Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1958, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Stud.mag.art. Cand.philol. eksamen desember 1963.
• Occupation: Bef 1984, Stavanger, Rogaland, Norge; Lærer ved Gosen ungdomsskole.
• Occupation: 1987, Stavanger, Rogaland, Norge; Medlem av den sentrale ledelsen i Norsk Undervisningsforbund og i lærerforbundet.
• Occupation: Bef 2005, Stavanger, Rogaland, Norge; Personalsjef i kommunen.

Notes:

Education:
Fag: Fransk, historie, norsk og kunsthistorie.

Occupation:
Bente Heiberg Danbolt døydde laurdag 6. oktober, nær 81 år gammal. Det er mange i Skule-Noreg og i fagrørsla som med stor respekt minnest ein dyktig lærar og ein skarpskodd tillitsvald.

Bente Heiberg Danbolt var utdanna adjunkt med faga fransk, historie og norsk. Etter utdanninga arbeidde ho først i Kristiansand. I største delen av yrkeskarrieren var ho tilsett ved Gosen ungdomsskole i Stavanger. Ho avslutta yrkesløpet som personalsjef i Stavanger kommune i 2005.

Men ikkje minst har Bente Heiberg Danbolt sett spor etter seg som tillitsvald...

Hentet fra minneord, 16.november 2018 av Anders Folkestad.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, 10.oktober 2018:

Min elskede elskelige kjæreste og ektefelle gjennom 60 år, vår kjære mor, svigermor og bestemor Bente Heiberg Danbolt født 17.desember 1937, døde 6.oktober 2018.

Eivind.

Dirk og Karen,
Jo og Christine.

Anders, Hanna, Jacob, Tora, Mads, Paal.

Øyvind og Minellie.
Edvarda.

Bisettes fra Vestre gravlund Nye kapell mandag 15.oktober kl.11.30.

Takk til Smestadhjemmet for god pleie og omsorg. I stedet for blomster ønskes en gave til SOS-barnebyer. Gaven kan gis via Bentes minneside.

Bente married Eivind Danbolt on 25 Nov 1960 in Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge. Eivind was born on 11 May 1934; died on 21 Jul 2020 in Oslo, Norge; was buried on 30 Jul 2020 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Julie Heiberg Danbolt, "Ajer" was born on 8 May 1963 in Notodden, Telemark, Norge; died on 1 Oct 2007 in Oslo, Norge; was buried on 5 Oct 2007 in Bækkelaget kirke, Oslo, Norge.
2. Living
3. Living

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1930, Oslo, Norge; Arkitekt.

Notes:

Birth:
Foreldre: Axel Heiberg, høyesterettsadvokat (1875-1952) og Ragnhild Krohg (1879-1947).

Brorsønn av Eivind Heiberg (1870–1939); tremenning av Hans Heiberg (1904–1978) og Kirsten Heiberg (1907–1976).

Occupation:
Heiberg vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1927 studerte han ved NTH i Trondheim og tok eksamen på arkitektlinjen 1932. Mens han enda var student, fikk han 1930 assistentstilling hos Osloarkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Her var han til 1932, da han begynte hos Finn Bryn og Johan Ellefsen, der han bl.a. var med på utbyggingen av det nye universitetsanlegget på Blindern. 1936 tok han en ny assistentstilling, denne gang hos F.S.Platou, hvor han ble til 1940.

Heiberg opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1940, i årene 1947–1968 sammen med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var overlærer og avdelingsleder ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1957–1979. Han har også vært benyttet som sensor i Byggekunst ved Norges Tekniske Høyskole 1951–1955.

En stor del av Heibergs virke som arkitekt har vært innenfor den sosiale boligbyggingen. Her har han, sammen med O.Mørk Sandvik, bl.a. tegnet flere boligbygg for OBOS. De har også utformet rekkehusområder, som boligområdet på Bjørnsletta, Oslo, med fine kvaliteter, kjennetegnet av enkelhet. Gjennom undervisning og sine mange oppdrag har Heiberg gjort en innsats for god innrednings- og møbelkultur. Ved siden av sitt arbeide med byggeoppgaver og som lærer, har Heiberg inntatt en betydelig plass som skribent og forfatter, ikke minst av studenterviser som Under bondens ager og Vi har vår egen lille verden, men også som fremragende taler. Han har vært en utrettelig forkjemper for fortidsminnevern.

.
Stipender, reiser og utenlandsopphold:

Houens legat 1939
Henrichsens legat 1940
Oslo bys stip. 1950
Carl Michael Egers legat 1952
Stangs legat 1967
Studiereiser til de fleste europeiske land
kurs ved Det norske Institutt i Roma 1967

Stillinger, medlemskap og verv:

Medlem av Norske Arkitekters Landsforbund fra 1934
styremedlem i Fritt Arkitektlag 1935
redaktør av Under Dusken 1931
redaksjonsmedlem Byggekunst 1936-37 og Bonytt 1945-55
styremedlem Oslo Arkitektforening 1938-39, formann 1950-52
medlem av Oslo bygningsråd 1946-48, rådet for tilsyn med byens utseende 1948-54
styremedlem Foreningen Brukskunst Oslo 1947-49
styremedlem Landsforbundet Norsk Brukskunst fra 1948, president 1956-61
medlem av direksjonen for Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1951-71, formann 1961-71
medstifter av Visens Venner, formann 1949-50
medlem av Det sakkyndige råd for åndsverker 1956-70
medlem av Oslo Bymuseum råd 1956-73, deretter styremedlem
viseformann i Norsk Folkemuseum råd fra 1956
formann i Nasjonalgalleriets råd 1967-78 og styre 1978-81
medlem av Akershus slotts terrengkomite 1963-71
medlem av pregkomiteen Den Kgl. Mynt fra 1968
Jurymedlem ved en rekke arkitektkonkurranser bl.a.: Studenterlunden, Oslo 1950, Norges paviljong ved Verdensutst. i Brussel 1958 og Norges Banks nybygg, Oslo 1973
Innbudt korresponderende medlem av Landsforeningen Dansk Kunsthåndverk

Priser, premier og utmerkelser:

Ridder av Æreslegionen 1954
Urnesmedaljen, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1971
K St.O.O. 1980

Utførte arbeider:

I Oslo når ikke annet er nevnt. Enebolig for Anker Olsen, Holmenkollveien 59 (1939)
Funksjonærboliger, Nore I og II for Vassdragsvesenet, tannlegebolig og sykestue sst. (1942)
Hjelkremgården, Nordlandet (1946) og enebolig for Rolfsen, Langveien 51, Kristiansund (1946)
Herlofsengården, forretningsgård på Storkaia, Kristiansund (1947)
Sm.m. Ola Mørk Sandvik: Barnehage for Dalen-Portland, Brevik (1948)
Bilverksted for Gustav Thrane-Steen, Hoffsveien 10 (1949-75)
Boligbygg i terrasser, Frantzebråten ved Lysaker (1953)
76 kjede- og rekkehus for Kreditkassens og Den norske Creditbanks boligbyggelag, Bjørnsletta (1953)
Stjernehus, boligbygg for Jernbanens boligbyggelag, Grorud (1953)
Finansdepartementets boligbyggelag, Hovseter (1955)
Direktørbolig for Holmenkolbanen, Huldrevn. 9 (1955)
Grand Hotel, Rjukan (1956, etter 1. premie i konkurranse 1949)
Villa Sjølyst for J. W. Cappelen jr., Gamle Gupuvei 2, og villa for Peder Cappelen, Vestmarkveien 94, Bærum (1957)
Hovedbygning på Eidsvold Værk, Eidsvoll (1958-71)
Fem høyblokker for OBOS (1959)
Trygdeheimen Bjerkegløtt, Refstad (1959)
Forretningsgård, Stortingsgata 10 (1961)
Reguleringsplan for Merradalen, Ullernåsen (1962)
Enebolig for Brochmann, Dronninghavnveien 3, Bygdøy (1962)
Victoria terrasse for Utenriksdep. (1962)
Hybelhus, Fagerborggt. 10 (1961)
Og De døves kirke, Fagerborggt. 12 (1970-75)
Arkivbygg for Rød herregård, Halden (1969)
Ombygninger og innredninger: Restaurant, Oslo østbanestasjon (1945)
Det norske Luftfartsselskap, passasjerekspedisjon, Tordenskioldsgt. 8 (1946)
Cappelens bokhandel, Tollbugt. (1947). De tre foregående arbeider er senere ombygd. Ominnredning av Amaldus Nilsens hus, Majorstuvn. 8, for Thor Heyerdahl (1953)
Gjesteværelser, selskapslokaler, Theatercaféens annen etasje, baren, Tivoligrillen, Pub Fortuna, for Hotel Continental (1957-74)
Innredning av Statens gjestebolig, Parkvn. 45 (1960)
Victoria terrasse: ominnredning av nordkvartalet til departementskontorer (1962) og midtkvartalet til kontorer og politistasjon (1979)
Den norske Creditbank, hovedekspedisjonen, Prinsensgt. 21 (1981)
Bankmuseum for Kreditkassen, Stortorget 7 (1982). Utstillinger: Utstillingsarkitekt for Oslo Håndverks- og Industriforening (1939-49)
Norsk brukskunst, Århus (1947) og Hälsingborg (1955)
Vikingutstillingen, Brussel for Utenriksdep. (1954)
Etruskernes gåte, Kunstnernes Hus, Oslo (1956)
Brukskunst: Barnestol (Kunstindustrimuseet i Oslo)
Gyngehest (NF)
Bordlamper, produsert av Høvik Verk for Den norske Creditbank
Spisestuemøblement utført av G. N. Huseby, tildelt 1. premie fra Oslo Håndverks- og Industriforenings fond 1942
Prosjekter: Konkurranseprosjekter som ikke er nevnt i det foregående: 2. premie, regulering av boligtyper, Gaustadhaugen 1938
1. premie i Aftenpostens møbelkonkurranse 1939
1. premie Norsk Husbonadsnemnd 1941. Sm.m. Ola Mørk Sandvik: Innkjøp, reguleringskonkurranse for Kvadraturen i Kristiansand 1946
3. premie, regulering av Kolbotn sentrum 1947
1. premie i innbudt konkurranse om Fabritius & Sønners trykkeri, Alna 1947
Delt 2. premie for regulering av Vestre Vika, Oslo 1948
3. premie for regulering av Vålerenga, Oslo 1955. Forslag til en "Gamleby" på Kontraskjæret, Oslo 1949, med Rådhusgata lagt i tunnel fra Rådhusplassen

Kollektivutstillinger:

Oslo Arkitektforenings jub.utst., Frogner, Oslo, 1956

Eget forfatterskap:

Funksjonalismen, Vor Tid, Oslo, 1930, nr. 16, s. 5-6 (ill.)
Arkitektur og levende mennesker, Oslo Illustrerte, 1933, nr. 46, s. 23-24
Arkitektur og levende mennesker Oslo Illustrerte, 1933, nr. 51 s. 35-36 (ill.)
Naturen kan slutte seg like intimt til funksjonalismen som til en historisk stilart Oslo Illustrerte, 1934, nr. 25, s. 6-7 (ill.)
Slik vil vi bo, Oslo, 1935, (ill.)
Fremtidig arkitektur, Byggekunst, 1935, s. 101-03 (ill.)
Om standens og fagets interesser, Byggekunst, 1936, tillegg s. 2
Lev livet lettere, Byggekunst, 1938, tillegg s. 28
Den sveitsiske landsutstilling i Zürich, Byggekunst, 1939, s. 156-60 (ill.)
Om arkitektkonkurranser, Byggekunst, 1939, s. 206
Tre forslag, Byggekunst, 1940, tillegg s. 3
Møbelkonkurranse arrangert av Aftenposten og Oslo Håndverks- og Industriforening, Byggekunst, 1940, s. 26-30 (ill.)
Tønnes Søyland, Byggekunst, 1940, tillegg s. 5
Husbonadsutstillingen, Bonytt, 1941, nr. 11/12, s. 19-23, 52 (ill.)
Arkitektene og brukskunsten, Bonytt, 1943, s. 98-103 (ill.)
Varme tanker om sommerhus, Bonytt, 1943, s. 105-09 (ill.)
Arkitektene på gullvekt, Bonytt, 1943, s. 140-41 (ill.)
Et alvorsord til byggherrer og byggfruer, Bonytt, 1944, s. 92-93
Uår eller grotid? Bonytt, 1945, s. 101
To radiohus, Bonytt, 1945, s. 133-39 (ill.)
Hus som skal bygges, Bonytt, 1946, s. 11-13 (ill.)
Brukskunst fra krigsårene Bonytt, 1946, s. 26-29 (ill.)
Husmorens paradis, Bonytt, 1946, s. 97-101 (ill.)
Barnemøbler, Bonytt, 1946, s. 164-66 (ill.)
Barnemøbler, Bonytt, 1947, s. 1
Møbelkunst, Bonytt, 1947, s. 57 (ill.)
Åpent hus i lukket hage, Bonytt, 1947, s. 81-86 (ill.)
Byggekunst i bunad, Bonytt, 1947, s. 206-09 (ill.)
Brukskunsten på museum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1947, s. 32-37, Årbok
Tøytrykk og keramikk fra Danmark, Nyt Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1947, s. 42-43 (ill.)
Arkitekten professor Hack Kampmanns rejsebreve og skitser, Nyt Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1947, s. 66
Aalto, Bonytt, 1948, s. 72-75 (ill.)
Mennesker og boliger, Bonytt, 1948, s. 142-44
Bo riktig, Bonytt, 1948, s. 165
Samfundets speil, Bonytt, 1948, s. 185-89 (ill.)
Halvor Vreim: Norsk trearkitektur, Dansk Kunsthaandværk, København, 1948, s. 90-91 (ill.)
Brugskunsten på museum, Dansk Kunsthaandværk, København, 1948, s. 170-71
Mirakelmannen (Selvaag), Bonytt, 1949, s. 40
Turistbrev fra en fremtidsby, Bonytt, 1949, s. 153-57 (ill.)
Hva med Kontraskjæret? Bonytt, 1949, s. 206-11 (ill.)
A propos Stortings-konkurransen, Byggekunst, 1949, s. 212
Kvalitetsudstilling i Oslo, Dansk Kunsthaandværk, København, 1949, s. 89-90 (ill.)
Vi fra 1928, i Amundsen, O. D. (red.): Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De neste ti kull. 1920-1929, Oslo, 1950, s. 413-15 (ill.)
Rasjonell romantikk, Bonytt, 1950, s. 25 (ill.)
Jubileumsvandring i hovedstaden, Bonytt, 1950, s. 111-13 (ill.)
Oslo rådhus som arkitektur, Bonytt, 1950, s. 136-44 (ill.)
Stene som taler og folk som skriver, Bonytt, 1950, s. 193 (ill.)
Sommerbrev fra en eskapist, Bonytt, 1950, s. 198-99 (ill.)
Som barn igjen, Byggekunst, 1950, s. 208-10 (ill.)
Hvor brukes norsk brukskunst? Bonytt, 1951, s. 66-73 (ill.)
Bo bedring? Bonytt, 1952, s. 1
Hus på Torsøy, Byggekunst, 1952, s. 138-39 (ill.)
Åpent brevkort til boligdirektøren, Byggekunst, 1952, tillegg s. 24
Fedrenes synder i forklaret utgave, Dansk Kunsthaandværk, København, 1952, s. 176-78
Om bokhandelens innredning, Norsk bokhandlertidende, Oslo, 1952, s. 285-88
Også om Arneberg, Bonytt, 1953, s. 64-67 (ill.)
Om stygt og pent, Bonytt, 1953, s. 222-24 (ill.)
Dansk forår i norsk senvinter, Dansk Kunsthaandværk, København, 1953, s. 69-75 (ill.)
Av vikingutstillingens saga, Bonytt, 1954, s. 110-13 (ill.)
Norges hus i Cité Universitaire, Bonytt, 1954, s. 184-85 (ill.)
Alle tiders antrekk, Verdens Gang, 16.12.1954
Spredte inntrykk og samlede erfaringer, Bonytt, 1955, s. 162-65 (ill.)
Omkring Oslo Arkitektforening's jubileum, Oslo arkitektforenings jubileum. Katalog, Oslo, 1956, s. 21-31
Tale ved Oslo Arkitektforening's 50-års jubileum, Arkitektnytt, 1956, s. 147-48
Om utnyttelse av kvadratmetre, Bonytt, 1957, s. 89-91 (ill.)
Sølvsmeden Kay Bojesen, Dansk Kunsthaandværk, København, 1957, s. 98-99 (ill.)
Ved en mindre milepel, Bonytt, 1958, s. 213-16 (ill.)
Skal det være en triumfbue? Byggekunst, 1959, tillegg s. 4 (ill.)
Litt om Kay Bojesen, Kay Bojesen i anledning af mindeudstillingen i Kunstindustrimuseet (København) 1959, København, 1959, s. 15-19 (ill.)
Til minne om Kay Bojesen, Bonytt, 1960, s. 30-31 (ill.)
Kjære redaktør m.m. Chr. Norberg-Schulz, Arkitektnytt, 1965, s. 274
Tale ved norske interiørarkitekters 20-årsjubileum, Arkitektnytt, 1966, s. 84
Kjære Dag Rognlien, Arkitektnytt, 1966, s. 297
Danske møbler i Kunstindustrimuseet, Dagbladet, 18.11.1966
Om sybord og sakkyndighet, Dagbladet, 02.12.1966
Bemerkninger til en reisehåndbok, Aftenposten, 10.07.1967
Skaff oss fæle fotografier! Arkitektnytt, 1968, s. 261-62
Herr statsråd (tale ved Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings 125-års jubileum) Arkitektnytt, 1969, s. 470-71 (ill.)
Fortidsvern 1844-1969, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1969, s. 1-2
Esben Poulssen, Arkitektnytt, 1974, s. 21-22 (ill.)
Arkitekt Esben Poulsson in memoriam, Morgenbladet, 17.01.1974
Arno Berg, 1890-1974, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1974, s. 1-2
En etterapet ape, Kunstindustrimuseet i Oslo 1876-1976. En kavalkade av kunstindustri gjennom hundre år, Oslo, 1976, s. 12-13
Misvisende veivisning (Firenze), Morgenbladet, 04.07.1978
En eldre vise til ære for professor Odd Brochmann, Arkitektnytt, 1979, s. 199 (ill.)
1930, Byggekunst, 1980, s. 136-37 (ill.)
Nordisk funksjonalism, Stockholm, 1980, s. 104-05 (ill.)
Festtale ved Oslo Arkitektforening's 75-årsjubileum, Arkitektnytt, 1981, s. 406-09
Leilighetsviser, publisert i flere visesamlinger, deriblant Under bondens ager, Vi har vår egen lille verden (til studenterrevyen Mammon Ra, 1931), Septembertanker (til 25-års studentjubileum, 1952)

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, fredag 5.oktober 2001:

Vår kjære far, svigerfar, bestefar og oldefar Bernt Heiberg født 4.september 1909, døde 29.september 2001.

Bente, Eivind.
Axel.
Iacob, Ellen.

Julie, Diderik, Jo, Jens, Ida, Bernt, Ragnhild.

Oldebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, fredag 5.oktober kl.14.30. I stedet for blomster kan det gis en gave til Redd Barnas arbeid i Afrika, kto.nr.8200 01 60756. Gaven kan også gis i kapellet.

Johan married Halldis Pedersen, "Rollang" / "Heiberg" on 7 Jun 1935 in Oslo, Norge. Halldis (daughter of Johan Peter Pedersen and Astrid Møller, "Pedersen") was born on 4 Oct 1910 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 18 Jul 1992 in Oslo, Norge; was buried on 23 Jul 1992 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Name: Bef 18 Jul 1927, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Pedersen til Rollang.
• Occupation: Bef 1935, Oslo, Norge; Kontordame.
• Occupation: Bef 1992, Oslo, Norge; Legesekretær.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, torsdag 23.juli 1992:

Min kjære hustru, vår mor, svigermor, bestemor og oldemor Halldis Heiberg døde i dag.
Oslo, 18.juli 1992.

Bernt.

Bente, Eivind.
Axel.
Iacob, Ellen.

Barnebarn og barnebarns barn.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, torsdag 23.juli kl.14.15.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1 Jan 1891, Kristiania, Oslo, Norge; Vikarlærer ved Kristiania Kathedralskole og Kristiania borger- og realskole.
• Occupation: Abt Aug 1891, Tromsø, Troms, Norge; Vikar for overlærer ved Trømsø høiere almenskole.
• Occupation: 30 Dec 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klasselærer/Kand.mag. ved Throndhjems Kathedralskole.
• Residence: Bef 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Arilds Gade.
• Occupation: 1 Apr 1901, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Adjunkt ved Throndhjems Kathedralskole.
• Residence: Bef 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nidarøgt. 82/84.
• Residence: Abt Aug 1915, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge; Bosted: f.t. Moxnes.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1900:

Klasselærer ved Trondhjems Kathedralskole Johan Peter Pedersen, født 1864 i Kristiania, og frue Astrid Pedersen, født 1873 i Bjørnør. Deres døtre (født i Trondheim kjøpstad):

Valborg Pedersen, født 1897.

Ellisif Pedersen, født 1898.

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Adjunkt (embetsmand) Johan Peter Pedersen, født 27.desember 1864 i Kristiania, og hustru Astrid Pedersen, født 30.juli 1873 i Osen i Bjørnør. Deres barn (alle født i Trondhjem):

Valborg Pedersen, født 27.april 1897.

Ellisif Pedersen, født 5.august 1898.

Unni Kathrine Pedersen, født 2.mars 1901.

Halldis Pedersen, født 4.oktober 1910.

Dessuten tjenestepike/husgjerning Emilie Stav, født 28.januar 1891 i Leinstranden.

-

Fra kommunetellingen i 1925:

Beboere var enkemann og lektor Johan Peder Pedersen, født 27.desember 1864 i Kristiania.

Ugifte Haldis Pedersen, født 4.oktober 1910 i Trondheim.

Ugifte Anna Margrete Finne Pedersen, født 27.juli 1915 i Trondheim.

Kontorfuldmægtig, Byfogdkontoret og gift Ellisif Rode, født 5.august 1898 i Trondheim.

Premierløitnant og arkitekt og gift mann Frithjof William Rode, født 29.juli 1896 i Värmbolxe.

Tjenestepike Hulda Pauline Eilertsen (Johansen), født 26.oktober 1904 i Svolvær.

Died:
Fra dødsannonsen i Dagsposten, Trondheim, tirsdag 4.mars 1941:

Vår kjære far lektor Johan P. Pedersen døde stille igår, 76 år gl.
Oslo, 3.mars 1941.

Valborg Due.
Ellisif Rode.
Unni Johnsen.
Halldis Heiberg.
Anne Margrethe Rollang.

Kremasjon i Det gamle krematorium fredag 7.ds. kl.1/2 2.

Johan married Astrid Møller, "Pedersen" on 22 Jul 1896 in Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge. Astrid (daughter of Johan Moses Møller and Julie Fredrikke Marie Brun, "Møller") was born on 30 Jul 1873 in Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 21 Sep 1873 in Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 4 Feb 1921 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Feb 1921 in Tilfredshet kapell, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 28 Jul 1889, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 26 Apr 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Omtale i avisen Nidaros.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Dagsposten, Trondheim, lørdag 5.februar 1921:

Min inderlig kjære hustru og vor opofrende mor Astrid Pedersen - født Møller – døde stille og rolig inat.
Trondhjem 4.februar 1921.

Johan P. Pedersen, lektor.

Valborg Due, Paul Due, avdelingsingeniør.
Eilisif, Unni, Halldis, Anne Margrethe.

Buried:
Fra annonse i Dagsposten, Trondheim, onsdag 9.februar 1921:

Fru Astrid Pedersen's bisættelse foregaar i Krematoriet paa Tilfredsheds kirkegaard torsdag den 10.februar kl.2.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: Abt 1846, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Abt 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Svennebrev som maler, spesielt i lakkering og forgyldning.
• Occupation: Aft 1851, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Malermester.
• Occupation: Abt 1858, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Handelsmann/kjøpmann og gårdbruker.
• Residence: 1858, Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1877, Kristiania, Oslo, Norge; Stortingsmann, 2.representant for Søndre Trondhjems Amt. Tittel: Landhandler.
• Occupation: Jan 1890, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; Den første ordfører i Osen kommune.
• Residence: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nordregate (hotel), samt på Dampskipet Ragnvald Jarl. Reisende handelsmand.
• Occupation: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 33, midlertidig bosted.
• Residence: Bef 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøbmandsgate 4.

Notes:

Occupation:
For å utdanne seg videre etter å ha tatt svennebrevet, var det Johan Moses' hensikt å reise utenlands, til Danmark eller Tyskland, men slik ble det ikke. Han manglet penger, og en koleraepidemi som herjet i Danmark hindret også hans utreise. bestemte seg derfor å søke lykken på kysten, for som malermester å arbeide og om mulig spare seg opp penger til reise senere. På denne måten kom han til Bjørnør.
På Bjørnør ble han godt mottatt, og spesielt fikk Johan Moses et godt forhold til handelsmannen Adolf Jordan på Sørkråkøy. Her følte han seg hjemme, og han nød ubetinget tillit til handelsmannen og hans familie. Dette gjorde til at Johan Moses senere gikk over til handelen, først i Adolf Jordans tjeneste.
Etter en tid flyttet Johan Moses tilbake til Trondheim, men så ble Jordan syk og sengeliggende. Hans handelsbetjent, skipper og bryggmann omkom ved en ulykke utenfor stedets pakkhus, og selv døde Jordan kort tid etter. Johan Moses Møller fortsatte da som bestyrer av handelen for enken i et par år.
Fra Sørkråkøy dro han med et fartøy til Lofoten for å kjøpe og salte fisk og rogn. Bjørnørs lensmann O.Paulsen ydet han de fornødne kontanter uten noen som helst sikkerhet, da han også hadde full tillit til Johan Moses.
På Ramsøy hadde det tidligere vært et handelssted, og der bodde det en som bare drev gårdsbruket uten å beskaffe seg med handel. Da stedet ble utbydd til salgs, bestemte Johan Moses seg i 1857 for å kjøpe det. Han søkte og fikk kongelig bevilling til å drive landhandel.

Occupation:
Ramsøya er den nest største øya i Osen. Den tilhørte Reins kloster så langt bakover i tid som en kjenner til. Etter flere eiere gjennom årene, ble Johan Moses Møller fra Trondheim eier i 1858. Da Møller kom til Ramsøygården var bebyggelsen i dårlig forfatning, og han måtte føre opp nye husbygninger. Ramsøygården var på den tida den største gården i Osen og ble kalt Godset.
Han var en interessert og dyktig jordbruker, og forbedret jordens avkastning på Ramsøy så han etter noen år kunne ha dobbel besetning mot tidligere.
Det var mye arbeidsfolk på gården, som dreng, budeie og gjetergutt. Herskapet hadde også husjomfru, guvernante og kokke. I den ene enden av fjøset var det bakeri, og over der et rom som var til arbeidsfolkene. Møller drev også brennevinsutsalg.

Det var kun et anløpssted for skipstrafikk på Bjørnør fra før av, og det var Sørkråkøy, og et eneste poståpneri på Roan prestegård. Etter at Johan Moses kom til Ramsøy det han å få opprettet et skipsanløp der også, samt poståpneri, hvor han så ble ekspeditør, poståpner, skysskaffer og gjestgiver.

Etter lov i 1860-årene skulle det foretas en revidering av landets matrikkelskyld. I den anledning ble Johan Moses fylketsvalgt for å tiltrede Bjørnørs herredskommisjon, som hadde et nok så stort arbeide med å verdsette samtlige eiendommer i herredet. Dette arbeidet varte i et par sommere. Han fikk også vervet å ivareta herredets interesser i en oppnevnt fogderikommisjon.

Fra folketellingen i 1875:
Handelsmand, Gaardbr. S og Dampskibsexpeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Throndhjem.

I 1876 ble han valgt til Stortinget som fylkets 2.representant for årene 1877 til 1879, og deltok sådan i næringskommiteen. Etter junilovens ikrafttreden ble han flere ganger valgt som lagrettemann og domsmann, og deltok i flere skyld- og delingsforretninger. Han var i over 20 år revisor i Bjørnørs herredskasseregnskap og regnskapsfører for Osen kirke, samt 4 år formann i Bjørnørs eldste og første likningskommisjon.

I 1884 var Johan Moses Møller tilsatt av 10 forskjellige sjøforsikringsselskaper som fast havariagent på strekningen fra den Murmanske kyst til Moldøy i Nordfjord, og senere videre sydover langs kysten til Kristiania.

Fra 1891:
Johan Moses Møller, f.1832 i Thjem, grdbr.selveier, landhandler, poståbner.

Fra Norsk Kundgjørelsestidende, onsdag 3.august 1898:

Jeg, Johan Moses Møller anmelder herved, at jeg under Firma J. Moses Møller driver Handel med Forretningskontor i Osen Herred, hvor jeg bor paa Gaarden Ramsø.
Ramsø den 7 Juni 1898.

Registreret idag til Berigtigelse af tidligere Anmeldelse fra Firmaet J. Moses Møller i Bjørnør.
Fosens Fogderi, 13 Juli 1898.
P. Miotzfeldt.

Fra folketellingen i 1900:
Landhandler, gårdbruger(selveier) post- og dampskibsekspeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Trondhjem.

Johan Moses drev landhandel på Ramsøy i omtrent 52 år, før han solgte stedet til Helmer Volden, og flyttet tilbake til Trondheim.

I 1908 foretok han en reise for det Nordenfjeldske dampskipsselskap til Færøyene og Island for å undersøke handelsforholdene for om mulig å opprette en dampskipsrute fra Trondheim til disse stedene. Da var han 76 år gammel, og straks etter denne reisen fikk han avskjed i nåde, og en årlig pensjon av selskapene som han i en årrekke hadde arbeidet for.

Residence:
Ramsøya er den nest største øya i Osen. Den tilhørte Reins kloster så langt bakover i tid som en kjenner til.

Etter flere eiere gjennom årene, ble Johan Moses Møller fra Trondheim eier i 1858. Da Møller kom til Ramsøygården var bebyggelsen i dårlig forfatning, og han måtte føre opp nye husbygninger. Ramsøygården var på den tida den største gården i Osen og ble kalt Godset.
Det var mye arbeidsfolk på gården, som dreng, budeie og gjetergutt. Herskapet hadde også husjomfru, guvernante og kokke. I den ene enden av fjøset var det bakeri, og over der et rom som var til arbeidsfolkene. Møller drev også brennevinsutsalg.

Fra folketellingen i 1875:

Handelsmand, Gaardbr. S og Dampskibsexpeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Throndhjem, og hans kone Julie Fredrikke Marie Møller, født i 1832 i Throndhjem.

Deres barn:

Peter Bernhard Møller, født i 1865 i Throndhjem.
Marit Møller, født i 1866 i Osens S. Bjørnør.
Johannes Møller, født i 1868 i Osens S. Bjørnør.
Bergliodt Møller, født i 1870 i Osens S. Bjørnør.
Gudrund Møller, født i 1871 i Osens S. Bjørnør.
Astrid Møller, født i 1873 i Osens S. Bjørnør.
Sverre Møller, født i 1875 i Osens S. Bjørnør.

Familien og ansatte på Ramsø i 1891:

Johan Moses Møller, f.1832 i Thjem, grdbr.selveier, landhandler, poståbner og hustru Julie Fredrikke Marie Møller, f.1832 i Thjem.

Barn:

Peter Bernhard Møller, f.1865 i Thjem, ug handelsfuldm.
Johannes Brun Møller, f.1868, Bjørnør, ug handelsbetj.
Bergljot Møller, f.1870, Bjørnør, ug hjv.dtr.
Astrid Møller, f.1873, Bjørnør, ug hjv.dtr.
Sverre Møller, f.1875, Bjørnør, ug elev.
Trygve Møller, f.1877, Bjørnør.

Dessuten:

Karen Svendsen Uran, f.1869, Bjørnør, ug kokkepige.
Dina Johannessen Kløvig, f.1873, Fladanger, ug budeie.
Anne Jensen Hopen, f.1876, Bjørnør, ug stuepige.
Peter Pedersen Hepsø, f.1879, Bjørnør, pleiebarn, gjæter.
Peder Munch Brage, f.1865, Fjære, Grimstad, ug juridisk student.
Kristine Kristoffersdtr., f.1841, Bjørnør, g. arb.

Fra folketellingen i 1900:

Landhandler, gårdbruger(selveier) post- og dampskibsekspeditør Johan Moses Møller, født i 1832 i Trondhjem, og Handelsmdskone, husstel Julie Møller, født i 1832 i Trondhjem.

Occupation:
Fra Dagsposten Trønderen, tirsdag 21.januar 1890:

Ordførervalg. Bjørnør: Ordfører: Handelsmand Johan Moses Møller.

Johan Moses Møller var ordfører tilsammen i 8 år. Først fra 1.juni 1892 til 31.desember 1893. Deretter fra 1.januar 1896 til 31.desember 1901.

Residence:
Johan Moses Møller er enkemand og losjerende. Tittel er Chef Agent for Off. kontor og Handlende.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, tirsdag 4.november 1919:

Vor kjære far J. Moses Møller døde i Kristiania den 31.oktober 1919, 87 aar gammel.

Børnene.

Bistettelsen foregaar i Krematoriet fredag den 7.novbr. kl. 1/2 3.

Fra Bergens Aftenblad, onsdag 5.november 1919:

J. Moses Møller død.
En høit agtet og skattet Mand i Trøndelagen, J. Moses Møller, er Fredag afgaaet ved Dødøen her i Kristiania. I det offentlige Liv deltog Moses Møller i sin Tid paa en fremtrædende Maade. Han var anden Repræsentant for Søndre Trøndelagens Amt i Perioden 1877-79 og Medlem af Herredsstyret i 30 Aar og i flere Aar Ordfører. Desuden var han Forligskommisær m.v. Moses Møller var i en Aarrække fast Havariagent fra Stadt til Grænsen mod Rusland for 10 norske og udenlandske Selskaber.

Johan married Julie Fredrikke Marie Brun, "Møller" on 15 Aug 1864 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Julie was born on 28 Nov 1832 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1901 in Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Dec 1901 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far: Sjømann Johannes Finne Brun, f.9.november 1811.
Mor: Marith Jørgensdatter Øyen, f.1808.

Buried:
Begravelsen (og dødsfallet) står også nevnt i klokkerboken for Bjørnør.

Died:
Fra dødsannonsen i Trondhjems Adresseavis, onsdag 18.desember 1901:

Min kjære Hustru Julie Fredrikke Marie, født Brun, døde i Fred med Gud, den 15 denne Maaned. Hvilket herved bekjendtgjøres paa egne og Børns Vegne.
Ramsøen 16.December 1901.

J. Moses Møller.