Notes:

Died:
Død 32 år og 11 måneder gammel.

Karen married Lauritz Assersen Hiorth on 05 Dec 1702 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1678, Egersund, Rogaland, Norge
• Occupation: 1683, Egersund, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Henrik married Anna Theophiliusdatter Schancke, "Sylvius" about 1678 in Egersund, Rogaland, Norge. Anna (daughter of Theophilius Jonsen Schancke and Karen Søfrensdatter Godtzen, "Schancke" / "Sylvius") was born in Sep 1657 in Egersund, Rogaland, Norge; died before 28 May 1711 in Egersund, Rogaland, Norge; was buried on 28 May 1711 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 53 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1678, Klepp, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Ole married NN Mathiasdatter, "Sylvius" before 1630. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1650, Egersund, Rogaland, Norge; Personlig kapellan hos svigerfar Christen Trane.
• Occupation: 1650, Egersund, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
1618 ?

Occupation:
Ole Martin Kinnapel:

Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 10.

Theophilius married Karen Søfrensdatter Godtzen, "Schancke" / "Sylvius" about 1656 in Egersund, Rogaland, Norge. Karen (daughter of Søren (Sofren) Pedersen Godtzen and Elisabeth Christensdatter Trane, "Godtzen") was born on 07 Aug 1638 in Stavanger, Rogaland, Norge; died before 10 Mar 1721 in Egersund, Rogaland, Norge; was buried on 10 Mar 1721. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
6.juli 1637?

Notes:

Married:
8.desember 1660 ?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1628, Klepp, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Other Events and Attributes:

• Education: 1590, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland
• Education: 23 Aug 1593, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Tok magistergraden ved universitetet i Rostock.
• Occupation: 1594, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rektor ved Bergen skole.
• Occupation: 1597, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Jon kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund.

Education:
Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus ble promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden.

Occupation:
Skolen lå under kirken.

Giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen.

Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der.

Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

I 1596 ble Jon stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling.
Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev:

Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han (eleven) søker andre skoler.

Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet.
I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde:

slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang (hærverk) i Bispens Residens i hans Fraværelse.

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig,

og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk.

Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene.

Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sokneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen - Jonas Magni – islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham:

Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort 3 kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel.

Den 4.august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans.
På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om - Utro-Malene - som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr.
Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var - en slem Quinde - og han - en moralsk slet Mand.

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt:

Mogens ble sokneprest i Luster.
Theophilus ble sokneprest i Egersund.
Zacharias ble sokneprest i Seljord.
Hans ble kapellan i Bergen.

Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.

Occupation:
Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishanling og utroskap.

Den 11.september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore.

To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen.

Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss.

Herr Jon ble stevnet for hele 3 forbrytelser:

1. Ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for.
2. Forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for.
3. Voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru.

Dr.Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse.

Presten påkjærte avgjørelsen til Christian 4, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken.

Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging.

Died:
Henrettet ved halshugging.

I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham.

Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet.

Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København.

Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet.

Jon ble anklaget for:

1: Ulovlig handel og ærekrenkelser av futen Jacob Andersen (Foss) som selv ble avrettet 1623.

2: Vanstyre og forsømmelser i embetet.

3: Ekteskapsbrudd og vold mot sin hustru.

På det første punktet ble han dømt til 1.000 Riksdaler i bøter, på det andre punktet ble han frikjent.
Det ble verre med det tredje punktet der 2 kvinner i bygden anga ham.

Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618-1619.

Jon married Magdalena Andersdatter Foss, "Schancke" in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Magdalena (daughter of Anders Hansen Foss and Marie (Marine) Robertsdatter Geizpuscher, "Foss") was born before 1574 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
etter 1640?

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1622, Stavanger, Rogaland, Norge; Lensherre.
• Occupation: 1632, Jæren, Rogaland, Norge; Fogd over Jæren og Dalerne.
• Occupation: 1634, Stavanger, Rogaland, Norge; Rådmann.
• Occupation: 1638, Stavanger, Rogaland, Norge; Borgermester.

Notes:

Occupation:
Søren Godtzen drev handel, eide skip og kjøpte etterhvert opp en lang rekke eiendommer både i byen og rundt i lenet. Han var i sin tid byens rikeste mann og ble borgermester. Familiens posisjon i Stavanger gjennom hele 1600-tallet ble styrket ved giftemål en rekke av hans 18 barn inngikk. Han var selv svigersønn til en annen mektig mann i Stavanger, Christen Thrane.

Hans våpen har i skjoldet en hånd med utstrakt arm ned fra en sky ved øvre skjoldkant. Hånden holder på skallen til et dødninghode. Som hjelmtegn ses en tredelt blomst. Valgspråket hans var: Den Høiestes høire Haand alle Ting omskifte kan.

Søren married Elisabeth Christensdatter Trane, "Godtzen" on 10 Jan 1630 in Stavanger, Rogaland, Norge. Elisabeth (daughter of Christen Christensen Trane and Anne Jensdatter, "Trane") was born in 1613 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 26 Oct 1684 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Godtzen-epitafiet i Domkirken:

Av de 5 gjenværende epitafier i Stavanger Domkirke, er Epitafium overborgermester Sefren Pedersenn Godtzen og hustru Elisabeth, f.Trane det eldste. Det ble til i årene 1660-1662 og tilskrives billedhugger og maler Andrew
Smith.

Den Høiestis Høire Haand, Alle Ting Omskifte Kand. Gud Ær oc Dyd Er al min Fryd: 1660. Om det saa behager den Almectige Gud, da Bliffuer her den Ehrlig Welvise oc actbar Mand Borgemester Severin Pedersøn Godtzen, oc Hans Kiere Høstru den Erlig, Gudfrüctig oc Dyderig Matron Elisebæt Christensdatter Trane, oc deris Kiere Børns Begraffüelse, Alleting udspørgis i døden.
Anno: Christi, 1662.

Fra Torkel Oftedal, Hinna, har vi fått utlånt kopi av et gammelt fotografi av Godtzen-epitafiet, med påtegninger
på baksiden signert A. Kielland (Axel eller Alexander L?).

Dette photogr.., hvis Original er malet i 1661 antagelig av H Backer og hmger i Stavanger Domkirke, hvor det rjente til Epitaphium over den godtzenske-smithkiellanske
Farnilebegravelse, forestiller Borgermester i Stavanger Sofren Pedersen Godtzen f.8.september 1599 d.26.januar 1665. 10.januar 1630 gift med Elisabeth Christensdatter Trane f.1613 d.26.oktober 1683.

Familie Godtzens Vaaben var:

I blaat feldt en Hand, der uttrekkes ef en Sky og holdes udbredt over et Døhingehoved; på Hjelmen en tredelt Blomst.
Til dette Vaaben slutter sig formodentlig Borgermesterens Valgsprog:

Den Haiste haue Haand alle ting ontskrifre kam Tranemes Vaaben var: En for at Trane holdende en Kugle i Grønt Feldt og paa Hjelmen enten en forgvldt Trane eller en saadan Figur.

Elisabeth Tranes Valgsprog var:

Gi me og dyd - er al min Fryd.

Deres Barn, der paa Maleriet formodentlig er malte efter Alderen, sua de alakte stua overs?, vare:

1. Peder Godtzen, Provst, Prost til Kvinesdal, f.4.september 1631 d.4.april 1707.

2. Anne Godtzen, f.10.november 1632 d.12.april 1685. Gift med Provst Kjeld Hansen, d.1679.

3. Maren Godtzen. f.9.november 1634 d.18.juni 1690. Gift med Tolder i Stavanger Peder Pedersen Saxe, f.25.januar 1635 d.15.november 1686.

4. Christen Godtzen, Kjøbmand i Kristiansand, f.16.mars 1636 d.1706. Gift med Adriane Henriksdatter.

5. Jens Godtzen, f.5.april 1637 d.29.juni 1713. Provst, Sogneprest i Stavanger, jubellærer. I 1664 gift med Christine Sorensdatter Brunsten, f.1647, begravet 2.desember 1666.
Deres sønnedatters datter (f.Scheen) gift 12.februar 1751 med Jacob Kielland, kjøbmand og Sta?captaine i Stavanger; deres sønnedatters datter (f.Schanche) ægtede 6.februar 1753 samme Jacob Kielland. Jens Godtzens datter regrede Magister Jorgen Prahl, d.1716.

6. Karen Godtzen, f.7.august 1638, begravet 10.mars 1721. Gift med Sognepræst Theophilus Schanche 8.desember 1660, og Nils Olsen Sylvius f.1630 d.2.januar 1683 (Schanches sønnesønns datter ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland).

7. Elisabeth Godtzen, f.26.august 1639 d.4.november 1714. Den 13.februar 1659 gift med Raadmand Morten Seehuusen, f.5.juni 1629 d.25.mai 1694.
Deres datterdatters datterdatter ægtede 12.juli 1763 Kjøbmand i Stavanger Gabriel Kirsebom Kielland; deres datterdatters sønnesønn (f.Smith) ægtede 18.februar 1775 Margarethe Kielland; deres sønnedatters dattersønn (f.Zetlitz) ægtede 24.august 1780 Frøchen Kielland.
Deres datterdatters datterdatter (f.Bull) ægtede 8.april 1783 Agent Ridder Gabriel Schanche Kielland; deres datterdatters datterdatters datter (f.de Rytter) ægtede 2.august 1799 Pastor Morten Henrich Kielland; deres sønnedatters dattersønns datter (f.Zetlitz) ægtede 24.mai 1811 Consul Jacob Kielland.

8. Severin Godtzen, Sogneprest til Klep, f.12.mars 1641 d.1.mars 1690. Gift med Karen Olsdatter, d.27.februar 1719.

9. Anna Godtzen, f.10.juni 1642 d.26.desember 1710. Gift med Sognepræst til Bjelland Søren Schive; deres sønnedatters sønnedatter ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland.

10. Christian Godtzen, f.20.juni 1644 d.april 1675. Sogneprest til Lund.

11. Huleborg Godtzen, f.10.oktober 1645 d.16.mars 1698. Den 18.oktober 1674 gift med Lagmand Nils Christensen Sandborg, f.1634 d.5.juni 1708.

12. Godzke Godtzen, f.3.januar 1647 d.11.april 1647.

13. Weniche Godtzen, f.7.mai 1648 d.2.august 1648.

14. Agnete Godtzen, f.7.mai 1648 d.1700. Gift med Sognepræst Severin Brunsten, d.17.august 1683 (Brunstens dattersønns datterdatter ægtede 12.februar 1751 Jacob Kielland og hans dattersønns datterdatter (f.Schanche) ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland).

15. Hartvig Godtzen, f.10.august 1649, begravet 16.november 1737. Prest i Stavanger, Jubellærer. Den 14.desember gift med Elen Reimer, begravet 26.august 1772.

16. Godzke Godtzen, Foged i Stavanger, f.3.januar 1651, begravet 15.oktober 1709. Gift med Maren Hvid, begravet 22.juli 1704.

17. Henrich Godtzen, Sorenskriver, f.31.januar 1653, begravet 27.november 1733. Gift med Ingeborg Reimer, begravet 26.juni 1713.

18. Hans Godtzen, cand theol., f.5.april 1654. Den 7.november Gift med Sophie Hvatz.

A.Kielland.