Notes:

Birth:
Sønn av Emil Ferdinand Rode og Inga Marie Caroline Rode.

John married Kirsten Marie Hiorth, "Rode" on 24 Oct 1905 in Kristiania, Oslo, Norge. Kirsten (daughter of Frederik Wilhelm Hiorth and Konstanse (Constanse) Hansdatter Berger, "Hiorth") was born on 5 Jun 1884 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 29 May 1965; was buried after 29 May 1965 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1868, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Student fra 1868. Karakter ved medisinsk embedseksamen Laudabilis.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Læge og Kontorchef i Medicinalbureauet.
• Residence: 1900, Aker, Oslo, Norge; Fagertun gård.
• Occupation: 1910, Aker, Oslo, Norge; Lege/doktor.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Bjølsen.

Residence:
På Fagertun gård i Aker bor familien både i 1900 og i 1910:

1900:

Læge og Kontorchef i Medicinalbureauet Wilhelm Hiorth og hustru Constanse Hiorth, samt barna:

Adam, f.1879 i Spydeberg. Ugift Reserve Leutnant.

Hans, f.1881 i Kristiania. Ugift Kadet.

Sigurd, f.1882 i Kristiania. Ugift. Læser til artium.

Kirsten, f.1884 i Kristiania.

Lovise, f.1891 i Kristiania.

Det bor også en Stuepige Marte Gundersen (f.1880 i Dilling) og en Kokkepige Kaja Andresen (f.1881 i Urskog Ak.) på Fagertun.


1910:

Doktor Wilhelm Hjorth og hustru Constanse Hjorth (født 15.oktober 1856 i Askim), samt barna:

Adam, f.5.januar 1879, Spydeberg. Ugift overrettssakfører.

Hans, f.23.september 1881, Kristiania. Ugift kaptein.

Lovise, f.25.september 1891 i Aker. Skolepige.

De har også en Enepige boende hos seg, Olga Flesaker fra Hedemarken. Født 2.mars 1883.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 26.februar 1923:

Min kjære mand, vor kjære far læge Fredrik Wilhelm Hiorth døde stille idag, 73 aar gammel.
Østre Aker 20.februar 1923.

Konstanse Hiorth.
Adam Hiorth.
Hans Hiorth.
Sigurd Hiorth.
Kirsten Rode.
Lulle Blom.
Svigerbarn. Barnebarn.

Bisættes i Krematoriet onsdag 28.februar kl. 2 1/2.

Frederik married Konstanse (Constanse) Hansdatter Berger, "Hiorth" on 27 Feb 1878 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. Konstanse was born on 15 Oct 1856 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; was christened on 23 Nov 1856 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died on 17 Apr 1947 in Oslo, Norge; was buried on 22 Apr 1947 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Nordal Brunsgade 9.

Notes:

Birth:
Født på Søndre Berger av foreldrene Hans Christiansen Berger og Anne Marie Aslaksdatter Tonerud.

Residence:
Fra tellingen i 1885. Registrert i Nordal Brunsgade 9:

Konstanse Hiorth, f.1856, Spydeberg.

Barn:
Adam, f.1879, Spydeberg.
Hans Sommerfelt, f.1881, Kristiania.
Sigurd, f.1882, Kristiania.
Kirsten Marie, f.1884, Kristiania.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 19.april 1947:

Vår kjære mor Konstanse Hiorth døde stille i går, 90 1/2 år gammel.
Oslo, den 19.april 1947.

Lydia og Adam Hiorth.
Ruth Hiorth.
Sigurd Hiorth.
Kirsten og Lauritz Rode.
Lulle Blom.

Bisettes i Det gamle krematorium tirsdag 22 ds. kl. 14.40.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Oct 1831, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: 1845, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøpmann, forretningsmann inn spinneribransjen. Grunnlegger av Nydalens Spinderi.
• Event-Misc: 10 Aug 1845, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Caroline Johanne Hiorth i Aker.
• Residence: 1858, Kristiania, Oslo, Norge; Gården Frydenberg på Hasle.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt først. Stadfestet i kirken 10.januar 1817.

Occupation:
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet.

Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger.

I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.
I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar.

Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet.
Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første.

Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget.

Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend.

Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.

De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler.
Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler.
I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie.

I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening.

En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere.
Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892.

Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død.

Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.

Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Hiorth var medlem av Aker formannskap.

Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m.

Kilder:
Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896.
P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945.
S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301.
K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.

Residence:
Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei.

Fra folketellingen i 1865:

Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker):

Vilhelm, 16 år.

Marie, 14 år.

Kristian, 12 år.

Sigurd, 10 år.

Olaf, 8 år.

Lovise, 4 år.

Adam, 2 år.

Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865.

Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.

Died:
Bopel: Frydenberg af Hasle.

Adam married Anne Sophie Sommerfeldt, "Hiorth" on 6 Mar 1849 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge. Anne was born on 20 May 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; was christened on 25 Jul 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; died on 6 Oct 1898 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 11 Oct 1898 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Frydenberg.

Notes:

Birth:
Datter av Jørgine Marie Krohn og sokneprest Søren Christian Sommerfelt.

Litt om faren:

Prest og botaniker.

Foreldre: Amtmann og kammerråd Christian Sommerfelt (1746–1811) og Anna Sophie Hagerup (1775–1821).

Gift 28.mai 1818 med Jørgine Maria Krohn (16.mars 1800–4.oktober 1889), datter av major Johan Jørgen Krohn (1766–1834) og Bodil Marie Magelssen (1762–1832).

Brorsønn av Ole Hannibal Sommerfelt (1753–1821); far til Karl Linné Sommerfelt (1834–1908; se NBL1, bd. 14); farfars far til Søren Christian Sommerfelt (1916–2003); svigerfar til Adam Severin Hiorth (1816–71); farfars fars fetter til Alf Sommerfelt (1892–1965).

Presten Søren Christian Sommerfelt var en dyktig og allsidig botaniker som beskrev mange nye plantearter, spesielt kryptogamer.

Allerede i barndommen fikk han sterke naturvitenskapelige interesser gjennom inspirerende veiledning fra faren og fra deres nærmeste nabo, den sterkt naturvitenskapelig interesserte sognepresten Hieronymus Heyerdahl, som ble hans lærer og trofaste venn gjennom hele livet. 15 år gammel ble han sendt til København, og høsten 1811 ble han student ved Københavns universitet. 1812 tok han examen philologico-philosophicum.

Sommerfelt hadde opprinnelig tenkt å studere teologi, men fordi han allerede hadde solide kunnskaper i naturvitenskapene, ble han forespeilet en lærerstilling ved det nyopprettede universitetet i Kristiania og kastet seg over de naturvitenskapelige studier, med forelesninger i botanikk, zoologi og geologi.

Danmark og Norge ble skilt 1814, ansettelsesløftet ble revurdert, og Sommerfelt fikk ikke den stillingen han var blitt lovet. Han drog derfor hjem til Norge og tok fatt på teologistudiet i Kristiania. I 1816 tok han teologisk embetseksamen ved universitetet der. I 1818 ble Sommerfelt utnevnt til sogneprest i Saltdal, i 1824 ble han residerende kapellan i Asker, og fra 1827 til sin død var han sogneprest i Ringebu.

Sommerfelt hadde usedvanlig gode kunnskaper om norsk flora. Han kjente til planter innen alle deler av planteriket og hadde et særlig skarpt øye for differensierende kjennetegn også innen meget vanskelige plantegrupper. Han behersket så vel de høyere som de lavere plantene, selv om det nok var de lavere som interesserte ham mest, og han er blitt betegnet som Norges første mykolog (soppforsker). Etter at professor Christen Smith døde i Kongo 1816, var Sommerfelt uten tvil den fremste botanikeren i Norge, og han var høyt verdsatt som botaniker også i nabolandene.

Sommerfelt beskrev nye arter innen så vel algene, soppene, lavene og mosene som innen høyere planter. Han fikk imidlertid aldri den universitetsstillingen i botanikk som han hadde håpet på og fortjent, bl.a. fordi han tidlig kom i konflikt med zoologen Jens Rathke, som var professor i naturhistorie og bestyrer for den botaniske hagen i Kristiania. I en artikkel i Magazin for Naturvidenskaberne kritiserte Sommerfelt skarpt ledelsen av så vel den botaniske hagen som det botaniske studium.

Sommerfelts 6-årige opphold i Saltdal i Nordland la grunnlaget for hans 2 viktigste botaniske verk, Supplementum Florae lapponicae fra 1826 og Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene fra 1827. Den førstnevnte var ment som et tillegg til svensken Göran Wahlenbergs kjente verk fra 1812, Flora lapponica.
I Saltdalen-beskrivelsen, som fortsatt er et viktig kildeverk, beskrev Sommerfelt en rekke plantearter som var nye for vitenskapen, og økte bl.a. antallet av nordnorske sopparter med over 300.

Sommerfelt var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1822, av Kungliga Physiographiska Sällskapet i Lund fra 1827, av det medisinsk-botaniske selskap i London fra 1828 og av Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademien i Stockholm fra 1829.

Verker:
Supplementum Florae lapponicae quam edidit Dr. Georgius Wahlenberg auctore Sev. Christano Sommerfelt, 1826.
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene, DKNVS Skr. i det 19.årh., bd.2, Trondheim 1827.
Bemærkninger paa en botanisk Excursion til Bergens Stift, i Magazin for Naturvidenskaberne, bd.8, 1828, s.246–262 og bd.9, 1828, s.1–33.
Aspidium crenatum; en ny bregneart beskrevet, i Magazin for Naturvidenskaberne, bd.12, 1836, s.80–81.

Kilder:
A.E. Lindblom: Sören Christian Sommerfelt, nekrolog i Botaniska Notiser nr.2, Stockholm 1839, s.9–12.
H.H. Sommerfeldt: Stamtavle over Slægten Sommerfeldt, Bergen 1873.
F.E. Eckblad: biografi i NBL1, bd.14, 1962.
d.s.: Søren Christian Sommerfelt, et 200 års minne, i Blyttia nr.53, 1995, s.43–58.

Residence:
I 1875 registreres familien på Frydenberg:

Enke, husmoder, fabrikdreist og jordbrug Anne Sofie Hjorth og hennes barn:

Marie Jørgine, f.1852, Vestre Aker.

Christian Sommerfelt, f.1854, Vestre Aker. Ugift kontorist.

Sigurd Halfdan, f.1857, Vestre Aker.

Olaf G., f.1859, Vestre Aker.

Louise Caroline, f.1862, Østre Aker.

Adam Severin, f.1866, Østre Aker.

Died:
Bopel ved død: Frydenberg.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.oktober 1898:

Vor elskede moder Anne Sofie Hiorth, født Sommerfelt, døde af lungebetændelse imorges.
Frydenberg, 6te oktober 1898.

Børn og svigerbørn.

Begravelsen finder sted tirsdag den 11te ds. fra sørgehuset kl. 1, ved østre Akers kirke kl. 2.

I samme avis meldes det:

Grundet Begravelse holdes mit Contor lukket imorgen fra Kl. 12.
Christiania, 10de October 1898.
A.Hiorth.