Other Events and Attributes:

• Education: 1701, Kristiania, Oslo, Norge; Student?
• Occupation: Bef 1721, Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; Skiktmester, geschworner ved Kongsberg sølvverk.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER:

Irgens, Christian Ludvig, forrige skiktmester; geschworner ved Kongsberg sølvverk 21 april 1721.

Christian married Anna Nielsdatter, "Irgens" on 23 Dec 1716 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge. Anna died before 18 Jun 1718; was buried on 18 Jun 1718. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Anna Nielsdatter var enke etter berglæge Peter Køster (begravet 24.april 1716).

Christian married Maren Olsdatter Hammer, "Irgens" on 22 Apr 1720. Maren was buried before 15 Sep 1739. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Hytteskriver.
• Event-Misc: Abt 1670, Digre, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøper 11 marklag i gården.
• Occupation: 26 Mar 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Bergmester, og direktør ved kobberverket 1669-1699.

Notes:

Birth:
1638 ?

Event-Misc:
Fra 1659 er landskylda til kronen betalt av 11 marklag, 3 marklag mer enn før. Den samlede skyld av Digre er altså nå regnet til 2 øre 11 marklag, slik vi finner skylda senere.

Omkring 1670 kjøpte Henning Irgens som var hytteskriver på Røros Verk, disse 11 marklag, men før 1680 er Jon Digre selveier av denne landskyldparten.


Occupation:
Det sies at Henning i 1659 ble ansatt som sin farbrors, Joachim Jürgens', private fullmektig, for å holde øye med Røros verks daværende direktør, Jakob Mathias Tax, og at han da allerede var licenciatus jurius ved Kiev universitet.

Han hadde årslønn på 500 riksdaler, til han i 1670 ble bergmester nordenfjelds.

RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

26.mars 1670:
Irgens, Henning, bergmester Nordenfjelds.

Han ble direktør for Røros bergverk, etter den nylig avdøde morbroren Christian Arnisæus. Morbroren hadde overtatt stillingen etter Tax, som ble lei av å være under hemmelig oppsyn.

Henning ble oppsagt fra direktørstillingen 21.april 1684, men ble ansatt igjen 11.august 1685.
Atter oppsagt 15.juli 1687, for deretter å nok en gang bli direktør for verket 22.juni 1689. Stillingen som direktør beholdt han så til han plutselig avgikk ved døden i slutten av 1699.
Enken etter Henning anmodet om skifte 20.oktober dette året.

Det var i Henning Irgens' tid mange vanskeligheter ved kobberverket:

Krig, uenighet mellom participantene, uroligheter og opprør blant arbeiderne (hvor flere var trodsige og samfundsfiendske elementer, og som etter datidens skikk var dømt til å arbeide i gruvene).

Så det trengtes en både energisk, human og bergkyndig ledelse, egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af.

Henning er omtalt som en vredagtig og uvillig mann mot arbeiderne, som gjentatte ganger sendte klager på han. Henning hadde dog venner, både blant participantene og kobberverkets overordnede.

Derimot, etter svenskekrigen, tok Henning seg så godt av sine arbeidere, at disse, da Henning tenkte å forlate sin stilling, ydmygeligen ba han om å bli.

Henning married Anna Cathrine Hansdatter Wesling, "Irgens" in 1670 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Hans Mortensen Wesling and Kirsten Hansdatter, "Wesling") was born about 1650 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1701 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1701, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Haarlj eller Dallen.

Notes:

Residence:
Manntallet 1701:

NN Irgens H (stilling), boende på Haarlj eller Dallen, Røraas, Sl: Bergmester Irgens Encke.

Barn:
Hans Hendrich Irgens, 24 år, Stifsøn, Studiosus.
Jockum Irgens, 19 år, Stifsøn. Er nu i Kiøbenhafn.
Christian Irgens, 17 år, Stifsøn. Er nu i Christiania.
Henning Irgens, 15 år, Stifsøn.
Necolaus Irgens, 13 år, Stifsøn.

Dessuten:
Peder Zetzen, 29 år, Tienestekarl.
Olle Madzen, 46 år, Tienestekarl. Fød i Serm (Serna?) i Sverige.

Notes:

Married:
Anne Cathrine var søster til Anne Margrethe, som var gift med Hennings bror Brostrup.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1635, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland
• Education: Bef 1635, Leiden, Zuid-Holland, Nederland
• Education: 11 Apr 1635, Padova, Venezia, Italia; Medisin.
• Education: 05 May 1635, Siena, Toscana, Italia
• Occupation: 1651, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved Røros bergverk 1651-1659.
• Residence: Abt 1651, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Education:
Johannes Irgens hadde studert både i Rostock og i Leiden før han studerte medisin og ble dr.philos.et.med. i Padua 11.april 1635.

Studerte fra 5.mai samme år i Siena.

Occupation:
Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn.

Det betydeligste kobberverket var Røros der prøvedrift begynte i 1644. Da fikk sjiktmester Lorents Lossius og bergskriver Peter Petersen, begge ved Kvikne kobberverk, mutingsbrev på en ertsforekomst i Raudhåmmåren øst for Røros. Funnet i Rauhammeren førte ikke til varig drift, men det ble snart funnet malmforekomster i Storvola (Storwartz). Etter tradisjonen ble funnet gjort av bonden Hans Åsen på Hitteråsen, som gjorde Lossius oppmerksom på det. Den første smeltehytta ble bygd ved Hitterelva.

Lorentz Lossius ble verkets første direktør, og verket fikk sine første privilegier i 1646.
Kammertjener Joachim Irgens fikk imidlertid privilegium på verket i 1647, og etter en strid om rettighetene ble verket delt i 60 parter, der Irgens fikk 50.
Irgens kom dårlig ut av det med direktør Lossius, som ble avsatt i 1651 og erstattet med Joachim Irgens' bror, doktor i medisin Johannes Irgens.

Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror, den mektige Joachim, ble kalt til Røros.
I 1651 ble han ansatt av sin bror, uten participantenes viten og vilje, som hans direktør ved Røros Verk etter Lossius.

Johannes var ikke kyndig i bergverksdrift, men han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften. Det vil si at han skjøtte sin bergmannsgjerning tilfredsstillende.

Det ble klaget på Johannes' urigtige behandling av arbeiderne, og Dahle forteller at Johannes hadde lange tvistigheder med Lossius' enke, og førte strid med fogd Klaabye, fordi direktøren opbergede Sigt og Bødder.

Johannes fikk av broren, i 1655 en part i verket -tredivtedel - men ingen lønn av det.
I dette året viser regnskapene at det ble brukt 3.679 lester settved ved Gammelberget og 604 ved Nyberget, og utvunnet henholdsvis 15.980 og 3.105 tdr. malm. Det ble brukt 380 favner røstved og 7.749 lester kull. Av ialt 265 røster ble det smaltet 768 skålpund såkalt sortkobber, som igjen ga 690 skålpund garkobber.
Kongens tiende utgjorde 10 prosent eller 69 skålpund. De øvrige 621 skålpund á 50 riksdaler, ga samlet inntekt på 31.050 riksdaler.
Etter at utgiftene, 19.724 riksdaler, var trukket fra ble nettooverskuddet 11.325 riksdaler.

I 1657 var Johannes så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax.

I Johannes' direktørtid varierte kobberproduksjonen mellom 660 og 1.000 skålpund per år.

Etter Johannes' død i 1659, forlangte broren Joachim en etterskuddslønn av 500 riksdaler årlig til Johannes' etterlatte, men participantene ser ut til å ha nektet å utbetale noe, da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig.

Da Johannes Jürgens ble direktør ved Røros kobberverk, bosatte han seg på Røros gård.

Veien mellom Bergstaden og Direktørboligen var ikke tilfredstillende, og han ba Rørosbefolkningen om hjelp til å utbedre veien. Dette ville de ikke gjøre.
Johannes var ingen populær mann blant Røros' befolkning, og det han nå bestemte for å framskynde arbeidet med nyveien, gjorde han ikke mer populær, nei.

Proviantlageret, eller magasinhuset, som til nå hadde ligget i selve Røros, flyttet han nå til Røros gård. Dermed ble arbeiderne nødt til å reise til Røros-gård for å hente sin proviant, og de ble naturligvis interessert i, eller tvunget til, å hjelpe til med å få en skikkelig vei istand snarest mulig.

Arbeidsfolket anla den første gode kjøreveien ved Røros i årene 1651 til 1659, og den gikk ut til direktørgården og provianthuset, med den store Sundbrua over Glåma.
Sundbrua ble reparert så tidlig som i 1661, så det må ha vært livlig trafikk, og veien Bergsatden - Rørosgård ble betegnet som - et af de smukkeste Anlæg i Nærheden af Værket.

Historien forteller at når veien var vel ferdig, så flyttet Johannes proviantlageret inn til byen igjen, og Røros' befolkning følte seg veldig lurt.

Den eldste kjørevei sommer som vinter på Røros heter den dag i dag Nyveien, og den ble også allmannveien sørover.

Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996.

Under historien til gammelkirken, som ble erstattet av dagens (2019) kirke i 1784 står nevnt:

...det er knyttet en gammel tradisjon til et av maleriene i den nåværende kirken, som tyder på at det var et visst rom mellom alteret og bakveggen i koret. Det gjelder bildet av Dr. med. Johannes Irgens og konen Elisabeth Arnisæus. Han var dårlig likt av almuen på Røros, og det er fortalt at da han døde og maleriet av ham skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at det skulle henges opp bak alteret. Bildet ble flyttet over til den nye kirken, der det fikk den samme bortgjemte plassen.

Residence:
I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt.
Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hansen Bernhoft flyttet til gården, som lå på Sundet utenfor Røros, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.

Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Johannes Jürgens kjøpte omkring 1658 presten Anders Bernhofts del i Røros gård.

I 1660 er doktorinnen, enke Elisabeth Irgens, eier av 1/2 øre og betaler 1 riksdaler i skatt.

Sogneprestens Mandtal 1666 Gaarde som ligger omkring Røraas Q verk:

No 2 Røraas Nedergaard 6 marklag, Elisabeth Irgens og sønnene:
Baltzer 16 år, Fredrich 10 år, Ludvig 9 år og Brostrup 8 år.
No 1 Røraas Ofregaard 6 marklag, Joachim Irgens.

I 1667 eier Jochum Irgens Øvre Rørosgård med fergestaden av skyld 18 marklag, og Elisabeth sal.Doktors, Nedre Rørosgård med Trøen, også 18 marklag i skyld.

Under svenskeinnfallet 14.juli 1678 under generalløytnant Sparres ledelse ble Røros gård og magasinene brent.

Året etter, da svenskene gjorde et nytt streiftokt mot Røros, ble igjen provianten på såvel Røros gård som i Bergstaden brent opp. Denne gang var oberst Planting anfører.
Skadene utgjorde ialt 4.863 riksdaler 48 skilling.

Under matrikuleringen i 1688 ba Elisabeth i et bønnskrift til lagmann Peter Dreier, om at hennes - liden Gaard - som nå i løpet av få år hadde fått skylden forhøyet 2 ganger, ikke på nytt måtte bli utsatt for dette. Lagmannen uttalte medlidenhet for - den bedagede og bedrøvede kvinnes vilkår - men førhøyet likevel skylden til det dobbelte.

I matrikkelen beskrives gården:

Røros Gaard med tvende smaa indhegnede Pladse, nemlig Trøen og Sund, som Fru Doktorinden Elisabeth Jürgens ejer og bruger, skylder 1 Øres Leye.

Iligemaade Qverneng sex Marklaug, hvilke fornefnte 2de Gaardes Cirkumference strecker sig i Syd udi Haastenen norden Galaaen (hvor Østerdalens Fogderie udi Aggershuus Lehn endis), i Nord til en Haug strax synden for Lars Krogens Gierdis Gaard paa Raueldaleni Aalens Tinglaug udi Guldals Fogderie, som er i Lengden langs Glaamen Elf toe Miil og udi Bredde fra bemeldte Elf lige opp i Fieldet en half Miil, og i det mindste en Fierdings Vej efter Landets Situation og Beskaffenhed indtil Dalsbøiden i Østerdalens Fogderie paa den eene og Aalens Leyemaal udi Guldals Fogderie paa den anden Side.

Og eftersom samme Gaarde formedelst temmelig god Tilfelde af Engesletter, Rødningsland samt nogen Skoug og Fiskevand saavel ved og omkring Glaamen Elf som særdeles i Fieldet befindis at være for ringe sat (hvor dog aldrig vokser korn), altsaa ere de nu eftersaadan Beskaffenhed dyrket og forbedret til:

1 Spand Leye. Nemlig af Røraas Gaard skal herefter contribueres til Hans Kongl. Mayts. for toe Øre tolf Marklaug og af Qverneng en half Øre som tilsammen giør 1 Spand.

Elisabeth bodde visstnok på gården hele tiden etter sin manns død. Sønnen Brostrup overtok hennes del i Røros gård.

Died:
47 år?

Johannes bodde på Sundet utenfor Røros, og døde visstnok i fattigdom, da han skyldte mye.

Johannes married Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens" in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Elisabeth (daughter of Henning Petersen Arnisæus and Elisabeth Götz, "Arnisæus") was born in 1618 in Haderslev, Jylland, Danmark; was christened in 1618 in Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died before 18 Dec 1694 in Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1668, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Tinntallerken funnet under en sten ved Røros gård omkring 1868.
• Event-Misc: 1668, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Detaljer om Elisabeth fra epitafiet i Røros kirke.
• Residence: 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Will: 18 Dec 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1621? Hillerød?

Event-Misc:
Tekst på bildet:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en moden europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet.
Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Anecdote:
En tinntallerken ble funnet av Jens Olsen Indset under en stein i utmarken på Røros gård. På denne tallerkenen er det inngravert:

Elisabeth Ivrgens 1668.

Det er antatt at denne tinntallerkenen og flere andre ble bortgjemt i forbindelse med krigshandlingene med svenskenes innfall mot Røros i 1678. Da ble både Røros bergstad og Røros gård nedbrent. Det skulle altså gå omtrent 200 år før tinntallerkenen ble funnet av Jens Olsen Indset.

Kilde:
Rørosmuseet.

Residence:
Elisabeth Sophie har for ettertiden blitt husket som en mektig og sterk kvinne. Det sies at hun etter hvert fikk stor innflytelse på driften av kobberverket. Hun var rådgiver for sin mann, direktøren, og blir betegnet som en meget driftig, dyktig og foretaksom kvinne.

Fra Norske Kongebrev 1670: 19.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 22b:

Befaling til Ove Juul om å forhøre 4 eller flere av de dyktigste bergfolk ved Røros Kobberverk angående de klager som er kommet fra bergfolkenes side. Det henvises til 2 supplikker. Juul skal sende rapport og fremme forslag.

Norske Innlegg:

a. Supplikasjon, datert København 8.juli 1670, med 24 underskrifter fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere ved Røros Kobberverk. De klager generelt over store tyngsler, høye priser på proviant og andre forurettelser, og nevner følgende poster:

1. De må gjøre en dags arbeid for hver helligdag hele året rundt, ellers mister de sin lønn. De antar at dette ikke er tilfelle ved de andre bergverk, og ber derfor om samme ordning som der.

2. Istedenfor penger må de ta proviant for de priser som fru Dochterinne og Jens Bing holder
(1 tønne rug = 4,5-5 riksdaler, 1 tønne korn = 3,5-4 riksdaler, 1 våg me = 4-5 ort, 1 tønne malt = 3,5-4 riksdaler, 1 bismerpund smør = 5 ort, 1 bismerpundflesk = 1 riksdaler, 1 tønne sild = 5 riksdaler, 1 kvarter erter = 6 ort, 1 våg nautekjøtt = 6 ort, 1 våg småfekjøtt 6,5 ort).
Henning Irgens holder tilbake deres lønn og kjøper proviant som han selger til bergfolkene enten gjennom Claus Sommer eller hjemme på fru Dochterinnens gard.

3. En del av arbeiderne har ikke fått regnskap på 1,5 til 2 år. Sluttoppgjør er ikke foretatt på 7 år. De må ofte vente 1,5 år før de får betaling, og når de ikke kan vente lenger, må de reise den lange vei til Trondheim. På den måten taper de ikke bare arbeidstid, men de må også gi 16 skilling for hver riksdaler til den som utbetaler dem penger.

4. En del arbeidere settes om vinteren til å - fyre - så de taper fra 18 til 20 riksdaler i arbeidslønn. En del gamle bergseller og bergarbeidere blir avskjediget og andre satt i deres sted.

5. Samtlige kullbrennere klager over at skogene for største delen er uthogd i 2,5 mils omkrets. De får samme betaling som for 14-15 år siden til tross for at de har mye lenger vei. Når de har levert kull, kan de ikke få penger uten å reise til Trondheim, og der blir deres tilgodehavende trukket med 16 skilling av hver riksdaler. Dessuten truer Henning Irgens svenske dalere på dem, og derved taper de 12 skilling for hver riksdaler. Hvis forholdene ikke forbedres, og de ikke får de penger som tilkommer dem, blir de nødt til å oppgi arbeidet for ikke å gå helt under med sine fattige koner og barn.

6. De fattige bønder fra Selbu og Dalsbygda som også brenner kull til hytta, arbeider under samme dårlige forhold. De blir nødt til å oppgi kullbrenningen hvis ikke forholdene bedres. De har derfor sammen med verkets kullbrennere vært nødt til å holde seg vekk fra arbeidet, og de vil ikke befatte seg med det før de får mer for hver lest kull.

7. De klager også over det at de blir overfalt med hugg og slag av Henning Irgens når de trenger penger for utført arbeid, og at han truer dem med fengsel hvis de ikke betaler for å slippe.

8. De blir også slått til blods av Henning Irgens fordi de nekter å innlevere sine signeter til besegling av hva som kan være skrevet uten deres vitende. Han truer dem så lenge med fengsel og annen straff at de tilslutt må gi seg. Andre blir lurt på en annen måte og fratatt sine buemerker mens de er drukne.

9. Når de etter meget slit oppnår å få en seddel som lyder på noen penger, og denne skal innløses av Henning Irgens, blir beløpet alltid mer eller mindre avkortet. En enslig kvinne har på denne måten mistet 7,5 riksdaler på en seddel som lød på 40 riksdaler. Hun tapte på 3 års tid 15,5 riksdaler. Med andre går det på samme måte.

10. Når en av bergfolkene har fått seg en hest eller et annet trekkdyr i håp om å kunne tjene noe med malmkjøring eller lignende for å betale sin gjeld, da blir det forbudt fordi bonden, presten og andre som bor på landet har fått bevilling til det. Men når det trengs å kjøre noe til bergverket - i forfald - da blir de tvunget til å kjøre, enten de vil eller ikke. De har sendt sine skriftlige klager til bergmester Tax. Men han er nå død og de har ikke blitt hjulpet. De reiser derfor den lange vei til København for å få hjelp. Av de 24 som har forseglet dokumentet, er 15 bergseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere.

Påtegning:

Stattholderen tilrår å forordne et par kommissærer som kan undersøke klagene. Datert 13.juli 1670.

b. Memorial fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere, datert København 11.juli 1670.
Det nevnes at de sendte en av sine kamerater, Arne Sivertsen, til bergmester Jacob Mathias Tax som da ennå levde, og lot han spørre om de fikk lov til å forelegge han sine klager, og med hans samtykke sendte de en søknad til han. Da offiserene fikk vite det, gikk de med - plidsfogden - til Sven Andersens hus og lot det han eide kaste ut av huset, og kona og barna måtte flykte til skogs hvor de ennå er. To dager senere hogg Claus Sommer ut 3 vinduer i Johan Pryds' hus og slo istykker det fjerde. Mannen var ikke hjemme, og kona, som var med barn, ble så redd at hun aborterte. Claus Sommer gikk også i andre hus og hogg ut vinduene.
Myndighetene har tvunget en del svensker som var rømt fra sin tjeneste, til å avgi sine signeter til besegling av falske erklæringer.
Det opplyses videre at i begynnelsen fikk de fyrlønn, som var dobbelt betaling for arbeid på helligdager, men deres - fyrschichter - er tatt fra dem så de må arbeide på helligdager for enkel lønn.
Smelterne får ingen lønn når hytta står. Ved andre bergverk får de da halv lønn. Når det hender en ulykke og en arbeider blir skadet, får han ingen lønn. Ved andre bergverk får de i slike tilfeller halv lønn mens de er sengeliggende.
De ber kongen om å ansette en mann som de kan gå til med sine klager, og som kan håndheve rett.

I 1685 eide Elisabeth 6 parter á 1000 riksdaler i Røros kobberverk, og hun drev også handel med korn og annet til verkets arbeidere.

Notes:

Anecdote:
Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret:

Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken.
For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det.

Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens.

Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer.

Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det:

P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur.

Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter.
Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken.
Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1644, Danmark
• Occupation: 16 Mar 1659, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lagmann.

Notes:

Occupation:
13.januar 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 10a-b:

Befaling til lagmann Hans Hansen i Bergen. Lagmann Hans Mortensen Wesling (Wexel) i Trondheim har klaget over at han ikke får de lagstolinntektene han har krav på av almuen i lenet. Hans Hansen skal pålegge fogdene å sørge for at restansene blir betalt.

26.mars 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 17b-18a:

Befaling til lagmann Hans Mortensen Wesling i Trondheim og fogd Lauge Hansen i Inderøya fogderi om å foreta synerfaring av en gård og sagsteder. Det vises til Eiler Caspersens søknad. De skal forsøke å megle mellom partene. Hvis enighet ikke oppnås, skal saken appeleres til høyeste rett førstkommende herredag.

4.oktober 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 44a-b:

Befaling til lagmann Hans Wessel (Wesling) og Sven Lauritsen om å være tilstede ved skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christen Caspersen,borgermester i Kjøge.

6.desember 1661: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 127a-131a:

Konfirmasjon av et brev fra Hans Hansen, lagmann i Bergen og Gulating og befalingsmann over Trondheims len, til lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling, og Boye Petersen, borger i Trondheim, datert 23.november 1660, på noen sagsteder ved Gauldalselva, i nærheten av fossen, der de har planer om å bygge noen sager. Grunnen der sagene skal bygges, tilhører på den ene siden av elva Størens prestebol, og på den andre siden kongen. I tilfelle det blir bygget sag ovenfor fossen, må det gjøres på Casper Christoffersens odelsgrunn. Det vil ikke være til skade for aker og eng og heller ikke for de omliggende sagbruk eller bergverkene, da disse sagene vil få fløtet tømmer fra kongens allmenning langs elva fra Haltdalen. Ingen har protestert mot sagene, unntagen Anders Christoffersens tjener, som har påstått at hans herre hadde bevilling til å bygge sag på samme sted, men han kunne ikke framlegge beviser. Lagmann Hans Hansen påtar seg ansvaret for eventuelle skader på aker og eng, forårsaket av utbyggingen. Det skal betales 10 daler årlig i leie og tiendebord og skatt som andre sager.

6.desember 1661: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 131b-133a:

Konfirmasjon for Hans Mortensen Wesling som lagmann i Trondheim. Han ble beordret til stillingen 16.mars 1659.
Hans Wesling har ikke fått alle inntektene som er lagt til lagstolen, og kongen befaler derfor at han må få alt som tilkommer han. Det gjelder særlig alterkorn, som nå kalles mikkelskorn, en skjeppe av hver mann. Det var kongens far og farfar som hadde lagt dette til lagstolen. Videre skal han ha tollen som tilkommer han for hans strev. Han er forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og til å forsyne kirken med brød og vin.

3.mars 1662: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 156a-157b:

Befaling til allmuen i Trondheims len om å betale lagmann Hans Mortensen Wesling mikkelskorn og lagmannstoll som tilkommer han.

7.mars 1662: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 159b-161a:

Bevilling for stadskaptein Bernt von Krogh som driver gjestgiveri og vertshus i Trondheim til å innrette herberge med godt traktement og losji utenfor byens porter mod Iilen og ved Leerbroen for reisende som ikke kan komme inn i byen på grunn av uvær, eller fordi portene er stengt.

Norske Innlegg:

Kopi av gjestgiverbevilling for Bernt von Krogh utstedt 11.juni 1661 av landkommissær Nicolaus Paulsen, befalingsmann på Trondhjemsgård, og lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling.

12.desember 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 107a-b:

Befaling til Hans Wesling om å avsi dom i en sak mellom eierne av Hoff og Vervik. Det skal ha vært avsagt dom i saken av forrige lagmann Peder Alfsen,men partene fikk ikke avskrift av dommen med det samme. Lagtingsprotokollen med de andre dokumentene som tilhørte byen, er ødelagt ved brannen.

Fra Norske Kongebrev 1663-64: 16.februar 1663: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 294a-b:

Brev for lagmann Hans Mortensen Wesling i Trondheim på Sakshaug kirkes inntekter. Han må holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær og så videre til kirken.

30.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 145b-146a:

Brev til Hans Wesling om å frita Morten Lauritsen, rådmann i Trondheim, for all tiltale under henvisning til hans søknad.

16.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 178b:

Befaling til Hans Wesling om snarest å avsi dom i en sak som Nils Toller har anlagt (vedr tilbakebetaling av et lån).

7.mai 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 187b-188b:

Befaling til Claus von Ahlefeldt og Hans Wesling om å få i stand en overenskomst mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson angående Mostadmarkens jernverk, som ikke kan drives uten at Mostadmarkens bønder blir lagt under verket igjen. Verkets garder er for en tid siden makeskiftet til Laurits Bastiansen. Det skal ordnes slik at Laurits Bastiansen avstår fra Mostadmarkens og Hommelvikens bondegarder og skoger etter rimelig takst til William Davidson, og at han får det jordegods tilbake som han i sin tid har gitt i makeskifte, eller andre garder av samme verdi. Ahlefeldt og Wesling skal ellers hjelpe partisipantene på andre måter, slik at de mot en rimelig betaling får kjøpt andre odelsgarder eller gods som ligger i verkets cirkumferens. De skal yte William Davidson den hjelp som trengs for å fortsette driften ved bergverket.

30.august 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 204a-205a:

Befaling til Anders Christoffersen, borgermester i Trondheim, og amtskriver Iver Baltersen om å innkalle Christoffer Caspersen og lagmann Hans Wesling. Den siste har fraadømt Christoffer Caspersen en eng som har ligget til hans gard Gjølme i Orkdal. Saken skal undersøkes og det skal avgis innberetning.

Norske Innlegg:

Christoffer Caspersens søknad, datert 25.august 1664.

Fra Norske Kongebrev 1665-66: 2.august 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 275a-b:

Konsept mangler. Befaling til Reinholt von Hoven og Hans Wesling om å pålegge borgermester Laurits Bastiansen og andre å avstå de sagene som ligger i jernverkets cirkumferens, til William Davidson etter takst.

Fra Norske Kongebrev 1667-68: 9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 407b-408a:

Konsept mangler. Brev til Titus Bülche angående et års inntekt som Hans Wesling har fått urettmessig. Han hadde 16.februar 1663 fått brev på Sakshaug kirkes inntekter, men har fått utbetalt dem fra 1.januar 1662. Inntektene skal nå ikke utbetales før han har tilbakebetalt det beløpet som hanhar fått urettmessig.

15.august 1668: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 795a-b:

Bestalling for Peter Drejer, sekretær i Det danske kanselli, som viselagmann i Trondheim. Når den nåværende lagmann, Hans Wessel, ikke lenger kan ivareta sitt embete, skal Drejer forestå lagstolen alene.

Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 21.desember 1669: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 474b-475a:

Befaling til Ove Bjelke om å sørge for at lagmann Hans Wesling, Trondheim, ikke får motta Sakshaug kirkes inntekter som er bevilget han, før han har levert regnskap til stiftskriveren for kontribusjoner m.m. som han er pliktig til å yte. Også Erik Bredal og enken etter herr Peder Bredal, Anne, må pålegges å avlegge regnskap for det de ennå skylder de kirker som er benådet dem, ellers vil benådningen bli trukket tilbake.

Fra Norske Kongebrev 1670: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 795a-b:

Stadfesting av bestalling for hans Mortensen Wesling som lagmann i Trondheim, datert 16.mars 1659.

Norske Innlegg:

Hans Mortensen Weslings søknad, udatert. Han opplyser at han har tjent som kommissarieskriver under svenskefeiden i 1644, siden som renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, da han fikk lagmannsembetet.

18.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 21b:

Oppnevning av lagmann Hans Wessel og Hans Evertsen, fogd over Strinda, til kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim på den ene, og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim Jacob Christensen på den annen side. Førstnevnte skal ha oppebåret et anselig beløp penger av byen eller borgerskapet for en tid siden uten hittil å ha gjort riktighet for det. Byfogden har ikke utbetalt byens og magistratens andel av sakefall og andre uvisse inntekter for elleve år.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 27.juni 1671: Norske Missiver:

Befaling til stattholderen om å ordne det slik at Kirsten, enken etter hans Wesling får en årlig godtgjørelse av lagstolens inntekter, i likhet med hva enkeretter andre lagmenn får.

Norske Innlegg:

Kirstens udaterte søknad. Hun skriver at hun har mistet sin mann og ikke har noen inntekter. Hun har tolv barn i live. Hennes mann har gjort kongen gode tjenester og har måttet foreta lange reiser til herredagene og Overhoffretten. Han har tjent kongen i tyve år, hvorav elleve år som lagmann. Han har deltatt ved Københavns beleiring og brukt det meste av formuen sin til fedrelandets beste. Hun ber om å få tilvist halvparten av lagmannens Verringstold, som utbetales han kun en gang, og halvparten av lagstolens inntekt, som årlig beløper seg til 800 daler. Lagmannen som nå kommer, er barnløs og har formue. Hun ber også om toppen av kirkenes korn i stiftet.

16.november 1671: Norske Aabne breve. Norske Registre XII 497a:

Brev for lagmann Hans Weslings enke i Trondheim til å få utbetalt 600 daler i hennes nådsens år av den nåværende lagmann Peter Drejer mot at hans enke eventuelt får nyte samme beløp av hans etterfølger.

Hans married Kirsten Hansdatter, "Wesling" before 1650. Kirsten died after 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Tolv barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1620, Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; Kjøpmann (mercator).

Notes:

Occupation:
Henrich Jürgens var registrert som leverandør til det Danske Kongehus i 1600, dvs han leverte klær til kong Christian 4.

På sønnen Johannes Irgens gravsten sto det at hans far var kjøpmann.

Henrich var også - vestiarius - (garderobeforvalter) ved den danske kong Christian 4.'s hoff.

Henrich married Chatarina, "Jürgens" before 1607 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Chatarina was born about 1584 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 19 Jun 1589; Student ved Academia Julia. Dr. med.& phil.
• Occupation: Bef 1613, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; Professor i Moral i byen Frankfurt an der Oder.
• Occupation: 1613, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; Professor i Medicin ved universitetet.
• Occupation: 1619, Danmark; Raad og Liv-Medicus til kong Christian 4.

Notes:

Birth:
Navnet Arnisæus antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvigfjorden eller Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg. Hvis det er det siste som er rett kan far være Peter Arentsehe.

1570?

Education:
Fra Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka leser vi følgende:

Arnisæus, Henning-1636, Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt.

Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Fra Dansk biografisk leksikon:

Her fra kaldtes han 1619 til Danmark som Christian 4’s Livlæge; maaske tiltraadte han dog først 1620 denne Virksomhed.
Det er muligt, at Christian 4. ogsaa har følt sig tiltalt af hans politiske Anskuelser, men der foreligger intet Bevis paa, at han har haft Indflydelse hos Kongen i denne Retning. Kun ganske enkelte Gange nævnes han som anvendt i mindre Statssager; derimod gjorde han megen Tjeneste som Læge og har muligvis været Raadgiver for Kongen med Hensyn til Reformer af det medicinske Studium; hans anatomiske Interesse viste sig ved, at han skjænkede et Skelet til Universitetet.

Hans samlede politiske Skrifter udgaves i Leipzig 1633 og i Strasburg 1648.

Han var anden Gang gift med Anna Lund, Enke efter Enkedronning Sophies Kansler Daniel Fabricius.

Kilder:
Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, s.233.
Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297.
Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880.

Henning married Elisabeth Götz, "Arnisæus" in 1613 in Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland. Elisabeth (daughter of Joachim Götze) was born in 1592 in Hansestadt Salzwedel, Sachsen-Anhalt, Tyskland; died in 1631 in Hillerød, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Helmstedt, Niedersachsen eller Soltquelle (Salzwedel), Altmark.