maa forsørge Vores saavel som andre reisende folk med nødtørftig Underholdning til fjelds og fra fjeldet.

Om Præstegaarden meddelser han blandt andet:

Bygningen agaaende, da er den noget vidløftig af Huse, ikke saa meget for det daglige Brugs skyld som for det store gjestfrie af fremmede, saavel Kongens Folk som andre, som reiser til og fra Dofrefjeld og vil herbergeres. Den rette gaard bestaar af 3de laanner eller hovedbygninger. Den første er bygget for 100 Aar siden; den anden for 90 Aar siden; den tredie og nyeste af min kjere sal. Fader, Hr Hans Bernhoft, ikke uden stor Bekostning; alle med stue, kjøkken og behørig kammer. Findes ellers en gammel stue ned i gaarden bygd 1560 af den første Præst i Opdal efter Reformationen, sal Hr. Christopher, som det paategnede Aarstal beviser. Nok er der en stue i Præstegarden foruden de forige, som saavelsom flesteparten de andre er malet stafferet. Baggaarden bestaar af stald, fæhuse etc.; Borgerstuen, Herrer-Stuen og stalden ere sognefolkene pligtig til at holde vedlige. Præstegaarden havde min sal. Fader foruden de gamles hus at flie og flikke tilligemed to Badstuer.

Buried:
Provst Melch. Augustinussen holdt Ligtalen over ham 1.september 1695, 15de S. eft. Trinit.

Anders married Anna Catharina Christophersdatter Withe, "Bernhoft" in 1688 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Sebastiansen Withe and Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe") was born in 1662 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1701, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde på Øhne (Aune) med sin 10-årige sønn Christopher.
• Event-Misc: 5 Jun 1706; Søsteren overga sin arv til Anna.
• Residence: 3 May 1732, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Fikk skjøte på Haacher, 6 marklag landskyld med bygsel.

Notes:

Birth:
1670? Sunndalsøra?

Event-Misc:
Ingeborg var svak og overga sin arv på omtrent 339 riksdaler ved kontrakt 5.juni 1706 til søsteren Anna Catharina mot at hun underholdes av henne.

Died:
Død 82 år gammel.

Notes:

Married:
De fikk 3 barn, hvorav et døde ung.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1655, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims skole.
• Education: 7 May 1655, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student, Johannes Andreæ Bernhovius.
• Occupation: 1659, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos Anders Roaldsen Blik.
• Occupation: 1662, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 17 Feb 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vice-lektor (1670-1681) i magister Christen Schjoldborgs forfall.

Notes:

Occupation:
Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal.

Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie.

1.oktober 1673: Norske Missiver:

Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien.

22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a:

Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet.

Norske Innlegg:

Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener.

Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft:

vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium
(en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter).

Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København.

Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning.
Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte.
Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1670: 17.februar 1670:
Norske Aabne Breve. Norske Register XII 2b-3a:

Brev for sokneprest Hans Andersen Bernhoft i Oppdal til samtidig å være viselektor i Trondheim for lektor, magister Christian Skjoldborg. Så lenge Skjoldborg lever skal Bernhoft ikke ha krav på hans inntekter, men han skal overta embetet ved hans død.

Hans Bernhoft skal ha blitt tilbudt lectoratet i Trondheim, men avsto fra dette embedet 30.mars 1681 til sin slektning, magister Melchior Ramus - da det vilde falde ham vanskelig med sin Familie at forlade Opdal.

Magister Melchior Ramus fikk stillingen 22.april 1683.

Hans married Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft" in 1660 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Elen (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born in 1637 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark; was buried in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Aft 1689, København, Sjælland, Danmark; Elen ervervet seg et navn hos sin samtid ved fine poetiske arbeider.
• Residence: 1692, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Haacher.

Notes:

Anecdote:
Etter ektemannens død hadde hun mye adgang hos - de Store - i København, og især hos grevinne Schach. Til henne dedikerte hun sønnens salmer under tittelen:

Jesu Christi Pines og Døds historie.

Hun har selv fått utgitt skrifter på dansk i de siste årene hun levde.

Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen -Jesu styr du mine Tanker - (Landstads Salmebog).

Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af - lærd - er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder.

I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian 5. med stort Følge paa Reisen til Thjm. - den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen.

De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen:

Høybaarne Hr. Stadtholder Naadigste Herre.

Udi dybeste ydmyghed fordrister ieg mig fattige og forlatte Encke til at indflye til Eders Høye Excellence, udj visse forhaabning at mig af Sædvaanlig medfødde Clementz een mild Resolution maa beverdiges.
Min tilstand er diss værre saa kummerlig at Jeg icke alleeniste har mist min Sahl. Mand, men end ogsaa at Jeg med mine mange u-forsørgede Smaae Børn igiensidder udj stor Gjeld bunden i de mange Dyre Aaringer, som denne heldst u-frugtbahre Sted saa ofte har antreffet, fodfalder af dend Aarsage for Eders Høye Ecellence. som Stedze har været mit fattige Huuses Naadigste Patron, til mine Staekkels Børns Befordring, i Sær i de tvendes, som endnu Studentere ere, paa huilcken fortrøstning dend Eene til Kiøbenhafn er forreyst udj forhaabning om noget ledigt worder, da Ved Hr. Stadtholders Høy formuende Recommandation derom Allerunderdanigst ansøgning at giøre, Hernest som ieg Haardelig worder søgt af alle mine Creditorer, men i Synderlighed for at igientage de Koberwerckets Seddeler, som min Sal. Mand saa dyre kiøbt of fortiente udj Kongl. Contributioner for mange Aar siden har udlagt ( da dog Opdals Præster for alle Skatter Allernaadigst hafue været og ere befriede) understaar Jeg mig Allerydmugl. Eders Høye Excellence at erindre sine egne Ord i mit fattige Huus at: Det var May-tens allernaadigste Willie at Præsten af Opdal schulle hafue sine udgifne Skatter igien, hvilcketet (!) om kunne Obtineres Ved fromme Hr. Stadtholders hjelpemilde Dispensation, da kund det meget hjelpe til Creditorerne at afbetale.
Endelig eferdj dend Lang Varige Dyretid her i Sognet, har sat mig og mine i saa Elendig een tilstand, at ieg det icke kand beschrifve, og frygter nu at Creditorerne sig gandske mit Naadsens-Aars tiende og Rettighed til min yderste Ruin vil bemægtige, alt saa anmoder Jeg sluttlig fromme Hr. Stadtholder ydmygeligst, at Creditorerne motte tilholdes med betalningen noget at lade beroe, saa som Jeg mig Willigst erbyder enn huer af dem noget aarligen al advenant at aflægge, hvortil baade min Søn, som er Præst i Kaldet, og de andre mine Børn samptlig noget Ville Contribuere, Naar Gud og dend Høje Øfrighed dem Naade til brød forhjelper, Alle Enckers og faderløses Fader, Dommere og forsvar Eders Høye Ecellenz til disse Rigers Gafn og Glæde Naadel. Spare og bevare.

Opdal Præstegaard den 21 Julij Ao. 1689.

Høybaarne Hr. Stadtholders Allerydmygste Tienerinde
Elen sl. Hr. Hans Bernhoftes.

I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs - Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat - hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest 15.april 1700. Den ledsagedes af 3 Ærververs, hvoraf de 2 vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f.1661 26.april, d.1706 19.november, Hofprædikant hos Chr. 5).

Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende:

Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr...

Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af - Skat over al Skat - hvilket han forøvrig roser meget.

Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke.

Mer litteratur om Elen Opdal:

A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38.
Jöchers gelehrt. Lex., III. 1079.
Worm Lex., III. 73.
Schönaus Lærde Fruentimmer, II. 1103 og 1557.
Erlandsens Biogr. Efterr.

Residence:
Elen bodde på - Haacher - på Oppdal, og betalte da i Kjolepenge, Leilænd. og Proviantskat 4 riksdaler 2 ort 4 skilling.

Buried:
Holmens kirke.

Died:
Død 67 A. gl., i Kbhvn. Begr. i Holmens Kirke, hvor hun havde opholdt sig siden 1699.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 16 Apr 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student, og deponerede 16.april 1651 fra Trondhjems skole.
• Occupation: 1653, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Personlig kapellan.
• Occupation: 1656, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Sundal og prost over Nordmøre prosti.

Notes:

Occupation:
Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653.

Occupation:
Melchior Augustinussen kaller han Pastor Sundalensis et Præpositus Nordmoerrensis, vir candidus et doctus.

Christopher married Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. Else (daughter of Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg and Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg") was born about 1635; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
• Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
• Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
• Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
• Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1596 ?

Education:
Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

Education:
Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

Occupation:
Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

Han tok avskjed 5.september 1625.

Occupation:
Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

Occupation:
Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

Residence:
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1691, Heksem, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Presteenken Kirsten Bernhoft, betalte i 1691 leilendings-, proviant-, regiments- og kjoleskatt 4 riksdaler 80 skilling.

Da bodde hun på - Præstenkens Gaard Hexen - gården Heksem.

Notes:

Married:
1627 11/3 Dominica Judica (5te søndag i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udj Holtaalen brøllup i Thrundhjem in meis ædibus (i mitt hus) med Kirsten Mogensdatter Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (klokken 3).

Copuleret av Lars Holgersen.

Engaged:
Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal.

Event-Misc:
Denne sølvkannen med inskripsjonen - Anders Hansen Bernhoft & Kirsten Monsdtr. 1662 - var i oberstløytnant Mathias Schultz eie siden. Han var gift med deres datterdatter.

80 Lod tilsvarer 1,06 kilo.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1624, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondhjems skole.
• Education: 06 Jun 1624, København, Sjælland, Danmark; Student fra 1621.
• Occupation: 13 Oct 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hører ved Trondhjems skole.
• Occupation: 27 Jun 1627, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1634, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Education:
Anders Roaldsen kom inn på katedralskolen i stiftsstaden, og ble immatrikulert i København den 6.juni 1624. Året vendte han tilbake til sin gamle skole som Hører.

Occupation:
Imidlertid ble ikke Anders Roaldsens opphold i Støren av lang varighet. Alt etter et par års forløp fratrådte han og ettermannen Anders Ellefsen tok over. Anders Roaldsen kom da til Strinda, etter det Schønning og en matrikkelbok for Dalenes prosti vet å melde. Her ble han til han ble sikneprest i Oppdal i 1634.

Occupation:
Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5.mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt til embetet.

Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen, og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat.
De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saken bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren.
Når bøndene satte så mye inn på å få Anders Roaldsen til prest i Oppdal, tyder det på at han har vært en dyktig mann.

Den 12.oktober 1636 fik han konglig bevilling på å nyte - St. Antonii Præbende - likesom hans forgjenger (Erik Lauritssen Blix), hvilket på ny ble - confirmeret - den 24.august 1648.

Det sies ay Anders ervervede sig et Navn hos sin Samtid ved sine poetiske Arbeider.

På den nordre side av hovedkirkens kor henger et bilde med gravskrift over hr.Anders Roaldsen, og ved siden derav et annet bilde, på hvilken han og hans kone finnes avtegnet med deres 5 sønner og 5 døtre, foruten 1 datter, som forestilles liggende død (See Bings Norges Beskr. s.512 og Blochs Reiseiagttagelser s.10).

Died:
Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på hjemvei fra byen på gården Høyset i Støren.

Anders married Lucie Eriksdatter Blix in 1629 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Lucie (daughter of Erik Lauritsen Blix and Maren Jensdatter Bull, "Blix") was born in 1604 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
11 barn

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1617, Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Trelasthandler og sagbrukseier, fogd.

Notes:

Occupation:
Sebastian skal være født i London i september 1591, og så flyttet han til Norge for å drive trelasthandel (som faren, Georg) omkring 1610 (ifølge Kåre Hasselberg, Simonsen Genealogy).

Til Nordmøre skal Sebastian ha kommet omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre.
Han var bosatt i Åsgård fra 1617.

Gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset.

Når Sebastian reiste til Norge, så har nok dette stått mer i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærlighet.
Nettopp i denne - hollendertida - var det penger å gjøre her til lands i trelasthandel, og mange utlendinger slo seg ned i Norge utetter 1600-tallet.

Sebastian skal ha vært av engelsk landadel. På en altertavle som han skal ha gitt Stangvik kirke etter at han kom til Åsgård, sies det at våpenmerket hans sto innskåret 2 hvite duer og en bikube (Hans Hyldbakk).

Den 15.januar 1619 fikk Sebastian Withe på Asphaug i Rindalen av Claus Daae bevilling til å drive en sag på Settem i Nordmøre mot 10 dalers avgift.

I 1639 fikk han ved - Mageskifte - Settem mot odelsgården Nedal i Kvernes.

Died:
Død på Åsgård?

Sebastian married Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe" about 1617. Ingeborg (daughter of Audun Torsteinsen på Veien (Veidholmen) and Lisbeth på Veien (Veidholmen)) was born before 1590 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died in 1671 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1620, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Birth:
Fødested Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal?

Notes:

Married:
1619? 7 barn

Other Events and Attributes:

• Education: 1607, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 1618, Oslo, Norge; Skolemester, rektor.
• Occupation: 1619, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest.
• Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.

Notes:

Education:
Bestemt for den lærde bane er han omkring 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København.

Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende:

20.februar 1608:

Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).

2. martij:

Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget hadde fått stilling).

Nevnte «forplicht» gikk ut på:

1. att hand vil rette og bedre sig.
2. holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med.
3. eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør.
4. og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.

Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene.

Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den.

Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.

Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8.september 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus).

Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge.

Occupation:
Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes.

Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.

Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.

Occupation:
Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim.
Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn.

Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.

Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del.
I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284.

Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.

Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel.
L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier:

Dette er visselig ikke rigtig.

I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei.
I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger.

Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649.
Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet.
Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet.
Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus.
Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig.

Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning.
Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal.

I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag.

Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok:

Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.

Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler.

Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.
Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.

Education:
Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. - Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus - og - Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

Kilde:
H.F.Rørdams: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Lambert married Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg" after 1619. Anna was born in 1590 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1675. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Audun Eriksen (Odanus Ericus Nidrosiensis) f. ca.1615. d.1654

Died:
Død 1675 ifølge likkistene som ble fjernet fra Hof kirkekjeller i 1863.

Da der blant sønnens jordgods er en del som sies å være hans mors odel og det lå både i Sundal og Opdal og er det ikke urimelig å anta at hun skrev seg fra disse strøk, men det ble ikke anledning til nå å gjennomgå tidligere eiere av alt dette jordgods for å prøve og bestemme hvem hennes far var.