Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Christine Dorothea Jensdatter Schjelderup, "Bugge"

Female 1640 - 1729  (88 years)


Generations:      Standard    |    Vertical    |    Compact    |    Box    |    Text    |    Ahnentafel    |    Fan Chart    |    Media    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Christine Dorothea Jensdatter Schjelderup, "Bugge" was born on 02 Nov 1640 (daughter of Jens Pedersen Schjelderup and Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup"); died in 1729.

    Christine married Jens Samuelsen Bugge after 13 Oct 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

    Notes:

    Married:
    Barn:

    Samuel Bugge.

    Jens Bugge.

    Inger Jensen Bugge, f.omkr.1677, Sogn og Fjordane.

    Maren Bugge.


Generation: 2

  1. 2.  Jens Pedersen Schjelderup was born on 24 Feb 1604 in Mandal, Vest-Agder, Norge (son of Peder Jensen Schjelderup and Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup"); died on 02 Oct 1665 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: Bef 1622, København, Sjælland, Danmark; København skole.
    • Education: Aft 1622, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
    • Education: Abt 1626, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Student.
    • Occupation: Abt 1631, Lund, Skåne län, Sverige; Rektor.
    • Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
    • Occupation: 30 Jun 1636, Lund, Skåne län, Sverige; Sokneprest ved domkirken.
    • Occupation: 22 Oct 1636, København, Sjælland, Danmark; Slottsprest ved Christianborgs slottskirke.
    • Occupation: 9 Nov 1639, København, Sjælland, Danmark; Sokneprest ved St.Nikolai kirke.
    • Occupation: 30 Jun 1649, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop.

    Notes:

    Education:
    Ved farens ansettelse som sogneprest i Frederiksborg, ble Jens satt i København skole, hvorfra han ble dimitert i 1622.

    Education:
    Etter 4 års opphold ved Universitetet i København reiste Jens utenlands og oppholdt seg for det meste ved Universitetet i Wittenberg.

    Occupation:
    I 1633 (?) ble Jens ble rektor i Lund. Han tok magistergraden 28.mai 1633.

    Education:
    Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus, og Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

    Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

    Occupation:
    Den 22.oktober 1636 ble Jens hoffpredikant ved Christiansborgs Slotts Kirke.

    Occupation:
    Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland:

    Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Bergen by ble Jens Schjelderup utnevnt til biskop.

    Jens Schjeldrup står nevnt ved flere anledninger i kongebrev.

    Fra Norske Kongebrev 1660-62:

    15.desember 1660: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 6a:
    Brev til magister Jens Schjelderup om at student Jørgen Paasche skal få det første ledige kall i Bergen stift; tilsvarende for Stavanger stift ved magister Marcus Humble (Denne Jørgen Paasche fikk også ekspektansebrev på det første ledige prestekall han ønsket, i Bergen eller Stavanger stift. Han har selv søkt, og viser til sin lange tjeneste i Bergen skole).

    3.april 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 18b:
    Befaling til biskop Jens Schjelderup om å bistå Anne, enke etter Jens Clausen i Bergen.

    2.mai 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 24b:
    Befaling til Ove Bjelke og Jens Schjelderup om å gi student Nils Andersen Klimb den første ledige klokkerstilling i Bergen, unntatt ved Korskirken.

    6.desember 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 52:
    Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om å foreta en undersøkelse angående Peter Heltborgs innsettelse som kapellan i Fjelberg i Sunnhordaland på grunn av sogneprest Anders Jensens høye alder. Presten klager over utnevnelsen, som medfører tap for han.

    Norske Innlegg:
    a. Søknad fra Peter Heltborg, datert Bergen 6.mai 1661. Han har fått kallet som kapellan hos sognepresten i Fjelberg på grunn av dennes svakhet og alderdom og de lange embetsreisene til de fire kirkene. Sognepresten har imidlertid protestert mot ansettelsen til tross for at kansleren rådet han fra det på fylkestinget, og heltborg ber kongen om konformasjon av kallsbrevet. Bjelke har påtegnet søknaden og viser saken til kongen.
    b. Peter Heltborgs søknad til kansleren, datert Bergen 14.februar 1661. Han meddeler at sognepresten er imot hans ansettelse som kapellan fordi han hørte at han var gift. Sognepresten hadde skrevet til kongen at han ikke trengte noen medtjener, og i missivet til superintendenten hadde kongen sagt at han ikke skulle påtvinges noen kapellan. På dette svarer Bjelke at søkeren må vende seg til superintendenten, biskop Jens Schjelderup.

    25.april 1662: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 185a-b:
    Benådingsbrev for student Cornelius Hansen Nidrosiensis for leiermål.

    Norske Innlegg:
    Cornelius Hansens søknad om benådning, datert Kristiania 12.juli 1661. Han nevner sine tjenester under Kjøbenhavns beleiring og viser til oberstens attest. Han ber om å få igjen retten til å søke et kall. Påtegnet av Jens Schjelderup, 3.august 1661.

    22.mai 1662: Sjællandske missiver. Norske Tegnelser XI 77a:
    Brev til bispene om at de skal holde bønn for prinsen mens han er på reise i utlandet.

    17.september 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 97b-98a:
    Befaling til biskop Jens Schjelderup i Bergen om å sørge for at Johan Clausen får avgjort sin sak mot Thomas Gilbertsen uten videre utsettelse.

    16.november 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 105a-b:
    Befaling til Ove Bjelke og biskopen i Bergen om å sørge for at hr.Thomas Gilbertsen, sogneprest ved hospitalet i Bergen, gir Anne, enke etter Jens Clausen, de pengene han er dømt til å betale henne.

    Fra Norske Kongebrev 1663-64:

    5.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a:
    Befaling til biskop Jens Schjelderup om å forordne magister Jens Gregersen, Præpositus Communitatis Regiæ, til rektor i Bergen etter magister Arnoldus de Fine.

    6.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a:
    Brev ti bispen i Bergen om at Hans Clausen og Welmicke Lauritsdatter, som har fått et barn sammen, skal fritas for offentlig skriftemål mot å gi en gave til hospitalet i Bergen.

    20.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 136b-137a:
    Befaling til bispen i Bergen om å utnevne konrektor eller en annen dyktig person til rektor ved skolen i Bergen. Brev av 6.juni 1663 om utnevning av magister Jens Gregersen tilbakekalles.

    18.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 141a-b:
    Brev til biskop Jens Schjelderup om at Henrik Philips' enke, Margrete Venton, skal fritas for offentlig skrifte. Hun skal gi 30 daler til barnehuset i Bergen.

    25.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 144b-145a:
    Brev til samtlige bisper i Norge om å forkynne dommen over Corfitz Ulfeldt fra prekestolen (C.Ulfeldt fikk dom for forræderi, og alt hans gods, løsøre og tilgodehavende ble beslaglagt).

    2.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 177b-178a:
    Melding til magister Jens Schjelderup om at Søren Nilsen Fox, fogd over Nordhordaland, har fått tillatelse til å bli vigd hjemme etter vanlig lysning fra prekestolen.

    18.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 179b:
    Befaling til Ove Bjelke og bispen i Bergen om å pålegge herr Peder Finne å etterkomme kontrakten som er opprettet mellom han og presteenken. Det vises til kaptein Magnus Jacobsens søknad på sin mors vegne.

    1.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 193b:
    Brev til magister Jens Schjelderup om at Job Jakobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftermål.

    Fra Norske Kongebrev 1665-66:

    3.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 235b:
    Befaling til Ove Bjelke, Jens Schjelderup og borgermester og råd i Bergen om å fastsette hvor mye Peder Nilsen Hjerman, borger i Bergen, og forstanderen for barnehuset, skal ha av de tidligere bevilgede midler (bakgrunnen var at borgermester og råd hadde nektet forstander Hjerman bevilgede midler for å reparere brannskadde bygninger).

    21.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 242b:
    Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om at Stevelin Reutz skal få Luster prestegjeld eller et annet kall i Bergenhus amt som blir ledig, og hvor kongen har jus patronatus, under forutsetning av at han består sin eksamen.

    8.mai 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 250a:
    Befaling til magister Jens Schjelderup om å gi Nils Andersen Klein den første ledige klokkerstilling i Bergen.

    3.juni 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 264b:
    Befaling til magister Jens Schjelderup om at Christoffer Gregersen som har gjort seg skyldig i leiermål, skal fritas for offentlig skrifte, men betale tyve daler til hospitalet i Bergen etter eget tilbud.

    28.oktober 1665: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 575a:
    Bestalling for Nils Enevoldsen Randulf, sokneprest til Helliggeists sokn i København, som bisp i Bergen etter avdøde Jens Schjelderup.

    Died:
    3.oktober?

    Jens married Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup" on 11 Aug 1639 in St.Nicolaykirken, København, Sjælland, Danmark. Inger (daughter of Ole Worm and Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm") was born on 02 Aug 1621 in København, Sjælland, Danmark; died on 04 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 15 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 3.  Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup" was born on 02 Aug 1621 in København, Sjælland, Danmark (daughter of Ole Worm and Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm"); died on 04 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 15 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: 5 Oct 1669, Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Gudmor til sin datterdatter Inger Margrethe Ottosdatter Schreuder.
    • Residence: 1676, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge

    Notes:

    Residence:
    Fra et kongebrev datert Smedstrup 7.september 1676 (Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 162b-163a):

    Befaling til kansleren Fredrik Marschalch om å pålegge på det strengeste Inger Worm, enke etter biskop over Bergen stift, Jens Schjelderup, å betalebkongens assignasjon utstedt til fordel for kongens livmedicus Henrik à Möinichen eller hans fullmektig Heldrich Serchs.

    Inger Worm skylder kongenpenger for en kausjon som hun hadde stilt for Hieronimus Bergholst (Bergholst var gift med Ingers datter Sostrate).

    Buried:
    Offuer Vel-Ædle / meget Hæderlige / Dydefulde oc Gudfryctige Matrone Inger Olufs-Daatter Worm Salig H. Jens Schielderops. Da hendis Liig medChristelig Ceremonier i en Anseelig oc Folckrig Forsamling / sørgeligen bleff nedsat udi sit Soffve-Kammer udi Dom-Kircken i Bergen den 15 May 1677.Forklaret aff Niels Randulff Biscop offver Bergens Stifft.
    Kiøbenhaffb, 1680.

    Finnes på Riksarkivet i Oslo.

    Children:
    1. Anna Jensdatter Schjelderup, "Schreuder" was born in 1635 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 22 Jan 1714 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 22 Jan 1714 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    2. 1. Christine Dorothea Jensdatter Schjelderup, "Bugge" was born on 02 Nov 1640; died in 1729.
    3. Sostrate Jensdatter Schjelderup, "Bergholst" was born in 1641; died about Apr 1729 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 26 Apr 1729 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    4. Susanna Jensdatter Schjelderup, "Miltzow" was born in 1642 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 21 Feb 1668 in Hardanger, Hordaland, Vestland, Norge.
    5. Inger Jensdatter Schjelderup, "Trojel" / "Brøger" was born in 1643.
    6. Thomas Jensen Schjelderup was born in 1647; died before 1680.
    7. Jørgen Jensen Schjelderup was born in 1648.
    8. Oluf Worm Jensen Schjelderup was born about 1649 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 19 Jul 1678 in Hissingen, Katrineholm, Södermanlands län, Sverige.
    9. Peder Jensen Schjelderup was born in 1649; died in 1668 in England.
    10. Jens Jensen Schjelderup was born on 09 Jun 1658; died on 06 Jun 1709.


Generation: 3

  1. 4.  Peder Jensen Schjelderup was born on 6 Sep 1571 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 11 Sep 1571 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge (son of Jens Pedersen Schjelderup and Susanne Leonhardsdatter Mitens, "Schjeldrup"); died on 27 Sep 1646 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 1593; Student. Deponerede fra Storø skole i 1593.
    • Education: 1595, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Student fra 1595 til 1598.
    • Occupation: 1599, Mandal, Vest-Agder, Norge; Kapellan.
    • Occupation: 1604, Mandal, Vest-Agder, Norge; Sokneprest.
    • Occupation: 1607, Fredriksborg, Hillerød, Sjælland, Danmark; Sokneprest.
    • Education: 17 Mar 1608, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
    • Occupation: Aft 17 Mar 1608, København, Sjælland, Danmark; Sokneprest til Vor Frue kirke.
    • Occupation: 08 Oct 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magister og biskop.
    • Event-Misc: Aft 13 Dec 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Hans Andersen Helkand.
    • Event-Misc: 6 Jan 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Anna, datter til res. kapellan Laurits Holgersen Arctander.
    • Probate: 28 Jul 1647, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Birth:
    Fra Absalon P. Beyers dagbok:

    September Dies. 6. Fødde Swsanna bispens hustru een vng Søn ved naffn Peder 4 hora matutina som det ringde aff wegtt.

    Christened:
    Fra Absalon P. Beyers dagbok:

    11. Dag Septembris var bispens søn døbt oc kallit Peder.

    Education:
    Decanus M. Iver Stub creerede 4 Magistre bl.a. Petrus Skederupius Pastor Eccl. Hafn. ad sanctam Virginem.

    Kilde:
    H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

    Occupation:
    Anno 1608 ij aprijl flötte mijn suoger mester Per Skijelerop fra Mandal och ttel Kijöpenhauen efftter kong. Maijstattz beffalin, skriver Laurits Nilsen Holck.

    Occupation:
    Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland:

    Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Trondheim by ble Peder Schjelderup utnevnt til biskop. Faren Jens Schjelderup ble biskop i Bergen by.

    Skrev under et edsformular i 1622 som er å finne i Trondheims kapittelbok.

    I dagboken til kapellan ved domkirken Laurits Holgersen kan man lese - 1623 19de Febr. Kl.3 kom til Thjm. den agtværdige Peder Schjelderup, der var valgt til Biskop.

    Bodde i Degnegården ved Domkirken.

    Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.

    I 1642 søkte biskop Peder Jensen Schjeldrup avskjed, hvilket var svært så uvanlig på denne tiden. Vanligvis forble man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen, på det vilkår at han betalte Peder Schjeldrup 500 riksdaler årlig.

    Kilde:
    Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.78.

    Probate:
    Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv.

    Peder married Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup" in 1601 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge. Anna (daughter of Niels Lauritsen and Randi Lauritsdatter Holck) was born about 1575 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge; died in 1612 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 5.  Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup" was born about 1575 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge (daughter of Niels Lauritsen and Randi Lauritsdatter Holck); died in 1612 in København, Sjælland, Danmark.

    Notes:

    Birth:
    Født i Tønsberg?

    Died:
    Død i Trondheim?

    Notes:

    Married:
    Gift 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno

    Children:
    1. Susanne Pedersdatter Schjelderup, "Greve" was born about 1602 in Mandal, Vest-Agder, Norge.
    2. 2. Jens Pedersen Schjelderup was born on 24 Feb 1604 in Mandal, Vest-Agder, Norge; died on 02 Oct 1665 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    3. Niels Pedersen Schjelderup was born on 17 Mar 1608 in København, Sjælland, Danmark; died on 03 Oct 1652 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    4. Jørgen Pedersen Schjelderup was born in 1610 in Mandal, Vest-Agder, Norge; was christened in 1610 in København, Sjælland, Danmark; died on 24 Dec 1657 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 31 Dec 1657 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    5. Maren Pedersdatter Schjelderup, "Darre" was born on 19 Feb 1610 in København, Sjælland, Danmark; died on 02 Jan 1683 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Jan 1683 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    6. Berit Pedersdatter Schjelderup was born in 1612; died after 1648.

  3. 6.  Ole Worm was born on 13 May 1588 in Skjellerup, Jylland, Danmark (son of Willem Worm and Inger Olufsdatter Jørgensen, "Worm"); died on 31 Aug 1654 in København, Sjælland, Danmark.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1613, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor ved universitetet.

    Notes:

    Occupation:
    Worm studerte mange steder i Europa (Tyskland, Schweitz, Italia, Frankrike og Holland).

    Han ble professor i pedagogikk ved Københavns Universitet i 1613, og siden professor også i gresk, fysik og medisin.

    Han var livlege for kong Christian 4. frem til dennes død i 1648.

    Worm var en stor samler både av faktiske gjenstander, men også av informasjon om funn og monumenter.

    I 1622-1626 fikk han arrangert utsendelsen av et kongelig sirkulære, som påla alle presteskaper å innsende rapport om runestein, gravplasser eller andre historiske rester fra deres sogne. Han sendte samtidig ut tegnere til ulike deler av Danmark-Norge som skulle supplere den skriftlige informasjon. Spesielt viktig var den norske teolog Skonvig.
    All denne informasjon ble gitt ut av Worm i 6-binds verket Monumenta Danica i 1643, hvor han grunnlegger nordisk runeforskning.

    Museum Wormianum:

    Worm skapte også et museum, Museum Wormianum, som er avbildet i katalogen fra museet utgitt kort tid etter Worms død. Innsamlingen til dette er senest begynt i 1623. Gjenstandene ble oppbevart i Worms hjem, men han brukte dem også i undervisningen på universitetet. Som illustrasjonen fra katalogen viser var det samlet gjenstander av alle typer.

    Her finnes oldsaker blandet inn mellom andre typer gjenstander. Blant ulike steiner av merkelige former som Worm kaller - Tordensteiner - finner man for eksempel våre dagers steinøkser. Alle disse tordensteiner mente Worm var oppstått ved lynnedslag som i forbindelse med steindannende safter i jorden skapte slike stein. Enkelte slike steiner kunne også være metallvåpen som fordi de hadde ligget lenge i jorden var blitt til stein.

    Etter Worms død overtok kong Frederik 3. samlingen som ble installert i en ny bygning hvor samlingen ble åpnet i 1680 under navnet det Kongelige kunstkammer. Dette skulle være en sentral samling i København til ut på 1800-tallet, hvor det Oldnordiske Museum, det senere danske Nationalmuseum, etterhvert overtok de forhistoriske gjenstander.

    Litteraturhenvisninger:
    Klindt-Jensen, O. 1975. A History of Scandinavian Archaeology. Thames and Hudson. Svestad, A. 1995. Oldsakenes orden. Om tilkomsten av arkeologi. Universitetsforlaget. Worssae, J.J.A. 1934. En Oldgranskers Erindringer. Gyldendal.

    Worms norske runekalender er beskrevet i hans bok Fasti Danici (ed. 2, 1643), berører også primstaver, folkelig tidsregning og merkedagstradisjon. Worms norske runekalender er i dag tapt, da det ved gjentatte søk i danske museer, ikke har vært mulig å oppspore den. Runekalenderen er, i følge Worm, ristet på et stykke bein som antakelig er kjevebeinet på en større fisk.
    Andre forslag som har kommet fram gjennom tidene, etter å ha studert Worms tegning, er at beinet kan være kjevebeinet fra en nise eller en underkjeve av en middelstor tannhval, for eks. en spekkhogger, men beinet er tilskjært.

    Den 10.mai 1619 nevnes det at Decanus D.Oluf Worm creerede 15 Magistre fra universitetet.

    Hentet fra H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

    Died:
    Fra heimskringla.no:

    Den 31.august 1654 dør den danske polyhistor Ole Worm (f.1588).

    Ole married Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm" in 1620 in Mandal, Vest-Agder, Norge. Dorethea (daughter of Thomas Jacobsen Fincke and Sostrata Ivaria, "Fincke") was born in 1594 in Skjellerup, Jylland, Danmark; died on 02 Nov 1625 in Skjellerup, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 7.  Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm" was born in 1594 in Skjellerup, Jylland, Danmark (daughter of Thomas Jacobsen Fincke and Sostrata Ivaria, "Fincke"); died on 02 Nov 1625 in Skjellerup, Jylland, Danmark.
    Children:
    1. 3. Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup" was born on 02 Aug 1621 in København, Sjælland, Danmark; died on 04 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 15 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.


Generation: 4

  1. 8.  Jens Pedersen Schjelderup was born in 1509 in Skjellerup, Jylland, Danmark (son of Peder Jensen and Maren Nielsdatter Borke); died in 1582 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 1544, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Baccalaureus i Philosophie.
    • Education: Abt 1547, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Professor Pædagogicus i 1547, men også nevnt som Magister i Wittenberg.
    • Education: 1551, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor i physicus.
    • Education: Aft 1551, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Medisinstudier. Medicinæ Baccalaureus.
    • Education: 1554, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Medisinstudier. Doctor medicinæ.
    • Occupation: 16 Jun 1557, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop i Bergens stift.
    • Event-Misc: 19 Apr 1565, Danmark; Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt.

    Notes:

    Birth:
    Absalon Pederssen omtaler biskop Jens Schjeldrup som en jydsk mann.

    Education:
    Tok avgangseksamen i filosofi, og kort tid etter Magister Artium.

    Kilde:
    Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.52.

    Education:
    I 1551 er Physicus Jens Skjelderup ansatt som assistent hos professor Peter Capeteyn.

    Det var her han begynte å lese medisin, og mottok sin første licentiatgrad fra Københavns universitet.

    Omtrent samtidig ektet han Capeteyns stedatter.

    Da pestepidemien brøt ut, ønsket Physicus Skjelderup å bli lege og meldte seg inn på det medicinske fakultet.

    Den 9.mars 1553 er han Medicinæ Baccalaureus.

    Education:
    Hjulpet av sin svigerfar ble han i 1554 immatrikulert ved Rostock Universitet, hvor han samme år ble dr. med., Doctor medicinæ.

    Occupation:
    Utnevnt 16.juni 1557 til biskop i Bergens stift (kilde: Den norske kirkes biskoper, s.52), og den del av daværende Stavanger stift som strekte seg til Agdersiden.

    Ved kongelig brev av 14.juni 1557 fastsatte kongen hans årlige - Besoldning - til 200 daler, 24 stykker malt, 18 stykker mel, 4 tønner smør, 30 våger fisk, 8 okser og kyr, 40 får og lam, fjerdeparten av all den fisketiende som gik af Toldboden i Bergen og Superintendenten tilforn havde haft.
    Likeledes skulle dr.Schjelderup anvises bolig i Graabrødrekloster og erholde af Munkelifs Eng saameget, som udkrævedes til at føde 8 Kjør og 2 Heste.

    Dr.Jens Pedersen Schjelderup ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. Dette valget tyder på at det må ha vært stor mangel på bispeemner. Det synes uhørt at en - Professor physices - uten å ha betjent noe geistlig embede, og som etter sine foregående studier neppe synes å ha hatt noe kall til å bli en Kirkens Lærer, likevel settes på en av landets mest fornemste bispestol.
    Jens synes selv også å ha vært engstelig over dette kallet. Universitetet i København hadde i brev av 28.mai samme år, gitt han ifølge - Ansøgning Adgang - til igjen å tiltre sitt professoriat, om han skulle finne på å oppgi sitt biskopsembede.

    Biskop Jens Pedersen Schjelderup arbeidet til - Reformationens Fremme - og - som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evangelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme - (Bang).

    Men da doktor Skielderup som biskop ankom her til stedet, blev det strax observeret, at han var en mand af et heftig sind og kolerisk temperament. Han vilde ligesom mange andre, naar de nylig ere komne til et embede, gjerne signalisere sig udi et og andet og gjøre sit navn bekjent. Han resolverede blandt andet strax og i begynnelsen at lægge haand paa de statuer og arkitekturiske sirater, som endnu fra de katholske tider af havde staaet udi kirkerne, og i den henseende aabnede sig med saadant forsæt for en og anden af raadet med foregivende, at det lod formeget katholsk. Men som de paa en fornuftig maade forestillede ham, at saadant ikkun var nebenting og bagateller, der aldeles ikke vedkom det væsentlige udi religionen...

    Ja, det var til stor forargelse for - uopplyste almuen - at den nye biskopen lot ta ned alle helgenbilder og voksfigurer som sto tilbake fra den katolske tiden. Han sies å stundvis - i sin Hastighet - å ha tilsidesatt sin biskoplige Værdighed.
    En stund avsto han fra slike forsett igjen så lenge som de eldste - af magistraten - levde, som biskopen hadde mest ærbødighet for, men da de - ved døden afgik og andre yngre igjen succederede dem - kom det igjen til kontroverser nå og da.

    Den 14.juni 1559 var bergensbiskop Schjelderup tilstede i København som assisterende biskop ved Fredrik 2's kroning. Han skal ha vært yndet av kongen, som 14.oktober året etter skjenket biskop Schjelderup St.Laurentii Præbende.

    I 1560 skriver Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok:

    Eodem anno 19 Junij.
    Ordinatus est à domino doctore Johanne Scheldorpio in templo S. Crucis dominus Andreas Scaniensis in Sacellanum parochiæ Hammerensis.

    Mensis Octob: Dies 14. Inuestitus est doctor Johannes Scheldorpius præbenda S. Laurentij.

    1561:

    Januar:

    17. Hac die in templo Cathedrali per doctorem Johannem Scheldorpium Superintendentem in præsentia omnium pastorum huius civitatis facta est diligens inquisitio de personis quas hactenus certis de causis suspectas habuimus, Cuius essent fidei et Religionis. deinde apud quos pastores communicant, qui pastores, domino Episcopo clara Registra ostenderunt, vnde liquido apparet qui nam sunt pij, qui vero impij, ministerij verbi Sacramentorumque contemptores.

    Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et diplom/brev) at hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel (domkircken wdj Bergen) sampt hans kerehustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge...

    Udtrykket - beggis theris - henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var 2 børn i ægteskabet.

    Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død:

    7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hanselste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.

    Dette tyder på at kun 1 barn var i live 1563, datteren Adriane.

    På en Synode i Bergen i 1569, hvor mange af stiftets prester var tilstede, og hvor flere bestemmelser ble fattet med hensyn til det ytre kirkeliv, tilbød han seg å holde 4 Lectioner i Theologi og Philosophi.

    Etter biskop Schjelderups ordre ble helgenstatuer og -bilder fjernet fra Domkirken 28.desember 1570 av skolemesteren, også rektor, ved Den publike skole. Magistraten eller rådet protesterte kraftig imot denne handlingen.
    De lode bispen vide, at det paa den ene side ikke var tilladeligt, at berøve kirken sine arkitekturiske sirater, og paa den anden side noget fornærmeligt imod den auktoritet, deres embeder var tillagt, at han gjorde saadant paa egen haand og altsaa satte dem tilside udi det, som egentlig var dem vedkommende at beslutte som meddirektører for kirkerne ligesaavel som han; thi de kunde ikke begribe, at saadanne forandringer, som indløb udi kirkernes bygningsvæsen, var noget, som hørte ham eller ministerio til alene. Udi det øvrige forsikrede de, at de allerunderdanigst vilde referere det til hans kongelige majestet og andrage den ganske handel m.v., hvorpaa de ikkun fik et slet svar.

    Biskopen fryktet at saken ikke skulle falle ut til hans fordel, og henvendte seg til lensmann Mats Skel på Bergenhus, for å få denne vanskelighet slettet. Lensmannen vendte seg omsider til magistraten og forsikret dem at biskopen ikke hadde villet tilsidesette dem, men hadde gjort denne handling for:

    ...at endel af menigheden forargede sig derover, item at det lod saameget katholsk, ja, at endnu en og anden gammel kjærling gjorde sin devotion for dem ligesom før reformationen.

    Det ble til en forsoning hvor de til tegn paa forligelse og forstaaelse rakte hinanden hænderne.

    Det er skrevet mye om denne saken, men en ting skal visstnok være sikkert, biskop doktor Jens Pedersen Schjelderup gjorde hva han kunne i 1570 og 1571 for å gjøre slutt på - at almuen endda dyrkede billeder udi kirken - - som bragte almuen til afgudisk dyrkelse - saa at mange derover fattede had og bitterhed imod ham.

    Biskopen beskrives å ha været en heftig og hidsig cholericus og haft violente passioner.

    Ved sin død i 1582 hadde Jens Pedersen Schjelderup vært biskop i Bergen i 25 år.

    Event-Misc:
    Den 19.april 1565 dro Jens til Danmark for å hente arven etter sin fars død, og var i stor livsfare. Dette er nevnt i Absalon P. Beyers dagbok:

    Aprilis 1565. Dies. 19.
    Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt oc var vdi stor liffsfare vnder Jullandt.

    Julius: 1565: Dies. 25.
    Kom Doctor Jens Schellerup hiem fra Danmarck mod afften, kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.

    Jens married Susanne Leonhardsdatter Mitens, "Schjeldrup" before 1550. Susanne (daughter of Leonard Mitens and Catharina, "Mitens") was born after 1499 in Danmark; died in 1582 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 9.  Susanne Leonhardsdatter Mitens, "Schjeldrup" was born after 1499 in Danmark (daughter of Leonard Mitens and Catharina, "Mitens"); died in 1582 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Notes:

    Married:
    Muligens i Danmark.

    Children:
    1. Adriana Jensdatter Schjelderup was born about 1551 in København, Sjælland, Danmark; died before 1602 in Stavanger, Rogaland, Norge.
    2. Torbern Jensen Schjelderup was born on 02 Jul 1562 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 05 Jul 1562 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 07 Mar 1563 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 08 Mar 1563 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    3. Daniel Jensen Schjelderup was born before 1563; died before Mar 1563 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    4. Katrine Jensdatter Schjelderup was born before 1563; died before Mar 1563 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    5. Otto Jensen Schjelderup was born on 25 Feb 1565 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 02 Mar 1565 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 23 Oct 1566 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 25 Oct 1566 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    6. Jens Jensen Schjelderup was born on 28 Jun 1569 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 03 Jul 1569 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    7. 4. Peder Jensen Schjelderup was born on 6 Sep 1571 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 11 Sep 1571 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Sep 1646 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    8. Marien Jensdatter Schjelderup was born in 1572 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    9. Ellin Jensdatter Schjelderup was born in 1572 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    10. Kristen Jensen Schjelderup was born in 1574; died on 24 Aug 1622 in Søgne, Vest-Agder, Norge.

  3. 10.  Niels Lauritsen was born about 1540 in Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland (son of Laurits); died after 1613 in Mandal, Vest-Agder, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1585, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester i Tønsberg.
    • Occupation: 1599, Mandal, Vest-Agder, Norge; Lagmann i Agder.

    Notes:

    Occupation:
    Niels var tilstede på herredagen i Christiania den 4.august 1585, og kalles da borgermester.

    Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi.......
    Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.

    Den 20.juni 1597 deltar Niels som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor det dømmes i eiendomstvisten mellom Sande herred prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø.

    Han var forsatt borgermester i Tønsberg da kong Christian 4 med følge tok inn på hans gård i Storgata, under sitt opphold i byen.

    Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.

    Occupation:
    Niels ble lagmann i Agder i 1599, og tok opphold på Holme i Mandal.

    Han opptrer ved herredagen i Stavanger 6-8.august 1607 som Niels Lauritzønn, fordum laugmand paa Augdeside.

    Ved herredagen i Skien 16.august 1613 er erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndalsleenn stevnet.
    Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgermester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne....

    Niels married Randi Lauritsdatter Holck about 1565. Randi (daughter of Laurits Olufsen Holck and Marthe Jonsdatter Packe) was born in 1540 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 29 May 1597 in Mandal, Vest-Agder, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 11.  Randi Lauritsdatter Holck was born in 1540 in Tønsberg, Vestfold, Norge (daughter of Laurits Olufsen Holck and Marthe Jonsdatter Packe); died on 29 May 1597 in Mandal, Vest-Agder, Norge.

    Notes:

    Died:
    Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er bgrauett ij wor frue kyerke for altterett.

    Randi døde i Mandal eller i Tønsberg.

    Children:
    1. Lauritz Nilsen Holch was born about 1565 in Tønsberg, Vestfold, Norge.
    2. Iver Nielsen Holch was born about 1565 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died after 1613.
    3. 5. Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup" was born about 1575 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge; died in 1612 in København, Sjælland, Danmark.
    4. Maren Nielsdatter Holch was born in 1582 in Tønsberg, Vestfold, Norge.

  5. 12.  Willem Worm was born in 1563 (son of Johan Worm); died in 1629.

    Willem married Inger Olufsdatter Jørgensen, "Worm". [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 13.  Inger Olufsdatter Jørgensen, "Worm" (daughter of Oluf Jørgensen and Kirsten Clemmensdatter Sørensen).
    Children:
    1. 6. Ole Worm was born on 13 May 1588 in Skjellerup, Jylland, Danmark; died on 31 Aug 1654 in København, Sjælland, Danmark.

  7. 14.  Thomas Jacobsen FinckeThomas Jacobsen Fincke was born on 06 Jan 1561 in Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland (son of Jacob Jacobsen Fincke and Anna Thomasdatter Thorsmede, "Fincke"); died on 24 Apr 1656 in København, Sjælland, Danmark; was buried after 24 Apr 1656 in København, Sjælland, Danmark.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1565, Christianborg, København, Sjælland, Danmark
    • Education: Bef 1577, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland; Borgerskolen.
    • Education: 1577, Strasbourg, Alsace-Lorraine, Frankrike; Student under Dasypodius fram til 1582.
    • Education: 1583, Basel, Sveits; Medisinstudent. Han mottok sitt medisinske diplom i 1587.
    • Education: Aft 1583, Padova, Venezia, Italia; Legestudier.
    • Occupation: 1590, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland; Lege.
    • Occupation: 1591, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor i matematikk.
    • Census: 1597, København, Sjælland, Danmark
    • Occupation: 1598, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Rektor.
    • Occupation: 1600, København, Sjælland, Danmark; Akademisk verge for Vår frue kirke i København, et verv han hadde til 1604.
    • Occupation: 1602, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor i romersk veltalenhet og retorik.
    • Occupation: 1603, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor i medisin.
    • Occupation: 1622, København, Sjælland, Danmark; Verge for den søndre side av domkirken, da han var anlagt med et kanonikat i Roskilde.

    Notes:

    Residence:
    Da Thomas' far dør i 1570 er Thomas bare 9 år gammel. Hans onkel, rådmann Reinholt Thorsmede, ivaretok farsarven inntil Thomas selv fikk råderett i 1580 19 år gammel.

    Education:
    Etter 1582 studerte Thomas ved universitetene i Jena, Wittenberg, Heidelberg og Leipzig, samt universitetene i Padua og Pisa. Hans studier var navnlig matematiske og astronomiske, selv om han mottok diplom i medisin i 1587.

    Den begavede unge Thomas fikk særdeles god utdannelse og han kom tidlig i 1580-årene under - kulturmæcenen - Henrik Rantzaus vinger. Denne kongelige stattholder i Hertugdømmene, Henrik Rantzau, var iferd med et prosjekt hvor astrologiens historie, teknikk og tydningsregler skulle beskrives i 3 vektige bind med akademisk status. Denne historiske beskrivelse var - Catalogus Imperatorum - og kom ut i 1580, og den astronomisk-matematiske side kom 24-årige Thomas selv til å stå for i verket - Horoscopographica - som kom ut i 1585. Dette verket sto som forfattet av Henrik Rantzau, hvor Thomas Fincke hadde skrevet forordet.

    En revidert og utvidet utgave kom ut et par år senere i Thomas Finckes eget navn, og en tredje, utvidet og endelig utgave kom ut i 1591, samme året som han tiltrådte sitt professorat i matematikk. Thomas fylte 30 år dette året og fikk så vidt man vet ikke mer med astologi å gjøre.

    Mens han studerte i Basel, fullførte Thomas Fincke sitt matematiske hovedverk - Geometriae Rotundi - som han tilegnet kong Fredrik 2.
    I verket benyttes begrepene raduis, secant og tangent for første gang. Verket refererer til matematikerne Ramus og Regiomontanus og nevnes forstatt internasjonalt den dag i dag.

    VÆRKER af Thomas Fincke
    (latin: Thomae Finkii Flenspurgensis):

    Ephemeris coelestium motuum anni 1582 suppurata ex tabulis Prutenicis, trykt i Strassburg 1582.

    Geometriae rotundi libri 14, Basileae: Per Sebastianum Henricpetri, 1583.

    Horoscopographia, sive de inveniendo stellarum situ astrologia. Slesvici, Sumptibus Ranzovianis typis Nicolai Wegneri. 1591. 8° 320 pp.

    Mathematikeren Thomas Finckes udførlige Værk Geometriæ
    rotundi libri 14 (1583) indeholder, foruden den til Grund liggende Lære om Cirkelen og Kuglen, en Fremstilling af den plane og sfæriske Trigonometri. Denne Del af Mathematiken havde et Aarhundrede tidligere naaet en betydelig Udvikling ved Regiomontanus, hvis Arbejde senere var fortsat af Copernicus, Rhæticus, hvem man
    navnlig skylder numeriske Tavler af et hidtil ukjendt Omfang, o. fl.
    T. F. udvikler og begrunder de af disse Mænd fundne Resultater uden væsentlig at udvide dem. Dertil føjer han et Uddrag af Rhæticus’ Tabeller. At der dog i hans Bog er nedlagt et retbetydeligt Arbejde, skyldes den Omstændighed, at han ikke som sine Forgængere bygger umiddelbart paa Euclids Geometri, men slutter sig til den franske Filosof, Sprogmand og Mathematiker Petrus
    Ramus (f. 1515 d. 1572), der ikke blot bekæmpede Aristoteles’ Eneherredømme i Filosofien, men ogsaa i sin Geometri (1569) har forsøgt at sætte et, som det forekom ham, naturligere og overskueligere System i Steden for Euclids rent logiske System.
    Det er denne Tilslutning, som nu giver F.s her omtalte mathematiske Hovedværk sin største Interesse.
    H. G. Zeuthen.

    Education:
    Da Thomas i 1583 hadde gitt ut sitt verk - Geometriae Rotundi - kastet han seg med iver over legevitenskapen. Da denne fortrinnsvis ble dyrket i Italia, var ikke veien til universitetet i Padua lang.

    Her studerte Thomas i flere år og opparbeidet seg et ansett navn.

    Han grunnla, som - Consiliarius for den germanske nasjon - ved universitetet, nasjonens medisinske bibliotek og fremskaffet midler så denne skulle bestå.
    Dette blant annet gjorde at nasjonens medlemmer, etter at Thomas hadde sluttet ved universitetet, fikk oppreist en marmorstøtte til hans ære, hvor en kobbertavle med gyldne bokstaver minnet etterslekten om hans navn og betydning.

    Etter Padua reiste Thomas videre omkring i Italia.
    I Florens skal han ha vært noen måneder hvor et godt innrettet hospital og andre hjelpemidler for det legevitenskapelige studium fengslet hans oppmerksomhet.

    Occupation:
    Etter å ha tatt sin medisinske doktorgrad 1587 i Basel, dro Thomas først på en reise omkring i Østerrike og Tyskland, hvorpå han i begynnelsen av 1590 slo seg ned som lege i hjembyen Flensburg.

    Han praktiserte faktisk som lege i resten av sitt liv, først i hjembyen, siden blant annet som livlege for den svakelige hertug/greve Philip av Holstein-Gottorp.

    Occupation:
    Kong Fredrik 2 døde i 1588, og arvingen prins Christian var da bare 11 år. Da begynte rådmennenes og de velstående borgerfamilienes regime for alvor i Danmark.
    Thomas Finckes matematiske verker og hans familierelasjoner med Thorsmede fikk nå stor betydning. Thomas ble kalt inn i 1591 av rådmann Niels Kaas til Københavns universitet til en stilling som professor i matematikk.

    Niels Kaas var kansler i 1582 da Thomas for første gang ble kjent med han på et hjemmebesøk fra studiene i Basel.

    Først etter Philip av Holsten-Gottorps død dro Thomas til sin nye stilling ved universitetet i København. Det var da blitt sommer 1591.

    Census:
    I sine unge år søgte Thomas indpas på Uraniborg. Tycho Brahe kunne tilsyneladende ikke lide den ambitiøse unge mand, så han satte ham til en række ydmyge jobs, som ikke behagede den unge Fincke.
    Han prøvede da at komme væk fra øen, men så ville Tycho ikke lade ham rejse. Fincke måtte derfor snige sig bort, ombord på en båd om natten for at komme væk fra Hven.

    Thomas Fincke tog en grusom hævn for denne forsmædelighed.
    Det er aldrig blevet bevist, at der er en årsagssammenhæng, men en mistanke kan let rejse sig, idet han i 1597 erklærede alle instrumenter for værdiløse på Uraniborg og Stjerneborg. Heriblandt var 4 af Tychos største og bedste, som han ikke kunne have med sig ved afrejsen. Fincke tog desuden initiativ til, at forskningscenteret på Hven blev jævnet med jorden. Man kan spekulere på, om disse hændelser er kilden til, at en - Finke - er blevet et nedsættende ord i folkemunde.

    Occupation:
    Thomas Fincke var rektor ved universitetet 4 ganger: 1598, 1606, 1615 og 1623.

    Thomas Fincke hadde sin plass ved universitetet i den danske hovedstaden i nesten 2 mannsaldere, og han så en rekke yngre og dyktige lærere vokse opp omkring seg, og knyttet også noen til seg ved blodsbånd og ble æret av dem som fader og patriark.

    To store sorger hadde Thomas i sitt liv. Han mistet tidlig sin hustru i 1614, og han giftet seg aldri igjen. Biblioteket hans brant i 1641, og tilintetgjorde alle hans samlinger, og han var da i en alder at han ikke kunne tenke på å begynne forfra igjen.

    Fra 1614 var han universitetets senior, en plass han hadde i 42 år.

    Da han fylte 80 år, trakk Thomas Fincke seg tilbake fra de akademiske forretninger. Forelesningene hans ble forsørget av hans dattersønn Thomas Bartholin, mens svigersønnen og kollegaen dr.Ole Worm overtok dekanatet.
    Selv ble Thomas Fincke stående i nummer og lønn som professor ved universitetet, like til han døde i en alder av 96 år.

    Occupation:
    Det var visst ingen av lærerne i det filosofiske fakultet som hadde lyst og evne til å overta dette faget.

    Occupation:
    Denne stillingen hadde Thomas ut sin levetid, lenger enn noen annen.

    Occupation:
    Dette vervet hadde han til 1625. Han måtte i Riksdagen i Odense i 1627, som den ene av kapitlets to deputerede.

    Buried:
    St.Rochi kapell ved Frue kirke.

    Thomas married Sostrata Ivaria, "Fincke" on 30 Aug 1590 in Tönninge slott, Tönning, Schleswig-Holstein, Tyskland. Sostrata (daughter of Junge) was born about 1574 in Eiderstedt, Schleswig-Holstein, Tyskland; died about 1614. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 15.  Sostrata Ivaria, "Fincke" was born about 1574 in Eiderstedt, Schleswig-Holstein, Tyskland (daughter of Junge); died about 1614.

    Notes:

    Married:
    Slottet som de giftet seg på var eid av grev Philip av Holstein-Gottorp som Thomas var livlege for.

    9 barn: 3 sønner og 6 døtre. 5 barn vokste opp.

    Children:
    1. Jacob Thomasen Fincke was born in 1592 in København, Sjælland, Danmark; died on 02 Jan 1663 in København, Sjælland, Danmark.
    2. 7. Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm" was born in 1594 in Skjellerup, Jylland, Danmark; died on 02 Nov 1625 in Skjellerup, Jylland, Danmark.
    3. Anna Thomasdatter Fincke, "Bartholin" was born about 1595.
    4. Margrethe Thomasdatter Fincke, "Fuiren" was born before 1614.
    5. Drude Thomasdatter Fincke was born before 1614.


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.