Notes:

Died:
Ungkar og gårdmannssønn på Ormerud. Alder 39 år gammel.
Notat om at han var beregnet som Sindsyg.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Apr 1815, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Aug 1816, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin yngre bror Gunder.
• Residence: 11 Aug 1823, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Overtok farsgården.
• Event-Misc: 13 Dec 1825, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin bror Fredrik.
• Event-Misc: 26 Oct 1828, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Julius Peder Martin Schøyen på Lensmannsseter.
• Residence: 1837, Stamnes, Son, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 7 Nov 1838, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Byttet Nordsæter mot Tyslevsæter med svogeren Johannes Carlsen Schøyen.
• Residence: Bef 1849, Fladeby, Nesodden, Akershus, Norge; Søndre Fladeby.

Notes:

Residence:
Johan overtok farsgården ved skjøte 11.august 1823, og står registrert her i manntallet i 1834 med kone og 2 barn. Han er da 33 år gammel.

Moren Marie Mørch bor her også. Hun er 62 år gammel.

Videre er hans søsken Peter 29 år gammel og Hellene 21 år gammel også bosatt på gården da.

Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen.

Residence:
Stamnes er en matrikkelgård i Son i Vestby kommune i Akershus. Den ligger på Laksa.
Stamnes er nært knyttet til gården Stavnes. Navnene har samme opphav, og forskjellen i skrivemåte skyldes muligens bare behovet for å skille dem fra hverandre. De to har i perioder vært slått sammen.
Navnet kommer ifølge Oluf Rygh fra beliggenheten på et høyt, sterkt fremspringende nes innerst i Sonsbukten.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans brødre Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner (Stamnes i Son).

Residence:
Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården Nordsæter i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

Died:
Døde på søndre Fladeby.

Johan married Ragnhild (Randine) Hansdatter Roverstad, "Mørch" on 19 Mar 1828 in Vestby, Akershus, Norge. Ragnhild was born on 23 Oct 1811 in Roverstad (Roastad), Vestby, Akershus, Norge; was christened on 3 Nov 1811 in Vestby, Akershus, Norge; died on 20 Feb 1882 in Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; was buried on 2 Mar 1882 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 20 Apr 1828, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin manns nevø Carl Gustav Mørch.
• Event-Misc: 26 Oct 1828, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Julius Peder Martin Schøyen på Lensmannsseter.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Residence: 1857, Fladeby, Nesodden, Akershus, Norge
• Residence: 1875, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Logerende enke, forsørges av nevøen Karl Gustav Mørch.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1865 er ca. 54 år gamle husmor Ragnhild Mørch enke, Gaardbrugerske Selveierske på Fladeby i Nesodden prestegjeld.

Hennes ugifte barn på gården er:

Hermand, 35 år, Skipper.
Georg, 26 år, Hjælper Moderen med Gaardsbruget.
Kaspara, 24 år.
Natalia, 19 år.
Josefine, 17 år.
Amalia, 14 år.

Øvrige som bor på gården er:

Gustav Mørch, 36 år, ugift Fuldmægtig. Ragnhilds nevø.

Andreas Nilsen, 23 år, ugift Tjenestedreng.
Abigael Olsdatter, 58 år, ugift Tjenestepige.

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef Sep 1784; Reserve Dragon.
• Residence: Bef 1785, Østby, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: Bef 1788, Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 29 Sep 1800, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Kjøper hele Nordsæter-gården av enken etter tidligere eier.
• Event-Misc: 21 May 1805, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering vedr. jakt på eiendommen hans.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Kullebunden, Aker, Oslo, Norge; Atskilt ved skjøte fra Nordseter. Skyld 1/3 lpd. tunge.
• Event-Misc: 7 Jun 1806, Bernhus, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til Arne Grue.
• Event-Misc: 30 Jun 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Salgsannonse for hoppe med føll fra Gunder Mørk.
• Event-Misc: 1 Dec 1807, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering om bortkommen hund.
• Event-Misc: 22 Mar 1809, Holtet, Aker, Oslo, Norge; Skjøte til John Erichsen på Holtet.
• Event-Misc: 13 Jan 1815, Aker, Oslo, Norge; Dødsfall avertert av Gunder Mørch.
• Event-Misc: 3 Feb 1815, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Gunder Mørk har blitt bestjålet av en dessertør, og annonserer i avisen.

Notes:

Birth:
Rovplads.

Christened:
Døpt 23 søndag etter Trinitatis.

Residence:
Gunder ble eier av Østby ved ekteskap i 1784 med enken Maren Jørgensdatter, som har utløst den ved skifte etter mann Poul Rødder.

I 1786 ble gården overtatt av Christian Erichsen for 1.432 riksdaler.

For å si noe om gården, så hadde Østby både i 1723 og i 1801 2 hester, 10 kuer og ungfe, samt noen sauer på gården.

Avlinger var korn, høy og poteter.

Hele det gamle gårdsarealet er temmelig flatt areal. Høyden over havet varierer mellom 70 og 95 meter. Arealet strakte seg vesentlig østover fra den gamle Kongevei. Innmarken konsentrert og samlet omkring tunet til Follo Folkehøyskole. Østby grenset i nord til Nordby, i øst til Grøstadskogen, i sør til Sundby og til vest til Dehli.

Residence:
Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler.

Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker.

Residence:
Om Nordsæter:

Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård.
Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717.

-

Nordsæter eierskifte i 1800:

Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800.

Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand.
På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger.

Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter:

Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang.

Casper Gundersen Deres børn 4 år.

Maren Gundersdtr Deres børn 2 år.

Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt.

I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue.
Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk.
Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig.

Hvorfor bo på Nordseter gård?

Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge.
Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig.

Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse.
En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra.

Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania.

Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker.

Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring.

Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet.

Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser.
Her lå det en liten lystgård ved veien:

...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere.

Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass.

Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809).
Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status,
Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter:

Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien).

-

Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området:

Kullebund, Holtet og Bernhus.

Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806.

Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.:
Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer.

Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund.


-

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

Event-Misc:
Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805:

Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802.

Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk.

Event-Misc:
Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.

Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.

Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).

Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.

Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania.
Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag.

Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30.juni 1807:

Creature.
En sort Hoppe med et Hesteføl er tilkjøbs hos Gunder Mørk paa Nordsæter i Aggers Sogn.

Samme annonse står også fredag 10.juli.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.desember 1807:

Fra Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn, har, for 14 Dage siden, en sort lurvet Tispehund revet sig løs fra den Kjede hvori den var bundet; den har en hvid Ring om Halsen, en hvid Tip paa Rumpen, og er temmelig stor. Den der maatte træffe bemeldte Hund, vil behage at aflevere den til Gunder Mørk paa Gaarden, eller og til Arne Grue i Christiania.

Samme annonsering 4.desember.

Event-Misc:
Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge.

Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809.

Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligenssedler fredag 13.januar 1815:

At Frøken Henriette Bechsted døde paa Gaarden Nord-Sæter i Aggers Sogn, den 21de Novbr. 1814 i sit Alders 7 Aar, efter 3 Maaneders Sygeleie, bkjendtgjøres herved for hendes fraværende Slægt og Venner.
Gunder Mørch.

Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bechsted, henriette, frk., t gd. nord-seter i aker 21/11 1814, 74 år, avertert av gunder mørch. — i 2/1815.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 3.februar 1815:

Natten til den 26de Januar sidstleden deserterede fra mig en Krl, som foregav, at han havde staaet ved Garnisonen i Frederiksstad i 7 Aar, og han skulde faae sit Pas til Sesionen; hans Fornavn er Ole, med Fadersnavn vides ikke; han er høi af Vext. Ved hans Undvigelse var han iklæd en graae Vadmels Trøie med lyse Opslag paa Ærmene, Strie-Langbuxer, og næsten ny Hat paa Hovedet. Samme person bortstjal fra mig følgende Klædningsstykker: en brun Klædes Overkjole, en graae Vadmels rund Trøie, et Par graae Vadmels Langbuxer, et Par blaae Klædes Varbuxer med sort kant ved knapningen, en brun Væst med Staalknapper udi, et Par nye Fedtlæders Støvler, en rød Gaffians Tegnebog, hvorudi laae alle Papirer, som tilhøre en Rodemester; et blaarudet Lommetørklæde. Den eller de, som maatte opdage samme Person, tilligemed benevnte Klædningsstykker, bedes at anholde samme, da jeg betaler en passende Douceur, tilligemed alle medgaaende Omkostninger.

Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn den 26 Januar 1815.
Gunder Mørk.

Buried:
Begravet Gunner Mørch.

Died:
Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, fredag 5.juli 1816:

Fredagen den 28de Juni, klokken 12 om Natten, behagede det urandsagelige Forsyn, efter 2 Maaneders smertelige Sygeleie, at bortkalde min uforglemmelige Mand Gunder Mørk, i sit Alders 51 Aar og vort Ægteskabs 21de Aar. Otte uforsørgede Børn blande deres Taarer med mine, og det niende, der endnu ikke har seet Verden, er en Grund mere for den nedbøiede Moder til at frygte for den mørke Fremtid.
Nordsæter den 3die Juli 1816.

Maria sal. Mørk.

Gunder married Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch" on 04 Oct 1794 in Ås, Akershus, Norge. Marie (daughter of Clemet Svendsen Langlie, "Biercke"/"Næs" and Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs") was born before 12 Mar 1775 in Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; was christened on 12 Mar 1775 in Ås, Akershus, Norge; died on 24 Sep 1853; was buried on 01 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 14 Jun 1829, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnesønn Hermann Gunnerius Mørch.
• Residence: 1840, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Kroer kirke.

Residence:
Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde 26-årige Carl Mørch på Tyslevsæter med 2 barn.

Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk.

Died:
Marie var 79,5 år da hun døde. Dødsårsak var alderdomssvaghed.

Buried:
Følgende står om henne:

Har opholdt sig de siste 4 a 5 Aar paa Gaarden Fladeby i Næsoddens P(reste)gjeld og begraves her med Sognepræst Lyngs Tilladelse.

Notes:

Married:
Gunders 2.ekteskap.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 21 Sep 1718, Stamnes, Son, Vestby, Akershus, Norge
• Residence: 1732, Roverstad (Roastad), Vestby, Akershus, Norge

Notes:

Birth:
Under Bommen i Vestby finner vi muligens slekten til Kiøstel:

Bommen lå under det gamle gårdsområdet Skøien, lengst nord, og strekker seg fra elven Såna i øst og vestover med skogen lengst i vest.

Her overtok Tjøstel Olufsen som leilending, trolig i 1645, men i 1650 lå halve gården øde.
I kvegskatten i 1658 har Tjøstel 2 hester, 4 kuer og 6 sauer, og han betalte 2 riksdaler 6 skilling. Kanskje han ikke drev hele gårdan da.
Som så mange andre bønder var det også for Tjøstel vanskelige tider med krig og uår. I 1660 het det at han - led megen tyngsel i krigens tid ettersom han lå midt i veien.

Tiendemanntallet 1665:
1 tønne havre, 1 kv.blandingskorn 1/2 setting rug.

Hans gård nevnes i Postulata i 1664, da Vestby prestebok eide en halv fjerding salt.

Tjøstel Olufsen var født circa 1619, troligvis fra Vestby, og hadde i alle fall 3 sønner:

Oluf, f. circa 1652, Torgeir, f.1656 og Jacob søndre Skøien, f.1661, d.1717. Begravet i Vestby i mai, 56 år gammel.

I 1666 het det at Tjøstel hadde bodd i soknet i over 40 år, og det ser ut til at han var bruker til circa 1695, altså i over 50 år.

Tjøstel hadde vanskeligheter med å betale landskylden, og i 1675 ble han saksøkt for skyldig leie her for 1671 til 1676 av lektor Chra. Christian Nielsen. Tjøstel vedgikk gjelden og må nok ha greid å betale og holdt det gående her.

I 1679 nevnes han som - postbonde - det vil si at han må ha kjørt poseten i kortere eller lengre tid.

I 1682 saksøkes han igjen for ikke å ha fulgt ordren om transport til Kongsvinger festning.

I 1707 støter en på neste leilending. Tjøstels sønn Jacob kan ha vært Kiøstels far.

Residence:
Jøran Olsdatters avdøde mann Torsten Hansen overtok som bruker på Stamnes i 1688, muligens tidligere.

Han hadde en tid den lite takknemlige oppgaven å jage betlere fra nabolaget, og han var blant de bøndene som i 1695 transporterte korn og proviant fra Akershus til Kongsvinger festning.
I 1697 ble Torsten stevnet av bondelensmannen for å ha nektet å kjøre fogden.
Torsten dør omkring 1718, og hans etterfølger på gården blir Kiøstel Jacobsen.

Kiøstel gifter seg med enken etter Torsten dette i september året, og driver gården fram til 1740.
Trolig var det stesønnen Hans Torstensen som drev gården fra 1732, da Kiøstel kjøper gården Roverstad.

Bygslingsavgiften var 13 riksdaler årlig på denne tiden. I matrikkel 1723 fikk denne eiendom nummer 95. Det het om skogen at den var tilstrekkelig til husbehov og lastebruk. Jorden ble betegnet som middelmådig.
I 1723 var det 2 hester, 7 kuer og ungfe, og 5 sauer på gården. De hadde også kornavling på gården.

Residence:
Gården Roverstad ble bondegods igjen i 1732, etter å ha vært proprietærgods i sin helhet tidligere, da Kiøstel Jacobsen kjøpte og overtok gården.
I anledning dette gårdskjøpet lånte Kiøstel 400 riksdaler av fru gemeimeråd Hausman mot pant i Roverstad.

Som så mye proprietær- og krongods ble Roverstad solgt etter den store nordiske krig, og ble selveiende bondegods.

I forstinnberetningen i 1739 ble det sagt at Roverstad var den nordligste gård i Såner. Skogen besto av åser og sletter med god og middels god grunn, bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. God tilvekst, men sterkt uthogd for sagtømmer og trekull. Noe sag- og byggetømmer kunne fremdeles avvirkes. Hvert år levering av 90 lester trekull til Verket i Moss. Skogen var fra sør til nord 1/8 mil og 100 roder bred.

Ved hustruen Jøran Olsdatters død i august 1748, utbetalte straks Kiøstel hele stesønnen Hans Torstensen's arv etter moren.

I 1763 bodde det i alt 12 mennesker over 12 år på Roverstad, foruten husbondfolket selv tjenestegutt og tjenestejente, samt to husmenn med sine hustruer.

Ifølge skiftet etter Kiøstel 1772 var besetningen 1 hest (15 riksdaler), 6 kuer, 2 okser, 2 kvier, 7 sauer og 2 griser. Såkornet telte 10 tønner havre og 1/2 tønne bygg. En del sølv, 1 spisslede (6 riksdaler).

Atskillige utestående fordringer:
Lars Toresen skyldte ifølge obligasjon av 22.februar 1766 vel 36 riksdaler,
Hans Hansen Kinne ifølge obligasjon av 3.februar 1758 84 riksdaler pluss renter fra 1771, og obligasjon av 27.april 1765 vel 101 riksdaler,
Hans Hansen Stamnes 30 riksdaler ifølge obligasjon av 26.november 1771,
Hans Laxå 40 riksdaler ifølge obligasjon av 2.desember 1771,
Vebjørn Larsen søndre Mørk 240 riksdaler ifølge bevis 12.februar 1771,
Even Hansen i Son 55 riksdaler ifølge obligasjon av 23.februar 1769,
salmaker Daniel Henriksen 25 riksdaler av 6.juni 1765,
kjøpmann Solgaard 95 riksdaler,
kjøpmann Lars Frostes bo 200 riksdaler.

Enken Helle mente dessuten å ha til gode av Morten Barby 100 riksdaler ifølge et mellomregnskap, og hadde i den anledning mottatt flere ting i pant (sølv lommeur, 8 riksdaler, slavannsegg, 3 riksdaler, 1/2 dussin sølv spiseskjeer, 13 1/2 riksdaler, brennevinskjele 12 riksdaler etc).

Takst på jordegodset på Roverstad 1.200 riksdaler 2 skippund 4 1/2 lispund salt.

Av gjeld nevnes bare de ordinære kongelige skatter og tienden for 1771, 4 riksdaler og skifteomkostninger på 51 riksdaler.
Boets brutto circa 2.432 riksdaler, netto 2.374 riksdaler.

Enken ble sittende på Roverstad og fikk i 1783 skjøte av sine to svigersønner på 5 9/16 lispund for 150 riksdaler.

Sønnen Gunder solgte omtrent samtidig et skogstykke under Roverstad til broren Johannes for 199 riksdaler, som så i 1787 igjen ble tilskjøtet Gunder for 399 riksdaler.

I 1783 døde Christen Kiøstelsen, som eide farsarven i Roverstad 5 9/16 lispund, 150 riksdaler.
Samme året dør enken Helle, og Roverstad ble satt til 2.300 riksdaler.
Utestående fordringer utgjorde 792 riksdaler, altså en brutto på 3.292 riksdaler.

Sønnen Johannes overtok farsgården til takst, skjøte først 3.april 1793.

Buried:
Par: Kiøstel Jacobsen Rovstad gl: 82 aar.

Kiøstel married Helle (Helge) Larsdatter Florud, "Rovstad" in 1750. Helle (daughter of Lars Aslaksen Florud and Anne Pedersdatter, "Florud") was born before Jun 1724 in Florud, Vestby, Akershus, Norge; was christened after 01 Jun 1724 in Vestby, Akershus, Norge; died before 15 Apr 1783 in Roverstad (Roastad), Vestby, Akershus, Norge; was buried on 15 Apr 1783 in Vestby, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1740, Vestby, Akershus, Norge
• Probate: 18 Jun 1783, Follo, Akershus, Norge

Notes:

Died:
Enken Helle Larsdatt Rovestad gammel 57 1/2 aar.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1769, Langli, Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge; Overtok farsgården Langeli.
• Residence: 1770, Bjerke, Frogn, Akershus, Norge; Gårdbruker på Bjerke i Frogn.
• Residence: 1791, Nesset, Nordby, Ås, Akershus, Norge; Kjøpte gården Næs i Nordbye Sogn.
• Event-Misc: 18 Nov 1810, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sine barnebarn Gabriel og Helene Marie Mørch.

Notes:

Residence:
Faren Svend overtok Langeli samme året som han giftet seg, dvs 1739. Svend døde i 1763, og i 1769 overtok eldstesønnen Clemet gården. Clemet selger den til svogeren Markus Hansen Sigtun i 1770.

Residence:
Clemet Svendsen kjøpte Bjerke Nordre del for 1.480 riksdaler av Lars Nilsen, som i 1764 hadde kjøpt gården for 1.280 riksdaler.

Det var Clemet som i 1790 solgte fra plassen Steinhuk til sin svoger Marcus Hansen Brantenborg, og denne fikk dessuten et stykke utmark av hestehagen. Et halvt år deretter, i januar 1791, ga så Clemet skjøte på gården for 3.490 riksdaler til Anders Kristoffersen. Prisen viser tydelig fallet i pengeverdien

Residence:
Halvor Aschehoug solgte Nesset og Breivoll til Klemet Svendsen, som i 1797 solgte videre til Halvors sønn Søren. Senere fulgte begge eiendommene gården Askehaug.

Clemet married Pernille Hansdatter Sigtun, "Bierke"/"Næs" on 27 Dec 1764 in Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge. Pernille (daughter of Hans Hansen Sigtun, "Sictun" and Marie Tommesdatter Opsal, "Sigtun") was born in Kråkstad, Ski, Nordre Follo, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Trolovere var Fæhndrik Friderich Kraft og Sergeant Anders Keelsen på Sictun.