Other Events and Attributes:

• Occupation: 7 Apr 1760, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Hans H. Möller Meintz var født 1722 på Innset. Han var sønn av Hans Rasmussen Møller (1682-1761), som siden ble bergskriver og direktør ved Løkken kobberverk, og hustru Marie Lucie Meintz (ca.1685-1725).

Hans Möller Meintz ble i 1743 utskrevet fra Trondhjems Skole etter 5 års skolegang, og tok 1744 ex.philos.
Tok 1748 teologisk eksamen og holdt dimispreken 1747. Han fikk beste karakter ved alle eksamenene.

I 4 år var han så informator for stiftamtmann Frederik Rantzaus sønn, Fred. Rantzau.

I 1751 ble han hører, først i tredje, siden i fjerde lektie i Trondhjems Skole.

Den 10.januar 1755 ble han personellkapellan hos sogneprest Hans Christian Pedersen Bjørn (1707-1763) til Kvikne, noe han ble ordinert til 11.april s.å.

Han reiste i 1758 til København for å søke om å bli sogneprest til Ørlandet, og ble utnevnt i denne stillingen 7.april 1760.

Han kom til Ørlandet i begynnelsen av 1761 og var prest her i ca. 2,5 år inntil han ble myrdet, angivelig av Søren Guttormsen Hårberg (ca.1710-1777), som han hadde anlagt sak for tyveri imot. Drapet skjedde 9.august 1763.

De nærmere omstendighetene rundt tildragelsen var følgende:

Den høygravide datteren til Søren Guttormsen Hårberg var på arbeid i prestegården, hvor en feiekost var kommet bort, og presten mente hun var skyld i det. Han skal ha vært svært nøyeregnende, og da han møtte pikens far, foreholdt Hans Möller Meintz ham at han hadde oppdratt barna sine dårlig.
Det førte til at Søren Hårberg, uten å undersøke sakene nøyere, mishandlet datteren slik at hun aborterte. Men da sakens sanne sammenheng ble kjent for han, svor han hevn mot presten.
I raseri oppsøkte han derfor prestegården. Presten følte situasjonen så truende at han flyktet av skrekk. Deretter tilrev Søren Hårberg seg sølvtøyet til presten og kastet det fra seg rundt om i prestegårdsåkeren, hvor det etterpå ble gjenfunnet.

Som leilending under Austrått setegård, ble Søren Hårberg satt i arrest på Austrått for misgjerningen. Men vaktholdet der var ikke særlig strengt. Dermed fikk han, da sognepresten en gang var på Austrått, mulighet til å rømme og skjule seg ved veien et stykke fra Austrått.

Da Hans Möller Meintz var på tilbakevei fra Austrått, overfalt Søren Hårberg ham plutselig ved Fuggelbekken. Han trakk presten ned av hesten og knuste hodet på ham med en trekølle.
Blodig og med 4 hull i hodet ble presten senere funnet på veien.

Søren Hårberg ble mistenkt for mordet, særlig på bakgrunn av at en hund som presten alltid pleide å ha med seg, hadde gått til angrep på Søren Hårberg. Han nektet imidlertid for å ha begått drapet.

Den påfølgende rettsaken endte med at Søren Hårberg ble funnet skyldig i tyveri, men retten kunne ikke dømme ham som morder. Han ble likevel på grunn av mistanken om at han hadde begått ugjerningen, og for at bygda skulle kunne beskyttes mot det uregjerlige temperamentet hans, dømt til slaveri på livstid i Trondhjems festning.

Her døde han 67 år gammel og skal like før sin død ha tilstått drapet for Vår Frue kirkes daværende sogneprest magister Lorents Wittrup (1742-1811).

Kilde:
Prestedrapet på Ørlandet 1763, av Terje Sørensen. http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/69_haarberg/015_prestedrap.htm

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1730, Løkken Verk, Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved kobberverket.
• Occupation: Bef 1761, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge
• Probate: 25 Aug 1762, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

Notes:

Christened:
Bergen, Korskirken mini. 1674-88: fol. 116 a.

Occupation:
Løkken Verk oppsto da det i 1652 ble funnet kobbermalm i området. Driften av gruvene ble satt i gang i 1654.

De første 250 årene var kobberet hovedproduktet, deretter kom en periode hvor man tok ut både kobber og svovel.

Gammelgruva er blitt kalt Arbeidets og Slitets Katedral. Et mer ærbødig navn på de gamle bergmenns arbeidsplass fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover er vanskelig å finne.
Her hadde bergmannen en daglig kamp mot den harde malmen for å holde liv i seg og familien. Malmen ble tatt ut ved såkalt fyrsetting.

Hans eide en tid deler av Kvikne kobberverk, Løkken verk og Kongsberg sølvverk.

Om personbildet:

Müller, Hans. OM., Brystbill. i fuld Størr., sign.: J. N. Schavenius Pinxit 1742, dvs. malt av J. N. Schavenius 1742. Paa Bagsiden læses:
Hans Müller. Ætat: 60 Expictus est, dvs. gjort ved den avbildedes alder 60 år.

Probate:
Den 25 august 1762 ble det holdt skifte på gården Hermelien etter forrige direktøren på Løchens kobberverk Hans Rasmussen Muller. Flere barn oppgis.

Hans married Maria Lucia Vincentsdatter Meintz, "Müller" on 06 Jul 1714 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maria (daughter of Vincentz Meintz and Birgitte Jensdatter, "Meintz") was born about 1685 in København, Sjælland, Danmark; died in 1725 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
1725

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1682, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lagtingskriver.
• Occupation: 1690, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konsumpsjonsforvalter.
• Probate: 07 Jul 1693, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondhjem skifteprotokoll 1695-99: fol. 54 a.

Rasmus married Ellen Robertsdatter Cotton, "Müller" on 17 Aug 1679 in Hamre, Osterøy, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1701, Holden, Hemne, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Holla ligger i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra.

Opprinnelig var Holla bare en samling av bondegårder, som for det meste hadde vært krongods.

I 1580-åra ervervet Åge Bjelke til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla. Hans datter Viveke Bjelke ble i 1614 gift med Gerlof Nettelhorst, og som medgift fikk hun Holla og en del annet strøgodset i Hemne. Senere kom mer til, vesentlig gjennom arv, men noe også ved kjøp.

Gerlof Nettelhorst fikk opprettet adelige rettigheter for godset, og Holla ble fra da av regnet som herregård. Herr Gerlof var tysk offiser, og var i 1609 blitt lensherre over Idde og Marker. Helt fra første stund i Norge hadde han kjøpt opp en del strøgods, foruten Holla eide han også 4 setegårder i Smålene (tidligere navn på Østfold) og 1 i Skåne.
Allerede i 1635 solgte Gerlof Nettelhorst Holla til sin svoger Jens Ågesen Bjelke. Bjelke solgte videre igjen i 1656 til Johan Gaardmand, toller i Trondheim. Bjelke hadde allerede i 1651 pantsatt godset til Kristoffer Nilsen Tønder, svigerfar til Gaardmand.

Hverken Nettelhorst eller noen av Bjelkene hadde bodd på Holla. Dermed var dette egentlig en ulovlig setegård. Etter loven var det bare den gården der en adelsmann holdt - duk og disk - det vil si der han hadde sitt faste hushold, som kunne ses på som setegård. Men det ble ofte sett gjennom fingrene med dette, særlig hvis eieren sto på god fot med kongen.
Da Gaardmand overtok Holla skulle særrettene som tilfalt setegården falle bort, dette var vanlig når gods gikk fra adelig til borgerlig eie. Men det ser ikke ut til å ha skjedd. Det kom derfor til å stå strid omkring disse rettighetene både i 1673 og 1733, og begge gangene fikk godseierne medhold i retten. Men i mellomtiden hadde deler av særrettighetene naturlig falt bort, dermed var ikke byrdene for leilendingene så tunge som tidligere.

Ei datter av Gaardmand ble gift med Johan Testmann, og han ble eier av godset noen år omkring 1680, men døde etter kort tid. Enka giftet seg andre gang med Hans Hansen Nobel i 1682, samtidig overtok han som eier av Holla.
H.H. Nobel var kjøpmannssønn fra Kristianopel i Skåne, og ble senere en fremtredende embetsmann for i det dansk-norske rikes tjeneste. Blant annet som amtmann i Romsal, og dessuten medlem av Slottsloven i perioden 1713 til 1719.

I 1700 solgte Nobel godset til Vincentz Meintz. Han var tysker og kjente lite til norsk lov og skikk. Dessuten drev han godset på tysk godseiervis, og var en hard herre over sine bønder. Så hard at han i ett tilfelle havnet i retten for brutal framferd ovenfor en av sine husmenn. Dessuten lå han stadig i krangel med flere av sine leilendinger om pliktarbeidet han krevde.
Han drev godset dårlig, og måtte pantsette og selge unna en del gårder.

Holla ble i 1710 kjøpt av kammerassessor Johan Peter Testmann, sønn til den før nevnte Johan Testmann. Han var eier fram til sin død i 1722. Enka, Maren Marie Holthe, satt deretter få år som eier.
I 1725 giftet hun seg på ny med Peter Andreas Kolderup, han ble fra da av også eier av godset. Ved hans død i 1753 ble Holla solgt til løytnant Christoffer Lossius. Etter hans død ble sønnen Morten Lyng Lossius eier av godset.
I 1820 var det sønn til Morten Lossius, Thomas, som overtok gård og gods.

Kilder:
Hallan, Nils (1959): Hemneboka. Ei bygdebok for Hemne prestegjeld (herada Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje). Første halvband. Bygdesoga fram til år 1700. Kommunane Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje.
Sørdal, Henrik (1973): Hemneboka. Bygdebok for Hemne prestegjeld. Andre delen. Bygdesåga frå 1700 til 1830-åra. Bygdeboknemda for Hemne prestegjeld.

Vincentz married Birgitte Jensdatter, "Meintz" about 1684. Birgitte was born about 1660; died before 1696. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Molde, Møre og Romsdal, Norge