Other Events and Attributes:

• Confirmation: 05 Oct 1817, Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var gården Steen.
• Occupation: 1820, Larvik, Vestfold, Norge; Klokker, kirkesanger og lærer.
• Event-Misc: 26 May 1828, Larvik, Vestfold, Norge; Gudfar for sin nevø Peder Resen Hoff.
• Residence: 1833, Larvik, Vestfold, Norge; Thorstrand, Gårdsnummer 307.
• Event-Misc: 21 Apr 1838, Larvik, Vestfold, Norge; Bidragsyter ved opprettelsen av Larvik Sparebank.
• Event-Misc: 1844, Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; Eide Løkken Frankendal, matrikkelnr. 441.
• Event-Misc: 10 May 1846, Larvik, Vestfold, Norge; Trulovar ved giftemålet mellom Daniel Bodin og niesen Dorothea Cathrine Barfod.
• Event-Misc: Bef 28 Jan 1855, Larvik, Vestfold, Norge; Blant direktørene i Avholdsforeningen.

Notes:

Birth:
Klokkergården.

Occupation:
Ole Jacob Hoff etterfulgte hr.Balcken i 1820 som Larviks klokker og skoleholder. Hoff fikk av bykassen 28 speciedaler i lønn.

Han hadde en medhjelper, Peder Larsen (død 1826) til å holde fattigskolen på Fritzøebakken, deretter Herregården fra 1822.

Hoff hadde, som klokker, også i navnet ledelsen av den Grevelige friskole, som var blitt opprettet i 1800, og som hadde rom i Hospitalet. Denne ble nedlagt i 1821, da klokkeren selv måtte lønne underlæreren ved friskolen selv. Dette medførte usle vilkår og dårlige lærere ved friskolen.

Kæmnerregnskabet for 1827:

Klokker Hoff har i fast årslønn 28 speciedaler, pluss husleie 50 speciedaler og som lærer 75 speciedaler, medhjælper 12,60.

Den 16.september 1827 døde Eidsvollmannen, embedsmann, byfogd og sorenskriver Thomas Bryn i Larvik. Han ble på Larvik kiregård 22.september. Oppgjøret etter denne begravelsen var:

Presten Teilmann fikk 25 speciedaler - for hans Uleilighed ved Liigfølget og Liigtalen over Avdøde - organist Hammer fikk 5 speciedaler for orgelmusikken og klokker Hoff fikk 7 speciedaler 24 skilling.

Han omtales i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 26.mars 1936 som en kirkesanger med ualminnelig vakker stemme.

Etter ordingen 1823 var det 3 skoledistrikter:
1.skoledistrikt omfattet Torstrand med Vestre Halsen, Stenene, Karlsrønningen og Torget.
Det hadde først lokale i Herregården, i de rom i første etasje som senere ble rektorbolig.
I 1841 flyttet den over til Hospitalet, til det lokale som Fritzøebakken skole hadde hatt inntil da. I nesten 20 år kom skolen til å holde til i Hospitalet.

Lærer ved Torstrand skole var fra 1823 klokker Ole Jacob Hoff, en begavet og dyktig mann og en sterk personlighet, som kom til å gjøre seg gjeldende på mange måter i de 30 årene han var klokker og lærer og i de 50 årene han bodde i Larvik.

Etter skoleloven av 1848 skulle lærerne lønnes helt ut av kommunen, og ikke som før få en del av sin lønn i form av skolepenger som de selv måtte kreve inn. Det ble da gitt et lønnspålegg, som for Hoff utgjorde 60 speciedaler, som erstatning for tap av skolepengene. Tillegget ble etter noen år kalkulert inn i lønnen.

I Storgade Roden bor 29 år (?) gamle Ole G. Hoff, Constitueret Klaakker m.m. Merknad: Herregaarden.

Den 26.juni 1838 ble det besluttet på Rærpresentantmøtet at en borgerskole skulle opprettes i Larvik. Almueskolen som kirkesanger Hoff styrte ble til da holdt i Herregården, men måtte flytte til hospitalet, da borgerskolen skulle holdes i teatersalen i Herregården.

Da Hoff måtte flytte ut av Herregården, fikk han, som de andre lærerne, en husleiegodtgjørelse, men kom i langvarig rettstvist med kommunen om størrelsen av denne godtgjørelsen.

I 1854 søkte kirkesanger Hoff ved Torstrandskolen avskjed fra sin stilling på grunn av sykdom. Han fortsatte imidlertid i sin stilling, da det ble ordnet slik at han fikk holde egen vikar.

Fra 1858 til Hoffs død i 1872 var Ansteen Ansteensen vikar i stillingen med en kortere avbrytelse. Han ble gift med Hoffs datter Emilie. Etter Hoffs død gikk Ansteen over i en annen stilling.

.
Han var i en rettstvist som var mellom Ole Jacob Hoff og Larvik kommune og dreide seg om boforholdene til han og hans familie i og med at han var offentlig ansatt tjenestemann.
Vi kan lese om dette i rettspapirene:

L.Nr.280 D.Nr.22: Laurvigs Byes Commune mod kirkesanger Hoff.

I denne Sag blev af Christiania Stiftsoverrets 2den Afdeling den 7de Juni 1852 afsagt følgende Dom:
Under 13de Mai 1839 indgav Skolelærer og kirkesanger Ole Jacob Hoff et Undragende til Laurvigs Byes Formandskab, hvori han besværer sig over, at den ham anviste Bolig i den Laurvigs Commune tilhørende saakaldte Herregaard var altfor knap, og dertil ubekvem, samt anholder om, hvis han ei kan erholde en for ham passende Bekvemmelighed i den østre Fløi af Herregaarden, at tilstaaes en aarlig Husleiegodtgjørelse af 60 Spdlr., for at han uden Tab kunde beboe sin egen Gaard paa Thorstrand.

I Anledning at dette Undragende fattede Laurvigs Formand: og Repræsentantskab under 26de Juni 1839 følgende at Jarlsbergs og Laurvigs Amt under 17de Marts 1840 approberede Beslutning:

De af Klokker Hoff hidtil til Bolig og Skole benyttede Værelser bestemmes for Fremtiden til Bolig for Middelskolens Bestyrer i Forbindelse med det ham forhen anviste Locale, hvorimod Hoff tilstaaes aarlig Husleie 50 Spdlr., fra 14de October 1839 at regne, indtil Bolig in natura kan anvises ham.

I Overeensstemmelse med denne Beslutning tilflyttede derpaa Kirkesanger Hoff sin egen Gaard, og erholdt at Laurvigs Bykasse udbetalt som Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr., indtil Laurvigs Communalbestyrelse under 28de December 1849 besluttede, at der i Henhold til den ovennævnte Beslutning at 26de Juni 1839 skulde anvises Kirkesanger Hoff fri Bolig in natura fra 14de October 1850 og indtil videre; dog skulde det staae Hoff frit for, i Stedet for fri Bolig in natura at modtage, ligeledes indtil videre, som passende Husleiegodtgjørelse 40 Spdlr. aarlig, naar han derom erklærede sig inden 4 Uger, efter at denne Beslutning var bleven ham communiceret.

Uagtet Hoff under 20de Januar 1850 erklærede, at han ikke kunde indlade sig paa at vælge noget af de ham forelagte Alternativer, med derimod gjorde Paastand paa, uden Afkortning eller Forandring at nyde de ham betingede 50 Spdlr. aarlig i Husleiegodtgjørelse, tilmeldte Laurvigs Formandskab i Skrivelse af 12te Juli 1850 Laurvigs Magistrat, at Communalbestyrelsen foreløpig for et Tidsrum af 2 Aar, fra 14de October 1850 at regne, havde til fri Bolig for Kirkesanger Hoff leiet Styrmand Dehlns Gaard Nr. 315 b paa Thorstrand, samt at selvfølgelig den Husleiegodtgjørelse i Penge, som Hoff hidtil hadde nydt af Communen, vilde ophøre fra sidstnævnte Datum.

Efter forgjæves anstillet Forligsprøve, og efter at være medeelt naadigst beneficium processus gratuiti, sagsøgte Kirkesanger Hoff ved Stævning af 21de Juli f.A. Laurvigs Byes Communalbestyrelse, hvori efter han paastod principaliter:
at Indstævne tilpligtes at betale Citanten 50 Spdlr. aarlig Husleiegodtgjørelse, fra 14de October 1850 at regne, med 4 pCt. Renter fra Dato af Klagen til Forligelsescommissionen til Betaling steer, eller in subsidium, at Indstævnte tilpligtes at betale Citanten den nysnævnte Husleiegodgjørelse fra 14de October 1850, indtil Indstævnte anskaffer Citanten i Byens eiende Gaard en saadan Bolig, som forhen har været ham tilstaaet, eller anden fast Bolig, paa den i Loven af 14de Juni 1816, § 5, bestemte Maade, der af uvillige Mænd maatte skjønnes antagelig og passende.

Da den ordinære Dommer, constitueret Byfoged i Laurvig, Procurator Schreder, fandt sig foranlediget til at vige sit Sæde, fordi han tidligere af Citanten havde været consulteret betræffende nærværende Sags Gjenstand, er Sagen i første Instants bleven behandlet af den af Jarlsbergs og Laurvigs Amt beskikkede Sættedommer, Sorenskriver Thaulow, som under 27de November f.A. tjendte saaledes for Ret:

Indstævnte Laurvigs Byes Communalbestyrelse bør til Citanten Ole Jacob Hoff som Kirkesanger i Laurvig at betale i aarlig Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr., fra 14de October 1850 og indtil paa lovlig Maade Bolig i en Byen tilhørende Gaard anvises ham. Af Beløbet 50 Spdlr. bør Indstævnte tillige til Citanten erlægge 4 pCt. aarlig Rente, saa længe eller for saa vidt Beløbet, imod de for sammes Betaling tidligere befulgte Terminer, er eller bliver ham forholdt. Sættedommeren Sorenskriver Thaulow og den betalede Sagfører Procurator Sebbelow tillægges i Salarium, den Første 20 og den Sidste 15 Spdlr., hvilke Salarier udredes af Statkassen. I Øvrigt ophæves Processens Omkostninger mellem Parterne.

Denne Dom har Laurvigs Byes Communalbestyrelse ved Stævning af 18de December f.A. indanket her til Retten, og derefter paastaaet, at Underrettens Dom underkjendes, og at Appellantskabet for Kirkesanger Hoffs Tiltale frifindes, samt hos ham tilkjendes Sagens Omkostninger for begge Retter.

Instævnte Kirkesanger Hoff har, skjønt lovligen varslet, ikke mødt eller ladet møde her ved Retten.

Efter Indholdet af den ovenfor omtalte, af Laurvigs Byes Formænd og Repræsentanter under 26de Juni 1839 fattede Beslutning forekommer det Retten, endog uden hensyn til Bestemmelsen i Loven angaaende Geistlighedens Indkomster m.v. af 14de Juni 1816, § 5, klart, at Appellantskabet ikke paa egen haand kunde uden Indstævntes Samtykke gjøre nogen Redsættelse i den ham ved samme Beslutning tilstaaede Husleiegodtgjørelse, 50 Spdlr. aarlig, men at det eneste Middel til at frigjøre Communen for denne Udredsel, maatte være at skaffe Indstævnte fri Bolib in natura.

Dette Alternativ formener Appellantskabet ogsaa at have fyldestgjort ved at have anviist Indstævnte fri Bolig i det Styrmand Dehlns tilhørende Hus.

Indstævnte har, foruden at bemærke, at den ham saaledes anviste Bolig er altfor indskrænket og mangler flere nødvendige Bekvemmeligheder, ogsaa anført, at Communalbestyrelsen efter Lovgivningen maa ansees uberettiget til at anvise ham Bolig andet Steds end i en Communen selv tilhørende Gaard, hvor han kunde gjøre Regning paa stadig Ophold, og er denne Indsigelse ogsaa af Underdommeren givet Medhold.

De Lovsteder, som i den heromhandle Henseende hovedsaglig ville komme i Betragtning, ere:

a) L. 2-21-62, der bestemmer, at Sognepræsterne, Capellanerne og andre Kirketjenere i Kjøbstederne skulle forsørges med bekvemme og skikkelige Boliger, der skulle af Kirkernes Midler vedligeholdes og paabygges, hva der fattes til Fornødenhed.

b) Lov af 14de Juni 1816 angaaende nærmere Bestemmelse i Henseende til Geistlighedens, Kirkes og Skolebetjenters Indkomster, § 5, der er saa lydende:
De af Kongen eller Øvrigheden fast ansatte geistlige Embedsmænd og Betjente i Kjøbstæderne og Bergstæderne, som skulle boe i disse, skulle af Byen eller Verket nyde enten fri Bolig, som anskaffes og vedligeholdes paa Byens eller Verkets Bekostning, eller og Vederlag derfor i Penge efter Øvrighedens Forslag, som af Stiftsdirectionen indsendes til Regjeringens Approbation.

Nærværende Ret kan heller ikke indsee Andet, end at be citerede Lovsteder tydelig forndsætte, at de i Kjøbstæderne ansatte geistlige Embedsmænd og Betjente ere berettigede til at erholde fri Bolig i Kjøbstadcommunen selv tilhørende Bygninger, og at de ikke kunne være pligtige til at modtage nogen for dem af Communalbestyrelsen i private Mænds Hus leiet Bolig.

Naar saaledes L. 2-21-62 befaler, at Kirkens Embedsmænds og Betjentes Boliger ikke blot skulle vedligeholdes, men ogsaa, for saa vidt Saadant fornødiges, paabygges af Kirkernes Midler, er det klart, at der forudsættes, at Kjøbstadens geistlige Embedsmænd og Betjente anvises Bolig i Kjøbstadcommunen selv tilhørende Bygninger; thi disse Bestemmelser vilde jo være ganske upassende, naar Talen var om en hos Private for kortere eller længere Tid leiet Bolig.

Ogsaa Loven af 14de Juni 1816, § 5, gaaer, saa vidt skjønnes, kjendelig ud frå, at Kjøbstædernes geistlige Embedsmænd og Betjente ere berettigede til at erholde Bolig i Communens egne Bygninger, hvor de kunne gjøre Regning paa et Stadigt Ophold, saa længe Deres Embede eller Bestilling vedvarer.

Dette følger formeentlig, ikke blot af de i Lovstedet forekommende Ord:
anskaffes og vedligeholdes paa Byens Bekostning, men ogsaa deraf, at Lovstedets 2det Alternativ eller og Vederlag derfor i Penge sjælden eller aldrig vilde komme til Anvendelse, naar vedkommende geistlige Embedsmand eller Betjente skulde være pligtig at lade sig nøie med den Bolig, som Communebestyrelsen maatte leie til ham for kortere eller længere Tid hos en privat Mand; thi det er næppe tænkeligt, at det i nogen Kjøbstad ei skulde være muligt at faae leiet en til Bolig for de omhandlede Embedsmænd og Betjente tjenlig Bekvemmelighed.

Da det nu ikke kan antages, at Loven af 14de Juni 1816, §5, i den heromhandlede Henseende skulde være forandret ved Loven om Formandskaber i Kjøbstæderne af 14de Juni 1837 (jfr. samme Lovs §§23 og 44), og da derhos Indstævnte ikke derved, at han har modtaget de ham ved Laurvigs Formand- og Repræsentantskabs Beslutning af 26de Juni 1839 som Husleiegodtgjørelse tilstaaede 50 Sp. aarlig, kan antages at have samtykket i at modtage Bolig, hvor som helst i Laurvigs By Appellantskabet maatte finde for godt at leie Bekvemmelighed til ham, hvorimod hans Undragende af 13de Mai 1839 gaaer ud paa, alternative at erholde enten Bolig i den østre Fløi i den Laurvigs Commune tilhørende Herregaard eller i Mangel deraf Husleiegodtgjørelse i Penge, kan Appellantskabets Paastand ikke blive at tage til følge.

Retten finder derimod, at Appellantskabet saaledes, som ved den paaankede Dom skeet er, maa tilpligtes at betale Indstævnte i Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr. aarlig fra 14de October 1850 at regne, og indtil paa lovlig Maade Bolig i en Laurvigs Commune tilhørende Gaard anvises ham.
Af det omhandlede Beløb maa derhos blive at svare Renter overensstemmende med Underretsdommen.

Ligesom Procesomkostningerne ere ophævede ved den fra Indstævnets Side upaaankede Underretsdom, saaledes maa ogsaa Omkostningerne ved Overretten, hvor Indstævnte ikke har mødt, blive at ophæve.

Ved de Sættedommeren og Indstævntes betalede Sagfører ved Underretten tilkjente Salarier, respective 20 og 15 Spdlr., her blive at udrede af Statskassen, findes Intet at erindre.

For saa vidt Sagførelsen i første Instans har været befalet, eragtes den at have været forsvarlig.
Thi kjendes for Ret: Underrettens Dom bør ved Magt at stande. Processens Omkostninger for Overretten ophæves. Det Idømte o.s.v.

For Høiesteret, hvortil Communen indankede Sagen, bemærkede dens Sagfører, som blandt Andet fremlagde et Grundrids af det leiede Hus, at det indeholdt 4 Underværelser, foruden Spisekammer, og 1 Kvistværelse, og var saaledes i Stand til Flyttetid, at selv Modparten havde kaldt det et Dukkehus (spotviis, fordi han fandt Alt for smaat). Før havde han kun havt 3 smaa Værelser (i hans Skrivelse af 13de Mai 1839 hed det saaledes), nu bødes ham 5 bedre Værelser.

Husleien var, som Følge af Laurvigs Tilbagegang i senere Aar, betydelig falden, og hva tidligere blev anseet for passende Godtgjørelse, var nu efter samme Maalestok for meget.

Vel var det mulig, at Hoff med sin talrige Familie og sin Haandverksbedrift, der fordrede et Verksted, boede bekvemmere i sin egen Gaard, end han vilde faae det i den leiede; men det stod ikke til ham at foreskrive Communen, hvad Vilkaar han fandt for godt, hvorimod han maatte tage til Takke med en i Almindelighed passende Klokkerbolig, som her beviislig bødes ham, lige meget, om leiet eller eiet af Communen, da Eiendomsforholdet var ham ganske uvedkommende. Han kunde i det ene som i det andet Tilfælde alene fordre en passende Bolig, men intet Mere.
Havde han Krav paa at blive sin Livstid i samme Bolig, maatte Communen i det ene Tilfælde drage Omsorg for tilsvarende Leie, som i det andet for Vedligeholdels, af sin Eiendomsbolig, og misligholdt den sin Forpligtelse, kunde den i begge Tilfælde søges til Erstatning.
Havde han derimod intet saadant krav, kunde Communen jo lige saa let forurolige ham ved at drive ham du af den ene Eiendomsbolig ind i den anden, som ved at skifte Leiebolig.

Efter Forholdets Natur var der altsaa ingen Grund til at gjøre Forskjel mellem eget og leiet Huus; ei heller kunde den Omstændighed, at den ældre Lovgivnings Udtryksmaade nærmest svarede til, hva den Gang var sædvanligt, medføre nogen Indstrænfning i saa Henseende, og man havde derfor uden Føie paaberaabt L. 2-21-62 og 63, m.fl. L. af 14de Juli 1816, § 5, der nu alene var den gjældende Regel for saadanne Tilfælde, fordrede heller ikke, at den Bolig, der skal anskaffes og vedligeholdes paa Byens Bekostning, er Eiendomsbolig, og naar Husleiegodtgjørelse ydes i Stedet, maa ogsaa leies, saa at Usikkerheden med Hensyn til Fintning (?) er den samme, enten Communen eller den Daagjeldende selv leier.

Efter sin dobbelte Stilling henhørte Hoff ogsaa under Skolel. af 12te Juli 1848, § 9, der heller ikke fordrer, at det skal være Eiendomsbolig. (Paastand om Frifindelse og Omkostninger).

Indstævntes Sagfører bestred Boligens Brugbarhed, fordi Værelserne vare for smaa, saa at Sænger maatte sættes under Vinduer, m.M., og tildeels for lidet forsynede mod Kulden, o.s.v. (Intet Skjøn var optaget). Han meente derhos, at Communebestyrelsen i alle fald ikke eensidig kunde bestemme, hva der skulde ansees som passende Bolig for hans Part.

For Øvrigt søgte han nærmere at begrunde den Synsmaade, hvorpaa Overretsdommen var bygget, og bemærkede blant Andet, at man saa meget mindre kunde komme forbi L. af 14de Juli 1816, § 5, der forbød en saadan Vilkaarlighed, som de to Alternativer altid vilde udelukke det tredie. Kunde Communebestyrelsen i Stedet for Eiendomsbolig levere Leiebolig, vilde ingen Anvendelse være for Lovens eget Alternativ, der aabenbar var sat som det eneste, i Stedet for anskaffet Eiendomsbolig; thi at der skulde være meent Vedligeholdelse ogsaa af Leiebolig paa Byens Bekostning, var jo en Urimelighed, som man paa ingen Maade kunde indtvinge Loven.

Offentlige Betjente skulde ikke være udsatte for idelig Fintning efter Communebestyrelsens Forgodtbefindende, og kunde der ikke skaffes fast Bolig i Communens egne Bygninger, fik den finde sig i, efter Loven at give en passende Godtgjørelse, der satte Betjenten i Stand til selv at skaffe sig Hus efter sin Bekvemmelighed.

Begge Dele maatte i Tilfælde af Tvist afgjøres ved Skjøn, og Beviisbyrden paalaae den, som paastod at have opfyldt sin Forpligtelse, naar det benegtedes; men Contracten var i alle Fald sluttet i henhold til Lovens to Alternativer, og udelukkede et tredie. (Paastand om Stadfæstelse og Omkostninger).

I Dom af 26de Mai 1853 frifandt Høiesteret Appelantskabet, og ophævede Omkostningerne for alle Retter.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Husfar Ole Jacob Hoff, Kirkesanger & Skolelærer, 63 år.
Født på Vang på Hedmark.
Hans Kone, Karen Guline Hoff, f.Rosenberg, 59 år.
Fødested Hedrum Pr.
Hans Søn, Julius Oscar Hoff, Styrmand, ugift, 20 år (?).
Fødested Larvik.

Dessuten nevnes:

Hoffs Datter (ugift) Emilie Fredrikke 17 Aar gammel opholder sig i Thellemarken for at lære Huusholdning, og er saaledes ikke medtaget her.

Flere nevnes:

Ansteen Ansteensen, logerende, Skolelærer, ugift, 29 år.
Fødested Østerdalen.
Hanna Christiane Jacobsdatter, Tjenestepige, ugift 19 år.
Fødested Larvik.

Om Torstrand og Vestre Halsen uttaler byfogd Bryn i 1825 at - den østre Deel af Laurvig vel altid (!) har havt Navn af Thorstrand og Vestre Halsen, som for det meste beboes av Søefolk og Fiskere...
Den største eiendommen på Torstrand var Herregårdsområdet.

Kirkesanger Hoff kjøpte eiendommen Dronningens gate 22 av prokurator Johannes Nielsen Francks sønn Carl Brinck Franck i 1833, og etter Hoff bodde svigersønnen Ansteen Ansteensen der i mange år.

Området bakenfor eiendommen (en stor løkke som Franck hadde kjøpt opp av greven og dyrket opp) ble kjøpt av Hoff i 1844.

2017:
Hoffs gate på Torstrand i Larvik kommune går fra Reipbanegata, nord for Fram stadion til Elveveien. En del av gata ble anlagt over Hoffs løkke under krigen ved bruk av russiske krigsfanger, og ble på folkemunne kalt Burmaveien.

Gata, som er ca.900 meter lang, er oppkalt etter kirkesanger Ole Jacob Hoff som eide løkka på 1800-tallet. Tidligere het den Francks løkke etter prokurator Johs. Nilsen Franck som dyrket jorda her i 1790-åra.

Dette området blir ofte kalt - Bak Fram - nærmest som et strøksnavn i bydelen. Området i enden av Hoffs gate heter Hausane.

Event-Misc:
Den 21.april 1838 ble det sendt ut en innbydelse til innbyggerne i Larvik om å tegne et bidrag til opprettelsen av en sparebank for byen. På et møte 19.juli ble det meddelt at - Indretningen efter de tegnede Bidrag maa ansees fundert.

Kirkesanger Hoff og kjøpmann C.W. Barfoed finnes blant de bidragsytere, som etter den eldste plan for Sparebanken hadde å fungere som dens forstandere, og som ydet 5 speciedaler årlig i 3 år.

Event-Misc:
Kirkesanger i Larvik, Ole Jacob Hoff, fikk skjøte av Franck i 1844 for 1.000 speciedaler på løkken, men han bodde ikke her.
I 1845 var stedet ubebodd, men det ble sådd korn og poteter.

Fattigkassen fikk inn noen beløp fra dem som brukte jord i Hedrum, men som ikke bodde her - for Nanset-området; der enkelte Larviksborgere hadde eng og utslåtter.

Omkring 1860 betalte kirkesanger Hoff i Frankendalen fattigskatt.

I 1865 hadde Hoff leid ut et hus i Frankendal til 2 familier med i alt 10 personer. De sådde litt korn og 2 tønner poteter.

Amtmann Fredrik Wilhelm Wedel Jarlsberg kjøpte Frankendal i 1856 av Hoff.

Event-Misc:
I Rådstuen i Herregården i Larvik ble det holdt årsmøte i Avholdsforeningen 28.januar 1855 - en meget talrig Forsamling af Mænd og Kvinder - stemte i valget på 7 direktører for det kommende år 1855. Kirkesanger Hoff var blant de som - hadde bedet sig fritagne for Gjenvalg.

Ole married Karen Gulline Gulbrandsdatter Rosenberg, "Hoff" on 26 Jul 1830 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge. Karen (daughter of Gulbrand Poulsen Rosenberg and Fredrikke Johannesdatter Eidsen, "Eisner"/"Rosenberg") was born on 27 Jun 1807 in Nordby, Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 13 Sep 1807 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; died on 17 Feb 1874 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 24 Feb 1874 in Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Fredrik Guldbrand Peter Resen Hoff was born on 15 Apr 1831 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 23 Jul 1831 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 18 Feb 1846 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 24 Feb 1846 in Larvik, Vestfold, Norge.
2. Lauritz Elfred Hoff was born on 23 Feb 1833 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 06 Apr 1833 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 05 Apr 1912 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 11 Apr 1912 in Kristiania, Oslo, Norge.
3. Christopher Eidsen Rosenberg Hoff was born on 01 Mar 1835 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 21 Apr 1835 in Larvik, Vestfold, Norge; died in 1927.
4. Emil Teodor Hoff was born on 06 Jan 1837 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 16 Jul 1837 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 18 Jul 1848 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 22 Jul 1848 in Larvik, Vestfold, Norge.
5. Berntine Beathe (Berntine Beata) Hoff was born on 06 Mar 1839 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 27 Jun 1839 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 17 Jan 1841 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 22 Jan 1841 in Larvik, Vestfold, Norge.
6. Carl Oluf Hoff was born on 15 Apr 1841 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 28 Jun 1841 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 09 Jul 1922 in Nesodden, Akershus, Norge.
7. Berntine Beathe (Berntine Beata) Hoff was born on 13 Apr 1843 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 25 May 1843 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 21 Mar 1864 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 26 Mar 1864 in Larvik, Vestfold, Norge.
8. Johan Jørgen Broch Hoff was born on 27 Mar 1845 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 22 Jun 1845 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 17 May 1877 in Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; was buried on 25 May 1877 in Fet kirke, Fetsund, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge.
9. Julius Oscar Hoff was born on 11 Nov 1846 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 11 Apr 1847 in Larvik, Vestfold, Norge; died on 28 Aug 1937 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 1 Sep 1937 in Larvik, Vestfold, Norge.
10. Emilie Fredrikke Hoff, "Anstensen" was born on 17 Mar 1849 in Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 15 Apr 1849 in Larvik, Vestfold, Norge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1783, Snertingdal, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Skoleholder.
• Occupation: 1789, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Skoleholder ved Biri verk.
• Occupation: 1797, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Klokker.
• Residence: 1797, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Klokkergården.
• Occupation: 1805, Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; Klokker.
• Residence: Bef 1806, Vindjue, Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge

Notes:

Christened:
Biri kirke Bapt: Jens Sivers. og Agneta Olsdatt: Rofruds Peder.

Occupation:
Opptegnelser fra Peder i Hedmark historielags tidsskrift 1939-1977 bind 3 s.9-12.

Residence:
Fra folketellingen 1801:

Hedemarchen Amt, Wang Prestegjeld, Wangs Hoved Sogn, Wangs Klokkergaard:

Peder Hoff Huusbonde, 37 år, Bægge i første ægteskab, Klokker og gaardbeboer.
Magrethe Hans kone, 28 år, Bægge i første ægteskab, fød broch.

Agnethe Susana Hoff Deres børn 3 år.
Else Daarthea Hoff Deres børn 2 år.

Else Pedersd Tiænestefolk 60 år, Enke efter første ægteskab.
Jacob Gummuns Tiænestefolk 20 år, Ugivt.
Helvig Larsd Tiænestefolk 16 år.
Malene Larsd Tiænestefolk 14 år.
Elie Olsd Boer til leje 64 år, Enke efter 1 ægteskab Væver.
Peder Michels Boer til leje 26 år, Ugift Postrytter og uhrmager.
Iver Gulbrans Mand 52 år, Bægge i første ægteskab, Jordløs huusmand og skrædder.
Kiersten Pedersd Hans kone 47 år, Bægge i første ægteskab.
Johan Iversen Deres børn 14 år.
Marte Iversd Deres børn 10 år.
Petronele Iversd Deres børn 8 år.
Anne Iversd Deres børn 4 år.

Died:
Klokker Peder Hoff døde 53 år gammel.

Peder married Margrethe Resen Johansdatter Broch, "Hoff" on 02 Nov 1797 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. Margrethe (daughter of Johan Jørgen Olsen Broch and Susanna Hansdatter Boldeus, "Broch") was born before 24 Sep 1773 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 27 Sep 1773 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died on 04 Aug 1810 in Vindjue, Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; was buried on 10 Aug 1810 in Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

hoff, margarethe reesen f. broch, vin-jusveen (under barsel) 4/8 1810, 36 år, g . 13 år m. gjl. klokker h., ringsaker , 11 b. hvv. 6 gjl.

Buried:
Madame Margrethe Reesen Hoff i Windjue... var 37 år da hun døde.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1761, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Konfirmert 16 år gammel.
• Occupation: Aft 1761, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Klokker.
• Occupation: Aft 1761, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Skoleholder.
• Residence: 1762, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Bollerud østre, som Jens kjøpte i 1762.

Notes:

Occupation:
Klokker Jens Sivertsen er den første nevnt som skoleholder, i 1761, men de forrige klokkerne har sikkert også holdt skole.

Jens married Agneta (Agnet) Olsdatter Rotterud, "Hoff" on 10 Oct 1764 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. Agneta (daughter of Ole Larsen Rotterud and Mari Bårdsdatter Skulhus, "Rotterud") was born before 28 Jan 1740 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 28 Jan 1740 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1756, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Ole Rotteruds barn Angnete.

Notes:

Engaged:
I Birie ble trolovet ungkar Jens Sivers. og pigen Agnet Olsdatt. Cautionister var Knud Hoff og Ole Hegge.

Other Events and Attributes:

• Education: Aft 1731, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 19 Oct 1743, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Pers. kapellan hos Steenholt i 13 år.
• Occupation: 5 Dec 1755, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Wefsens Præstegaard.

Education:
Da faren Ole Broch utarmet, kunne Johan Jørgen ikke få gå på høyere skole, men måtte - trekke i den røde kjole - dvs militær uniform.
Bra menn tok seg likevel av han og underviste han gratis.

Siden fikk han studere i København, hvor han tok embetseksamen.

Han tok eksamen artium, er nevnt som student i 1736.
Ex.philosophicum 1737 med karakteren laud.

Reiste tilbake til Norge og returnerte til universitetet i 1740.

Theol.attestas 1740.

Ex. theol. 1741 med karakteren haud., homil. prøve med karakteren laud.

Occupation:
I en søknad til kongen i 1755, om å få bli sokneprest, skildrer Johan Jørgen hvor besværlig årene som kapellan har vært. Biri var et av de minste og besværligste kall i Akershus stift.
Mange ganger måtte han gå på ski de 2-3 mil til annekset på grunn av dyp snø, for å forette gudstjeneste eller soknebud.

Presten Steenholt var gammel og svak av helse, så Johan Jørgen måtte omtrent alene forestå embetet. Likevel hadde han bare 50 riksdaler i lønn, og satt derfor med hustru og 6 små barn i de usleste og fattigste omstendigheter.

Denne mann, som i sine yngre år så meget måtte kjempe med sykdom og fattigdom, ble ved Guds vise råd hjulpet, men aldri glemte han å kysse den hånd som hadde ledet han, skjønt gjennom gjenvordigheter og møye. Han var en såre aktverdig mann som ivrig arbeidet i Guds kirke.

Skildringen viser at han tilhørte pietismen, som hadde sin glansperiode når Johan Jørgen studerte.

Occupation:
Blir skildret av biskop Schmidt i 1775:

En rettsindig lærer som forestår både Guds og sitt eget hus. Sønnen - Andreas - tegner til å trede i sin fars spor.

Hr. Johan Jørgen Broch kalles - Pastor til Biri - på tretavle datert - Anno 1777 d. 27.Augusti - som er innvielsesdagen for den nye hovedkirken på Biri.

Det finnes et portrett av presten, malt med oljefarger på lerret (h: 89 cm, b: 69 cm), i en forgylt treramme med rifler og utskårne rosetter i hjørnene. Han er framstilt i ornat, med gråhvit parykk, halvt vendt mot venstre med en bok i gulldekorert, brunt bind og med blått snitt i venstre hånd. I bakgrunnen sees et grønt forheng som er trukket til side fra en bokhylle med store bøker i brune bind. I bakgrunnen til høyre sees en del av en gråmalt vegg eller en dør med innkrift med sorte bokstaver i et av feltene:

Hr. Johan Jørgen Broch / Fød p: Wefsens Præstegaard / Nordlandene d: 24.Aug.: 1712 / Capelan til Biri 1743 / Sogne P: til Biri 1755 / avlede i Egteskab med sine / 2de Hustruer Andrena / Severine Ørthlin, og / Susana Boldeus 22: Børn / Død d. 29.December 1792.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

broch, - johan jørgen, fhv. spr., t biri prgd. 29/12 1792, 81 år , 10 gjl. b. hvv. 6 ufors., s.: a. b.

Johan married Susanna Hansdatter Boldeus, "Broch" on 15 Mar 1762 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. Susanna (daughter of Hans Jacob Boldeus and Annichen Pedersdatter Muus, "Boldeus") was born before 21 Dec 1735 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 21 Dec 1735 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 24 Sep 1773 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 30 Sep 1773 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Mor og sønn ble begravet sammen.

Notes:

Married:
Forlovere var Procst Dorph og Hr Henrik Ancher. De to ble viet i Huset.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1773, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Klokker.
• Residence: Bef 1773, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Klokkerstuen.

Notes:

Occupation:
Til klokkerstillingen ble det tatt ut en av de flinkeste skoleholderne, og han ble høytidelig beskikket av biskopen etter anbefaling av presten. Kallsbrevet til Sivert Pedersen lyder slik:

Gjør herved vitterlig:
At efter nuværende gamle Klokker til Biri Præstegjeld formedelst Alderens skrøbelighed ikke længer forsvarlig kand forestaa sit faste Degne-embede, saa har jeg udi bemeldte gamle Klokkers sted kaldet og beskikket, ligesom jeg herved kalder og beskikker velagtede Mand Sivert Pedersen til at være Klokker til Biri Præstegjeld, efterdi samme Degne og Klokker-Embede er af saa ringe Indkomster, at en Student dermed ei kan finde sin fornødne Subsistence, og jeg derimod er bleven bekjendt om f. nevnte Sivert Pedersens skikkelige Levnets Forhold og Duelighed til Embedet, thi har merbemeldte Sivert Pedersen sig samme Biri Klokkerembede nu at indtage, dog paa den Condit: At han efter sin Sogneprestes velærv. Hr. Caspar Stenholts Sigelse og Indkomstens Leilighed noget til forrige Klokkers subsistance hvert Aar skal erlægge saa og i besynderlighed efterdi han nu avlagde Eed ved Guds Aands Bistand, fornevnte sit Embede flittelig og godt forestaar og betiener etz.

Klokkerens inntekter besto dels i penger, dels i naturalier - helst korn som var lignet ut på gårdene (klokkertiende) og offerpenger i kirken.

Died:
Syvert Peders: klocker gl: 68 aar.

Sivert married Eli Svendsdatter Hoff, "Drogset" on 17 Sep 1735 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. Eli (daughter of Svend Thorsen Nøss and Marthe Knudsdatter Semb) was born about 1700; died on 29 Mar 1758 in Hov, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 06 Apr 1758 in Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Oppgitt alder ved død 57 år og 6 måneder.

Notes:

Engaged:
Cautionister var Anders Drogsæt og Ole Lønnum. Spons. Hans Siversen.... og Inge

Notes:

Ole Larsen og Kari Hansdatter forlovet 27 8 1737 Biri

Died:
Oppgitt alder ved død 70 år og 7 måneder.

Ole married Mari Bårdsdatter Skulhus, "Rotterud" before 1738. Mari (daughter of Bård Pedersen Bratberg, "Skulhus" and Berte Olsdatter, "Skulhus") was born before 1721 in Skulhus, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1690; Student.
• Occupation: 1695, Nærøy, Nord-Trøndelag, Norge; Pers. kapellan.
• Occupation: 9 Dec 1705, Vefsn, Nordland, Norge; Residerende kapellan, fram til han ble avsatt i 1730 kort tid før sin død.

Notes:

Occupation:
Vefsn var fra 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad.

Dro fra Vefsn omkring 1724, og oppholdt seg da i København. Embedet ble i denne tiden styrt av andre.

Ole married Dorthe (Dorothea Resenia) Christophersdatter Resen, "Broch" about 1697 in Nærøy, Nord-Trøndelag, Norge. Dorthe (daughter of Christopher Paulsen Resen and Øllegaard Steensdatter Lindved, "Resen") was born about 1678; died about 1760. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nærøy ?

Died:
Vefsn ?

Notes:

Married:
De hadde i ekteskapet minst 13 barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1730, Kristiania, Oslo, Norge; Possement-maker.
• Residence: 1730, Kristiania, Oslo, Norge; Nordre Qvarteer.

Notes:

Residence:
Hans Jacob Boldeus kreves for 1 riksdaler og 2 ort i byskatten for Kristiania i 1730.

Hans married Annichen Pedersdatter Muus, "Boldeus" on 19 Oct 1729 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Annichen (daughter of Peder Enevoldsen Muus and Anne Sibylle Isaksdatter Been, "Muus") was born before 08 Apr 1698 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 08 Apr 1698 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 23 Jan 1769 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 28 Jan 1769 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 70 år gammel.