Other Events and Attributes:

• Occupation: 1698, Munkholmen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vaktmann.
• Occupation: Abt 1715; Kommandorsergeant i krigen mot svenskekongen Karl 12.

Notes:

Birth:
1673?

Occupation:
Som ung vaktmann på Munkholmen fikk han som personleg gåve av Peter Griffenfeldt, då denne slapp or fangenskapet i 1698, hans grevelege kårde, eit verdfullt erveminne som pastor S. M. Willman. Kristiansund. nu har i eige. Han ætter både på fars- og morssida frå denne Peder Willman. Likeins sokneprest Høyseth. Bud.

Occupation:
En historie som er skrevet ned av presten Andreas I. Høyem om sin forfar Peder Willman:

Peder Willman var kommandorsergeant i krigen mod Karl den tolvte af Sverige, blev fangen og ført med flere Fanger til Stokholm. Der spurte de svenske Officerer, da de med Forundring hørte, at de norske Fanger kaldte sin Kommandant Willman, om Anledningen til dette Navn. Efter modtagen Forklaring derover, tilkjendegav de, at hans Moder var dem bekjendt, hvorpå han straks fik fri Adgang til deres Huse som var af den Willmanske Familje.


Under beleiringen av Trondheim by i november 1718, nevnes en sersjant Wildman, som skal ha vært født på gården Hammer i Børsa, og som skal ha passert livets middagshøyde. Han var 50 år og hadde brukt 27 år på veien fra menig til sersjant, skriver Geir Pollen i boken Armfeldts arme.
Sersjant Wildman hadde en liten kommando på 12 mann på post ved bredden til elven på Jonsplassen (like nedenfor Leirfossen), der de svenske karolinerne, under ledelse av generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, rettet sitt angrep tidlig om morgenen 28.november 1718.

Karolinerne kom seg over via en flytebro de hadde konstruert, og mottrekket til nordmennene var at Wildmans fortropp avga skudd først mot de fremrykkende svenskene, som de var beordret til. Deretter trakk de seg tilbake for å støtte løytnant Hønnemann, som sto på en husmannsplass vis-a-vis Jonsplassen. Her ventet Hønnemann og hans menn til hest, klare til motangrep. Hønnemann rykket frem, men etter bare noen få meter løsnet svenskene 2 skudd fra sine kanoner, som skremte de lite krigsvante norske hestene. Hestene satte ut i panikk og kastet av seg de norske rytterne. Dermed gikk hele angrepsformasjonen i oppløsning, og nordmennene måtte bare avbryte motangrepet.
Svenskene hadde nå kontroll over forsyningsveiene fra sør til Trondheim by.

Historien forteller at svenskekongen Karl 12. ble skutt i hodet og døde ved Fredriksten festning i Halden. Det norske felttoget ble avlyst deretter. Armfeldt fikk etterhvert også beskjed om det som hadde skjedd lenger sør, og trakk seg tilbake mot Sverige, gjennom Gauldalen og over fjellet, der en forferdelig vinterstorm møtte de dårlig kledte karolinerne. Det ble en skjebnesvanger tilbaketrekning, hvor brorparten av de svenske soldatene omkom.

Died:
Død 70 år gammel.

Peder married Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen on 27 Feb 1707 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Marit (daughter of Sjur Arnsen Viggen) was born in 1676; died before 24 May 1761 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 24 May 1761 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Dom. Sexagesima, dvs. søndag før fastelaven.

Peders mor var Ingeborg Pedersdatter Willman. Faren var trolig Hans Jenssen fra gården Digre i Singsås. Peder er trolig født i 1680.

I 1707 giftet Peder Willman fra Digerås seg med Marit Sjursdatter fra Viggen.
De slo seg ned som bønder på Viggen, gården til Marits far Sjur Viggen.

Peder og Marit fikk trolig 3 barn:

1. Elisabet, som trolig ble født i 1708, ble gift i 1737 med lensmann Simon Larsen Viggen. Hun var bl.a. fadder for sin søstersønn Anders Isaksen Høyem.

2. Jonas Pedersen ble gift i 1747 med Elisabet Grjot. De overtok farsgården på Viggen. Han var også fadder for sin søstersønn Anders.

3. Ingeborg, født i 1722 på Viggen, ble klokkerkone på Byneset. Først var hun gift med Anders fra Håbjørg. Senere ble hun gift med hans etterfølger i kallet, Isak Sakariassen fra Kirkemyr i Statsbygda.

Som ung vaktmann på Munkholmen utenfor Trondheim fikk Peder Willman en personlig gave av Peter Griffenfeldt da denne slapp ut av fangeskapet i 1698; hans personlige kårde. Denne har senere vært i Willman-slektens eie.

Peder Willman var Kommandørsersjant i krigen mot Carl 12 av Sverige. Han ble tatt til fange, visstnok i 1715, og ført med flere fanger til Stockholm. Der spurte de svenske offiserene, da de med forundring hørte at de norske kalte sin kommandant - Willman - om anledningen til dette navn. Etter forklaringen erkjente de at Peders mor, Ingeborg, var dem bekjent, hvorpå han straks fikk fri adgang til deres hus som var av den Willmanske familie. Fangeskapet slapp ikke Peder ut fra før freden kom i 1720.

Peder Willman døde ca.1750.

Engaged:
Festo purif. Mariæ, dvs den 2.februar

1. Jens Pedersen Viggen was born in 1701.
2. Maren Pedersdatter Viggen was born before 17 Jul 1707 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Jul 1707 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Anne Pedersdatter Viggen was born in 1709 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
4. Elisabeth Pedersdatter Viggen was born before 06 Jul 1712 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 06 Jul 1712 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1766.
5. Hans Pedersen Viggen was born about Nov 1715 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 27 Nov 1715 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
6. Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem" was born about Jul 1717 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened about Aug 1717 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 02 Mar 1785 in Høyem, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Mar 1785 in St.Michaels kirke, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
7. Jonas Pedersen Viggen was born before 6 Oct 1720 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 6 Oct 1720 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1799.
8. Ole Pedersen Viggen was born before Dec 1728 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened in Dec 1728 in Børsa, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Residence: Børsa, Skaun, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1675, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Berggesell 1675-1677.

Notes:

Birth:
Se under Digre i Singsåsboka s.178-181.

Hans married Ingeborg Pedersdatter Willman. Ingeborg (daughter of Peder Mortensen and Margareta Willmann) was born in 1635 in Sverige; died in 1723 in Viggen, Byneset, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Om morsætten sin skriver A.I.Høyem:

I den sienere Tid her den Willmanske Familie, skjønt Bønder, dog udmærket sig blandt de der på Stedet boende. Deres Stammemor var en svensk adelig Frøken ved Navn Ingeborg, hvilket Navn min Moder, som hendes Sønnedatter, bar efter hende.

Bemeldte Frøken Ingeborg Willman kom til Røros ca. år 1650 tilige med sine Foreldre (Peder og Margrete Willman), blev der gift med Bjergarbeider Hans Digerås, født på Gården Digerås i Singsås, Holtålens Prestegjæld, boede en Tid på Willman-øen, så kaldet efter hende, derefter på Naustom i Børsa, og endelig på Wiggen, hvor hun døde i høi Alder.

Hendes Søn, min Morfar Peder Willman, var Kommandørsergeant i Krigen mod Karl den tolvte af Sverige, blev fangeen og ført med flere Fanger til Stockholm.
Der spurte de svenske Officerer, da de med Forundring hørte, at de norske Fanger kaldte sin Kommandant Willman, om Anledningen til dette Navn. Efter modtagen Forklaring derover, tilkjendegav de, at hans Moder var dem bekjendt, hvorpå han straks fik fri Adgang til deres Huse som var af den Willmanske Familje.

Died:
Nestu, Viggja, Skaun?

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1613, Digre, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Jens nevnes så tidlig som i 1623 med tilnavnet Villmann, som også flere av sønnene fikk som familienavn.
Vi finner mye av bakgrunnen for navnet i sakefallsregnskapet.
Det er kun småsaker at Jens slo Anders Fjeset med en staur, og i 1613 slo ned drengen i Øya "mens hand stod och lod sit wandt".
Et tiår senere er dimensjonene større.
For "mytteri og opprør" i byen ble han sendt til slavearbeid på Bremerholm i Danmark, men var heldig og ble frikjent. Samtidig som han ble sendt dit i1623, fødte to kvinner, Ingeborg Olsdatter og Sigrid på Vinsnes, barn som Jens ble oppgitt som far til.
Det var en oppreisning å slippe fri, og frifunnet ble han også etter en sak mot Knut på Singsås, en mann Jens slett ikke likte. Lagmannen dømte han til 4 mark i sølv for "ærerørige" ord, men da bevisene ikke var gode nok, måtte de gi Jens oppreisning, slik at han "herefter maa være gild og gjæv, søgelaug og gildehus med gilde mænd og gjæve og ei være mand des værre for den sag i nogen maade".
Vi ser at Jens Villmann til sist er vinneren gang på gang. Det var ikke bare vold som opptok Jens og hans sønner.

Skattematrikkelen fra 1647 viser for "Sinngsaas Sogenn":
"Jenns Diger 2 øre 8 mkl. Till Kong. Ma. 8 mkl. Til h. Anders i Holtaallen 2 ørre. H. Anders bøxlenn".
(Skattematrikkelen av 1647, Guldals Fougderie, Sinngsaas Sogenn, folio 44. Singsåsboka, Bind II, side 208-210.)

I 1650 svarte Jens tiende av en avling på 8 tønner bygg og 14-15 tønner havre.

Lokalt ble han skrevet Villmann først i 1652. Da måtte "Jennz Wilmand Digere" bøte for at han sammen med to av sønnene, Hans og Per, hadde vært på Singsås og banket opp Ingebrikt og kona og Ola Malum og Jon Kosberg, "som Ware gansche ilde med fahren och endnu iche haffuer bekommedthans Helbred igien".

En av de mer alvorlige sakene var fra 1655, da sønnen Hans ble oppgitt som far til et barn som Kirsten Jespersdatter, født "syndenfields", hadde født.
Året etter sto Jens ved tingbordet på Vinsnes og forsvarte sønnen fordi han "uforwarendes haffde ihelschut et Quindfolch, naffnlig Kiersten JespersDatter". De hadde ryddet henne av veien, men Jens fikk det til vådeskudd. Etter forlik med slekten hennes søndenfjells, betalte Jens 7 rdl. og 12 skl. for å få saken ut av verden.
Tidligere hadde det kostet 10 rdl. og overfalle folket på Singsås!

I 1657 betalte han kvegskatt for den neststørste buskapen i bygda: 25 storfe og hester, 20 sauer og griser og 14 geiter.
De var mange karer i arbeid, og det er sagt at de slo markaslått helt til de møtte klæbyggene i Åsårdalen eller Oksdalen.

Manntallet 1664:
På gården Digre 2 øre 11 marklag i Haltdalen finner vi i manntallet 1664:
Opsider Jens, 76 år, bruger all gaarden. Sønner:
Peder 33 år, Oluff 29 år, Jon 27 år og Jens 18 år.

I manntallet 1666 finner vi:
Opsider Jens, 77 år. Sønner:
Oluff 30 år, Jon 28 år og Jens 19 år.

Matrikkelen i 1667 oppgir at årlig avling jevnt over var 7 tønner bygg og 15 tønner havre og at gården kunne vinterfø 8 mjølkkyr. Her er ikke markaslåttenvurdert, ut over at de kunne fore 2 lass i "Aasendal", Åserdalen. Jens står fortsatt oppført som bruker i matrikkelen i 1667, men det er sønnen Ola som nå er den reelle gårdbrukeren.

Barna til Jens Villmann var:
Ca. 1628: Hans, som fikk et barn med Kirsten Jespersdatter før 1650.
Hans var verksarbeider på Røros, og blandt førerne i opptøyene mot direksjonen omkring 1670, bl.a. i Spell-Ola-opprøret.
Ca. 1631: Per, gift med Gjartrud Elevsdatter Kirkvold, bodde på Hammer i Børsa.
Ca. 1634: N Ingebrikt, nevnes hjemme som "knekt" (soldat) i 1660-årene.
Ca. 1635: Ola, stemt for skyssforsømmelse i 1668, må da ha vært bruker.
Ca. 1637: Jon, han overtok gården.
Ca. 1647: Jens, gift med Guri Persdatter Talsnes.
Ca. Anne, gift med Jakob Bersvensen Hov i Ålen.

Died:
Tradisjonen forteller at Jens villmann sto i kvernhuset og malte korn da en isdam i Sevilla gikk og både kvernhuset og han selv fulgte med.

De fant liket igjen på en ør ved Øya.

Peder married Margareta Willmann about 1634 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Margareta was born in 1605 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1600, Digre, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Presten Per Nilssen Skytte noterte omkring 1500 på permen til kallsboka hvilke gårder som var lagt til presteembetet i Holtålen.

Av Digre skulle sognepresten ha landskyld av 2 øre. Dette er første gang gården nevnes, den må ha ligget som ødegård helt opp i første halvdel av 1500-årene, da den ikke er med i tiendepengeskatten i 1520.

I tillegg hadde Elgeseter kloster landskyld av 8 marklag eller 1 ørtug, som den også er oppgitt til.
Denne parten finner vi ikke i det eldste bevarte regnskapet for klostergodset, men først i 1592.
Dette betyr nok at klosteret ikke har fått bygslet bort gården tidligere. Eierforholdet har trolig rot i høymellomalderen.

I 1557 var det Hallvard - paa Dygrenn - som betalte skipsskatten med 1 riksdaler.

Fra de siste 1500-årene finner vi Jon som bruker på Digre. Han svarte korntiende i 1607 av en avling på 6 tønner.

Bjørn het en av karene her, som i 1614 betalte 2,5 riksdaler fordi han - udi Brølup - slo Per Talsnes.
Ola het en annen, og med ham hadde Marit Eriksdatter - ligget i frillelevnet - og da hun ikke klarte å betale boten på 2 riksdaler, for fattigdoms skyld, måtte hun afsone.
To år senere måtte Ola ut med 4 riksdaler for å ha hatt barn med Kari.
Bjørn skattet i 1617 som husmann. Men Bjørn og Ola er bare småkarer i sakefallsregneskapet, regneskapet for bøter, sammenlignet med Jens Jonsen, kanskje broren som tok over gården etter faren senest i 1630.

Fra 1650 er det kronen som har landskylda av klosterparten, mens prestebolet har bygselretten til hele gården, 2 øre 8 marklag.

Fra 1659 er landskylda til kronen betalt av 11 marklag, tre marklag mer enn før. Den samlede skyld av Digre er altså nå regnet til 2 øre 11 marklag, slik vi finner skylda senere.

Omkring 1670 kjøpte Henning Irgens som var hytteskriver på Røros Verk, disse 11 marklag, men før 1680 er Jon Digre selveier av denne landskyldparten.