Blancheflor married Wilhelm (Willum) Coucheron before 1682. Wilhelm (son of Willem (Wÿllem) Coucheron, "Cuchron" and Maria Wilhelmsdatter Pessert, "Coucheron") was born after 1655; died on 18 Mar 1693. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Blancheflor Sophie Coucheron
2. Anthony Jacob Coucheron was born on 21 Apr 1682 in Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 28 Apr 1682 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 02 Oct 1736 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge.

Blancheflor married Jørgen Otto Brockenhuus after 1693. Jørgen was born on 11 Mar 1664 in Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died in Aug 1728 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Brochenhuus ble gift første gang med Blancheflor Sophie Due. Hun var datter av oberst Jacob Due (død 1660) og Margrethe Juel, og enke etter major Wilhelm Coucheron (sønn av Willem Coucheron, død 1693).

Etter hun døde, ble han gift andre gang med Birgitte (Bertha) Magdalene Brockenhuus (født 21. februar 1684, død 3. mars 1769). Hun var datter av fetteren generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus og Kathrine Hedevig Løvenhielm på Hovinsholm.
Deres etterkommere førte navnet Brockenhuus-Schack, og denne slekta ble opptatt i den danske grevestanden i 1822, og sitter i dag på godsa Giesegård og Gram i Danmark.

Sønn:

Ove Frederik Brockenhuus.
Født 1717. Døpt i Vang på Hedemarken 11.august samme år. Død trolig på Fredrikshald 1795.
Gift 1.gang 1750 med Vibecke Margrethe Juel (f.1735,
d.før 1753).
Gift 2.gang 1753 med Maren Maria Tank (f.1729, d.
31.desember 1820, 91 år gammel, datter av Carsten Tank og Karen Krabbe f. Colbjørnsen), moster til generalmajor og guvernør Peter Anker (1744-1832).
Infanteriofficer 1731, kaptein ved Det ene gevorbne regt. 15.mai 1739, chef for 6te kompani av samme regt. 28.januar 1743, major av infanteriet 14.september 1746, generaladjutant 5.juli 1749, sekondmajor 29.august 1753, oberst av infanteriet 26.september 1754, oberstløitnant ved regimentet 11.oktober 1755, ble etter å ha vært infanteriofficer i 29 år sjef for 4de Søndenfjeldske dragon-regt. 26.mars 1760 med sin forannevnte anciennitet som oberst, sjef for 2det Søndenfjeldske dragon-regt. fra 27.mars 1765 - 1.januar 1766. (Ifølge Vaupell II., s. 774 til: 1777).
Generalmajor 1.mai 1765 med anciennitet fra 27.mars samme år. Kammerherre. R, D. o. 29.januar 1774 med symbolum: Nec avidus pericuti, nec fugax. Forsatte til sjef for 2det Søndenfjeldske dragonregiment 1.januar 1766, generalløjtnant 21.oktober 1774, kommandant i Fredriksstad 21.august 1776 til 1779 og fra 1780 - 1788.

Chefen for det Norske gev. regt., oberst, senere generalløjtnant, J. C. Rømeling, anfører i sin konduitliste, dateret: Christiania 8 Jan. 1746, følgende:

Capitaine: Ove Friederich Brockenhuus. Af maadelig Høyde, men seer vel ud. Inclinerer til ingen Udyder, kommer ud af det med, som hånd sig haver foresatt at fortære, blifver Huusholder. Har temmelig got Begreeb.
Er ved den Østerrigske armée i Bøhmen og sluttes af de relationer, han skriver, at han applicerer sig og profiterer af det, som han seer, vil efter ald Anseelse blive beqvem til høyere Charge.

Kilder:
Brockenhuus i Store norske leksikon.
Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950. Digital utgave på bokhylla.no.
M. Haffner. Jørgen Otto Brockenhuus i Norsk biografisk leksikon, bind 2. Oslo: Aschehoug, 1925. Digital utgave på bokhylla.no.
Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948.
P. F. Rist. Jørgen Otto Brockenhuus i Dansk Biografisk Lexikon, bind III.
M. Veflingstad. Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien, bind 1. Stange historielag, 1951. Digital utgave på bokhylla.no. Digital utgave på hedmarkslekt.no.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1644, Akershus, Norge; Løytnant ved Akershus infanteriregiment.
• Occupation: 1645; Kaptein ved Nordland regiment.
• Occupation: 05 Feb 1653, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Kaptein.
• Occupation: 20 Sep 1654, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Karakter oberstløytnant.
• Occupation: 28 Jul 1656, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Virkelig oberstløytnant og kommandant.
• Event-Misc: 18 Jul 1657; Fornyelse av sin adel.
• Event-Misc: 1658, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fra Bjelkefeiden.
• Event-Misc: Jun 1659, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Deltok i forsvaret av byen og festningen.

Notes:

Occupation:
I 1653 skriver general Jørgen Bjelke i et andragende, paa broren Oves vegne, bl. a. en anbefaling for kapt. Due, Eilerik Wisborg - tilmed ogsaa en ved navn Christian Hoelbierrig som og sin Devoir i forleden Feide gjort haver, og alle tre for deres gode og oprigtig forhold min kjære Broder (Ove) velbekjendt, og ban sig til dennem derfor des sikrere kan forlade.
Hvorfore er bans (Oves ben til kongen) at samme officerer naadigst maa indstalleres og hannem (lensherren paa Bergenhus) til Ed. Kgl. Majts og Rigets tjeneste gives
tillffig.

Tre dage efter udnsevnes Chr. Nielsen til leitnant, 1753 5/2. Der udferdiges samtidig kgl. Bestalling for Jakob Due som kapt. Bergenhus len og by, og for Eiler Jensen Visborg og Christian Nielsen Holberg at vaere leitnanter, Visborg at gjere tjeneste paa Bergenhus Faestning, Holberg derimod i lenet.

I en artikkel i Morgenbladet 13. september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1858 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment.
Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring.

Event-Misc:
I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment.

Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden.

Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660.

Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring.

Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen.

Event-Misc:
Oberstløitnant Jacob Dues Kompani af Bergenhusiske Regiment hadde post i Halden fra jul 1658 og under belæiringen i februar 1659.

I desember 1659 er Dues eskadron, 4 kompanier (Livkompaniet, Dues eget, kapteinene Holbergs og Magnus' kompanier) anvendt på Viksiden i Lomlanda og Hogdal sogn foran Svinesund.
Ved nyttår er de trukket tilbake til den norske side og forlagt ved Berg kirke for å overta bevoktningen langs Svinesund. Eskadronens samlede styrke var 697 underoffiserer og menige.

Den 14.januar overrumplet den svenske invasjonshæren nordmennene og oberstløytnant Jacob Dues kompani var en av de som avga de framskutte besetninger til svenskene.
Etter kampene 14.januar telles tapene til Dues kompani til 5 døde og 4 sårede.

Jacob married Margrethe (Mette Margrethe) Børgesdatter Juel, "Due" / "Bortwicke". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1597, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Fut.
• Residence: Bef 1597, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: 1597, Sunnfjord, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Fogd. Var i embedet 1618.
• Residence: Aft 1597, Flora, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Bru / Svanøygodset.
• Event-Misc: 1605, Sunnfjord, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Rettstvist mot prest Herr Hendrik Albertsen Graf.
• Event-Misc: 1607, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lå på Bergenhus i slotslåven i Niels Winds fravær.

Notes:

Occupation:
Erlig og velbyrdig Mand Peder Due til Maibierregaard.

Event-Misc:
Prest i Vikøy Herr Hendrik Albertsen Graf hadde studert i Rostock. Etter studiene vart han sokneprest i Hafslo.

Men han må ha vore ein vanskeleg person. Han hadde brukt ein del aukenamn på ein av storkarane der. Denne likte ikkje dette, og pressa ein del av dei andre i Hafslo. Han ville at dei skulle klaga på presten, men dei vegra seg. Då trua han dei til å gjere noko ved å seia frå om at dersom dei ikkje gjorde som han ville, ville han klaga på dei for retten i Oslo, slik at dei fekk dyr og lang reis for å forsvara seg.
Folket i Hafslo løyste problemet ved å sparka presten utan å reisa sak mot han.

Saka kom likevel opp for Kapitlet (kyrkjedomstolen) i Bergen i 1604. Fleire klagar hadde kome til mot presten. Det var slagsmål, bruk av skjellsord som ikkje passa, krav på for mykje i bygsel, med meir. Og det var ikkje tome ord. Påstandane vart prova, og Kapitlet kunne ikkje gjera anna enn å dømma presten.
Den 20.juli 1604 vart han frådømd embedet i Hafslo. Men det vart også vedtatt at han kunne få gå inn i nytt kall om nokon såg seg syn med han.

Alt i 1605 vart han prest i Jølster. Her gjekk det heller ikkje så bra. Han var ute med tunga si igjen:

Han skal nemlig i drukkenskab have talt ærerørige Ord om Foegd i Søndfjord Peder Due, som ved sin Fuldmægtig Jakob Jensen anlagde Sag mod ham. No var det ikkje kyrkjeleg domstol som avsa dom.

Hjemthingsdom vart avsagt 6.april 1609, og Lagmandsdom 19.juni. I begge rettsinstansar vart han dømd til bot på 4 mark, og av biskopen vart han frådømd retten til å vere prest.
I tillegg framsette fogden 13 ankepunkt mot han. Desse fekk kapitlet på sitt bord. Desse gjekk på at han i preikene sine hadde skjelt ut tilhøyrarane. Han hadde også forretta i kyrkja medan han var suspendert. Han forbaud og folk å syngja salmer når dei kom saman. Dette skulle vere fordi dei song langt betre i ølstova enn i kyrkja. Han hadde også omtala eit gjestebod han hadde vore i frå preikestolen. Då hadde han navngitt personar som spela kort, drakk øl og nok let andre høyra at dei var i meir enn godlynne. Han meinte at det ikkje var meir enn rett og rimeleg at han straffa slik framferd og misbruk av guds gåver.

Dommen fråkjende han retten å praktisere som prest. Men då som no var det mogeleg å anke dommane, og Herredagen på Akershus omgjorde dommen i 1615. Han fekk halda fram som prest. Men han fekk ikkje kome att til Jølster. Der hadde dei fått ny prest, og i 1622 kom han til Vikøy. Alt året etter slutta han.

Died:
1622 Døde Peder Due som her var Foget i mange aar, og Foged i Nordfiord nogle aar.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1648, Hosanger, Osterøy, Lindås, Hordaland, Vestland, Norge; Mjøs.
• Occupation: Bef 1651, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Skipshovedmann.

Notes:

Residence:
Gaarden var i 1648 adelig sædegaard og beboedes af Børge Juel til Lungegaarden. Under eiendommen laa 12 gaarde i Hosanger og 10 i Hammer herred.

Died:
1651 ?

Børge married Blancheflor Knudsdatter Bildt, "Juel". Blancheflor (daughter of Knut Danielsen Bildt and Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt") was born before 1603; died after 1674. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1616?

Notes:

Birth:
Udstrup

Mogens married Birgitte (Berit) Eriksdatter Rosenkrantz, "Juel" on 23 Sep 1576 in Malmö, Skåne län, Sverige. Birgitte (daughter of Erik Axelsen Rosenkrantz and Margrethe Børgesdatter Ulfstand, "Rosenkrantz") was born after 1551; died about 1610. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
3 sønner.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1570

Died:
Også nevnt død 1630.