Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1981, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Danset med Bruce Springsteen under konsert i Drammenshallen.
• Illness: Abt 1990, Oslo, Norge; Rusmisbruker.
• Education: Bef 1994, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Jusstudent.
• Occupation: 1994, Oslo, Norge; Programleder i sex-talkshowet Kvinnene på taket på TV3.
• Event-Misc: 2001; Fikk Booth-prisen sammen med faren.

Notes:

Event-Misc:
Fra VG 30.april 2013:

Nini møtte The Boss 32 år etter at hun danset med ham.

I 1981 ble Nini Stoltenberg dratt opp på scenen av Bruce Springsteen i Drammenshallen - mandag kveld fikk hun møte helten igjen, trygt fulgt av sin statsministerbror Jens Stoltenberg.
Rett etter at han gikk av scenen på Telenor arena mandag kveld, tok Bruce Springsteen seg tid til å hilse på den norske statsministeren som var på konserten med sin søster Nini.

Det var en stor konsertopplevelse, sa Jens Stoltenberg til VG etter konserten.
Men det stoppet ikke der. For etter at han og Nini hadde hygget seg på tribunen blant publikum, ble de 2 tatt ned da det gjensto 2-3 låter av konserten.
Så fulgte de slutten av konserten rett ved scenen - innenfor gjerdene - og deretter måtte de vente utenfor garderoben til Bruce Springsteen.

Skjelven i knærne.

Da Springsteen kom av scenen, virket han sliten, og hadde ikke all verdens av energi igjen, men han stoppet opp og hilste på den norske statsministeren. Jens Stoltenberg fortalte om søsteren som var blitt dratt opp på scenen i 1981, og Bruce Springsteen lo godt og hilste enda en gang på Nini - som var overlykkelig over møtet.

Det var stort å møte han etter konserten. Jeg var utrolig skjelven i knærne, litt på samme måte som i 1981. Den største forskjellen fra den gang var at nå turte jeg å se ham i øynene. Forrige gang var jeg kun 18 år og ihuget blodfan, så alt jeg tenkte på var å ikke se utover salen eller på ham, for da var jeg redd for å besvime, forteller Nini til VG etter treffet.

Kjente han deg igjen nå?

Det er jeg veldig fristende til å si - ja - på spørsmålet ditt, men jeg er ikke helt sikkert. Jeg fortalte ham jo selvfølgelig at sist jeg møtte han inviterte han meg opp til dans, og etter det ga han uttrykk for at han kjente meg igjen.

Hvordan er han til å danse?

Han er en veldig flink fører, og jeg husker at vi danset rundt på hele scenen. Jeg husker de minuttene som om det var i går. Han er nok ikke den beste danseren, men han er en god nummer 2 etter kjæresten min.

Forhold til Norge.

Nini Stoltenberg sier at de 3 snakket sammen om 22. juli og tiden etter.

Det er veldig lett å merke at Bruce har et veldig sterkt forhold til Norge, sier Nini. Hun og storebror Jens leide hender flere ganger under konserten.

Konserten var utrolig bra. Det var ikke helt som i 1981, siden jeg var sammen med folk som ikke danset så mye. Men jeg må innrømme at både jeg og broren min reiste oss opp et par ganger for å danse, sier hun.

Den amerikanske ambassadøren Barry White var også med i følget, og Bruce Springsteen lo godt av navnet til ambassadøren.

Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere fortalt VG at han har vært glad i Bruce Springsteen siden 80-tallet.
Det var da jeg hørte mye på hans musikk. Han er en stor artist, og en som har vært stor lenge. Musikken hans gir meg fortsatt mye glede, og derfor er det flott at han kommer hit. Bruce Springsteen har utrolig mye energi, glede og - trøkk - og det gjør ham til en stor live-artist.

Familiebegivenhet.

Stoltenberg forteller at han bare har vært på én konsert med Springsteen tidligere, og at det ikke har vært lett å få gått på konserter med travle jobber.

Jeg var på konsert med ham i Oslo på 90-tallet, men husker best da søsteren min danset med Bruce Springsteen på scenen i Drammenshallen. Jeg tror - Hungry Heart - var sangen, og det var en stor begivenhet i familien Stoltenberg da Nini kom hjem og hadde danset med selveste Bruce Springsteen, sier statsministeren.

Han trekker også fram Springsteens opptreden på minnesmarkeringen på Rådhusplassen 22. juli i fjor, og sier det var flott å ha rockelegenden til stede.

Da viste han at han også er en artist som kan formidle følelser og verdier, sier Stoltenberg.

Hvorfor tror du så mange nordmenn har et spesielt forhold til Bruce Springsteen?

Jeg er litt usikker, men han har hatt mange konserter her. Mange liker ham og kjøper musikken hans, og da kommer han ofte. Det blir gode sirkler. Dessuten er det sånn i Norge at noen artister får veldig sterk status. Et annet eksempel er Leonard Cohen, en annen type som står vanvittig sterkt i Norge. Det er noen som får en helt spesiell rolle i landet vårt, slik som Bruce Springsteen. Og da er det en gjensidig kjærlighet - vi blir glade i dem og de blir glade i oss. Det er jeg glad for, for da får vi gleden av å få dem hit ofte.

Illness:
27 år gammel ble Stoltenberg rusmisbruker.

I begynnelsen av 1990-årene gikk hun på heroin. Hun har vært mer eller mindre rusfri etter at hun ble innlagt og avvendt i 1997.

I programmet Rikets tilstand på TV 2 den 24.oktober 2001, sto hele familien Stoltenberg fram med historien til den 38-årige lillesøsteren Nini som tung narkoman i Oslo. Dette ble samtidig publisert i samtlige av landets aviser, da denne familien både var svært betydningsfull i norsk etterkrigshistorie, men også for å sette søkelyset på denne - forbudte sykdommen - som pappa Thorvald kalte det å være narkotika-avhengig.

Den 2.desember 1993 ble pappa, og FN's fredsmegler i Bosnia, Thorvalds liv snudd på hodet. Midt i et viktig forhandlingsmøte i Genève med partene i denne opprivende Balkan-konflikten (Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic), fikk han lapp stukket til seg hvor det sto:

Ring hjem.Det er viktig. Karin.

Da ble jeg redd, sa Thorvald senere i et intervju med VG.

Mamma Karin fortalte sin mann at datteren Nini brukte narkotika, og det kom som et sjokk på Thorvald. Han reiste øyeblikkelig hjem til Oslo.

Før hun selv ble narkoman i 1993, hadde Nini i flere år hjulpet narkomane venner som hadde havnet på kjøret. Til slutt havnet hun der selv.
Nini var utmattet og mistet taket. Hun begynte å trekke seg unna familien, isolerte seg, og orket ikke konfrontasjonene og løgnene. Hun valgte den enkle løsningen i rusen for å glemme. 30 år gammel ble hun narkoman.

Det var en tøff tid. Pappa Thorvald kjørte stadig rundt i Oslos gater på desperat jakt etter sin narkomane datter. En gang fant han henne. Med armene rundt henne sa han bare:

Jeg elsker deg, Nini.

Nini var så hardt på kjøret at hun vinteren 1996-1997 ble innlagt på Ullevål sykehus - døden nær. Med familien rundt seg 24 timer i døgnet på rom 116 kjempet hun seg gradvis på beina igjen.
Hun hadde falt om på gata, etter å ha kjøpt nye doser med stoff på en Oslo-pub, en februardag 1997. Årene som hardbarket narkoman hadde påført henne livstruende infeksjon i ryggen, som lammet begge beina. Etter lang stund fikk hun omsider hjelp av en forbipasserende drosje, som kjørte henne hjem. Her ble hun liggende i 3 dager, underernært og dehydrert, og var døden nær. Ingen leger ville hjelpe henne. Da grep storesøster og medisinstudent Camilla inn. Hun truet med å sprenge seg inn i leiligheten, og da Nini åpnet ringte Camilla øyeblikkelig etter ambulanse.

Bror Jens var innstilt på å gå av som finansminister for å hjelpe, og pappa Thorvald ville også trekke seg fra sine prestisjetunge internasjonale verv for å bruke alle sine krefter på datteren. Men, Nini hadde ingen ønsker om at de skulle slutte i jobbene sine. Også storesøster Camilla slet hardt med sin innspurt i doktorgraden. Det som hjalp Nini i denne tiden, var kjærligheten som de og resten av familien hennes viste i den vanskelige tiden.

I 2001 var hun rusfri, men årene som hardt nedkjørt narkoman merket henne fysisk og psykisk.

Samtidig med dette TV 2-programmet, presenterte pappa Thorvald Stoltenberg sin biografi, Det handler om mennesker. Her står det om tragedien som familien bar på i mange år.

Fant en pakke heroin på gulvet.

I et intervju med magasinet Det Nye avslører Jens Stoltenbergs lillesøster hvordan et tilfeldig barslagsmål gjorde henne til heroinist. Nini Stoltenberg var nesten 30 år da hun første gang prøvde heroin.
I juli-nummeret av Det Nye forteller hun om episoden på et utested på Oslos vestkant som skulle sende henne ut i et ti år langt narkotikahelvete.
Nini satt sammen med samboeren sin på restauranten Lorry i hovedstaden da flere narkomane ble kastet ut etter en slåsskamp, skriver bladet. En pakke heroin falt på gulvet under tumultene, og Nini plukket den opp. Hun ville prøve bare én gang.

Heltids-heroinist.

Vi sniffet det, og det ordnet alle samlivsproblemene. Heroinet tar rotta på alle behov vi har, sier Nini til Det Nye. Det ble ikke med den ene gangen. Etter hvert ble det hver helg, så ble helgene ble lengre. Snart ga hun opp programlederjobben i TV3, og ble heroinist på heltid.

Stolt storebror.

Det Nye har også snakket med storebror. Jeg er stolt av henne, sier Jens Stoltenberg i dobbeltintervjuet, hvor temaet er søskenkjærlighet.
Nini har lært meg mye om livet sett fra undersiden. Hun har vist meg Norge fra en vinkel som du ikke får se om ikke noen tar deg dit, sier Ap-lederen.

I dag er Nini Stoltenberg (42) stoffri og jobber i et forlag.

Occupation:
Programmleder i sex-talkshowet Kvinnene på taket på TV3, sammen med Åsa Rytter Evensen og Anne Lise Hammer på TV 3.

Før det vært TV-vertinne i et annet talk-show med Ole Paus.

Event-Misc:
Torvald og Nini Stoltenberg fikk Booth prisen, Frelsesarmeens ærespris.

Frelsesarmeens begrunnelse for tildelingen av Booth-prisen 2001:

Boothprisen tildeles en eller flere personer som har utført handlinger Frelsesarmeen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for, eller som organisasjonen definerer som i Frelsesarmeens ånd. Formålet med prisen er å rette oppmerksomheten mot et verdifullt og uegennyttig engasjement som har rettet fokus mot noe som er grunnleggende for Frelsesarmeen og viktig for medmennesker.

Frelsesarmeens Booth-pris for 2001 tildeles Nini og Thorvald Stoltenberg. Gjennom sin åpenhet og ærlighet har de gitt mot og håp til mange mennesker som også opplever smerte og livskamp som rusmisbrukere eller som pårørende til rusmisbrukere. Ved å påpeke at rusmisbruk kan ramme i alle samfunnslag og i alle familier, har mange foreldre kunnet rette ryggen på en ny måte i sitt eget nærmiljø. Mange seere, lyttere og lesere har fått ny kunnskap om den utslitende hverdagen både rusmisbrukere og pårørende opplever. Familien Stoltenbergs åpenhet medførte også en viktig, offentlig debatt om ruspolitikken og rusomsorgen her i landet. Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange."

Fra Frelsesarmeens nettside:

En far forteller.

Søndag 10. mars ble Frelsesarmeens Boothpris tildelt Nini og Thorvald Stoltenberg. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på. Jeg håper at det at vi sto fram med vår historie kan bidra til en større åpenhet og verdighet overfor mennesker som strever med et narkotikaproblem, sier Thorvald Stoltenberg.

Det er vår i lufta. Varme stråler fra kjølig sol. Bar asfalt i Mogens Thorsens gate. Et klenodium av en heis rusler oppover i etasjene, med snirklet beskjed om at - børn - på ingen måte må entre elevatoren alene. Der den stanser, blir gjester lukket inn i åpenhet og hjertevarme, raushet og god tid. Verten selv smører brødskiver i det Stoltenbergske kjøkken, hvor mang en politisk floke gjennom årene er løst over en gjestfri, uformell frokost med grovbrød, ost og syltetøy. Morgenmat med ministre og statsledere ble fort en spesialitet knyttet til politikeren hele Norge er på fornavn med, Thorvald.

Verdsatt som utenriksminister, forsvarsminister, FNs høykommissær for flyktninger, fredsmegler på Balkan, Røde Kors-president.

Stolt far til 3 barn, Camilla som er lege, Jens som alle kjenner som finansminister, statsminister og lederkandidat i Arbeiderpartiet, og Nini som arbeider i fjernsynet.

Det var mens jeg var ambassadør i Danmark at jeg fikk tid til å skrive om livet mitt, og vi hadde familieråd om hva som skulle være med i boka. Da var det Nini som mente at det måtte være en bok som skulle ha med både glede og sorg, lyse og mørke sider ved livet. Og når hun mente dette så sterkt, så ble det til at vi laget det vanskeligste kapittelet sammen, hun og jeg. Det er Nini som har vært den virkelig sterke og modige her, sier Thorvald Stoltenberg.

Det store sjokket.

Genéve 2. desember 1993. Jeg sitter i forhandlingsmøte med krigsherrene på Balkan; Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic. En lapp stikkes til meg:

Ring hjem. Det er viktig. Karin.

Hjertet begynner å hamre fortere. Det er uvanlig at Karin griper inn med beskjeder på denne måten. Enda mer uvanlig er det at det haster. Jeg kommer meg fort ut i gangen og finner en telefon. Meldingen rammer meg som et hammerslag. Nini bruker narkotika.

Slik skriver Thorvald Stoltenberg om minuttet midt i mørketida da så mye ble annerledes. Det var en helt vanvittig situasjon å være i, sier han. Det sto om livet både her og der. Livet til tusener av mennesker på Balkan, samtidig livet til ett menneske hjemme som står meg veldig nær. Hva fortalte du Milosevic, Tudjman og Izetbegovic?
Jeg sa bare at vår yngste datter var alvorlig syk og at jeg måtte reise hjem umiddelbart, sier han, og forteller om tankene som tumlet rundt i hodet på flyet hjem:

Vakre, kloke og sterke Nini – hvorfor?

Har du funnet noe svar på det?
Nei, men jeg har sett på nært hold hvordan tilfeldighetene kan ta makten over livene våre. Gjennom alle brevene vi har mottatt etter at vi fortalte historien vår har jeg fått se at det finnes så overveldende mange skjebner. Brevene viser også at alder, geografi, sosial bakgrunn eller kjønn spiller liten rolle når det gjelder rusproblematikk. Den kan ramme alle.

I Ninis tilfelle tror jeg det gikk mer på slike ting som angst. For eksempel hadde hun problemer med sånt som å åpne postkassen, der brev og regninger ble liggende ubesvart. Hadde jeg visst dette på et tidligere tidspunkt, tenker jeg at situasjonen kanskje hadde vært annerledes, men det kan vi aldri vite.

I utgangspunktet hadde Nini vært opptatt av at vi ikke skulle kjenne til det. Men særlig kona mi, Karin, merket jo hvor tynn Nini ble og hvor dårlig hun så ut. Likevel tok det relativt lang tid før vi forsto at det handlet om rusmisbruk. Gang på gang har vi tenkt igjennom hvorfor vi ikke oppdaget det før. Kanskje er det fordi jeg stadig er mest på jakt etter å se det lyse, gode, håpefulle, og dermed forskyver mørke og triste ting?

I etterpåklokskapens navn mener jeg at jeg burde ha skjønt det tidligere, sier han, og setter ord på tanker som alle foreldre i samme situasjon har tenkt: Har det med hendelser i barndommen å gjøre? Har vi satt for få eller for vage grenser? Handler det om miljø og nettverk? Personlighet og uheldige omstendigheter? Hva om vi ikke hadde? Burde vi kanskje ha?

Du tror du kjenner dine barn. Du har levd med dem, nær dem, mener du kjenner deres styrke og svakheter. Dette kom som lyn fra klar himmel...

Husker du den første samtalen med Nini da du kom hjem fra Genéve?
Den husker jeg meget godt. I den samtalen kom de beste og svakeste sidene ved både Nini og meg frem. Vi var enige om at dette skulle vi komme oss ut av. Vi skulle stå på, og det skulle skje raskt. Men det skulle komme til å ta tid. Lang tid. År.
Det beste ved oss begge er at vi er håpefulle, men vi er også urealistiske. Vi måtte lære å være virkelighetsnære. Se i øynene at det tar tid å komme seg ut av et rusmisbruk. Det er en lang og krevende prosess, og en tilsvarende lang periode hvor muligheten for tilbakefall henger over hodet. Det ville være naivt å tro at ikke hun som alle andre strever med dette. Vi har flere ganger sett at venner av Nini, som tilsynelatende har vært i strålende form, plutselig døde. Hvor har du hentet kreftene fra?

Det vet jeg nesten ikke. Det må være en kombinasjon av tran og håpefullhet. Den forbudte sykdommen terroriserer både offeret for narkotikaen og alle som står dem nær. Men vi kom oss igjennom. Hver eneste morgen hadde jeg samtaler med Nini på telefon, uansett hvor jeg befant meg i verden. Jeg vet ikke i hvilken grad det var til hjelp og nytte for henne, men det var helt sikkert til hjelp og nytte for meg...

På alle forsider.

Senhøsten 2001 kom biografien - Det handler om mennesker - ut, med både det lyse og det mørke, slik Nini hadde bestemt. Rikets tilstand-dokumentaren om Nini og de vanskelige årene hadde enorme seertall, og familien Stoltenbergs historie var på alle forsider der mediene skildret det smertefulle til et helt folk. Hvordan Thorvald forgjeves trålet byen rundt i timevis for å finne Nini. Hvordan han til slutt sitter og venter utenfor fengslet, i håp om at Nini skal komme for å besøke en venn. Hvordan hun til slutt kommer:

Jeg ventet, redd for at hun skulle flykte. Til slutt var hun ganske nær, jeg løp de siste meterne, slo armene omkring henne, ingen av oss sa noe.

Hvordan livet artet seg med institusjoner og behandlingsopplegg, opp og ned, håp og sprekk, nytt håp og ny nedtur igjen. Hvordan legevaktslegene på sykebesøk avfeier Nini da hun blir alvorlig syk av noe ganske annet enn rusmisbruk – så syk at hun holder på å dø. Hvordan hun blir reddet av at lege-søsteren Camilla får henne inn på sykehuset. Hvordan hele familien våker på skift ved sykesengen – Jens som da er finansminister tar nattskiftet.

Som Frelsesarmeen skriver i sin begrunnelse for tildelingen av Boothprisen:

Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange.

Jeg var klar over at det ville komme reaksjoner, men ingen av oss ante hvor omfattende det ville bli. Min kone satt i telefonen i 3 døgn, nesten uavbrutt, etter Rikets tilstand. Vi har fått hundrevis av brev og telefoner fra mennesker som er i en lignende situasjon eller strever med et annet problem de har forsøkt å skjule. Vi har fått kontakt med foreldre som har mistet flere av sine barn på grunn av narkotika… Gjennom alle brevene har vi fått et innblikk i en uhyggelig virkelighet og fryktelige skjebner. Alle forteller at etter at vi fortalte åpent om vår situasjon og våre erfaringer, har de følt seg styrket til å gå ut og snakke om det.

Hvorfor tror du at rusmisbruk i nærmeste familie fremdeles oppleves så skambelagt?
Jeg vet ikke. Men var det ikke slik på 40-50-tallet med alkoholikerne? De som ikke greide å skjule misbruket sitt ble sett på som en slags lavkaste. Så har det blitt slik med årene at alkoholisme mer blir sett på som en lidelse eller sykdom. Den samme utviklingen håper jeg vil skje også når det gjelder bruken av narkotika. I vårt tilfelle var jeg så provosert av de to legenes håndtering av en alvorlig syk narkoman, men jeg tore ikke å følge det opp på grunn av de oppslagene det ville føre til. Hadde det ikke vært fordi det var narkotika det gjaldt, hadde jeg gjort et voldsomt rabalder. Familie og nærmeste venner visste jo om Ninis situasjon, men jeg snakket ikke om det offentlig. Det var først da Nini kom over kneika og ble sterk nok, at jeg kunne gjøre det. Men det er helt uakseptabelt at to leger tar alvorlige sykdomstegn så overfladisk fordi det bare er en narkoman.
Jeg tror stikkordet er menneskeverd, uansett hvilken sykdom folk har. Nini fortalte meg at hun selv merket at hun begynte å bli bedre da hun ikke lenger gikk og så ned i gaten hele tiden, men begynte å se rett frem da hun var ute, sier Thorvald Stoltenberg. Mange griper lett til å kritisere media. Både Nini og jeg var nervøse for hvordan vi ville bli gjengitt. Historien vår kunne lett gjøres om til sosialpornografi. Men i vårt tilfelle har det ikke vært ett eneste sted hvor media har sviktet der. Det ble gjort meget skikkelig. Først ble det selvsagt mye fokus på oss i familien, men etter en ukes tid gikk dette over til en debatt om narkotikapolitikken her i landet – akkurat slik vi ønsket og håpet.

Fokus på ruspolitikken.

Hvilke sider ved narkotikapolitikken er det dere spesielt ønsker å rette oppmerksomheten mot? For å si det med et litt provoserende uttrykk, så er narkomani den siste forbudte sykdom. Med det mener jeg ikke at narkomane ikke skal straffes for lovbrudd de gjør for å skaffe penger til misbruket, for eksempel. Men selve det å være narkoman er en sykdom.
Jeg ønsker at narkotikapolitikken derfor bør ligge under helsesektoren i stedet for under justissektoren. Det er mye som går i den retningen nå, og jeg håper at dette blir en følge av debatten. Dessuten ønsker jeg et større fokus på ettervern. Det første trinnet i rusomsorgen er når du er så syk at du går på gaten. Da er det i første rekke Frelsesarmeen, Bymisjonen, Uteseksjonen og politiet som kan hjelpe til. På det neste trinnet, når rusmisbrukeren vil forsøke å komme ut av misbruket, kan blant andre sosionomer, sykepleiere og leger hjelpe til. Men når brukeren er i bedring, er det ikke mange nok som er klare til å bidra.
I ettervernet tror jeg det er mange frivillige som kan være hjelpere. Her burde mange frivillige organisasjoner, ikke minst Røde Kors, ha forutsetninger for å gjøre noe, sier Stoltenberg engasjert. Jeg har gleden av å være leder for Norges Røde Kors. Gjennom dette har jeg nå mulighet til å bidra til å møte rusmisbrukeres problemer, noe Røde Kors heldigvis hadde begynt med uavhengig av meg.

Hva tenker du om den politiske holdningen at rusomsorg helt og holdent bør være et statlig ansvar?
Det er ikke lenge siden sist Frelsesarmeen måttet legge ned en av sine institusjoner for rusavhengige på grunn av manglende støtte fra det offentlige? Jeg er forbauset over å høre dette. Dessverre er det - nok - narkotikaproblemer for alle som ønsker å engasjere seg. Det er trist at kutt fører til nedleggelse for Frelsesarmeen. Det er behov for både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Det er nød nok for alle.

I Booths ånd.

Søndag 10. mars var hele familien Stoltenberg til stede på Frelsesarmeens festmøte i forbindelse med utdelingen av Booth-prisen. Templet hornorkester spilte, Anita Skorgan og Freddy Dahl sang, Templet Gospelkor fikk det til å svinge og kaptein Wenche Walderhaug holdt kveldens andakt.

Noen hevder enda hårdnakket at arbeiderbevegelse og kristentro ikke går sammen?
Jeg godtar ikke påstanden om at arbeiderbevegelsen og kristen tro ikke skal gå sammen. Jeg mener at både arbeiderbevegelsen og den kristne troen bygger på fellesskap og solidaritet. Vi er opptatt av samfunnet og av medmennesker, og at vi dermed står hverandre nær. Og jeg har behov for at jeg ikke er siste instans i mitt liv. At jeg har en ankeinstans. Gjennom et langt og spennende liv har jeg mange ganger hatt behov for å be Gud om hjelp. Be for noen jeg kjenner. Hva man kaller det, vet jeg ikke, men det er nå sanningen – selv om jeg ikke hører hjemme noe sted når det gjelder menighetstilhørighet, sier Thorvald Stoltenberg.

Når sant skal sies har han mange fellestrekk med Frelsesarmeens grunnlegger William Booth. Innstillingen uansett hvor stort problemet er, kan det løses, og jeg vil bidra med mitt. Fokuset på mennesker og menneskeverdet midt i alle omstendigheter. Middelet å bringe mørklagte samfunnsproblemer opp på avisforsidene for å bevisstgjøre og skape politisk debatt som kan føre til endring. Alt dette er - i Booths ånd - og etter Stoltenbergs hjerte. Og du har jo dessuten flyttet 19 ganger i løpet av livet – det er jo omtrent som en gjennomsnittlig frelsesoffiser...

Det er i det hele tatt noe - Boothsk og Frelsesarmésk - over Thorvald Stoltenberg? Ikke minst denne innstillingen hos William Booth:

Vet du det, så gjør noe med det!

Mange ganger har jeg spurt meg selv:

Er det noen vits i det jeg driver med?

Men ser jeg i ettertid, tenker jeg at om det jeg har gjort har reddet ett menneskeliv, så er det nok for meg. Jeg behøver ikke å ha reddet en hel verden. Og både Booth og jeg har også en meget sterk ektefelle – i ærefull betydning, smiler Stoltenberg. Han har lest flere bøker om William Booth, Frelsesarmeen og Frelsesarmeens rusomsorg etter at han ble innstilt til Boothprisen.

Det var med andre ord en svært godt forberedt foredragsholder som takket for prisen under festmøtet i Templet. Noen ganger i livet vet du at du arbeider innenfor et område der det er tenkelig at du kan innstilles til en pris. Men var det noe jeg i mine fjerneste fantasier ikke hadde drømt om, så var det at dette at vi sto fram med våre erfaringer skulle føre til en pris. Det har vært meget, meget gledelig og en stor oppmuntring. Selv om det kan virke som om jeg snakker lett om disse tingene, så har det vært svært vanskelig. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på, sier Thorvald Stoltenberg.

Died:
Nini døde etter en lengre tids sykdom.

Det jeg har fått vite av legene er at det ble for mye for hjertet, sier far Thorvald Stoltenberg til TV 2.

Familien bekrefter at Nini Stoltenberg døde av hjertesvikt etter lengre tids sykdom.

Family/Spouse: Karljohn Sivertzen. Karljohn was born on 06 Jul 1951; died on 26 Mar 2013. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Engaged:
Fra Aftenposten 2006:

Komplisert frihet.

I neste uke debuterer Nini Stoltenberg som skribent. Etter 15 år med dop føler hun seg endelig fri. Kroppen skriker etter hvile. Du skriker etter frihet fra det som en gang var din beste venn, din store kjærlighet. Kanskje er det når det bare er livet igjen å miste, og døden ikke skremmer deg lenger, når rusen ikke lenger gir deg fri, men blir mer fiende enn venn - kanskje er det da tankene begynner å lete etter en vei som kan gi deg fri fra det som en gang ga ro og frihet.

Sammen med kjæresten Karljohn Sivertzen (54) har Nini Stoltenberg (43) skrevet en omfattende artikkel om sitt rusmisbruk. I teksten, som publiseres neste onsdag i tidsskriftet Samtiden, går hun til frontalangrep på norsk narkotikapolitikk.I tre år har hun jobbet med artikkelen. Nå sitter de på utekafé, stolte og opprømte - men samtidig spente på reaksjonen. I bakhodet ligger planer om en bok om samme tema. Nini ser fornøyd ut. Hun er preget av et hardt liv, men helt klart lykkelig.

Har du funnet friheten nå?
Ja, nå føler jeg at jeg er fri. Og lykkelig. Endelig er jeg fornøyd med livet mitt sånn som det er. Jeg sier ikke at jeg er verdensmester og har funnet løsningen, men jeg er underveis til noe veldig bra, forteller hun. Men når vi spør hvor lenge hun har vært nykter, vrir hun litt på seg.

Hva er det egentlig å være nykter?
Folk assosierer det med illegale rusmidler, men alkohol og medisiner kan også være rus, sier hun. Spørsmålet blir hengende litt i luften. Karljohn griper ordet, og fyller pausen.

I norsk ruspolitikk er det sånn at all rus er fy-fy. Hvis man holder seg helt nykter, men er totalt ulykkelig med livet, så regnes det som vellykket behandling. Hvis man er lykkelig, men ruser seg i blant, da har man mislykkes. Vi er uenig i dette, forklarer han. Paret mener det er urealistisk å tro at man kan kutte helt med rusen etter et langt liv med heroin. De mener de nå har funnet en fungerende balanse.

I mange år hadde jeg ingen kontroll. Det var et helvete. Da var jeg virkelig en rusmisbruker, og jeg trengte hjelp til å komme meg ut av det. Men nå styrer ikke rusen livet mitt lenger. Jeg styrer rusen, hevder Nini. Ordstrømmen fortsetter før vi rekker å sette spørsmålstegn.

Nei, jeg er ikke naiv. Jeg skjønner at ikke alle klarer å holde kontrollen. Jeg vet ikke engang om vi alltid vil klare det. Men jeg vet at det er feil å godta at man skal være ulykkelig, bare fordi samfunnet krever at du skal være 100 % rusfri og følge de absolutte reglene som følger med metadonbehandling, fortsetter hun.

I Norge er det sånn at hvis du får metadon, skal du være fornøyd med det. Da skal du per definisjon ha et lykkelig liv. Slik er det ikke, supplerer Karljohn.

Kan man ikke være lykkelig uten dop?

Jo, men hvis man har rust seg i 30 år, er det urealistisk å mene at man skal være det. På institusjonene gir man inntrykk av at man blir lykkelig bare man slutter å ruse seg. Det er feil, sier Karljohn. Både han og Nini er klar over at dette er kontroversielle meninger. Likevel er de fast bestemt på å stå for dem. Begge gleder seg til debatten de håper vil følge i kjølvannet av artikkelen i Samtiden. Det fortoner seg komplett besynderlig at ingen - ingen! - etter 30 år med så mislykket narkotikapolitikk på alle plan, har tenkt på å spørre menneskene det gjelder selv. Spørre de egentlige ekspertene, de virkelige fagfolka på seg selv og sitt eget liv. Selv har jeg opplevd én gang å bli stilt et slikt spørsmål:

Jeg skulle tenke på stedet og sosionomen som en ansatt i en butikk, som hadde et visst utvalg varer å tilby. Så var det opp til meg å vurdere om det var noe av dette som kunne fylle mine behov, om jeg ønsket disse varene. Det begynner å bli en del år siden jeg opplevde dette, men jeg har ennå ikke kommet meg helt av følelsen dette uventede, sjeldne spørsmålet ga meg. For første gang opplevde jeg at det betydde noe hvilke tanker jeg selv hadde. Mine ønsker og behov betydde noe!

Etter at hun i 2001 fortalte offentlig om sitt rusmisbruk, har Nini Stoltenberg vært en av svært få rusmisbrukere i Norge som har fått sjansen til å uttale seg om norsk narkotikapolitikk.

I 2003 nedsatte Bondevik-regjeringen et ekspertutvalg som skulle se på norsk ruspolitikk. Nini ble kalt inn som en av ekspertene. I pressen ble hun raskt fremstilt som en frontfigur for hele utvalget. Rusmiljøet jublet over muligheten til å bli hørt, og folk fra gatemiljøet strømmet til Nini for å snakke om ting de ville hun skulle ta opp med politikere og fagfolk. Men ting ble ikke helt som hun hadde trodd.

Utvalget var fjernt fra gatenivå og virkeligheten. Hvis det kom noe ut av det utvalget i det hele tatt, så vet i hvert fall ikke jeg om det. Jeg har en mistanke om at jeg bare var der som et alibi. Når alt kom til alt, følte jeg at de ikke var så interessert i hva jeg mente. Jeg hadde nok ikke de meningene de hadde håpet jeg skulle ha, forteller hun.
De manglende resultatene ble vanskelige å forsvare overfor venner i rusmiljøet. For Stoltenberg-navnet forplikter, også på gata.

Folk på gata tror jo at Nini sitter i Regjeringen. De mener hun kan fikse hva som helst med en telefon, sukker Karljohn.

Mange i rusmiljøet er sure på meg fordi jeg ikke får utrettet noe, innrømmer Nini. De kommer til meg med ønsker og ting de vil at jeg skal ta opp, og jeg lover å forsøke. Før ville de at jeg skulle ringe pappa, og nå vil de at jeg skal ringe Jens. Men jeg er jo maktesløs. Og når ingenting skjer, tror folk at jeg ikke gidder å prøve engang, sier hun.

Tidligere har yngstejenta i Stoltenberg-familien uttalt seg selvsikkert i intervjuer. Sagt at hun har - hotline - til Jens, og lovet at hun skal være minst like engasjert i norsk narkotikapolitikk selv om det er broren som sitter i statsministerstolen. Men når alt kommer til alt, kan ikke en statsminister la lillesøsteren avgjøre hva som er best for landet. Likevel er Nini blitt en slags uoffisiell representant for rusmiljøet utad.

Er det slitsomt?
Både og. Det er jo veldig gøy å engasjere seg igjen. Jeg var et veldig engasjert menneske før jeg begynte med stoff. Men det er slitsomt også. Veldig slitsomt. Åh. Det var godt å få sagt det. Du skjønner, av og til vil jeg bare være Nini. Ikke en Stoltenberg.

Fagfolk og eksperter synes å foretrekke den tragiske forklaringen på at noen velger rus for å komme seg lettere gjennom livet. Tragisk oppvekst og seksuelt misbruk, krydret med et alkoholisert hjem, er populære forklaringer... Det jeg savner er alle dem som faktisk har brukt og bruker rus fordi det er godt - så godt at du ikke vil slutte selv om du med åpne øyne ser at du spiller russisk rulett med alt og alle som er deg nær. Familie, kjæreste, barn. Ja, selve livet...

Grunnene til at folk begynner å ruse seg er mangslungne. Du møter rusbrukere i alle samfunnsklasser og deler av befolkningen. Men finnes det en fellesnevner, må det være ønsket om frikvarter. Frikvarter fra hva? Ja, det varierer fra menneske til menneske. Det er faktisk slik at rusbrukere er like forskjellige som resten av befolkningen.

Da Nini prøvde heroin for første gang, var hun 27 år. Hun var på slutten av et langt jusstudium, og jobbet i media. Hun hadde god kunnskap om narkotika, og visste omtrent hva hun gikk til. Likevel tok hun altså sjansen.

Hva var det du trengte frikvarter fra?
Nini tenker seg om. Lenge. Hele livet mitt, egentlig. Alt var et innmari slit. Og så var jeg i et forhold med utrolig mange problemer. Jeg fant liksom ingen løsning på livet mitt. Heroin ble det eneste frikvarteret. Når jeg var rusa, ble alle problemene mine uviktige.

Følte du at jobben var et slit fordi omverdenen forventet så mye av deg?
Hele Norge tror jo at det var det som skjedde. Jeg hadde jo så jævlig vellykkede søsken, så folk tror at jeg rett og slett ikke taklet presset. Men det var ikke sånn. Hadde det ikke vært for problemene i forholdet mitt, hadde det gått helt greit.

Ønsket om et frikvarter. Toppen av glede er de korte, men sjeldne stundene du opplever et tanketomt, sorgløst frikvarter. Å få fri, få puste, uten tanke på hvor og hvordan du skal få fanget neste friskmelding. En dag uten å måtte forholde seg til verden der ute, breddfull av farer og ubehageligheter... Du lengter uendelig mye etter bare å kjenne ro, noen timer uten redsel og uro. Det nærmeste du kan komme en slik tilstand er å mure deg inne med nok dop, medisin.

Snart ti år etter at Nini nådde bunnen som rusmisbruker, har hun bygget seg et liv der frikvarter ikke lenger handler om neste skudd. De siste månedene har hun og Karljohn bodd på hytta til Stoltenberg-familien utenfor Sandefjord.

Nå er frikvarter for oss å sitte på verandaen og skrive og diskutere. Og å ha kjærligheten, forteller Nini. Karljohn nikker enig. Og man blir jo ikke spesielt potent når man går på heroin. Vi har en del å ta igjen der, kan du si. Det er også et frikvarter, smiler han. Nini kvitterer med et kyss. Kjæresteparet hvisker og tisker. De er forlovet, men har ikke satt bryllupsdato ennå. Men når de først kommer i gang, skal det bli heidundrende bryllupsfeiring. Helst flere ganger. Nini og Karljohn vil gifte seg 12 ganger, for å ha en merkedag å feire i hver måned. Men det haster ikke. Og inntil videre er det skrivingen som står i sentrum. Nini har de siste årene tatt noen eksamener i kriminologi, men nå har hun tatt pause fra studiene for å konsentrere seg om å skrive.

Folk tenker at det er for sent å snu om og begynne med noe helt nytt når man er over 40. Men i vår situasjon kan man ikke tenke sånn. Sånn sett er vi veldig heldige. Vi er nødt til å starte på scratch, sier hun.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc2: 1950, Oslo, Norge; Bilde: Thorvald som russepresident.
• Education: Bef 1957; Jus. Tok juristeksamen i 1957.
• Occupation: 1958; Midlertidig vikarsekretær? i Utenriksdepartementet.
• Occupation: 1959, San Francisco, California, USA; Visekonsul fra 1959 til 1961.
• Occupation: 1961, Beograd, Serbia; Ambassadesekretær fra 1961 til 1964.
• Occupation: 1965, Oslo, Norge; Politisk sekretær i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970.
• Occupation: 1970, Lagos, Nigeria; Ambassaderådgiver.
• Occupation: 1970; Internasjonal sekretær i LO i periodene 1970-1973, og i 1981-1983.
• Occupation: 19 Mar 1971, Oslo, Norge; Statssekretær i utenriksdepartementet.
• Occupation: 22 Oct 1973, Oslo, Norge; Statssekretær i forsvarsdepartementet.
• Occupation: 01 Dec 1974, Oslo, Norge; Statssekretær under Jens Evensen.
• Occupation: 15 Jan 1976, Oslo, Norge; Statssekretær i utenriksdepartementet.
• Occupation: 08 Oct 1979, Oslo, Norge; Forsvarsminister i regjeringene til Nordli og Brundtland.
• Occupation: 09 Mar 1987, Oslo, Norge; Utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.
• Event-Misc: 1989; Tildelt Snill Gutt-statuetten i 1989.
• Occupation: 1989; FN-ambassadør.
• Event-Misc: 1990; Tildelt årets Peer Gynt i 1990.
• Occupation: Jan 1990; FN's høykommissær for flyktninger.
• Occupation: 03 Nov 1990, Oslo, Norge; Utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.
• Event-Misc: 1991; Tildelt Torstein Dales minnepris.
• Occupation: May 1993, Jugoslavia; FN's fredsmegler på Balkan far 1993 til 1996.
• Occupation: 1996, København, Sjælland, Danmark; Norges ambassadør i Danmark fra 1996 til 1999.
• Occupation: 01 Oct 1999, Oslo, Norge; President i Norges Røde Kors fra 1999 til 3.oktober 2008.
• Event-Misc: 2001; Fikk Booth-prisen sammen med datteren Nini.
• Event-Misc: 2004; Utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv - en sørafrikanske orden.
• Event-Misc: 16 Oct 2007, Berlin, Tyskland; Thorvald fikk Willy Brandt-prisen.
• Occupation: 2009, Oslo, Norge; Leder av Stoltenberg-utvalget fra 2009 til 2010.

Notes:

Birth:
Foreldre:

Major Theodor Emil Heyerdahl Stoltenberg (1900-1998) og Ingeborg Andresen (1904-1992). Hans onkel på morsiden var den kjente operasangeren Ivar F. Andresen.

Education:
Etter examen artium 1950 gjorde han tjeneste i Tysklandsbrigaden.

Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1957, men før det studerte han folkerett og internasjonale forhold i Østerrike, Sveits, USA og Finland.

Han var vel kvalifisert da han tok Utenriksdepartementets aspirantprøve 1959.

Han var formann i Norsk Studentunion i 1958.

Occupation:
Da Stoltenberg begynte i UD 1958, fikk han kontor sammen med Knut Frydenlund.

Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987.

I Utenriksdepartementet var Stoltenberg blant de unge diplomater som ville reformere utenrikstjenesten. Tross sine eldre kollegers irritasjon overfor de reformivrige ble han raskt en tungvekter i departementet.

Occupation:
I 1965 ble han politisk sekretær for utenriksminister Halvard Lange. Han vikarierte for Knut Frydenlund, som hadde havnet på sykehus med magesår.

Overraskelsen ble ikke mindre da høyremannen John Lyng, som Langes etterfølger, tilbød Stoltenberg jobb i sitt sekretariat. Det forteller alt om John Lyng at han avfeide Stoltenbergs innvendinger om at han var Arbeiderpartimann med følgende lakoniske setning:

Det tror jeg både De og jeg kan ha glede av, Stoltenberg.

Det viste seg raskt at John Lyng hadde rett.

Occupation:
Statssekretær under utenriksminister Andreas Zeier Cappelen i regjeringen til Trygve Bratteli.

Occupation:
Igjen fortsatte Thorvald Stoltenberg som statssekretær. Denne gang for forsvarsminister Alv Jakob Fostervoll i regjeringen til Trygve Bratteli.

Occupation:
Under regjeringen til Trygve Bratteli forsatte Thorvald Stoltenberg som statssekretær. Nå for Jens Evensen som styrte handelsdepartementet/havrett/fiskerigrenser.

Occupation:
Under regjeringen til Odvar Nordli ble Thorvald Stoltenberg først statssekretær for utenriksminister Knut Frydenlund, men fra 8.oktober 1979 overtok Thorvald som landets forsvarsminister.

Occupation:
Thorvald Stoltenberg ledet Forsvarsdepartementet i regjeringen til Odvar Nordli fra 8.oktober 1979, etter Rolf Arthur Hansen.

Denne posisjonen fortsatte han i videre da partikollega Gro Harlem Brundtland overtok regjeringsstyringen etter Odvar Nordli 4.februar 1981.

Occupation:
Etter utenriksminister Knut Frydenlunds plutselige død i februar 1987, ble Thorvald Stoltenberg ny utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.

Occupation:
Han var utenriksminister til regjeringsskiftet 1989. Da overtok Stoltenberg posisjonen som FN-ambassadør, men som den internasjonalt respekterte politiker han var, ble han FNs høykommissær for flyktninger allerede året etter.

Occupation:
Thorvald Stoltenberg was Norwegian foreign minister before his appointment as High Commissioner.

His short term of office marked the beginning of UNHCR's increased involvement in large-scale United Nations peacebuilding operations.

While High Commissioner, he oversaw several ongoing repatriation operations, particularly in Central America.

He resigned in November 1990 to return to his previous position as Norwegian foreign minister.

In May 1993, at the height of the Bosnian war, he returned to the United Nations as the Secretary-General's Special Representative to the Former Yugoslavia.

Occupation:
Det var ikke høykommissærjobben som skjøv meg hjemover, skriver han i sin bok Det handler om mennesker, når han skal forklare at han etter et knapt år lot seg overtale til å overta som norsk utenriksminister igjen.

Han har aldri lagt skjul på at det har vært jobben som utenriksminister han har trivdes best i.

Occupation:
Det var utvilsomt en lettelse for ham da han kunne avslutte sin diplomatiske karriere som norsk ambassadør i København fra 1996 til han gikk av 1999, 68 år gammel. Det er mulig han vil protestere, men i den posisjonen gav han inntrykk av å trives bortimot like godt som han gjorde som utenriksminister.

Occupation:
Det var naturlig at nettopp pensjonisten Thorvald Stoltenberg ble president i Norges Røde Kors etter at han hadde endt sin virksomhet som ambassadør.

Det er en jobb som er skreddersydd for en mann som er seg bevisst at det i livets tilskikkelser alltid handler om mennesker.

Mange mennesker har tilfeldig møtt Thorvald Stoltenberg og opplevd hans genuine interesse for deres liv og levnet.

Ble senere æresmedlem av organisasjonen.

Event-Misc:
Torvald og Nini Stoltenberg fikk Booth prisen, Frelsesarmeens ærespris.

Frelsesarmeens begrunnelse for tildelingen av Booth-prisen 2001:

Boothprisen tildeles en eller flere personer som har utført handlinger Frelsesarmeen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for, eller som organisasjonen definerer som i Frelsesarmeens ånd. Formålet med prisen er å rette oppmerksomheten mot et verdifullt og uegennyttig engasjement som har rettet fokus mot noe som er grunnleggende for Frelsesarmeen og viktig for medmennesker.

Frelsesarmeens Booth-pris for 2001 tildeles Nini og Thorvald Stoltenberg. Gjennom sin åpenhet og ærlighet har de gitt mot og håp til mange mennesker som også opplever smerte og livskamp som rusmisbrukere eller som pårørende til rusmisbrukere. Ved å påpeke at rusmisbruk kan ramme i alle samfunnslag og i alle familier, har mange foreldre kunnet rette ryggen på en ny måte i sitt eget nærmiljø. Mange seere, lyttere og lesere har fått ny kunnskap om den utslitende hverdagen både rusmisbrukere og pårørende opplever. Familien Stoltenbergs åpenhet medførte også en viktig, offentlig debatt om ruspolitikken og rusomsorgen her i landet. Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange."

Fra Frelsesarmeens nettside:

En far forteller.

Søndag 10. mars ble Frelsesarmeens Boothpris tildelt Nini og Thorvald Stoltenberg. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på. Jeg håper at det at vi sto fram med vår historie kan bidra til en større åpenhet og verdighet overfor mennesker som strever med et narkotikaproblem, sier Thorvald Stoltenberg.

Det er vår i lufta. Varme stråler fra kjølig sol. Bar asfalt i Mogens Thorsens gate. Et klenodium av en heis rusler oppover i etasjene, med snirklet beskjed om at - børn - på ingen måte må entre elevatoren alene. Der den stanser, blir gjester lukket inn i åpenhet og hjertevarme, raushet og god tid. Verten selv smører brødskiver i det Stoltenbergske kjøkken, hvor mang en politisk floke gjennom årene er løst over en gjestfri, uformell frokost med grovbrød, ost og syltetøy. Morgenmat med ministre og statsledere ble fort en spesialitet knyttet til politikeren hele Norge er på fornavn med, Thorvald.

Verdsatt som utenriksminister, forsvarsminister, FNs høykommissær for flyktninger, fredsmegler på Balkan, Røde Kors-president.

Stolt far til 3 barn, Camilla som er lege, Jens som alle kjenner som finansminister, statsminister og lederkandidat i Arbeiderpartiet, og Nini som arbeider i fjernsynet.

Det var mens jeg var ambassadør i Danmark at jeg fikk tid til å skrive om livet mitt, og vi hadde familieråd om hva som skulle være med i boka. Da var det Nini som mente at det måtte være en bok som skulle ha med både glede og sorg, lyse og mørke sider ved livet. Og når hun mente dette så sterkt, så ble det til at vi laget det vanskeligste kapittelet sammen, hun og jeg. Det er Nini som har vært den virkelig sterke og modige her, sier Thorvald Stoltenberg.

Det store sjokket.

Genéve 2. desember 1993. Jeg sitter i forhandlingsmøte med krigsherrene på Balkan; Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic. En lapp stikkes til meg:

Ring hjem. Det er viktig. Karin.

Hjertet begynner å hamre fortere. Det er uvanlig at Karin griper inn med beskjeder på denne måten. Enda mer uvanlig er det at det haster. Jeg kommer meg fort ut i gangen og finner en telefon. Meldingen rammer meg som et hammerslag. Nini bruker narkotika.

Slik skriver Thorvald Stoltenberg om minuttet midt i mørketida da så mye ble annerledes. Det var en helt vanvittig situasjon å være i, sier han. Det sto om livet både her og der. Livet til tusener av mennesker på Balkan, samtidig livet til ett menneske hjemme som står meg veldig nær. Hva fortalte du Milosevic, Tudjman og Izetbegovic?
Jeg sa bare at vår yngste datter var alvorlig syk og at jeg måtte reise hjem umiddelbart, sier han, og forteller om tankene som tumlet rundt i hodet på flyet hjem:

Vakre, kloke og sterke Nini – hvorfor?

Har du funnet noe svar på det?
Nei, men jeg har sett på nært hold hvordan tilfeldighetene kan ta makten over livene våre. Gjennom alle brevene vi har mottatt etter at vi fortalte historien vår har jeg fått se at det finnes så overveldende mange skjebner. Brevene viser også at alder, geografi, sosial bakgrunn eller kjønn spiller liten rolle når det gjelder rusproblematikk. Den kan ramme alle.

I Ninis tilfelle tror jeg det gikk mer på slike ting som angst. For eksempel hadde hun problemer med sånt som å åpne postkassen, der brev og regninger ble liggende ubesvart. Hadde jeg visst dette på et tidligere tidspunkt, tenker jeg at situasjonen kanskje hadde vært annerledes, men det kan vi aldri vite.

I utgangspunktet hadde Nini vært opptatt av at vi ikke skulle kjenne til det. Men særlig kona mi, Karin, merket jo hvor tynn Nini ble og hvor dårlig hun så ut. Likevel tok det relativt lang tid før vi forsto at det handlet om rusmisbruk. Gang på gang har vi tenkt igjennom hvorfor vi ikke oppdaget det før. Kanskje er det fordi jeg stadig er mest på jakt etter å se det lyse, gode, håpefulle, og dermed forskyver mørke og triste ting?

I etterpåklokskapens navn mener jeg at jeg burde ha skjønt det tidligere, sier han, og setter ord på tanker som alle foreldre i samme situasjon har tenkt: Har det med hendelser i barndommen å gjøre? Har vi satt for få eller for vage grenser? Handler det om miljø og nettverk? Personlighet og uheldige omstendigheter? Hva om vi ikke hadde? Burde vi kanskje ha?

Du tror du kjenner dine barn. Du har levd med dem, nær dem, mener du kjenner deres styrke og svakheter. Dette kom som lyn fra klar himmel...

Husker du den første samtalen med Nini da du kom hjem fra Genéve?
Den husker jeg meget godt. I den samtalen kom de beste og svakeste sidene ved både Nini og meg frem. Vi var enige om at dette skulle vi komme oss ut av. Vi skulle stå på, og det skulle skje raskt. Men det skulle komme til å ta tid. Lang tid. År.
Det beste ved oss begge er at vi er håpefulle, men vi er også urealistiske. Vi måtte lære å være virkelighetsnære. Se i øynene at det tar tid å komme seg ut av et rusmisbruk. Det er en lang og krevende prosess, og en tilsvarende lang periode hvor muligheten for tilbakefall henger over hodet. Det ville være naivt å tro at ikke hun som alle andre strever med dette. Vi har flere ganger sett at venner av Nini, som tilsynelatende har vært i strålende form, plutselig døde. Hvor har du hentet kreftene fra?

Det vet jeg nesten ikke. Det må være en kombinasjon av tran og håpefullhet. Den forbudte sykdommen terroriserer både offeret for narkotikaen og alle som står dem nær. Men vi kom oss igjennom. Hver eneste morgen hadde jeg samtaler med Nini på telefon, uansett hvor jeg befant meg i verden. Jeg vet ikke i hvilken grad det var til hjelp og nytte for henne, men det var helt sikkert til hjelp og nytte for meg...

På alle forsider.

Senhøsten 2001 kom biografien - Det handler om mennesker - ut, med både det lyse og det mørke, slik Nini hadde bestemt. Rikets tilstand-dokumentaren om Nini og de vanskelige årene hadde enorme seertall, og familien Stoltenbergs historie var på alle forsider der mediene skildret det smertefulle til et helt folk. Hvordan Thorvald forgjeves trålet byen rundt i timevis for å finne Nini. Hvordan han til slutt sitter og venter utenfor fengslet, i håp om at Nini skal komme for å besøke en venn. Hvordan hun til slutt kommer:

Jeg ventet, redd for at hun skulle flykte. Til slutt var hun ganske nær, jeg løp de siste meterne, slo armene omkring henne, ingen av oss sa noe.

Hvordan livet artet seg med institusjoner og behandlingsopplegg, opp og ned, håp og sprekk, nytt håp og ny nedtur igjen. Hvordan legevaktslegene på sykebesøk avfeier Nini da hun blir alvorlig syk av noe ganske annet enn rusmisbruk – så syk at hun holder på å dø. Hvordan hun blir reddet av at lege-søsteren Camilla får henne inn på sykehuset. Hvordan hele familien våker på skift ved sykesengen – Jens som da er finansminister tar nattskiftet.

Som Frelsesarmeen skriver i sin begrunnelse for tildelingen av Boothprisen:

Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange.

Jeg var klar over at det ville komme reaksjoner, men ingen av oss ante hvor omfattende det ville bli. Min kone satt i telefonen i 3 døgn, nesten uavbrutt, etter Rikets tilstand. Vi har fått hundrevis av brev og telefoner fra mennesker som er i en lignende situasjon eller strever med et annet problem de har forsøkt å skjule. Vi har fått kontakt med foreldre som har mistet flere av sine barn på grunn av narkotika… Gjennom alle brevene har vi fått et innblikk i en uhyggelig virkelighet og fryktelige skjebner. Alle forteller at etter at vi fortalte åpent om vår situasjon og våre erfaringer, har de følt seg styrket til å gå ut og snakke om det.

Hvorfor tror du at rusmisbruk i nærmeste familie fremdeles oppleves så skambelagt?
Jeg vet ikke. Men var det ikke slik på 40-50-tallet med alkoholikerne? De som ikke greide å skjule misbruket sitt ble sett på som en slags lavkaste. Så har det blitt slik med årene at alkoholisme mer blir sett på som en lidelse eller sykdom. Den samme utviklingen håper jeg vil skje også når det gjelder bruken av narkotika. I vårt tilfelle var jeg så provosert av de to legenes håndtering av en alvorlig syk narkoman, men jeg tore ikke å følge det opp på grunn av de oppslagene det ville føre til. Hadde det ikke vært fordi det var narkotika det gjaldt, hadde jeg gjort et voldsomt rabalder. Familie og nærmeste venner visste jo om Ninis situasjon, men jeg snakket ikke om det offentlig. Det var først da Nini kom over kneika og ble sterk nok, at jeg kunne gjøre det. Men det er helt uakseptabelt at to leger tar alvorlige sykdomstegn så overfladisk fordi det bare er en narkoman.
Jeg tror stikkordet er menneskeverd, uansett hvilken sykdom folk har. Nini fortalte meg at hun selv merket at hun begynte å bli bedre da hun ikke lenger gikk og så ned i gaten hele tiden, men begynte å se rett frem da hun var ute, sier Thorvald Stoltenberg. Mange griper lett til å kritisere media. Både Nini og jeg var nervøse for hvordan vi ville bli gjengitt. Historien vår kunne lett gjøres om til sosialpornografi. Men i vårt tilfelle har det ikke vært ett eneste sted hvor media har sviktet der. Det ble gjort meget skikkelig. Først ble det selvsagt mye fokus på oss i familien, men etter en ukes tid gikk dette over til en debatt om narkotikapolitikken her i landet – akkurat slik vi ønsket og håpet.

Fokus på ruspolitikken.

Hvilke sider ved narkotikapolitikken er det dere spesielt ønsker å rette oppmerksomheten mot? For å si det med et litt provoserende uttrykk, så er narkomani den siste forbudte sykdom. Med det mener jeg ikke at narkomane ikke skal straffes for lovbrudd de gjør for å skaffe penger til misbruket, for eksempel. Men selve det å være narkoman er en sykdom.
Jeg ønsker at narkotikapolitikken derfor bør ligge under helsesektoren i stedet for under justissektoren. Det er mye som går i den retningen nå, og jeg håper at dette blir en følge av debatten. Dessuten ønsker jeg et større fokus på ettervern. Det første trinnet i rusomsorgen er når du er så syk at du går på gaten. Da er det i første rekke Frelsesarmeen, Bymisjonen, Uteseksjonen og politiet som kan hjelpe til. På det neste trinnet, når rusmisbrukeren vil forsøke å komme ut av misbruket, kan blant andre sosionomer, sykepleiere og leger hjelpe til. Men når brukeren er i bedring, er det ikke mange nok som er klare til å bidra.
I ettervernet tror jeg det er mange frivillige som kan være hjelpere. Her burde mange frivillige organisasjoner, ikke minst Røde Kors, ha forutsetninger for å gjøre noe, sier Stoltenberg engasjert. Jeg har gleden av å være leder for Norges Røde Kors. Gjennom dette har jeg nå mulighet til å bidra til å møte rusmisbrukeres problemer, noe Røde Kors heldigvis hadde begynt med uavhengig av meg.

Hva tenker du om den politiske holdningen at rusomsorg helt og holdent bør være et statlig ansvar?
Det er ikke lenge siden sist Frelsesarmeen måttet legge ned en av sine institusjoner for rusavhengige på grunn av manglende støtte fra det offentlige? Jeg er forbauset over å høre dette. Dessverre er det - nok - narkotikaproblemer for alle som ønsker å engasjere seg. Det er trist at kutt fører til nedleggelse for Frelsesarmeen. Det er behov for både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Det er nød nok for alle.

I Booths ånd.

Søndag 10. mars var hele familien Stoltenberg til stede på Frelsesarmeens festmøte i forbindelse med utdelingen av Booth-prisen. Templet hornorkester spilte, Anita Skorgan og Freddy Dahl sang, Templet Gospelkor fikk det til å svinge og kaptein Wenche Walderhaug holdt kveldens andakt.

Noen hevder enda hårdnakket at arbeiderbevegelse og kristentro ikke går sammen?
Jeg godtar ikke påstanden om at arbeiderbevegelsen og kristen tro ikke skal gå sammen. Jeg mener at både arbeiderbevegelsen og den kristne troen bygger på fellesskap og solidaritet. Vi er opptatt av samfunnet og av medmennesker, og at vi dermed står hverandre nær. Og jeg har behov for at jeg ikke er siste instans i mitt liv. At jeg har en ankeinstans. Gjennom et langt og spennende liv har jeg mange ganger hatt behov for å be Gud om hjelp. Be for noen jeg kjenner. Hva man kaller det, vet jeg ikke, men det er nå sanningen – selv om jeg ikke hører hjemme noe sted når det gjelder menighetstilhørighet, sier Thorvald Stoltenberg.

Når sant skal sies har han mange fellestrekk med Frelsesarmeens grunnlegger William Booth. Innstillingen uansett hvor stort problemet er, kan det løses, og jeg vil bidra med mitt. Fokuset på mennesker og menneskeverdet midt i alle omstendigheter. Middelet å bringe mørklagte samfunnsproblemer opp på avisforsidene for å bevisstgjøre og skape politisk debatt som kan føre til endring. Alt dette er - i Booths ånd - og etter Stoltenbergs hjerte. Og du har jo dessuten flyttet 19 ganger i løpet av livet – det er jo omtrent som en gjennomsnittlig frelsesoffiser...

Det er i det hele tatt noe - Boothsk og Frelsesarmésk - over Thorvald Stoltenberg? Ikke minst denne innstillingen hos William Booth:

Vet du det, så gjør noe med det!

Mange ganger har jeg spurt meg selv:

Er det noen vits i det jeg driver med?

Men ser jeg i ettertid, tenker jeg at om det jeg har gjort har reddet ett menneskeliv, så er det nok for meg. Jeg behøver ikke å ha reddet en hel verden. Og både Booth og jeg har også en meget sterk ektefelle – i ærefull betydning, smiler Stoltenberg. Han har lest flere bøker om William Booth, Frelsesarmeen og Frelsesarmeens rusomsorg etter at han ble innstilt til Boothprisen.

Det var med andre ord en svært godt forberedt foredragsholder som takket for prisen under festmøtet i Templet. Noen ganger i livet vet du at du arbeider innenfor et område der det er tenkelig at du kan innstilles til en pris. Men var det noe jeg i mine fjerneste fantasier ikke hadde drømt om, så var det at dette at vi sto fram med våre erfaringer skulle føre til en pris. Det har vært meget, meget gledelig og en stor oppmuntring. Selv om det kan virke som om jeg snakker lett om disse tingene, så har det vært svært vanskelig. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på, sier Thorvald Stoltenberg.

Event-Misc:
Utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner:

...for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme.

Han har også mottatt den litauiske Medaljen for 13. januar.

Event-Misc:
Willy Brandt-prisen, på tysk der Willy-Brandt-Preis, er en pris som blir delt ut av den norsk-tyske Willy brandt-stiftelsen (die Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung) hvert år. Den går til personer eller institusjoner som gjennom arbeidet har bidratt på en særlig fortjenestefull måte til å utvikle forbindelsene mellom Norge og Tyskland.

Prisen er oppkalt etter den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt (1913–1992) som flyktet til Norge under nazistenes styre og ble norsk statsborger fra 1940.

Prisen ble delt ut av ordfører Klaus Wowereit og den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre i nærvær av kong Harald og dronning Sonja i Berlin 16.oktober 2007.

Occupation:
Han var leder av Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge.

Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling, et tiltak Stoltenberg støttet.

Died:
Fakta om Thorvald Stoltenberg

Født 8. juli 1931 i Oslo.
Var en profilert politiker for Arbeiderpartiet og en viktig norsk diplomat i en årrekke.
Han har jobbet i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet. Har også vært både forsvarsminister og utenriksminister.
I 1990 var han kortvarig FNs høykommissær for flyktninger.
Fra 1999 til 2008 satt han som president i Norges Røde Kors, den eneste som har sittet i tre perioder.
Ledet i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling, et tiltak Stoltenberg støttet.
Var gift med Karin Stoltenberg, som døde i 2012. De fikk 3 barn:

Camilla Stoltenberg (født 1958), Jens Stoltenberg (født 1959) og Nini Stoltenberg (1963–2014).

Kilder:

NTB.
Wikipedia.
Store norske Leksikon.


Fra VG 13.juli 2018:

Thorvald Stoltenberg døde fredag formiddag etter kort tids sykeleie. Hans tidligere Ap-kolleger beskriver ham som en stor inspirasjon.

Den tidligere Ap-politikeren og diplomaten Thorvald Stoltenberg har gått bort, 87 år gammel.
Familien opplyser til NTB at han døde fredelig hjemme fredag formiddag med familien rundt seg, etter kort tids sykeleie.

Stoltenberg hadde en lang politisk karriere bak seg, og var i flere år en viktig norsk diplomat.

Han har blant annet vært utenriksminister i to perioder under statsminister Gro Harlem Brundtland, samt forsvarsminister i én periode i Odvar Nordlis regjering.
Etter den politiske karrieren har han arbeidet i FN som fredsmegler i Jugoslavia, og som FNs høykommissær for flyktninger.

Han har i senere tid vært president i Norges Røde Kors, og engasjert seg i kampen for rusavhengiges verdighet.

Han er far til Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mottok budskapet om Thorvald Stoltenbergs død med dyp sorg.
Jeg fikk erfare den tilliten han ga til mennesker rundt ham. Og den store inspirasjonen han var for de som sto på for felles sak.
Støre jobbet sammen med Stoltenberg i Røde Kors. Han minnes sin tidligere kollega i et innlegg på sin egen Facebook-side.
Det gode mennesket Thorvald Stoltenberg er ikke lenger blant oss. Vi mottar budskapet med dyp sorg og minnes Thorvald med en stor takknemlighet, innleder Ap-lederen.

Stoltenberg var både utenriks- og forsvarsminister, men Støre minnes ham som mer enn bare det.
– For humanisten, diplomaten, medmennesket og fortelleren Thorvald var dette det viktigste; det enkelte menneskets krav på verdighet - om det var i krig eller fred, ute eller hjemme, skriver han.

Støre hedrer også Thorvalds metode som politiker og diplomat.

Han etter løsninger som kunne gi mennesker og samfunn muligheter til å komme videre etter en krise eller konflikt. Derfor var det så viktig for ham å se alle, og la alle bli hørt. Det var Thorvalds metode som diplomat, politiker, utenriksminister, FN-forhandler og Røde Kors-president.

Støre skriver også at Stoltenberg var en motsats til dagens politiske klima rundt om i verden.

Vi følger nye toner og takter i internasjonalt diplomati med sterke menn på flere kontinenter som sier Mitt land først. Som ser forhandlinger som null-sum-spill der noen må tape for at andre skal vinne, skriver han og fortsetter:
Thorvald Stoltenberg var den komplette motsatsen til denne linjen. Han forsto at vår tids store utfordringer krever at flere enn den som kjenner seg sterkest blir inkludert, får eierskap og medansvar. Han viste i praksis at en annen vei er mulig.

Fra en annen artikkel:

Så varm, så romslig.

Thorvald Stoltenberg snakket med alle. Han hadde en unik evne til å komme i kontakt med mennesker - overalt.

Det fortelles at mange av dem som vasket i Utenriksdepartementet gråt da han gikk av som utenriksminister. Han kunne navnene deres – og visste også ofte hva barna deres het. Thorvald Stoltenberg var genuint opptatt av mennesker. Det var hans viktigste egenskap – i politikken, og i livet.

Hans vei inn i politikken gikk gjennom diplomatiet. Det preget ham også som politiker. Han var overbevist om at utfordringer og problemer kunne ordnes gjennom samtaler og menneskelig kontakt. Med Thorvald kunne det ofte det. Frokostene med statsledere var legendariske. Han forsto at det er lettere å bryte isen hjemme, over et kjøkkenbord med leverpostei og bacon, enn på utenriksministerens kontor.

Gjennom den kalde krigen var han sentral både som statssekretær i mange av Aps regjeringer, som forsvarsminister og som utenriksminister. Thorvald bidro til å holde Norge på plass i sikkerhetspolitikken. Han var overbevist om at båndene mellom Norge og USA var avgjørende for vår trygghet, og han spilte en viktig rolle for å holde Ap så samlet som det var mulig gjennom krevende år med atomkappløp og opprustning. Stoltenberg bidro sterkt til å finne kompromisser innad i Ap som sikret bred oppslutning om at Norge kunne støtte opp under Nato og Natos strategi i møte med Sovjetunionen.

Etter Sovjetunionens fall var Thorvald en av dem som forsto viktigheten av nordområdene. Han tok initiativ til Barentssamarbeidet, nettopp for å sikre samarbeidet mellom Norge og Russland. Som gammel diplomat og utenrikspolitiker visste han at jo bredere og dypere samarbeid som skapes mellom naboer, jo mindre risiko er det for at interessemotsetninger og uenigheter får utvikle seg til uløselige konflikter.
Som fredsmegler strevde han med å skape fred i det tidligere Jugoslavia. Det var kanskje hans tøffeste utfordring som diplomat og politiker. Her var motsetningene dypere og mer intense enn noe annet han hadde vært i berøring med.
Dette var tunge år i Thorvalds liv. Det var i denne perioden han og kona Karin ble klar over at yngstedatteren Nini slet med rus. Thorvalds store sorg i livet var at han mistet Nini. Først til rusen. Så for godt, da hun døde sommeren for fire år siden.

Men før Nini døde, etter at hun i lange perioder hadde isolert seg, fikk hun og Thorvald mange gode år. Sammen bidro de to til å løfte narkotikapolitikken frem i den offentlige debatten – og fikk Thorvalds eget parti, Ap, til å se på vanskelige problemstillinger med nye øyne.

Thorvald mistet aldri håpet om at Nini skulle bli frisk. Selv i de mørkeste stundene, når alle andre hadde gitt opp, var Thorvald der, overbevist at nå, nå ville det snu. Han ga aldri opp. Det var ikke Thorvalds stil.
Mest av alt var Thorvald en familiemann. Han ringte barna sine omtrent hver dag. Omsorgsfull og nesten i overkant hanefar, lurte han på om røykvarslerne virket og om alt sto til som det skulle. Full av kjærlighet – og av livsglede.

Der Thorvald var, var det glede. Varme, humor og latter. Det er mange som vil savne Thorvald Stoltenberg. Mange flere enn de som var så heldige å få kjenne ham.

Norske politikere om Thorvald Stoltenberg:

Politikere fra alle partier er i sorg over nyheten om Thorvald Stoltenbergs død.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland mottok budskapet om Stoltenbergs bortgang med sorg.
Samtidig har jeg sjelden opplevd en slik samtidig varm følelse av takknemlighet og glede over et så positivt og så rikt levd liv. Jeg forsto på vår siste samtale at Thorvald også følte det slik.

Gro, jeg er 87 år og har levd et innholdsrikt og fantastisk liv.

Han ville det skulle være slik vi skulle huske ham, skriver hun i sitt minneord.
Brundtland beskriver Stoltenberg som en person som hadde en helt usedvanlig evne til å nå inntil de mennesker han møtte og de han arbeidet sammen med.

Jeg har vært utrolig imponert over energien og pågangsmotet, stå på humøret, også helt opp til de aller siste månedene og årene. Ingen oppgave for liten, ingen for stor. Slik var Thorvald unik, og slik vil jeg huske ham, som min flotte utenriksminister og nære venn og kollega gjennom så mange år.
Jeg takker Thorvald for alt han har stått for, ute og hjemme, hans evne og vilje til å representere Arbeiderpartiet, Regjeringen og vårt land på en så overbevisende måte, i tiår etter tiår, skriver hun.

Tidligere Høyre-politiker og statsminister, Kåre Willoch, beskriver nyheten som tragisk, og forteller at han satte veldig stor pris på Stoltenberg.
Han beskriver Stoltenberg som en meget klok og hyggelig mann, og en erfaren og kunnskapsrik politiker som har vært nyttig for Norge.
Jeg hadde stort utbytte av våre politiske samtaler. Sist jeg snakket med han var for et år siden da vi diskuterte utformingen av det nye regjeringskvartalet, sier han.

Carl I. Hagen beskriver nyheten som trist:
Det er alltid trist å høre når en betydningsfull mann som Thorvald går bort. Jeg hadde gleden og æren av å møte han i flere debatter og valgkamper. Vi var ofte rykende uenig men jeg hadde stor respekt for han og vi kom godt overens, sier han, og legger til at de to hadde svært like synspunkter og meninger om ruspolitikken.
Sist de møttes var under boklanseringen til den norske aktivisten Arild Knutsen, som har markert seg særlig i kampen for stoffbrukeres rettigheter.

Statsminister Erna Solberg (H) skriver på Twitter:

Vi husker ham som utenriksminister og fredsmegler, men først og fremst som et varmt menneske. Gjennom et langt liv gjorde han en stor og viktig innsats for Norge.

Venstre-leder Trine Skei Grande skriver at det var en utrolig trist beskjed å få.
Nå mistet vi et menneske som har forstått at diplomatiet handlet om mennesker og at politikk handler om å se både de store og de små.

Stortingspolitiker Abid Raja (V) skriver at en meget stor norsk politisk bauta har gått bort.
Thorvald Stoltenberg var alltid hyggelig å møte, både vis, omtenksom og solidarisk. Mine dypeste kondolanser til familien. Hvil i fred.

Kjell Magne Bondevik har mange gode minner å se tilbake på med den tidligere utenriksministeren.
Han var alltid veldig raus og oppmuntrende, og ikke minst varm og nær som person. Et par dager før jeg skulle ta over som utenriksminister, inviterte han meg hjem til leiligheten sin på Frogner for å gi meg en innføring i jobben. Det viser at han var omtenksom overfor meg som var ny i jobben, selv om vi tilhørte forskjellige parti, forteller Bondevik til VG.
Stoltenberg var også en mann med humor:
Da jeg leverte nøklene til utenriksdepartementet til ham, sa han spøkefullt:

Takk for at jeg får kontoret mitt tilbake.

Den erfarne politikeren satte sine spor i norsk utenrikspolitikk, mener Bondevik. Han har vært med på å forme norsk utenrikspolitikk i lang tid. Det vil stå igjen etter ham.

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, sier at Stoltenberg var et menneske som betydde mye for mange.
Thorvald Stoltenberg var en betydningsfull utenrikspolitiker gjennom mange år, men mest av alt var han et varmt medmenneske som mange var glad i. Han behandlet alle mennesker med samme respekt, og jeg tror ikke han hadde noen uvenner, sier hun.
Skartveit sier at frokostene hans var velkjente.
Han hadde en rekke statsledere, deriblant Nelson Mandela ved sitt bord. Thorvald innførte på sett og vis frokostdiplomatiet. Han brukte ofte sjarmen og medmenneskeligheten sin til å oppnå resultater i politikken.

Thorvald Stoltenberg blir ikke bare beskrevet som en bauta innenfor politikken, men også innenfor Røde Kors-arbeidet i Norge. Han satt som president i den frivillige hjelpeorganisasjonen i tre perioder fra 1999 til 2008.
Han var en markant president, og har betydd utrolig mye for utviklingen av organisasjonen, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors Norge.
Stoltenberg hadde flere saker han jobbet for å fremme i organisasjonen. Blant annet sto han på for frivilligheten i lokalsamfunnene, og reiste hver eneste uke rundt omkring i landet for å snakke med de frivillige. Det fortsatte Stoltenberg med lenge etter at han gikk av som president i Røde Kors.
Han var også en sterk forkjemper for å skape gode aktiviteter for mennesker som faller utenfor samfunnet, enten som følge av rus, psykiske lidelser, soning eller andre årsaker. Han hjalp dem tilbake til samfunnet, og med å etablere et A4-liv.
Thorvald påpekte ofte at det er mange av oss som klager over at vi har så kjedelige A4-liv, mens det for andre er en uoppnåelig drøm.
Apeland beskriver Stoltenbergs bortgang som et stort tap for mange. Han var en person som var veldig nær med alle. Vi følte alle at vi var hans nærmeste venn. Nå minnes vi ham med dyp takknemlighet.


Fra Aftenposten 13.juli 2018:

Offiserssønnen som ble en av Aps viktigste politikere.

Det sto ikke skrevet i stjernene at den unge juristen og offiserssønnen Thorvald Stoltenberg skulle bli en av Arbeiderpartiets mest folkekjære politikere.

Det var i 1970 at konsulent Thorvald Stoltenberg ble ansatt som LOs internasjonale sekretær. Det markerte starten på en karriere i norsk arbeiderbevegelse for offiserssønnen.
Det var nemlig ikke gitt at en person med Thorvald Stoltenbergs bakgrunn skulle tjene det trauste norske sosialdemokratiet.

Stoltenberg selv mente at det måtte være like bra å bli sosialdemokrat av overbevisning som å bli født inn i bevegelsen.
Stoltenberg tok utdanning i Østerrike, Sveits, USA og Finland og tok juristeksamen i 1957. Han begynte i Utenriksdepartementet i 1958.
Her delte han kontor med en annen som skulle bli en av Aps store utenrikspolitikere, nemlig Knut Frydenlund.

Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987 og Stoltenberg overtok hans jobb som utenriksminister.

I sin tid som diplomat var Stoltenberg blant annet visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961 og ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964.

Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970. Han startet under utenriksminister Hallvard Lange og fortsatte under John Lyng.
Men jeg er Ap-mann, skal Stoltenberg ha sagt da han fikk tilbudet av Lyng.
Det kan både De og jeg ha meget glede av, svarte den liberale høyremannen.

Han var senere ambassaderåd i Lagos i 1970. I 1970 forlot han UD og fikk jobben som sekretær i LOs internasjonale avdeling.

Fra posisjonen i LO var ikke veien lang til den første statssekretærposten som han fikk året etter.
Utover i 1970-årene hadde Thorvald Stoltenberg en rekke posisjoner som statssekretær for Ap-regjeringene i UD, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet.

Da Høyre-regjeringen overtok i 1981, skiftet Thorvald Stoltenberg scene fra det internasjonale til det kommunale. Foran kommunevalget 1983 var han ordførerkandidat for Oslo Ap, men nådde ikke opp.
Han var kanskje ikke den som møtte på flest bystyremøter. Stoltenberg jobbet fortsatt med internasjonale spørsmål og ofte ble det i Oslo-politikken spøkt med at Stoltenberg var i - bydel 35 - det vil si utenlands.
Han gjorde også et lite comeback i kommunalpolitikken i siste periode, men ba seg etter hvert fritatt i 2017.

Ap kom tilbake i Regjering i 1986. Da Knut Frydenlund døde i 1987 overtok Stoltenberg som utenriksminister.

I 1989 overtok regjeringen Jan P. Syse og Thorvald Stoltenberg gikk tilbake til diplomatiet. Han fikk jobben som FN-ambassadør i New York, men ble kort tid etter FNs høykommissær for flyktninger.
Men da Syse-regjeringen gikk i oppløsningen året etter, forlot han FN jobben og kom hjem for å bli utenriksminister igjen. I disse årene lanserte han Barentssamarbeidet.

Han var utenriksminister frem til han i 1993 ble fredsmegler på Balkan. Ifølge ham selv en jobb som preget ham og som var meget vanskelig. Her jobbet han tett med en annen norsk diplomat, nemlig Kai Eide. De skrev bok om dette megleroppdraget; De tusen dagene. Fredsmeglere på Balkan.
Det var også i disse arbeidsmessige turbulente årene at familien Stoltenberg ble klar over den yngste datteren Ninnis rusproblemer. Thorvald ga et ansikt til de pårørende til folk med alvorlige stoffproblemer.

Et av de store politiske prosjektene som Stoltenberg mislyktes med var å få Norge inn i EU.
Dersom Norge hadde sagt ja i 1994, var det klart at Stoltenberg skulle forlate jobben som fredsmegler på Balkan og gå inn i Kommisjonen som fiskerikommissær, men slik gikk det ikke.

I 1996 var Stoltenberg igjen tilbake i diplomatiet. Han fikk jobben som Norges ambassadør i København. Der han satt frem til 1999 da han fylte 68.

Stoltenberg ville gjerne fortsatt, men ble innhentet av sitt eget ungdomsopprør i UD. Den gang han i 1960-årene inngikk i en gruppe som ble kalt «de unge løver.»
Beskjeden fra utenriksråden om at han ikke fikk sitte utover 68 år, som er grensen i UD, var heftet til et notat.
Det var skrevet av blant andre den unge UD-mannen Stoltenberg og handlet om at det var en fare for forgubbing når ambassadørene fikk sitte for lenge.

Røde Kors ble en viktig pensjonistarena for Thorvald Stoltenberg. Etter endt karriere i København, ble han president I Norges Røde Kors.
Vervet hadde han frem til 2008 og ble utnevnt til æresmedlem da han gikk av. Han uttalte senere at dette var en jobb som passet ham bra, det handlet om mennesker.
Thorvald Stoltenberg ble brukt til en rekke utredningsoppdrag. Blant annet ble han i 2009 bedt av de nordiske utenriksministrene å utarbeide en rapport med konkrete forslag til et utvidet samfunnssikkerhets- og forsvarssamarbeid i Norden. Noe som har lagt grunnlaget for et tettere forsvarssamarbeid.

Yngstedatteren Ninnis skjebne førte Thorvald Stoltenberg inn i ruspolitikken. Han ledet i 2009 og 2010 det såkalte Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen.
Mandatet var en bedre rusomsorg for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige. Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling et tiltak Stoltenberg støttet.
Han var med i Global Commission on Drug Policy. Kommisjonen består bl.a. av tidligere statsledere fra Latin-Amerika og Europa, og ønsker gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad er basert på straff.
Denne kommisjonen ønsker også å tillate lovlig og regulert tilgang til det som i dag er ulovlige rusmidler.

Jens Stoltenberg har fortalt at han snakket med Thorvald hver dag, både om politikk og dagligdagse ting. Thorvald selv var lojal og kom aldri med råd offentlig til sønnen.
Han skal også ha sagt til sin kone Karin at dersom han på sine gamle dager begynte å kritisere ledelsen i Ap, skulle hun låse ham inn.

Thorvald Stoltenberg ble enkemann i 2012 og var i et forhold med filmregissør Anja Breien, damen bak Hustru-filmene.

Thorvald married Karin Heiberg, "Stoltenberg" on 6 Apr 1957 in Oslo, Norge. Karin (daughter of Ørnulf Heiberg and Elisabeth Cecilie Thaulow Pettersen, "Heiberg") was born on 23 Nov 1931 in Paterson, Passaic, New Jersey, USA; died on 17 Oct 2012 in Ullevål sykehus, Oslo, Norge; was buried on 30 Oct 2012 in Vestre Gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Aft 1952, Canada; Genetiker.
• Occupation: Bef 1957, Oslo, Norge; Laboratorieassistent.
• Occupation: 1972, Oslo, Norge; Byråsjef og senere ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet.
• Occupation: Bef 1982, Oslo, Norge; Underdirektør i familie og likestillingsavdelingen.
• Occupation: 16 May 1986, Oslo, Norge; Statssekretær under handelsminister Kurt Mosbakk i regjeringen til Gro Harlem Brundtland.
• Event-Misc: 1987, Washington, D.C., USA; Sammen med forsvarsminister Johan Jørgen Holst i Washington som statssekretær.
• Occupation: 01 Jan 1988, Oslo, Norge; Statssekretær for næringsminister Finn Kristensen under regjeringen til Brundtland.
• Occupation: Bef 1994, Oslo, Norge; Ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet.
• Event-Misc2: 2001, Oslo, Norge; Sammen med fredsprisvinner Kofi Annan.

Notes:

Education:
Da hun mot slutten av 1950-tallet vendte hjem til Norge, avbrøt hun forskerkarrieren sin da Mannen Thorvald Stoltenberg gikk inn i utenrikstjenesten.

Det ble en karriere i byråkratiet for Karin i stedet. etter 1952 på Canada.

Occupation:
Hun begynte som byråsjef da Inger Louise Valle var statsråd på begynnelsen av 1970-tallet.

Du skal være med å lage en familiepolitikk, sa Valle.

Hva er det? spurte Karin.

Det vet ikke jeg heller, men jeg er helt sikker på at vi trenger det! Vi har en offentlig politikk som gjør at det sitter 150 000 kvinner hjemme som gjerne vil ut i arbeidslivet, men som ikke får det til, svarte Valle.

Så satte de seg ned og laget en helt ny politikk med lengre fødselspermisjoner, barnehager, rett til kortere arbeidstid, rett til fri når barn er syke etc.

Karin var også en av pioneerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven, og hun har utformet Stortingsmeldingen om selvbestemt abort.

Den store forskjellen i kvinners liv er adgang til prevensjon og abort. Det har endret kvinners liv mer fundamentalt enn noe annet. Uten kontroll over egen fruktbarhet kunne det vi kaller kvinnefrigjøring overhodet ikke finne sted, sa Karin Stoltenberg i et intervju i 2012.

I VG 18.oktober 2012, sto det mye om Karin:

Tidligere barneminister Grete Berget (Ap) roser Karin Stoltenberg for pionerarbeidet med likestilling og familiepolitikk gjennom flere tiår... Karin Stoltenberg var glødende engasjert helt til det siste, sier Grete Berget. Berget var barne- og familieminister fra 1991 til 1996, og dermed sjef for det departementet der Stoltenberg var embetskvinne.
Karin Stoltenberg var svært ærgjerrig i jobben, men samtidig tydelig på at hun tilhørte embetsverket og var der for å gi råd til politisk ledelse. Hun var lojal og behagelig, og ikke så lite kreativ for å få ny politikk på plass, sier Grete Berget. Den nye loven om partnerskap var noe av det siste Karin Stoltenberg arbeidet med i departementet, før hun ble pensjonist.
Karin Stoltenbergs arbeid har også satt internasjonale spor etter seg. Hun ledet forhandlingene om FNs handlingsplan for likestilling, på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Den planen ble så god at ingen har tatt sjansen på å reforhandle den, i frykt for at den skulle bli svekket, sier Berget til VG Nett.

Bildet fra 1975:
Underdirektør Karin Stoltenberg ved en presskonferanse i Norad med rapporten sin om Kvinnenes stilling i utviklingsland.

Event-Misc:
Bilde: Washington 1987:

Forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap) (t.h.) og statssekretær Karin Stoltenberg (Ap) under pressekonferansen på den norske ambassaden i Washington der Kongsberg Våpenfabrikk KV-forhandlingene foregår.

Died:
Døde av hissig spiserørskreft. Karin Stoltenberg ble 80 år gammel og døde etter noen måneders sykdom.

Jens Stoltenberg har tidligere trukket frem moren som sitt største forbilde. I et intervju med NRK trakk han blant annet frem hennes egenskaper som mor. Jeg beundrer henne for å ha levd et mystisk og spennende liv, og på grunn av hennes egenskaper som mor og hennes faglige egenskaper, sa statsministeren.

Rakk ikke frem til Karin.
Av: Alf Bjarne Johnsen

16. oktober gledet Thorvald Stoltenberg seg stort over at hans kreftsyke ektefelle endelig klarte å spise igjen. Men like over midnatt døde hans kjære Karin. Familien rakk ikke frem til sykehuset før det var over.

Fra VG 18.oktober:

I et av de siste intervjuene Jens og Karin Stoltenberg gjorde sammen fortalte hun hvor stolt hun var av sønnen. Karin Stoltenberg døde i natt etter noen månders sykdom.
I anledning kvinnefrigjøringsdagen 8. mars i år tok statsminister Jens Stoltenberg med seg sin egen mor for å markere dagen.

Jeg må ha hatt innflytelse på ham. Statsministeren var klar på at det først og fremst var moren som hadde et budskap til han, og ikke omvendt, om at man må takke og hedre de som har kjempet for kvinners rettigheter og likestilling i mange år.

Ifølge NTB var Karin Stoltenberg en av hovedarkitektene bak den norske familiepolitikken som ble utformet på 1970-tallet, og hun var en av pionerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven.

Din sønn har stått for viktige likestillingsvedtak i Norge, er du litt stolt?
Jeg er veldig stolt av han, og litt stolt av meg selv også. Jeg må ha hatt mer innflytelse på han og hans oppvekst enn jeg var klar over den gangen, sa Karin Stoltenberg.

Bekymret for sønnen. Jens Stoltenberg fikk mye støtte og ros etter sine holdninger, taler og trøstende ord til landet etter 22. juli. I et intervju i KK snakket Karin Stoltenberg om hvordan hun var bekymret for sønnen sin da han var liten, skriver TV 2.

Jens snakket 3 språk flytende, både serbisk, norsk og engelsk. Men han slet med stamming.
Jeg opplever jo min barndom som veldig sammensatt. Jeg hadde det trygt og godt, men jeg stammet. Det husker jeg som veldig vanskelig og slitsomt, sier statsministeren.
Moren Karin fortalte videre at stammingen preget barndommen til Jens Stoltenberg så mye at han insisterte på at han var 2 år helt til 4-årsdagen sin.

Det tok tid før Jens fikk selvtillit. Han har en søster, Camilla, som bare er 13 måneder eldre. Da Jens fylte 3 år gråt han og sa at han ikke ville bli 3 år, for det hadde Camilla akkurat vært og da visste han godt at så flink som henne kunne han aldri klare å bli, sa Karin og fortalte at hun i denne tiden var bekymret for sønnen sin.
Jeg var faktisk litt bekymret. Det var en fordel at han gikk på Steinerskolen der det ikke ble ventet noen akademiske prestasjoner mens de var små, fortalte hun.

I et portrettintervju på NRK tidligere i vår, kalt - Den frie byråkraten - snakket Karin Stoltenberg blant annet varmt om sin egen ektemann Thorvald gjennom 55 år.
For det første så er han jo en veldig hyggelig mann, og så har han en kjærlighetsevne og en sans for andre mennesker som er helt unik. Nei, han er en strålende mann, sa hun.

Når det gjaldt politikken kunne hun fortelle at det var noe de 2 ikke snakket med barna om. I alle fall ikke med Jens, et sted må gutten få fred - selv om det av og til verker i fingrene etter å gi han gode råd, sa hun.

Hun avsluttet med å beskrive hvordan livet hennes egentlig skulle bli, men ikke ble. Fra jeg var tenåring hadde jeg nok et ganske annet livsideal. Jeg skulle bli forsker og jeg skulle leve et veldig stille og rolig liv. Kanskje gå på noen konserter og en utstilling innimellom. Det ble stikk motsatt, men det har vært bra som det har vært.

Karin Stoltenberg ble 80 år gammel.

Karin var for meg, helt fra unge år, en jeg så opp til, og lærte mye av. Hun var en rollemodell for en ung lege, som delte hennes overbevisning om kvinners rettigheter og store potensial. Hun preget så mange som hun preget meg. Hun hadde sine meningers mot, og brukte sine kunnskaper og all sin kraft for å bidra til en ny tid og en ny politikk, for familiene, for barna, for kvinner og menn, skrev tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

I et intervju med VG står Thorvald og Jens fram.
Rakk ikke frem før Karin døde. Thorvald og Jens Stoltenberg om livet med Karin.

16. oktober gledet Thorvald Stoltenberg seg stort over at hans kreftsyke ektefelle Karin endelig klarte å spise igjen. Men like over midnatt døde hans kjære Karin. Familien rakk ikke frem til sykehuset før det var over. Thorvald (81) har invitert VG på kaffe og fersk julekake i den romslige leiligheten på Frogner i Oslo. Sammen med statsministersønnen Jens Stoltenberg (53) går praten lett, om gode minner om Karin Stoltenberg, som gikk bort natt til forrige onsdag, 80 år gammel. Hun var ektefelle og mor - men også en pioner på likestilling og familiepolitikk i Norge.

Familiens trøst.

All den varme omtalen av Karin etter at hun gikk bort, har vært en trøst for hele familien i sorgen. Jeg har sett hvor stor pris Thorvald har satt på det. Det er ingenting som kan gjøre om på at hun er død, men det trøster, supplerer Jens Stoltenberg. Han har alltid vært på fornavn med sine foreldre. I tillegg til at hun var kona til Thorvald, var hun moren til Camilla, Nini og meg. Men hun var også en foregangskvinne for likestilling, sier statsministeren. Den siste uken har familien holdt tett sammen.

Det gjorde vondt.

Barna mine har skjemt meg bort etter at Karin døde, men nå må jeg venne meg til å være alene, sier Thorvald Stoltenberg. Så forteller han om hvordan han opplevde at kona ble brått syk i sommer. 3. august var Stoltenberg-paret på Vinstra for å feire at sønnen Jens ble kåret til Årets Peer Gynt: Det var da vi skjønte at noe var galt. Hun ville ikke drikke rødvin. Det hadde jeg aldri opplevd i vårt 56-årige ekteskap. Så oppdaget jeg at hun nesten ikke spiste, og at det gjorde vondt, forteller Thorvald.

Hissig kreft.

Karin Stoltenberg oppsøkte lege og ble sendt videre til en gastrokirurg. Det ble konstatert at hun hadde kreft i spiserøret. Etter det var det ikke noe moro lenger. Det var en ganske hissig kreft, utdyper Thorvald. Hun ble etter hvert innlagt på Kreftsenteret på Ullevål, på Oslo universitetssykehus. Thorvald var der nesten hele tiden, men også barna Camilla, Jens og Nini tilbrakte mye tid ved sykesengen. 16. oktober var jeg hos Karin i tre timer fram til klokken seks på ettermiddagen. Hun satt oppreist i sengen og var oppspilt av glede, fordi hun endelig kunne spise, og ikke bare motta næring intravenøst. Hun fikk karbonade most i saus, og var så glad og blid.

Over midnatt.

Da Thorvald forlot henne, gjorde han det han alltid gjorde etter sykebesøkene: Jeg ga henne en klem og sa, som jeg gjorde hver gang jeg forlot sykehuset, hvor glad jeg var i henne. Så dro jeg hjem, så landskampen mellom Kypros og Norge - og den gikk jo også bra - og så gikk jeg og la meg. Over midnatt ringte telefonen. Sykehuset hadde ringt til min datter Camilla og fortalt at Karin hadde mistet bevisstheten, og at vi burde komme. Vi dro rett opp. Men da var hun allerede død, forteller Thorvald. Ja, hun døde veldig brått, supplerer Jens. Ja, jeg var jo fortsatt veldig optimistisk denne kvelden. Camilla, som er lege, var nok den eneste av oss som ikke var overrasket, og som skjønte hvor farlig dette var, legger Thorvald til.

De minnes.

I entreen hjemme hos Thorvald viser han fram et bilde av Karin, blid og brun og på seilferie i Middelhavet for noen år siden. Det er jo ofte at ektepar går bort med kort mellomrom, sier Thorvald. Men ofte ikke, legger Jens raskt til. De minner hverandre på at faren til Thorvald, Emil Stoltenberg, ble 99 år gammel. Ja, og far ble rasende da han skjønte at han kom til å dø av lungebetennelse. Hadde han blitt 100 år, så hadde han fått oppleve tre århundrer. Han var født i 1899. Familien Stoltenberg-Thorvald og Karin med barna Camilla, Jens og Nini-flyttet inn i bygården på Frogner på 60-tallet. Ute på balkongen forteller Thorvald om statsminister Christopher Hornsrud (1859-1960), som en gang bodde i leiligheten under Stoltenberg. Her bodde altså Aps første statsminister, og en til som også skulle bli Aps statsminister, gliser Thorvald. I oppveksten var det et veldig åpent hjem hos Thorvald og Karin. De var veldig gjestfrie og vi hadde ofte overnattingsgjester, forteller Jens. Ja og jeg gikk rundt om morgenen i helgene og telte føtter, delte på to, og ordnet egg og bacon til de som var her. Ja, det vil si, det var vel Karin som laget til eggene, sier Thorvald.

Bob Dylan-platen.

Jens husker fortsatt den første platen med Bob Dylan, som moren hadde med fra USA. Det var før Bob Dylan var skikkelig etablert i Norge. Thorvald minnes plater med Leonard Cohen-som Karin hadde et nært forhold til gjennom sin første ektemann-og den amerikanske sangerinnen Odetta. Hvordan har Karin Stoltenberg påvirket deg, Jens? Hun var jo moren min, jeg har fått livet og det meste fra henne. I tillegg til alt en mor gir en sønn, fikk jeg også mye kunnskap og lærdom om likestilling, både hjemme, i arbeidslivet og ute i den store verden. Hun var opptatt av at om man skulle få likestilling i arbeidslivet, så måtte man også få det i familien, sier statsministeren.

Inspirerte meg.

Jens forteller at moren satt hjemme og redigerte store dokumenter som abortloven og likestillingsloven for hånd: Hun satt ved kjøkkenbordet og gikk gjennom manus, rettet med rødpenn, og det ble mye rødt. Når vi ble eldre, ble det mer en politisk samtale. Jeg snakket mye med henne om Mannsrolleutvalget, som jeg ledet, og som kom ut med å foreslå pappapermisjonen. Og da jeg var barn, var det hun som brakte den store verdenen hjem til oss. Mange av de sakene jeg har jobbet med som statsminister var oftere knyttet mer til det Karin jobbet med, enn det Thorvald gjorde, i utenrikspolitikken. Det var fødselspenger, pappaperm, abort, barnehager, SFO og andre familiesaker, sier Jens. Allerede på 70-tallet var hun opptatt av internasjonal kvinnehelse. Hun fortalte meg at den farligste dagen i en kvinnes liv, er når hun selv gir liv og føder barn. Det har inspirert meg i arbeidet med vaksiner, kvinnehelse og barnehelse. Men da bryter Thorvald inn: Her må jeg forsvare mine interesser. Du har jo jobbet mye med nordområdene, som jeg har vært veldig opptatt av, sier far Stoltenberg, den tidligere utenriksministeren.

Hvordan har uken etter dødsfallet vært for dere, med både egen sorg og all oppmerksomhet utenfra? Overveldende, sier Jens, og legger til: Jeg tror ikke at Karin fullt ut forsto hvor stor rolle hun spilte. Hadde hun sett det, ville hun blitt veldig overrasket og nesten uforstående. Hun var en grunnleggende beskjeden person, i motsetning til Thorvald og meg, som har levd veldig offentlige liv. Er det tungt for en så offentlig familie å få rom til å sørge privat? Det gjør ikke meg noe, sier Thorvald. Nei, jeg mener vi har funnet en god måte å håndtere det på. Familien har vært mye sammen siden Karin døde. Jeg har vært jobb, men har redusert på offentlige opptredener og avlyst noen konferanser og foredrag, forteller Jens. Tirsdag kveld dro store deler av storfamilien Stoltenberg på kino og så dokumentarfilmen om Olof Palme sammen.

Å være alene.

Kommende tirsdag skal Karin Stoltenberg bisettes. Thorvald innrømmer at det er vanskelig å være alene i den store leiligheten akkurat i disse dagene. Jeg må venne meg til å være alene. Alt dette må ta slutt og jeg må gå videre. Jeg prøver å leve så normalt som mulig nå, men har avlyst alle utenlandsbesøk i den første tiden, sier Thorvald Stoltenberg til VG.

Buried:
Fra VG Nett:

Thorvald Stoltenberg tok i dag et gripende farvel med kona Karin Stoltenberg. Karin Stoltenberg døde 17. oktober etter en tids sykdom. Hun ble 80 år gammel.

Tirsdag ble hun bistatt fra Vestre gravlund kapell i Oslo til tonene av - I Ensomme Stunde - av Ole Bull.

Tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg talte selv ved konas båre. Han la ikke skjul på savnet etter ektefellen.

Morgenene er verst. Da synes jeg så synd på meg selv. Nå er en reise slutt. For meg er det et eventyr som er slutt, sa Thorvald Stoltenberg. Thorvald Stoltenberg understreket at han og Karin aldri hadde noen krise i det over 50 år lange ekteskapet. Vi hadde et fantastisk nært og fortrolig forhold. Det var kanskje ikke kjærlighet ved første blikk i 1947, men jeg kan trygt si at det var kjærlighet ved siste blikk. Til lun latter i kapellet fortalte ektemannen om de første møtene, og hvordan han reiste etter henne til USA og fridde til henne. Karin benektet det allltid, men jeg er sikker på at hun svimte av. Men det er mulig jeg tar feil. Jeg har ikke det samme engasjementet for fakta som henne.

Også barna Jens, Nini og Camilla var blant dem som talt under bisettelsen. Jens Stoltenberg understreket hvor mye moren har betydd for han. Statsministeren har tidligere trukket frem moren som sitt største forbilde. Jeg er stolt av å kunne si at jeg er Karins sønn, sa statsministeren.
Datteren Camilla fortalte om tiden etter at moren ble syk i høst. De siste månedene var jeg fryktelig redd for å miste deg. Jeg vil savne deg. For alltid, sa hun i talen.

Blant dem som er kommet for å vise statsministerens mor den siste ære er kongeparet, prinsesse Astrid, fru Ferner og Johan Martin Ferner. Også flere statsråder og rekke fremtredende representanter for norsk samfunnsliv er til stede i Vestre gravlunds nye kapell.

Etter det VG får opplyst er det personlige årsaker til at kongeparet har ønsket å være tilstede under bistettelsen. Thorvald var russ sammen med prinsesse Astrid, og skal også ha hatt et nært forhold til kong Harald.

Jens Stoltenberg ankom kapellet like etter klokken 14.00 sammen med faren Thorvald, søsteren Nini og hennes mann. Rett før bisettelsen startet ankom også kongeparet, som ble tatt imot av Thorvald Stoltenberg på kirketrappen.

Seremonien blir ledet av styreleder i Human-etisk forbund og tidligere kulturminister for Ap, Åse Kleveland. Vi er mange som ønsker å dele sorgen og savnet etter Karin Stoltenberg med Thorvald, Jens, Nini og Camilla. Vi ønsker å minnes og hedre en foregangskvinne, sa Kleveland i sin tale. Arve tellefsen spilte - I Ensomme Stunde - av Ole Bull, mens Jens Stoltenbergs datter Catharina sang.

I et stort intervju med VG lørdag forteller ektemannen Thorvald og statsministersønnen Jens åpenhjertig om hvordan de opplevde at Karin ble brått syk i sommer, om den siste tiden før hun døde natt til 17. oktober, og tiden etterpå.

Jens Stoltenberg understreker at den varme omtalen av Karin etter at hun gikk bort har vært en trøst for hele familien. Jeg har sett hvor stor pris Thorvald har satt på det. Det er ingenting som kan gjøre om på at hun er død, men det trøster, sa statsministeren.

Notes:

Married:
De hadde kjent hverandre fra gymnastiden. Karin hadde møtt Thorvald første gang da hun var bare 18 år. De var kjærester i kort tid, så ble det slutt, da Karin flyttet til Canada.

Etter 3 år kom Thorvald etter, men han var sent ute. Karin skulle gifte seg med en annen noen dager senere.

Da en nyskilt Karin kom hjem på ferie etter 6 år i Canada, traff de 2 hverandre igjen. Beslutningen om å tilbringe livet sammen traff de over en tallerken suppe på restaurant Blom i august 1956. Avgjørelsen var av det hastige slaget. Karin var hjemkommet fra Canada dagen før, med et havarert ekteskap i bagasjen.

Hun var hos en tante på Røa da jeg dundret inn i fullt fjellutstyr, brunbarket og svett. Jeg hadde med en røsslyngbukett til henne. Så vidt jeg kan forstå gjorde det susen! Ikke sant, Karin? Det neste døgnet ble i hvert fall meget hyggelig, humrer Thorvald under et intervju med Dagbladet i 2009.

Uten å være klar over det selv, må jeg ha vært forelsket i ham hele tida. Vi var jo sammen på gymnaset. Da jeg møtte Thorvald igjen, opplevde jeg kjærligheten mellom oss som en selvfølge, sier Karin tenksomt i samme intervjuet.

Dagen etter bestemte vi oss for å gifte oss. Vi hadde sett hverandre i 24 timer på de 6 årene, og hadde nesten ikke hatt kontakt. Det var en veldig rask beslutning. Lykken var vel bedre enn forstanden. Det kunne gått veldig dårlig, vi kjente hverandre nesten ikke, fortalte Karin.

Event-Misc2:
Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (Ap) sammen med sin kone Karin.

Karin brøt etiketten - men med stil, het det i en overskrift i Dagbladet i 1981.
Anledningen var en gallamiddag for dronning Elizabeth av England. På den tiden var Thorvald forsvarsminister.

I artikkelen sto det:

...her skulle det være galla. Men ikke for det, fru forsvarsministerns meget enkle bomulskjole var et vakkert skue. Og sannelig kledde hun også å gå i lave sko. Skjønt sko. Sandaler var det Thorvalds kone som snarest hadde stukket bena nedi, skrev journalisten.

Karin ble rasende. Kjolen var sydd av et brokadestoff hun hadde kjøpt i utlandet. Men det journalisten hadde grunn til å kritisere, var det han ikke oppdaget:

Til håndveske hadde Karin Ninis penal med påskriften I love Mick Jagger.

Event-Misc2:
Bilde: Karin og Thorvald Stoltenberg ankommer Akershus festning i forbindelse med FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali i Norge.

Event-Misc2:
Bilde: Karin og Thorvald Stoltenberg på storslått Nobelmiddag på Grand i 2007.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1921, Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Diplomingeniør. Stud.chem.
• Occupation: 15 Sep 1923, Paterson, New Jersey, USA; Diplomingeniør/ingeniør-kemiker.
• Occupation: 1934, Nydalen, Oslo, Norge; Tekstilingeniør ved Nydalen Co. til 1938.
• Residence: Nov 1936, Vestre Aker, Oslo, Norge; Krokusveien nr.2, Sogn Haveby, Vestre Aker, frem til ca. august 1956.
• Occupation: 1938, Oslo, Norge; Privatpraktiserende tekstilkonsulent/-ingeniør. Tema: Arbeidsmuligheter i tekstilindustrien.
• Occupation: Abt Dec 1940, Sandefjord, Vestfold, Norge; Administrerende direktør ved fabrikk, Det norske Bomullsspinneri AS.
• Occupation: 1946, USA; Tekstilingeniør.
• Occupation: Bef 1950, Montreal, Quebec, Canada; Daglig leder ved spinneri.
• Occupation: Bef 1966, Charlotte, Mecklenburg, North Carolina, USA; Tekstilteknisk konsulent/sivilingeniør.
• Occupation: Bef 1969, Oslo, Norge; Tekstil- og sivilingeniør.

Notes:

Birth:
Aker

Christened:
Vestre Aker

Education:
Datteren Karin beskrev sin far slik:

Han var uvanlig intelligent, men uvanlig uintelligent sosialt sett.

Occupation:
Analytisk kjemiker ved Balbach Smelting and Refining Company, Newark, New Jersey.

Sjefkjemiker for Imhoff- Berg Silk Dyening Company, Paterson, New Jersey

Occupation:
Fra Arbeiderbladet, lørdag 13.desember 1969:

Tekstilingeniør, sivilingeniør Ørnulf Heiberg, Oslo, fyller 70 år måndag 15. desember. Han er født i Oslo, ble uteksaminert fra NTH kjemilinjen i 1923 og reiste samme år til USA. Han kom der tidlig inn i tekstilindustrien og ble sjefskjemiker og seinere produksjonsleder i Patterson, New Jersey. I 1930-åra kom han tilbake til Norge og var knyttet til Nydalen Compagnie og Teie Silkeveveri. Han utførte et stort planleggingsarbeid med sikte på å bygge et norsk bomullsspinneri i full internasjonal klasse, og selv om planene ikke ble realisert, har de ved sine ideer vært av stor betydning for norsk tekstilindustri. Heiberg reiste deretter til Canada der han planla og bygde et stort spinneri i Montreal og var dets daglige leder til han slo seg ned i Virginia som foreleser ved tekstilinstituttet der. Han drev også privat konsulentvirksomhet. På grunn av sviktende helbred kom han for et par år siden tilbake til Norge der hans rike erfaring og store kunnskapsmengde er kommet norske tekstilbedrifter til gode.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, fredag 25.mai 1973:

Vår kjære Ørnulf Heiberg døde 22.mai 1973.

Edvard Heiberg.
Karin og Thorvald Stoltenberg.
Mette Børresen.
Marianne og Christobal de Mellan.

Barnebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, mandag 28.mai kl.15.45.

Ørnulf married Elisabeth Cecilie Thaulow Pettersen, "Heiberg" on 07 Oct 1924 in New York, USA. Elisabeth was born on 19 Oct 1901 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 3 Mar 1969 in Oslo, Norge; was buried after 3 Mar 1969 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Datter av konservator i Trondheim Theodor Petersen og Brynhild Marie Havig.

Died:
Fra dødsannonsen i Adresseavisen, lørdag 8.mars 1969:

Min kjære hustru, min datter, vår mor og svigermor Elisa Heiberg døde mandag 3.mars.

Ørnulf Heiberg.

Brynhild Petersen.

Edvard Heiberg.
Karin og Thorvald Stoltenberg.
Mette og Hans Børresen.
Marianne Heiberg.

Oslo/Trondheim.

Notes:

Married:
Karin forteller om sin mor:

Mor var fra Trondheim. Hun var vakker og begavet og vokste opp i en familie hvor hun fikk lov til å ta artium, men da var det slutt.
Hun jobbet aldri og var helt overbevist om at det eneste en ung kvinne kunne tenke på var å bli godt gift og forsørget.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1890, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
• Occupation: 15 Aug 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling.
• Occupation: 1 Jan 1895, Kristiania, Oslo, Norge; Avdelingsingeniør (konstruktør) ved NSB.
• Occupation: 1 Feb 1899, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Direktør for Skabo Jernbanevognfabrik.
• Occupation: 1912; Administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening fra 1912-1917.
• Occupation: 1 Aug 1924, Kristiania, Oslo, Norge; Generaldirektør ved Norges Statsbaner (NSB). Avskjed i 1938.

Notes:

Birth:
Foreldre var Axel Wulfsberg Heiberg og Emma Sejersted.

Eivind vokste opp som nummer 6 i en søskenflokk på 11.

Education:
Han ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890.

Occupation:
Som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 5 uker reiste han rundt og studerte produksjon av rullende materiell.

Occupation:
I de 25 årene han ledet Skabo Jernbanevognfabrik, var Eivind Heiberg en dyktig leder som brakte bedriften videre. Etter hvert ble Skabo landets ledende produsent av passasjervogner og sporvogner, og 1911 leverte fabrikken landets første norskbygde trolleybuss. Utover i 1920-årene utgjorde karosseribygging til busser og lastebiler en stadig større andel av fabrikkens produkter.

Skabo jernbanevognfabrik AS var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo og ble dermed landets første fabrikk for jernbanevogner, da de påtok seg å levere vogner til Kongsvingerbanen. Da selskapet vokste i størrelse flyttet Skabo produksjonen til Tyskerstranden (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania i 1873.

Fordi leveringene av jernbanemateriell ga en ujevn beskjeftigelse, engasjerte fabrikken seg på flere områder. Blant annet leverte de også karosserier til biler i 1920- og 1930-årene. De konstruerte også tekniske apparater og fabrikkerte parkett. Fabrikken ble kjøpt opp av Strømmens Værksted og deretter lagt ned i 1959.

Occupation:
Heiberg var medlem av en lang rekke komiteer og kommisjoner, bl.a. Akers herredsstyre og sunnhetskommisjon 1901–03.

I perioden 1906–12 var han formann i De mekaniske Verksteders Forening, som han også var en av initiativtakerne til.

Fra 1906 var han nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17.

Han var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924–34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund.

Heibergs tre sønner fulgte alle i farens fotspor og utdannet seg til ingeniører; brorsønnen Edvard Heiberg (1911–2000) var også ingeniør og var generaldirektør i NSB 1967–78.

Eivind Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1934; han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden, Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros.

Occupation:
Eivind Heiberg var generaldirektør i NSB i mellomkrigstiden, i en tid da busser og lastebiler ble en stadig viktigere konkurrent til jernbanen.

Heibergs oppgave som leder av NSB kom til å bli svært vanskelig. 1920- og 1930-årene var en tid preget av økonomisk stagnasjon i samfunnet. Busser og lastebiler ble etter hvert en alvorlig konkurrent til jernbanen, som i flere år slet med kontinuerlig inntektssvikt. For første gang måtte NSB legge ned jernbanestrekninger. Trafikken på de nybygde banene ble heller ikke slik som prognosene tilsa. Fra 1924 til 1933 sank NSBs inntekter fra 103 til 64 millioner. Eivind Heiberg fikk derfor ikke noe godt ettermæle for sin ledelse av NSB.

Denne stillingen hadde han frem til han søkte avskjed 1938.

Died:
Sine siste år var Heiberg sterkt plaget av astma, og han døde 69 år gammel, året etter at han sluttet i NSB.

I en nekrolog i Aftenposten 2.november 1939 sto det blant annet:

I 14 år stod Heiberg altså som leder for den store organisasjonen som heter Norges Statsbaner. Det er som regel en vanskelig og krevende oppgave – bl.a. fordi ikke bare kommunikasjonens utvikling, men også politikken stiller mange og forskjelligartede krav til jernbanene i vårt vidstrakte og tynt befolkede land. Generaldirektør Heiberg var imidlertid en stor arbeidskraft, og han skjøttet sitt vanskelige hverv med en aldri sviktende plikttroskap og dyktighet.

Når det gjelder ettermælet, hevder imidlertid Nils Carl Aspenberg i sin Heiberg-artikkel i Norsk biografisk leksikon at Heiberg ikke fikk noe godt ettermæle i NSB på grunn av lavere trafikkutvikling enn prognosene tilsa, nedleggelse av baner, og synkende inntekter.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.november 1939:

Vår elskede generaldirektør Eivind Heiberg døde stille idag.
Sogn haveby, 2.november 1939.

Gudrun Heiberg.
Barn, svigerbarn, barnebarn.

Bisettes i Det nye Krematorium tirsdag 7.november kl. 14.15.

Eivind married Gudrun Møller, "Heiberg" on 29 Nov 1895. Gudrun (daughter of Johan Moses Møller and Julie Fredrikke Marie Brun, "Møller") was born on 09 Feb 1872 in Ramsøy, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 20 May 1872 in Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; died in Aug 1945 in Oslo, Norge; was buried in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 31 Jul 1887, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; St.Olafs gate.

Notes:

Residence:
Søsken boende i St.Olafs gate under tellingen i 1891:

Ugift kontorbetjent ved Agentur Marit Møller, født 1866, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Sverre Møller, født 1875, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Trygve Møller, født 1877, Osen i Bjørnør.

Ugift søster Gudrun Møller, født 1872, Osen i Bjørnør.