Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1668, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Tinntallerken funnet under en sten ved Røros gård omkring 1868.
• Event-Misc: 1668, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Detaljer om Elisabeth fra epitafiet i Røros kirke.
• Residence: 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Will: 18 Dec 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1621? Hillerød?

Event-Misc:
Tekst på bildet:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en moden europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet.
Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Anecdote:
En tinntallerken ble funnet av Jens Olsen Indset under en stein i utmarken på Røros gård. På denne tallerkenen er det inngravert:

Elisabeth Ivrgens 1668.

Det er antatt at denne tinntallerkenen og flere andre ble bortgjemt i forbindelse med krigshandlingene med svenskenes innfall mot Røros i 1678. Da ble både Røros bergstad og Røros gård nedbrent. Det skulle altså gå omtrent 200 år før tinntallerkenen ble funnet av Jens Olsen Indset.

Kilde:
Rørosmuseet.

Residence:
Elisabeth Sophie har for ettertiden blitt husket som en mektig og sterk kvinne. Det sies at hun etter hvert fikk stor innflytelse på driften av kobberverket. Hun var rådgiver for sin mann, direktøren, og blir betegnet som en meget driftig, dyktig og foretaksom kvinne.

Fra Norske Kongebrev 1670: 19.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 22b:

Befaling til Ove Juul om å forhøre 4 eller flere av de dyktigste bergfolk ved Røros Kobberverk angående de klager som er kommet fra bergfolkenes side. Det henvises til 2 supplikker. Juul skal sende rapport og fremme forslag.

Norske Innlegg:

a. Supplikasjon, datert København 8.juli 1670, med 24 underskrifter fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere ved Røros Kobberverk. De klager generelt over store tyngsler, høye priser på proviant og andre forurettelser, og nevner følgende poster:

1. De må gjøre en dags arbeid for hver helligdag hele året rundt, ellers mister de sin lønn. De antar at dette ikke er tilfelle ved de andre bergverk, og ber derfor om samme ordning som der.

2. Istedenfor penger må de ta proviant for de priser som fru Dochterinne og Jens Bing holder
(1 tønne rug = 4,5-5 riksdaler, 1 tønne korn = 3,5-4 riksdaler, 1 våg me = 4-5 ort, 1 tønne malt = 3,5-4 riksdaler, 1 bismerpund smør = 5 ort, 1 bismerpundflesk = 1 riksdaler, 1 tønne sild = 5 riksdaler, 1 kvarter erter = 6 ort, 1 våg nautekjøtt = 6 ort, 1 våg småfekjøtt 6,5 ort).
Henning Irgens holder tilbake deres lønn og kjøper proviant som han selger til bergfolkene enten gjennom Claus Sommer eller hjemme på fru Dochterinnens gard.

3. En del av arbeiderne har ikke fått regnskap på 1,5 til 2 år. Sluttoppgjør er ikke foretatt på 7 år. De må ofte vente 1,5 år før de får betaling, og når de ikke kan vente lenger, må de reise den lange vei til Trondheim. På den måten taper de ikke bare arbeidstid, men de må også gi 16 skilling for hver riksdaler til den som utbetaler dem penger.

4. En del arbeidere settes om vinteren til å - fyre - så de taper fra 18 til 20 riksdaler i arbeidslønn. En del gamle bergseller og bergarbeidere blir avskjediget og andre satt i deres sted.

5. Samtlige kullbrennere klager over at skogene for største delen er uthogd i 2,5 mils omkrets. De får samme betaling som for 14-15 år siden til tross for at de har mye lenger vei. Når de har levert kull, kan de ikke få penger uten å reise til Trondheim, og der blir deres tilgodehavende trukket med 16 skilling av hver riksdaler. Dessuten truer Henning Irgens svenske dalere på dem, og derved taper de 12 skilling for hver riksdaler. Hvis forholdene ikke forbedres, og de ikke får de penger som tilkommer dem, blir de nødt til å oppgi arbeidet for ikke å gå helt under med sine fattige koner og barn.

6. De fattige bønder fra Selbu og Dalsbygda som også brenner kull til hytta, arbeider under samme dårlige forhold. De blir nødt til å oppgi kullbrenningen hvis ikke forholdene bedres. De har derfor sammen med verkets kullbrennere vært nødt til å holde seg vekk fra arbeidet, og de vil ikke befatte seg med det før de får mer for hver lest kull.

7. De klager også over det at de blir overfalt med hugg og slag av Henning Irgens når de trenger penger for utført arbeid, og at han truer dem med fengsel hvis de ikke betaler for å slippe.

8. De blir også slått til blods av Henning Irgens fordi de nekter å innlevere sine signeter til besegling av hva som kan være skrevet uten deres vitende. Han truer dem så lenge med fengsel og annen straff at de tilslutt må gi seg. Andre blir lurt på en annen måte og fratatt sine buemerker mens de er drukne.

9. Når de etter meget slit oppnår å få en seddel som lyder på noen penger, og denne skal innløses av Henning Irgens, blir beløpet alltid mer eller mindre avkortet. En enslig kvinne har på denne måten mistet 7,5 riksdaler på en seddel som lød på 40 riksdaler. Hun tapte på 3 års tid 15,5 riksdaler. Med andre går det på samme måte.

10. Når en av bergfolkene har fått seg en hest eller et annet trekkdyr i håp om å kunne tjene noe med malmkjøring eller lignende for å betale sin gjeld, da blir det forbudt fordi bonden, presten og andre som bor på landet har fått bevilling til det. Men når det trengs å kjøre noe til bergverket - i forfald - da blir de tvunget til å kjøre, enten de vil eller ikke. De har sendt sine skriftlige klager til bergmester Tax. Men han er nå død og de har ikke blitt hjulpet. De reiser derfor den lange vei til København for å få hjelp. Av de 24 som har forseglet dokumentet, er 15 bergseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere.

Påtegning:

Stattholderen tilrår å forordne et par kommissærer som kan undersøke klagene. Datert 13.juli 1670.

b. Memorial fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere, datert København 11.juli 1670.
Det nevnes at de sendte en av sine kamerater, Arne Sivertsen, til bergmester Jacob Mathias Tax som da ennå levde, og lot han spørre om de fikk lov til å forelegge han sine klager, og med hans samtykke sendte de en søknad til han. Da offiserene fikk vite det, gikk de med - plidsfogden - til Sven Andersens hus og lot det han eide kaste ut av huset, og kona og barna måtte flykte til skogs hvor de ennå er. To dager senere hogg Claus Sommer ut 3 vinduer i Johan Pryds' hus og slo istykker det fjerde. Mannen var ikke hjemme, og kona, som var med barn, ble så redd at hun aborterte. Claus Sommer gikk også i andre hus og hogg ut vinduene.
Myndighetene har tvunget en del svensker som var rømt fra sin tjeneste, til å avgi sine signeter til besegling av falske erklæringer.
Det opplyses videre at i begynnelsen fikk de fyrlønn, som var dobbelt betaling for arbeid på helligdager, men deres - fyrschichter - er tatt fra dem så de må arbeide på helligdager for enkel lønn.
Smelterne får ingen lønn når hytta står. Ved andre bergverk får de da halv lønn. Når det hender en ulykke og en arbeider blir skadet, får han ingen lønn. Ved andre bergverk får de i slike tilfeller halv lønn mens de er sengeliggende.
De ber kongen om å ansette en mann som de kan gå til med sine klager, og som kan håndheve rett.

I 1685 eide Elisabeth 6 parter á 1000 riksdaler i Røros kobberverk, og hun drev også handel med korn og annet til verkets arbeidere.

Elisabeth married Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Johannes (son of Henrich Jürgens and Chatarina, "Jürgens") was born in 1607 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1659 in Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Anecdote:
Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret:

Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken.
For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det.

Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens.

Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer.

Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det:

P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur.

Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter.
Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken.
Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret.

1. Henning Johannessen Irgens was born in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 20 Oct 1699 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
2. NN Johannessen Irgens was born after 1637; died after 1637.
3. NN Johannessen Irgens was born after 1637; died after 1637.
4. Henrik Johannessen Irgens was born about 1638 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died after 1638 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.
5. Anna Catharina Johannesdatter Irgens, "Hassius" was born in 1640 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 12 Mar 1669 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 12 Mar 1669 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge.
6. Christian Fredrik Johannessen Irgens was born in 1642 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1699.
7. Beate Elisabeth Johannesdatter Irgens was born about 1643 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1739.
8. Joachim Johannessen Irgens was born on 05 May 1644 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 25 May 1725 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was buried on 25 May 1725 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge.
9. Balthazar Johannessen Irgens was born about 1649 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died after 1666 in Roma, Italia.
10. Fredrik Johannessen Jürgens was born about 1649.
11. Ludvig Johannessen Irgens was born about 1650 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died about 1652 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.
12. Johan Joachim Johannessen Irgens was born in 1651 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 07 Dec 1725 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 7 Dec 1725 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
13. Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens, "Hagerup" was born about 1656 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1693 in Sverige.
14. Christian Fredrich Johannessen Irgens was born about 1656 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1699 in Vestervig, Jylland, Danmark.
15. Ludvig Johannessen Irgens was born about 1657 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1657.
16. Cornelia (Cornely/Cornilchen) Johannesdatter Irgens, "Jouch" / "Klingenberg" was born in 1657 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died after Apr 1689.
17. Kristian Brostrup Johannessen Jürgens, "Irgens" was born in 1658 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1704 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: 19 Jun 1589; Student ved Academia Julia. Dr. med.& phil.
• Occupation: Bef 1613, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; Professor i Moral i byen Frankfurt an der Oder.
• Occupation: 1613, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; Professor i Medicin ved universitetet.
• Occupation: 1619, Danmark; Raad og Liv-Medicus til kong Christian 4.

Notes:

Birth:
Navnet Arnisæus antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvigfjorden eller Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg. Hvis det er det siste som er rett kan far være Peter Arentsehe.

1570?

Education:
Fra Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka leser vi følgende:

Arnisæus, Henning-1636, Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt.

Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Fra Dansk biografisk leksikon:

Her fra kaldtes han 1619 til Danmark som Christian 4’s Livlæge; maaske tiltraadte han dog først 1620 denne Virksomhed.
Det er muligt, at Christian 4. ogsaa har følt sig tiltalt af hans politiske Anskuelser, men der foreligger intet Bevis paa, at han har haft Indflydelse hos Kongen i denne Retning. Kun ganske enkelte Gange nævnes han som anvendt i mindre Statssager; derimod gjorde han megen Tjeneste som Læge og har muligvis været Raadgiver for Kongen med Hensyn til Reformer af det medicinske Studium; hans anatomiske Interesse viste sig ved, at han skjænkede et Skelet til Universitetet.

Hans samlede politiske Skrifter udgaves i Leipzig 1633 og i Strasburg 1648.

Han var anden Gang gift med Anna Lund, Enke efter Enkedronning Sophies Kansler Daniel Fabricius.

Kilder:
Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, s.233.
Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297.
Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880.

Henning married Elisabeth Götz, "Arnisæus" in 1613 in Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland. Elisabeth (daughter of Joachim Götze) was born in 1592 in Hansestadt Salzwedel, Sachsen-Anhalt, Tyskland; died in 1631 in Hillerød, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Helmstedt, Niedersachsen eller Soltquelle (Salzwedel), Altmark.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1562, Blankenburg, Harz, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Ordinert prest til Blankenburg.
• Occupation: 1565, Schlanstedt, Harz, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Pastor til Schlanstedt.

Notes:

Birth:
(Petrus) Barnow, Pommern, Tyskland

Died:
Schlanstedt (i Harz-fjellene), Tyskland

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1585, Hansestadt Salzwedel, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Bürgermeister i Soltquelle (Salzwedel).

Notes:

Occupation:
Soltquelle heter nå Salzwedel.

Götze også nevnt som bergverksmester?

Salzwedel, officially known as Hansestadt Salzwedel, is a town in Saxony-Anhalt, Germany. It is the capital of the district (Kreis) of Altmarkkreis Salzwedel, and has a population of approximately 21,500 (Year 2015). Salzwedel is located on the German Timber-Frame Road.

Salzwedel is situated at the Jeetze River in the northwestern part of the Altmark. It is located between Hamburg and Magdeburg. Distances from Uelzen are 44 km (27 mi) E, 12 km (7 mi) S of Lüchow, 41 km (25 mi) N of Gardelegen and 24 km (15 mi) W of Arendsee.

The castle of Salzwedel in the Altmark was first documented in 1112. As part of the Margraviate of Brandenburg, the settlement was first mentioned as a town in 1233. To the northeast of the old town (Altstadt), a new town (Neustadt) began development in 1247. In the Middle Ages Salzwedel belonged to the Hanseatic League from 1263 to 1518. As to religion Salzwedel belonged to the Diocese of Verden (till 1648).

The city from 1247 began developing as a reestablishment from the old part of the town. In 1701 it became part of the Kingdom of Prussia. In 1713, the two towns Altstadt and Neustadt became one. Salzwedel became part of the Prussian Province of Saxony in 1815 after the Napoleonic Wars. In 1870 it received a railroad connection. The medieval part of the town remains the commercial and administrative center of the town until today.

The official name of the city was changed into Hansestadt Salzwedel on 1 April 2008, in reference to its history as a member of the Hanseatic League.