Else married Laurits Jensen Barsøe before 1648. Laurits was born about 1619; died about 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Barn kjennes:

1. Hr. Jens Lauritsen Barsøe, sogneprest til Torvestad, Kr.sands stift (jfr. D. Thrap: Chr.sands Stifts Prester i 17. Aarh., s. 10 f.) etter 6 års kapellantjeneste i Meldal. 31 Student 1669? (altså født omkr. 1649).

2. Sille Laursdatter Barsøe, død ca. 1694, skifte 20.juli 1694 i Trondheim (sk.prot. nr. 3) hvor eldste datter sies å være 17 år gl.
Gift med Steen Pedersen som 1689 sies å være en borgerlig Mand boende på Rørøen i Hitteren, med hvem flere barn.

Else married Christopher Sebastiansen Withe after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. Christopher (son of Sebastian Withe and Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe") was born about 1633 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died on 03 Mar 1688 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Lorentz (Laurits) Christophersen With was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before Feb 1708 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Christopher Christophersen With was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
3. Ingeborg Christophersdatter Withe was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died after 1708.
4. Jesper Christophersen With was born after 1654; died after 1708.
5. Sebastian Christophersen Withe, "With" was born in 1656 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died on 20 Aug 1721 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
6. Anna Catharina Christophersdatter Withe, "Bernhoft" was born in 1662 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: 1607, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 1618, Oslo, Norge; Skolemester, rektor.
• Occupation: 1619, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest.
• Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.

Notes:

Education:
Bestemt for den lærde bane er han omkring 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København.

Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende:

20.februar 1608:

Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).

2. martij:

Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget hadde fått stilling).

Nevnte «forplicht» gikk ut på:

1. att hand vil rette og bedre sig.
2. holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med.
3. eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør.
4. og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.

Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene.

Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den.

Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.

Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8.september 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus).

Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge.

Occupation:
Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes.

Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.

Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.

Occupation:
Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim.
Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn.

Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.

Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del.
I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284.

Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.

Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel.
L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier:

Dette er visselig ikke rigtig.

I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei.
I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger.

Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649.
Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet.
Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet.
Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus.
Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig.

Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning.
Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal.

I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag.

Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok:

Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.

Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler.

Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.
Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.

Education:
Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. - Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus - og - Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

Kilde:
H.F.Rørdams: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Lambert married Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg" after 1619. Anna was born in 1590 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1675. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Audun Eriksen (Odanus Ericus Nidrosiensis) f. ca.1615. d.1654

Died:
Død 1675 ifølge likkistene som ble fjernet fra Hof kirkekjeller i 1863.

Da der blant sønnens jordgods er en del som sies å være hans mors odel og det lå både i Sundal og Opdal og er det ikke urimelig å anta at hun skrev seg fra disse strøk, men det ble ikke anledning til nå å gjennomgå tidligere eiere av alt dette jordgods for å prøve og bestemme hvem hennes far var.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1571, Aalborg, Jylland, Danmark; Rådmann og borger.

Notes:

Birth:
Født ca.1560?

Slektsnavnet skrives på nærsagt alle tenkelige måter hvor personene omtales i samtidige kilder.

I Kongebrev 1594 skrives navnet Balkenberg, 1601 Balckenberg, 1661 Balckenburg (i lik-prekenen).

Mag. Lambert B.s navn skrives i sitat av hans forplikt 1608 Balkenberg, 1608 Balckennburg (Oslo Hamars Jordebok), 1609 Balkenberg (ved hans innskrivning ved Konigsberg univ.), 1620-årene til 1650 både Balchenberg, -borg og -borrigh (i fogedregnskapene).

I den biografiske litteratur bruker Erlandsen:

Nfj. Geistlighet navneformen Balchenborg, Chr. Glukstad Balchenborg eller Balchenburg, Finne-Grønn (om hans sønne-sønn) Balchenberg til tross for at dennes navn i Kristiania kirkebøker nesten uten unntagelse skrives Balchenborg (-borrig).

Egenhendig navnetrekk for hovedpersonen Mag. Lambert, sogneprest til Sundal, kjennes ikke. En gammel, ukjent dame som har gjort opptegnelser om hans (danske) etterslekt skriver Balchenburg.

Slekten har sitt utspring i borgerlig, sannsynligvis velstående miljø i Aalborg, hadde en tid tydelig uttalte geistlige innslag: 2 bisper ble endog inngiftet i slekten, men de linjer vi har kunnet forfølge i Norge, på Nordmøre, synes forholdsvis snart, tross opprinnelig god økonomisk posisjon, å være gått over i bondestand og i nokså upåaktet tilværelse i beskjedne kår.

Occupation:
Tønnis (Thomas) Balchenborg, tok 1571 borgerskap i Aalborg, dengang minst 25 år gammel, og altså født senest omkring 1546.

Han får 21.mars 1593 og 4.mars 1594 kongelig befaling å salte et antall lester Sild i Nibe til Kongens Slottes og Orlogsskibes behov.

Han var 9.juni 1569 blitt medlem av Guds Legems Lav i Aalborg, og visstnok rådmann samme sted 1581.

Tønnes nevnes ennå 1601.

Tønnes married Ane Hansdatter, "Balchenborg" before 1580. Ane (daughter of Hans Lambertsen and Sille Hansdatter) was born about 1550 in Aalborg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1544, Aalborg, Jylland, Danmark; Oksehandler.
• Occupation: 1573, Aalborg, Jylland, Danmark; Rådmann og borgermester.

Notes:

Occupation:
Han blev gildebroder i Guds legemes lav i 1543 og borger i Aalborg 1550, 1 års tid efter faderens død.

Han er antagelig født mellem 1515-1520.

I 1545 efter broderen Niels forsvinder ud af historien, sikkert død omkring 1545, ses at Hans Lambertsen havde overtaget faderens oksehandels firma og havde endnu større okseflokke end nogen af hans brødre.

Han tager borgerskab i Aalborg og etablerede sig som selvstændig erhvervsdrivende, blev hans okseflokke kendeligt mindre, end da han ledere faderens firma. Om det var forsigtighed eller rådmandsarbejde eller måske alder er ikke til at sige, men må have været circa 60 år, da han indstillede oksehandlen helt i 1578 efter en karriere på 34 år som aktiv oksehandler.

Occupation:
I 1573 blev han rådmand i Aalborg og nævnes som borgmester i 1579 og 1588.

Hans married Sille Hansdatter. [Group Sheet] [Family Chart]