Other Events and Attributes:

• Occupation: 1535, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Per Gauteson nevnes som væpner.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner.
• Residence: 1512, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Dahl.
• Residence: 1520, Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Occupation:
Gaute Ivarsson i Valen (Valo) er nevnt som myndig allerede 1512. Han nevnes som væpner i litteraturen, men belegg ikke kjent.

Fra Vår felles slektshistorie, kapittel 2: Slede/Dall-greina (etter Velde, Næss, Stene, Huitfeldt-Kaas, Sollied, Kleppe, Bakkevig, Løberg, Vigerust, Rostrup og Kolltveit).

Slede-Dall-slekta er på mange måter blitt typisk for det som skjedde med den delen av de gamle norske ættene som gradvis forsvant ut av den norske adelen i perioden etter Svartedauden.
Mer eller mindre frivillig skjedde det en degradering fra adel til det vi kan kalle det øverste laget i bondestanden, Norges sunkne adelsslekter, ifølge Nicolai Stene (Slekten Dall til Frang, NST bd 3, 1931).

Forklaringen på degraderingen var nok først og fremst at det økonomiske grunnlaget ikke strakk til, og at enkelte av slektenes medlemmer også inngikk ufrie giftemål, som ikke var akseptable og standsmessige nok.

Typisk er kanskje Gaute Ivarsson (Valen). På det meste disponerte han jordegods til en verdi av minst 100 lauper smør. Noe av dette måtte han gi fra seg i et forlik i 1550, i forbindelse med et arveoppgjør som det hadde blitt en del krangel om.
Resten, fortsatt mer enn 50 lauper, ble etter hans død først fordelt på 4 barn (eller 7 barn, avhengig av hvilken historiker man velger å tro på), og deretter på minst 19 barnebarn (jfr. Lars Løberg: En sosio-demografisk krise - slekten Dall i 4 generasjoner, NST bd 37, hefte 2, 1997).
Det er klart at det blir vanskelig å opprettholde en standsmessig, adelig livsstil når oppstykkingen av jorda får et slikt omfang.

Gautes 3 sønner var adelige, ihvertfall 3 av sønnesønnene pretenderte adelsskap, men av oldebarna var det bare Gudrun Kristoffersdatter Grønn som pretenderte å opprettholde noe formelt adelsskap (Løberg).

Langt på vei de fleste av Dall-slektas medlemmer var på 1600-tallet ukvalifiserte på grunn av ufrie gifter i 3.generasjon.

Residence:
Han er nevnt 1512, 1524 og 1533.

Faren Ivar tihørte adelen og var død før 1504, men må ha vært i live omkring 1480 og i 1487, så det er tenkelig at Gaute er født imellom disse årene.

Residence:
Eide 1512 hele Fresvik men var i økonomiske vansker og solgte til sin svoger Hans Kruckow d.y. til Kroken og frænke Synva hele Njøs kirkesogn i Leikanger og 9 lauper av Fresvik
Se Diplomatarium Norvegicum bnd IV s.778, solgte mye jordegods; i Njøs kirkesogn på Syrstrond og 9 lauper i Fresvik til slektninger Kruckow i Kroken.

1524:
Dal ætta fikk tilbake Njøs og Fresvik og mere til da Kruckow døde barnløs.
Da påtaler Gaute Ivarsson og vinner tilbake ovennevnte Sunnivas gods (Riksråds dom av 2.september 1524, DN I nr.1068).

Sunniva, Herborg Torbjørnsdatters niese, var enke etter Hans Kruckow, som nevnes 1505-1516, og som død i 1520.
Hun ble sinnsyk, og Gaute Ivarsson ble - som hindis neste verge - pålagt å ta henne i forvaring.
Sunniva døde barnløs omkring 1522 som den siste av sin slekt, satte dermed i gang en serie med rettstvister om fordelingen av arven.

I 1524 var han i sak med Oluf Mikkelsen om arv etter Sunniva.

Tore H. Vigerust skriver om Valen:

Men hovedbølet Valen kom ikke fra Gautes far. Som Asgaut Steinnes har påvist (NST VIII 1941-42, s.351-352) ble Gaute Ivarsson og hans medarvinger omkring 1525-1532 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnssons ætt (JF sist Lars Løberg NST XXXVI 1998, s.143-157).

Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård. Gaute må dermed, som Steinnes mener, ha blitt leilending på gården inntil sin død omkring 1550, da bruken av gården gikk over til de Matssønners ætt.

Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-1532, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods, som nevnt ovenfor.

Gaute Ivarsson nevnes - i Valen - omkring 1520-1530-årene.

Other Events and Attributes:

• Residence: Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Residence:
Dal-ætten hadde en lilje i sitt våpen.

Ved kongehyllingen i 1591 førte Kristoffer Dal en lilje og en stjerne mellom 2 - bisonoksehorn - på hjelmen.

Seglet som Mads og Gaute Jonssønner brukte, hadde et skjold med en flekket lilje og der i en stjerne.

Dalætti hadde hatt - lilje og stjerne - som adelsmerke, men da dansketiden tok til for alvor, fikk ikke arvingene fornyet adelskapet.

Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16.århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål (Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind IV).

Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i alle fall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson (Ætter' Trykket i Sogndal Årbok VII).

Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson.

Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430.

Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

Ivar Dal hadde 2 brødre, men en kjenner ikke navnene deres (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

KJERLAND I KVINNHERAD:

Dal (Slede) ætta grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad.

SANDVIK I KVINNHERAD:

1512? Ivar Dal skrev seg til Sandviki.

VALEN I FJELLBERG:

I første halvdel av 1500 årene tilhørte gården gamle adelige ætt Dall, og Gaute Ivarssøn Dals mor -hustru Herborg Torbjørnsdatter - har sannsynligvis bodd her, idet hun i et vitneprov (i Søndh. tingbok 1649) blir kalt for hustru Herborg i Valen.

1550? Gaute Ivarson Dal skrev seg til Valen.

Herborgs søsterdatter - hustru Sunniva Eindridsdatter (Rustung) - kan også ha bodd på Valen mens Gaute var hennes formynder.

Ivar married Herborg Torbjørnsdatter before 1468. Herborg (daughter of Torbjørn Herbjørnsen) was born before 1435; died after 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1524 Dal-ætta arvet mye gods fra Synva Eindridsdtr og Hans Kruckow, da de var barnløse og Ivar Dals hustru, Herborg, var Synvas mors søster. Dette nevnes i 1504 som hustru herborgh torbiørns dotthr af vadhløy, dvs. av Valen (Valo) i Fjelberg, nå i Kvinnherad i Sunnhordaland.

Bruken av hustru-tittelen, og det forhold at hun skrives av - af - en gård, er klare holdepunkter for at Herborg tilhørte adelsgruppen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1426, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Gulatings og Bergens lagmann.

Notes:

Occupation:
Bilde av våpenskjoldet, som viser en lilje, finnes:

I Henning Sollieds kopi av et 6-bindsverk over norsk heraldikk i København, fra Riksarkivet, Terkel Klevenfeldts samlinger vol.67 I-II og Langebekssegltegninger.

Tore H. Vigerust skriver i Genealogen 1/99:

..Torbjørn Herbjørnsson og var i 1426 Gulatings og Bergens lagmann. Hans forgjenger som lagmann var Einar Eindridesson 1400-1425 og etterfølgeren var Jogrim Audunsson i 1431.
Torbjørn er også kjent som lagmann i et udatert brev. Diplomatarieutgiverne har datert det til ca.1426-1430, mens folk i Hardanger på 1700-tallet, der brevet var oppbevart, ut i fra sammenhengen med de andre dokumenter, setter det til ca.1450. Siden vi har lakune i lagmannsrekken for Bergen i årene 1449-1457, burde ikke en datering til denne tiden utelukkes, for han kan ha vært lagmann i to perioder.

Argumentene for at vi har funnet hustru Herborgs far, er
1 at Torbjørn Herbjørnsson bodde i samme regionen,
2 at han tilhørte den samme regionen og
3 at han (såvidt) passer kronologisk inn.
Men det viktigste holdepunktet er hans våpenskjold...... Våpenet viser en lilje.