Other Events and Attributes:

• Residence: Buset, Singsås, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Selveier av halve gården Utstu på Buset.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Gift med enken etter Peder Olsen Buset.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1644, Solem, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Anders eide en part i Nordgården, men satt som leilending her i over et halvt hundre år, først under Schøllerne og senere under St.Jørgens Hus.
Parten Anders eide utgjorde 18 marklag, mens stiftelsen hadde rådevelde og bygselsretten over 1 øre 6 marklag.

I 1657 skattet Anders Eriksen på Nordgården på Solem i Støren for 18 storfe og hester, 5 geiter og 8 småfe.

I manntallet 1666 hadde - opsidder - 36-årige Anders på Solem bruksskyld 2 øre.

Matrikkel 1667:

Ingen Vilchor til Hommelhage. Intet Rødningsland. Schaug til Huustømmer och Brændeved.

Anders skattet dette året for 18 storfe og hester, 5 geiter og 8 småfe.

Anders Eriksen Solem er nevnt i folketellingen i 1701.

Died:
Ifølge nedtegnelser ved begravelsen var - Anders Solmn - 94 år gammel når han døde, dvs. at han ble født omkring 1618, ikke omkring 1630 som manntallet i 1666 viser.

Anders married Kirsten (Kjersti) Halvorsdatter, "Solem" after 1644. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I 1644 hadde Anders tenkt å gifte seg med sin utkårede Kjersi, men så rakk de ikke å holde bryllup før det kom et barn til verden.
Dette fikk Anders svi for med bot på 8 riksdaler.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1630, Solem, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Oppsitteren på Nordgården på Solem i Støren omkring 1630 var Erik Solem. Han svarte med kvegskatt i 1629 for 6 kuer og 4 ungnaut. Det var sønnen hans, Anders Eriksen, som overtok som bygsler her før 1657.

Solemsgrenda lå under kongen til storgodseieren Casper Christophersen Schøller fikk tak i gårdene på midten av 1600-tallet. Etter hans død ble - Soliom - gitt til den milde stiftelse St.Jørgens Hus i 1663, og brukerne på Solemsgårdene satt som leilendinger til langt inn på 1800-tallet.

Folket på Solem drev også med kjøring av trekull og ferdelass etter at kopperverkene på Kvikne og Røros kom igang i første halvdel av 1600-tallet.

Øst for Solem, dypt nede i dalen, danner fjellelven Bua en naturlig grense mot Singsåsbygda. I sør går grensen mot Storrøs-grenda. I sørvest tøyer Solemsmarken seg helt innover til Økdal, og i vest til Høgsteggen i Soknedal. I nord går grensen mot Haugen helt ned til Bua.

Solem-navnet kan skrive seg fra begynnelsen av vikingetiden.

Slagg etter jernutvinning vitner om virksomhet og arbeidsliv, og mileplasser i skogsmarken vitner om kull- og tjærebrenning.

På vei til Gauldalsbygdene eller byen hvilte østerdølene når de nådde Solems-grenda, i den tiden de dro over fjellet og kom ned gjennom Budalen. På Nordgården, såvel som på Sørgården, har det fra gammelt av vært tradisjon at husene ble bygget i firkant omkring gårdstunet for å verne mot vær og vind. Striest var stormen når den satte inn fra øst, der Høykittilen i Singsås reiser seg på den andre siden av elvedalen 848 meter i været, eller når sønnavinden satte inn for alvor.

Etter skikk og sedvane ble folkene på - Solømsgar'a - bedt til gravøl på like fot med slektningene til den avdøde, et gjestebud som varte i 3 dager. Resten ble bare bedt til følge, og det varte bare i 2 dager.