Other Events and Attributes:

• Residence: 30 May 1785, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Thomas Angells Stiftelse.

Notes:

Residence:
Året etter at Cornelia ble enke fikk hun den 30.mai 1785 plass i det Thomas Angells Stiftelse tilhørende Kloster, hvor hun oppholdt seg til sin død 29.januar 1823.

Hun var i sine siste år blind.

Cornelia var ved sin død 93 år.

Died:
Bosted ved sin død var Angelske Stiftelser.

Cornelia married Lorentz Dons on 23 Mar 1762 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lorentz was born on 16 May 1728 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 21 May 1728 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 6 Mar 1784 in Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 24 Mar 1784. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Den 23.mars 1762 giftet de seg i Bakke kirke (som den gang lå utenfor Trondheim). Major Dons`s bryllup sto på svigerforeldrenes gård Singsaker.

Lorentz og Cornelia hadde 6 barn, bl.a.:

1. Paul, f.1764, Trondheim, d.1830.
Gift med Susanna Elisabeth, og senere Bolette Katrine Greve (1759-1817).

2. Marcus Frederich, f.10.september 1768, d.16.august 1827. Han var Oberstløytnant.
Gift 1.gang med Marianne Cathrine Kristine Schaffenberg f.1767, d.17.juni 1797 i Trondheim.
Gift 2.gang med Anne Fredruke Klingenberg Matheson f.4. juli 1779 i Børsa, d.29. oktober 1857 i Trondheim.

3. Jens Bing, f.6.desember 1771, Stangvik, d.29.april 1823. Handelsmann og eier av Havnvig i Ibestad.
Gift 1794 med Ingeborg Anna Normann (f.september 1758, d.22.juni 1843). Barn:
3.1. Cornelia Susanne, f.1796, d.1867.
3.2. Nikolai, f.1798, d.1891.
3.3. Maren Andrea, f.1801.
3.4. Jens Bing, f.22. april 1797 i Trondheim, d.15. oktober 1851 på gården Oksbåsen under Sildevåg i Halmøy sogn, Fosen prestegjeld. Gift 11. mai 1828 m. Clara Marie Lemvig Valderslev (f.1801, d.mars 1879).

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1711, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Regimentsauditør/-adjutant ved 1.Trondhjemske nasjonale infanteriregiment.
• Occupation: 07 Dec 1714, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Garnisonsskriver og auditør ved Trondhjems festning.
• Residence: Aft 01 Mar 1722, Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eier av Elgeseter gård.
• Occupation: 25 Jul 1733, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Over-Auditeur.

Notes:

Occupation:
Stillingen var visstnok bare midlertidig. Han ble lønnet der fra 1.juli til 31.desember 1711.

Occupation:
Garnisonsskriver og auditør ved Trondhjems festning i tiden fra 7.desember 1714 til 1720.
Dessuten var han regimentskvartermester og auditør ved Nordenfjeldske nasjonale dragonkorps fra 7.desember 1714.
Sin utnevnelse til denne stilling fikk han først 27.juli 1719, ved det da omordnede og utvidede Nordenfjeldske dragonregiment.

Johannes var regimentkvartmester på Eide Singsaker og Elgseter gård.

Occupation:
Johannes Klingenberg fikk overauditørs karakter 25.juli 1733.
Avsto ved akkord sin stilling til Hans Hiorth 5.mai 1756.

Johannes married Sara Johanne Hansdatter Arentz, "Klingenberg" on 01 Mar 1722 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Sara (daughter of Hans Petersen Arentz and Susanne Ottosdatter Schreuder, "Arentz" / "Stub") was born before 2 Aug 1701 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 02 Aug 1701 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 03 Jun 1766 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 13 Jun 1766 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 01 Mar 1722, Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Married:
Johannes og Sara fikk ialt 9 barn, hvorav 3 døde som små.

Fra regimentkvartermester Johannes Klingenberg og hans hustru Sara Arentz nedstammer et flertall av familier såvel i Norge som i Danmark. De hadde i hvert fall 2 sønner og 4 døtre. Disse siste ble alle gift med offiserer.

Other Events and Attributes:

• Education: 1663, Viborg, Jylland, Danmark
• Occupation: 10 Apr 1668, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ammunisjons-, proviant- og materialforvalter.
• Residence: Bef 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1640 ? Lolland, DK ?

Occupation:
Ammunisjons-, proviant- og materialforvalter ved amter og fæstninger nordenfjelds, og var blant annet stasjonert på Munkholmen utenfor Trondheim fra 10.april 1668.
Her var han fram til sin døde, trolig i mars 1688.

RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

10.april 1668:
Klingenberg, Anders Clausen, proviant-, ammunitions- og materialforvalter paa Munkholmen for Trondhjem.
Konfirmeres 8.august 1670.

Til privatbolig hadde Mentz Christophersen Darre sin egen eiendom, som etter byens gamle regulering, før bybrannen i 1681, lå på det nordøstre hjørnetav Bredgaten (byens gamle hovedgate) og Vår Frue strete.
Her bodde hans enke, Maren Schjelderup, i mange år inntil hun etter nevnte bybrann ved skjøte av 6.september 1681 solgte eiendommen til ammunisjons- og proviantforvalter Anders Clausen Klingenberg.

I skjøtet som ble lest på Trondhjems byting 22.september samme år, nevnes hennes øde tomt beliggende på hjørnet ved forrige Bredgate, med påstående kjeller, stenmuret hus og kakkelovner.

Ved reguleringen etter bybrannen ble eiendommen liggende til nåværende Kongens gate og utgjør nå en delav matrikkel nr. 3, Frimurerlosjens eiendom.

Residence:
Domkirken sogn, starten på skattemanntallene 1683-1685:

1683 Anders Claussen Klingenberg 8-0
1684 Anders Claussen Klingenberg 7-0
1685 Anders Claussen Klingenberg 5-0

I manntallet den 5.mars 1687 står nevnt under Første Rode:

Forrige forualter, Anders Klingenberg, sin kiereste, it lidet barn, og 3 større børn, 1 degn gaar i schole, 1 tienestedreng, 1 tiennestepige, 1 amme. 10 personer.

Buried:
3.mai ?

Andreas married Cornelia (Cornely/Cornilchen) Johannesdatter Irgens, "Jouch" / "Klingenberg" on 01 Mar 1687 in Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Cornelia (daughter of Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" and Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens") was born in 1657 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died after Apr 1689. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skoleelev.

Notes:

Birth:
1652 ?

Died:
Cornelia fikk besøk av magister Niels Muus i forbindelse med at stesønnen Daniel (19) skulle forlove seg.

Død 25.juli 1688, Strinda?

Notes:

Married:
1686

Other Events and Attributes:

• Education: 15 Jul 1686, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 1694, Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Personlig kapellan.
• Occupation: 04 Jul 1696, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: 1703, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Rein.
• Occupation: 1718, Fosen, Nord-Trøndelag, Norge; Prost over Fosen prosti.

Notes:

Education:
Joh. Petri Arentius ble immatrikulert ved Københavns universitet 15.juli 1686.

Han tok teologisk eksamen 2 år etter.

Occupation:
Etter eksamen begynte Hans som personlig kapellan hos sokneprest til Nykirken i Bergen, Otto Schreuder, inntil dennes død, da en annen ble beskikket.

Hans søkte da soknepreststillingen i Nærstrand, men utnevnes 4.juli 1696 til sokneprest til Statsbygda.

Occupation:
Hans Petersen Arntz ble ikke beskikket til å være sokneprest til Nykirken i Bergen etter at svigerfaren, Otto Schreuder, døde i 1696. Han søkte da heller soknepreststillingen i Nærstrand 2.juli samme år, men utnevnes istedet til sokneprest til Statsbygda 4.juli, også det i 1696.

Soknepresten og hans hustru skjenket et par store messingstaker til kirken. På midtstykkes nodus står inni en krans:

Hr.H.P.S.A. / S.O.D.S. / 1713.

Sokneprest Arentz var varmt interessert for almuens opplysning, og fikk gjennomført at det ble ansatt 4 skolemestre i soknet til ungdommens undervisning, og bidro selv til deres avlønning.

Han skjenket en gård til bolig for skolemesteren, og sørget for bibler, nye-testamenter og salmebøker, som han fikk sendt opp fra København.

Residence:
I Statsbygda eide og bodde Hans Arentz på gården Rein. Her vokste Hans' og Susannas barn opp.

Occupation:
I 1718 ble sokneprest til Statsbygda, Hans Petersen Arentz, også valgt til prost over Fosen prosti, hvis embete han også døde i.

Hans married Susanne Ottosdatter Schreuder, "Arentz" / "Stub" in 1698 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Susanne (daughter of Otto Hansen Schreuder and Anna Jensdatter Schjelderup, "Schreuder") was born before 30 May 1675 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 30 May 1675 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1742 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1697, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Christened:
Far var Sognepræst Otto Hansøn.

Faddere for lille Susanna var også Kirsten Jonædat, Søster Schieldrup, Knud Linn og Henrich Kock.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1625, Lolland, Danmark; Lands-/ handelsdommer.

Notes:

Occupation:
Klingenberg:

En slekt som stammer fra landsdommer på Lolland Claus Andreas Klingenberg (død etter 1625). Slekten kom til Norge med hans sønn Andreas Clausen Klingenberg (død 1688), magasinforvalter på Munkholmen i Trondheim, som var far til overauditør i Trondheim, regimentskvartermester Johannes Klingenberg (1686–1763). Han var far til forstander for de Angellske stiftelser, generalauditør Andreas Peter Klingenberg (1723–90) og kaptein Hans Michael Klingenberg (1738–1822). Sistnevntes sønn, fogd i Strinda og Selbu Johan Nicolai Klingenberg (1777–1865) var far til bl.a. fogd i Strinda, senere i Gauldal Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg (1811–73) og major Johannes Benedictus Klingenberg (1817–82).

Fogd O. H. S. Klingenberg var far til bl.a. kammerherre, generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg (1842–1932) og overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg (1844–1913). Generalmajor T. O. Klingenberg var farfar til arkitekt Trygve Olavssøn Klingenberg (1900–87), banksjef Erik Olavssøn Klingenberg (1903–97) og arkitekt Ørn Olavssøn Klingenberg (1903–95). Overrettssakfører S. O. Klingenberg var far til bl.a. fylkesmann, statsråd Odd Sverressønn Klingenberg (1871–1944) og direktør i Norges geografiske oppmåling Kaare Sverressøn Klingenberg (1872–1959).

Claus married Christina Toxvær, "Klingenberg" in 1650 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Christina was born about 1620 in Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1635, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland
• Education: Bef 1635, Leiden, Zuid-Holland, Nederland
• Education: 11 Apr 1635, Padova, Venezia, Italia; Medisin.
• Education: 05 May 1635, Siena, Toscana, Italia
• Occupation: 1651, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved Røros bergverk 1651-1659.
• Residence: Abt 1651, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Education:
Johannes Irgens hadde studert både i Rostock og i Leiden før han studerte medisin og ble dr.philos.et.med. i Padua 11.april 1635.

Studerte fra 5.mai samme år i Siena.

Occupation:
Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn.

Det betydeligste kobberverket var Røros der prøvedrift begynte i 1644. Da fikk sjiktmester Lorents Lossius og bergskriver Peter Petersen, begge ved Kvikne kobberverk, mutingsbrev på en ertsforekomst i Raudhåmmåren øst for Røros. Funnet i Rauhammeren førte ikke til varig drift, men det ble snart funnet malmforekomster i Storvola (Storwartz). Etter tradisjonen ble funnet gjort av bonden Hans Åsen på Hitteråsen, som gjorde Lossius oppmerksom på det. Den første smeltehytta ble bygd ved Hitterelva.

Lorentz Lossius ble verkets første direktør, og verket fikk sine første privilegier i 1646.
Kammertjener Joachim Irgens fikk imidlertid privilegium på verket i 1647, og etter en strid om rettighetene ble verket delt i 60 parter, der Irgens fikk 50.
Irgens kom dårlig ut av det med direktør Lossius, som ble avsatt i 1651 og erstattet med Joachim Irgens' bror, doktor i medisin Johannes Irgens.

Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror, den mektige Joachim, ble kalt til Røros.
I 1651 ble han ansatt av sin bror, uten participantenes viten og vilje, som hans direktør ved Røros Verk etter Lossius.

Johannes var ikke kyndig i bergverksdrift, men han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften. Det vil si at han skjøtte sin bergmannsgjerning tilfredsstillende.

Det ble klaget på Johannes' urigtige behandling av arbeiderne, og Dahle forteller at Johannes hadde lange tvistigheder med Lossius' enke, og førte strid med fogd Klaabye, fordi direktøren opbergede Sigt og Bødder.

Johannes fikk av broren, i 1655 en part i verket -tredivtedel - men ingen lønn av det.
I dette året viser regnskapene at det ble brukt 3.679 lester settved ved Gammelberget og 604 ved Nyberget, og utvunnet henholdsvis 15.980 og 3.105 tdr. malm. Det ble brukt 380 favner røstved og 7.749 lester kull. Av ialt 265 røster ble det smaltet 768 skålpund såkalt sortkobber, som igjen ga 690 skålpund garkobber.
Kongens tiende utgjorde 10 prosent eller 69 skålpund. De øvrige 621 skålpund á 50 riksdaler, ga samlet inntekt på 31.050 riksdaler.
Etter at utgiftene, 19.724 riksdaler, var trukket fra ble nettooverskuddet 11.325 riksdaler.

I 1657 var Johannes så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax.

I Johannes' direktørtid varierte kobberproduksjonen mellom 660 og 1.000 skålpund per år.

Etter Johannes' død i 1659, forlangte broren Joachim en etterskuddslønn av 500 riksdaler årlig til Johannes' etterlatte, men participantene ser ut til å ha nektet å utbetale noe, da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig.

Da Johannes Jürgens ble direktør ved Røros kobberverk, bosatte han seg på Røros gård.

Veien mellom Bergstaden og Direktørboligen var ikke tilfredstillende, og han ba Rørosbefolkningen om hjelp til å utbedre veien. Dette ville de ikke gjøre.
Johannes var ingen populær mann blant Røros' befolkning, og det han nå bestemte for å framskynde arbeidet med nyveien, gjorde han ikke mer populær, nei.

Proviantlageret, eller magasinhuset, som til nå hadde ligget i selve Røros, flyttet han nå til Røros gård. Dermed ble arbeiderne nødt til å reise til Røros-gård for å hente sin proviant, og de ble naturligvis interessert i, eller tvunget til, å hjelpe til med å få en skikkelig vei istand snarest mulig.

Arbeidsfolket anla den første gode kjøreveien ved Røros i årene 1651 til 1659, og den gikk ut til direktørgården og provianthuset, med den store Sundbrua over Glåma.
Sundbrua ble reparert så tidlig som i 1661, så det må ha vært livlig trafikk, og veien Bergsatden - Rørosgård ble betegnet som - et af de smukkeste Anlæg i Nærheden af Værket.

Historien forteller at når veien var vel ferdig, så flyttet Johannes proviantlageret inn til byen igjen, og Røros' befolkning følte seg veldig lurt.

Den eldste kjørevei sommer som vinter på Røros heter den dag i dag Nyveien, og den ble også allmannveien sørover.

Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996.

Under historien til gammelkirken, som ble erstattet av dagens (2019) kirke i 1784 står nevnt:

...det er knyttet en gammel tradisjon til et av maleriene i den nåværende kirken, som tyder på at det var et visst rom mellom alteret og bakveggen i koret. Det gjelder bildet av Dr. med. Johannes Irgens og konen Elisabeth Arnisæus. Han var dårlig likt av almuen på Røros, og det er fortalt at da han døde og maleriet av ham skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at det skulle henges opp bak alteret. Bildet ble flyttet over til den nye kirken, der det fikk den samme bortgjemte plassen.

Residence:
I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt.
Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hansen Bernhoft flyttet til gården, som lå på Sundet utenfor Røros, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.

Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Johannes Jürgens kjøpte omkring 1658 presten Anders Bernhofts del i Røros gård.

I 1660 er doktorinnen, enke Elisabeth Irgens, eier av 1/2 øre og betaler 1 riksdaler i skatt.

Sogneprestens Mandtal 1666 Gaarde som ligger omkring Røraas Q verk:

No 2 Røraas Nedergaard 6 marklag, Elisabeth Irgens og sønnene:
Baltzer 16 år, Fredrich 10 år, Ludvig 9 år og Brostrup 8 år.
No 1 Røraas Ofregaard 6 marklag, Joachim Irgens.

I 1667 eier Jochum Irgens Øvre Rørosgård med fergestaden av skyld 18 marklag, og Elisabeth sal.Doktors, Nedre Rørosgård med Trøen, også 18 marklag i skyld.

Under svenskeinnfallet 14.juli 1678 under generalløytnant Sparres ledelse ble Røros gård og magasinene brent.

Året etter, da svenskene gjorde et nytt streiftokt mot Røros, ble igjen provianten på såvel Røros gård som i Bergstaden brent opp. Denne gang var oberst Planting anfører.
Skadene utgjorde ialt 4.863 riksdaler 48 skilling.

Under matrikuleringen i 1688 ba Elisabeth i et bønnskrift til lagmann Peter Dreier, om at hennes - liden Gaard - som nå i løpet av få år hadde fått skylden forhøyet 2 ganger, ikke på nytt måtte bli utsatt for dette. Lagmannen uttalte medlidenhet for - den bedagede og bedrøvede kvinnes vilkår - men førhøyet likevel skylden til det dobbelte.

I matrikkelen beskrives gården:

Røros Gaard med tvende smaa indhegnede Pladse, nemlig Trøen og Sund, som Fru Doktorinden Elisabeth Jürgens ejer og bruger, skylder 1 Øres Leye.

Iligemaade Qverneng sex Marklaug, hvilke fornefnte 2de Gaardes Cirkumference strecker sig i Syd udi Haastenen norden Galaaen (hvor Østerdalens Fogderie udi Aggershuus Lehn endis), i Nord til en Haug strax synden for Lars Krogens Gierdis Gaard paa Raueldaleni Aalens Tinglaug udi Guldals Fogderie, som er i Lengden langs Glaamen Elf toe Miil og udi Bredde fra bemeldte Elf lige opp i Fieldet en half Miil, og i det mindste en Fierdings Vej efter Landets Situation og Beskaffenhed indtil Dalsbøiden i Østerdalens Fogderie paa den eene og Aalens Leyemaal udi Guldals Fogderie paa den anden Side.

Og eftersom samme Gaarde formedelst temmelig god Tilfelde af Engesletter, Rødningsland samt nogen Skoug og Fiskevand saavel ved og omkring Glaamen Elf som særdeles i Fieldet befindis at være for ringe sat (hvor dog aldrig vokser korn), altsaa ere de nu eftersaadan Beskaffenhed dyrket og forbedret til:

1 Spand Leye. Nemlig af Røraas Gaard skal herefter contribueres til Hans Kongl. Mayts. for toe Øre tolf Marklaug og af Qverneng en half Øre som tilsammen giør 1 Spand.

Elisabeth bodde visstnok på gården hele tiden etter sin manns død. Sønnen Brostrup overtok hennes del i Røros gård.

Died:
47 år?

Johannes bodde på Sundet utenfor Røros, og døde visstnok i fattigdom, da han skyldte mye.

Johannes married Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens" in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Elisabeth (daughter of Henning Petersen Arnisæus and Elisabeth Götz, "Arnisæus") was born in 1618 in Haderslev, Jylland, Danmark; was christened in 1618 in Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died before 18 Dec 1694 in Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1668, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Tinntallerken funnet under en sten ved Røros gård omkring 1868.
• Event-Misc: 1668, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Detaljer om Elisabeth fra epitafiet i Røros kirke.
• Residence: 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Will: 18 Dec 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1621? Hillerød?

Event-Misc:
Tekst på bildet:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en moden europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet.
Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Anecdote:
En tinntallerken ble funnet av Jens Olsen Indset under en stein i utmarken på Røros gård. På denne tallerkenen er det inngravert:

Elisabeth Ivrgens 1668.

Det er antatt at denne tinntallerkenen og flere andre ble bortgjemt i forbindelse med krigshandlingene med svenskenes innfall mot Røros i 1678. Da ble både Røros bergstad og Røros gård nedbrent. Det skulle altså gå omtrent 200 år før tinntallerkenen ble funnet av Jens Olsen Indset.

Kilde:
Rørosmuseet.

Residence:
Elisabeth Sophie har for ettertiden blitt husket som en mektig og sterk kvinne. Det sies at hun etter hvert fikk stor innflytelse på driften av kobberverket. Hun var rådgiver for sin mann, direktøren, og blir betegnet som en meget driftig, dyktig og foretaksom kvinne.

Fra Norske Kongebrev 1670: 19.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 22b:

Befaling til Ove Juul om å forhøre 4 eller flere av de dyktigste bergfolk ved Røros Kobberverk angående de klager som er kommet fra bergfolkenes side. Det henvises til 2 supplikker. Juul skal sende rapport og fremme forslag.

Norske Innlegg:

a. Supplikasjon, datert København 8.juli 1670, med 24 underskrifter fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere ved Røros Kobberverk. De klager generelt over store tyngsler, høye priser på proviant og andre forurettelser, og nevner følgende poster:

1. De må gjøre en dags arbeid for hver helligdag hele året rundt, ellers mister de sin lønn. De antar at dette ikke er tilfelle ved de andre bergverk, og ber derfor om samme ordning som der.

2. Istedenfor penger må de ta proviant for de priser som fru Dochterinne og Jens Bing holder
(1 tønne rug = 4,5-5 riksdaler, 1 tønne korn = 3,5-4 riksdaler, 1 våg me = 4-5 ort, 1 tønne malt = 3,5-4 riksdaler, 1 bismerpund smør = 5 ort, 1 bismerpundflesk = 1 riksdaler, 1 tønne sild = 5 riksdaler, 1 kvarter erter = 6 ort, 1 våg nautekjøtt = 6 ort, 1 våg småfekjøtt 6,5 ort).
Henning Irgens holder tilbake deres lønn og kjøper proviant som han selger til bergfolkene enten gjennom Claus Sommer eller hjemme på fru Dochterinnens gard.

3. En del av arbeiderne har ikke fått regnskap på 1,5 til 2 år. Sluttoppgjør er ikke foretatt på 7 år. De må ofte vente 1,5 år før de får betaling, og når de ikke kan vente lenger, må de reise den lange vei til Trondheim. På den måten taper de ikke bare arbeidstid, men de må også gi 16 skilling for hver riksdaler til den som utbetaler dem penger.

4. En del arbeidere settes om vinteren til å - fyre - så de taper fra 18 til 20 riksdaler i arbeidslønn. En del gamle bergseller og bergarbeidere blir avskjediget og andre satt i deres sted.

5. Samtlige kullbrennere klager over at skogene for største delen er uthogd i 2,5 mils omkrets. De får samme betaling som for 14-15 år siden til tross for at de har mye lenger vei. Når de har levert kull, kan de ikke få penger uten å reise til Trondheim, og der blir deres tilgodehavende trukket med 16 skilling av hver riksdaler. Dessuten truer Henning Irgens svenske dalere på dem, og derved taper de 12 skilling for hver riksdaler. Hvis forholdene ikke forbedres, og de ikke får de penger som tilkommer dem, blir de nødt til å oppgi arbeidet for ikke å gå helt under med sine fattige koner og barn.

6. De fattige bønder fra Selbu og Dalsbygda som også brenner kull til hytta, arbeider under samme dårlige forhold. De blir nødt til å oppgi kullbrenningen hvis ikke forholdene bedres. De har derfor sammen med verkets kullbrennere vært nødt til å holde seg vekk fra arbeidet, og de vil ikke befatte seg med det før de får mer for hver lest kull.

7. De klager også over det at de blir overfalt med hugg og slag av Henning Irgens når de trenger penger for utført arbeid, og at han truer dem med fengsel hvis de ikke betaler for å slippe.

8. De blir også slått til blods av Henning Irgens fordi de nekter å innlevere sine signeter til besegling av hva som kan være skrevet uten deres vitende. Han truer dem så lenge med fengsel og annen straff at de tilslutt må gi seg. Andre blir lurt på en annen måte og fratatt sine buemerker mens de er drukne.

9. Når de etter meget slit oppnår å få en seddel som lyder på noen penger, og denne skal innløses av Henning Irgens, blir beløpet alltid mer eller mindre avkortet. En enslig kvinne har på denne måten mistet 7,5 riksdaler på en seddel som lød på 40 riksdaler. Hun tapte på 3 års tid 15,5 riksdaler. Med andre går det på samme måte.

10. Når en av bergfolkene har fått seg en hest eller et annet trekkdyr i håp om å kunne tjene noe med malmkjøring eller lignende for å betale sin gjeld, da blir det forbudt fordi bonden, presten og andre som bor på landet har fått bevilling til det. Men når det trengs å kjøre noe til bergverket - i forfald - da blir de tvunget til å kjøre, enten de vil eller ikke. De har sendt sine skriftlige klager til bergmester Tax. Men han er nå død og de har ikke blitt hjulpet. De reiser derfor den lange vei til København for å få hjelp. Av de 24 som har forseglet dokumentet, er 15 bergseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere.

Påtegning:

Stattholderen tilrår å forordne et par kommissærer som kan undersøke klagene. Datert 13.juli 1670.

b. Memorial fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere, datert København 11.juli 1670.
Det nevnes at de sendte en av sine kamerater, Arne Sivertsen, til bergmester Jacob Mathias Tax som da ennå levde, og lot han spørre om de fikk lov til å forelegge han sine klager, og med hans samtykke sendte de en søknad til han. Da offiserene fikk vite det, gikk de med - plidsfogden - til Sven Andersens hus og lot det han eide kaste ut av huset, og kona og barna måtte flykte til skogs hvor de ennå er. To dager senere hogg Claus Sommer ut 3 vinduer i Johan Pryds' hus og slo istykker det fjerde. Mannen var ikke hjemme, og kona, som var med barn, ble så redd at hun aborterte. Claus Sommer gikk også i andre hus og hogg ut vinduene.
Myndighetene har tvunget en del svensker som var rømt fra sin tjeneste, til å avgi sine signeter til besegling av falske erklæringer.
Det opplyses videre at i begynnelsen fikk de fyrlønn, som var dobbelt betaling for arbeid på helligdager, men deres - fyrschichter - er tatt fra dem så de må arbeide på helligdager for enkel lønn.
Smelterne får ingen lønn når hytta står. Ved andre bergverk får de da halv lønn. Når det hender en ulykke og en arbeider blir skadet, får han ingen lønn. Ved andre bergverk får de i slike tilfeller halv lønn mens de er sengeliggende.
De ber kongen om å ansette en mann som de kan gå til med sine klager, og som kan håndheve rett.

I 1685 eide Elisabeth 6 parter á 1000 riksdaler i Røros kobberverk, og hun drev også handel med korn og annet til verkets arbeidere.

Notes:

Anecdote:
Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret:

Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken.
For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det.

Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens.

Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer.

Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det:

P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur.

Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter.
Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken.
Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret.

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1645, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Student ved Bergens skole.
• Education: 09 Jun 1654, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 14 Mar 1661, Askvoll, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Kapellan.
• Occupation: 12 Jun 1664, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan.
• Residence: Aft 10 Jul 1664, Snilstveit, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: 08 May 1668, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Residence: Aft 08 May 1668, Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 1710, Indre Fet, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Peter H. Arentz skrev i, sin opprinnelige private, kirkebok for Kvinnherad om seg selv:

Jeg Peter Henrichsøn fød af Erlige Echte Foreldre.

Education:
Peter Henrici finnes ikke nevnt i protokollen - Bergens Scholis Bog och Inventarium - som inneholder notater over de - scholarerne - som ble regnet som trengende, og som fikk bidrag fra skolen til bekledning.

Peter kan derfor antas å ha hatt nogenlunde velsituerte foreldre, sannsynligvis i Bergen.

Education:
Som dimitert fra Bergens skole, ble - Sch.Bergensis, Petrus Henrici - innskrevet ved universitetet i København.

Occupation:
Om hans første år som prest kan det siteres hva Peter Henrichsen Arentz selv skrev i Kvinnherad eldste bevarte kirkebok. Den var opprinnelig hans egen eiendom, og han innleder den da også med inskripsjonen:

Hic liber meus est / qvi rapit fur est / si liliget christum / non rapit ostum / si qvis furetur / In tubus linguis pendetur / Petia dedit Petris Petio sic nomiePetrus / Petrus Hendricij meæ...

1661 den 14 martii blev jeg ordineret i Bergens Domkirke til det hæderlige prekeembede, nemlig at være den hederlige Mand hr Ottis (Otto Jonassen) medtjener til Askevold, hvilket jeg med Guds naade forrettet i 3 aar og 13 uker. Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard.


Occupation:
Peter Henrichsen Arentz tjente først som kapellan hos svigerfaren, Hans Taraldsen, til dennes død 8.mai 1668. Dog hadde hjelpeprest Peter allerede den 22.mai året før ansøkt om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad.

Residence:
Om gårdsdriften på Snilstveit får vi vite at gården fødde 2 hester, 24 storfe og 20 smålog, og at de høstet 21 tønner havre.

I fortegnelsene over fadderne til Peter og Sara's barn, kan vi få et inntrykk av den posisjonen de hadde i Kvinnherad. Foruten medlemmer av Saras familie og Peters familie (hans mor i 1668, søster Berithe samme år, søster Anne i 1671, og omegnens geistlige (presten Abraham Jørgensen fra Tysnes, sokneprest Rasmus Pedersen fra Strandebarm) og medlemmer av disses familie, finner vi i 1666 kirkepatronen, baron Ludvig Rosenkrantz på Rosendal, fogd over Søndfjordlen Jørgen Pedersen i 1670, fru Karen Mowat, Elisabeth Galtung, dronningens forvalter over Halsnøy kloster og Hardanger, Johan Frimann, byskriveren i Bergen, Thomas Christensen, samt baron Rosenkrantz' fullmektig Michel Pedersen.

Occupation:
Peter søkte om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad. Ansøkningen ble anbefalt av biskop Randulf den 13.juni, som attesterer at kapellanen har hatt - store labores og ringe innkomster - og at han selv er en skikkelig, flittig og velbegavet mann. Ansøkningen var også i brev til biskop Randulf anbefalt av godseieren, baron Ludvig Rosenkrantz, som hadde jus patronatus til kallet. Det var datert Hatteberg den 23.mai 1667 (det var egentlig en annen som var påtenkt i embetet).

Om Peter er det skrevet at han ikke så imellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og at han var en lempelig skatteskriver.

Kongelig suksesjonsbevilling ble også gitt.

Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI:

Ekspektansebrev for Peder Henriksen, som i 8 år har vært kapellan i Kvinnherad, på sokneprestembetet samme sted etter den nåværendesokneprest Hans Tarelsens død.

Datert 7.februar 1668: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b:

Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet.

Etter at presten hadde lest likpreknenen fra prekestolen under svigerfarens begravelse 8.mai 1668, gikk presten derpå etter en bønn fram og leste det kongelige brevet som sa at Peter var svigerfarens etterfølger i kallet, sokneprest i Kvinnherad. Dette kallet beholdt Peter uantastet til sin død 42 år senere.
Peter var dermed den første barontilsatte soknepresten, som følge av at baroniet ved sine statutter hadde kallsrett. Fra nå av var det baronen Rosenkrantz som krevde skyld og tiende, og presten fikk sitt fra baronen. Men Peter hadde inntektene etter arven fra kona, og det var ikke så lite.

Senere lå Rosenkrantzerne, sønnene Christian og Axel, i strid med Peter om tiende av noen gårder, og om eiendomsretten til Øyro på Malmanger.

Fra Norske Kongebrev 1670 datert 5.oktober 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 33a-b:

Befaling til Johan Fredrik Marschalch og bispen i Bergen om å ordne med et makeskifte til videre ratifikasjon. Ludvig Rosenkrantz til Hatteberg vil makeskifte til seg garden Omb i Kvinnherad prestegjeld i Sunnhordaland. Omb som skylder 2 lauper smør 2 huder, tilhører Kvinnerad prestebol. Ludvig Rosenkrantz vil overlate prestebolet en av sine garder som heter Sørum.

Norske Innlegg:

Soknepresten i Kvinnherad Peder Henriksens samtykke, datert Malmanger 28.november 1669. Rosenkrantz har spurt han om han ville gå med på et makeskifte av ovennevnte garder. Bispen har gitt sitt samtykke, da det er til fordel for prestebolet. Sørums skyld er 2 lauper smør 3 tønner korn medbygsel over 1 våg korn mer.

Datert 6.oktober 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 260a:

Stadfesting av kallsbrev for Peder Henriksen som sokneprest i Kvinnherad prestegjeld.

Norske Innlegg:

Peder Henriksens søknad, datert Malmanger 13.juli 1670.

Fra Norske Kongebrev 1671-72 datert 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Peder Henriksen i Kvinnherad.

Som prest viste Peter Henrichsen Arentz straks den ordenssans at han opprettet kirkebok i embetet, noe som ikke var så vanlig den gang.
Under en visitas i 1668 noterer biskop Randulf:

17d Mai viviterede jeg i Quindherrit, hvor Ungdommen flittigen fremkomd oc var mesten alle hel gode udideris Læsing.

Dette var hele 80 år før omgangsskolen kom igang her, så en må gi blant annet tidligere og daværende sokneprest mye ære for dette gode vitnemålet.
Da biskopen 4 år senere igjen var i Kvinnherad, og vitnemålet hans var like godt da også. Klokkeren, Jochum Sartz, fikk også mye ære.

Rettsaker hadde Peter stadig. Allerede i hans første år i embetet, i 1669, har han tvist med noen som hadde sluppet inn feet sitt inn i hans buhage.

I 1675 stevner Peter 2 av almuen fordi de ikke ville yte han skyss til Bergen.

Peter var en streng prest, som ikke så mellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og han var en lempelig skatteskriver.
I Sunnhordaland tingbok for 1678 står det at klokkeren, Jochum Sartz, tiltalte Anders Pile på vegne av soknepresten Peter Henrici, for at Anders en søndag - da andre Guds Børn gick til Kircken, da tog han en seck och gich ad nødderskougen. Anders nektet for at han hadde hatt noen sekk med seg. Han ville bare se til - hatlane - sine, og 2 mann vitnet at han ikke hadde mer - neter - med seg fra skogen enn de - hand gich och beed paa. Men Anders måtte ut med 1/2 mark for - helligdagsbrøde og Guds Hus forsømmelse.

Allerede i 50-års alderen har Peter - for sin alderdoms tiltredelse og kalds nødtørftighet - bedt om å få en medtjener i kallet. Det ble den tilkomne svigersønn Claus Koren (gift med datteren Maren), som ble utnevnt som kapellan i 1683.
Claus Koren var tidligere huslærer hos baron Ludvig Rosenkrantz. Han døde i 1696.
Som neste kapellan fikk Peter da Willum Friman, som giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han Peters svigersønn. Friman ble også Peters etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad.

Peter ble selv stevnet i 1705 av baron Axel Rosenkrantz for etterstående tiende av flere eiendommer, og grunnleie av en sag Peter hadde på Øyri.

I 1706 forfølger Peter ved retten 2 naboer for ulovelig hogst, og i 1709 har han tvist om vannføringen i elven.

På søndre langvegg i kirken, er innfelt et epitafium med Peters og hustruen Saras initialer, fødsels- og dødsår, samt 2 våpenskjold:

Pelikanen (som Peterselv brukte i sitt segl) og Lammet.

Kilde:
Kvinnherad kyrkjebok 1669, A1. Avskrift ved Christian Arentz.

.
Sogneprest Peter Henrichsøn Arentz' selvbiografiske opplysninger og datter nr. 1's dåp:

Hic liber meus est - qvi rapit fur est - si liliget christum - non rapit ostum - si qvis furetur - In tubuis linguis penhetur - Petia dedit Petris Petio sic nomine Petrus - Petrus Hendrici m. m. - In Nomine Jesu

Anno 1633 den 14. Martij paa en tidsdag ved 10 slæt før middag - er Jeg Pitter Heneriksøn fød til denne (syndige verden) - af Erlige Ecte Forældre.

1661 den 1. Martii blef Jeg - ordineret udi Bergens Domkirke til det hæderlige ..., - nemlig att være den hederlige Mand Hr Otthis medtjener til Askevold, - hvilket (embede) Jeg med Guds naade forrettet i 3 Aar - och 13 Uger derpaa Stedet. Eftter forrettet...

Providens 1664 eftter Chj byrd kommen hid til Kvindherred den - 12. juni oc den l4 hujus var jeg fæst med min kjæreste... och gudfryctig Sara Hansdatter. Den 10. juli samme aar stod vort Bryllop paa Malmanger. Herren forune os naade velsignelse udi vores Ecteschab och sammenbinde selff voris Kierlighed och Sanndrechtighed for Christi Schyld...

Døbefaderen var Hr. Rasmus...

- 1665 den 27. juni på en bededags?... - sønns datter Maren Pittersdatter født til denne verden.

... - Abaraham Jørgensøn: Provst over Søndhord(len)... - ()Hans Tareldsøn... Thørritz Eeg... - och (...) ..Bertel datter... Magdalena Galtung... datter? .... - ... Magdele... Gud lade hende...

Datter nr. 2 og 3's samt sønnens dåp:

- 1666 den 2. Apr. paa en tirsdag? aften... - ... Er min lille datter Engel Pittersdatter - fødd. hindis døbefader var min Værfader H Hans Ana... Faderne vare velb. Ludvigh Rosenkrantz. Hr. Rasmus Pedersen af Strande(barm), min værbroder Poffvel Hansøn, Ane Pedersdatter paa Thysnæs, min værsøster Margrete Hansdatter, och Elisabeth Hamner-Aas, Gud lade vor Lille opvoxe udi Alders visdom etc.

- 1668 den 20. Decemb. paa en Søndag bleff min Lille datter Birrethe Peters datter fød bleff formedelstt Svaghed første Juledag døbt av mig selff. Fadderne vare Anders Axelsøn, Hans Engebrichtsøn, min Sl. Moder min søster Berite och Inger Eeg, - Døde faa dager effter fødselen nemlig paa Nytaars dag om morgenen ved 9 slætt udi hendes alders 3de dag. Gud forlene hende med alle Gudz vdvalde en glædelig opstandelse for Chjsti schyld.

- 1670 den 24. Maj som indfalt paa 3die pintzedag er min lille Søn Hans Pittersøn fød til denne syndige verden. Hans døbefader var Her Rasmus Pedersøn, Sogneprest til Strandebarmen's prestegield, Fadderne var Niels Resen Kongl. Majtt. Foget offuer Søndhordlen Jørgen Pedersøn Poul Hamner-aas. Velb. fru Karen Mouat, Elisabeth Galtung och Magdalena Rasmusdattr, Gud lade hannem tiltage, ligesom I alder saa och i Vijsdom yndeste oc naade baade hos Gud och mennischer

Datter nr. 4's dåp:

1671 den 28. des. på en Lørdag efterm... var 3 bleff min lille datter Riborg fød til... denne verden... Hennes døbefader var Hr. Rasmus Pedersøn. Faddere vare Hr. Christopher Garmann sogneprest til Oust, Johan Frimand
ombudzmand offuer Halsnøe Closter oc Hardanger Thommis Christensøn, Byschrifuer i Bergen, oc Michel Pedersøn vlb. Baron Luduig Rosencrantz' fuldmægtig, Magdalena Hr. Rasmusis, min søster... Ane, Margaretha Hr. Jørgens paa Tysnæs, Elen Rasmus datter. Gud lade henne oppvoxe Gud till ære oc hendis fattige forældre till glæde oc sig self til salighed for Chjsti schyld.
Amen.

Residence:
I noen av Peters siste leveår som sokneprest i Kvinnherad, bodde han og Sara på Malmanger prestegård (som lå så farlig til for skred, at en senere prest som bodde her måtte flytte vekk fra gården).

Peter og Sara hadde ikke så lite jordeie. De eide gårder som Lusstveit, Uskedal, Røssland, Landa (som han og Sara arvet), Øyjord og Bjelland, samt 1/4 av Nedre Fet i Kvinnherad.
Dessuten er også Øvre Sandvik nevnt, som vel tilhørte sokneprestembetet (Fet-navnet tyder på våtmark, særlig ved en elv).

At Peter interesserte seg for mer enn teologien, viser det at han fikk løyve av baron Rosenkrantz til å lede vann til et sagbruk på prestegården. Denne bygde Peter seg i begynnelsen av 1670-åra, kjøpte inn tømmer og skar årlig 400-500 bord. De hadde en tid 3 drenger og 3 tauser på gården.

Residence:
Ved sin manns død i 1710, skal Sara vært utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død.

Died:
Skrives også Indre Fedt.

Peter married Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz" on 10 Jul 1664 in Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. Sara (daughter of Hans Taraldsen and Maren Povelsdatter Alstrup) was born on 03 Mar 1644 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; died on 19 Jun 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 17 Jul 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1710, Indre Fet, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Ved sin manns død i 1710, skal Sara vårt utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død.

Died:
"76 Aar 3 Maan 16 Dagr gl"

Buried:
'Vemoder Sara Hansdatter Sl. Peter Henrichsens, Graff?st 1720'.

Notes:

Engaged:
Som Peter selv skrev i sin Bibel:

...Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard.

Selv om det var vanlig at kapellanen ble gift med sokneprestens datter, som en forutsetning for ansettelsen, kom trolovelsen/bryllupet i tilfellet mellom Peter og Sara her så raskt, at det er grunn til å anta at Peter har vært kjent med prestefamilien på Malmanger prestegård fra før.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 25 May 1646, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Bergens skole.
• Occupation: 25 May 1646, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; 2den lektiehører ved Bargens skole.
• Occupation: 16 Nov 1648, Voss, Hordaland, Vestland, Norge; Personell kapellan.
• Occupation: 30 Oct 1657, Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1673, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Magister.
• Occupation: 1683, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Prost over Bergen og Nordhordaland.

Notes:

Occupation:
Var fram til sommeren 1648 2den lectiehører ved Bergens skole.
Årsak til å ha sluttet: Forfremmelse.

Occupation:
1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Otto Hansen ved Nykirken i Bergen.

Buried:
Schrøder begravet i Nykirchen i det syndre hiørne i kaarset.

Otto married Anna Jensdatter Schjelderup, "Schreuder" in 1667 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Anna (daughter of Jens Pedersen Schjelderup and Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup") was born in 1635 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 22 Jan 1714 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 22 Jan 1714 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Mellom 1632 og 1645

Buried:
Den 22.januar 1714 ringes det i Nykirka i Bergen for Madam Anna Schielderobs, som gravlegges i korset med alle kl. og l.p.