Other Events and Attributes:

• Occupation: 1661, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos sin far.
• Occupation: Abt Sep 1666, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Jens var personlig kapellan hos sin far, sokneprest til Haltdalen Anders, og det er mulig at han også hadde Exspectance på Haltdalen soknekall mens faren levde.

Occupation:
Til Haltdalen ble Jens Bernhoft kalt av menigheten, som den gang hadde Jus Vocandi (kallsrett). Dette ga han ubehagligheter, i det flere, deriblant Jens Friis, la seg opp i denne saken for å ta sokneprest-kallet fra Jens. Denne Jens Friis ville ha kallet til en annen kapellan (trolig hr. Bersvend, kapellan på Singsås), som skulle være besvorget med Jens Friis. Etter Friis' fremstilling, skulle kapellanen ha hans mayestets allernaadigste brev, om at han skulle få kallet etter sokneprest Anders Bernhoft.

Fra Norske Kongebrev 1665-66: 22.september 1666:

Norske Aabne Breve. Norske Register XI 613a:
Konsept mangler. Kallsbrev for Bersven Jonsen Hennum som sokneprest i Haltdalen etter avdøde Anders Hansen Bernhoft. Han har vært kapellan der i 19 år.
For å beholde kallet som sokneprest, inngikk Jens Bernhoft forlik med Jens Friis, og ga han en obligasjon på 130 riksdaler for å dekke utgiftene i anledning erholdelse av kongens kallsbrev.

Fra Norske Kongebrev 1667-68:

9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 410b-411a:
Konsept mangler. Brev til Titus Bülche. Borgemester Jens Bredal i Ringkøbing har hatt brev på Alstadhaug og Selbu hovedkirkers og anneksjirkers tiender. Han har imidlertid også tatt inntekten på landskyld, bygsel og tredjeårs tage. Dessuten har han ikke betalt kontribusjonene. Soknepresten i Holtålen og kapellanen i Surnadal har inntil nå hatt de tilsvarende inntekter, men har forbrutt sin rett da de ikke har holdt kirkene med vin og brød. De har heller ikke vedlikeholdt kirkebygningene. De må betale de resterende kontribusjoner.

Fra Norske Kongebrev 1671-72:

1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Jens Andersen i Haltdalen.

På grunn av mange frost-år i denne tid, var sokneprest-kallet et ringe kall, med en fattig almue, så inntektene var små.

I 1688 betalte Jens i consumsjonsskatt 1 riksdaler 1 ort og 8 skilling, i leilendings-, landskyld-, landbohold- og proviantsskatt 4 riksdaler 76 skilling, samt koppskatt 11 riksdaler 3 ort og 8 skilling - for seg selv, hustru og barn, 2 drenger og 3 tjenestepiker. Dessuten også ildstedsskatt 2 riksdaler 2 ort og 16 skilling for 4 ildsteder som jefnlig bruges.

Obligasjonen ble senere solgt til rådmann i Nidaros, Jens Bing, som tok utlegg i boet ved skiftet etter Bernhofts første hustru, Karen Helle, i slutten av 1680-årene, og da hadde gjelden vokst seg til hele 301 riksdaler.
Jens Bernhoft fikk saken inn for Overhofretten, hvor han i sitt innlegg sa bl.a. at ved skiftet ble der Udlagt til Bing all den del Jeg Eiede og hafde, kiør, hester og andre Mobilier, strax derpaa og Efter skifteberfvets indhold tager hand herfra alle mine Creaturer, smaat og stort, farer af til Rør Aas Verchet og sælger det med profit. En Saug-Mølle annammet hand i brug og Passession etc.

Men dermed var ikke gjelden betalt.

Jens Bernhoft ble stadig forfulgt av rådmann i Trondheim (1676-1693) Jens Bing.
I 1692 skrev så Jens Bernhoft til Stiftamtmannen og ba om hans hjelp til å bli fri videre utlegg til Bing, og klaget over dennes egennyttige og ulovlige opptreden.
Det ser ut til at rådmannen har benyttet seg av sokneprestens godmodighet til å berike seg selv, og ikke skydd noe middel til å skaffe seg fordeler, selv om han brakte den andre i en høyst - mislig - stilling.

Provst Melchior Augustinussen skriver om Jens Andersen Bernhoft:

vir candidus & probus
(en ærlig og rettsindig mann).

Jens married Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft" in 1688. Maren (daughter of Oluf Mentzen, "Darre" and Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch") was born in 1665; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 10 Apr 1699, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Bergmesters Kjereste, Maren Olsdtr. Bernhoft, nevnes som fadder.

Notes:

Married:
Frøken Julie Bernhoft (1885) eide et sølvbeger med vekt 5 1/4 Lod (80 gram) med inskripsjon:

I.A.S.B. - M.O.D. 1688
(Jens Andersen Bernhoft - Maren Olufsdatter Darre).

Trolig ble disse 2 viet dette året.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
• Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
• Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
• Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
• Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1596 ?

Education:
Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

Education:
Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

Occupation:
Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

Han tok avskjed 5.september 1625.

Occupation:
Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

Occupation:
Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

Residence:
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1691, Heksem, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Presteenken Kirsten Bernhoft, betalte i 1691 leilendings-, proviant-, regiments- og kjoleskatt 4 riksdaler 80 skilling.

Da bodde hun på - Præstenkens Gaard Hexen - gården Heksem.

Notes:

Married:
1627 11/3 Dominica Judica (5te søndag i Faste) haffde Hr. Anders Hanssøn udj Holtaalen brøllup i Thrundhjem in meis ædibus (i mitt hus) med Kirsten Mogensdatter Herdal oc begaff sig herfra paa hjemreisen fredagen næst derefter hora tertia (klokken 3).

Copuleret av Lars Holgersen.

Engaged:
Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal.

Event-Misc:
Denne sølvkannen med inskripsjonen - Anders Hansen Bernhoft & Kirsten Monsdtr. 1662 - var i oberstløytnant Mathias Schultz eie siden. Han var gift med deres datterdatter.

80 Lod tilsvarer 1,06 kilo.

Other Events and Attributes:

• Education: 1656, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved katedralskolen.
• Occupation: Bef 1661, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konrektor ved katedralskolen.
• Occupation: Aft 1661, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: 1668, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1670; Viseprost i Dalernes prosti.
• Occupation: 1671; Prost i Dalernes prosti.

Notes:

Occupation:
Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske. Sluttgrunn i 1661: Forfremmelse: Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet.

Occupation:
Han var sokneprest i Melhus i 1665, men helt sikkert NÅR han ble sokneprest er ikke funnet, men det må ha vært mellom 1661 og 1665.

I Melhus kirke fandtes en gang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie; en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sigud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Simon Ellefsens personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst.
Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet:

Gerhard Schønning: Reise giennem en deel av Norge 1773-1775. Bind II, side 231. Besøk i Melhus kirke:

Ved den søndre side af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium som Karen, Anders Helkands, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.

Dette Epitafium hang i gammelkirka i Melhus, men blev ikke flyttet over til nykirka, da den gamle middelalderkirka blev revet i 1890. Eldre folk i bygdaviste å fortelle at det hadde hengt ei tavle på veggen i gammelkirka, men i nykirka var den ikke kommet og mange tenkte på hvor den var havnet. Bare noen få visste at den var satt unda på - Søndre Melhuus gård.
Her stod tavla til 1899.

Nord for Melhus, på den andre siden av Trondheimsfjorden ligger Leksvik med sin Middelalderkirke fra 1667. Den var under reparasjon og oppussing i1850-årene, hvorved en gammel altertavle blev revet ut. På alterbordet ble satt et kors som stod nakent og rett mot en bakenforliggende dør motsakristiet. Sogneprest Lars Wormdahl mente i 1899 at en ny altertavle burde anskaffes. Han tok dette op med sogneprest Ulstad i Melhus, som mente at det vilde bli svært dyrt med ei ny altertavle og anførte:

Derimod har vi i Melhus en noget mindre og fuldkommen saa, ja mere smagfuld Altertavle staaende. Hvilken Kirke den har tilhørt, ved jeg ikke. Men den maatte dog vel tillades overladt til eder, naar der søges derom, og den kunde sikkert blive smuk naar den i Lighed med vor i Melhus og Alstadhaug Menigheds i Skogn blev hvidlakeret med rigt forgyldte Zirater.

Da man i Leksvik fikk høre fra sognepresten i Melhus at denne tavle var flyttet ut av en gammel kirke dersteds og at den kunde fåes tilkjøps for 200 kroner blev det besluttet at man skulde skaffe seg denne. Tavla fra Melhus kom så til Leksvik. Den vakte litt forbauselse for den gikk ned i spiss, og midt i spissen en medaljong med nesten uleselig skrift. Tavla kunde derfor ikke stå, den måtte henges. Den hadde to billedfelter. Øverst var det et med engelen ved Jesu tomme grav. Hovedfeltet var et maleri av den Korsfestede med en familje i 1600-tallsdrakter stående ved foten. Selve treskurden var meget god, og stafferingen hadde vakre, men noe slitte farver. Familjen bestod av en mann i fornem borgerlig drakt med 4 sønner og en kvinne med 4 døtre og tydeligvis sin mor ved siden av seg. Sognepresten i Leksvik blev meget skuffet over handelen da han blev klar over at det ikke var en altertavlede hadde kjøpt, men en minnetavle, som hadde hengt på en vegg. Familjebildet blev tatt ut av rammen og erstattet med et nattverdsbilde fra den gamle tavla. Foten ble fyldt ut så tavla kunde stå på alteret. Den blev kvitmalt med gyldne sirater. Dette var i 1900.

Ved kirkerestaureringen i 1952 viste det seg, etter at overmalingen av tavla med kvitt og guld var fjernet, at de gamle barokkfarvene var godt bevart. Da overmalingen var fjernet fra medaljongen i nederste felt, kom den gamle nesten utviskede innskriften frem igjen:

Denne Taffle Haffuer Er: Qinde Karen Anders Helkandts Ladit Opsætte Gud til ære Kierken Til Prydelse Och Hendis S. Forældre Och Søsgende Som Her er Begraffuet Til Ihukommelse (Er = erlige, S = Salige).

Dette var altså den tavle som borgermester Anders Helkands hustru Karen Hansdatter lot sette opp i Melhus kirke. Far hennes var fogd over Orkdal og Guldal og bodde på Øye i Melhus. Han het Hans Lauritzen og kona Anne Ludvigsdatter. Innskriften står på altertavla i Leksvik den dag i dag (1999).

Historien om det utskiftede maleri av fogdefamiljen fra 1900 til ca 1930 er ukjent, men omkring 1930 ble det innlevert til fotograf Schrøder i Trondheim. Her ble det stående uavhentet ca 20 år og så av Schrøder innbrakt til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1950. Her blev det plasert i Kirkehistorisk avdeling med etiketten: Ukjent prest fra Melhus. Ifølge Vitenskapmuseet, antikvarisk avdeling: Tilvekst 1950, side 125, sak 16923 heter det:

Epitafium malt på tre, med billede av ukjent prest med familje. I bakgrunnen den korsfestede Frelser, i forgrunnen til venstre presten selv, en middelaldrende mann med lyst hår og skjegg. Hendene er lagt mot hverandre og strukket frem i bønn. I forgrunnen til høire to kvinneskikkelser som må representere hans to hustruer, begge ens kledt med hodelin, krave og drakt som var vanlig i senere del av 1600-tallet. Den ene kvinnen synes å være eldre og kunne antas å være enken efter embedets tidligere innehaver. Den yngre synes å være mor til barna, ialt 8, fire sønner som kneler foran faren, fire døtre som kneler foran de to prestefruer, alle med hendene samlet i bønn. Prestens ansikt er det eneste som kan sies å ha karakteren av portrett, gjengitt med karakteristiske trekk, men forøvrig viser framstillingen av personene liten kunstnerisk evne. Langs kantene, hvor det vel opprinnelig har vært en ramme, mangler bemalingen i en bredde av 4-5 cm, Treplaten som er sammensatt av tre omtrent jevnstore bord, er 70 x 89 cm.

Innbrakt fra fotograf Schrøders forretning (i 1950), hvor den har vært oppbevart i 18-20 år (d.v.s. fra ca 1930). Den blev i sin tid innlevert av en byggmester Günther, som senere er avgått ved døden.

På baksiden er med blyant skrevet Epitafium fra Melhus. Ifølge meddelelse fra sognepresten i Leksvik 14/3-51 ble epitafiet med den alterliknende ramme i sin tid innkjøpt til Leksvik kirke fra Melhus. Rammen ble satt opp som altertavle i Leksvik kirke, men selve epitafimaleriet ble tatt ut og erstattet med et alterbilde. Det er dette epitafimaleri som er kommet i Museets besiddelse, mens resten av epitafiet fremdeles anvendes som altertavle i Leksvik kirke. Så langt sitat fra Antikvarisk avdelings tilvekst 1950.

Jeg lot i 1997 altertavlen i Leksvik kirke fotografere, og med noen hjelp fjernet nadverdsbildet og erstattet det med det opprinnelige maleri av fogden og hans familje. Dertil har jeg latt epitafiet få tilbake sin antatte trekantform nederst. Forhåpentlig er det nå brakt tilbake til sin opprinnelige form. Vitenskpsmuseet ble informert ved mitt brev av 6.1.98 vedlagt fotos.
Fra brev fra NTNU av 20.januar 1998 ved professor Kalle Sognes siteres:
Vi setter derfor stor pris på at De på denne måten har kunnet supplere vår kunnskap. Ikke minst finner vi montasjen av det lille bildet vi har sammen med tavlen som er i Leksvik kirke, å være av stor interesse.

Kilder: Johan B. Rian, Leksvik kirke 300 år. Utgitt av Leksvik menighetsråd i 1970).
(Melhus kirke - 100 år. 1892-1992 . Utgitt av Melhus menighetsråd i 1992.

Slektsnotat.
Hr. Jon Jonsson, sogneprest i Orkdal fra 1612. En av hans døtre Dorthe Jonsdatter var gift med eftermannen Hr. Steen Hansen 1608-1671, sogneprest i Orkdal fra 1648. Mye tydet på at Steen Hansen var sønn av fogden Hans Lauritsen som bodde på Øye i Gauldal, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, og Anne Ludvigsdatter f kr 1570. Problemet var at Anne var død i 1601 og Steen født i 1608. Epitafiet avslørte imidlertid at fogden hadde vært gift to ganger og gav mulighet for Steen i annet ekteskap. Steen Hansen var fadder da Karen Hansdatter (datter av fogden) og Anders Helkands datter Riborg blev døpt i 1634. Karen og Steen var da antagelig halvsøsken. Navnebruken i de to familjer er også svært lik. Steen Hansen er stamfar for slekten Lindved i Norge.

OLUF MENTZSØN (Darre) var den tredje sønn og det fjerde i rekken av mag. Mentz's barn. han var født i Trondhjem 8. febr. 1636 og ble 1656 student fra fødebyens Katedralskole. Straks etter ble han i likhet med faren, konrektor ved katedralskolen og tok senere magistergraden. Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske.
Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet - og straks etter også prestenken.
Hun het HELLE ANDERSDATTER og var enke etter den forrige sogneprest i Melhus, Michel Melchiors Falch (død 1661) og datter av dennes forgjenger i samme kall, Anders Mogensen. Etter Helle Andersdatters død ble mag. Oluf Mentzsøn gift med RIBORG HANSDATTER MEYER.
Mag. Oluf Mentzsøn ble 1671 prost i Dalernes prosti. Han døde i embedet 20 januar 1693. Hans portrett henger i Melhus kirke; det viser sterk likhet med faren. Sogneprest mag. Oluf Mentzsøn Darre hadde 8 barn. Eldst var sønnen Michel Olufsen Darre, som også ble sogneprest i Melhus. Den annen i rekken var sønnen MENTZ OLUFSEN (Darre).

Residence:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668:
Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1671-72:
1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Oluf Mentsen i Melhus.

Oluf married Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch" after 1661. Helle died on 18 Apr 1676 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Helles far var sokneprest til Melhus Anders Mogensen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1589, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Cantor og lector. Sluttårsak i 1590: Forfremmelse.
• Occupation: 1590, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1616, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest med derunder tilhørende Inderøens Præstegjeld.
• Event-Misc: 1619, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Betalte 2 riksdaler til Akademiets bygning.

Notes:

Occupation:
Den 17.mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden.

Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594.

Rimeligvis var han den kannik som 18.september 1596 fikk kongebrev på det ledige Inderøy prestegjeld i Trondheim stift - da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl. Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes.

I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

Occupation:
Såvel hans stilling, som den utdannelse han ga sine sønner, synes å vise at han var en for sin tid lærd og dannet mann. Sønnene studerte alle ved Københavns universitet , for så å gå inn i geistlig embede.

Died:
I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Hans married Anne Pedersdatter, "Bernhoft" about 1579 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born in 1558; died on 16 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 31 Oct 1621, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder for sin datterdatter Elisabeth Lauritsdatter.

Notes:

Died:
Alder ved død 69 år.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Senere har han tilføyd:

men hans Enke, Anna Pedersdatter, døde Aar 1627 16/5 mellem Kl. 12-1 første Dags Nat næst efter Pintsefest; hun blev begravet Trefoldigheds søndag.

Buried:
Begravet Trefoldighetssøndagen.

Notes:

Married:
1588?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1606, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Kapellan hos faren.
• Occupation: 1612, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Sokneprest til Sveg i Herjedalen og til Sunne i tiden 1635-1666.
• Occupation: 1616, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1623, Jämtlands län, Sverige
• Event-Misc: 1635, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; Storsjöodjuret en myt eller verklighet?

Notes:

Occupation:
Sokneprest til Sveg i Herjedalen i tiden 1618-1635, og til Sunne i tiden 1635-1666.

Ellefsen skriver:

I tvisten om Åkeräng i Sunne avfördas kyrkoherden Mogens Pedersen Herdal i sina anspråk på sin odelsrätt eftersom han var - Aff den Ufrij guinde - dvs hans mor NN Jörgensdtr var dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensen av Bjärmeätten i hans icke adeliga gifte.

Kilde:
Jämtlands Domböcker och Landstingsprotokoll I, Sunne 1636 2/2, s. 71 f.

Event-Misc:
Vittnesmålen om en oförklarlig och skrämmande varelse i Storsjön i Jämtland är många - och har långa anor. Under århundraden har Storsjöodjuret visat sig för människorna i Storsjöbygden. Försöken till förklaringar av fenomenet har varierat, men ?nnu har ingen lyckats bevisa vad det är som finns i vattnet.

Den första kända skriftliga förklaringen om ett odjur vid Storsjön härstammar från 1635. En kyrkoherde vid namn Mogens Pedersen från Herdal nedtecknade sägnen om Jata och Kata. Den berättar om två troll som kokade vatten i en kittel vid Storsjöns strand. När de hade kokat i många år började det stöna och kvida ur kitteln och sedan kom en stor knall.

Lake Storsjön in Sweden is another lake that was brought into being during the ice age. It is about 300 feet deep. Stories of a monster called Storsjöodjuret have persisted for 400 years. There are said to be 200 documented witness reports from 500 people who have seen Storsjöodjuret. Many more have spoken of seeing something in the lake. It is described as serpentine and humped with large eyes.

In 1635, Mogens Pedersen from Herdal, wrote down the legend about two trolls who were boiling a mixture in a large kettle on the shore of the lake. When they had boiled the mixture for years and years, the contents of the kettle began to groan and wail and there was a loud bang.

A strange animal with a black serpentlike body and a cat-like head jumped out of the kettle and disappeared into the lake. The monster enjoyed living in the lake, it grew unbelievably large and terrorised the people living on the shores of the lake. After some time it extended all the way around the island Frösön, and could bite its own tail.

Died:
Død før 1659?

Mogens married Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal" in 1591 in Herdal, Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige. Elisabeth (daughter of Jens Pedersen Skancke and Gullov (Gullog) Mogensdatter, "Skancke" / "Blix") was born about 1570 in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; died on 27 Apr 1659 in Offerdal, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Circa 1581 i Oviken, Jämtlands län?

Other Events and Attributes:

• Education: 1611, Odense, Fyn, Danmark; Student ved Odense skole. Deponerede 4.april 1618.
• Occupation: Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Conrector ved Trondhjem skole fra 23. (eller 17.) oktober 1621.
• Occupation: 16 Nov 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Notarius Capituli ved Trondhjems skole.
• Occupation: 24 Mar 1627, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magister ved Trondhjems skole.
• Occupation: 28 Oct 1629, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 30 Mar 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest og stiftsprost.
• Event-Misc: 18 Jan 1631, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar til Boelle Andersdatter Helkand.
• Residence: Bef 1657, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skal ha eid storgården Bakland (Bakkland).

Notes:

Birth:
Foreldre var rådmann og borgermesster i Trondheim, Christopher Bjørnsen Darre, og hustru Sophia Mentzdatter von Ravensborg (datter av rådmann i Trondheim).

Occupation:
Mentz Christophersøn (Darre), borgermester Christopher Bjørnssøns eldre sønn og stamfar for de fleste nålevende ættelinjer, var født i Trondhjem 30.sept. 1598.

I følge eldre opptegnelser ble han i juli 1611 satt i Odense latinskole, hvorfra han i 1618 deponerte til universitetet i Kjøbenhavn.

I en alder av 23 år ble han i oktober 1621 konrektor ved sin fødeby, Trondhjems Katedralskole. Han er dennes skole første konrektor (medrektor), en stilling som da ble opprettet.

I 1625 ble han tillike notarius capituli. Han tok magistergraden 24. mars 1627. Mag. Mentz's skoletjeneste varte bare til 1629, da han ble utnevnt til residerende kapellan ved Vor Frue Kirke i Trondhjem.

Allerede 1630 ble han sogneprest til Domkirken og stiftsprost, og i dette embedet ble han til sin død i desember 1657.

Stiftsprost, mag. Mentz Christophersøn Darre var en meget markant personlighet i den nordenfjeldske geistlighet i etterreformatorisk tid. ved siden av prestegjerningen utfoldet han en omfattende sosial-veldedig virksomhet, og på visse områder er han en pioner her til lands.

Portrettet av han, som nå eies av Trondhjem Katedralskole, viser oss en sjelden imposant skikkelse, typisk for renessansens tidsalder som han levde i.
Han var åpenbart en romslig personlighet, både som skikkelse og i sin virksomhet på det sosiale livs område.

I 1651 opprettet han det såkalte LEGATUMMENTZIANUM med den etter datidens pengeforhold meget anseelige kapital, 600 rdlr. in specie.
Det fortelles at han stiftet legatet i anledning av et rikt sildefiske, hvorav det tilfalt ham 600 rdlr i tiende. Legatet ble sjenket Københavns universitet. Avrentene skulle professorene han en fjerdedel for sin uleilighet med forvaltningen av pengene. Resten skulle utdeles til to studenter fra Trondhjems by ellerlen; de skulle ha 13 1/2 daler hver og kunne beholde stipendiet i tre år.
Legatet ble, etter det norske universitet ble opprettet, overført til dette og kalles nå det DARRESKE LEGAT. Det bestyres av Oslo Universitet, som nå utnevner stipendiatene.

Sammen med den danske lensherre i Trondhjem, Oluf Parsberg til jernet, stiftet mag. Mentz i 1635 drengehuset for DE OMLØBENDE POSEPILTER i Trondjemn.
Denne stiftelse, som senere ble kalt Waisenhuset, var den første i sitt slag i vårt land. Mag. Mentz fungerte lenge frivillig som forstander forstiftelsen.
I Trondhjems Waisenhus's historie har derfor mag. Mentz Christophersøn Darres navn en ærefull plass.

Det kan også nevnes at han var en av de første som skjenket St. Jørgens Stiftelse i Trondhjem et legat; denne stiftelsen har til formål å hjelpe eldre, nødlidende mennesker med husvær og forpleining.

Ved gavebrev av 18. juni 1644 ga mag. Mentz 1 Spand jordegods til Domkirken i Trondhjem; gavebrevet finnes i det norske Riksarkiv.

Mag. Mentz's forfatterskap omfatter en avhandling i gresk språkvitenskap; i trykken foreligger dessuten tre likprekener som han holdt over kjente trønderske borgere.
I manuskript etterlot han seg et Diarum, dagbok, over merkelige begivenheter m. v. som inntraff i Trondhjems stift på hans tid. Manuskskriptet som er bevart under Mentzeri Journal, er nyttet som kilde bl. a til Erlandsens biografiske verk om geistligheten i Trondhjems stift.

Mag. Mentz var som nevnt økonomisk meget velsituert. Det vitner bl.a de mange veldedige donasjoner om som han ga til forskjellige formål; derepresenterte etter forholdene i tiden betydelige kapitaler. Det viser seg at han eide flere verdifulle eiendommer i Trondhjems by. En del av disse eiendommene har han som nevnt sannsynligvis fått i arv etter faren og morfaren, men det kan ikke ettervises lenger.

Som sogneprest til Domkirken tillå det ham en embedsresidens like ved kirken, øverst på østsiden av den nåværende Munkegate. Det var opprinnelig en av de gamle kannikeboligene som etter reformasjonene ble henlagt til de nye geistlige embeder. Mag. Mentz synes imidlertid ikke å ha bodd her, i hvertfall i den senere tid av sitt liv.
Til privatbolig hadde han da sin egen eiendom, som etter byens gamle regulering, før bybrannen i 1681, lå på det nordøstre hjørnet av Bredgaten (byens gamle hovedgate) og Vår Frue strete. Her bodde hans enke, Maren Schjelderup, i mange år inntil hun etter nevnte bybrann ved skjøte av 6. sept 1681 solgte eiendommen til ammunisjons- og proviantforvalter Anders Clausen Klingenberg.
I skjøtet som ble lest på Trondhjems byting 22. september samme år, nevnes hennes øde tomt beliggende på hjørnet ved forrige Bredgate, med påstående kjeller, stenmuret hus og kakkelovner.
Ved reguleringen etter bybrannen ble eiendommen liggende til nåv. Kongens gate og utgjør nå en del av matr. nr. 3, Frimurerlosjens eiendom. På sydsiden av byens nåv. torv eiet av mag. Mentz en have eller humlehave som det het i datiden; denne eiendommen omtales lenge som Hr. Mentzishave.

I den vestlige del av byområdet, som ennå for en stor del besto av åkerland og eng, sees hr. Mentz å ha eiet i alt syv kornløkker (denne delen av byenheter fremdeles Løkkan rep. Hospitalsløkkene; Trondhjems Hospital bygslet bort løkkene som såkalt arvefeste).

Mag. Mentz døde i sept. 1657. Danmark - Norge lå da i krig med Sverige, og Trondhjems by og len ble ved freden i Roskilde et halvt år senere avstått til Sverige.

Mentz møtte , som en av representantene for geistligheten nordenfjells, på stændermøtet som holdtes i Trondhjem i mai 1657, like før krigen med Sverige ble erklært. Hans underskrift finnes derfor på erklæringen som de geistlige representantene ga fra møtet. Krigen og gjenerobringen etterpå av byen og stiftet rammet Trondhjem hardt. Her må nok årsaken søkes til at det delvis gikk økonomisk tilbake med flere av byens familier etter denne tid, forhold som synes å ha gjort seg gjeldende også i Mentz Christophersøns nærmeste familie.

Mag. Mentz ble 25. aug. 1631 kirkelig trolovet , og 1632 gift med Maren Schjelderup, født i København 1610 og død i Trondhjem 1683 (begravet 11.januar s. å.). Hun var datter av biskop i Trondhjem, mag. Peder Schjelderup og 1. hustru, Anna Nielsdatter.
Biskop Peder Schjelderup er stamfar for en vidt forgrenet norsk slekt Schjelderup.

Av mag. Mentz' og hustru Maren Schjelderups barn kjennes 12 av navn; der er mulig at det har vært flere. Både på manns- og kvinnesiden har mag.Mentz tallrik etterslekt.

Kilde:
Fra Skjeldestad, A. F. Darre-ætti.


Residence:
Først eid av sogneprest til domkirken Mentz Christoffersen Darre.

Den neste eier i 1683 er pastor Peder Hendrichsen Ascanius som var gift med Sophie, datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann Hans Pedersen Leth og borgermester i byen Laurits Pedersen Brix. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og teglbrenneriet m.m.

Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter Herman Treschow som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade og en andel i Lesja jernverk.

I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein Ole Jensen Lund eiendommen.
En annen datter av Herman som het Maria ble gift med Carsten Carstensen Volqvartz og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd Peter Thams og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og 2 hustomter på elvemælen.
Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen.

I Lassens tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning.
Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general Georg Fredrik von Krogh. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4.800 riksdaler.
Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.
General von Krogh avga jord og tillot at det ble bygd en landevei her gjennom gården og eiendommen i stedet for den gamle veien som gikk over en pælebro som lå i elven.

I 1808 solgte Krogh gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim Lorentz Johannsen.

Darre var eier av en hel rekke eiendommer og tomter/hager som han trolig hadde arvet av sin far Christoffer Bjørnsson Darre. Mentz var også stiftsprost og hadde bopel i byen omtrent der Frimurerlosjen er i dag. Også når det gjelder denne eiendommen blir det samme gjentatt at den i midten av 1660-årene var eid av han. Kanskje har det da sammenheng med at eiendommene fortsatt stod i hans navn.Hans enke satt med disse i flere 10-år videre.

Buried:
Biskop Bredahl holdt Ligprædiken over Mentz.

Mentz married Maren Pedersdatter Schjelderup, "Darre" in 1632 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maren (daughter of Peder Jensen Schjelderup and Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup") was born on 19 Feb 1610 in København, Sjælland, Danmark; died on 02 Jan 1683 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Jan 1683 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Maren og Mentz fikk barna, som ikke brukte Darre, men Mentzen som slektsnavn:

1. Peder, f.27.januar 1633, Trondheim d.21.januar 1688, Gildeskål. Kapellan til Skogn 16.oktober 1654, til Gildeskål 17.desember 1659. Sokneprest til Gildeskål 1675. Gift i Gildeskål 1661 med Magdalena Stephensdatter Soop (d.1724, Rødø (skifte 24.juli)). Datter av Stephen Hanssen Soop og Sara Lauritsdatter Krabbe. Barn:
Maren
Dorothea d.1724, Gildeskål
Sara
Mentz f.1673 d.1721, Odderstøl i Iveland

2. Anna, f.25.april 1634 d.før februar 1696. Gift 22.juni 1656 med Lars (Laurits) Pedersen Krabbe (2.januar 1626 - februar 1696). Sokneprest til Aure 1686. Sønn av Peder Lauritsen Krabbe og Susanne Olsdatter Skriver. Barn:
Peder d.1701
Mentz
Maren
Susanne
Magdalene
Aarsille d.1708

3. Oluf, f.1635 d.1639

4. Oluf, f.8.november 1636 d.20.januar 1693 i Melhus. Sokneprest i Melhus. Gift omkring 1661 i Melhus med Helle Andersdatter. Hun var først gift med Michel Melchiorsen Falch. Oluf gift 26.august 1677 med Riborg Hansdatter Meyer.

5. Niels, d.ung

6. Christopher, d.desember 1699. Konrektor i Trondheim i året 1674. Senere skolemester i byen, og drev egen skole her. Også bedemann. Gift 1685 i Nidaros Domkirke med Elline Hansdatter Røst (f.ca.1658).

7. Frederik, d.ung

8. Hermann, f.1640 i Trondheim. Sokneprest til Hamarøy. Gift med Gjertrud Andersdatter Riber (død før 1691). Datter av Anders Nilssen Riber og Mille Melchiorsdatter Falch.

9. Gidsken, f.27.juli 1643, Trondheim d.13.mars 1725 på Valle prestegård i Setesdal. Gift 28.september 1658 i Nidaros Domkirke med Mogens Mogensen Blix. Han var connector i Trondheim, fra 1657 kapellan i samme by. Han døde 1663 under en reise til de varme bad i Spaa i Holland. Han var ledsaget av sin hustru, som førte liket hans tilbake til Trondheim. Gift 2.gang 1664 i Trondheim med Nils Pedersen Riberg (6.mars 1628 - 1712). Han var res.kap. til Nidaros domkirke, så sokneprest til Undal i Agder.

10. Peder, f.29.september 1646, Trondheim d.1712 i Melhus. Residerende kapellan, og sokneprest i Melhus. Gift 14.desember 1677 med Mille Mikkelsdatter Falch. Datter av Michel Melchiorsen Falch og Helle Andresdatter. Gift 2.gang med Kirsten Andersdatter Opdal.

11. Sophie, f.19.desember 1649 d.2.april 1738. Gift 29.april 1677 med Peder Henriksen Ascanius (18.januar 1645, Sjælland - 4.oktober 1738). Han var 1675 conrektor ved Trondheims skole, 1682 magister i filosofi, fra 27.februar 1692 hospitalsprest i Trondheim. Forstander ved hospitalsstiftelsen,fra 1701 sokneprest til Aure, 1728 provst til Nordmøre provsti. Barn:
Mentz d.1740. Overtok kallet som provst på Nordmøre etter faren.

12. Barbara.

13. Maren.