Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Lorentz (Laurits) Christophersen With

Male Aft 1654 - Bef 1708  (< 52 years)


Generations:      Standard    |    Vertical    |    Compact    |    Box    |    Text    |    Ahnentafel    |    Fan Chart    |    Media    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Lorentz (Laurits) Christophersen With was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge (son of Christopher Sebastiansen Withe and Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe"); died before Feb 1708 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1690, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og borger.
    • Will: 14 Feb 1708, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Occupation:
    På Tinget på Devold 22.september 1690 fikk Laurits With, borger av Trondheim, mulkt for - begangent Kjøbmandskab næstafvigte Søndag - og på Tinget på Devold 8.oktober samme år, ble det lest opp en erklæring - undertegnet til Vitterlighed af Claus Nielsen og Jacob With.

    Will:
    Skifte 14 feb. 1708, Trondheim:

    Avdøde Lars With. Enke Maren Christensdatter, lagv. Claus Henning Lorentzen.
    Dtr. Maritte, formynder magister Sebastian Withe. Ingeborg Withe fordret mors- og farsarv, halvparten av 339 rd. og Jesper With fordret 9 rd. efter deres salig fars skifte, innestående i boet.
    Svoger Ernst Pettersen møtte for sin dtr. Maritte, for sin avdøde hustrus søster Syneve Bastiansdtr. Stabel og for Christen Stabel, myndig.

    Sølv 299 rd., korn, kramvarer, bygård 500, brygge 500, hus Levanger 30, ialt 3619 - 1362 rd. Iflg. test. 20. nov. 1706, kgl. konf. 18. dec. fikk Enken halvparten, resten deltes på dtr. Maritte, broren magister Sebastian Withe, søster Cathrine sal. hr. Anders Bernhofts og stedbarna.

    Lorentz married Maren Christensdatter, "Stabel" / "With" in 1683. Maren was born about 1635 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died about 1713 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


Generation: 2

  1. 2.  Christopher Sebastiansen Withe was born about 1633 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge (son of Sebastian Withe and Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe"); died on 03 Mar 1688 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: Bef 16 Apr 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student, og deponerede 16.april 1651 fra Trondhjems skole.
    • Occupation: 1653, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Personlig kapellan.
    • Occupation: 1656, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Sundal og prost over Nordmøre prosti.

    Notes:

    Occupation:
    Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653.

    Occupation:
    Melchior Augustinussen kaller han Pastor Sundalensis et Præpositus Nordmoerrensis, vir candidus et doctus.

    Christopher married Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. Else (daughter of Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg and Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg") was born about 1635; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 3.  Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" was born about 1635 (daughter of Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg and Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg"); died after 1701.
    Children:
    1. 1. Lorentz (Laurits) Christophersen With was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before Feb 1708 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. Christopher Christophersen With was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
    3. Ingeborg Christophersdatter Withe was born after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died after 1708.
    4. Jesper Christophersen With was born after 1654; died after 1708.
    5. Sebastian Christophersen Withe, "With" was born in 1656 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died on 20 Aug 1721 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    6. Anna Catharina Christophersdatter Withe, "Bernhoft" was born in 1662 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Aug 1744 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.


Generation: 3

  1. 4.  Sebastian Withe was born in Sep 1591 in London, England (son of George (Georg) Withe); died in 1656 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1617, Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Trelasthandler og sagbrukseier, fogd.

    Notes:

    Occupation:
    Sebastian skal være født i London i september 1591, og så flyttet han til Norge for å drive trelasthandel (som faren, Georg) omkring 1610 (ifølge Kåre Hasselberg, Simonsen Genealogy).

    Til Nordmøre skal Sebastian ha kommet omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre.
    Han var bosatt i Åsgård fra 1617.

    Gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset.

    Når Sebastian reiste til Norge, så har nok dette stått mer i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærlighet.
    Nettopp i denne - hollendertida - var det penger å gjøre her til lands i trelasthandel, og mange utlendinger slo seg ned i Norge utetter 1600-tallet.

    Sebastian skal ha vært av engelsk landadel. På en altertavle som han skal ha gitt Stangvik kirke etter at han kom til Åsgård, sies det at våpenmerket hans sto innskåret 2 hvite duer og en bikube (Hans Hyldbakk).

    Den 15.januar 1619 fikk Sebastian Withe på Asphaug i Rindalen av Claus Daae bevilling til å drive en sag på Settem i Nordmøre mot 10 dalers avgift.

    I 1639 fikk han ved - Mageskifte - Settem mot odelsgården Nedal i Kvernes.

    Died:
    Død på Åsgård?

    Sebastian married Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe" about 1617. Ingeborg (daughter of Audun Torsteinsen på Veien (Veidholmen) and Lisbeth på Veien (Veidholmen)) was born before 1590 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died in 1671 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 5.  Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe" was born before 1590 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge (daughter of Audun Torsteinsen på Veien (Veidholmen) and Lisbeth på Veien (Veidholmen)); died in 1671 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Bef 1620, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge

    Notes:

    Birth:
    Fødested Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal?

    Notes:

    Married:
    1619? 7 barn

    Children:
    1. Hans Sebastiansen Withe was born after 1617.
    2. Torstein Sebastiansen Withe was born about 1618 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died about 1695 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
    3. Elisabeth Sebastiansdatter Withe, "Schjelderup" was born in 1621 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before 27 Oct 1711 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Oct 1711 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
    4. Michael Sebastiansen Withe was born about 1628 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died about 1697 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
    5. 2. Christopher Sebastiansen Withe was born about 1633 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died on 03 Mar 1688 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.

  3. 6.  Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg was born in 1586 in Aalborg, Jylland, Danmark (son of Tønnes (Thomas) Balchenborg and Ane Hansdatter, "Balchenborg"); died in 1650 in Sunndal, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 1607, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
    • Occupation: 1618, Oslo, Norge; Skolemester, rektor.
    • Occupation: 1619, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest.
    • Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.

    Notes:

    Education:
    Bestemt for den lærde bane er han omkring 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København.

    Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende:

    20.februar 1608:

    Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).

    2. martij:

    Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget hadde fått stilling).

    Nevnte «forplicht» gikk ut på:

    1. att hand vil rette og bedre sig.
    2. holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med.
    3. eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør.
    4. og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.

    Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene.

    Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den.

    Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.

    Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8.september 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus).

    Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge.

    Occupation:
    Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes.

    Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.

    Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.

    Occupation:
    Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim.
    Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn.

    Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.

    Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del.
    I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284.

    Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.

    Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel.
    L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier:

    Dette er visselig ikke rigtig.

    I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei.
    I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger.

    Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649.
    Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet.
    Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet.
    Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus.
    Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig.

    Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning.
    Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

    Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal.

    I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag.

    Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok:

    Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.

    Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler.

    Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

    Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.
    Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.

    Education:
    Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. - Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus - og - Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

    Kilde:
    H.F.Rørdams: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

    Lambert married Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg" after 1619. Anna was born in 1590 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1675. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 7.  Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg" was born in 1590 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1675.

    Notes:

    Audun Eriksen (Odanus Ericus Nidrosiensis) f. ca.1615. d.1654

    Died:
    Død 1675 ifølge likkistene som ble fjernet fra Hof kirkekjeller i 1863.

    Da der blant sønnens jordgods er en del som sies å være hans mors odel og det lå både i Sundal og Opdal og er det ikke urimelig å anta at hun skrev seg fra disse strøk, men det ble ikke anledning til nå å gjennomgå tidligere eiere av alt dette jordgods for å prøve og bestemme hvem hennes far var.

    Children:
    1. Tage Lambertsen Balchenborg
    2. Anna Maria Lambertsdatter Balchenborg, "Sommerfeld"
    3. Jesper Lambertsen Balchenborg was born about 1632; died before 13 Jan 1680 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 13 Jan 1680 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge.
    4. Sille (Chrysillis) Lambertsdatter Balchenborg, "Worm" / "Kingo" was born before 1635; died on 14 Jul 1670 in Slangerup, Sjælland, Danmark.
    5. 3. Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" was born about 1635; died after 1701.


Generation: 4

  1. 8.  George (Georg) Withe was born about 1560 (son of Sebastian Withe).

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: London, England

    Notes:

    Birth:
    England?

    Children:
    1. 4. Sebastian Withe was born in Sep 1591 in London, England; died in 1656 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge.

  2. 10.  Audun Torsteinsen på Veien (Veidholmen) was born about 1520 in Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge (son of Torstein Eiriksen på Veien (Veidholmen) and Gudrun Jonsdatter); died about 1590 in Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: 11 Sep 1578, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
    • Residence: Bef 1590, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge

    Notes:

    Event-Misc:
    Erkebiskop Olav og broren Ivar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods, som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode.

    Det skulle imidlertid kreve over 100 år og flere klager før det ble gitt tilbake.

    Først ved en herredagsdom i 1578 fikk Audun Torsteinsen Aspa endelig dom for at godset tilhørte slekten.

    Audun var sønn til Torstein Eriksen, og dattersønns sønn av erkebispen Olav Trondsons bror Iver Trondsen.

    Audun påberopte seg at - nu wor ther jnggenn nermeer odelszborne ther till - enn ham selv.

    Ved herredagen i Trondheim den 11. september 1578 ble Ivars oldebarn Audun Torsteinsson i Aspa tildømt hele godset som rette arving.

    Residence:
    Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff)..

    Audun Torsteinson også kjent under navnet - på Veien.
    Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson.

    Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.

    Bedre gikk det i 1578 da - erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen - bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden.

    Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 – ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa.
    En svær røykstue som oppnådde å bli kalt - Herrestuen - eller - Kongsstuen. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:

    ...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden...

    Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588.

    Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

    Den 8.mai 1597 stevnet svigersønnen - Siuer Torkilsønn i Weydenn - på - Hustru Lisabet - sine vegner, Eivind på Øvstbøen (nå i Surnadal herred) for lagretten i Trondheim.

    Eivind på Øvstbøen hadde i 1591 reist odelssøksmål mot Lisbeth for å få igjen den delen av gården Halle i Todalen som mannen hennes, Audun Torsteinsson, hadde kjøpt i 1551.

    Kilde:
    DN XXI nr.958.

    Audun married Lisbeth på Veien (Veidholmen) before 1590. Lisbeth was born about 1550; died in 1624. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 11.  Lisbeth på Veien (Veidholmen) was born about 1550; died in 1624.
    Children:
    1. 5. Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe" was born before 1590 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died in 1671 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
    2. Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch" was born before 1590; died after 1655.
    3. Marit Audunsdatter på Veien (Veidholmen) was born before 1590.
    4. Ivar Audunsen til Aspa was born before 1590; died in 1647 in Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; was buried in 1647 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge.
    5. Synnøve Audensdatter på Veien (Veidholmen) was born before 1590; died in Lyngvær, Vågan, Nordland, Norge.
    6. Erik Audunsen på Kvalvåg was born about 1590; died in 1655.

  4. 12.  Tønnes (Thomas) Balchenborg was born before 1546 in Aalborg, Jylland, Danmark; died after 1601.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1571, Aalborg, Jylland, Danmark; Rådmann og borger.

    Notes:

    Birth:
    Født ca.1560?

    Slektsnavnet skrives på nærsagt alle tenkelige måter hvor personene omtales i samtidige kilder.

    I Kongebrev 1594 skrives navnet Balkenberg, 1601 Balckenberg, 1661 Balckenburg (i lik-prekenen).

    Mag. Lambert B.s navn skrives i sitat av hans forplikt 1608 Balkenberg, 1608 Balckennburg (Oslo Hamars Jordebok), 1609 Balkenberg (ved hans innskrivning ved Konigsberg univ.), 1620-årene til 1650 både Balchenberg, -borg og -borrigh (i fogedregnskapene).

    I den biografiske litteratur bruker Erlandsen:

    Nfj. Geistlighet navneformen Balchenborg, Chr. Glukstad Balchenborg eller Balchenburg, Finne-Grønn (om hans sønne-sønn) Balchenberg til tross for at dennes navn i Kristiania kirkebøker nesten uten unntagelse skrives Balchenborg (-borrig).

    Egenhendig navnetrekk for hovedpersonen Mag. Lambert, sogneprest til Sundal, kjennes ikke. En gammel, ukjent dame som har gjort opptegnelser om hans (danske) etterslekt skriver Balchenburg.

    Slekten har sitt utspring i borgerlig, sannsynligvis velstående miljø i Aalborg, hadde en tid tydelig uttalte geistlige innslag: 2 bisper ble endog inngiftet i slekten, men de linjer vi har kunnet forfølge i Norge, på Nordmøre, synes forholdsvis snart, tross opprinnelig god økonomisk posisjon, å være gått over i bondestand og i nokså upåaktet tilværelse i beskjedne kår.

    Occupation:
    Tønnis (Thomas) Balchenborg, tok 1571 borgerskap i Aalborg, dengang minst 25 år gammel, og altså født senest omkring 1546.

    Han får 21.mars 1593 og 4.mars 1594 kongelig befaling å salte et antall lester Sild i Nibe til Kongens Slottes og Orlogsskibes behov.

    Han var 9.juni 1569 blitt medlem av Guds Legems Lav i Aalborg, og visstnok rådmann samme sted 1581.

    Tønnes nevnes ennå 1601.

    Tønnes married Ane Hansdatter, "Balchenborg" before 1580. Ane (daughter of Hans Lambertsen and Sille Hansdatter) was born about 1550 in Aalborg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]


  5. 13.  Ane Hansdatter, "Balchenborg" was born about 1550 in Aalborg, Jylland, Danmark (daughter of Hans Lambertsen and Sille Hansdatter).
    Children:
    1. Gisbert Tønnesen Balchenborg was born about 1580; died in 1646.
    2. Sille Tønnesdatter Balchenborg, "Brochmand" was born on 10 Nov 1581 in Aalborg, Jylland, Danmark; died on 19 Jul 1661 in København, Sjælland, Danmark.
    3. 6. Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg was born in 1586 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1650 in Sunndal, Møre og Romsdal, Norge.


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.