Other Events and Attributes:

• Occupation: 1644, Akershus, Norge; Løytnant ved Akershus infanteriregiment.
• Occupation: 1645; Kaptein ved Nordland regiment.
• Occupation: 05 Feb 1653, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Kaptein.
• Occupation: 20 Sep 1654, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Karakter oberstløytnant.
• Occupation: 28 Jul 1656, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Virkelig oberstløytnant og kommandant.
• Event-Misc: 18 Jul 1657; Fornyelse av sin adel.
• Event-Misc: 1658, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fra Bjelkefeiden.
• Event-Misc: Jun 1659, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Deltok i forsvaret av byen og festningen.

Notes:

Occupation:
I 1653 skriver general Jørgen Bjelke i et andragende, paa broren Oves vegne, bl. a. en anbefaling for kapt. Due, Eilerik Wisborg - tilmed ogsaa en ved navn Christian Hoelbierrig som og sin Devoir i forleden Feide gjort haver, og alle tre for deres gode og oprigtig forhold min kjære Broder (Ove) velbekjendt, og ban sig til dennem derfor des sikrere kan forlade.
Hvorfore er bans (Oves ben til kongen) at samme officerer naadigst maa indstalleres og hannem (lensherren paa Bergenhus) til Ed. Kgl. Majts og Rigets tjeneste gives
tillffig.

Tre dage efter udnsevnes Chr. Nielsen til leitnant, 1753 5/2. Der udferdiges samtidig kgl. Bestalling for Jakob Due som kapt. Bergenhus len og by, og for Eiler Jensen Visborg og Christian Nielsen Holberg at vaere leitnanter, Visborg at gjere tjeneste paa Bergenhus Faestning, Holberg derimod i lenet.

I en artikkel i Morgenbladet 13. september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1858 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment.
Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring.

Event-Misc:
I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment.

Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden.

Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660.

Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring.

Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen.

Event-Misc:
Oberstløitnant Jacob Dues Kompani af Bergenhusiske Regiment hadde post i Halden fra jul 1658 og under belæiringen i februar 1659.

I desember 1659 er Dues eskadron, 4 kompanier (Livkompaniet, Dues eget, kapteinene Holbergs og Magnus' kompanier) anvendt på Viksiden i Lomlanda og Hogdal sogn foran Svinesund.
Ved nyttår er de trukket tilbake til den norske side og forlagt ved Berg kirke for å overta bevoktningen langs Svinesund. Eskadronens samlede styrke var 697 underoffiserer og menige.

Den 14.januar overrumplet den svenske invasjonshæren nordmennene og oberstløytnant Jacob Dues kompani var en av de som avga de framskutte besetninger til svenskene.
Etter kampene 14.januar telles tapene til Dues kompani til 5 døde og 4 sårede.

Family/Spouse: Margrethe (Mette Margrethe) Børgesdatter Juel, "Due" / "Bortwicke". [Group Sheet] [Family Chart]

1. Blancheflor Sophia Due, "Coucheron" / "Brochenhuus" was born before 1660 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1597, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Fut.
• Residence: Bef 1597, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: 1597, Sunnfjord, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Fogd. Var i embedet 1618.
• Residence: Aft 1597, Flora, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Bru / Svanøygodset.
• Event-Misc: 1605, Sunnfjord, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Rettstvist mot prest Herr Hendrik Albertsen Graf.
• Event-Misc: 1607, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lå på Bergenhus i slotslåven i Niels Winds fravær.

Notes:

Occupation:
Erlig og velbyrdig Mand Peder Due til Maibierregaard.

Event-Misc:
Prest i Vikøy Herr Hendrik Albertsen Graf hadde studert i Rostock. Etter studiene vart han sokneprest i Hafslo.

Men han må ha vore ein vanskeleg person. Han hadde brukt ein del aukenamn på ein av storkarane der. Denne likte ikkje dette, og pressa ein del av dei andre i Hafslo. Han ville at dei skulle klaga på presten, men dei vegra seg. Då trua han dei til å gjere noko ved å seia frå om at dersom dei ikkje gjorde som han ville, ville han klaga på dei for retten i Oslo, slik at dei fekk dyr og lang reis for å forsvara seg.
Folket i Hafslo løyste problemet ved å sparka presten utan å reisa sak mot han.

Saka kom likevel opp for Kapitlet (kyrkjedomstolen) i Bergen i 1604. Fleire klagar hadde kome til mot presten. Det var slagsmål, bruk av skjellsord som ikkje passa, krav på for mykje i bygsel, med meir. Og det var ikkje tome ord. Påstandane vart prova, og Kapitlet kunne ikkje gjera anna enn å dømma presten.
Den 20.juli 1604 vart han frådømd embedet i Hafslo. Men det vart også vedtatt at han kunne få gå inn i nytt kall om nokon såg seg syn med han.

Alt i 1605 vart han prest i Jølster. Her gjekk det heller ikkje så bra. Han var ute med tunga si igjen:

Han skal nemlig i drukkenskab have talt ærerørige Ord om Foegd i Søndfjord Peder Due, som ved sin Fuldmægtig Jakob Jensen anlagde Sag mod ham. No var det ikkje kyrkjeleg domstol som avsa dom.

Hjemthingsdom vart avsagt 6.april 1609, og Lagmandsdom 19.juni. I begge rettsinstansar vart han dømd til bot på 4 mark, og av biskopen vart han frådømd retten til å vere prest.
I tillegg framsette fogden 13 ankepunkt mot han. Desse fekk kapitlet på sitt bord. Desse gjekk på at han i preikene sine hadde skjelt ut tilhøyrarane. Han hadde også forretta i kyrkja medan han var suspendert. Han forbaud og folk å syngja salmer når dei kom saman. Dette skulle vere fordi dei song langt betre i ølstova enn i kyrkja. Han hadde også omtala eit gjestebod han hadde vore i frå preikestolen. Då hadde han navngitt personar som spela kort, drakk øl og nok let andre høyra at dei var i meir enn godlynne. Han meinte at det ikkje var meir enn rett og rimeleg at han straffa slik framferd og misbruk av guds gåver.

Dommen fråkjende han retten å praktisere som prest. Men då som no var det mogeleg å anke dommane, og Herredagen på Akershus omgjorde dommen i 1615. Han fekk halda fram som prest. Men han fekk ikkje kome att til Jølster. Der hadde dei fått ny prest, og i 1622 kom han til Vikøy. Alt året etter slutta han.

Died:
1622 Døde Peder Due som her var Foget i mange aar, og Foged i Nordfiord nogle aar.