Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1736, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøpmann og kirkeverge.
• Residence: 5 Dec 1737, Skullerud, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte gården Skullerud i Aker.
• Residence: Aft 1740, Kristiania, Oslo, Norge; Løkka Nygård.
• Residence: 20 Oct 1752, Prinsdal, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte gården Øvre (Lille) Prinsdal i Aker.
• Residence: 1 Mar 1753, Lille Li, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte gården Lille Li i Aker.

Notes:

Occupation:
Tok borgerskap som kjøpmann i Kristiania 17.januar 1736.

Var overformynder og kirkeverge for Vår Frelsers kirke.

Han var meget rik og eide Prinsdal i Østre Aker fra 1752. Denne eiendom ble fratatt hans enke i 1767 ved odelssøksmål av oberst Brøcher.

Residence:
Kjøpmann i Kristiania, Peder Cudrio, kjøpte først den underliggende plassen - Schiberud - av Oslo Hospital ved skjøte 5.desember 1737. Deretter ervervet han seg ved kjøp av parten etter Lars Hanssøn Hammer av hans enke, Anna, ved skjøte 25.februar 1744.

Etter Peder Cudrios død i 1765 kom gården til enken Karen, og ved skiftet etter henne 28.oktober 1799, ble gården utlagt til dattersønnen Thomas Bukier.

Ved auksjonsskjøte 2.juni 1852 ble Skullerud ervervet av Staten, som imidlertid ved skjøte 24.august samme året solgte den til Ove Munch, August, Thorvald og Halvor Bukier.
Med hjemmelbrev 21.desember 1860 ervervet O.M. Bukier også den 1/4-part som tilhørte broren T. Bukier.
Neste eier var cand.jur. Kristian Bukier (skjøte fra fru Sophie Bukiers dødsbo 17.november 1911).

Residence:
Løkka Nygaard (Froms løkke?) av John Søraa.

Blant de mange løkkene i bydelen på slutten av 1800-tallet var det ei som på folkemunne gikk under navnet - Fromløkka - etter sin eier Dorthea From.

Løkka lå nede på hjørnet av Bogstadveien - Rosenborggaten, hvor bl.a. den kjente eventyrsamleren P.Chr. Asbjørnsen tilbragte sine siste dager.

Første gang løkka omtales er rundt 1740, og da under navnet - Midten - noe som hadde sin bakgrunn i at den lå i området mellom Fagerborg og Majorstuen.

I 1740 hadde kjøpmann Johan Callensky nettopp fått sitt borgerbrev i Kristiania og forpaktet et stykke utmark i Aker. Det festede området, løkka Midten, lå dels på Store Frøn, dels på Nedre Blindern gårds område.
Ca.30 år senere stykkes løkka opp og området som hørte inn under Store Frøn kom nå i Ole Olsens besittelse.

Den neste forpakteren av Midten var den rike trelasthandleren Peder Cudrio.
Etter hans bortgang lå løkka brakk noen år frem til enkefru Karen Cudrio overtok stedet og beholdt det til sin død.

Deretter fulgte noen år hvor løkka var under styring av Blindern gård og med Halvor Haagensen Blindern.
Halvor ble på den tida ansett som en av de dyktigste Akerbøndene, og hans ry som jordbruker var viden kjent. Nå ble løkka, som tidligere hadde vært brukt til beitemark, etter hvert opparbeidet.

I 1797 ble den på nytt leid ut. Denne gang til høkeren og vertshusholderen Christian Simonsen. Denne gangen ble det satt vilkår i festekontrakten om at løkka ikke bare skulle brukes, men også bebygges.
Simonsen maktet imidlertid ikke å følge opp kontrakten og 7 år senere ble den annullert.

Noen måneder senere ble det på nytt inngått en avtale, denne gang med Christopher Troensen. Med han begynte en ny epoke i løkkas historie.
For første gang kom det våninghus på den 30 mål store løkka. Bygningen hadde en idyllisk beliggenhet, omgitt av løvtrær og med en eventyrlig utsikt. Navnet på løkka endres nå til - Frydenlund - og våningshuset kaller han Nygaard. Dette tyder på at han ble glad i stedet.

Troensen hadde flere barn.
En av døtrene var gift med handelsmannen Nils Clausen Grønneberg og da Troensen falt fra ble det til at svigersønnen overtok stedet. Men som handelsmann og vant til selskapeligheter ble trolig tilværelsen på Frydenlund for begivenhetsløs og da svigerinnen Dorthea Christopherdatter From tilbød seg å overta stedet ga han avkall på forpaktningen.

I 1825 overtok hun kontrakten, og ga svogeren 250 spd. som vederlag for husene. Liksom svogeren var det tydelig at ektemannen Anders From heller ikke fant seg til rette der og i årene som fulgte levde madam From et stillferdig og tilbaketrukket liv, skilt fra sin mann.
I over 30 år holdt Dorthea From til på Nygaard. Det er i denne perioden den får navnet - Fromløkka - og kjent i den norske kulturhistorien som P. Chr. Asbjørnsens hjem.

Innenfor hennes begrensede vennekrets ble etter hvert Asbjørnsen en god venn av madam From og hennes svenskfødte hushjelp jomfru Anderson. Vennskapet med den første varte helt til hennes død, og med den andre til hans siste time. I sine siste leveår var madam From framfor alt opptatt av hvordan hun skulle trygge sine nærmeste etter at hun var borte. Hensikten var å etterlate formuen til det beste for arvtakerne, men Fromløkka voldte henne et problem.

Leiekontrakten faren hadde inngått i 1804 omhandlet bare bruks- og borett for han og hans barns levetid. Dette innebar at ved hennes død ville eiendommen gå tilbake til Blindern gård. Retten til bygningene ville være sikret, men hva løkka angikk måtte det nok forhandles frem en ny kontrakt. På dette tidspunkt tvilte hun på at daværende eier av Blindern gård, forvalter Carl Sandberg, var villig til å inngå en ny kontrakt. Problemet med kontraktvilkårene hvilte tungt på fruen, men til slutt lyktes det henne å finne en løsning.

Oktober 1854 lahun frem et forslag hvor hun var villig til å gi avkall på forpaktningsretten mot at hun fikk kjøpt en parsell på Frydenlund. Sandberg godtok forslaget og ikke lenge etter fikk madam From skjøte på Nygaard, den bebygde delen. Kort tid etter ble testamentet utferdiget. Hennes trofaste hushjelp gjennom tidene, frøken Anderson, ble hovedarving. Søstersønnens barn fikk 1600 spd. Hun glemte heller ikke sin venn Asbjørnsen.

7. juni 1855 fulgte den trofaste hushjelpen gjennom alle disse årene sin husfrue til hennes siste hvile. Atter en gang fikk løkka en ny eier. Denne gang med jomfru Anderson som besitter. Den nybakte huseieren ble snart klar over at det å være bemidlet hadde sin pris, og for å holde det gående innredet hun hovedhuset til - Jomfru Andersons pensjonat - og flyttet selv over i sidebygningen.

9 år etter madam Froms død flyttet P. Chr. Asbjørnsen inn på pensjonatet. Han hadde sluttet som forstmann og ville ut av byen, og her på Fromløkka fant han sitt Soria Moria. Et lite slott med små rom, lavt under taket, og hvor knapt 2 gulv lå på samme plan. Trappen opp til annen etasje knaket og jamret seg under en som om troll og annet utyske var hakk i hæl. Og når grenene fra trærne pisket mot vinduene, idet høststormen raste som verst, var det som om - oskoreia - herjet utenfor husveggen.
Dette var Asbjørnsens verden slik vi kjenner den, så her var han nok i sine rette omgivelser.

I over 20 år skulle han bli boende på jomfru Andersons pensjonat, og som årene gikk ble etter hvert boligen forvandlet til et eventyrhjem.
Den 5. jan.1885 la vår store folkeminnesamler vandringsstaven ned for godt.

Til manges vemod ble huset revet i 1902, og nok en minneverdig bolig måtte vike for en leiegård. Men i bakgården i Rosenborggaten 2 ruver stadig noen trær fra jomfru Andersons hage til minne om svunnen tid.

Residence:
Etter Paul Pederssøn Mangleruds død gikk gården Øvre, eller Lille, Prinsdal til Peder Cudrio ved auksjonsskjøte 20.oktober 1752. Etter Peders død i 1765 gikk gården til hans enke, Karen Hofgaard.
Ved høyesterettsdom 1.mai 1769 ble generalkrigskommissær Johan Brøcher, sønn etter en tidligere eier, tildømt gården til odelsløsning.

Residence:
Hans Madssøn solgte, ved skjøte 1.mars 1753, farsgården Lille Li til Peder Cudrio. Etter Peders død gikk gården i hans enkes eie.
Ved skiftet etter enken Karen Hofgaard salig Peder Cudrios 28.oktober 1799, ble gården utlagt dattersønnen Thomas Bukier, og tilfalt deretter dennes sønner Ove Munch, August, Thorvald og Halvor Bukier ved auksjonsskjøte 4.oktober 1854.

Peter married Karen Andreasdatter Hofgaard, "Cudrio" on 9 Jan 1738 in Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. Karen was born before 26 Oct 1716 in Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 26 Oct 1716 in Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; died on 19 Jun 1797 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 23 Jun 1797 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
8 barn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1686; Caspar tjenestegjorde hos sin bror Peder fra 1686.
• Occupation: 15 May 1696, Skien, Telemark, Norge; Kjøpmann og borger.
• Probate: 03 Jul 1732, Skien, Telemark, Norge

Notes:

Birth:
Født Tofte, Hurum 6.mars 1671?

Occupation:
Casper Cudrio opsatte Krambod i Skien 15.mai 1696 og tog Borgerskab 14.januar 1697.

1712:
Casper Frandsøn beboer eyende Huus. Haver en liden Kramboed med adskellig Smaatoy udj, og er i Gield. (Hustrue, 3 børn,1 tienistpige).

Han var en meget agtet Borger i Skien og Overformynder for 1714 og nærmeste Aar.

Probate:
Fra Skifteregisteret for Skien:

Arvelater var borger og kjøpmann i Scheen Caspar Frandsen Cudrio, som døde 2.juni 1732.

Arvinger var:
Kjøpmann Frans Casparsen Cudrio, 25 år, og sønn fra ekteskapet med Catrina Christophersdatter Flood.

Petter Casparsen Cudrio, 28 år, med samme foreldre som ovennevnte Frans.

Avdøde ektefelle Catrina Christophersdatter Flood, hvor skiftet sluttet 13.mai 1713.

Arvinger fra senere ekteskap:
Cornelius Casparsen 14 år, Catrine Caparsdatter 13 år, Johannes Casparsen 7 år.

Skiftet sluttet 31.juli 1732.

Caspar married Catharina Christophersdatter Flood, "Cudrio" on 17 Nov 1700 in Skien, Telemark, Norge. Catharina (daughter of Christopher Jørgensen Flood and Marte Nilsdatter, "Flood") was born on 08 Jun 1677 in Ramnes, Re, Vestfold, Norge; died on 30 Jan 1713 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 13 May 1713, Skien, Telemark, Norge

Notes:

Probate:
Skiftet efter hende begyndte 13/5 1713.

Hun havde i sit Ægteskab 7 Børn, hvoraf blot de 2 overlevede Moderen, nemlig Petter Cudrio, 9 Aar, og Frants 5 Aar gamle i 1713.

Boets Midler var 1.050 Riksdaler.

Enkemann Caspar Frantsen Cudrio.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Died:
Kl. 10 om Morgenen.

Other Events and Attributes:

• Anecdote: Bef 1649
• Occupation: Aft 03 Feb 1649, Skotselv, Øvre Eiker, Buskerud, Viken, Norge; Bergmester ved Hassel jernverk.
• Occupation: 1657, Skien, Telemark, Norge; Leder av Fossum jernverk (Fossum kanonstøperi), hytteskriver i Fossum og Hollen.
• Occupation: Bef 1661, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; Hytteskriver.

Notes:

Anecdote:
Coudrioux eller Cudrio slekten kom opprinnelig fra Frankrike i første halvdel av 1600-tallet, et Frankrike som var preget av store religiøse og politiske motsetninger mellom katolikker og protestanter, og mellom kongehuset og adelen.
Denne striden nådde et høydepunkt Barteoleumsnatten eller det såkalte blodbryllupet i Paris i 1572, da ca. 2.000 protestanter, også kalt Hugenotter på en utrolig svikefull og rå måte ble myrdet ved den franske dronning Katharina`s innvirkning.
De første hugenottene var stort sett en del av den franske adel og skjenselsnatten i Paris ble innledningen til den grusomme 30-års krigen som for hugenottenes vedkommende endte med at tusenvis av franskmenn måtte gå i landflyktighet eller dekning. De ble spredt over hele Europa og noen kom også til Norge.

Den første av slekten som kom hit var Francois Coudrioux.

Det heter at Frants skal ha vært en hugenott som hadde flyktet fra Frankrike med båt. Skuta forliste ved Jomfruland ved Telemarks- kysten omkring 1645 og han skal ha vært den eneste overlevende.

Han kom til landet i forbindelse med etableringen av Hassel jernverk i Øvre Eiker, som ble anlagt i 1649, hvor han ble tilsatt som bergmester. Han giftet seg samme året med Mallene Hansdatter Hassel.
Francois ble ved verket fram til 1657, da han ble leder av Fossum jernverk og familien slo seg ned i Skiensdistriktet.

Occupation:
Den 3.februar 1649 satt kong Frederik 3 på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til fire menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge.
Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at bøndene som bodde rundt verket kulle levere kull og trevirke og utføre forskjellig former for pliktarbeid.

Dette var ett av mange jernverk som ble startet i Norge i løpet av 1600-tallet. En viktig årsak til dette, var at Danmark-Norge var involverte i mange store kriger. Hæren trengte kanoner, kuler og andre typer våpen. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere var det helt andre produkter som gjorde Hassel berømt.

Det var fire mektige menn som sto bak dette jernverket på Eiker og Modum. Peder Vibe var rentemester, en høy stilling ved sentraladministrasjonen i København.
De tre andre bodde i Norge og hadde viktige stillinger her. Hans Eggertssøn var borgermester i Christiania (som Oslo het den gang), Johan Gaarman var slottsskriver på Akerhus, og Christian Mogenssøn var fogd i Gudbrandsdalen.

Ingen av disse eierne hadde noe å gjøre med oppbyggingen av jernverket eller den daglige driften. Det ble satt bort til en franskmann som het Francois Coudrioux. Han var bergmester og hadde ansvaret for driften av Hassel jernverk de første årene.

Occupation:
Gjerpen Landkommisjonen 1661, Skien Lagdømme, Almindelig jordebok. Participanterne bøxel / Middelfossum.

Hytteschriffueren Mester Frandtz Cudriou bruger. Schylder 6 huder som participanterne och med bøxel ehr tilhørig.
J lige maade paa des Grund 2 Sauffr och 1 Aargangs Quern vnder Werchet. Kand scheris paa 15000 bor.

I en oversikt de som hadde status som borgere i Skien, står en Coudrioux Francois nevnt som hadde tatt borgerskap i 1611.

Buried:
Francois ble begravet i Bergs kirke i Brunlanes (Berrigs Kirke i Brunlaugnæs).

Francois married Hedwig (Helwig) Pedersdatter Paus, "Cudrioux" on 07 Mar 1669 in Fossum verk, Skien, Telemark, Norge. Hedwig (daughter of Peder Povelsen Paus and Johanne Madsdatter, "Paus") was born on 12 Jul 1633 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 15 Aug 1693 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Francois Cudrioux var enkemann da han i mars 1669 ble gift med Hedwig, en prestedatter fra Christiania.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1673, Odense, Fyn, Danmark; Student.
• Residence: Abt 1683, Skien, Telemark, Norge
• Occupation: 1684, Skien, Telemark, Norge; Hører (andenlærer) ved latinskolen.
• Occupation: 1694; Consumptionsforpagter for sin forgjenger som rådmann Thomas Sommer.
• Occupation: 14 Aug 1697, Skien, Telemark, Norge; Rådmann.
• Will: 17 Sep 1711, Skien, Telemark, Norge

Notes:

Education:
Det første Spor, som er funden af denne Mands Liv, er i en Fortegnelse over Kopskatyderne i Skien, hvor han 16/2 1684 angives med samt sin Hustru blandt Byens Skole? og Præsteskab og tillige tituleres Hører.

Efter dette skulde han være en akademisk uddannet Mand, men forekommer ikke i Matrikulen over Studenter fra Kjøbenhavn, saa han enten maa have modtaget sin Uddannelse ved et andet Universitet eller ogsaa hos en eller anden Præst eller Magister modtaget sin Undervisning; thi i Skiftet efter ham er der en ganske mærkværdig og iethvertfald paa Skienskanten enestaaende Bogsamling af lærde og almindelige Lærebøger samt religiøs Literatur paa de fleste Sprog og da særlig Latin.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Residence:
Det første Spor, som er funden af denne Mands Liv, er i en Fortegnelse over Kopskatyderne i Skien, hvor han 16/2 1684 angives med samt sin Hustru blandt Byens Skole? og Præsteskab og tillige tituleres Hører...

Sand­synligvis er han kommen til Skien i dette Aar eller 1683; thi ingen af hans Børn findes døbte, og heller ikke nævnes hans Navn i Ministerialbogen, der er noksaa komplet lige til 1680, medens der mangler en Bog fra dette Aar og lige til 1716.

For Aaret 1699 opgiver han sin Husstand til sig selv, Hustru (2den Kone), tvende Døtre, 1 Tjenestedreng og 1 Pige samt en Skorsten, hvoraf tilsammen skattedes 14 Rd. 2 mk 16 s., heraf de 2 mk 16 s. for Skorstenen!

Ved samme Anledning skriver han om sine Rentepenge (Originalen findes i Rigsarkivet):

Rentepenge haver jeg ikke saasandt hjælpe mig Gud. Den ringe Arv, som mine Børn efter deres salig Moder er tilfalden, nemlig 336 Rd. 3 mk 23 1/2 s. haver reist sig af mit Hus herudi Byen saa og min Avrels Gaard Sneltvedt Nordre udi Gjerpen Sogn, for hvilken jeg baade Kop? og Ildstedskat maa svare.
Angaaende den Arv, som dennem efter deres salig Mormoder paa Helgeland udi Nordlandene er tilfaldne, haver jeg deraf ikkun lidet over den halve Part bekommet, men aldrig deraf nydt en eneste Skilling udi Renter, mens heller formedelst den lange Vei sat mange Penge derpaa og dog været glad, at noget af Kapitalen (som ikkun er ringe) Tid efter anden kunde bekommes; hvis Rente ikke til mine 3 Børns halve Føde langt mindre Klæder kan være tilstrækkelig.

Skien 15. 1. 1700. Kr. J. F.

Min Næærstand angaaende, da haver jeg alderlig nogen Handel eller Kjøbenskab enten til Lands eller Vands.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Occupation:
I Retsprotokollerne for Skien, der begynder 1692, har Kr. J. en længere Retssag med en Magister Nils Andersen Hals, Søn af Provst og Magister Anders Jensen Hals og Mette Svanøe, Rektor i Odense (død 15/11 1704), ifølge hvilken der var Proces mellem dem om en Obligation, som Kr. J. havde udstedt til Magisteren 16/6 1671 - udi sine myndige Aar - og har Magister Hals indleveret et - misive - af 23/9 1674, men beviser Flood, at han har likvideret derved, at han har betalt Salig Commisarius og Assessor Anders Matzens Arvingers Fordring paa Magister Hals og bliver ifølge Dom af 19/5 1692 frifunden og erstattet den vidløftige Sags Omkostninger med 6 Rd.

Altsaa har Kristoffer Flood ved denne Tid været i Odense, og har rimeligvis Magister Hals’s Pengelaan til Flood været de Midler, hvorfor han har studeret. Han førte selv sin Sag for Overretten i Skien og efter at være dømt ved Underretten af Byfogden maa hans - skriftlige - Forsvar været godt ifølge sit Resultat.

Occupation:
I Løvenskjolds - Bratsbergs Amtsbeskrivelse - s.213, angives han udnævnt til Raadmand 14.august 1696 og indtog sit Sæde der 2.september 1697, da Peder Baad var Borgermester, og Gerhard Hansen lste Raadmand for Skiens Distrikt, hvilket Embede han indehavde til sin Død.

Som Raadmand havde han Nøglen til Hospitalskisten, hvilket kan sees af et Dokument, der endnu er beroende i Hospitalskisten i Skien, dateret 9.mars 1698, hvor hans Vaaben eller Signet findes tilføiet.

En Retssag han havde omkring 1697 med Simon Jørgensen (Wesseltoft) om - sin Kjæristis - Arvemidler, idet Margrethe Andersdatter havde en Arv paa 299 Rd., for hvis Sikkerhed Flood ikke syntes, der tilstrækkelig var sørget; ogsaa denne Sag vandt han, og blev Omkostningerne ham erstattet med 2 Rd.

Vinteren 1699 holdtes Raadstueretten i Floods Gaard (salig Raadmand Peder Rasmussens tilforen eiede), fordi der var saa stræng en Vinter.

I Aaret 1700 betjener han i længere Tid Raadstuen ganske alene, ligesom der lægges megen Vægt paa hans Gjøren og Laden.

I 1702 blev hans Ansættelse som Raadmand atter refereret i Raadstueretten ved en ny Kongl. Resolution af 9/3 1700.

I 1704 5/6 staar han for - absens - idet han sammen med Borgermester Peder Baad var - nedreist - til Porsgrund og Langesund for at gjøre Anstalter med Flaaden og andre Maader til Kongens høitidelige Modtagelse.

Ifølge en længere Retssag 1705 havde han sammen med Raadmand Thomas Sommer forpagtet Consumtionen i Skien fra 1694?1697, saaledes at han skulde indkassere for Sommer og derfor nyde 100 Rd. om Aaret.

31/10 1709 kaldes han - Siekt og Saugefalds Forpakter udi Skien - og har som saadan hyppig Processer med andre, der gaar hans - Sauge - i Næringen. Flood deltager i alle Raadets Forretninger ligetil 22 October 1711;

29 October siges i Retsprotokollen, at han er - upadselig - og 12 November, at han er ved Døden afgangen.

Af Ovenstaaende vil tydelig nok fremgaa, at Kr. Jørgensen Flood har været en sjelden energisk, driftig og arbeidsom Mand, ligesom baade Skifte og Rets­protokoller altid behandler ham med megen Ærbødighed og Agtelse, og han har ubetinget været en af Skiens allerførste Mænd i denne Tid.

Han var 2 Gange gift.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Will:
Skiftet efter ham begyndte 17/9 1711, og han har da følgende Eiendomme:

En Gaard i Skigaden paa Lunde.

Jordegodset Sneltvedt med en Skyld af 4 Huder.

Eiendommen Saarbøl med 2 Huder.

Gaarden Vingeri i Bamble med en Skyld af 3 Huder og Bøgsel over 5.

Samt nogle mindre Tomter og Urtehauge i Skien.

Boets fulde Indtægt beløber sig til 941 Rd. 4 mrk 3 s.

Begravelsesomkostningerne beløber sig til 55 Rd. 1 mrk 14 s. og Sørgeklæder 4 Rd. 3 mrk 12 s.
I Modsæt­ning hertil kan anføres, at Pigens Løn for et Aar var 5 Rigsdaler.

Boet af­sluttedes først 21/9 1714. 1712 25/1 udleveredes Nøglen til Raadstuekisten og Hospitalskisten, som Flood havde i sit Værge, til Borgermesteren. Skiftet udgjør i det Hele 14 Halvarks Sider.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Christopher married Marte Nilsdatter, "Flood" before 1677. Marte died in Sep 1696 in Skien, Telemark, Norge; was buried on 04 Nov 1696 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Will: 30 Sep 1696, Skien, Telemark, Norge

Notes:

Will:
Marte Nilsdatter død i Skien 1696 i September.

Ifølge Mandens førnævnte Rentepengeskrivelse er hendes Moder død i Helge­land udi Nordlandene.

Skiftet efter hende begyndte 30/9 1696 og afsluttedes samme Dag, idet Kr. J. F. tog sine Børns Arv i Varetægt.

Boets samlede Indtægt beløber sig til 673 Rd. 3 mrk 23 s, hvoraf Faderen Halvparten og hver af de 3 Børn 112 Rd., for hvilke Penge Kr. J. Flood maatte give sin Kjøbstadsgaard og Odelsgaard Sneltvedt som Pant.

Kilder bl.a.:

http://www.slekt.org/books/flood/02.html

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1622, Vinje, Telemark, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1633, Kviteseid, Telemark, Norge; Sokneprest.

Peder married Johanne Madsdatter, "Paus" in 1622 in Vinje, Telemark, Norge. Johanne (daughter of Mads (Mats) Jensen) was born in Danmark; died on 15 Aug 1693 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1659, Tønsberg, Vestfold, Norge; Rådmann (1661-1667), skipsreder og kirkeverge.

Notes:

Died:
1667?

Jørgen married Anne Christophersdatter Stockmann in 1646 in Stokke, Sandefjord, Vestfold, Norge. Anne (daughter of Christopher Hansen, "Stockman" and Margreth Arnesdatter, "Stockman") died in 1667. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1679?

Notes:

Married:
6-7 barn