Family/Spouse: Swiatoslaw. Swiatoslaw (son of David and Theodosia) was born about 1080; died about 1143. [Group Sheet] [Family Chart]

1. NN av Tczernigov

Anna married Henry Capet, "Henry 1" on 29 Jan 1051. Henry was born about Apr 1008 in Champagne-Ardenne, Frankrike; died on 04 Aug 1060 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Philippe Capet, "Philippe 1" was born on 23 May 1053 in Champagne-Ardenne, Frankrike; died on 29 Jul 1108 in Frankrike.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kiev, Ukraina

Isjaslav married Gertrud av Polen. Gertrud (daughter of Mieszko av Polen, "Mieszko 2" and Richiza av Saalfeld og Lothringen) died about 1107. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1019, Kiev, Ukraina; Storfyrste.

Notes:

Occupation:
Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Han erobret med hjelp av væringene Kiev i 1019.

Han ble storfyrste av Kiev, ektet Olav Skötkonungs datter Ingegerd, og la under seg en stor del av Russland.

Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda. Han lot også utarbeide kirkelover.

Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav den hellige og hans følge da de dro i eksil til Russland før Olav returnerte til Norge og falt i slaget ved Stiklestad.

Jaroslav married Ingegjerd (Irina) Olofsdatter av Sverige, "av Kiev" about 1019. Ingegjerd (daughter of Olof Erikson av Sverige, "Olof 3" and Estrid av Mechlenburg) was born about 1001; died on 10 Feb 1050 in Kiev, Ukraina. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en sarkofag i St.Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier.
Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn Vladimir som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet.

Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for en nordisk type, massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var ikke særskilt høy og hadde en gjennomsnittlig helning. Nesen var sterkt framtredende med en smal neserot. Haken var av gjennomsnittlig storhet, men markant framtredende. Tennene ble bedømt som ganske godt bevart.
Jaroslav ble målt til ha vært ca.172 cm og Ingegjerd ca.162 cm lang.

Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge Den ortodokse kirkes tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til helgen, som den hellige Anna av Novgorod. Navnet Anna fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det er nemlig vanlig at den som tonsureres, får et nytt navn.
Ingegjerd ansees som Sveriges første ortodokse helgen og som landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i Linköping, Norrköping og Örebro, og som kalles Heliga Annas ortodoxa församling.
En bit av hennes relikvier er i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10.februar og 4.oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder:

Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse.

Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt 50.

Notes:

Married:
Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som Snorre Sturlason kaller henne, ble antagelig født i Sigtuna i Sverige.

Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot.

...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt.

Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at:

Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier.

I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre:

Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.

På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre.
Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til Jaroslav 1 av Kiev, fyrste av Gardariket.

Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de ut at Astrid Olofsdatter, halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten.

Ingegjerd ble i all hast giftet bort til den mektige Jaroslav den vise av Novgorod. Bryllupet skjedde i 1019. I Kiev ble navnet hennes endret til det kristne Irene eller Irina ettersom det er østkirkelig tradisjon at alle kristne skal ha et kristent navn.
I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, og som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satte sin venn jarl Ragnvald Ulvsson som hersker og forvalter for seg.

Ingegjerd tok initiativet til å igangsette byggingen av St.Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Jaroslav.

De fikk 6 sønner og 4 døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien er avbildet på en av freskoen i St.Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens fyrsteparet selv er gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet.

Jaroslav og Ingegjerd hadde følgende barn (rekkefølgen er tilfeldig):

1. Elisaveta eller Ellisiv av Kiev, dronning av Norge, gift med Harald Hardråde.

2. Anastasia av Kiev, dronning av Ungarn, gift med Andreas 1 av Ungarn.

3. Anne av Kiev, dronning av Frankrike, gift med Henrik 1 av Frankrike.

4. Vladimir av Novgorod.

5. Izjaslav 1 av Kiev (1024–1078, døde i kamp), storfyrste av Kiev.

6. Svjatoslav 2 av Kiev.

7. Vsevolod 1 av Kiev.

8. Igor av Volynia.

9. Vyacheslav av Smolensk.

10. Agatha, hustru av Edvard den landflyktige.

11. Dobronega (Maria) av Kiev, gift med Kasimir 1, hertug av Polen.

Dokumentasjonen for både Agatha (10) og Dobronega (11) er svake og omdiskuterte.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1034, Polen; Konge.

Mieszko married Richiza av Saalfeld og Lothringen about 1013. Richiza (daughter of Ezzo av Lothringen and Mathilde av Sachsen) was born about 0994; died on 21 Mar 1063 in Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Pfalz-Lorraine.

Died:
Saalfeld