Other Events and Attributes:

• Residence: 1735, Rygge, Moss, Østfold, Norge; Overtok farsgården Støtvig nedre.

Henrik married Sidsel Christine Mouritzdatter Rosenberg, "Støtvig"/"Rosnes" on 26 Nov 1737 in Råde, Østfold, Norge. Sidsel (daughter of Mouritz Dinesen Rosenberg and Living) was born before 27 Dec 1709 in Råde, Østfold, Norge; was christened on 27 Dec 1709 in Råde, Østfold, Norge; died before 16 Nov 1785 in Rosnes, Rygge, Moss, Østfold, Norge; was buried on 16 Nov 1785. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Sønn:

Mauritz, født 1739, død 5.mai 1831.
Beskrevet som en særdeles rettskaffen mann. Gårdbruker på Rosnes nordre. Gift 1771 med Kirsti Willadsdatter Tasken, født 1739, død 1.mai 1808. Flere barn.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1701, Støtvik, Rygge, Moss, Østfold, Norge; Overtok farsgården Støtvik nedre.

Notes:

Residence:
Bruker av Støtvik nedre sammen med Elling Olsen Strømnes i 1701, senere fra 1723 sammen med svigersønnen Willads Audensen Saastad.

Helge married Anne Gundersdatter Engelsvigen, "Såstad". Anne (daughter of Gunder Nilsen Engelsvigen and Living) was born on 14 Oct 1654 in Engelsviken, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; died on 14 Jun 1741 in Såstad, Rygge, Moss, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1655, Engelsviken, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Overtok farsgården. Drev også gjestgiveri.

Notes:

Residence:
Gunder Nilsen Engelsviken nevnes i drenge- og håndverksskatten 1655-1656, men hans far ennå var i live. I kvegskatten 1657 oppføres han som eier av 5 hester, 15 storfe, 17 sauer og 3 svin.

Gunders kone, Elen Olsdatter, var trolig søster av Elling Olsen, og datter av Ole Ellingsen på Strømnes i Råde. Hennes søster, Kirsten Olsdatter, var gift med Paul Mikkelsen Strømnes. Mikkel solgte 1,5 lispund tunge jordegods i Haraldstad i Rakkestad 24.juni 1673, med sin hustrus samtykke. Dette godset var i Ole Ellingsens eie iflge lensregnskapene omkring 1630.

I 1661 eide Gunder Engelsviken, sammen med sine søsken, i Varteig, Råde og i Borge på Onsøy 2 skippund korn og 7,5 bismerpund smør.

Ifølge manntallet 1666 var Gunder Nilsen Engelsviken da 62 år gammel. Da hadde han 2 sønner, Nils 9 år og Kjønik 8 dager gammel.

Gunder Engelsviken og Paul Strømnes anla sak i 1666 mot Nils Støkkens arvinger for 4 lispund gods i Opsal i Kråkstad, som disse arvingene hadde pantsatt til Oluf Ellingsen Strømnes i 1640. Fra Follo sorenskriveri, Tingbok 6, folie 35.

I 1669 innstevnet Paul Strømnes Gunder Engelsviken angående odelsskifte. Simon Rød opplyste imidlertid om at skiftebrevet var ødelagt. Det sies ikke etter hvem det var skifte, men trolig var det etter Ole Ellingsen Strømnes. Tune sorenskriveri, Tingbok 17, folie 4.

Omkring 1670 ble Gunder Engelsviken eier av 1 skippund 10 lispund mel i Unum i Svinndal, og 12.juni 1677 solgte Elling Olsen til han 1,5 skippund mel i Grimsrød, også i Svinndal.

Gunder Engelsviken og Simon Røds enke solgte 1.mars 1678 Nordre Tasken i Råde til Elling Olsen, som da bodde på Støtvik.

På Engelsviken var det gjestgiveri, men Gunder ble ifølge fogdregnskapet 1688 fritatt for kopp- og ildstedsskatt, da han var - af den menige Almue en gemene Bunde.

Etter fogdregnskapene døde Gunder Nilsen Engelsviken omkring 1688.

Gunder married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1613, Engelsviken, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Gårdbruker og jordeier.

Notes:

Residence:
Onsøy-bøndenes muligheter til å selge tømmer og trelast betydde mye for styrkingen av næringsgrunnlaget i tidlig nyere tid, og brakte bøndene høyt tiltrengte inntekter. Særlig betydde trelastsalget mye for bøndene på den vestre delen av Onsøy. På Onsøylandet var det spesielt gode havneforhold en rekke steder der skip kunne seile inn og kjøpe tømmer av bøndene, nevnes kan Elinkilen, Stangesund - sundet ved Engalsvikøya - Hankesund, Fjellkilen, Krossnes og Gressvik. Selve utskiping kom etter hvert til å bli konsentrert til de 2 havnene ved Gressvik og Elingårdkilen.
Fra andre halvdel av 1500-tallet ble det innkrevd eksporttoll av trelast, en tolloinnkrevningsom fogden i Onsøy hadde ansvaret for. De førte regnskapslister, hvor noen få er bevart for ettertiden. Ut i fra disse ser vi hvilke utlendinger bøndene handlet mest med, og hva slags trelast som ble levert. Storparten av skipperne kom fra Vest-Frisland, Harlingen og Workum i Nederland, og flere av skipperne kom igjen år etter år, ja, ofte også flere ganger i sesongen. Sesongen tok gjerne til i slutten av mars og varte til ut i september. I Amsterdam ble så lasten viderefordelt til ulike markeder i inn- og utland.
Frisernes skip var ganske små, fra 10 til 30 lester, som var datidens mål for lasteevne. Bare i 1621 er det nevnt et større skip med en drektighet på 60 lester, dvs. omtrent 120 netto registertonn.
Vanligvis kjørte ikke hver bonde så store partier til lasteplassen. Det ble levert fra 2 til 6 tylfter bjelker og stolper og noen få favner ved fra hver gård.

Det var bøndene på de største gårdene som tidligst kom med i trelasthandelen, og som følgelig også solgte mest. De fleste leveransene sto Bård Borge, Nils og Tolv Engalsvigen for. Deres spesialitet var sperrer og bjelker og stolper av furu.
Nils Guttormsen på Engalsvigen er registrert på Engelsviken i 1613, da skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av han. Det finner en i lensregnskapet det året.
En annen oppsitter i Engelsviken var Tollef (Tolv), som nevnes alt i 1593, og som muligens har slektskap til Nils Guttormsen. Lagrettemann Tolv Engalsvigen var en av flere som skrev under fullmakten for de 3 bonderepresentantene som skulle til Oslo i 1591 i forbindelse med kong Christian 4's hylling.

Nils Guttormsen på Engelsviken eide, ifølge en jordebok, i 1615 2 huders skyld i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinns skyld i Vesten. Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-1625 viser at han eide odelsgods i Østre Borge i Onsøy, og i Vesten i Borge, og dessuten 1,5 skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger.

I 1639 eide Nils Guttormsen 1 skippund tunge (dvs. en tungde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1,5 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og 1 bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 inkluderte også 1/2 skippund tunge i Gaupestad i Varteig i hans eierskap.

I skattematrikkelen for Onsøy i 1647 nevnes at - Niels Engelstuig schylder 6 huder. Lodsejer Onnsøe kierche, Jon Hestuold og boennden. Kongen bygger - 5 dr.

Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru på begges livstid, 6 huder. Medeier var Onsøy kirke 1 hud, Jon Hestvoll 10,5 skinn, mens Nils Engelsviken selv kun eide 1,5 skinn. Senere ble Engelsviken-slekten eiere av 1 hud i gården.

1 hud er lik 12 kalveskinn.

Fra en sak i 1660-årene får vi en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. Fra Tune sorenskriveri, tingbok 4, folie 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, folie 25.

Et skiftebrev mellom Nils og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2.april 1603. Hvem Nils Engelsvikens far var fremkommer ikke, men han synes å ha vært gift et par ganger. Guttorms siste hustru, Randi Haldorsdatter, ble gift igjen med Herman Andersen. Han fikk, på sin hustrus og stebarns vegne, tilkjent Skofteby i 1634.

Som Nils Engelsvikens (halv-)bror oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke, Ingrid Christoffersdatter, levde i 1660-årene. Helge Grettenes' barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld.
Nils Engelsviken også et par (halv-)søstere. Den ene var Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene. Den andre var, Maren Guttormsdatter, gift med Kristoffer Dælin i Tune.

Nils married Living. [Group Sheet] [Family Chart]